Lov 10. juni 1977 nr. 82

om motorferdsel i utmark og vassdrag
(motorferdselloven)

(Motorferdselloven)

Klima- og miljødepartementet.

Endret ved lover 8. juni 1984 nr. 71, 15. januar 1988 nr. 4, 10. januar 1997 nr. 7, 21. juni 2002 nr. 45, 20. juni 2003 nr. 45, 13. februar 2015 nr. 11, 20. mars 2015 nr. 13, 19. juni 2015 nr. 65, 19. juni 2015 nr. 67, 16. juni 2017 nr. 61, 16. april 2021 nr. 21, 7. mai 2021 nr. 34.

ENDRINGSHISTORIKK

I kraftEndrede paragrafer og andre endringer
19.06.2021

Endringslov 19. juni 2015 nr. 67 (endringene trådte i kraft 6 år etter endringsforskriftens ikrafttredelse):

§ 5 tredje ledd (opphevet)
01.06.2021

Endringslov 7. mai 2021 nr. 34:

§§ 5 og 6 (endret «fylkesmannen» til «statsforvalteren»), § 7 (endret «fylkesmannens» til «statsforvalterens»)
16.04.2021

Endringslov 16. april 2021 nr. 21:

§ 4 a andre ledd, tredje ledd første punktum, § 5 første til tredje ledd, nytt fjerde ledd, § 6 overskriften, § 12 a tredje punktum, § 12 b første ledd første punktum
16.06.2017

Endringslov 16. juni 2017 nr. 61:

§ 4 a overskriften, nytt tredje ledd (nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte ledd), fjerde og femte ledd
01.10.2015

Lov 19. juni 2015 nr. 65 (straffelovens ikraftsettingslov):

§ 12
19.06.2015

Endringslov 19. juni 2015 nr. 67:

Lovens tittel (endret «Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motor­ferdsel i utmark og vassdrag» til «Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdsel­loven)»), § 4 a, § 12 a (ny), § 12 b (ny)
01.06.2015

Endringslov 13. februar 2015 nr. 11:

§ 4 b (opphevet iht. § 14 a)
20.03.2015

Endringslov 20. mars 2015 nr. 13:

§ 4 b
13.02.2015

Endringslov 13. februar 2015 nr. 11:

§ 4 b (ny), § 14 a (ny)
01.07.2003

Endringslov 20. juni 2003 nr. 45:

§ 2 andre og femte ledd
01.01.2003

Lov 21. juni 2002 nr. 45 (yrkestransportlova):

§ 4 bokstav f
01.03.1997

Endringslov 10. januar 1997 nr. 7:

§ 6
15.01.1988

Endringslov 15. januar 1988 nr. 4:

§ 4 a (ny), § 5, § 6, § 7
08.06.1984

Endringslov 8. juni 1984 nr. 71:

§ 5, § 7
01.01.1978Ikrafttredelse

Innhold:

§ 1.Formål
§ 2.Virkeområde
§ 3.Forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag
§ 4.Tillatelser med hjemmel direkte i loven
§ 4 a.Forskrifter om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag
§ 4 b.OPPHEVETMidlertidig bestemmelse om snøscooterløyper i tidligere forsøkskommuner
§ 5.Generelle tillatelser etter vedtak
§ 6.Tillatelser etter søknad når særlige grunner foreligger
§ 7.Myndighet for departementet til å gi særlige bestemmelser for viktige natur- og friluftsområder og til begrensning av kommu­nens myndighet etter §§ 5 og 6 og fylkesmannens myndighet etter § 5
§ 8.Alminnelige bestemmelser for utøvelse av motorferdsel i utmark og vassdrag
§ 9.Samarbeidsordninger
§ 10.Forholdet til grunneiere o.a.
§ 11.Svalbard og Jan Mayen
§ 12.Straffeansvar
§ 12 a.Tilsyn og kontroll
§ 12 b.Overtredelsesgebyr
§ 13.Forskrifter
§ 14.Ikrafttreden og endringer i andre lover
§ 14 a.Opphevelse av midlertidig bestemmelse
RelaterteRelaterte forskrifter og bestemmelser
SentraleSentrale forskrifter
RegionaleRegionale og lokale forskrifter
DelegeringDelegeringsvedtak
DiverseDiverse forskrifter

Formålet med denne lov er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motor­ferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme triv­selen.

Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy.

Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet § 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark.  Setervoll, hustomt, engslått, kultur­beite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark.

Veg i utmark som ikke er opparbeidd for kjøring med bil, anses i denne lov som ut­mark.  Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil.

Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer.

Loven gjelder ikke landingsplass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 7−5.

I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven.

Uten hinder av § 3 er motorferdsel tillatt i forbindelse med:

  • politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,
  • offentlig post- og teletjenester,
  • nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring.  Jakt, fangst, fiske og bærsanking reknes ikke som næring i denne forbindelse,
  • forsvarets øvelser, forflytninger og transporter,
  • anlegg og drift av offentlige veger og anlegg,
  • rutetransport som drives med løyve i henhold til yrkestransportloven.

Departementet kan ved forskrift gi også andre tillatelser til motorferdsel.

Ferdsel med motorfartøy er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller stør­re, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag.  Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller delvis ikke skal være tillatt.

Motorkjøretøyer kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet.

Departementet kan gi kommunen myndighet til å gi forskrift om fastsetting av løy­per for kjøring med snøscooter på vinterføre.  I Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste.

Departementet kan i inntil seks kommuner gi kommunen myndighet til å gi forskrift om fastsetting av løyper for persontransport med beltekjøretøy på vinterføre til ut­gangspunkter for alpin skikjøring (catskiing) som et forsøk på inntil seks år.  Forsøket kan ikke forlenges.  Løypene skal ta utgangspunkt i eksisterende alpinanlegg.

Løyper som fastsettes etter annet og tredje ledd, skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder.  Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep.  Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for frilufts­livet.  Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, land­skap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre.  Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om løypene og kommunens saks­behandling, herunder regler om klage på kommunens vedtak om fastsetting av løyper etter andre, tredje og fjerde ledd.

Kommunen kan gi forskrift om adgang til:

  • landing og start med luftfartøy på bestemte steder i utmark og vassdrag.  Ad­gangen kan begrenses til landing og start til bestemte formål, til bestemte tider og til å gjelde selskaper eller enkeltpersoner som driver ervervsmessig luft­fartsvirksomhet,
  • bruk av motorfartøy på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer når det forelig­ger særlige grunner som i tilfelle må angis i forskriften.

Utkast til forskrift sendes fylkeskommunen og berørte statlige fagmyndigheter til uttalelse.  Dersom noen av disse har hatt innsigelse som kommunen ikke har tatt hen­syn til, skal kommunens vedtak sendes statsforvalteren til godkjennelse.

– – –  (tredje ledd opphevet 19. juni 2021 ved lov 19. juni 2015 nr. 67)

Kommunen kan gi forskrift eller fatte enkeltvedtak om adgang til bruk av motorfar­tøy med elektrisk motor med inngangseffekt opptil 800 watt på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer.  Ved vurderingen av om det skal åpnes for slik ferdsel, skal det legges vekt på hensynet til vannet som levested for viltarter og fugler, og særskilt vekt på hensynet til hekkeområder.  Det kan ikke gis adgang til motorferdsel som inne­bærer vesentlig skade på fugleliv.

Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorfartøy eller luftfartøy som ellers ikke kan finne sted etter denne lov eller med hjemmel i lo­ven.

Tillatelse etter første ledd kan gis for bestemte høve eller for bestemte tidsrom. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen.

Kommunens vedtak kan påklages til statsforvalteren.

Departementet kan gi nærmere regler om kommunens bruk av myndigheten etter §§ 5 og 6 og kan fastsette at det ikke skal kunne gis tillatelse til visse former for mo­torferdsel eller visse bruksformål.  Departementet kan gi nærmere regler om statsfor­valterens bruk av myndigheten etter § 5.

Departementet kan for særlig verdifulle natur- og friluftsområder ved forskrift for­by eller gi nærmere bestemmelser for motorferdsel som ikke er tillatt etter § 4 første ledd, herunder også for motorferdsel på privat veg.

Motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker.

Departementet kan gi bestemmelser om samarbeid mellom to eller flere kommu­ner om regulering av ferdsel som må samordnes over kommunegrensene.

Denne lov innskrenker ikke den adgang grunneier og bruker har etter gjeldende rettsregler til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom.

På Svalbard og Jan Mayen gjelder loven bare i den utstrekning Kongen bestemmer det.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter, regler eller vilkår fastsatt i medhold av loven, straffes med bøter.

Statens naturoppsyn fører kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt.  Reglene i naturoppsynsloven § 3 får anvendelse ved kontroll etter denne lov.  I tillegg til fullmaktene i naturoppsynsloven § 3 kan oppsynet kreve at fører av motorkjøretøy eller -fartøy viser fram dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen.

Statens naturoppsyn kan ilegge fører av motorkjøretøy eller -fartøy overtredelses­gebyr hvis føreren ikke overholder bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Overtredelsesgebyr kan også ilegges ved brudd på plikter etter naturoppsynsloven § 3 fjerde ledd, jf. andre ledd, ved kontroll etter denne lov.

Overtredelsesgebyret forfaller til betaling 2 måneder fra vedtak er fattet.  Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.  Dersom fører går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes 2 år etter at overtredelsen er opphørt.  Fristen avbrytes ved at tilsynsmyndigheten gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.

Departementet gir i forskrift nærmere regler om overtredelsesgebyrets størrelse og saksbehandlingen.

Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i denne lov, herunder om begrensning i hastighet og motorstørrelse, og om at motor­ferdsel skal foregå i en viss avstand fra strandlinje.

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1

Fra lovens ikrafttreden gjøres følgende endringer i andre lover:

  1. — — —
1Fra 1. januar 1978 ifølge res. 2. desember 1977.

§ 4 b oppheves 1. juni 2015.

Relaterte forskrifter og bestemmelser

Forskrifter og andre bestemmelser som helt eller delvis er fastsatt med hjemmel i motorferdselloven i kronologisk rekkefølge etter fastsettelsesdato.

Opphevede forskrifter mv. er vist i rød eller beige tekst.

Sentrale forskrifter

Regionale og lokale forskrifter

Delegeringsvedtak

Diverse forskrifter