Denne forskrift gjelder all motorferdsel i utmark og vassdrag (LNF-områder, dvs. områder som reguleringsmessig betegnes som landbruks-, natur- og/eller friluftsområ­der) i Oslo kommune.

Med motorferdsel menes i denne forskrift bruk av kjøretøy (bil, traktor, motor­sykkel, beltebil, snøscooter og lignende) og båt eller annet flytende eller svevende far­tøy, drevet med motor (motorbåt, vannscooter, vannjet og lignende motordrevne min­dre farkoster), samt landing og start med motordrevet luftfartøy.  Motorer omfatter forbrenningsmotorer, elektriske motorer og motorer som drives med andre former for energi.

Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet § 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark.  Setervoll, hustomt, engslått, kultur­beite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark.  Vei i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, anses i denne forskrift som ut­mark.  Det samme gjelder opparbeidet vei som ikke er brøytet for kjøring med bil.

Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer.

I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av loven, forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc. eller §§ 7 og 8 i denne forskrift.

Med hjemmel i § 4 i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82 første ledd, er motorferdsel tillatt i forbindelse med:

• politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,
• offentlig post- og teletjeneste,
• nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring.  Jakt, fangst, fiske og bærsanking regnes ikke som næring i denne forbindelse.
• forsvarets øvelser, forflytninger og transporter,
• anlegg og drift av offentlige veier og anlegg,
• rutetransport som drives med løyve i henhold til samferdselsloven.

På innsjøer i Oslo som er mindre enn 2000 dekar og på Maridalsvannet, Hakkloa og Sandungen, som er over 2000 dekar, er ferdsel med motorfartøy kun tillatt i medhold av forskriftens §§ 3 og 8.

Med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vass­drag av 15. mai 1988 nr. 356 § 2 kan motorkjøretøy på barmark utenom vei brukes til følgende formål:

• formål som nevnt i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 nr. 82, § 4 første ledd,
• transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort,
• offentlig oppsyns- og tilsynstjeneste,
• nødvendig transport i samband med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi,
• nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av veier og større an­legg.  Kjøring skal om mulig følge eldre kjørespor.

Med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vass­drag av 15. mai 1988 nr. 356 § 3 kan motorkjøretøy på vinterføre brukes til følgende formål:

• formål som nevnt i motorferdselloven § 4 første ledd,
• andre formål som nevnt i § 5 i denne forskrift,
• transport som er nødvendig for drift av turistanlegg (overnattings- og serve­ringssteder, skiheiser m.v.) som ikke ligger til brøytet bilvei.
• transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til bygging i samsvar med bygge­tillatelse,
• opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser, når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter,
• nødvendig transport i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser, herunder dyretellinger og liknende registreringer, etter oppdrag fra forskningsinstitusjon,
• nødvendig transport av ved fra egen eiendom til fast bopel.

Kommunen kan gi bestemmelser om kjøring som nevnt i bokstavene b – g, herun­der om områder, traséer, sesonglengde, tidspunkter for kjøring, utstyr m.v.

Etter skriftlig søknad kan kommunen gi tillatelse til bruk av snøscooter for:

• funksjonshemmede
• kjøring i utmarksnæring for fastboende.

I unntakstilfelle kan kommunen etter skriftlig søknad gi tillatelse til bruk av motor­fartøy eller luftfartøy utover §§ 4, 5 og 6, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte.  Før even­tuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i for­hold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.

Blant aktiviteter der søknad skal sendes kommunen nevnes:

• transport i forbindelse med oppføring og vedlikehold av bygninger, herunder private hytter
• start og landing med luftfartøy i forbindelse med gjødsling av skog m.m.
• transport av gamle og funksjonshemmede
• nødvendig kjøring til sportsstuer og fastboende som ikke har bilvei i sommer­tiden
• nødvendig transport i forbindelse med fiskestell og oppsyn i privat regi
• bruk av motor i ledsagerbåt ved trening og konkurranser i fast robane
• bruk av snøscooter for fastboende som i ervervsmessig øyemed vil påta seg
  • transport mellom bilvei og hytte
  • tilsyn med privat hytte etter eiers oppdrag
  • transport for massemedia på reportasjeoppdrag
  • transport av funksjonshemmede
  • transport av ved
  • transport etter dispensasjon i medhold av denne forskrifts § 7
• bruk av snøscooter for eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilvei og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilvei når det i området ikke er mulig for leiekjøring etter bokstav g.

All motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker.

For tillatelse etter §§ 7 og 8 kan det settes vilkår, bl.a. om at kjøring skal skje etter angitte traséer.  Tillatelsen kan tidsbegrenses.

Tillatelsen skal være skriftlig og skal medbringes under transporten.  Den skal vi­ses fram på forlangende av politi eller oppsyn.

Kommunens vedtak etter §§ 7 og 8 kan påklages til fylkesmannen i Oslo og Akers­hus.

Myndighet til å gi bestemmelser om kjøring jf. § 6, siste ledd, til å gi tillatelser jf. § 7 og § 8, og til å sette vilkår for tillatelsene jf. § 10 delegeres, på vegne av byrådet og byråden for miljø og samferdsel, til etatsjefen for Friluftsetaten.

Denne forskrift gjelder fra bystyrets vedtaksdato.