Den som skal føre motorvogn i Norge må ha gyldig norsk førerkort i vedkom­mende klasse, som angitt i kap. 3, eller gyldig utenlandsk førerkort som anerkjennes etter reglene i kap. 8, 9 og 10.

Førerkort kreves ikke for visse typer kjøring, jf. kap. 12.

Førerkort utstedt i EØS anerkjennes, både ved midlertidig opphold og ved fast bo­setting.  Førerkort utstedt i annen EØS-stat gir ikke førerett i Norge dersom førerkortet er utstedt i strid med kravene i direktiv 2006/126/EF eller ikke omfattes av beslutning (EU) 2016/1945 og dette utledes av:

• informasjon på førerkortet, eller
• ubestridelig informasjon fra utstederstaten.

Førerkortklasser som tidligere er ervervet i tråd med direktivet, påvirkes ikke av senere utstedelser av førerkort i strid med direktivet.

Førerkort utstedt i eller utenfor EØS-området gir ikke førerett i Norge dersom:

• førerkortet er ugyldig i utstederstaten, herunder at førerkortet er utløpt
• føreretten i henhold til førerkortet er tapt eller tilbakekalt i utlandet
• førerkortet er inndratt eller beslaglagt i utlandet
• førerkortet tidligere er innbyttet i norsk førerkort
• føreretten i henhold til førerkortet er tapt eller tilbakekalt i Norge
• førerkortet er inndratt eller beslaglagt i Norge
• føreretten i henhold til norsk førerkort er tapt eller tilbakekalt i Norge
• norsk førerkort er inndratt eller beslaglagt i Norge, eller
• det foreligger sperrefrist i Norge for tilsvarende klasse(r).

Internasjonalt førerkort anerkjennes ved midlertidig opphold sammen med nasjo­nalt førerkort, jf. § 8−2.

Utenlandske digitale førerkort er ikke gyldige for kjøring i Norge.

Det er ikke tillatt å benytte mer enn ett fysisk førerkort som dokumentasjon for gyldig førerett.  Det er kun det sist utstedte førerkortet som er gyldig for kjøring.  Tid­ligere utstedte førerkort skal makuleres av førerkortinnehaver der det er åpnet for det, eller leveres til Statens vegvesen.

Norsk digitalt førerkort kan benyttes i tillegg til norsk fysisk førerkort.

Det er ikke tillatt å benytte mer enn ett internasjonalt førerkort.

Utenlandske statsborgere tilknyttet diplomatisk eller konsulær stasjon i Norge og utenlandske statsborgere tilknyttet NATO eller Partnerskap for Fred kan med gyldig førerkort føre norsk- eller utenlandsregistrert kjøretøy som førerkortet gjelder for i den tid de tjenestegjør her.  Tilsvarende gjelder for ektefelle, barn eller andre hus­standsmedlemmer til forannevnte personer.

For visse typer transport eller kjøring kreves i tillegg kompetansebevis eller kjøre­seddel, jf. forskrift 12. juni 2009 nr. 637 om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften), forskrift 1. april 2009 nr. 384 om land­transport av farlig gods (ADR-kompetansebevis), yrkestransportlova 21. juni 2002 nr. 45 med forskrifter (kjøreseddel) og yrkessjåførforskriften 16. april 2008 nr. 362 (kode 95 – yrkessjåførkompetansebevis).

Denne forskrift berører ikke hva som ellers måtte være fastsatt om aldersgrenser, krav om opplæring, kompetansebevis, helsekrav m.m., for kjøring med kjøretøy, i eller med hjemmel i vegtrafikkloven eller i andre lover, slik som arbeidsmiljøloven, yrkestransportlova og brann- og eksplosjonsvernloven.

For kjøring mot vederlag med kjøretøy i klassene C1, C, C1E, CE, D1, D, D1E og DE kreves i tillegg til førerett, yrkessjåførkompetanse etter forskrift 16. april 2008 nr. 362 om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften).

Statens vegvesen har vedtaksmyndighet som førsteinstans etter denne forskrift, med mindre noe annet fremgår av forskriften.

Som vedlegg til denne forskrift er fastsatt følgende vedlegg, som er en del av denne forskrift:

• Helsekrav
• Førerkortblanketten
• Førerkortmodell
• Førerkortkoder
• Overgangsregler – førerkort utstedt i henhold til førerkortforskriften 28. mars 1967
• Overgangsregler – førerkort utstedt i henhold til denne forskriften og fører­kortforskriften 23. februar 1979 nr. 4

Med førerett forstås rett til å føre nærmere angitt kjøretøy.

Med førerkort forstås det dokument hvor føreretten er angitt.  Norsk digitalt fører­kort er likestilt med fysisk førerkort for kjøring i Norge.  Førerett kan også følge av generell bestemmelse i denne forskrift eller av enkeltvedtak.

Med søker om førerett forstås en person som søker om førstegangsutstedelse, fornyelse, utvidelse eller tilbakelevering av førerkort for motorvogn eller innbytte av utenlandsk førerkort.

Med fullverdig førerett menes en førerett uten restriksjoner annet enn det som tilsvarer norsk førerett i den aktuelle klassen.  I tillegg må all obligatorisk opplæring, samt alle teoretiske og praktiske prøver være bestått.

Med fullverdig førerkort menes et førerkort som gir uttrykk for at innehaveren innehar en fullverdig førerett.

Med kompetansebevis menes bevis for å ha gjennomgått spesiell opplæring, eventuelt etter avlagt prøve, for å kunne utføre visse former for transport eller kjø­ring.

Med utstedelse av førerkort menes enhver førerkorthandling fra førerkortmyn­digheten som medfører produksjon av nytt førerkort eller aktivering av digitalt fører­kort.  Dette gjelder både førerkort første gang, fornyelse, utvidelse, duplikat, innbytte og utskifting.

Med førstegangsutstedelse av førerkort menes at norsk førerkort utstedes til person som ikke har hatt norsk førerkort i noen klasse tidligere.  Utstedelse av fører­kort ved innbytte av EØS-førerkort regnes ikke som førstegangsutstedelse.

Med internasjonalt førerkort menes førerkort utstedt på bakgrunn av nasjonalt førerkort i tilsvarende klasser, etter modeller i Genevekonvensjonen om vegtrafikk av 1949 eller Wienkonvensjonen om vegtrafikk av 1968.

Med mindre annet fremgår av denne forskrift, gjelder definisjonene i traktorfor­skriften 1. juni 2016 nr. 561, motorsykkelforskriften 1. juni 2016 nr. 560, bilforskriften 28. juni 2022 nr. 1233, kjøretøyforskriften 4. oktober 1994 nr. 918 eller tidligere for­skrifter om kjøretøy.

Med mindre annet fremgår av denne forskrift, skal den kjøretøykategori som frem­går av vognkortet legges til grunn.

For øvrig gjelder følgende definisjoner for internasjonale førerkortklasser fastsatt i henhold til tredje førerkortdirektiv (direktiv 2006/126/EF):

• Motorvogn:  Ethvert motordrevet kjøretøy som normalt brukes til transport av personer eller gods på veg eller til å trekke kjøretøy som brukes til transport av personer eller gods på veg.  Definisjonen omfatter også trolleybuss, men ikke traktor og motorredskap med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t.
• Motorsykkel:  Motorvogn registrert som motorsykkel i henhold til motorsykkel­forskriften eller tidligere forskrifter om kjøretøy.  Motorsykkel er motorvogn med to hjul med eller uten sidevogn.
• Trehjuls motorsykkel (motor tricycle):  Motorvogn med tre symmetrisk plasserte hjul, slagvolum over 50 cm³ og konstruktiv hastighet over 45 km/t.
• Mellomtung motorsykkel:  Motorsykkel som har en effekt på høyst 35 kW og et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,2 kW/kg.  Etter nedtrimming kan motorsykkelens tidligere effekt ha vært høyst det dobbelte av nåværende effekt.
• Lett motorsykkel:  Motorsykkel som har et slagvolum på høyst 125 cm³, en effekt på høyst 11 kW og et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,1 kW/kg.
• Moped:  Motorvogn som er registrert som moped i henhold til motorsykkel­forskriften eller tidligere forskrifter om kjøretøy.
• Tilhenger:  Kjøretøy som definert i bilforskriften, traktorforskriften eller tidlig­ere forskrifter om kjøretøy.  I forhold til førerett beskrevet i kap. 3, regnes til­hengerredskap også som tilhenger.
• Kjøretøy med manuelt gir:  Kjøretøy med koplingspedal (eller koplingshen­del som betjenes manuelt for klasse A1, A2 eller A) som må betjenes av fører ved start, stopp og girskifte.
• Kjøretøy med automatgir:  Kjøretøy som ikke oppfyller kriteriene i nr. 8 ovenfor.

Fast bopel:  Med fast bopel menes det sted hvor en person vanligvis bor, det vil si minst 185 dager hvert kalenderår:

• på grunn av personlig og ervervsmessig tilknytning, eller
• dersom vedkommende ikke har noen ervervsmessig tilknytning, på grunn av personlig tilknytning som viser nære forbindelser mellom personen og stedet vedkommende bor.

Dersom en person har personlig tilknytning til en annen stat enn der vedkom­mende har ervervsmessig tilknytning, og derfor vekselvis oppholder seg i to eller flere stater, skal fast bopel anses å være det sted hvor personen har sin personlige tilknyt­ning, forutsatt at vedkommende regelmessig returnerer dit.  Kravet om regelmessig retur gjelder ikke dersom personen oppholder seg i en annen stat for å utføre en tids­begrenset oppgave.  Studier ved universitet eller skole medfører ingen endring av fast bopel for personer med fast bopel i en annen EØS-stat.

En person anses å ha personlig tilknytning til den stat hvor vedkommende bor sammen med partner og/eller barn under 18 år.  Dersom personen ikke har partner og/eller barn under 18 år, skal det legges vekt på hvor vedkommende ellers har nære personlige forbindelser.

I vurderingen av hvor en person skal anses å ha fast bopel tas det utgangspunkt i om vedkommende i Folkeregisteret er registrert som bosatt i Norge. Dersom perso­nen mener folkeregistreringen ikke stemmer overens med faktisk fast bopel er det opp til vedkommende å dokumentere dette.

Fast bopel regnes normalt fra det tidspunkt personen får, eller skulle ha fått, fød­selsnummer gjennom Folkeregisteret.  Dette dokumenteres normalt med bostedsattest fra Folkeregisteret.  For personer som søker asyl, regnes fast bopel som etablert fra det tidspunkt vedkommende er registrert, eller skulle vært registrert, som innkommet hos norsk myndighet.

Førerett kan i Norge erverves i følgende internasjonale klasser og med følgende krav om minstealder m.m.:

• Klasse AM – moped – 16 år
• Klasse A – motorsykkel, direkte erverv – 24 år
• Klasse A – motorsykkel, etappevis erverv – 20 år forutsatt minst 2 års kjøre­erfaring med klasse A2, ellers kreves det minst 2 års kjøreerfaring med klas­se A2 før fylte 24 år.  Minstealderen er likevel 21 år for trehjuls motorsykkel med en effekt på over 15 kW
• Klasse A2 – mellomtung motorsykkel – 18 år
• Klasse A1 – lett motorsykkel – 16 år
• Klasse B – personbil, varebil – 18 år
• Klasse C – lastebil – 21 år
• Klasse C1 – lett lastebil – 18 år
• Klasse D – buss – 24 år
• Klasse D1 – minibuss – 21 år
• Klasse BE – tilhenger til klasse B – 18 år
• Klasse CE – tilhenger til klasse C – 21 år
• Klasse C1E – tilhenger til klasse C1 – 18 år
• Klasse DE – tilhenger til klasse D – 24 år
• Klasse D1E – tilhenger til klasse D1 – 21 år

Minstealderen for utstedelse av førerkort i klassene C, CE, D, DE, D1 og D1E kan være lavere for person som har påbegynt eller fullført godkjent opplæring etter yrkes­sjåførforskriften av 16. april 2008 nr. 362.

Førerett i klasse AM kan for kjøring i Norge være begrenset ved påføring av de nasjonale kodene 145, 146 og 147.

Førerett i klasse B1 (firehjuls motorsykkel) kan utstedes ved innbytte, fornyelse eller duplikat av tilsvarende førerkortklasse utstedt i annen EØS-stat.  Minstealderen er 18 år.

Førerett i Norge kan erverves i følgende nasjonale klasser og med følgende krav om minstealder:

• Klasse S – beltemotorsykkel – 16 år, men 18 år hvis beltemotorsykkelen har et forhold mellom effekt og egenvekt på over 0,2 kW/kg.
• Klasse T – traktor, begrenset totalvekt – 16 år når traktor med eller uten til­henger har samlet tillatt totalvekt på høyst 25 000 kg.
• Klasse T – traktor, ubegrenset totalvekt – 21 år eller 2 års kjøreerfaring i klasse T.
• Klasse T – kode 141, traktor og motorredskap, med konstruktiv hastighet 41–50 km/t, med eller uten tilhenger, begrenset totalvekt – 18 år.
• Klasse T – kode 141, traktor og motorredskap, med konstruktiv hastighet 41–50 km/t, med eller uten tilhenger, ubegrenset totalvekt – 21 år eller 2 års kjøreerfaring i klasse T
• Klasse T – kode 148, traktor og motorredskap, med konstruktiv hastighet 41–50 km/t, med eller uten tilhenger, med samlet maksimal tillatt totalvekt ikke over 25 000 kg – 18 år.

Nasjonale førerettigheter er gyldige for kjøring i utlandet i den grad disse aksepte­res av vedkommende myndigheter.

Førerett i klasse A gjelder for:

• Motorsykkel med eller uten sidevogn.
• Trehjuls motorsykkel med en effekt på over 15 kW.
• Moped.

I Norge omfatter føreretten også føring av tilhenger til motorsykkel med slagvolum over 125 cm³.  Motorsykkelen må være godkjent for å trekke tilhenger og tillatt tilhen­gervekt må være påført vognkortet.

Førerett i klasse A2 gjelder for:

• Motorsykkel med eller uten sidevogn hvor motorsykkelen har en effekt på høyst 35 kW og et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,2 kW/kg. Etter nedtrimming kan motorsykkelens tidligere effekt ha vært høyst det dob­belte av nåværende effekt.
• Trehjuls motorsykkel med en effekt på høyst 15 kW.
• Moped.

I Norge omfatter føreretten også føring av tilhenger til motorsykkel med slagvolum over 125 cm³.  Motorsykkelen må være godkjent for å trekke tilhenger og tillatt tilhen­gervekt må være påført vognkortet.

Førerett i klasse A1 gjelder for:

• Lett motorsykkel med eller uten sidevogn hvor motorsykkelen har et slagvolum på høyst 125 cm³, en effekt på høyst 11 kW og et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,1 kW/kg.
• Trehjuls motorsykkel med en effekt på høyst 15 kW.
• Klasse AM.  For tre- og firehjuls moped med egenvekt over 150 kg (minus bat­terienes vekt ved eldrift), må fører være fylt 18 år.

Førerett i klasse B gjelder for:

• Motorvogn (unntatt motorsykkel og moped) med en tillatt totalvekt på høyst 3 500 kg og godkjent for transport av høyst 8 passasjerer i tillegg til fører.
• Vogntog bestående av motorvogn som omfattes av nr. 1 og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg.
• Vogntog bestående av motorvogn som omfattes av nr. 1 og tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg forutsatt at samlet tillatt totalvekt for vogntoget ikke overstiger 3 500 kg.
• Vogntog bestående av motorvogn som omfattes av nr. 1 og tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg forutsatt at samlet tillatt totalvekt for vogntoget ikke overstiger 4 250 kg og vedkommende har fellesskapskode 96 påført førerkor­tet.
• Firehjuls motorsykkel.
• Moped.

I Norge omfatter føreretten også føring av:

• Traktor og motorredskap hvor kjøretøyenes tillatte totalvekt er høyst 3 500 kg, eventuelt med tilhenger når kjøretøyenes konstruktive hastighet er høyst 40 km/t.
• Beltebil med eller uten tilhengerslede.
• Tilhenger til firehjuls motorsykkel med slagvolum over 125 cm³ når tillatt total­vekt for tilhengeren er høyst 750 kg.  Trekkvognen må være godkjent for å trekke tilhenger og tillatt tilhengervekt må være påført vognkortet.
• Innehaver av EØS-førerkort for klasse B utstedt for minst to år siden kan føre motorvogn som:
  • har tillatt totalvekt over 3 500 kg, men ikke over 4 250 kg der vekten som overstiger 3 500 kg utelukkende skyldes den ekstra vekten som føl­ger av fremdriftssystemet, sammenlignet med fremdriftssystemet i en motorvogn av samme dimensjoner, som er utstyrt med forbrenningsmo­tor med elektrisk tenning eller kompresjonstenning, og at lastekapasite­ten ikke har økt
  • er registrert i gruppe N2, som definert i bilforskriften § 4 eller tidligere forskrifter om kjøretøy
  • bruker alternative drivstoff, som definert i forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5−2 bokstav k, og
  • er registrert i Norge og vilkårene er dokumentert med merknad i vogn­kortet eller er registrert i annen EØS-stat og dokumentasjonen på vilkår­ene knyttet til motorvognen foreligger på norsk, svensk, dansk eller engelsk og medbringes under kjøring.

Førerett i klasse B1 (klasse B kode 73) gjelder for firehjuls motorsykkel og for moped.

I Norge omfatter føreretten også føring av eventuell tilhenger til firehjuls motorsyk­kel med slagvolum over 125 cm³.

Førerett i klasse C gjelder for førerett i klasse B og for:

• Motorvogn med tillatt totalvekt over 3 500 kg og som er godkjent for transport av høyst 8 passasjerer i tillegg til fører.
• Vogntog bestående av motorvogn som omfattes av nr. 1 og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg.  I Norge omfatter føreretten også føring av traktor og motorredskap generelt, eventuelt med tilhenger når kjøretøyenes konstruk­tive hastighet er høyst 40 km/t.

Førerett i klasse C1 gjelder for førerett i klasse B og for:

• Motorvogn med tillatt totalvekt over 3 500 kg, men høyst 7 500 kg, og som er godkjent for transport av høyst 8 passasjerer i tillegg til fører.
• Vogntog bestående av motorvogn som omfattes av nr. 1 og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg.  I Norge omfatter føreretten også føring av traktor og motorredskap hvor kjøretøyenes tillatte totalvekt er over 3 500 kg, men høyst 7 500 kg, eventuelt med tilhenger når kjøretøyenes konstruktive hastig­het er høyst 40 km/t.

Førerett i klasse D gjelder for førerett i klasse B og for:

• Motorvogn godkjent for transport av flere enn 8 passasjerer i tillegg til fører.
• Vogntog bestående av motorvogn som omfattes av nr. 1 og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg.
• Leddbuss.

Førerett i klasse D1 gjelder for førerett i klasse B og for:

• Motorvogn godkjent for transport av flere enn 8, men høyst 16 passasjerer i tillegg til fører.  Motorvognens lengde må ikke overskride 8 m.
• Vogntog bestående av motorvogn som omfattes av nr. 1 og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg.

Førerett klasse BE gjelder for vogntog bestående av motorvogn som omfattes av § 3−5 første ledd nr. 1 og tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 3 500 kg.

I Norge omfatter føreretten også føring av traktor og motorredskap, begge med tillatt totalvekt ikke over 25 000 kg og med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t, med eller uten tilhenger.

Førerett i klasse CE gjelder for klasse BE og for vogntog bestående av motorvogn som omfattes av § 3−7 første ledd nr. 1 og tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg.

I Norge omfatter føreretten også føring av traktor og motorredskap generelt, even­tuelt med tilhenger.

Førerett i klasse C1E gjelder for klasse BE og for vogntog bestående av motorvogn som omfattes av § 3−8 første ledd nr. 1 og tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg. Vogntogets samlede tillatte totalvekt må ikke overstige 12 000 kg.  Føreretten gjelder også for vogntog bestående av motorvogn som omfattes av § 3−5 første ledd nr. 1 (klasse B) og tilhenger med tillatt totalvekt over 3 500 kg forutsatt at vogntogets sam­lede tillatte totalvekt ikke overstiger 12 000 kg.

I Norge omfatter føreretten også føring av traktor og motorredskap hvor kjøretøy­enes tillatte totalvekt er over 3 500 kg, men høyst 7 500 kg, eventuelt med tilhenger.

Førerett i klasse DE gjelder for klasse BE og for vogntog bestående av motorvogn som omfattes av § 3−9 første ledd nr. 1 og tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg.

Førerett i klasse D1E gjelder for klasse BE og for vogntog bestående av motorvogn som omfattes av § 3−10 første ledd nr. 1 og tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg.

Førerett i klasse AM gjelder for moped som definert i denne forskrift § 2−2.

I Norge kan føreretten i klasse AM være begrenset ved påføring av nasjonale ko­der.  Kode 145 og kode 146 gjelder for føring av tohjuls moped.  I tillegg gjelder kod­ene føring av tre- og firehjuls moped med egenvekt (minus batterienes vekt ved el­drift) ikke over 150 kg.  Kode 147 gjelder bare for føring av tre- eller firehjuls moped.

Førerett i klasse S gjelder for kjøring i Norge med beltemotorsykkel med eller uten tilhengerslede.  Frem til førerkortinnehaveren fyller 18 år er føreretten begrenset til beltemotorsykkel klasse 1 (beltemotorsykkel som har et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,20 kW/kg), jf. kjøretøyforskriften 4. oktober 1994 nr. 918 § 2−5 nr. 2.

Førerett i klasse T gjelder for kjøring i Norge for:

• Traktor og motorredskap, med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t, med eller uten tilhenger.  Frem til førerkortinnehaveren har to års erfaring eller fyller 21 år er føreretten begrenset til traktor og motorredskap, med eller uten til­henger, med samlet tillatt totalvekt ikke over 25 000 kg.  Vektbegrensningen gjelder ikke når førerett klasse T erverves etter fylte 21 år.
• Tre- og firehjuls moped.  Dersom mopedens egenvekt er over 150 kg (minus batterienes vekt ved eldrift), må fører være fylt 18 år, eller ha gjennomført sik­kerhetskurs på veg for klasse AM 147.  Den samme begrensningen gjelder for personer som har fått AM 147 i kraft av klasse T før 30. august 2019.
• Motorredskap som ikke er innrettet for transport av personer eller gods og som ikke kan kjøres fortere enn 30 km/t, med eller uten tilhenger.

Førerett i klasse T kode 141 gjelder for kjøring i Norge med traktor og motorred­skap, med konstruktiv hastighet 41–50 km/t med eller uten tilhenger.  Frem til fører­kortinnehaveren har to års erfaring eller fyller 21 år, er føreretten begrenset til traktor og motorredskap, med eller uten tilhenger, med samlet maksimal tillatt totalvekt ikke over 25 000 kg.  Dette gjelder for personer som har tatt tilleggsopplæring etter erverv av klasse T.

Førerett i klasse T kode 148 gjelder for kjøring i Norge med traktor og motorred­skap med konstruktiv hastighet 41–50 km/t, med eller uten tilhenger, med samlet maksimal tillatt totalvekt ikke over 25 000 kg.  Dette gjelder for personer som har tatt tilleggsopplæring etter erverv av klasse T kode 144.

Førerkort i klassene AM, S, T, A1, A2, A, B og BE gis 15 års gyldighet med mindre det settes en kortere gyldighetstid i henhold til § 4−2 til § 4−4 eller vedlegg 1.  Føre­retten skal likevel ha varighet på maksimalt fem år dersom innehaveren har diabetes som behandles med blodsukkersenkende legemidler.  Er det levert helseattest, settes gyldigheten fra attestens utstedelsesdato.  For søker som har fylt 65 år, settes utløps­dato på førerkortet til dagen før søker fyller 80 år.  For å opprettholde føreretten fra fylte 80 år, er det krav om fornyelse med helseattest.  Attesten kan utstedes med inntil tre års gyldighet.  Føreretten kan fornyes utover 80 år fra fylte 77 år, forutsatt at hel­seattesten er utstedt fra fylte 77 år.  Personer som på sist utstedte førerkort har eller hadde kortere gyldighet enn det som var vanlig gyldighet for aldersgruppen på utste­delsestidspunktet, må levere helseattest ved fornyelse.

For utstedelse av førerkort i øvrige klasser må det fremlegges helseattest.  Klas­sene gis 5 års gyldighet fra helseattestens utstedelsesdato, med mindre det settes en kortere gyldighetstid i henhold til § 4−3 til § 4−5 eller vedlegg 1.  Føreretten skal like­vel ha varighet på maksimalt tre år dersom innehaveren har diabetes som behandles med blodsukkersenkende legemidler.  Ved utstedelse av førerkort etter dette ledd, gis førerkortklasse etter første ledd samtidig ny gyldighetsperiode etter reglene i første ledd.  For søker som har fylt 66 år, settes gyldighet som angitt i helseattesten, men maksimalt til dagen før søker fyller 71 år.  For personer som har fylt 70 år, gis fører­kortet gyldighet for ett år om gangen.

Personer med diabetes som behandles med blodsukkersenkende legemidler, og som har førerkort for klasse AM, S, T, A1, A2, A, B og BE med lengre varighet enn fem år, må innen 1. januar 2023 fremlegge helseattest og få nytt førerkort med varighet i samsvar med første ledd annet punktum.

For asylsøkere som dokumenterer lovlig opphold, gis førerkortet gyldighet for 4 år om gangen.

Ved førstegangsutstedelse av og utvidelse til førerkort i klasse B fastsettes det en prøveperiode på 2 år som anmerkes på førerkortet.  Blir nytt førerkort utstedt i prøve­perioden, skal gjenstående prøvetid anmerkes på førerkortet.

Den som taper føreretten i prøveperioden som følge av brudd på trafikale adferds­regler, må avlegge ny full førerprøve, jf. forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv. § 8−4.  Etter bestått førerprøve utstedes førerkort med ny prøveperiode på 2 år.  Tilsvarende gjelder også ved senere gjentagelser.  Ny prøveperiode skal gjelde, selv om det i dom eller forelegg ikke er fastsatt krav om ny prøve.

Føreretten kan begrenses etter andre og tredje ledd for personer som ikke oppfyl­ler helsekravene.  En dispensasjon fra helsekravene etter vedlegg 1 gir ingen automa­tisk rett til å få utstedt førerkort.  Førerkortet gis påtegning om begrensing jf. vedlegg 4 (førerkortkoder), men helsemessige forhold påføres ikke.  Føreretten kan etter le­gens vurdering tidsbegrenses for personer som oppfyller helsekravene på attesttids­punktet for å sikre forsvarlig medisinsk oppfølging.

Føreretten kan når særlige helsemessige forhold hos søkeren gjør det nødvendig, begrenses til å gjelde:

• kjøring med motorvogn av bestemt gruppe eller type, eventuelt med nærmere angitt utstyr
• bestemt(e) kjennemerke(r)
• kortere gyldighetstid enn det normale eller
• en kombinasjon av disse.

Førerett med geografisk begrensning kan gis av Statens vegvesen.

Når praktisk prøve er avlagt med kjøretøy med automatgir, er føreretten begrenset til slike kjøretøy, jf. trafikkopplæringsforskriften § 29−8 med unntak som nevnt i § 29−8 andre ledd.  Når kjørevurdering eller ny førerprøve er avlagt med kjøretøy med automatgir, kan føreretten begrenses til slike kjøretøy, jf. trafikkopplæringsfor­skriften § 30A−11.

Dersom førerprøven ved førstegangserverv av førerett avlegges i perioden fra og med 16. mars til og med 31. oktober uten dokumentasjon for gjennomført mørkekjø­ring, jf. trafikkopplæringsforskriften, gis føreretten gyldighet til og med 31. januar på­følgende år.  Samme gyldighetstid settes for klassene AM, S og T, dersom disse påfø­res førerkortet samtidig.  Tilsvarende gjelder for førerprøve ved utvidelse til ny føre­rett, dersom dokumentasjon for gjennomført mørkekjøring ikke er fremlagt tidligere.

For å oppnå uavbrutt førerett, må dokumentasjon for gjennomført mørkekjøring fremlegges før gyldighetstiden utløper.  Føreretten kan gjenerverves senere ved doku­mentasjon av gjennomført mørkekjøring.  Førerett kan ikke fornyes uten dokumenta­sjon.  Når vilkårene er oppfylt, utstedes nytt førerkort med vanlig gyldighetstid i hen­hold til dette kapittel, for alle aktuelle klasser, regnet fra tidspunktet for den første ut­stedelsen.

Dersom sikkerhetskurs på bane eller glattkjøringskurs ikke er dokumentert gjen­nomført før utstedelse av førerkort (utvidelse) i klassene C, CE eller D, settes gyldig­hetstiden til ett år.

For å oppnå uavbrutt førerett, må dokumentasjon for gjennomført sikkerhetskurs på bane eller glattkjøringskurs fremlegges før gyldighetstiden utløper.  Føreretten kan gjenerverves senere ved dokumentasjon av gjennomført kurs.  Når disse vilkårene foreligger, utstedes nytt førerkort med vanlig gyldighetstid regnet fra tidspunktet for den første utstedelsen hvis ikke ny helseattest fremlegges.

Førerkort utstedt før 1. april 1979, er ikke gyldig for kjøring fra og med 1. januar 2020.  Førerkort utstedt i perioden 1. april 1979 til og med 31. desember 1997, er ikke gyldig for kjøring fra og med 1. januar 2023.  Førerkort utstedt i perioden 1. januar 1998 til og med 18. januar 2013, er ikke gyldig for kjøring fra og med 19. januar 2033. Førerkort etter denne bestemmelsen kan byttes til nytt førerkort dersom vilkårene for utstedelse er oppfylt.

Fra og med 19. januar 2033 må EØS-førerkort som benyttes for kjøring i Norge være i overensstemmelse med den nyeste EØS-modellen for førerkort for å være gyl­dig.

Første ledd første og andre punktum gjelder ikke for personer som har meldt flyt­ting fra Norge.  Disse personene kan benytte sitt førerkort ved kjøring i Norge frem til dagen før fylte 80 år, men ikke utover 18. januar 2033.  De norske helsekravene for førerkort må være oppfylt.

Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder for alle førerkortutstedelser, med mindre annet fremgår.

Søknad om førerkort, ved ny førerkortklasse eller kompetanse, skal leveres på Din side eller på fastsatt papirskjema.  Krav om søknad gjelder ikke for fornyelser, med mindre det kreves ny førerprøve.

Egenerklæring om helse, eller konklusjonen fra helseattesten når helseattest kre­ves etter vedlegg 1, vedlegges søknaden eller innleveres som elektronisk helsemeld­ing fra lege eller optiker der det er tilrettelagt for det.  Helsen må være godkjent før bestilling av avsluttende prøve.  I saker der det kreves kjørevurdering kan det kreves at hele helseattesten eller synsattesten leveres.  Når politiet krever helseattest, må hele attesten leveres.

For personer som søker om førerkort første gang sender Statens vegvesen fore­spørsel til politiet for å kontrollere at vandelen er godkjent.  Vandelen må være god­kjent før bestilling av avsluttende prøve.

Ved navneendring skal vigselsattest eller bekreftelse på navneendring vedlegges, dersom endringen ikke fremgår av Folkeregisteret.

Førerkort utstedes bare til en person som har oppnådd minstealder og førerett i Norge i den aktuelle klassen.  For å erverve førerett må førerprøven for den aktuelle klassen være bestått, jf. trafikkopplæringsforskriften.  Alternativt må det forevises do­kumentasjon på utenlandsk førerett etter reglene for duplikat eller innbytte, jf. kap. 7 og 10 og vilkårene der.  Førerett kan også erverves ved fullført obligatorisk kurs der hvor det er adgang til dette etter trafikkopplæringsforskriften.

Når det er krav om obligatorisk opplæring etter trafikkopplæringsforskriften, kan førerkort ikke utstedes i den aktuelle klassen før det dokumenteres at slik opplæring er gjennomført.

Før førerkort utstedes må søker fremvise akseptabel legitimasjon med navn, fød­selsnummer (11 siffer), eller D-nummer for de som ikke har norsk fødselsnummer, og bilde.  Søkerens identitet må kontrolleres og søkers navnetrekk gis under kontrollerte betingelser.  Der det er tilrettelagt for det i en digital tjeneste, vil sikker pålogging er­statte kravet om å fremvise akseptabel legitimasjon.  Ved utstedelse av nytt førerkort skal det gamle førerkortet innleveres for makulering, med mindre førerkortet allerede er innlevert, makulert eller meldt tapt.  Ved bestilling av førerkort på Din side skal det gamle førerkortet makuleres av innehaver.

Førerkort utstedes bare til personer som har lovlig opphold og fast bopel i Norge. Søker må være registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge før førerkort kan utste­des.  Kravet om fast bopel kan fravikes for personer som dokumenterer at oppholdet skal vare i minst 185 dager.  Ved innbytte og fornyelse gjelder samme krav.  Fører­kort kan også utstedes til student fra annet EØS-stat som studerer i Norge og som dokumenterer at vedkommende har studert minst 185 dager i landet.

Førerett i klasse C1E, CE, D1E eller DE gir samtidig førerett i klasse BE.  Førerett i klasse BE er i behold sammen med klasse B, selv om førerett i klasse C1E, CE, D1E eller DE ikke fornyes.

Førerett i klasse CE gir samtidig førerett i klasse DE (eventuelt D1E) dersom ved­kommende allerede har førerett i klasse D (eventuelt D1) og tilsvarende ved senere erverv av førerett i klasse D (eventuelt D1).

Førerett i klasse C1E gir samtidig førerett i klasse D1E dersom vedkommende alle­rede har førerett i klasse D eller D1 og tilsvarende ved senere erverv av førerett i klasse D eller D1.

Førerett i klassene AM, S, T, A1 eller B1 kan utvides til klassene AM, S, T, A1, A2, A eller B/BE.  Førerett med begrensning kan utvides til førerett uten begrensning.  Føre­rett i klasse T eller klasse T kode 144 kan etter gjennomført tilleggsopplæring utvides til klasse T kode 141 eller klasse T kode 148.

Utvidelse av føreretten kan ellers skje på følgende vilkår:

• Førerkort i klassene C1, C, D1 eller D kan bare utstedes til personer som har bestått førerprøve, eller har eller har hatt førerett, i klasse B (eller tilsvarende).
• Førerkort i klassene BE, C1E, CE, D1E eller DE kan bare utstedes til personer som har bestått førerprøve, eller har hatt førerett som egen klasse i førerkor­tet, i henholdsvis klassene B (eller tilsvarende), C1, C, D1 eller D.

Hvilke prøver som kreves, eventuelt hvilken obligatorisk opplæring som kreves, fremgår av trafikkopplæringsforskriften.

I påvente av at førerkortet blir produsert, utstedes et midlertidig førerbevis med en måneds gyldighet.  Førerbeviset, samt legitimasjon med bilde av innehaveren, må medbringes under kjøring.  Midlertidig førerbevis er bare gyldig i Norge.

Den som har behov for det på grunn av løyveutdanning, kan gå opp til teoretisk fø­rerprøve, uten at bestemmelsene i dette kapittel gjelder.  Likevel skal bestemmelsene i § 5−1 annet ledd og tredje ledd andre punktum gjelde.  Videre skal det fremlegges akseptabel legitimasjon med navn, fødselsnummer (11 siffer) og fotografi av nyere dato.

Adgangen til å ta prøve gjelder også når føreretten er tapt eller tilbakekalt, eller når førerkort er inndratt eller beslaglagt, eller det foreligger vedtak om sperrefrist.

Statens vegvesen skal gi bekreftelse på at teoretisk førerprøve er bestått og i hvilke klasser.

Førerkortet må fornyes før utløpsdato for at føreretten skal ha uavbrutt gyldighet. Saksbehandlingsreglene i kapittel 5 gjelder.  Førerkortbildet er gyldig i inntil 15 år. Førerkortklassenes gyldighetsperiode beregnes etter reglene i § 4−1.  Ved fornyelse av klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D og DE må søker fremlegge helseattest.  Det samme gjelder for andre førerkortklasser som er gitt kortere gyldighetstid på grunn av helsemessige forhold og ved fornyelse av førerkort i klassene AM, S, T, A1, A2, A, B1, B og BE når søker har fylt 80 år.

Førerkortinnehaver som har ervervet klasse C1 og eventuelt klasse C1E uten krav om praktisk prøve, og ikke senere har bestått en praktisk prøve i aktuell klasse eller en likestilt/mer omfattende klasse etter opplistingen i tredje ledd, må før fornyelse av klasse C1/C1E som er utløpt med mer enn fem år bestå en praktisk prøve.  Har ved­kommende i tillegg fått klasse D1E uten krav om praktisk prøve, gjelder tilsvarende. Det er tilstrekkelig at prøven bestås i den mest omfattende klassen som ønskes for­nyet jf. tredje ledd siste punktum.

Har føreretten vært tilbakekalt eller inndratt av domstolene eller politiet, kan nytt førerkort utstedes når søker dokumenterer at vilkårene foreligger for gjenerverv av føreretten.  Dersom søker har flere førerkortklasser og det stilles vilkår om prøve for gjenerverv av føreretten er det tilstrekkelig at prøve bestås i den mest omfattende klassen som ønskes tilbakelevert.  Som mest omfattende førerkortklasse regnes i stig­ende rekkefølge: B, BE, C1/D1, C1E/D1E, C, D, DE, CE.  Prøve i klasse B, C1, C, D1, D, eventuelt med tilhenger, anses å dekke klassene AM, S, T, A1, A2 og A.

Statens vegvesen eller politiet kan utstede midlertidig kjøretillatelse til innehaver av norsk førerkort, eller til innehaver av førerkort fra EØS med fast bopel i Norge.  Før midlertidig kjøretillatelse kan utstedes må søkers identitet kontrolleres.

Midlertidig kjøretillatelse skal tidsbegrenses og ikke gis gyldighet ut over 3 måne­der.  Begge myndigheter kan forlenge kjøretillatelsen uavhengig av hvilken myndighet som utstedte den opprinnelige tillatelsen.  Slik forlengelse gis bare en gang med gyl­dighet inntil 3 måneder.

Kjøretillatelsen må medbringes under kjøring og den må suppleres med akseptabel legitimasjon med bilde av innehaveren.  Tillatelsen gjelder for kjøring i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Midlertidig kjøretillatelse kan utstedes i følgende tilfeller:

• Når førerkortet er mistet eller blitt stjålet og det er nødvendig for søkeren å føre motorvogn.  Melding om tapet eller tyveriet gis på fastsatt skjema.
• Når førerkortet er på et sted hvor det ikke med rimelighet kan forlanges hentet straks.
• Når andre helt særegne forhold foreligger.

I spesielle tilfeller, når det ikke finnes betenkelig, kan midlertidig kjøretillatelse, som nevnt over, også utstedes til innehaver av utenlandsk førerkort.  Det forutsettes at førerkortet anerkjennes etter kap. 8.  Midlertidig kjøretillatelse kan i tillegg, på samme vilkår, utstedes til innehaver av utenlandsk førerkort i følgende tilfeller:

• Hvis et utenlandsk førerkort utløper under oppholdstiden, dersom det vil med­føre uforholdsmessig ulempe for vedkommende å ordne førerkortfornyelse i ut­landet.
• Hvis et utenlandsk førerkort er blitt skadet eller av andre grunner er blitt uegnet som legitimasjon.
• Etter bestått praktisk prøve for person med førerkort som ikke anerkjennes etter kap. 8.

Politiet kan, for utenlandske førerkort, ved tapt eller tilbakekalt førerett, eller ved inndragning eller beslag av førerkort, utstede midlertidig kjøretillatelse for kjøring ut av landet.

Nytt førerkort kan utstedes som duplikat, fornyelse eller innbytte til personer som har mistet eller blitt frastjålet sitt norske førerkort eller EØS-førerkort og som har fast bopel i Norge, dersom det ikke er kommet til rette fire uker etter at førerkortet er meldt tapt.

Førerkort kan utstedes straks dersom alt tyder på at førerkortet er tapt for alltid, dersom det er nødvendig å kjøre i utlandet, dersom det skal utvides til en ny fører­kortklasse eller dersom en av førerkortklassene eller kompetansene har mindre enn 6 måneders gjenstående gyldighet på førerkortet.  For førerkort fra EØS kan det kreves fremlagt dokumentasjon på føreretten fra utstederlandet.

I stedet for duplikat for gyldige førerkort utstedt før 19. januar 2013 med gjenstå­ende gyldighetstid som er lenger enn det som følger av § 4−1, utstedes nytt førerkort etter bestemmelsene i § 4−1.

Dersom førerkortet kommer til rette, skal det straks innleveres til Statens vegve­sen.

Person som er registrert som innehaver av norsk førerkort kan, uansett hvor per­sonen har fast bopel, få utstedt dokumentasjon på norske førerettigheter.

Innehaver av førerkort plikter, dersom innehaveren fortsatt ønsker å benytte føre­retten, å få skiftet ut førerkort som, på grunn av navneskifte eller fysisk tilstand, ikke lenger kan brukes som dokumentasjon for førerett.  Navneskifte må dokumenteres. Dersom politiet eller Statens vegvesen finner at et førerkort ikke kan brukes som dokumentasjon for førerett, av slike eller andre grunner (for eksempel når foto er mis­visende), kan førerkortet pålegges utskiftet.

Innehaver av førerkort kan også av egne grunner be om utskifting av førerkortet.

Førerkortet som skiftes ut skal innleveres til Statens vegvesen.  Ved bestilling av nytt førerkort på Din side skal førerkortet som skiftes ut makuleres av innehaver.

Samme krav og plikter gjelder også førerkort utstedt i utlandet som aksepteres ved fast bopel i Norge.  Utskiftingen skjer da i form av innbytte til norsk førerkort.

Bestemmelsene i § 7−2 første og annet ledd får tilsvarende anvendelse.

Førerkort som er utstedt i en annen EØS-stat, er gyldig her i landet i samsvar med sitt innhold med de unntak som følger av denne forskriften.  Føreretten er begrenset til de internasjonale klassene som er nevnt i § 3−1 og rettigheter som følger av beslut­ning (EU) 2016/1945.  Førerkort som er utstedt i en annen EØS-stat etter innbytte av førerkort fra et land utenfor EØS, kan brukes i Norge i inntil 3 måneder.

«Midlertidig kørekort» og «turistkørekort» utstedt i Danmark samt «tilfälligt kör­kort» utstedt i Finland, gjelder også under midlertidig opphold her i landet.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder førerkort som ikke omfattes av andre bestemmelser i dette kapittel.

Førerkort som aksepteres i henhold til denne paragraf, er gyldig for kjøring i inntil tre måneder i Norge.  For personer som har gyldig oppholdstillatelse med varighet over tre måneder og gjeldende arbeidskontrakt, er det nasjonale førerkortet gyldig for kjøring i Norge i inntil 6 måneder.  Dokumentasjon på oppholdstillatelsen og arbeids­kontrakt må medbringes under kjøring.  Føreretten er begrenset til de internasjonale klassene som nevnt i § 3−1, eller tilsvarende klasser.  For fører av utenlandskregi­strert motorvogn, er førerkortet gyldig i inntil ett år, forutsatt at motorvognen befinner seg midlertidig i Norge og føreren ikke er fast bosatt i Norge.

Førerkort aksepteres fra de land som er tilsluttet Genevekonvensjonen av 1949 eller Wienkonvensjonen 1968 om vegtrafikk, hvis førerkortet er utstedt etter modell av nevnte konvensjoner eller etter EU-/EØS-modell.  Førerkort etter nasjonal modell fra samme stater aksepteres, dersom det medfølger en autorisert oversettelse til norsk.

Førerkort kan også aksepteres fra andre stater, dersom førerkortet er i henhold til en av de tre modellene nevnt i tredje ledd og utstedt på et skandinavisk språk, eller engelsk, fransk eller tysk.

Internasjonalt førerkort godtas, sammen med et gyldig nasjonalt førerkort.

Førerkortinnehavere må oppfylle norske alderskrav i aktuelle førerkortklasser.

Førerkort utstedt i Sveits anerkjennes på lik linje med førerkort utstedt i EØS-stat, jf. § 8−1 første ledd.  Klasse D2 og D2E tilsvarer henholdsvis klasse D1 og D1E.

Førerkort utstedt i Storbritannia anerkjennes på lik linje med førerkort utstedt i EØS-stat, jf. § 8−1 første ledd.

Førerkort utstedt i Ukraina er gyldig for kjøring i Norge, utover de tre måneder som fastsatt i § 8−2.  Norske alderskrav som fastsatt i § 3−1 må være oppfylt.

Anerkjennelse av ukrainske førerkort etter første ledd gjelder så lenge personer fordrevet fra Ukraina er under midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge, jf. utlendings­loven § 34 og utlendingsforskriften § 7−5a.

EØS-avtalen vedlegg XIII Transport, kapittel II Veitransport nr. 36ab (forordning (EU) 2022/1280) av 18. juli 2022 om fastsettelse av særlige og midlertidige tiltak på bakgrunn av Russlands invasjon av Ukraina om førerbevis utstedt av Ukraina i sam­svar med landets lovgivning, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Førerkort tilsvarende klasse B utstedt i Japan er gyldig for kjøring i Norge i inntil ett år.  Kravene i § 8−2 tredje til sjette ledd må være oppfylt.

Utover det som følger av bestemmelsene i dette kapittel, må en person som øns­ker å føre motorvogn i Norge, bytte inn til norsk førerkort, når det er adgang til det. Ellers må norsk førerett erverves på vanlig måte.

Når en person tar fast bopel i Norge, gjelder de vanlige bestemmelsene i denne forskrift også for utenlandske førerkort, så langt de passer og ikke annet er spesielt angitt.  Førerkortinnehavere må oppfylle norske alderskrav i aktuelle førerkortklasser. Innehavere av gyldig EØS-førerkort er underlagt kravet i § 4−1 om helseundersøkelse og utstedelse av nytt førerkort fra fylte 80 år.

Førerkortinnehaver som tar fast bopel i Norge og som har førerkort utstedt i en annen EØS-stat, kan benytte sitt førerkort i samsvar med førerkortets innhold, med de unntak som følger av denne forskriften.  Føreretten er begrenset til de internasjonale klassene som er nevnt i § 3−1 og rettigheter som følger av beslutning (EU) 2016/1945.

Førerkort utstedt i en annen EØS-stat etter innbytte av førerkort fra et land utenfor EØS, kan brukes i Norge i inntil 3 måneder.  Dersom innehaveren tok fast bopel i Norge før 19. januar 2013 og EØS-førerkortet er utstedt før denne datoen, kan EØS-førerkortet brukes som et ordinært EØS-førerkort.

Bestemmelsene i denne forskrift får anvendelse for slike førerkort, blant annet når det gjelder fornyelse, utvidelse, duplikat, helsebestemmelser, tap eller tilbakekall av førerett og beslag og inndragning av førerkort.  Innehaver av utenlandsk førerkort som taper eller får tilbakekalt føreretten, eller som får førerkort inndratt, skal få ut­stedt nytt norsk førerkort i stedet for tilbakelevering av førerkortet.

For førerkort i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE som er utstedt med mer enn fem års gyldighet, aksepteres gyldighet i fem år etter at vedkommende fikk fast bopel i Norge med mindre førerkortets utløpsdato er tidligere eller annen gyldighet følger av § 14−5 ellevte ledd.

Førerkort ervervet etter dokumentert minst 6 måneders studieopphold i annen EØS-stat av person som har fast bopel i Norge, anerkjennes etter paragrafens øvrige ledd.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder førerkort som ikke omfattes av andre be­stemmelser i dette kapittel.

Førerkortinnehaver som tar fast bopel i Norge, kan benytte sitt førerkort i inntil tre måneder etter at denne tok fast bopel her dersom førerkortet anerkjennes etter kap. 8.  Utenlandsk førerkort kan byttes til norsk etter reglene i kap. 10.  Ellers må førerett erverves som ved førerkort første gang i Norge.

Førerkort ervervet etter dokumentert minst 6 måneders studieopphold i annen EØS-stat av person som har fast bopel i Norge, anerkjennes etter paragrafens øvrige ledd.

Førerkort utstedt i Storbritannia anerkjennes på lik linje med førerkort utstedt i EØS-stat, jf. § 9−2.

Førerkort utstedt i Ukraina er gyldig for kjøring i Norge, utover de tre måneder som fastsatt i § 9−3 andre ledd.  Norske alderskrav som fastsatt i § 3−1 må være oppfylt.

Anerkjennelse av ukrainske førerkort etter første ledd gjelder så lenge personer fordrevet fra Ukraina er under midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge, jf. utlendings­loven § 34 og utlendingsforskriften § 7−5a.

EØS-avtalen vedlegg XIII Transport, kapittel II Veitransport nr. 36ab (forordning (EU) 2022/1280) av 18. juli 2022 om fastsettelse av særlige og midlertidige tiltak på bakgrunn av Russlands invasjon av Ukraina om førerbevis utstedt av Ukraina i sam­svar med landets lovgivning, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Førerkort utstedt i Sveits anerkjennes på lik linje med førerkort utstedt i EØS-stat, jf. § 9−2.  Klasse D2 og D2E tilsvarer henholdsvis klasse D1 og D1E.

Førerkort tilsvarende klasse B utstedt i Japan er gyldig for kjøring i Norge i inntil ett år fra innehaver tok fast bopel i eller flyttet tilbake til Norge.  Kravene i § 8−2 tredje til sjette ledd må være oppfylt.

Når gyldig utenlandsk førerkort byttes inn til norsk førerkort, gjelder de vanlige be­stemmelsene i denne forskrift fullt ut med mindre annet fremgår av denne forskriften.

Det utenlandske førerkortet må innleveres samtidig med søknad om innbytte.

Innbyttet førerkort fra annen EØS-stat skal fra Statens vegvesen tilbakesendes førerkortmyndighet i utstederlandet, med melding om årsaken.

Statens vegvesen kan beslutte at innbyttet førerkort fra annen stat kan makuleres dersom det er vanskelig å få sendt det tilbake.

Ved innbytte av førerkort skal det norske førerkortet gis påtegning om dette.

Internasjonalt førerkort alene gir ikke grunnlag for innbytte.

Dokumentert fullverdig førerett ervervet i Australia, Canada, Israel, Monaco, New Zealand, San Marino, Sør-Korea og USA kan byttes inn til norsk førerkort etter vilkår­ene i denne paragraf.  Førerkort fra Grønland, Sveits, Storbritannia og Japan kan byt­tes inn etter § 10−5 til § 10−8.  Førerkort fra andre land kan ikke byttes inn.  Retten til innbytte gjelder ikke klasser som tilsvarer klasse AM, S og T.  Når førerkortets tekst ikke er engelsk, fransk eller tysk, må førerkortet suppleres med et gyldig internasjo­nalt førerkort for søker eller med godkjent oversettelse til norsk.

Føreretten må være fullverdig når søker tar fast bopel i eller flytter tilbake til Norge. Føreretten må være gyldig på søknadstidspunktet.  Fullverdig førerett dokumenteres enten med et fullverdig førerkort, eller med et begrenset førerkort sammen med en bekreftelse på fullverdig førerett fra førerkortmyndighet i utstederlandet.  Gyldig føre­rett dokumenteres enten med et gyldig førerkort, eller med bekreftelse på gyldig føre­rett fra førerkortmyndighet i utstederlandet.  Er føreretten tilbakekalt i utstederlandet som følge av helsemessige årsaker, men søker oppfyller helsekravene etter vedlegg 1, kan Statens vegvesen etter innlevert helseattest for førerkort innvilge søknaden, even­tuelt med kompenserende vilkår.

Ved innlevering av søknad om innbytte innen tre måneder etter at søker har tatt fast bopel i eller flyttet tilbake til Norge, kan det utstedes midlertidig kjøretillatelse med gyldighet inntil tre måneder etter at søker tok fast bopel i eller flyttet tilbake til Norge.

Ved positivt vedtak om innbytte er fristen for å fullføre innbytte to år fra vedtaks­dato.  Dersom innbytte ikke er fullført innen denne fristen må det leveres ny søknad om innbytte.  Nytt positivt vedtak om innbytte betinger at forsøkene på å bestå prak­tisk prøve ikke er brukt opp, og at øvrige vilkår for innbytte er oppfylt.

Førerkortklasser tilsvarende klasse B byttes til norsk førerkort etter bestått teoret­isk og praktisk prøve i klasse B.  Søker har totalt to forsøk på å bestå praktisk prøve i klasse B.  Dersom praktisk prøve ikke er bestått på to forsøk, faller retten til innbytte av klasse B og aktuelle klasser etter sjette ledd bort.  Praktisk prøve i klasse BE avlagt før 1. april 2024 med resultat ikke bestått skal telle med i eventuelt gjenværende forsøk på å bestå praktisk prøve i klasse B ved ny innbyttesøknad.

Etter bestått teoretisk og praktisk prøve i klasse B, kan klasser tilsvarende klasse BE, C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE byttes til norsk førerkort etter bestått praktisk prøve.  Søker har totalt to forsøk på å bestå praktisk prøve i klassene BE, C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE.  Har søker flere av klassene, er det tilstrekkelig at praktisk prøve bestås i den mest omfattende klassen som ønskes byttet inn.  Som mest omfat­tende klasse regnes i stigende rekkefølge: BE, C1/D1, C1E/D1E, C, D, DE, CE.  Ved ikke bestått praktisk prøve kan siste forsøk bare gjennomføres i samme, likestilt eller en mindre omfattende klasse.  Dersom praktisk prøve ikke er bestått på to forsøk, faller retten til innbytte av opplistede klasser bort.

Klasser tilsvarende klasse A1, A2 og A byttes til norsk førerkort etter bestått teo­retisk og praktisk prøve.  Søker har totalt to forsøk på å bestå praktisk prøve i klas­sene A1, A2 eller A.  Har søker flere av klassene, er det etter bestått teoretisk prøve tilstrekkelig at praktisk prøve bestås i den mest omfattende klassen som ønskes byttet inn.  Som mest omfattende klasse regnes i stigende rekkefølge: A1, A2, A.  Ved ikke bestått praktisk prøve kan siste forsøk bare gjennomføres i den samme eller i en mindre omfattende klasse.  Dersom praktisk prøve ikke er bestått på to forsøk, faller retten til innbytte av opplistede klasser bort.

Er søkers prestasjoner ved praktisk prøve så svake at prøven må avbrytes, skal det treffes vedtak om at retten til innbytte faller bort.

Når personer som har vært utvandret og igjen tar fast bopel i eller flytter tilbake til Norge søker om innbytte på nytt, telles ikke tidligere praktiske prøver med resultat ikke bestått ved ny søknadsbehandling.

Personer som har fast bopel i Norge og har oppnådd fullverdig førerett under mid­lertidig opphold i land nevnt i første ledd, kan på samme vilkår som over få byttet til norsk førerkort.  Kravet er at føreretten ble oppnådd under et sammenhengende opp­hold i utstederlandet som varte i minst seks måneder.

Førerkort utstedt i annen EØS-stat, kan byttes direkte til norsk førerkort i tilsva­rende klasser når innehaveren er fast bosatt her i landet.  Førerkortklasser som tilsva­rer S og T byttes ikke inn.

Det kreves ikke vandelsattest, helseattest/egenerklæring, ny førerprøve eller obli­gatorisk opplæring.  Dette gjelder likevel ikke når annet følger av tapt eller tilbakekalt førerett, jf. vegtrafikkloven 18. juni 1965 nr. 4 § 24, § 33 og § 34 og forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn kapittel 8.

Søker må, om nødvendig, framlegge dokumentasjon på opprinnelige førerettighe­ter fra utstederlandet.

Om innbytte skjer før førerkortets utløpsdato, gis det norske førerkortet 15 års gyl­dighet for klassene AM, A1, A2, A, B1, B, og BE med mindre førerkortet er særskilt tidsbegrenset på grunn av sykdom eller lignende jf. § 4−3.

For førerkort i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D og DE gis norsk førerett gyl­dighet fram til det innbyttede førerkortets gyldighetsdato, men ikke utover fem år, regnet fra vedkommende tok fast bopel i Norge.  Dersom det fremlegges helseattest, settes fem års gyldighet.

For førerkort utstedt i EØS-området, slik dette ble definert før utvidelsen 1. mai 2004, som er byttet i norsk førerkort 1. januar 1994 eller senere, kan det utstedes nytt førerkort (nytt innbytte), dersom det første innbyttet medførte dokumentert tap av ret­tigheter fra opprinnelig førerkort.

For førerkort innbyttet før 1. januar 1994 gjelder det samme, forutsatt bestått praktisk førerprøve for aktuelle klasser jf. § 6−1 andre ledd, likevel slik at praktisk prøve for klasse A1, A2 eller A, uansett må bestås.

Person som har fast bopel i Norge og har oppnådd fullverdig førerett under midler­tidig opphold i annen EØS-stat, kan på samme vilkår som over få byttet direkte til norsk førerkort.  Kravet er at føreretten ble ervervet etter minst 6 måneder dokumen­tert studieopphold.

Retten til direkte innbytte gjelder ikke for EØS-førerkort utstedt etter innbytte av førerkort fra land utenfor EØS.  Dersom føreretten som opprinnelig er ervervet i et land utenfor EØS er utvidet i en EØS-stat, behandles også underliggende klasser som EØS-klasser.  Førerkort byttet inn i en EØS-stat mot bestått praktisk og teoretisk prø­ve, behandles som et ordinært EØS-førerkort etter § 10−3.

EØS-førerkort utstedt etter innbytte av førerkort fra land utenfor EØS, behandles som et ordinært EØS-førerkort dersom innehaveren tok fast bopel i Norge før 19. ja­nuar 2013 og EØS-førerkortet er utstedt før denne datoen.

Har innehaveren tatt fast bopel i Norge fra og med 19. januar 2013, kan slikt fører­kort byttes inn som et ordinært EØS-førerkort dersom innehaveren har hatt gyldig førerett i en eller flere EØS-stater i minst 10 år sammenhengende etter innbytte til EØS-førerkort, før vedkommende tok fast bopel eller flyttet tilbake til Norge.

Dersom kravet om 10 år ikke er oppfylt, kan innbytte gis etter vilkårene og frist­ene i § 10−2 og § 10−5 til § 10−8 dersom førerkortet som ble byttet inn er fra et av landene opplistet i nevnte paragrafer.  Førerkort fra andre land utenfor EØS gir ikke rett til innbytte.

Førerkort klasse B fra Grønland, utstedt etter 1. januar 1995, kan byttes inn etter bestått praktisk førerprøve.

For øvrig gjelder § 10−2.  Kravet om teoretisk prøve gjelder likevel ikke.

Førerkort utstedt i Sveits kan byttes til norsk førerkort etter reglene i § 10−3 og § 10−4.  Klasse D2 og D2E tilsvarer henholdsvis klasse D1 og D1E.

Førerkort utstedt i Storbritannia kan byttes til norsk førerkort etter reglene i § 10−3 og § 10−4.  Innbytte forutsetter at førerettighetene bekreftes av britiske førerkort­myndigheter.

Førerkort fra Japan tilsvarende klasse B kan byttes inn uten prøve i inntil ett år fra søker tok fast bopel i eller flyttet tilbake til Norge.  Dersom søknad leveres så tett opp­under ettårsfristen at det kan bli vanskelig å få byttet inn førerkortet innenfor ettårs­fristen, kan fristen for gjennomføring av innbyttet forlenges og settes til én måned fra vedtaksdato.

Ved innlevering av søknad om innbytte og ved positivt vedtak om innbytte kan det utstedes midlertidig kjøretillatelse med gyldighet inntil tre måneder.

Person som har fast bopel i Norge og har oppnådd fullverdig førerett under midler­tidig opphold i Japan, kan på samme vilkår som over få byttet til norsk førerkort. Kravet er at føreretten ble oppnådd under et sammenhengende opphold som varte i minst 6 måneder.

Den som har tapt føreretten eller fått sperrefrist for førerkort i en eller flere klasser i Norge eller i utlandet, kan ikke få utstedt førerkort i noen annen klasse så lenge tapet eller sperrefristen varer.  Nektelse av førerkort i medhold av vegtrafikkloven § 24, fjerde ledd, gjelder alle klasser.

Dersom bestemt tid ikke kan fastsettes når førerett tilbakekalles av særlige grunner, jf. vegtrafikkloven § 34, fastsettes tilbakekall inntil videre.  Tilbakekalt føre­rett kan vanligvis ikke gjenopprettes før tilfredsstillende legeerklæring er lagt fram eller hel eller delvis førerprøve er bestått.

Underretning om sperrefrist, beslag, tap eller tilbakekall av førerett gis straks til det sentrale førerkortregister.

Underretning skal straks gis ved tilbakelevering av beslaglagt førerkort, ved gjen­oppretting av tilbakekalt førerett som er tapt inntil videre av særlig grunner og ved eventuell gjenoppretting av tapt førerett før opprinnelig fastsatt tapstid utløper.

I saker om kjøreforbud (tap av førerett i Norge) for innehaver av utenlandsk fører­kort gjelder samme regler som ved tap eller tilbakekall av førerett og beslag av norsk førerkort, så langt det passer og ikke annet er fastsatt.

For personer som ikke er fast bosatt i Norge gjelder følgende:

• Førerkort utstedt i EØS:  Når det foreligger endelig vedtak om kjøreforbud, oversendes førerkortet til utstederlandet med melding om årsaken.  Det samme gjelder internasjonalt førerkort.  For førerkort utstedt i Danmark, Finland eller Sverige skal underretning sendes utstederlandet også når det treffes avgjørel­ser før endelig vedtak.
• Førerkort utstedt utenfor EØS:  Førerkortet oppbevares hos politiet så lenge kjøreforbudet gjelder, eller inntil vedkommende forlater landet hvis dette skjer tidligere.  Internasjonalt førerkort gis før tilbakelevering påtegning om den tid det gjelder kjøreforbud i Norge.

For personer som er fast bosatt i Norge oppbevares førerkortet hos politiet så lenge kjøreforbudet varer.  § 11−1 gjelder tilsvarende.  For gjenerverv av førerett i Norge utstedes norsk førerkort etter reglene for innbytte, dersom det er adgang til dette, jf. også vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4 § 24, § 33 og § 34, forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn kapittel 8 og denne forskrift kapittel 10.

For kjøring med traktor og motorredskap utenfor veg, på privat veg og ved krys­sing av offentlig veg gjelder følgende unntak fra kravet om førerkort:

• Traktor og motorredskap, med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t, med eller uten tilhenger, kan føres av person som har fylt 16 år og har nødvendig ferdighet.
• Traktor og motorredskap, bestemt til å føres av gående, eventuelt med tilkoblet tilhenger, kan føres av person som er fylt 16 år og har nødvendig ferdighet.

Motorvogn som har tillatt totalvekt ikke over 3500 kg, og som er konstruert for en hastighet ikke over 10 km/t, og som bare med vesentlige konstruktive forandringer kan kjøres med større hastighet, kan føres av person som har fylt 16 år og har nød­vendig ferdighet.

Liten elektrisk motorvogn som definert i forskrift om krav til liten elektrisk motor­vogn, kan føres av person som har fylt 12 år og har nødvendig ferdighet.

I garasjehus, servicestasjon, bilverksted-, industri- eller lignende område i Norge kan motorvogn/vogntog som betinger førerett i klassene BE, C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE flyttes av person som har førerett klasse B.

For organisert motorsport på lukket område m.m. i Norge gjelder særskilte regler, jf. forskrift 18. juni 2021 nr. 2127 om kjøring på lukket bane eller annet avsperret område og om annen bruk av gokart, fastsatt av Statens vegvesen.

Militært personell i tjeneste for Forsvaret eller Sivilforsvaret som har førerett i klas­se B, kan avlegge praktisk førerprøve i klassene C1, C1E, C, CE, D1 eller D1E.  Til­svarende gjelder for klassene D og DE fra fylte 20 år.  Førerkort utstedes, med ordi­nær gyldighetstid, når kandidaten oppfyller alderskravene og dokumentasjon for obli­gatorisk opplæring framlegges.  Dersom førerkort ikke er utstedt innen fem år etter at praktisk prøve er bestått må ny praktisk prøve bestås før førerkort kan utstedes.

Motorvogn eller vogntog som betinger førerkort klasse S, BE, C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE kan ved bruk i Forsvarets tjeneste føres av militært personell med førerkort klasse B og Forsvarets førerbevis.  Forsvaret har ansvar for at det benyttes kvalifiserte førere som har fått opplæring i bruk og stell av vedkommende kjøretøy etter godkjent program.  Opplæringsprogram og opplæring skal registreres av Forsva­ret.  Helsekravene i aktuell klasse skal være oppfylt.

Tilsvarende gjelder ved bruk i Sivilforsvarets tjeneste under beredskap, hjelpeak­sjoner, og i forbindelse med øvelser eller annen form for sivilforsvarsopplæring.  Dette kan unntaksvis også gjelde annen kjøring som er skriftlig beordret av ansvarlig sjef. Sivilforsvaret har ansvar for at det benyttes førere som har fått opplæring i bruk og stell av vedkommende kjøretøy.

Person som ikke har fast bopel i Norge kan føre medbrakt utenlandskregistrert tohjuls moped under midlertidig opphold i Norge, i henhold til de regler om førerkort eller kompetanse som gjelder for føring av slik moped i hjemlandet.  Kjøring med norskregistrert tohjuls moped, krever at føreren innehar og medbringer gyldig fører­kort med førerett i klasse A1, A2, A eller B.

Personen må oppfylle det norske alderskravet i klasse AM med kode 146.

Statens vegvesen kan gi tillatelse til arrangerte gruppeturer med deltakere som ikke har førerett i klasse S.  Deltakerne skal ha førerett i annen klasse, anerkjent i Norge, og tilstrekkelig ferdighet.  Arrangøren er ansvarlig for å kontrollere deltakernes førerett og ferdigheter.  Turene må skje innen turistnæringen eller lignende, ha guide med førerett i klasse S og følge en på forhånd fastsatt løype.  Det skal settes vilkår om antall deltakere pr. guide og det kan settes andre vilkår av betydning for sikker­het, natur og miljø.  Vilkårene skal fastsettes ut fra hvor, når og hvordan kjøringen skal foregå.

Førerett for beltemotorsykkel fra Sverige anerkjennes i tråd med avtale mellom Norge og Sverige om grenseoverskridende trafikk med beltemotorsykkel.

Personer med midlertidig opphold i Norge kan gis førerett for beltemotorsykkel. Søker må være innehaver av et gyldig utenlandsk førerkort som anerkjennes etter kapittel 8, ha gjennomført obligatorisk opplæring og bestått teoretisk prøve etter tra­fikkopplæringsforskriften og dokumentere et arbeidsforhold i Norge som innebærer kjøring med beltemotorsykkel.  Føreretten følger av enkeltvedtak utstedt av Statens vegvesen og gis gyldighet i to år.  Vedtaksbrev og gyldig utenlandsk førerkort må medbringes under kjøring.

Motorvogn som på grunn av vekt eller dimensjoner ikke tillates brukt på offentlig veg, og som klassifiseres som lastebil (bil gruppe N3), kan på avsperret område føres av person med førerkort i klasse B.  Før kjøring må vedkommende ha gjennomgått relevant bedriftsintern opplæring og obligatorisk opplæring og prøve fastsatt av arbei­dsmiljømyndighetene.

Lærling som har inngått lærekontrakt med godkjent lærebedrift og bestått fører­prøve i klasse B, kan fra fylte 18 år avlegge førerprøve i klasse C.  Etter bestått fører­prøve i klasse C kan lærlingen få utstedt førerkort i klasse C1.

Lærlingen kan med førerkort i klasse C1 føre mobilkran med ubegrenset tillatt totalvekt under oppdrag for godkjent lærebedrift.  Lærekontrakt og dokumentasjon på at lærebedriften er godkjent etter opplæringslova må medbringes under kjøring.

Førerkort i klasse C kan utstedes ved fylte 21 år.

For kjøring på lukkede bedriftsområder med varig virksomhetsutøvelse og som er permanent fysisk avsperret for alminnelig ferdsel, som for eksempel lufthavner, kan førere med sammenhengende førerett siste to år i klasse B føre motorvogn som betin­ger klasse S, T, BE, C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE.  Vedkommende bedrift skal før kjøring finner sted ha skriftlig dokumentasjon på at aktuelle personer har gjennom­gått opplæring og bestått ferdighetsprøve for kyndig person.  Opplæringen skal minst bestå av en generell del som omhandler kjøring og samhandling med spesialkjøretøy på det konkrete lukkede området, samt en kjøretøyspesifikk del som omhandler opp­læring i bruk av det aktuelle kjøretøyet på det konkrete lukkede området.  I tillegg må føreren ha oppnådd minstealder for å kunne erverve førerett i aktuell klasse, jf. § 3−1, og helsekravene må være oppfylt for aktuell førerkortgruppe, jf. vedlegg 1.  Fører og eier, eller den som på eierens vegne har rådighet over kjøretøyet, plikter å påse at nevnte vilkår er oppfylt før kjøring finner sted.

Sammenhengende førerett siste to år dokumenteres med norsk førerkort, eller fø­rerkort fra land som kan byttes til norsk førerkort uten førerprøver etter kapittel 10.

Kravet til sammenhengende førerett de siste 2 år er oppfylt selv om føreretten har vært inndratt i seks måneder eller mindre på grunn av helse.  Det forutsettes at fører har hatt minst to års førerett til sammen.

Første ledd gjelder også for lærlinger som har inngått lærekontrakt med godkjent lærebedrift, og som har gyldig førerett i klasse B.  Bedriftsintern opplæring og ferdig­hetsprøve for kyndig person skal gjennomføres.  Aldersbegrensningen gjelder ikke.

Tidsbegrensede dispensasjonsvedtak fattet etter tidligere bestemmelse i førerkort­forskriften § 14−3 andre ledd og forskrift 23. februar 1979 nr. 4 om førerkort og fø­rerprøve § 7 nr. 4 er gyldig etter sitt innhold frem til vedtaket utløper.  Personer ansatt i bedriften innen 1. mars 2024 kan føre motorvogn på det lukkede bedriftsområdet uavhengig av alderskravene og krav om to års sammenhengende førerett i klasse B som følger av første ledd.

For tidsubegrensede dispensasjonsvedtak fattet etter tidligere bestemmelse i fører­kortforskriften § 14−3 andre ledd og forskrift 23. februar 1979 nr. 4 om førerkort og førerprøve § 7 nr. 4, gjelder en frist på to år fra 1. mars 2024 til å innrette seg etter unntaket nevnt i første og andre ledd.  Personer ansatt i bedriften før datoen nevnt over kan føre motorvogn på det lukkede bedriftsområdet uavhengig av alderskravene og krav om to års sammenhengende førerett i klasse B som følger av første ledd.

Kongelig Norsk Automobilklub, MA–Rusfri Trafikk og Norges Automobil-Forbund kan for kjøring med motorvogn i fremmed stat utstede internasjonalt førerkort etter modell i Wienkonvensjonen av 1968 om vegtrafikk.  Søker må ha fast bopel i Norge og ha gyl­dig førerkort fra Norge eller annen EØS-stat.  Førerkortet gjelder så lenge det nas­jonale førerkortet er gyldig, men for maksimalt 3 år i de(n) aktuelle førerkortklasse(r).

For vedtak som er truffet av politiet er Politidirektoratet klageinstans.

For vedtak truffet av Statens vegvesen er Vegdirektoratet klageinstans.  I klagesa­ker angående helse og førlighet, hvor Vegdirektoratet ikke er klageinstans, skal Stat­ens vegvesen bygge på Helseklage sin endelige avgjørelse av de helsemessige forhold i klagesaken.

Klage over statsforvalterens vedtak etter vedlegg 1 § 7 og vedlegg 1 § 45 tredje ledd avgjøres av Helseklage.  Klage over Statens vegvesens vedtak etter vedlegg 1 § 41 tredje ledd avgjøres av Vegdirektoratet.

For hver teoretisk og praktisk prøve betales ett gebyr.  Gebyret er uavhengig av hvor mange klasser prøven gir førerett for.

Gebyret må betales selv om kandidaten ikke gjennomfører prøven, med mindre prøven er avbestilt senest nest siste virkedag før dato for bestilt prøve.  Gebyret må være betalt før ny førerprøve kan bestilles.  Selv om fristen for avbestilling er utløpt, kan gebyret for manglende gjennomføring frafalles av Statens vegvesen, dersom det fremlegges legeerklæring eller dokumentasjon for andre forhold som gjør det rimelig å frafalle gebyret.

Det betales i tillegg gebyr for utstedelse (produksjon) av førerkort eller kompetan­sebevis.  Det betales ett gebyr for hvert kompetansebevis/førerkort.

Det skal betales gebyr også når prøve eller produksjon er en følge av pålegg med hjemmel i vegtrafikkloven.

Gebyret betales henholdsvis før prøve og før produksjon.

Gebyrsatsene fremgår av forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegve­sen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 2.

Statens vegvesen kan, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften når det foreligger særlig tungtveiende grunner.

For unntak fra helsekravene vises til vedlegg 1.

Denne forskrift trer i kraft 1. mars 2004, likevel slik at § 6−1 annet ledd trer i kraft 1. juli 2004 (se overgangsregler i § 14−5).

Fra 1. mars 2004 oppheves følgende forskrifter:

• Forskrift av 23. februar 1979 nr. 4 om førerkort og førerprøve m.v. fastsatt av Samferdselsdepartementet.
• Forskrift av 14. desember 1993 nr. 1309 om endring i forskrift om førerkort og førerprøve fastsatt av Samferdselsdepartementet.
• Forskrift av 29. desember 1997 nr. 1466 om utforming og innhold i førerkort etter EØS-modell fastsatt av Vegdirektoratet.
• Forskrift av 29. mars 2000 nr. 343 om unntak fra forskrift om førerkort og førerprøve m.v. for løyveutdanning, fastsatt av Vegdirektoratet.
• Forskrift av 28. juli 1999 nr. 874 om dispensasjon i tilknytning til forskrifter om førerkort og førerprøve m.v., fastsatt av Vegdirektoratet.

Forskrift av 15. januar 2001 nr. 26 om motorsport på lukket bane eller annet av­sperret område og om annen bruk av gokart, fastsatt blant annet med hjemmel i for­skrift som nevnt i annet ledd nr. 1, skal fortsatt gjelde.

Bestemmelsene i denne forskrift får anvendelse på førerett i henhold til tidligere forskrift 23. februar 1979 nr. 4 om førerkort og førerprøve m.v., så langt de passer og annet ikke er angitt, jf. særlig § 6−1 om fornyelse, og vedlegg 5 og 6, hvor det er gitt overgangsbestemmelser for gamle førerkort og førerettigheter og for hvordan slike førerettigheter skal videreføres.  Førerettigheter som har falt bort i henhold til tidligere forskrifter om førerkort, se særlig forskrift 23. februar 1979 nr. 4 § 44 nr. 1 og 7 om såkalt stempelbil, omfattes ikke av denne forskrift.

Dispensasjoner, tillatelser og annet fastsatt med hjemmel i forskrift om førerkort og førerprøve 23. februar 1979 nr. 4, gjelder fortsatt.  For dispensasjonsvedtak fattet etter forskrift om førerkort og førerprøve 23. februar 1979 nr. 4 § 7 nr. 4 gjelder førerkortforskriften § 12−8 femte og sjette ledd.

Bestemmelsene i forskrift 23. februar 1979 nr. 4 om førerkort og førerprøve § 21 nr. 8 første og annet ledd, § 30 nr. 1 annet ledd første punktum og § 37–§ 39 gjelder så langt de passer, og ikke annet følger av forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv., for førerkort som er inndratt i henhold til veg­trafikkloven § 33 og § 34, slik disse bestemmelsene lød før lovendring 4. juli 2003 nr. 77 (satt i kraft 1. januar 2004).

Til § 4−4 første ledd.  Personer som har ervervet førerkort uten mørkekjøring, med gyldighet frem til 1. mars 2009, beholder denne retten.

Til § 4−4 annet ledd.  Førerett med gyldighet til og med 1. mars 2005 på grunn av manglende mørkekjøringskurs behandles på tilsvarende måte.  Eleven kan som alter­nativ til dokumentasjon for gjennomført mørkekjøringsdel av trafikalt grunnkurs, frem­legge dokumentasjon for mørkekjøringskurs, som er gjennomført før 1. januar 2006.

Til § 4−4 annet ledd.  Innehaver av midlertidig førerkort klasse B, med to års gyl­dighetstid, utstedt før 1. mars 1995, kan få utstedt førerkort med vanlig gyldighetstid.

Til § 6−1 annet ledd.  De som i henhold til tidligere ordlyd i § 6−1 annet ledd har måttet bestå praktisk prøve (teoriprøve for klasse AM) for å fornye førerett, men som har strøket, må bestå prøven før føreretten kan gjenerverves, selv om respittåret (etter ny ordlyd) ikke er utløpt.

Til § 13−1.  Blanketter for internasjonalt førerkort i henhold til Genevekonvensjo­nen kan benyttes inntil lager av slike er oppbrukt.

Til § 4−1.  For gyldige førerkort i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE utstedt før 10. september 2008 gjelder påført utløpsdato.

Til § 7−2.  Ved utstedelse av duplikat eller ved utskifting av førerkort som opprin­nelig er utstedt før 10. september 2008, settes gyldighetstiden i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE lik førerkortet som dupliseres eller skiftes ut.

Til § 4−4 og § 4−5.  For førerkort i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE utstedt før 10. september 2008 med ett års gyldighet på grunn av manglende sikker­hetskurs på bane eller mørkekjøring i trafikalt grunnkurs, utstedes nytt førerkort når dokumentasjon for gjennomført kurs foreligger.  Gyldighetstiden settes til ti år regnet fra tidspunktet for den første utstedelsen, med mindre kortere gyldighetstid følger av kapittel 4.

Til § 9−2 og § 10−3.  EØS-førerkort i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D eller DE utstedt før 10. september 2008, er gyldig etter sitt innhold, men maksimalt i ti år fra innehaveren tok fast bopel i Norge.  Dersom innehaveren tar fast bopel i Norge etter 9. september 2008, men før 10. september 2013, er maksimal gyldighetsdato 9.sep­tember 2018.  Tar innehaveren fast bopel i Norge etter 19. januar 2013 er gyldighets­tiden maksimalt fem år.  Reglene i dette ledd gjelder tilsvarende ved innbytte til norsk førerkort.

Førerett for klasse A1 ervervet før 19. januar 2013 gjelder også for klasse AM. Personer som har ervervet førerett for mellomtung motorsykkel før 19. januar 2013 har førerett i klasse A2 og får førerett i klasse A etter 2 års erfaring eller ved fylte 21 år.

Personer som har ervervet klasse A ved direkte erverv, og som ikke er fylt 24 år 19. januar 2013, beholder den ervervede føreretten.

Førerett for klasse B ervervet før 19. januar 2013 gir også førerett for trehjuls motorsykkel.  Førerett for klasse B1 eller B kode 73 ervervet før 19. januar 2013, gir også førerett i klasse AM og for trehjuls motorsykkel.  Førerett for trehjuls motorsyk­kel påføres førerkortet med kode 79.03 tilknyttet klasse A.

For førerett i klasse BE ervervet før 19. januar 2013, gjelder ikke begrensningen på tilhengerens tillatte totalvekt i § 3−11.  Rettigheten påføres førerkortet med kode 79.06 tilknyttet klasse BE.

Personer som har ervervet klasse C eller klasse CE, og som ikke er fylt 21 år 19. januar 2013, beholder den ervervede føreretten.

Personer som har ervervet klasse D eller klasse DE, og som ikke er fylt 24 år 19. januar 2013, beholder den ervervede føreretten.

Utstedelse av førerkort og midlertidig kjøretillatelse kan skje som automatiserte vedtak.

Statens vegvesen er vedtaksmyndighet for automatiserte vedtak etter denne for­skriften.

Vegdirektoratet er klageinstans.  Førerkortsøker kan kreve manuell behandling av klagesaken.

Innehaver av gyldig norsk førerkort som oppfyller gjeldende vilkår for å få utstedt norsk førerkort, herunder at førerkortbildet er lagret digitalt, kan i tillegg få digitalt førerkort.  Aktivering av digitalt førerkort er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Etterfølgende oppdatering av digitalt førerkort, som følge av utstedelse av nytt fysisk førerkort, er en del av vedtaket om utstedelsen av det fysiske førerkortet.  Ved regi­strert innbytte av norsk fysisk førerkort i utlandet, vil det norske digitale førerkortet bli ugyldig.

For at digitalt førerkort skal være gyldig for kjøring må førerkortinnehaveren godta og følge brukervilkårene, sikre at digitalt førerkort er aktivert, at det kan fremvises og at det er kontrollerbart på enheten.  Ved førerkortkontroll må førerkortinnehaver godta at kontrollør holder i mobilen og navigerer i det digitale førerkortet.  Kontrollør kan ved kontroll pålegge førerkortinnehaver å oppdatere det digitale førerkortet.

Digitalt førerkort skal ha samme gyldighet som det fysiske førerkortet, med mindre gyldigheten skal begrenses etter reglene om utfasing i § 4−6 eller reglene om gyldig­het knyttet til alder i § 4−1.

Midlertidig førerbevis kan utstedes i digitalt førerkort.  Status om beslag av fører­kort og tap av førerett oppdateres i digitalt førerkort.

Digitalt førerkort kan når som helst deaktiveres av innehaver.

Bildet til førerkortet tas hos Statens vegvesen og skal oppfylle følgende krav:

• bildet skal vise ansiktet til innehaveren slik vedkommende ser ut i dag uten hodebekledning eller lignende
• begge øynene og ørene skal være helt synlige
• blikket skal være rettet mot kameraets linse
• ansiktsuttrykket skal være nøytralt og munnen skal være lukket
• bakgrunnen skal være lys uten skygger
• ansiktet skal være jevnt belyst
• briller skal ikke benyttes.

Ansiktet til førerkortsøkeren skal være avbildet rett forfra.

Personer kan av religiøse eller andre særskilte grunner, for eksempel ved sykdom, bruke hodeplagg på bildet når det er grunn til å anta at vedkommende vil bruke tilsva­rende hodeplagg i fremtidige kontroller.  Hodeplagget kan dekke ørene, men må ikke tildekke noe av ansiktet eller mer av hodet enn det som er nødvendig.

Statens vegvesen kan gi utfyllende retningslinjer om krav til førerkortbilder.

Statens vegvesens selvbetjeningstjenester for førerkort på internett er samlet på Din side.

Det kan ikke bestilles mer enn ett førerkort som duplikat eller utskifting på Din side i løpet av 12 måneder.  Utstedelser ut over dette må skje ved personlig oppmøte.

Statens vegvesen kan behandle personopplysninger for å forvalte førerettigheter og førerkort, herunder å kontrollere disse.

Statens vegvesen skal føre et sentralt førerkortregister for å forvalte førerettig­heter og andre kompetanser knyttet til førerett, samt å kontrollere disse.

Statens vegvesen skal føre et bilde- og signaturregister til bruk for utstedelse av førerkort og andrekompetansebevis.  Registeret kan også brukes til identitetskontroll knyttet til forvaltnings- og kontrolloppgaver etter vegtrafikkloven.

I førerkortregisteret kan det behandles opplysninger om personer som har søkt om, har eller har hatt norsk førerkort: navn, kjønn, fødeland, fødselsnummer, D-num­mer, adresse, registreringsstatuser og datoer fra Folkeregisteret, foretrukket målform, dato for førerkort første gang i Norge, hvilke førerkortklasser og kompetanser den regi­strerte har førerett i og gyldighet for disse, gyldige klasser og kompetanser med utløpsdatoer på eksisterende førerkort, førerkortkoder som utvider eller begrenser rettigheter, historikk over tidligere utstedte førerkort, førerkortnummer, utstedende trafikkstasjon, merknader som er nødvendig for saksbehandlingen, sperrefrist for førerkort og beslag av førerkort og tap av førerett så lenge føreretten ikke er gjen­ervervet.  Tilsvarende gjelder for yrkessjåførbevis.

I foto- og signaturregisteret kan det behandles følgende opplysninger om innehav­ere av førerkort og ykessjåførbevis: navn, kjønn, fødselsnummer, D-nummer, ansikts­foto, dato på bildet og signatur.

Statens vegvesen og politiet kan innhente opplysninger om utenlandske førerkort gjennom EUs elektroniske meldingsutvekslingssystem til bruk i førerkortsaker, herun­der til kontroll av førerkort og yrkessjåførbevis og i saker om trafikkovertredelser.

Statens vegvesen er behandlingsansvarlig for behandling av opplysninger etter § 16−1 og § 16−2.

Politiet er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger etter § 16−5 første ledd og vegtrafikkloven § 43b andre ledd.

Bare personer som har behov for det i sin tjeneste skal ha tilgang til førerkortregis­teret og bilde- og signaturregisteret.  Tilgangen skal begrenses ut i fra hvilken rolle den enkelte tjenesteperson har.

Før tilgang gis, skal opplæring for å sikre nødvendig kunnskap om personvern og informasjonssikkerhet være gjennomført.

Politiet kan behandle personopplysninger i førerkortregisteret og bilde- og signatur­registeret for å utføre forvaltnings- eller kontrolloppgaver etter vegtrafikkloven, eller forskrift gitt i medhold av vegtrafikkloven.  Dette er ikke til hinder for utlevering av opplysninger til politiet i andre tilfeller der dette har hjemmel i lov.

Opplysninger kan utleveres til andre lands førerkortmyndigheter så lenge utlever­ingen ikke er uforenlig med formålet for behandlingen.  Personopplysninger om fører­kortinnehavere utleveres til andre EØS-land gjennom EUs elektroniske meldings­utvekslingssystem til bruk i førerkortsaker, herunder kontroll av førerkort og yrkessjå­førbevis og i saker om trafikkovertredelser.

Det skal gjennomføres systematiske sikkerhetsrevisjoner for å sikre at behandlin­gen skjer i tråd med personopplysningsloven og personopplysningsforskriften.