Formålet med forskriften er å sikre at arbeid på kjøretøy utføres slik at hensynet til trafikksikkerhet, driftssikkerhet og miljø ivaretas i tilstrekkelig grad.  Den skal også bidra til like konkurransevilkår og til å hindre kjøretøykriminalitet.

Forskriften gjelder enhver som skal utføre reparasjons-, vedlikeholds-, ombyg­gings, oppbyggings-, påbyggings- og monteringsarbeid på kjøretøy.

Arbeid som nevnt i første ledd skal foretas på forsvarlig måte av kompetent per­son.  Dette gjelder også for ikke-godkjenningspliktig arbeid etter denne forskrift.

Kun virksomhet som oppfyller vilkårene i § 5 eller i kapittel 3 og som er godkjent av Statens vegvesen kan utføre reparasjons-, vedlikeholds-, ombyggings-, oppbyg­gings- og påbyggingsarbeid på kjøretøys bremseanlegg, styreinnretning, bærende kon­struksjon, drivverk, hjuloppheng, hjulutrustning, motor, energibærersystem, sikker­hets- og førerassistentsystemer og elektriske anlegg medregnet lysutstyr.  Det samme gjelder monteringsarbeid som griper inn i kjøretøyets bærende konstruksjoner, elek­triske anlegg og styrings- og førerassistentsystemer.

Kravet til godkjenning gjelder arbeid på:

• bil
• to- og trehjuls motorvogn
• traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet på over 40 km/h
• tilhenger med brems til kjøretøy som nevnt over.

De forskjellige verkstedskategorier kan i den grad det er nødvendig for det aktu­elle arbeid og de har den nødvendige kompetanse, utføre demontering og montering av komponenter som ikke omfattes av det arbeidsområdet kjøretøyverkstedet er god­kjent for.

Godkjenning av kjøretøyverksted blir gitt av Statens vegvesen for følgende kate­gorier:

• Bilverksted 01 – verksted som kan tilby alle typer arbeid på alle kjøretøy med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg, med unntak av de kjøretøyer som er omfat­tet av kategoriene i bokstav d, f og i.  Bilverksted 01 kan også godkjennes spesi­elt for arbeid på kjøretøy med tillatt totalvekt ikke over 7 500 kg og som er utstyrt med hydraulisk bremseanlegg.
• Bilverksted 02 – verksted som kan tilby alle typer arbeid på alle kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg, men ikke over 7 500 kg, med unntak av de kjø­retøyer som omfattes av kategoriene i bokstav d, f og i.
• Bilverksted 03 – verksted som kan tilby alle typer arbeid på alle kjøretøy med tillatt totalvekt over 7 500 kg, med unntak av de kjøretøyer som omfattes av kategoriene i bokstav d, f og i.
• Motorsykkel- og mopedverksted – verksted som kan tilby alle typer arbeid, inkludert alle skadereparasjoner, på motorsykler og mopeder, herunder tre- og firehjuls motorsykler og mopeder.
• Skadeverksted 01 – verksted som kan tilby skadereparasjoner, med unntak av omfattende skader slik det defineres i kjøretøyforskriften § 7−2.
• Skadeverksted 02 – verksted som kan tilby alle skadereparasjoner, inkludert omfattende skader slik det defineres i kjøretøyforskriften § 7−2.
• Hjulutrustningsverksted – verksted som kan utføre arbeid på kjøretøys hjul­utrustning, inkludert dekk, slange, hjul, hjuloppheng, drivaksel/drivakselledd, hjulbrems og styring.
• Påbyggerverksted – verksted som kan tilby påbyggings-, oppbyggings- og ombyggingsarbeid på kjøretøy i samsvar med kjøretøyfabrikantens anvisninger.
• Traktorverksted – verksted som kan tilby alle typer arbeid, inkludert alle ska­dereparasjoner på traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet over 40 km/t, tilhenger til traktor eller motorredskap.  Traktorverksted kan i tillegg tilby arbeid på bremseanlegg på tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg (O1 og O2).

Statens vegvesen registrerer opplysninger om verksted i sitt elektroniske register.

Statens vegvesen kan utstede særlig arbeidstillatelse til virksomheter for bestemte typer arbeid.

Særlig arbeidstillatelse kan gis for følgende typer arbeid på kjøretøy, forutsatt at de nærmere fastsatte vilkårene til egnet sted, nødvendige tillatelser, kompetanse, verktøy og utstyr, herunder krav til vedlikehold og kalibrering, er oppfylt:

• arbeid på lysutstyr:  Gjelder arbeid på lys, lykter, lykteinnsatser og lykteglass samt kontroll og justering av lys.
• arbeid på hjul:  Omlegging av dekk og slanger, lapping av slanger, plugging av slangeløse dekk når ferdig bearbeidet hull ikke er større enn 6 millimeter, pigg­ing av dekk og avbalansering av hjul.  Tillatelse til plugging av slangeløse dekk kan også gis for bearbeidet hull større enn 6 millimeter dersom virksomheten dokumenterer å ha særlig kompetanse og utstyr for formålet.
• arbeid på bremseanlegg på tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg (O1 og O2).
• arbeid på eksosanlegg:  Reparasjon, demontering og montering av eksosrør, lyddempere og komponenter i eksosanlegget med tilhørende rensesystem.
• arbeid på bilglass:  Reparasjon, demontering og montering av limt bilglass.
• arbeid på mykkarosseri (sandwichkonstruksjon) på campingbiler og camping­vogner.

Virksomheten skal ha minst én faglig ansvarlig med relevant fagbrev eller som har gjennomgått spesiell opplæring i regi av fabrikant/importør, leverandør eller kursar­rangør.  Vedkommende skal i tillegg ha dokumentert minimum 6 måneders relevant praksis.

Minst én faglig ansvarlig med kompetanse som nevnt i tredje ledd skal være til stede når det foregår arbeid i virksomheten.

Statens vegvesen kan i retningslinjer til forskriften fastsette nærmere krav til egnet sted, nødvendige tillatelser, kompetanse, verktøy og utstyr, herunder krav til vedlike­hold og kalibrering.  Det kan også gjennom retningslinjer til forskriften gis krav til organisering, innhold og omfang av spesiell opplæring i regi av fabrikant/importør, leverandør eller kursarrangør.

Statens vegvesen registrerer opplysninger, herunder personopplysninger i sitt elek­troniske register i forbindelse med søknader, godkjenninger, tilsyn og reaksjoner.

Følgende arbeid er unntatt fra krav til godkjenning:

• reparasjons- og vedlikeholdsarbeid som utføres som ledd i videregående fag­opplæring.
• enkle reparasjoner og utskiftinger som ikke omfatter bærende konstruksjoner og vitale deler på kjøretøyet, herunder også mindre justeringsarbeid utført i naturlig sammenheng med gjennomføring av tester.
• nødreparasjon på kjøretøy som nødvendig del av redningstjeneste.
• arbeid som blir utført av fabrikant på egenproduserte kjøretøy eller på egen­produserte deler og utstyr til kjøretøy.
• reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på avmonterte komponenter av kjøretøy. Statens vegvesen kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til at av- og påmontering av delene blir gjort av virksomheten når særlige grunner taler for det og virk­somheten anses kvalifisert.
• reparasjons- og vedlikeholdsarbeid som blir utført av eieren eller medlemmer av eierens husstand på kjøretøy som er registrert på eieren, eller har vært registrert i eierens navn på tidspunktet for eventuell avskilting.  Unntaket gjel­der også dersom den som utfører reparasjons- og vedlikeholdsarbeid har rådig­het over kjøretøy på leasingkontrakt, dersom det er tillatt i kontrakten.  Unnta­ket gjelder ikke når eieren reparerer kjøretøy som blir omsatt i næringsøyemed. Unntaket gjelder heller ikke dersom det foretas reparasjonsarbeid på kjøretøy med omfattende skade som definert i kjøretøyforskriften § 7−2, med mindre Statens vegvesen i spesielle tilfeller har gitt tillatelse til slikt arbeid.
• ombygging, oppbygging og påbygging i henhold til forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav til godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyfor­skriften) kapittel 7 som blir utført av eier eller medlemmer av eierens husstand på kjøretøy som er registrert på eieren, eller har vært registrert i eierens navn på tidspunktet for eventuell avskilting, og eieren av kjøretøyet på forhånd har fått tillatelse av Statens vegvesen til utførelse av dette arbeidet.  Unntaket gjel­der ikke når eieren ombygger, oppbygger eller påbygger kjøretøy som blir om­satt i næringsøyemed.
• arbeid på lisensierte kjøretøy som utelukkende nyttes til trenings- og konkur­ransekjøring på lukket bane eller annet avsperret område og hvor kjøringen skjer i regi av og med medlemmer i klubb tilsluttet Norges Bilsport Forbund eller Norges Motorsportforbund.

Lokaler og teknisk utstyr som skal benyttes av godkjent kjøretøyverksted skal være egnet til formålet og ha nødvendige tillatelser.  Teknisk utstyr skal i tillegg være vedlikeholdt og kalibrert i henhold til anerkjente kalibreringsmetoder.

Det kreves at de forskjellige kategoriene av kjøretøyverksteder skal ha følgende utstyr:

• Bilverksted 01, bilverksted 02 og bilverksted 03 skal ha kjøretøyløfter eller arbeidsgrav.  Bilverksted 02 og 03 skal i tillegg ha bremseprøver.
• Motorsykkel- og mopedverksted skal ha løftebenk/løftebord.
• Skadeverksted 01 skal ha nødvendig måle- og sammenføyningsutstyr.
• Skadeverksted 02 skal ha rettebenk og nødvendig måle- og sammenføynings­utstyr.
• Hjulutrustningsverksted skal ha utstyr for reparasjon av dekk og utstyr for kon­troll av hjulstilling.
• Påbyggerverksted skal ha utstyr for mekaniske arbeider på kjøretøyenes ramme og påbygg.
• Traktorverksted skal ha egnet løfteutstyr.

Utover utstyrskrav som nevnt i annet ledd, må verkstedet ha tilgang til nødvendig utstyr og verktøy for de arbeidsoperasjonene som verkstedet skal utføre.

Statens vegvesen kan i retningslinjer til forskriften fastsette nærmere krav til loka­ler, utstyr og verktøy, herunder krav til vedlikehold og kalibrering tilpasset de ulike verk­stedkategoriene.

Virksomheter godkjent etter § 5 eller kapittel 3 i denne forskrift, kan etter skriftlig søknad til Statens vegvesen gis tillatelse til å utføre mobile verkstedtjenester.  Mobile verkstedtjenester kan bare tilbys som et tillegg til virksomhetens stedlige drift.

Statens vegvesen fastsetter nærmere vilkår for adgangen til å utføre mobile verk­stedtjenester, herunder til omfanget, hvilke typer godkjenningspliktig arbeid, kompe­tanse, lokasjon, verktøy og utstyr.

Godkjent kjøretøyverksted skal til enhver tid ha tilgjengelig oppdatert regelverk for reparasjonsvirksomhet og nødvendige tekniske data for de kjøretøyer som skal repa­reres.

Godkjent kjøretøyverksted skal ha en teknisk leder med stedfortreder som er god­kjent av Statens vegvesen.  Statens vegvesen kan ved godkjenning av virksomheten gjøre unntak fra kravet til stedfortreder når kravet vil virke urimelig av hensyn til virk­somhetens størrelse.

Teknisk leder skal være heltidsbeskjeftiget og delta aktivt i arbeidet med å veilede personalet og påse at arbeidet utføres i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift. Teknisk leder er ansvarlig for at reparasjonsvirksomheten drives i samsvar med denne forskriften, skal samordne reparasjonsvirksomheten og er verkstedets kontaktperson overfor Statens vegvesen.

I teknisk leders fravær påhviler dennes plikter og ansvar stedfortreder.  Stedfortre­der må ha godkjenning som teknisk leder, jf. § 10.

Statens vegvesen registrerer opplysninger, herunder personopplysninger, om tek­niske ledere og stedfortredere i sitt elektroniske register i forbindelse med søknader, godkjenninger, tilsyn og reaksjoner.

Teknisk leder ved godkjent verksted skal være godkjent av Statens vegvesen, jf. § 9. For å få godkjenning som teknisk leder må vedkommende ha:

• fagbrev tilpasset den kjøretøykategorien vedkommende skal godkjennes for.
• opparbeidet relevant praksis som nærmere fastsatt hos godkjent verksted.

Teknisk leder skal oppfylle følgende krav:

• Bilverksted 01:  Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» eller som «bil­mekaniker lette kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
• Bilverksted 02:  Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til be­stått fagprøve.
• Bilverksted 03:  Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til be­stått fagprøve.
• Motorsykkel- og mopedverksted:  Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøre­tøy» eller som «bilmekaniker lette kjøretøy» eller for «motorsykkelmekaniker» og 3 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 6 års relevant prak­sis i tillegg til bestått fagprøve.
• Skadeverksted 01:  Fagbrev som «bilmekaniker lette», «bilmekaniker tunge» eller som «bilskadereparatør» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
• Skadeverksted 02:  Fagbrev som «bilskadereparatør» og 4 års relevant prak­sis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.  Det kreves i tillegg spesiell opplæring om reparasjoner av omfat­tende skader.  Statens vegvesen kan i retningslinjer til forskriften fastsette nær­mere krav til innhold og omfang i slik opplæring.
• Hjulutrustningsverksted:  Fagbrev som «reparatør av hjulutrustning», eller fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» eller som «bilmekaniker lette kjø­retøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års rele­vant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
• Påbyggerverksted:  Fagbrev som «industrimekaniker», «industrimontør», «chassispåbygger», eller «bilmekaniker tunge kjøretøy» eller som «bilmekani­ker lette kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
• Traktorverksted:  Fagbrev som «landbruksmaskinmekaniker», «anleggsmas­kinmekaniker» eller som «bilmekaniker tunge kjøretøy» og 4 års relevant prak­sis etter fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.

Statens vegvesen kan i retningslinjer til forskriften fastsette krav om vedlikehold av kompetanse for teknisk leder og stedfortreder.

Krav til teknisk leder anses videre oppfylt på bakgrunn av annen relevant utdan­ning eller praksis dersom Statens vegvesen finner denne likeverdig med forannevnte.

Krav til teknisk leder kan også anses oppfylt på bakgrunn av tilsvarende yrkeskva­lifikasjoner ervervet i en annen EØS-stat eller Sveits, jf. yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Teknisk leder skal ha tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne oppfylle sine plik­ter etter § 9.

Personale som utfører arbeid ved godkjent kjøretøyverksted skal ha nødvendig kompetanse for det arbeidet de gjennomfører.  Personale som skal kjøre de kjøretøy det utføres arbeid på, må ha førerkort for dette, jf. forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m.  Unntak i førerkortforskriften § 12−2 første ledd gjelder.  De som prø­vekjører etter større reparasjoner på vitale deler av kjøretøyet, skal i tillegg ha fag­brev eller likeverdig utdanning.

For førstegangsbehandling av søknad om godkjenning som verksted og ved utvid­else av godkjenningen skal det betales et gebyr.  For førstegangsbehandling av søknad om særlig arbeidstillatelse skal det betales et gebyr.

For førstegangsbehandling av søknad som teknisk leder eller stedfortreder og ved utvidelse av godkjenningen skal det betales et gebyr.

Ved samtidig godkjenning som kontrollorgan, jf. forskrift 13. mai 2009 nr. 591 om periodisk kontroll av kjøretøy, og verksted etter denne forskrift, betales ett gebyr.  Det samme gjelder ved samtidig godkjenning av teknisk leder eller stedfortreder for kon­trollorgan og verksted.

Gebyrsatsene fremgår av forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegve­sen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 14.

Verksted som oppfyller vilkårene i denne forskriften har krav på å få utstedt god­kjenningsskilt.  Skiltet skal være plassert godt synlig for publikum.  Ved avvikling av virksomhet skal godkjenningsskiltet leveres til Statens vegvesen.

Virksomhet og teknisk leder som oppfyller vilkårene i denne forskriften har krav på å få utstedt godkjenningsdokument.  Det vil av godkjenningsdokumentet fremgå hvem godkjenningen gjelder for, hvilke verkstedkategorier godkjenningen gjelder for, navn på myndigheten som har utstedt beviset og dato for utstedelse.

Statens vegvesen registrerer og offentliggjør opplysninger om godkjente virksom­heter i sitt elektroniske register.

Ved endring av forhold som kan ha betydning for godkjenningen, herunder opphør, flytting, endring av organisasjonsnummer, bytte av teknisk leder og/eller stedfortreder, utstyr, skal det straks gis skriftlig melding til Statens vegvesen.

Når arbeid på kjøretøy vil medføre at det innpregede understellsnummeret blir ska­det eller fjernet, skal Statens vegvesen ha melding før slikt arbeid blir satt i gang.  Det samme gjelder dersom det viser seg at understellsnummer allerede er skadet eller fjernet før reparasjon av kjøretøyet blir påbegynt ved kjøretøyverkstedet.

Når kjøretøy blir reparert etter omfattende skade i forbindelse med kollisjon, utfor­kjøring eller lignende, jf. bestemmelser i forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), skal det doku­menteres at reparasjonen er utført i henhold til kjøretøyprodusentens anvisninger der disse foreligger, og etter faglig anerkjente reparasjonsmetoder før kjøretøyet tas i bruk.  Statens vegvesen kan i retningslinjer til forskriften fastsette nærmere krav til hva dokumentasjonen skal inneholde og hvordan den skal gjøres tilgjengelig for til­synsmyndigheten.

For reparasjoner utført før 1. april 2023 skal dokumentasjon oppbevares av virk­somheten i minst 5 år etter reparasjonen og gjøres tilgjengelig for Statens vegvesen ved tilsyn.

Reparasjoner utført fra og med 1. april 2023 skal dokumenteres og rapporteres i Statens vegvesens elektroniske register før kjøretøyet tas i bruk.

Den som er gitt godkjenning som kjøretøyverksted skal etablere og ajourholde et kvalitetsstyringssystem for verkstedets aktiviteter knyttet til godkjenningspliktige ar­beid slik dette er definert i denne forskrift og nærmere avgrenses i Statens vegvesens vedtak om godkjenning.  Systemet skal utarbeides og ajourholdes i samarbeid med teknisk leder og personale.

Formålet med kvalitetsstyringssystemet er å sikre riktig kvalitet på arbeidet, at godkjenningspliktig arbeid oppfyller kravene i denne forskrift og gjennom kontinuerlig forbedring bidrar til riktig reparasjonskvalitet.

Kvalitetsstyringssystemet skal inneholde nødvendige beskrivelser, prosedyrebeskri­velser og krav til registreringer for å sikre formålet.  Med prosedyrebeskrivelse menes et dokument som angir fremgangsmåten for å utføre en aktivitet eller arbeidsprosess. Med registreringer menes et dokument som beviser oppnådd resultat eller gjennom­førte aktiviteter.

Teknisk leder plikter å føre tilsyn med at arbeidet organiseres og gjennomføres slik dette er fastsatt i kvalitetssystemet.

Utforming og innhold av kvalitetsstyringssystemet

• Beskrivelse av hvordan det godkjenningspliktige arbeidet er organisert; hvilke roller som inngår, hvilke oppgaver (arbeidsinstruks) som er knyttet til de ulike rollene og hvem som til enhver tid innehar de ulike rollene.
• Beskrivelse av hvilke krav til kompetanse som gjelder ved tilsetting i de ulike rollene, virksomhetens plan for vedlikehold av kompetanse samt registreringer av de ansattes faktiske kompetanse.
• Beskrivelse av hvilke tjenester virksomheten tilbyr, registreringer av eventuelle samarbeidsavtaler (utstyr og kjøp av tjenester) og prosedyrebeskrivelse for gjennomføring av det arbeid virksomheten er godkjent for.
• Prosedyrebeskrivelse for og registreringer av kontroll med kvaliteten på utført arbeid.
• Prosedyrebeskrivelse for og registreringer av periodisk kalibrering og systema­tisk vedlikehold av godkjenningspliktig utstyr, herunder registreringer av nød­vendige sertifikater og godkjenningsattester for teknisk utstyr.
• Prosedyrebeskrivelse for og registreringer av avvikshåndtering.

Den som er gitt godkjenning som kjøretøyverksted har ansvar for at kvalitetsstyr­ingssystemet er skriftlig dokumentert, ajourholdt og tilgjengelig for ansatte og for til­synsmyndigheten.

Statens vegvesen fører tilsyn med virksomheter og personer som det er rimelig grunn til å anta foretar godkjenningspliktig arbeid på kjøretøy, jf. forskriftens § 3, § 5, § 7a og § 9.

Virksomhetene og personene plikter å gi Statens vegvesen adgang til steder der det er rimelig grunn til å anta at det foretas godkjenningspliktig arbeid, og bistå slik det ellers er nødvendig for å gjennomføre tilsyn, herunder identifisere seg og fremvise for stedlig undersøkelse dokumenter og gjenstander som angår reparasjonsvirksom­heten.

Statens vegvesen kan som en del av tilsynet undersøke om forskriftens krav er oppfylt, herunder krav til:

• lokaler, utstyr, kompetanse, registering og rapportering og kvalitetsstyring.
• at reparasjonene mv. er utført slik dette følger av bestemmelser i eller forskrif­ter gitt med hjemmel i vegtrafikkloven og etter faglig anerkjente reparasjons­metoder.

Statens vegvesen kan som en del av tilsynet utføre stikkprøvekontroll på arbeidet. Dersom det er nødvendig for å utføre tilsynsoppgavene kan Statens vegvesen også innkalle kjøretøy til stikkprøvekontroll.

Som ledd i tilsynet kan Statens vegvesen gi virksomheter og personer som driver godkjenningspliktig arbeid på kjøretøy pålegg som er nødvendig for å sikre at repara­sjonsvirksomheten er i samsvar med denne forskrift, herunder også gi pålegg om stansing av reparasjonsvirksomheten til avvik er rettet eller til vedtak om tilbakekal­ling er avgjort.

Dersom retting eller stansing ikke er foretatt innen en gitt frist, kan Statens veg­vesen fastsette en tvangsmulkt.  Tvangsmulkten kan fastsettes som et engangsbeløp eller som en mulkt som løper fra det tidspunkt en gitt frist for retting er overskredet og til retting er foretatt.  Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7−2.  Tvangsmulkten kreves inn av Skatteetaten og tilfaller staten.

For mindre vesentlige forhold kan det gis advarsel.

Statens vegvesen kan midlertidig eller permanent tilbakekalle virksomhetens god­kjenning, teknisk leders godkjenning eller særlig arbeidstillatelse dersom det avdek­kes:

• vesentlige eller gjentatte avvik fra kravene til lokaler, utstyr, kompetanse, doku­mentasjon og rapportering eller kvalitetsstyring.
• vesentlige eller gjentatte avvik fra krav gitt i medhold av vegtrafikkloven og/­eller faglige anerkjente reparasjonsmetoder.
• at det utføres arbeid som virksomheten ikke er godkjent for eller har særlig ar­beidstillatelse til.
• at pålegg om retting eller skriftlig advarsel ikke etterkommes.
• at virksomheten eller teknisk leder unndrar seg tilsyn.

I vurderingen av om en godkjenning skal tilbakekalles skal det tas hensyn til i hvilken grad virksomhetens administrative ledelse eller teknisk leder kan bebreides for overtredelsene nevnt i fjerde ledd.

Første gangs tilbakekalling av godkjenningen skal normalt gjelde fra 1 til 6 måne­der, annen gangs tilbakekalling fra 6 til 12 måneder og tredje gangs tilbakekalling for minst 12 måneder.  I særlige tilfeller kan godkjenningen tilbakekalles for alltid.

Ved tilbakekall av en godkjenning skal Statens vegvesen tilbakekalle både skiltet og godkjenningsdokumentet som nevnt i § 13.

Statens vegvesen fører eget elektronisk register over godkjente kjøretøyverkste­der.

Teknisk leder og stedfortreder(e) ved kjøretøyverksted og faglig ansvarlig i virk­somhet med særlig arbeidstillatelse er personlig bemyndiget til å kvittere på kontroll­seddel utstedt av kontrollmyndighetene forutsatt at virksomheten er godkjent for og har kompetanse til å reparere aktuelle mangler.

For søknad om godkjenning av kjøretøyverksted etter § 4 og søknad om særlig ar­beidstillatelse etter § 5, skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være en måned.  Saksbehandlingsfristen løper fra det tidspunktet Statens vegvesen har mottatt all nødvendig dokumentasjon.

Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for godkjenning av kjøretøyverksted etter § 4 eller særlig arbei­dstillatelse etter § 5.

Statens vegvesen kan, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften når det foreligger særlig tungtveiende grunner.

Virksomheter som innen 1. januar 2025 søker om særlig arbeidstillatelse etter § 5 andre ledd bokstav f, anses å oppfylle kravet om relevant praksis dersom den faglige ansvarlige kan dokumentere langvarig, relevant praksis selv om den er opparbeidet i virksomhet uten godkjenning fra Statens vegvesen.  Med langvarig praksis forstås minst fire års dokumentert praksis.

Virksomheter som benytter seg av overgangsordningen skal betale gebyr som fastsatt i § 12.

Forskriften trer i kraft 1. november 2020.  Samtidig oppheves forskrift 13. mai 2009 nr. 589 om kjøretøyverksteder.