Formålet med forskriften er å sikre at kjøretøy i gruppe L som godkjennes ivaretar hensynet til trafikksikkerhet, brannsikkerhet og miljø i tilstrekkelig grad.  Forskriften skal også sikre like konkurransevilkår.

Forskriften

• fastsetter administrative bestemmelser og tekniske krav i forbindelse med før­stegangsgodkjenning i Norge av kjøretøy i gruppe L og av systemer, kompo­nen­ter og separate tekniske enheter til disse,
• stiller krav til teknisk stand for kjøretøy i gruppe L og tilhenger i bruk,
• stiller krav ved reparasjon, ombygging med mer.

Forordning (EU) nr. 168/2013, forordning (EU) nr. 3/2014, forordning (EU) nr. 44/­2014, forordning (EU) nr. 134/2014 som endret ved forordning (EU) 2023/2724, forordning (EU) nr. 901/2014 som endret ved forordning (EU) 2020/239, forordning (EU) 2016/1824, forordning (EU) 2016/1825, forordning (EU) 2018/295, forordning (EU) 2019/26, forordning (EU) 2019/129 og forordning (EU) 2020/1694 gjelder som norsk forskrift med de tilpasninger som følger av bestemmelsene i denne forskrift.

• Med kjøretøy i gruppe L menes alle to- eller trehjulede kjøretøy og quadrisyk­ler som klassifisert i forordning (EU) nr. 168/2013 artikkel 4 og bilag I.
• I artikkel 4 er det gjort følgende hovedinndeling av kjøretøy i gruppe L:

  L1e	Moped med to hjul
  L2e	Moped med tre hjul
  L3e	Motorsykkel med to hjul
  L4e	Motorsykkel med to hjul og sidevogn
  L5e	Motorsykkel med tre hjul
  L6e	Moped med fire hjul
  L7e	Motorsykkel med fire hjul

• Godkjenning og klassifisering av kjøretøy i gruppe L og deler og utstyr til disse, skal følge framgangsmåte og krav som framgår av rettsaktene nevnt i § 3 dersom ikke annet følger av denne forskrift.
• Kjøretøy gruppe L som allerede er klassifisert i EØS-land etter bestemmel­sene i direktiv 2002/24/EF eller forordning (EU) nr. 168/2013, beholder sin klassi­fisering.
• Kjøretøy i gruppe L som ikke allerede er klassifisert skal ved enkeltgodkjen­ning klassifiseres etter bestemmelsene i kjøretøyforskriften § 2−3.
• Søknad om godkjenning skal fremsettes av fabrikant eller kjøretøyets eier eller av person som har fullmakt fra en av disse.
• Ved godkjenning i Norge skal opplysninger og dokumentasjon framlegges på norsk, svensk, dansk eller engelsk, eller være oversatt til et av disse språkene. Fremlagt dokumentasjon på annet språk, f.eks. tysk, kan godtas dersom den som foretar godkjenning er fortrolig med språket.  Dokumentasjon på annet språk, men i harmonisert format, kan likevel godtas.
• Det påhviler den som fremstiller kjøretøyet for godkjenning å dokumentere utført arbeid og benyttede delers/komponenters opprinnelse.  Dokumentasjon for utført arbeid kan være dokumentasjon fra verksted, egenerklæring når arbeid er utført av kjøretøyeier selv på eget kjøretøy, foto eller lignende.  Dokumentasjon for deler kan være registreringsdokumenter, fortollingsdokumentasjon, kjøpekon­trakter, salgsmelding, kvitteringer, foto, egenerklæring eller lignende.  Den som søker om godkjenning av moped og motorsykkel må selv bære omkostningene i forbindelse med godkjenningen, så som dokumentasjon, prøvinger, kontroll av produksjonsoverensstemmelse mv.
• Kjøretøy i gruppe L som er opplistet i forordning (EU) nr. 168/2013 artikkel 2 nr. 2 omfattes ikke av denne forskrift, likevel slik at lisensiert trial- og enduromo­torsykkel skal enkeltgodkjennes i henhold til kjøretøyforskriften § 8−6.
• Kjøretøy i gruppe L1e tillates ikke registrert for passasjerer.

• Godkjenningspliktig moped og motorsykkel skal være tydelig merket med un­derstellsnummer.
• Understellsnummeret skal være angitt ved innpreging i rammen eller i egnet del i bærende konstruksjon når kjøretøyet ikke har ramme.  Det skal være plas­sert slik at det er godt synlig og utført slik at det vanskelig kan fjernes eller end­res.  Understellsnummerets plassering på kjøretøyet skal legges inn som merk­nad i kjøretøyets vognkort.  Innpregingen av understellsnummeret skal være ut­ført etter bestemmelsene i forordning (EU) nr. 901/2014.
• Understellsnummer må ikke påføres av andre enn fabrikanten eller under oppsyn av godkjenningsmyndigheten.  Ved flertrinnsproduksjon følges prosedy­rene i direktiv 2007/46/EF, vedlegg XVII.  Understellsnummer må ikke fjernes, endres eller flyttes uten samtykke fra godkjenningsmyndigheten.
• Når kjøretøyet er registrert eller tatt i bruk kan det ikke godkjennes med annet understellsnummer.  Dette gjelder ikke kjøretøy som er oppbygd, jf. § 5b femte ledd og kjøretøyforskriften § 7−2 punkt 1.8 og 5.4.  Dette gjelder selv om en eventuell endring skjer før godkjenning i Norge.
• Det påhviler eieren av kjøretøyet å føre bevis for at kjøretøyets identitet (understellsnummer, innpreging, merkeplate osv.) er riktig dersom det oppstår tvil om dette.
• Det stilles ikke krav om å prege inn understellsnummer på kjøretøy som er godkjent i Norge uten innpreget understellsnummer før 1. februar 2017.

• Dersom kjøretøyets understellsnummer er skadet (helt eller delvis) eller vil bli skadet ved reparasjon eller ombygging av kjøretøyet, skal Statens vegvesen underrettes om dette.  For kjøretøyverksteder gjelder særskilt rapporteringsplikt, jf. verkstedforskriften § 14 annet ledd.
• Når arbeid på kjøretøy vil medføre at det innpregede understellsnummeret blir skadet eller fjernet, skal kjøretøyet forevises Statens vegvesen før slikt ar­beid blir satt i gang.  Det samme gjelder dersom det viser seg at understells­nummer allerede er skadet eller fjernet før reparasjon av kjøretøyet blir påbe­gynt.  Etter at arbeidet er utført, men før kjøretøyet på nytt tas i bruk, fremstilles kjøretøyet på ny for Statens vegvesen.
• Godkjent kjøretøyverksted kan i særlige tilfeller og før reparasjonen påbe­gynnes gjøre skriftlig avtale med Statens vegvesen om å fravike kravet om for­håndskontroll etter punkt 2.  For å kunne inngå slik avtale må kjøretøyet kunne identifiseres overfor Statens vegvesen ved hjelp av oversendt dokumentasjon.
• Ved reparasjon eller ombygging av kjøretøy som har medført at kjøretøyets understellsnummer er blitt beskadiget eller fjernet, skal kjøretøyets opprinnelige understellsnummer preges på nytt i rammen/karosseriet, jf. § 5a annet ledd. Hvis rammen/karosseriet i forbindelse med reparasjon og/eller ombygging blir skiftet, skal kjøretøyets opprinnelige understellsnummer angis på samme måte. Har den/det innsatte rammen/karosseriet et annet understellsnummer innpreget fra før skal dette samtidig overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig.
• Oppbygd kjøretøy skal utstyres med nytt understellsnummer.  Understells­nummer for enkeltkjøretøy tildeles av Statens vegvesen.  Understellsnummer ved produksjon av flere kjøretøy tildeles av produsenten.  Hvis ramme/karosseri som kjøretøyet er bygd opp av har understellsnummer innpreget fra før, skal dette overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig når nytt understells­nummer blir tildelt.

• Statens vegvesen er myndighet for EU-typegodkjenning i Norge.
• Det kan gis EU-typegodkjenning for komplett kjøretøy i gruppe L.  Godkjen­ningen kan gis i ett eller flere trinn.  Det kan også gis godkjenning av systemer, komponenter og separate tekniske enheter.
• Det kan gis etappevis typegodkjenning av kjøretøy i undergruppene L2e-U, L4e, L5e-B, L6e-BU og L7e-CU.
• Bestemmelsene for EU-typegodkjenning framgår av rettsaktene som angitt i § 3.

• Statens vegvesen er myndighet for nasjonal småserietypegodkjenning.
• Kjøretøy i gruppe L produsert i små serier kan framstilles for nasjonal type­godkjenning, jf. forordning (EU) nr. 168/2013 artikkel 42.  Høyeste antall kjøretøy av en type som kan godkjennes i Norge settes til det maksimale som følger av vedlegg III til forordningen.  Godkjenningsformen kan også benyttes for etappe­vis typegodkjenning.

Når nye bestemmelser trer i kraft kan Statens vegvesen etter søknad ved behov og dersom det ikke i vesentlig grad er til ulempe for trafikksikkerhet og/eller miljø, gi tillatelse til at restkjøretøy registreres i Norge innenfor de grenser som følger av for­ordning (EU) nr. 168/2013 artikkel 44.

• Statens vegvesen er myndighet for enkeltgodkjenning.
• Nytt kjøretøy i gruppe L kan framstilles for enkeltgodkjenning.
• Kjøretøy i gruppe L skal oppfylle kravene i kjøretøyforskriften.  Alternativt kan ett eller flere av kravene i rettsaktene som angitt i § 3 være oppfylt.  EU-ty­pegodkjente systemer, komponenter og tekniske enheter skal aksepteres i for­bindelse med enkeltgodkjenning av komplett kjøretøy.
• Fabrikantens forpliktelser i forbindelse med EU-typegodkjenning gjelder så langt det passer ved enkeltgodkjenning.  Tilsvarende ansvar har også eier/impor­tør av kjøretøy i gruppe L som framstilles for godkjenning.  Den som framstiller kjøretøy i gruppe L for godkjenning har ansvar for at framlagte opplysninger er korrekt.
• Kjøretøy i gruppe L som er godkjent i annet EØS-land etter dette landets nas­jonale regelverk og som importeres uendret til Norge, skal ikke underlegges ny kontroll eller krav om ny dokumentasjon av forhold som tidligere er dokumentert og godkjent.  Dersom det ikke tidligere er framlagt dokumentasjon på oppfyllelse av krav på områder der det norske regelverket stiller tekniske krav eller der de norske krav avviker fra godkjenningslandets, kan oppfyllelse av disse kravene kreves dokumentert.  Kjøretøy i gruppe L som er godkjent i annet EØS-land kan likevel bare nektes godkjent dersom forskjellen mellom de krav som ble stilt i godkjenningslandet og norske krav er av en slik art at kjøretøy i gruppe L utgjør en stor fare for trafikksikkerhet og/eller miljø.
• For arvegods, bevaringsverdig kjøretøy i gruppe L og kjøretøy i gruppe L med kjennemerke med gule tegn på blå reflekterende bunn gjelder § 10 sjette ledd tilsvarende.
• Kjøretøy i gruppe L som er dokumentert bestilt hos fabrikant eller produsert før ikrafttredelsesdatoen for et nytt krav, men som ikke tilfredsstiller dette, kan enkeltgodkjennes også etter denne dato når kjøretøyet tilfredsstiller de krav som ble stilt før denne dato.  Kjøretøyet må registreres innen ett år etter kravets ikrafttredelsesdato.
• Statens vegvesen kan etter skriftlig søknad i enkelttilfeller gjøre unntak fra de tekniske kravene og administrative bestemmelsene.  I søknaden skal det godt­gjøres at unntaket så langt praktisk mulig tilsvarer de trafikksikkerhets- og miljø­krav som fremgår av denne paragraf.  Det kan ikke gis unntak fra definisjonene, eller unntak som utvider området for enkeltgodkjenning.

• Statens vegvesen er myndighet for enkeltgodkjenning av bruktimport.
• Kjøretøy i gruppe L regnes som brukt når det har vært registrert eller tatt i bruk uten registreringsplikt.
• Kjøretøy i gruppe L skal oppfylle de krav som i Norge gjaldt på det tidspunkt kjøretøyet ble førstegangsregistrert eller tatt i bruk uten registreringsplikt i annet land.
• Kjøretøy i gruppe L som er EU-typegodkjent i annet EØS-land regnes likevel som godkjent i Norge dersom det ikke er foretatt ombygging etter godkjennin­gen.  Det foretas identitetskontroll og kan utføres stikkprøvekontroll av overens­stemmelse med EU-typegodkjenningen.
• For kjøretøy i gruppe L som er godkjent i annet EØS-land etter dette landets nasjonale regelverk og som importeres uendret til Norge, gjelder bestemmelsen i § 9 femte ledd tilsvarende.  Det foretas identitetskontroll og kan utføres stikkprø­vekontroll av overensstemmelse med opprinnelig godkjenning.
• Kjøretøy i gruppe L som har vært registrert i utlandet og som importeres som arvegods, kan godkjennes etter kjøretøyforskriften § 1−8.  Det samme gjelder kjøretøy i gruppe L som tas med fra utlandet i forbindelse med flytting til eller etablering i Norge, og som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå, reflekterende bunn («diplomatkjennemerker») eller som registreres på internas­jonale organisasjoner i Norge eller deres personale som nyter personlig tollfrihet, i den grad dette følger av folkeretten eller av særskilt overenskomst, forutsatt at kjøretøyet importeres til eget bruk, og det gis avgiftsfrihet, avgiftsnedsettelse eller avgiftstilskudd for engangsavgift.  Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.
• For godkjenning av bevaringsverdig kjøretøy i gruppe L gjelder kjøretøyfor­skriften § 1−9.
• Statens vegvesen kan etter skriftlig søknad i enkelttilfeller gjøre unntak fra de tekniske kravene og administrative bestemmelsene.  I søknaden skal det godt­gjøres at unntaket så langt praktisk mulig tilsvarer de trafikksikkerhets- og miljø­krav som fremgår av denne paragraf.  Det kan ikke gis unntak fra definisjonene, eller unntak som utvider området for enkeltgodkjenning.
• Kjøretøy i gruppe L som tas med til Norge og registreres på det amerikanske forsvaret eller dets avtalepartnere, eller på deres personale eller personalets familie, i henhold til Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 artikkel IX, skal godkjennes uten ytterligere krav.  Slikt kjøre­tøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.  I vognkortet gjøres merknad om at kjøretøyet er god­kjent etter denne bestemmelsen.

• Godkjenningsmyndighetene eller politiet kan når som helst gi pålegg om at kjøretøy i gruppe L skal fremstilles til kontroll hos Statens vegvesen.
• Statens vegvesen og politiet eller andre som Samferdselsdepartementet be­myndiger kan når som helst uten varsel kontrollere kjøretøy i gruppe L på vilkår­lig sted, uansett om kjøretøy i gruppe L er godkjennings- eller registreringspliktig eller ikke.
• Statens vegvesen eller den det bemyndiger, kan på vilkårlig tidspunkt foreta kontroll av godkjenningspliktige deler og utstyr.
• Den som produserer eller fører i handel godkjenningspliktige deler eller utstyr, har plikt til å låne ut nødvendige eksemplarer til kontroll når dette kreves.

Dersom ikke annet er fastsatt i forordning (EU) nr. 168/2013, kan Statens vegve­sen forby person eller virksomhet å framstille kjøretøy i gruppe L for godkjenning for en periode ved vesentlige brudd på reglene eller framlegging av feil opplysninger.

• Statens vegvesen utpeker tekniske prøveinstanser som omtalt i forordning (EU) nr. 168/2013 kapittel XVI.  Søknad om utpeking skal vedlegges akkrediter­ing fra Norsk Akkreditering eller tilsvarende organ i annet EØS-land om at virk­somheten oppfyller kravene i forordningens kapittel XVI.
• Den som søker om utpeking som teknisk prøveinstans må bære omkostning­ene i forbindelse med søknaden, herunder framskaffelse av akkreditering som er gjennomført som grunnlag for søknaden og revisjoner av denne.

Statens vegvesen fører tilsyn med utpekte prøveinstanser og kan trekke tilbake ut­peking av teknisk prøveinstans for en periode eller for alltid

• dersom vilkårene for utpekingen ikke lenger er til stede,
• dersom det sannsynliggjøres at prøving eller oppfølging av produksjonen ikke utføres eller holder tilstrekkelig kvalitet, eller
• ved andre vesentlige brudd på regelverket.

Kjøretøy i gruppe L og godkjenningspliktig utstyr i bruk skal opprettholdes i slik ut­førelse/vedlikeholdes slik at de til enhver tid oppfyller de krav som gjaldt ved første gangs registrering.

• For reparasjon, ombygging og oppbygging av kjøretøy i gruppe L gjelder kjø­re­tøyforskriften § 1−4, § 6−9, kapittel 7, § 16−4 nr. 5, § 16−6 og § 18−1 nr. 6. Oppbygd kjøretøy i gruppe L som ikke omfattes av kjøretøyforskriften § 7−2 nr. 4.4 må likevel godkjennes etter denne forskrift § 9.
• Ved ombygging gjelder dessuten at det ikke må foretas ombygginger som gjør at kjøretøy i gruppe L blir mindre trafikksikker, mindre miljøvennlig eller mer brannfarlig enn før ombyggingen, dersom ikke annet følger av bestemmelsene i første ledd.

• I tillegg til lysutstyr som framgår av forordning (EU) nr. 168/2013 vedlegg II, kan ekstra lysutstyr som omtalt i kjøretøyforskriften § 28−2 nr. 5 påmonteres kjøretøy i gruppe L og benyttes i samsvar med formålet under bruken.  Annet lysutstyr tillates ikke.
• For sirene for utrykningskjøretøy gjelder kjøretøyforskriften § 29−1.
• Dersom ekstra utstyr er påmontert på godkjenningstidspunktet jf. kapittel 2, skal overensstemmelse med kravene til slikt utstyr dokumenteres som del av godkjenningen.

Kjøretøy i gruppe L som ifølge forskrift om bruk av kjøretøy tillates brukt med pig­ger, kan bare ha dekk med pigger som fastsatt i kjøretøyforskriften § 13−5 nr. 2.

• For følgende godkjenninger skal det betales gebyr etter reglene i forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 7 og 8:
  • enkeltgodkjenning av kjøretøy i gruppe L (ny eller bruktimportert),
  • godkjenning av endret eller reparert/ombygd/oppbygd kjøretøy når dette kreves etter § 16,
  • nasjonal typegodkjenning og
  • EU-typegodkjenning.
• Det skal ikke betales gebyr for klagebehandling.  Det betales heller ikke ge­byr for identitetssjekk eller stikkprøvekontroll av bruktimportert EU-typegodkjent kjøretøy i gruppe L (jf. § 10).
• Gebyr skal være betalt før søknad om godkjenning som angitt i første ledd bokstav a og b behandles.  Ved omgjøring av vedtak skal gebyr tilbakebetales, i den grad det omgjorte vedtak har hatt betydning for gebyrplikten.
• Innbetalt gebyr for godkjenninger som angitt i første ledd bokstav a og b vil ikke refunderes dersom kunden unnlater å fremstille kjøretøyet til kontroll.  Dette gjelder likevel ikke dersom timen er avbestilt senest nest siste virkedag før dato for bestilt time.  Selv om fristen for avbestilling er utløpt, kan gebyret for mang­lende fremstilling frafalles av Statens vegvesen dersom det fremlegges helseat­test eller dokumentasjon for andre forhold som gjør det rimelig å frafalle gebyret.

• Når det ved endring i denne forskrift iverksettes nye og strengere bestem­melser, skal tidligere bestemmelser på området fortsette å gjelde for kjøretøy i gruppe L som allerede er godkjent og registrert samt for deler/utstyr som er tatt i bruk eller omsatt, med mindre noe annet er spesielt fastsatt.
• Når det i denne forskrift er fastsatt at en bestemmelse trer i kraft en viss dato, skal dette ikke være til hinder for at bestemmelsen følges straks, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen.
• Når det i denne forskrift er fastsatt tekniske krav i en EU-rettsakt, skal det ikke være til hinder for at senere endringer av disse kan godtas dersom det gir en like god eller bedre trafikksikkerhets- eller miljøstandard og ikke annet er fastsatt i forskriften.

• Statens vegvesen kan gjøre generelle unntak eller unntak i enkelttilfelle fra denne forskrift.  Generelle unntak kan bare gis i den utstrekning EØS-avtalen til­later unntak.
• Statens vegvesen kan etter søknad gjøre unntak i enkelttilfeller fra § 16.  Det kan ikke gis unntak fra definisjoner.

• Kjøretøy i gruppe L som er dokumentert importert for enkeltgodkjenning og som det er søkt om godkjenning for før forskriftens ikrafttredelse, kan framstilles for godkjenning etter kjøretøyforskriften innen ett år.  Kjøretøy i gruppe L som er produsert i Norge og ferdigstilt og som det er søkt om enkeltgodkjenning for før ikrafttredelsen kan også godkjennes etter kjøretøyforskriften.
• Kjøretøy i gruppe L som er enkeltgodkjent etter kjøretøyforskriften, men som ikke er registrert, må imidlertid godkjennes etter denne forskrift dersom den ikke førstegangsregistreres innen ett år etter forskriftens ikrafttredelse.

• Denne forskrift får anvendelse for kjøretøy i gruppe L som godkjennes eller registreres første gang i Norge fra 1. september 2016.  Den får også anvendelse for deler omsatt eller tatt i bruk eller lignende, avhengig av hva slags ikrafttredel­sesbestemmelse som gjelder for disse, 1. september 2016 eller senere.
• Forskriften trer i kraft 1. september 2016.