Forskriften gjelder enhver som skal utføre reparasjons-, vedlikeholds-, ombyggin­gs-, oppbyggings- og påbyggingsarbeid på kjøretøy.

Alt reparasjons-, vedlikeholds- ombyggings-, oppbyggings- og påbyggingsarbeid på kjøretøy skal foretas på forsvarlig måte av kompetent person.

Kun virksomhet som oppfyller vilkårene i kapittel 3 og som er godkjent av Statens vegvesen kan utføre reparasjons-, vedlikeholds-, ombyggings-, oppbyggings- og på­byggingsarbeid på kjøretøys bremseanlegg, styreinnretning, bærende konstruksjon, drivverk, hjuloppheng, hjulutrustning, motor, drivstoffanlegg og elektriske anlegg med­regnet lysutstyr.  Dette gjelder arbeid på:

• bil
• to- og trehjuls motorvogn
• traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet på 50 km/h eller mer
• tilhenger med brems til kjøretøy som nevnt over.

De forskjellige verkstedskategorier kan i den grad det er nødvendig for det aktu­elle arbeid, utføre montering og demontering av komponenter som ikke omfattes av det arbeidsområde kjøretøyverkstedet er godkjent for.

Godkjenning av kjøretøyverksted blir gitt av Statens vegvesen for følgende kate­gorier:

• Bilverksted – kjøretøyverksted som kan utføre alle typer arbeid på alle typer kjøretøy.
• Bilverksted 01 – kjøretøyverksted som kan utføre alle typer arbeid på alle kjøretøy med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg, med unntak av de kjøretøyer som omfattes av kategoriene i bokstav e og l.  Bilverksted 01 kan også god­kjennes spesielt for arbeid på kjøretøy med tillatt totalvekt ikke over 7 500 kg og som er utstyrt med hydraulisk bremseanlegg.
• Bilverksted 02 – kjøretøyverksted som kan utføre alle typer arbeid på alle kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500, men ikke over 7 500 kg, med unntak av de kjøretøyer som omfattes av kategoriene i bokstav e og l.
• Bilverksted 03 – kjøretøyverksted som kan utføre alle typer arbeid på alle kjøretøy med tillatt totalvekt over 7 500 kg, med unntak av de kjøretøyer som om­fattes av kategoriene i bokstav e og l.
• Motorsykkel- og mopedverksted – verksted som kan utføre arbeid på motorsykler og mopeder, herunder tre- og firehjuls motorsykler og mopeder.
• Bilskadeverksted – verksted som kan utbedre skader på kjøretøys karosseri og/eller ramme.
• Bilelektro-/drivstoffanleggverksted – verksted som skal utføre arbeid på kjøretøys elektriske anlegg og drivstoffanlegg.
• Bilbremseverksted – verksted som kan utføre arbeid på kjøretøys bremse­anlegg.
• Bildieselverksted – verksted som kan utføre arbeid på kjøretøys drivstoff­anlegg for dieseldrevet kjøretøy.
• Hjulutrustningsverksted – verksted som kan utføre arbeid på kjøretøys hjul­utrustning, inkludert dekk, slange, hjul, hjuloppheng, drivaksel/drivakselledd, hjulbrems og styring.
• Påbyggerverksted – verksted som kan utføre påbyggings-, oppbyggings- og ombyggingsarbeid på kjøretøy i samsvar med kjøretøyfabrikantens anvisnin­ger.
• Traktorverksted – verksted som kan utføre alle typer arbeid på traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet på 50 km/h eller mer, tilhen­ger til traktor eller motorredskap samt tilhengere med påløpsbremseanlegg.

Statens vegvesen kan, for virksomhet som ikke er godkjent etter denne forskrif­ten, utstede særlig arbeidstillatelse for bestemte typer arbeid på kjøretøy hvis virk­somheten kan dokumentere å ha forutsetning for å utføre slikt arbeid.  Slik forutset­ning kan være nødvendige tillatelser, egnet sted, verktøy, utstyr og kompetanse.

Særlig arbeidstillatelse kan gis for følgende typer arbeid på kjøretøy:

• Arbeid på lysutstyr:  Bytte av lykteinnsatser og lykteglass, kontroll og justering av lys.  Det kreves kunnskap om kjøretøyforskriftens krav til lykter.
• Arbeid på hjul:  Omlegging av dekk og slanger, lapping av slanger, plugging av slangeløse dekk når ferdig bearbeidet hull ikke er større enn 6 millimeter, pig­ging av dekk og avbalansering av hjul.  Tillatelse til plugging av slangeløse dekk kan også gis for bearbeidet hull større enn 6 millimeter dersom virksom­heten dokumenterer å ha særlig kompetanse og utstyr for formålet.  For arbeid på hjul (felg og dekk) skal det dokumenteres spesiell kunnskap innenfor områ­det, inkludert kunnskap om kjøretøyforskriftens krav.
• Arbeid på campingtilhengers og annen tilhengers påløpsbremseanlegg som kan trekkes av kjøretøy med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg.  Den som skal ut­føre arbeidet må ha gjennomgått nødvendig opplæring hos fabrikant, importør eller tilsvarende.
• Arbeid på eksosanlegg:  Bytte av eksosrør, lyddempere og katalysatorer.  Det kreves kunnskap om kjøretøyforskriftens krav til støy og avgass-/røkutslipp.
• Arbeid på gassdriftsanlegg:  Montering av, og vedlikeholdsarbeid på gassdrifts­anlegg (CNG/LPG).  Den som skal utføre slikt arbeid på bil må følge kravene til godkjenning av arbeidet i kjøretøyforskriften § 22−6 nr. 9.
• Arbeid på bilglass:  Bytte av limt bilglass.  Det kreves kunnskap om bruk av materiale, herunder lim, arbeidsmetoder og tilgang på fabrikantens repara­sjonsanvisninger.

Følgende arbeid er unntatt fra krav til godkjenning:

• Reparasjons- og vedlikeholdsarbeid som utføres av skole som en del av opplæ­ringen.
• Mindre justeringsarbeid utført av teststasjoner i naturlig sammenheng med de tester som utføres.
• Arbeid på kjøretøy som nødvendig del av redningstjeneste.
• Arbeid som blir utført av fabrikant på egenproduserte kjøretøy eller på egen­produserte deler og utstyr til kjøretøy.
• Reparasjons- og vedlikeholdsarbeid på avmonterte komponenter av kjøretøy. Statens vegvesen kan tillate at av- og påmontering av delene blir gjort av virk­somheten når særlige grunner taler for det og virksomheten anses kvalifisert.
• Enkle reparasjoner og utskiftinger som ikke omfatter bærende konstruksjoner og vitale deler på kjøretøyet.
• Reparasjons- og vedlikeholdsarbeid som blir utført av eieren eller medlemmer av eierens husstand på kjøretøy som er registrert på eieren, eller har vært registrert i eierens navn på tidspunktet for eventuell avskilting.  Unntaket gjel­der også dersom den som utfører reparasjons- og vedlikeholdsarbeid har rådig­het over kjøretøy på leasingkontrakt, dersom det er tillatt i kontrakten.  Unn­taket gjelder ikke når eieren reparerer kjøretøy som blir omsatt i næringsøye­med.
• Ombygging, oppbygging og påbygging i henhold til forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav til godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyfor­skriften) kapittel 7 som blir utført av eier eller medlemmer av eierens husstand på kjøretøy som er registrert på eieren, eller har vært registrert i eierens navn på tidspunktet for eventuell avskilting, og eieren av kjøretøyet på forhånd har fått tillatelse av Statens vegvesen til utførelse av dette arbeidet.  Unntaket gjel­der ikke når eieren ombygger, oppbygger eller påbygger kjøretøy som blir om­satt i næringsøyemed.

Lokaler og teknisk utstyr som skal benyttes av godkjent kjøretøyverksted skal være egnet til formålet og ha nødvendige tillatelser.

Det kreves følgende utstyr ved de forskjellige kategoriene av kjøretøyverksteder:

• Bilverksted, bilverksted 01, bilverksted 02 og bilverksted 03 skal ha kjøretøy­løfter eller arbeidsgrav.
• Motorsykkel- og mopedverksted skal ha løftebenk/løftebord.
• Bilskadeverksted skal ha rettebenk.
• Bilelektro-/drivstoffanleggverksted må ha avgassmåler og røkmåler, beregnet for aktuelle drivstoffer.
• Bilbremseverksted skal ha egnet bremseprøver.
• Bildieselverksted skal ha prøvebenk for innsprøytningspumper.
• Hjulutrustningsverksted skal ha utstyr for reparasjon av dekk og utstyr for kon­troll av hjulstilling.
• Påbyggerverksted skal ha utstyr for mekaniske arbeider på kjøretøyenes ramme og påbygg.
• Traktorverksted skal ha kjøretøyløfter eller arbeidsgrav.

Kjøretøyverksteder skal ha egnet oppstillingsplass for reparasjon av kjøretøyene og nødvendig utstyr og verktøy.

Godkjent kjøretøyverksted skal til enhver tid ha tilgjengelig oppdatert regelverk for reparasjonsvirksomhet og nødvendige tekniske data for de kjøretøyer som skal repa­reres.

Godkjent kjøretøyverksted skal ha en teknisk leder med kompetent stedfortreder. Statens vegvesen kan ved godkjenning av virksomheten gjøre unntak fra kravet til kompetent stedfortreder når kravet vil virke urimelig av hensyn til virksomhetens stør­relse.

Teknisk leder skal være heltidsbeskjeftiget og skal delta aktivt i arbeidet med å veilede personalet og påse at arbeidet utføres i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift.  Teknisk leder er ansvarlig for at reparasjonsvirksomheten drives i samsvar med denne forskriften, skal samordne reparasjonsvirksomheten og er verkstedets kontaktperson mot Statens vegvesen.

Kompetent stedfortreder skal oppfylle kravene til teknisk leder, jf. § 9, og har tek­nisk leders ansvar i dennes fravær.

Teknisk leder ved godkjent kjøretøyverksted skal ha fagbrev og relevant praksis som nærmere fastsatt.  Praksis skal være opparbeidet ved godkjent kjøretøyverksted.

Teknisk leder skal oppfylle følgende krav:

• Bilverksted:  Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 10 års relevant praksis i tillegg til be­stått fagprøve.
• Bilverksted 01:  Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» eller som «bil­mekaniker lette kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 10 år relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
• Bilverksted 02:  Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 10 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
• Bilverksted 03:  Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 10 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
• Motorsykkel- og mopedverksted:  Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøre­tøy» eller som «bilmekaniker lette kjøretøy» eller for «motorsykkelmekaniker» og 3 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 7 års relevant prak­sis i tillegg til bestått fagprøve.
• Bilskadeverksted:  Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» eller som «bilmekaniker lette kjøretøy» eller «bilskadereparatør», og 4 års relevant prak­sis etter bestått fagprøve, alternativt 10 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
• Bilelektro-/drivstoffanleggverksted:  Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» eller som «bilmekaniker lette kjøretøy» eller for «bilelektriker», og 3 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 7 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
• Bilbremseverksted:  Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 10 år relevant praksis i til­legg til bestått fagprøve.
• Bildieselverksted:  Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» og 4 års rele­vant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 10 år relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
• Hjulutrustningsverksted:  Fagbrev som «reparatør av hjulutrustning», eller fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» eller som «bilmekaniker lette kjø­retøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 10 års rele­vant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
• Påbyggerverksted:  Fagbrev som «industrimekaniker», «chassispåbygger», eller «bilmekaniker tunge kjøretøy» eller som «bilmekaniker lette kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 10 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
• Traktorverksted:  Fagbrev som «landbruksmaskinmekaniker» eller som «bil­mekaniker tunge kjøretøy», og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 10 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.

Teknisk leder må på godkjenningstidspunktet ha vært i relevant arbeid i minst 3 av de siste 10 årene.

Krav til teknisk leder anses videre oppfylt på bakgrunn av annen relevant utdan­ning eller praksis dersom Statens vegvesen finner denne likeverdig med forannevnte.

Krav til teknisk leder kan også anses oppfylt på bakgrunn av tilsvarende yrkes­kvalifikasjoner ervervet i annen EØS-stat eller Sveits, jf. yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Kjøretøyverkstedene kan ikke godkjennes uten at de har teknisk leder som opp­fyller kompetansekravene i denne bestemmelse.

Personale som utfører arbeid ved godkjent kjøretøyverksted skal ha nødvendig kompetanse.  Personale som skal kjøre de kjøretøy det utføres arbeid på, må ha førerkort for dette, jf. forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m.  Unntak i førerkortforskriften § 12−2 første ledd gjelder.  De som prøvekjører etter større repa­rasjoner på vitale deler av kjøretøyet, skal i tillegg ha fagbrev eller likeverdig utdan­ning.

Virksomhet som oppfyller vilkårene i denne forskriften har krav på å få utstedt godkjenningsdokument og godkjenningsskilt.  Dokumentet og skiltet skal være påført hvilke verkstedskategorier kjøretøyverkstedet er godkjent for.  Skiltet skal være plas­sert godt synlig for publikum.

Ved endring av forhold som kan ha betydning for godkjenningen, herunder opphør, flytting, endring av organisasjonsnummer, bytte av teknisk leder og/eller kompetent stedfortreder, utstyr, skal det straks gis skriftlig melding til Statens vegvesen.

Når arbeid på kjøretøy vil medføre at det innpregede understellsnummeret blir skadet eller fjernet, skal Statens vegvesen ha melding før slikt arbeid blir satt i gang. Det samme gjelder dersom det viser seg at understellsnummer allerede er skadet el­ler fjernet før reparasjon av kjøretøyet blir påbegynt ved kjøretøyverkstedet.

Når kjøretøy blir reparert etter omfattende skade i forbindelse med kollisjon, utfor­kjøring eller lignende, jf. bestemmelser i forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften), skal det doku­menteres at reparasjonen er utført i henhold til kjøretøyprodusentens anvisninger der disse foreligger, og etter faglig anerkjente reparasjonsmetoder før kjøretøyet tas i bruk.  Dokumentasjonen skal oppbevares av virksomheten i minst 5 år etter repara­sjon og gjøres tilgjengelig for Statens vegvesen ved tilsyn.

Den som er ansvarlig for godkjent kjøretøyverksted skal etablere og ajourholde et kvalitetsstyringssystem for virksomhetens aktiviteter knyttet til arbeidet og føre tilsyn med at dette gjennomføres.

Med kvalitetsstyringssystem menes systematiske tiltak som dokumenterer at arbei­det utøves i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift.

Systemet skal utarbeides og ajourholdes i samarbeid med teknisk leder og perso­nale.

Denne bestemmelsen får ikke anvendelse for kjøretøyverksted som har godkjent kvalitetssikringssystemer i henhold til gjeldende NS-EN ISO 9001 for virksomheten.

Kvalitetsstyringssystemet skal fastlegge og beskrive følgende områder:

• Organisering av virksomheten der det framgår hvem som har ansvar for at arbeidet utføres i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift.
• De ansattes kompetanse, herunder prosedyrer for opplæring og vedlikehold av kompetanse.
• Prosedyrer for kalibrering og periodisk vedlikehold av pliktig utstyr.
• Prosedyrer for arbeid som beskrevet i § 2 første ledd.
• Prosedyrer for ajourhold av kjøretøytekniske data og forskriftssamling som er nødvendig for å kunne gjennomføre arbeidet.
• Tilgjengelighet til forskrifter og kjøretøytekniske data for personalet.
• Samarbeidsavtaler vedrørende utstyr eller kjøp av tjenester knyttet til virksom­heten (underleverandører).
• Prosedyrer for behandling av eventuelle klager på arbeidet.
• Prosedyrer for overvåking og måling av kvaliteten på virksomhetens reparasjo­ner.

Den som er ansvarlig for kjøretøyverkstedets virksomhet har ansvar for at kvali­tetsstyringssystemet er skriftlig dokumentert og at dette til enhver tid er tilgjengelig for personalet og tilsynsmyndigheten.

Dokumentasjonen skal også inneholde nødvendige sertifikater og godkjenningsat­tester for teknisk utstyr.

Statens vegvesen skal føre tilsyn med kjøretøyverksteder som utfører godkjen­ningspliktig arbeid, jf. forskriftens § 2 og virksomheter med arbeidstillatelse etter § 4.

Virksomhetene plikter å gi Statens vegvesen adgang til virksomhetens lokaler, og bistå slik det ellers er nødvendig for å gjennomføre tilsyn.

Statens vegvesen kan som en del av tilsynet utføre stikkprøvekontroll på arbeidet. Dersom det er nødvendig for å utføre tilsynsoppgavene kan Statens vegvesen også innkalle kjøretøy til stikkprøvekontroll.

Statens vegvesen kan midlertidig eller permanent tilbakekalle virksomhetens god­kjenning eller særlig arbeidstillatelse dersom:

• vilkår for godkjenning eller arbeidstillatelse ikke foreligger,
• det utføres arbeid som virksomheten ikke er godkjent for eller har arbeidstilla­telse til,
• endringer i driften ikke er rapportert i henhold til § 12,
• pålegg gitt i henhold til tredje ledd ikke etterkommes,
• det utføres arbeid i strid med vegtrafikklovgivningen,
• det foreligger alvorlige og/eller gjentatte brudd på denne forskriften,
• det utføres arbeid i strid med kjøretøyforskriften og/eller fabrikantens anvisnin­ger,
• skriftlig advarsel ikke tas til følge.

Ved tilbakekall av en godkjenning skal Statens vegvesen tilbakekalle både skiltet og godkjenningsdokumentet som nevnt i § 11.

Som ledd i tilsynet kan bedriften gis pålegg som er nødvendig for å sikre at arbei­det utføres i samsvar med gjeldende regelverk.

For mindre grove forhold kan det gis advarsel.

Statens vegvesen fører eget databasert register over godkjente kjøretøyverkste­der.

Teknisk leder og stedfortreder(e) er personlig bemyndiget til å kvittere på kontroll­seddel utstedt av kontrollmyndighetene forutsatt at underskrift er innmeldt til Statens vegvesen på fastsatt skjema.  Statens vegvesen fører register over navn og under­skrift på tekniske ledere og stedfortredere.

Enkeltvedtak fattet av Statens vegvesen etter denne forskrift kan påklages til Veg­direktoratet.

For søknad om godkjenning av kjøretøyverksted etter § 2 og søknad om særlig ar­beidstillatelse etter § 4, skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være en måned.  Saksbehandlingsfristen løper fra det tidspunktet Statens vegvesen har mottatt all nødvendig dokumentasjon.

Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for godkjenning av kjøretøyverksted etter § 2 eller særlig ar­beidstillatelse etter § 4.

Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra denne forskriften.

Statens vegvesen kan i enkelttilfelle gjøre unntak fra denne forskriftens § 6, § 8 og § 9.

Kjøretøyverksted godkjent før 1. januar 2004 kan ha en teknisk leder som ikke har fagbrev, forutsatt at vedkommende innehar personlig godkjenning som teknisk leder etter tidligere forskrifter og har vært teknisk leder siden 1. januar 2004.  Dersom virk­somheten bytter teknisk leder, trer kravet om fagbrev i § 9 inn.

Første ledd gjelder tilsvarende for virksomheter som var i drift pr. 1. juli 2009 og som utfører reparasjonsarbeid på moped, eller på traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet på 50 km/h eller mer.

Virksomheter som tilbyr skifte av limt bilglass og som var i drift pr. 31. desember 2013, skal fra 1. januar 2016 oppfylle kravene i denne forskrift.

Forskriften trer i kraft 1. juli 2009.  Samtidig oppheves forskrift 18. juni 2004 nr. 959 om krav til kontrollorgan for periodisk kontroll av kjøretøy og godkjenning av kjø­retøyverksteder og forskrift 16. juli 2001 nr. 843 om unntak fra forskrift 15. november 1973 nr. 9191 om kjøretøyverksteder.