Lovens formål er å legge til rette for at en yrkesutøver som er statsborger av en EØS-stat eller Sveits, kan utøve yrket sitt i Norge på lik linje med en yrkesutøver som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge, i samsvar med EØS-avtalen vedlegg VII og Konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA-kon­vensjonen), jf. direktiv 2005/36/EF.

Loven har også som formål å legge til rette for at en yrkesutøver med yrkeskvali­fikasjoner fra tredjeland, kan utøve sitt yrke i Norge.

Loven gjelder yrkesutøvere med statsborgerskap fra en EØS-stat eller Sveits som vil utøve et lovregulert yrke i Norge, og som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner el­ler fått disse godkjent i en annen EØS-stat eller Sveits.  Loven gjelder videre for yrker som er omfattet av ordningen med europeisk profesjonskort.  Loven gjelder med visse begrensninger også tredjelandsborgere som omfattes av direktiv 2004/38/EF, jf. fjerde ledd.

For yrker som omfattes av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell, gjelder kun §§ 22 til 24. For statsborgere fra Sveits gjelder ikke §§ 10, 11, 14, 19 første ledd annet punktum og 20.

§§ 3, 8, 12, 13 og 15 til 18 gjelder for yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, om ikke annet er særskilt bestemt.

Loven gir ikke rett til å utøve yrker innen offentlig myndighetsutøvelse.  Loven gjel­der ikke for offentlig utnevnte notarer.

Departementet kan gi forskrift om yrkesutøver som har ervervet sine yrkeskvali­fikasjoner i et tredjeland, og tredjelandsborgere som omfattes av direktiv 2004/38/EF.

Britiske borgere med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia eller en EØS-stat og EØS-borgere med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia som har fått innvilget god­kjenning etter reglene i kapittel 3 innen utløpet av overgangsperioden som fastsatt i lov 29. mars 2019 nr. 8 om en overgangsperiode ved Storbritannias uttreden fra EU § 2, har rett til å utøve yrket i Norge.  Tilsvarende gjelder for personer som omfattes av utlendingsloven § 125 a.

Loven kapittel 3, kapittel 4 unntatt § 14 og kapittel 5 gjelder også for personer som nevnt i første ledd som har søkt om godkjenning etter §§ 8 til 11 før utløpet av over­gangsperioden.  Tilsvarende gjelder ut 2029 for personer som var under utdanning i Storbritannia 31. desember 2019.  Ut 2021 gjelder loven kapittel 3, kapittel 4 unntatt § 14 og kapittel 5 også for personer som nevnt i første ledd som har fullført sin utdan­nelse i Storbritannia før utløpet av overgangsperioden.

I denne loven betyr

• lovregulert yrke:  en eller flere former for yrkesvirksomhet som er underlagt lov- eller forskriftsfestede krav om bestemte yrkeskvalifikasjoner, eller hvor bruken av en yrkestittel ved lov eller forskrift er begrenset til innehavere av en gitt yrkeskvalifikasjon
• yrkeskvalifikasjoner:  kvalifikasjoner bekreftet ved et kvalifikasjonsbevis, et kursbevis eller yrkeserfaring
• kvalifikasjonsbevis:  vitnemål, attester og annen dokumentasjon utstedt av en myndighet utpekt i henhold til lover eller forskrifter i vedkommende med­lemsstat, og som dokumenterer en bestått yrkesrettet opplæring som i hoved­sak er ervervet i en EØS-stat eller Sveits
• ansvarlig myndighet:  myndighet eller organ som er særlig bemyndiget til å utstede eller motta kvalifikasjonsbevis og andre dokumenter eller opplysninger, og til å motta søknader og treffe beslutninger som nevnt i denne loven
• lovregulert utdanning:  utdanning som er særlig rettet mot utøvelsen av et bestemt yrke og som omfatter ett eller flere kurs, eventuelt supplert med yrkesrettet opplæring, en praktisk prøveperiode eller yrkespraksis hvis nivå og struktur er fastsatt ved lov eller forskrift
• yrkeserfaring:  faktisk og lovlig utøvelse av det aktuelle yrket i annen EØS-stat eller Sveits
• prøveperiode:  utøvelse av et lovregulert yrke under tilsyn av en kvalifisert utøver av dette yrket og eventuelt etterfulgt av videreutdanning
• egnethetsprøve:  en prøve avgrenset til søkerens faglige kunnskaper som gjennomføres av ansvarlig myndighet i vertsstaten med sikte på å vurdere søkerens evne til å utøve et lovregulert yrke i nevnte EØS-stat eller Sveits
• etableringsstat:  den staten hvor yrkesutøveren utøver eller har utøvd sitt yrke, eller er lovlig etablert med det formål å utøve et yrke
• vertsstat:  den staten hvor yrkesutøveren har søkt om å utøve sitt yrke enten ved midlertidig tjenesteytelse eller ved etablering
• hjemstat:  den staten hvor yrkesutøveren har ervervet sine yrkeskvalifikasjo­ner
• europeisk profesjonskort:  et elektronisk sertifikat som dokumenterer at yr­kesutøveren enten oppfyller alle nødvendige betingelser for midlertidig tjenes­teytelse i vertsstaten, eller godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for etablering i vertsstaten
• Det indre markeds informasjonssystem (IMI):  EUs database til informa­sjonsutveksling mellom ansvarlige myndigheter i EØS-statene.

En yrkesutøver som er lovlig etablert i en annen EØS-stat eller Sveits, og som har rett til å utøve yrke der, har rett til å utøve det samme yrket midlertidig i Norge.

Den ansvarlige myndigheten kan vurdere om yrkesutøveren skal gis delvis adgang til et yrke.

Departementet kan gi forskrift om midlertidig tjenesteytelse, herunder bruk av lov­beskyttet tittel, informasjon til tjenestebrukere og delvis adgang til yrker.

Første gang tjenesten ytes i Norge, kan den ansvarlige myndigheten kreve at yr­kesutøveren leverer en skriftlig forhåndsmelding med tilhørende dokumenter.  Meldin­gen skal fornyes hver tolvte måned med unntak fra innehavere av et profesjonskort, hvor fornyelse skal skje etter 18 måneder.

Departementet kan gi forskrift om forhåndsmeldingens innhold og krav til hvilke dokumenter som skal følge med forhåndsmeldingen.

For yrker som har vesentlige konsekvenser for helsen eller sikkerheten til mottak­eren av tjenesten, og som ikke omfattes av automatisk godkjenning etter §§ 9 til 11, kan den ansvarlige myndigheten kontrollere yrkesutøverens kvalifikasjoner før ved­kommende kan utøve yrket i Norge.

Departementet kan gi forskrift om kontroll av kvalifikasjoner.

Retten til midlertidig tjenesteytelse skal avgjøres uten ugrunnet opphold og senest innen de frister som er satt i forskrift gitt i medhold av denne loven.  Dersom den an­svarlige myndigheten ikke overholder fristene, kan yrkesutøveren utøve yrket i Norge.

Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og saksbehandlingsfrister for midlertidig tjenesteytelse.

Paragrafen gjelder for lovregulerte yrker som ikke omfattes av automatisk god­kjenning etter §§ 9 til 11.

En yrkesutøver som har rett til å utøve yrket i en annen EØS-stat eller Sveits, har rett til å utøve et lovregulert yrke i Norge på lik linje med en yrkesutøver som har er­vervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge.  Yrkesutøveren må ha kompetanseattest eller kvalifikasjonsbevis som kreves i annen EØS-stat eller i Sveits for å utøve yrket der.

Den ansvarlige myndigheten kan vurdere om yrkesutøveren skal gis delvis adgang til et yrke.

Departementet kan gi forskrift om kvalifikasjonsnivåer, vilkår for godkjenning etter den generelle ordningen, unntak fra paragrafen, krav til prøveperiode og egnethets­prøve og om delvis adgang til et yrke.

Hvis det i lov eller forskrift settes krav til generell, forretningsmessig eller faglig kunnskap og ferdighet for å kunne utøve et yrke som oppført i vedlegg IV til direktiv 2005/36/EF, kan yrkesutøveren ha rett til å utøve yrket etter en automatisk godkjen­ning.  Det skal tas hensyn til utøvelse av yrket i en annen EØS-stat eller Sveits ved vurderingen av om kravene er oppfylt.

Departementet kan gi forskrift om automatisk godkjenning på grunnlag av yrkes­erfaring.

En yrkesutøver som har et bevis på yrkeskvalifikasjoner ervervet i en annen EØS-stat på grunnlag av felles opplæringsrammer som fastsatt etter direktiv 2005/­36/EF artikkel 49a, har rett til å utøve yrket i Norge på lik linje med yrkesutøvere som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge.  Dette gjelder likevel kun dersom Norge har innført felles opplæringsramme for det aktuelle yrket.

Departementet kan gi forskrift om felles opplæringsrammer.

En yrkesutøver som har bestått en felles opplæringsprøve i en annen EØS-stat som fastsatt etter direktiv 2005/36/EF artikkel 49b, har rett til å utøve yrket i Norge, på lik linje med yrkesutøvere som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Norge. Dette gjelder likevel kun dersom Norge har innført felles opplæringsprøve for det aktu­elle yrket.

Departementet kan gi forskrift om felles opplæringsprøve.

En ansvarlig myndighet kan ved søknad om etablering kreve dokumentasjon for yrkeskvalifikasjoner.

Departementet kan gi forskrift om krav til dokumentasjon ved søknad om etabler­ing.

Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og saksbehandlingsfrister om etablering.

En yrkesutøver har etter søknad rett til å få et profesjonskort for yrkene som er omfattet av ordningen.

Søknaden skal behandles uten ugrunnet opphold og senest innen de fristene som er satt i forskrift gitt i medhold av denne loven.

Den ansvarlige myndigheten skal benytte IMI i forbindelse med søknad og behand­ling av profesjonskort.

Departementet kan gi forskrift om hvilke yrker som er berørt av ordningen, utste­delse, saksbehandling og saksbehandlingsfrister for profesjonskort.

Yrkesutøveren skal ha de språkkunnskaper i norsk som er nødvendig for å utøve det lovregulerte yrket.

Departementet kan gi forskrift om krav til og kontroll av språkkunnskaper.

En yrkesutøver som er godkjent etter denne loven skal ha rett til å benytte hjem­statens akademiske tittel.

Er yrkestittelen beskyttet i Norge, kan yrkesutøveren som er godkjent etter loven, bruke yrkestittelen og eventuelle forkortelser som gjelder i Norge.  Hvis yrkesutøveren kun har fått delvis adgang til et yrke, må yrkesutøveren benytte hjemstatens yrkes­tittel.

Departementet kan gi forskrift om bruk av akademisk tittel, yrkestittel og unntak fra regelen.

En yrkesutøver kan søke om godkjenning via den ansvarlige myndigheten eller kon­taktpunktet etter tjenesteloven.  Kontaktpunktet sender søknaden umiddelbart til den ansvarlige myndigheten.  Yrkesutøveren kan velge å sende søknad elektronisk el­ler per post.

Departementet kan gi forskrift om elektronisk søknad.

Enkeltvedtak truffet med hjemmel i denne loven kan påklages etter reglene i for­valtningsloven kapittel VI.  Det samme gjelder dersom avgjørelsen ikke er truffet in­nen fristene som er satt med hjemmel i denne loven.

Ansvarlige myndigheter i Norge skal samarbeide med andre ansvarlige myndighe­ter i EØS i forbindelse med godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.  De ansvarlige myn­dighetene skal benytte IMI.

Ansvarlige myndigheter skal utveksle informasjon om disiplinære og strafferettslige sanksjoner som vil ha konsekvenser for utøvelsen av yrket.  Dette gjelder uten hinder av den lovbestemte taushetsplikten i forvaltningsloven § 13.

Departementet kan gi forskrift om administrativt samarbeid ved etablering og mid­lertidig tjenesteytelse.

Den ansvarlige myndigheten skal innen tre dager varsle ansvarlige myndigheter i samtlige øvrige EØS-stater om en yrkesutøver har fått begrenset retten til å utøve yrket av nasjonale myndigheter eller domstoler, både midlertidig og permanent.  Dette gjelder for yrkesutøvere som utøver et lovregulert yrke med opplæring av mindre­årige, herunder barnehage.

Varslingsplikten gjelder også der en yrkesutøver som utfører ethvert yrke omfattet av denne loven, har blitt domfelt for bruk av falske dokumenter.

Varslingsplikten gjelder uten hinder av den lovbestemte taushetsplikten i forvalt­ningsloven § 13.

Departementet kan i forskrift bestemme hvilke yrker som omfattes av varslings­plikt etter denne loven, innholdet i varslingen og klageadgang.

Kontaktpunktet etter tjenesteloven skal ha følgende opplysninger tilgjengelig elek­tronisk:

• liste over lovregulerte yrker i Norge med ansvarlige myndigheter
• liste over yrker hvor det kan utstedes europeisk profesjonskort
• liste over yrker hvor det kreves forhåndsgodkjenning for å yte tjenesten mid­lertidig
• liste over lovregulerte utdanninger
• krav og prosedyrer i forbindelse med godkjenning av yrkeskvalifikasjoner her­under oversikt over gebyr
• opplysninger om klageadgang.

Departementet kan gi forskrift om elektronisk informasjon.

Departementet koordinerer gjennomføringen av direktiv 2005/36/EF med etterfølg­ende endringer.  Departementet kan gi nærmere bestemmelser om koordinators opp­gaver.

Assistansesenteret skal veilede yrkesutøvere og assistansesentre i andre EØS-sta­ter ved godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Ansvarlige myndigheter skal samarbeide med assistansesenteret og ved forespør­sel gi opplysninger om enkeltsaker uten hinder av den lovbestemte taushetsplikten i forvaltningsloven § 13.

Departementet kan gi forskrift om assistansesenterets ansvar og oppgaver.  De­partementet fastsetter hvilket organ som skal være assistansesenter.

Ansvarlige myndigheter som mottar eller treffer avgjørelse etter denne loven, skal én gang i året innberette statistiske opplysninger.  Departementet kan gi forskrift om opplysninger som skal innberettes og form for innberetning.

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.1  De enkelte bestemmelsene i loven kan settes i kraft til ulik tid.2