Formålet med forskriften er å sikre at bil og tilhenger til bil som godkjennes ivare­tar hensynet til trafikksikkerhet, brannsikkerhet og miljø i tilstrekkelig grad.  Forskrif­ten skal også sikre like konkurransevilkår.

• Forskriften fastsetter regler for markedstilsyn, administrative bestemmelser og tekniske krav for bil og tilhenger til bil, samt av systemer, komponenter, separate tekniske enheter, deler og utstyr til disse.
• Forskriften får anvendelse for bil og tilhenger til bil uavhengig av dato for før­stegangsgodkjenning og -registrering.  Forskriften gjelder for Norge, herunder Svalbard.

• Tidligere forskrifter for godkjenning av bil og tilhenger til bil som angitt i annet til fjerde ledd, får kun virkning ved at de inneholder de tekniske kravene som gjaldt i Norge før 1. oktober 2022.
• 15. september 2012–30. september 2022:  Forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften).
• 1. januar 1995–14. september 2012:  Forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).
• Før 1. januar 1995:  Forskrift 25. januar 1990 nr. 91 om krav til kjøretøy og kjøretøyforskriften vedlegg 2.

Følgende forordninger og direktiver gjelder som norsk rett, med de tilpasninger som følger av denne forskrift:

, , som endret ved , , , , , som endret ved , , , , som gjennomført ved og senest endret ved , , som endret ved , , , som endret ved , , , , , , , som endret ved , og , , som endret ved , som endret ved , , , , , , , , , , og .

• For nasjonal godkjenning gjelder definisjonene i ar­tikkel 3 og vedlegg I samt definisjoner i de enkelte kapitler i denne forskrift.  I til­legg gjelder følgende definisjoner for hele forskriften:
  • forordningen:  med endringsrettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen og implementert i denne forskrift.
  • utrykningskjøretøy:  kjøretøy som har godkjenning etter forskrift om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøy.
  • ambulanse:  kjøretøy i gruppe M beregnet på transport av syke eller skad­ede personer og særlig utstyrt til dette formål.
• For definisjoner knyttet til registrering gjelder, dersom annet ikke er fastsatt, forskrift om bruk av kjøretøy § 2−1.
• Klassifisering av bil og tilhenger til bil framgår av forordningen art. 4.  Norske betegnelser er:

  M1	Personbil
  M2 og M3	Buss
  N1	Varebil
  N2 og N3	Lastebil/trekkvogn
  O1–O2	Tilhenger (≤ 3500 kg)
  O3–O4	Tilhenger (> 3500 kg)

Bil og tilhenger til bil må være godkjent etter denne forskrift før den kan registre­res etter forskrift om bruk av kjøretøy § 2−2 og § 2−5.

Kjøretøy skal opprettholdes i slik utførelse/vedlikeholdes slik at de til enhver tid til­fredsstiller de krav som gjaldt ved første gangs registrering i Norge.

• Statens vegvesen Kjøretøy er godkjenningsmyndighet for bil og tilhenger til bil, samt for utstyr, komponenter og separate tekniske enheter til disse.
• Statens vegvesen Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak som fattes av god­kjenningsmyndigheten.

• Kjøretøy skal godkjennes etter dette kapittel og kapitlene 3, 4 eller 5.
• Kjøretøy for særlige formål omtalt i kapittel 6 godkjennes på den måten de enkelte bestemmelsene angir og med de unntak som er gitt.

• Søknad om godkjenning skal fremsettes av fabrikant, kjøretøyets eier eller av person som har fullmakt fra en av disse.
• Den som søker om godkjenning er ansvarlig for å legge fram de opplysning­ene som er nødvendige for at godkjenningsmyndigheten skal kunne gjennomføre godkjenningen.  Søkeren er også ansvarlig for at opplysningene leveres struktu­rert og er korrekte og fullstendige.
• Den som søker om godkjenning må dokumentere utført arbeid og benyttede delers/komponenters opprinnelse.  Dokumentasjon for utført arbeid kan være doku­mentasjon fra verksted, egenerklæring når arbeid er utført av kjøretøyeier selv på eget kjøretøy, foto eller lignende.  Dokumentasjon for deler kan være regi­streringsdokumenter, fortollingsdokumentasjon, kjøpekontrakter, salgsmelding, kvitteringer, foto, egenerklæring eller lignende.  Den som søker om godkjenning av bil og tilhenger til bil må selv bære omkostningene i forbindelse med godkjen­ningen, så som dokumentasjon, prøvinger, kontroll av produksjonsoverensstem­melse mv.
• Opplysninger og dokumentasjon skal framlegges på norsk, svensk, dansk eller engelsk, eller være oversatt til et av disse språkene.  Fremlagt dokumenta­sjon på annet språk, f.eks. tysk, kan godtas dersom den som foretar godkjenning er fortrolig med språket.  Dokumentasjon på annet språk, men i harmonisert for­mat, kan likevel godtas.
• Dersom ikke annet er fastsatt i forordningen, kan Statens vegvesen forby person eller virksomhet å framstille bil og tilhenger til bil for godkjenning for en periode ved vesentlige brudd på reglene eller framlegging av feil opplysninger.

• Kjøretøy skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at de tåler de påkjenninger som de vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å volde unødig fare eller ulempe og slik at fare for brann mest mulig unngås.
• Statens vegvesen kan til enhver tid nekte å godkjenne et kjøretøy dersom det kan utgjøre eller utgjør en stor fare for trafikksikkerhet eller miljø.

Ny bil og tilhenger til bil som er EU-typegodkjent eller EU-enkeltgodkjent i annet EØS-land regnes som godkjent i Norge dersom det ikke er foretatt ombygging etter godkjenningen.  Det kan utføres kontroll av kjøretøyets identitet og overensstemmelse med opprinnelig godkjenning.

• Godkjent kjøretøy skal fremstilles til ny godkjenning dersom det foretas end­ring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvar med opplysninger i vognkortet, eller følger av de enkelte bestemmelser i denne forskrift.  Det samme gjelder andre endringer av kjøretøyet som har betydning for kjøretøyets miljø-, trafikksikkerhets- eller brannsikkerhetsegenskaper.
• Godkjent kjøretøy skal også fremstilles for ny godkjenning før det tas i bruk dersom det er påført omfattende skader ved kollisjon, utforkjøring e.l.  Det vises for øvrig til kapittel 7.

• Godkjenningspliktig bil og tilhenger til bil skal være tydelig merket med under­stellsnummer.
• Understellsnummeret skal være angitt ved innpreging i rammen eller i egnet del i bærende konstruksjon når kjøretøyet ikke har ramme.  Det skal være plas­sert slik at det er godt synlig og utført slik at det vanskelig kan fjernes eller end­res.  Understellsnummerets plassering på kjøretøyet skal legges inn i motorvogn­registeret.
• Understellsnummer må ikke påføres av andre enn fabrikanten eller under opp­syn av godkjenningsmyndigheten.  Ved flertrinnsproduksjon følges prosedyrene i , vedlegg IX.  Understellsnummer må ikke fjernes, end­res eller flyttes uten samtykke fra godkjenningsmyndigheten.
• Understellsnummer til kjøretøy som skal enkeltgodkjennes og er bygd av andre enn kjøretøyfabrikanter som har egen WMI-kode, tildeles av godkjenningsmyn­digheten.
• Når kjøretøyet er registrert eller tatt i bruk, kan det ikke godkjennes med annet understellsnummer.  Dette gjelder selv om en eventuell endring skjer før godkjenning i Norge.  Bestemmelsene i dette ledd gjelder ikke kjøretøy som er oppbygd, jf. § 7−7 femte ledd.
• Det påhviler eieren av kjøretøyet å føre bevis for at kjøretøyets identitet (understellsnummer, innpreging, merkeplate osv.) er riktig dersom det oppstår tvil om dette.
• Det stilles ikke krav om å prege inn understellsnummer på kjøretøy som er godkjent i Norge uten innpreget understellsnummer før 1. februar 2017.

Tillatt totalvekt for kjøretøy i gruppe M, N og O med største totalvekt under 7 500 kg kan etter søknad settes lavere enn største totalvekt.

• Tillatt totalvekt kan ikke være høyere enn største totalvekt oppgitt av fabrikant.
• Tillatt totalvekt kan ikke settes lavere enn det som er nødvendig med tanke på antall sitteplasser og krav til nyttelast for kjøretøyklassen det søkes godkjen­ning for.  Antall sitteplasser kan endres som følge av vektendringen.
• Kjøretøyklassen endres i samsvar med endringen av tillatt totalvekt.
• Alle tekniske krav som følge av endret tillatt totalvekt skal være oppfylt.

• Statens vegvesen eller politiet kan når som helst gi pålegg om at bil og tilhen­ger til bil skal fremstilles til kontroll hos Statens vegvesen.
• Statens vegvesen og politiet eller andre som Samferdselsdepartementet be­myndiger kan når som helst uten varsel kontrollere bil og tilhenger til bil på vil­kårlig sted, uansett om bil og tilhenger er godkjennings- eller registreringspliktig eller ikke.

• Hastighetsbegrenseren skal i henhold til direktiv 92/6/EØF som senest endret ved , være innstilt slik at buss i gruppe M2 og M3 ikke kan kjø­res med en hastighet på mer enn 100 km/t, og at lastebil i gruppe N2 og N3 ikke kan kjøres med en hastighet på mer enn 90 km/t.
• Følgende kjøretøy er unntatt fra kravet om hastighetsbegrenser:
  • Bil som tilhører forsvaret, sivilforsvaret eller brannvesenet, utrykningskjø­retøy samt politiets biler.
  • Bil som av konstruksjonsmessige årsaker ikke kan kjøres med større has­tighet enn det hastighetsbegrenseren er innstilt på.
  • Bil som brukes i vitenskapelig forsøk, etter samtykke fra Statens vegvesen.
  • Bil som benyttes utelukkende til offentlig transport i tettbygd område.

gjelder som norsk forskrift for EU-typegodkjenning av bil og tilhenger til bil, samt av systemer, komponenter og separate tekniske enheter.

• Bil og tilhenger til bil produsert i små serier kan framstilles for nasjonal type­godkjenning jf. artikkel 42.  Høyeste produksjonsantall i Norge settes til det maksimale som følger av forordningen vedlegg V, del A, punkt 2.  Godkjenningsformen kan også benyttes for etappevis typegodkjenning.  Alter­native krav kan bare benyttes ved godkjenningen der slike er fastsatt i kapittel 9.
• Overensstemmelse med kravene skal prøves og dokumenteres som fastsatt i de enkelte rettsakter for EU-typegodkjenning, likevel slik at det tillates at slik prøving og dokumentasjon kan utstedes av teknisk prøveinstans utpekt av andre EØS-land enn Norge.
• Dokumentasjon kan også utstedes av fabrikant dersom denne kan utføre de nødvendige prøver mv. som rettsaktene krever.  Underlagsmateriale skal i så fall vedlegges søknaden.  Godkjenningsmyndigheten gir nærmere retningslinjer for prøving og utstedelse av slik dokumentasjon.  § 2−3 femte ledd gjelder tilsvar­ende for fabrikant som utsteder feil opplysninger.
• Godkjenningsmyndigheten kan kreve underlagsmateriale for dokumentasjo­nen som legges frem av søkeren.  Myndigheten kan videre kreve underlagsmate­riale for dokumentasjonen som er utstedt av teknisk prøveinstans.
• Fabrikantens forpliktelser ved EU-typegodkjenning får tilsvarende anvendelse.
• Prosedyrene for retting, endring, vurdering av produksjonsoverensstemmelse, tilbaketrekking og opphør av EU-typegodkjenninger gjelder så langt de passer.

• Når nye bestemmelser trer i kraft kan godkjenningsmyndigheten etter søknad, ved behov og dersom det ikke i vesentlig grad er til ulempe for trafikksikkerhet eller miljø, gi tillatelse til at restkjøretøy registreres i Norge innenfor de grenser som følger av artikkel 49, jf. vedlegg V, del B, punkt 1. Unntaksvis kan punkt 2 benyttes.
• Bestemmelsen her benyttes også ved nasjonal småserietypegodkjenning.

Bil og tilhenger til bil regnes som ny når den ikke tidligere har vært registrert.

• Enkeltgodkjenning kan gis til komplett kjøretøy og ferdigbygd kjøretøy.
• Enkeltgodkjenning kan ikke gis til delvis oppbygd kjøretøy.

EU-enkeltgodkjenning kan utstedes til bil eller tilhenger til bil som tilfredsstiller kravene fastsatt i artikkel 44.

• Bil og tilhenger til bil skal tilfredsstille kravene for de enkelte kravområder som fremgår av vedlegg 1 til forskriften.  For spesielle kjøretøy gjelder vedlegg 2 del 3 til forordningen.  Alternative krav i forskriften kapittel 9 og 10 kan også benyttes for de kjøretøy og godkjenningsordninger de gjelder.
• Overensstemmelse med kravene skal prøves og dokumenteres som fastsatt i de enkelte rettsakter for EU-typegodkjenning, likevel slik at det tillates at slik prøving og dokumentasjon kan utstedes av teknisk prøveinstans utpekt av andre EØS-land enn Norge.  Godkjenningsmyndigheten kan kreve underlagsmateriale for dokumentasjonen.
• Som alternativ til annet ledd, kan dokumentasjon utstedes av fabrikant der­som denne kan utføre de nødvendige prøver mv. som rettsaktene krever.  Under­lagsmateriale skal i så fall vedlegges søknaden.  Godkjenningsmyndigheten gir nærmere retningslinjer for prøving og utstedelse av slik dokumentasjon.  § 2−3 femte ledd gjelder tilsvarende for fabrikant som utsteder feil opplysninger.
• Unntatt fra annet og tredje ledd er kravområder angitt i bokstavene a–f neden­for.  For disse er det tilstrekkelig at fabrikanten fremlegger samsvarserklæring hvor det bekreftes oppfyllelse av kravene.  Godkjenningsmyndigheten kan foreta stikkprøvekontroll.  § 2−3 femte ledd gjelder tilsvarende for fabrikant som utste­der feil opplysninger.
  • C15:  Dekkmontering,
  • D15:  Montering av lyssignalinnretninger, innretninger for belysning av veien og lysreflekterende innretninger,
  • F1:  Monteringssted for kjennemerker,
  • F7:  Understellsnummer og fabrikasjonsplate,
  • F10:  Innretninger mot vannsprut (kun hvor det er benyttet nasjonalt unn­tak),
  • Denne forskrift § 8−2 og § 8−3:  Nasjonale bestemmelser for lysutstyr.
• Bil og tilhenger til bil som er godkjent i annet EØS-land eller Sveits etter dette landets nasjonale regelverk og som importeres uendret til Norge, skal ikke under­legges ny kontroll eller krav om ny dokumentasjon av forhold som tidligere er dokumentert og godkjent.  Dersom det ikke tidligere er framlagt dokumentasjon på oppfyllelse av krav på områder der det norske regelverket stiller tekniske krav eller der de norske krav avviker fra godkjenningslandets, kan oppfyllelse av disse kravene kreves dokumentert.  Bil og tilhenger til bil som er godkjent i annet EØS-land kan likevel bare nektes godkjent dersom forskjellen mellom de krav som ble stilt i godkjenningslandet og norske krav er av en slik art at bilen eller tilhengeren utgjør en stor fare for trafikksikkerhet og/eller miljø.
• Bil eller chassis og tilhenger til bil som er dokumentert bestilt hos fabrikant eller produsert før ikrafttredelsesdatoen for et nytt krav, men som ikke tilfreds­stiller dette, kan enkeltgodkjennes også etter denne dato når kjøretøyet tilfreds­stiller de krav som ble stilt før denne dato.  Kjøretøyet må registreres innen ett år etter kravets ikrafttredelsesdato.

• Ved nasjonal godkjenning av kjøretøy gjelder fabrikantens forpliktelser som føl­ger av med de tillegg eller begrensninger som fremgår av denne forskrift med vedlegg.  Tilsvarende gjelder for fabrikantens represen­tanter, importører og distributører.
• Fabrikanten skal sikre at det ferdigbygde og komplette kjøretøyet som søkes godkjent, herunder alle benyttede systemer, komponenter og separate tekniske enheter, er produsert eller godkjent i samsvar med forskriftens krav og bestem­melser.
• Fabrikanten har plikt til å gi godkjenningsmyndigheten de opplysningene som kreves i forbindelse med godkjenning.  Dersom en annen søker på vegne av fab­rikanten, plikter fabrikanten å oversende alle relevante opplysninger og doku­mentasjon til ansvarlig søker, jf. § 2−3 annet ledd.
• Fabrikanten er ansvarlig for å sikre produksjonssamsvar.  Fabrikanten er an­svarlig for at essensielle sammenføyinger og forbindelser som er benyttet, særlig når det gjelder ramme, karosseri og drivverk, er i tråd med kravene § 2−4 første ledd.
• Fabrikanten skal sikre at kjøretøyet er designet, konstruert og sammenføyd for å minimere risiko for skade på sjåfører og myke trafikanter.

Dersom en komponent eller separat teknisk enhet er typegodkjent etter vilkårene beskrevet i artikkel 29 nr. 3, eller med samme vilkår relatert til en typegodkjenning utstedt i henhold til 1958-avtalen for FN-regulativ, eller artikkel 10, gjelder følgende ved nasjonal enkeltgodkjenning av det kom­plette og ferdigbygde kjøretøyet:

• Fabrikanten skal overfor godkjenningsmyndigheten kunne dokumentere og syn­liggjøre hvilke begrensninger og vilkår som gjelder for de typegodkjente kom­po­nentene eller separate tekniske enhetene som er benyttet.
• Fabrikanten skal overfor godkjenningsmyndigheten kunne dokumentere at be­grensningene og vilkårene for komponenten eller den separate tekniske enhe­ten, jf. bokstav a, fortsatt er ivaretatt for det ferdigbygde kjøretøyet.

• Ved nasjonal enkeltgodkjenning av kjøretøy som er oppbygd av flere fabri­kanter, gjelder vedlegg IX, med de tillegg eller begrens­ninger som følger av denne forskrift.
• I tilfeller hvor det komplette kjøretøyet er oppbygd av flere fabrikanter, er de respektive fabrikantene kun ansvarlige for de systemene, komponentene eller separate tekniske enhetene som de har tilføyd og/eller endret i kjøretøyets opp­bygging, eller hvor fabrikanten(e) på annen måte påvirker relevante deler av krav­områdets eller rettsaktenes virkeområde for det aktuelle kjøretøyet.
• Fabrikanter i påfølgende trinn må innhente nødvendige opplysninger fra fore­gående fabrikanter, for å avklare og rette seg etter vilkår og begrensninger som påvirker foregående prøvinger eller godkjenninger.  Fabrikanter på foregående trinn skal underrette fabrikanter på påfølgende trinn om eventuelle endringer som kan påvirke typegodkjenningen av en komponent, et system, en separat teknisk enhet, eller av hele kjøretøyet.  Plikten til å underrette gjelder også ved tilfeller hvor det foreligger vilkår og begrensninger som beskrevet i § 4−6.  Tilsvarende gjelder også for tilfeller hvor overenstemmelse med et krav er dokumentert av en foregående fabrikant, på annen måte enn ved typegodkjenning (som for eksempel testrapport).
• Dersom kjøretøy, komponent, separat teknisk enhet eller system endres på en sånn måte at de ikke lenger kan understøttes av en typegodkjenning, eller annen dokumentasjon om overenstemmelse med et krav, skal kun den som har riktig kompetanse og utstyr i henhold til den aktuelle rettsakten og denne for­skrift, utføre de nødvendige prøver med påfølgende utstedelse av dokumenta­sjon.  Det er fabrikanten som utfører endringen som er ansvarlig for å sikre at endringen utføres i henhold til denne forskrift.

Bil og tilhenger til bil regnes som brukt når den har vært registrert.

• Brukt bil og tilhenger til bil skal tilfredsstille de tekniske krav som gjaldt i Norge på det tidspunkt den ble registrert første gang.  Alternativt kan nyere kravnivå benyttes.
• Som alternativ til første ledd kan ett av følgende være tilfredsstilt:
  • Bil og tilhenger til bil som er EU-typegodkjent eller EU-enkeltgodkjent i annet EØS-land regnes som godkjent i Norge dersom det ikke er foretatt ombygging etter godkjenningen.  Det foretas identitetskontroll og kan utfø­res stikkprøvekontroll av overensstemmelse med opprinnelig godkjenning.
  • Bil og tilhenger til bil som er enkeltgodkjent i annet EØS-land etter 29. ap­ril 2009 eller ombygd etter EU-typegodkjenning, enkeltgodkjennes i Norge i den utstrekning det oppfyller vilkårene i artik­kel 45 og 46 og det fremlegges dokumentasjon fra godkjenningsmyndig­hetene i eksportlandet.
  • Bil og tilhenger til bil som er godkjent i annet EØS-land eller Sveits etter dette landets nasjonale regelverk og som importeres uendret til Norge, skal ikke underlegges ny kontroll eller krav om ny dokumentasjon av for­hold som tidligere er dokumentert og godkjent.  Dersom det ikke tidligere er framlagt dokumentasjon på oppfyllelse av krav på områder der det nor­ske regelverket stiller tekniske krav eller der de norske krav avviker fra godkjenningslandets, kan oppfyllelse av disse kravene kreves dokumen­tert.  Bil og tilhenger til bil som er godkjent i annet EØS-land kan likevel bare nektes godkjent dersom forskjellen mellom de krav som ble stilt i godkjenningslandet og norske krav er av en slik art at bilen eller tilhenge­ren utgjør en stor fare for trafikksikkerhet og/eller miljø.
  • Bil i gruppe M1 og N1 som er registrert første gang 26. februar 2012 eller senere kan godkjennes etter uavhengig av hvor lenge kjøretøyet har vært registrert.
  • Bil i gruppe M1 og N1 som har vært registrert i mindre enn seks måneder på tidspunkt for søknad om godkjenning, kan fremstilles for EU-enkeltgod­kjenning etter § 4−3.

• Bil i gruppe M1 og N1 som er i original eller tilnærmet original utførelse kan godkjennes etter denne paragraf såfremt kjøretøyet ved første registrering til­fredsstilte enten kravene for godkjenning i annet EØS-land, kravene i FMVSS og fra EPA i USA eller kravene i CMVSS og fra NRCan i Canada.
• Som dokumentasjon for oppfyllelse av kravene ved første registering kreves registreringsdokumenter eller bekreftelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium.  Det må også framlegges registreringsdokumenter som viser at bilen har vært registrert i minimum 6 måneder i annet land enn Norge på tids­punktet for eksport for at godkjenning etter denne bestemmelse skal kunne finne sted.
• Med følgende uttrykk menes:
  • original utførelse:  Kjøretøy slik det ble levert av fabrikanten(e) før før­ste registrering,
  • tilnærmet original utførelse:  Kjøretøy som etter første registrering har gjennomgått moderate endringer som ikke kan antas å påvirke kjøre­tøyets sikkerhets- eller miljøegenskaper i negativ grad,
  • fabrikant:  Den som bygger komplett kjøretøy, bygger i en av flere etap­per eller endrer et kjøretøy før første registrering,
  • registrering:  Permanent tillatelse til ibruktaking i veitrafikken, som om­fatter identifisering av kjøretøyet og tildeling av registreringsdokumenter,
  • FMVSS:  Federal Motor Vehicle Safety Standards,
  • CMVSS:  Canada Motor Vehicle Safety Standards,
  • EPA:  United States Environmental Protection Agency,
  • NRCan:  Natural Resources Canada.
• I tillegg til øvrige krav i denne paragraf, gjelder kravene i § 11−1.
• Bil som er godkjent etter denne paragraf registreres på ordinære vilkår.  Føl­gende merknad skal likevel inntas i vognkortet:

  Godkjent etter bilforskriften § 5-3.

• Bil i gruppe M2 og M3, N2 og N3 som er i original eller tilnærmet original ut­førelse kan godkjennes etter denne paragraf såfremt kjøretøyet ved første regi­strering tilfredsstilte enten kravene for godkjenning i annet EØS-land, kravene i FMVSS og fra EPA i USA eller kravene i CMVSS og fra NRCan i Canada.  § 5−3 første til tredje ledd gjelder tilsvarende.
• I tillegg til øvrige krav i denne paragraf, gjelder kravene i § 11−2.
• Etter godkjenning i Norge tillates endringer som angitt i § 11−2, eller som er innenfor begrepet «tilnærmet original utførelse».
• Vurdering av endringer etter tredje ledd gjøres av godkjenningsmyndigheten.
• Bil som godkjennes etter denne bestemmelse skal ha følgende merknad i vogn­kortet:

  Godkjent etter bilforskriften § 5-4.

• Tilhenger i gruppe O som er i original eller tilnærmet original utførelse kan god­kjennes etter denne paragraf såfremt kjøretøyet ved første registrering tilfreds­stilte enten kravene for godkjenning i annet EØS-land, kravene i FMVSS og fra EPA i USA eller kravene i CMVSS og fra NRCan i Canada.  § 5−3 første til tredje ledd gjelder tilsvarende.
• I tillegg til øvrige krav i denne paragraf, gjelder kravene i § 11−3.
• Etter godkjenning i Norge tillates endringer som angitt i § 11−3 eller som er innenfor begrepet «tilnærmet original utførelse».
• Vurdering av endringer etter tredje ledd gjøres av godkjenningsmyndigheten.
• Kjøretøy som godkjennes etter denne bestemmelse skal ha følgende merknad i vognkortet:

  Godkjent etter bilforskriften § 5-4.

• Denne bestemmelsen gjelder for kjøretøy som definert i § 1−5 første ledd. For Forsvarets og Sivilforsvarets ambulansebiler som ikke brukes i den sivile bered­skapstjenesten, gjelder ikke kravene i denne paragrafens tredje og fjerde ledd samt § 12−1, men likevel slik at øvrige paragrafer i kapittel 12 gjelder.
• I tillegg til kravene som stilles ved godkjenning etter kapitlene 2–5, må ambu­lanse som skal godkjennes etter forskrift 18. januar 2002 nr. 55 om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøy oppfylle tekniske krav som følger av kapit­tel 12.
• Ved godkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra kompetent, uavhen­gig laboratorium eller fra produsent av bilen eller produsent av ombyggingen til ambulansebil om at kravene i kapittel 12 er oppfylt.  Dokumentasjon for at krav­ene i § 12−1 første ledd er oppfylt skal imidlertid komme fra kompetent, uavhen­gig laboratorium.

• For kjøretøy angitt i bokstav a–c kan produsenten søke om typegodkjenning eller enkeltgodkjenning i henhold til kapitlene 3–5.  Alternativt kan kjøretøyet enkeltgodkjennes i henhold til de tekniske kravene i kjøretøyforskriften.
  • Kjøretøy utformet og konstruert primært for bruk på byggeplasser eller i steinbrudd, havne- eller lufthavnanlegg.
  • Kjøretøy utformet og konstruert eller tilpasset for bruk av sivilforsvar, brannvesen og politi.
  • Ethvert motordrevet kjøretøy som er utformet og konstruert spesielt for å utføre arbeid, og som på grunn av sin konstruksjon ikke er egnet til å frakte passasjerer eller gods, og som ikke er maskiner montert på et motor­vognunderstell.
• Slike valgfrie godkjenninger berører ikke anvendelsen av direktiv 2006/42/EF (Maskindirektivet).
• Uavhengig av første ledd, må kjøretøy opplistet i bokstav b som skal godkjen­nes etter forskrift 18. januar 2002 nr. 55 om godkjenning og registrering av utryk­ningskjøretøy, oppfylle kravene i kapittel 12 til farge- og profilering samt lyd- og lyssignal.

• Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for lisensierte rallybiler under kon­kurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement og godkjennelse av et motorsportforbund.  Bestemmelsene omfatter også kjøring til og fra slike arran­gementer.
• Rallybil skal enkeltgodkjennes.
• For slike rallybiler gjelder de vanlige tekniske krav i denne forskrift.  Dog gjel­der følgende:
  • Grensen for maksimal støy er 100 dB(A) ved standstøymåling etter FN-re­gulativ nr. 51.
  • Bestemmelsene om avgass gjelder ikke.
  • Låsepinner for bilpanser tillates brukt når de er tilfredsstillende beskyttet ved gummimateriale e.l. eller det er montert passende avvisere ved låse­pinnene.
  • Piggdekk tillates brukt med følgende begrensninger:
    • Pigglengde maksimalt 20 mm.
    • Piggvekt maksimalt 4 gram.
    • Pigg med sylindrisk kjerne, vinkelrett kuttet, ikke rør, med minste diameter 2,5 mm.
    • Piggflensens diameter maksimalt 9 mm.  Piggkroppen skal være homogen (symmetrisk).
    • Antall pigger maksimalt 20 pr. lengdedesimeter.
    • Piggmetode:  Innskutt utenfra.
    • Kan benyttes kun under konkurranse på vinterføre.
    • Andre begrensede mål i henhold til skisse som er tatt inn i regle­ment gitt av Norges Bilsport Forbund.
• Dokumentasjon for bremser, støy, avgass og festepunkter for bilbelter, kreves ikke fremlagt.  Bilbelte som skal være E-merket eller FIA-godkjent, kan ha flere enn 3 festepunkter.
• Utover det som er fastsatt i tredje og fjerde ledd gjør godkjenningsmyndig­heten på grunnlag av tekniske og sikkerhetsmessige krav i reglement gitt av det aktuelle motorsportforbundet, unntak fra kravene i disse forskrifter.  Godkjen­ningsmyndigheten kan også i samråd med forbundet gjøre unntak for andre for­hold når tilpasninger er hensiktsmessig for konstruksjon, utførelse og bruksom­råde og det blir funnet forsvarlig.

• For prototyper gjelder tekniske krav som fremkommer av vedlegg 1 så langt det passer.
• Godkjenningsmyndigheten kan ved søknad om godkjenning av prototyper gjøre unntak fra enkelte tekniske krav og krav til dokumentasjon for oppfyllelse av gitte kravnivå.
• Godkjenning av prototyper gis for en tidsbegrenset periode på inntil 2 år.  Etter søknad kan testperioden forlenges en gang med inntil 1 år.  Søknad må være mottatt av godkjenningsmyndigheten senest tre måneder før utløp av 2-årsperio­den.  Prototyper kan ikke bygges om etter endt godkjenningsperiode for ordinært bruk.

• Kjøretøy som har vært registrert i utlandet og som importeres som arvegods, kan godkjennes etter kravene i tredje ledd.  Forutsetningen for at kjøretøyet kan anses som arvegods, er at avgiftsmyndighetene har godtatt det som arvegods («motorvogner som innføres som arvegods») ved å innvilge det avgiftsfradrag eller avgiftsfritak.
• Kjøretøy som tas med fra utlandet i forbindelse med flytting til eller etablering i Norge, og som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå, reflekterende bunn («diplomatkjennemerker») eller som registreres på internasjonale organisa­sjoner i Norge eller deres personale som nyter personlig tollfrihet, i den grad dette følger av folkeretten eller av særskilt overenskomst, forutsatt at kjøretøyet importeres til eget bruk, og det gis avgiftsfrihet, avgiftsnedsettelse eller avgiftstil­skudd for engangsavgift, kan godkjennes etter tredje ledd.  Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.
• Kjøretøy som omfattes av første eller annet ledd må tilfredsstille kravene i samt bestemmelser gitt med hjemmel i disse.  I tillegg skal følgende krav i kjøretøyforskriften være tilfredsstilt:
  • Alle krav som er gjort tilbakevirkende, dvs. at de også gjelder for tidligere registrerte kjøretøy.
  • Krav om bilbelter i forsetet, jf. kap. 16, dog slik at bilbelter som er montert ved importen skal godkjennes såfremt de er utstyrt med godkjennings­merke fra kjøretøyets tidligere registreringsland eller det på annen måte godtgjøres at beltene tilfredsstiller visse normer.  Det forutsettes dog at bil­belte ved dør skal være trepunktsbelte med hoftebånd og diagonalbånd fast forbundet med hverandre (ikke delbart).  Beltesystemer hvor diagonaldelen av beltet festes automatisk, og hvor hoftebeltedelen festes manuelt (ett håndgrep), anses i denne forbindelse likeverdig med ordinært trepunkts­belte.
  • Krav om speil, jf. kap. 30.
  • Krav til LPG-drivstoffanlegg på bil, jf. § 22−6.
• Bil og tilhenger til bil som tas med til Norge og registreres på det amerikanske forsvaret eller dets avtalepartnere, eller på deres personale eller personalets familie, i henhold til Tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 artikkel IX, skal godkjennes uten ytterligere krav.  Slikt kjøre­tøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.
• I vognkortet gjøres merknad om at kjøretøyet er godkjent etter foranstående bestemmelser.

Kjøretøy som utelukkende er utformet, konstruert eller tilpasset til bruk av Forsva­ret må oppfylle de tekniske kravene i kjøretøyforskriften, men likevel slik at kravene i bilforskriften kan benyttes.  Denne bestemmelsen gjelder ikke for ambulanse da slike kjøretøy følger § 6−1 første ledd.

• Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for:
  • kjøretøy som tidligere ikke har vært registrert i Norge,
  • kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, og som ønskes tilbakebygd til original utførelse,
  • kjøretøy som er registrert på unntaksbestemmelsene for bevaringsverdig motorvogn, men som etter gjeldende bestemmelser kunne vært ordinært registrert,
  • kjøretøy som tidligere har vært registrert på Forsvaret.
• Definisjoner
  • Med «original utførelse» menes den utførelse kjøretøyet hadde fra fab­rikantens side, med eventuelle endringer som på det tidspunkt var nødven­dig for registrering i Norge, samt eventuelle endringer som følge av tek­niske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.
  • Med «tilnærmet original utførelse» menes at kjøretøyet ikke med hen­sikt skal være vesentlig endret, hverken teknisk eller utseendemessig ut­vendig eller innvendig, uansett om hensikten har vært å følge en mote eller å gjøre kjøretøyet mer trafikksikkert.  Unntatt herfra er tidstypiske modifi­kasjoner og ombygninger for spesielle formål der det kan dokumenteres at disse ble foretatt og godkjent i den periode da kjøretøyet var i vanlig bruk.
• Kjøretøy som er 30 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas som bevaringsverdig og godkjennes i denne utførelsen selv om det ikke oppfyller betingelsene i kapittel 5.  Innret­ning/utstyr som har betydning for sikkerheten, må virke tilfredsstillende.  Kjøre­tøy i denne gruppen omfattes ikke av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.
• Kjøretøy som er 15 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), men yngre enn 30 år, og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas som bevarings­verdig og godkjennes i denne utførelse selv om det ikke oppfyller betingelsene i kapittel 5, såfremt det er av spesiell interesse.  «Spesiell interesse» vil i denne forbindelse vanligvis avhenge av alder og sjeldenhet (i Norge), slik at det til et 15 år gammelt kjøretøy stilles meget strenge krav til sjeldenhet.  Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.
• Kjøretøy som er yngre enn 15 år og er i tilnærmet original stand, kan i helt spesielle tilfelle godtas som bevaringsverdig og godkjennes selv om det ikke opp­fyller betingelsene i kapitlene 2–5.  Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.
• Kjøretøy som er godkjent etter tredje, fjerde eller femte ledd, skal ha føl­gende registreringsvilkår:
  • Bevaringsverdig kjøretøy.  Må ikke endres konstruktivt eller utseendemes­sig.
• Kjøretøy som er godkjent etter tredje eller fjerde ledd, skal i tillegg ha føl­gende bruksvilkår:
  • Må bare benyttes
    • ved spesielle anledninger som f.eks. motorhistoriske samlinger og løp
    • ellers leilighetsvis når bruken ikke er til unødig fare eller ulempe for annen trafikk.
• Ved deltagelse i motorhistoriske samlinger og løp, men ikke kjøring til eller fra, kan kjøretøy, som et unntak fra annet ledd, ha den utførelse det hadde fra fabrikantens side.
• Hvis kjøretøy som er godkjent etter ovenstående unntak for bevaringsverdige kjøretøy, endres konstruktivt eller utseendemessig etter registreringen, omfattes det ikke lenger av disse unntaksbestemmelsene.  Kjøretøyet må da fremstilles for ny godkjenning og kravene i kapittel 4 eller 5 må tilfredsstilles.
• Kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, og er i, eller tilbakebygges til, original utførelse kan gis status som bevaringsverdig kjøretøy og pålegges de aktuelle restriksjoner med hensyn til endring og bruk.  Kjøretøy som etter tilba­kebygging ikke oppfyller betingelsene i kapitlene 2–5 skal gis slik status og res­triksjoner.
• Kjøretøy som er registrert etter unntaksbestemmelsene for bevaringsverdig kjøretøy, men som etter gjeldende bestemmelser kunne vært ordinært registrert, kan registreres ordinært og eventuelle restriksjoner strykes.
• Militærtaktiske kjøretøy som tidligere har vært registrert på Forsvaret, må, for å kunne registreres ordinært, tilfredsstille de ordinære kravene som gjaldt da kjøretøyene ble registrert første gang på Forsvaret, pluss eventuelle senere tek­niske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.  Kjøretøy kan om ønskelig be­holdes i original militær stand mot at det gis status som bevaringsverdig kjøretøy. Det skal da ha påtegningen i sjette ledd ovenfor i vognkortet pluss hele eller før­ste del av påtegningen i syvende ledd ovenfor.  Dette avgjøres av godkjennings­myndigheten etter vurdering av om kjøretøyet kan bevege seg sammen med øvrig trafikk med rimelig sikkerhet.

• Tilhenger i gruppe O1 eller O2 kan gis tilleggsgodkjenning for kjøring i hastig­het over 80 km/t etter følgende krav:
  • Tilhengeren må være en påhengsvogn.
  • Tilhengeren må være konstruert for å kjøre i minst 100 km/t.  Dokumen­tasjon fra fabrikanten kan kreves fremlagt.
  • Dekkene må være nyere enn 6 år, og bestemmes på grunnlag av produk­sjonstidspunkt som dekkprodusenten har merket dekket med.
  • Dekkenes hastighetsmerking må være på 120 km/t eller mer.
  • Tilhenger som er 4 år eller eldre regnet fra første gangs registrering i Norge eller utlandet, må ha godkjent periodisk kjøretøykontroll.
• Tilhenger som godkjennes etter denne bestemmelse skal påsettes merke som angir at den er godkjent for kjøring i 100 km/t.  Merket skal plasseres bak på kjø­retøyet, på en slik måte at det ikke dekkes til under kjøring.  Merket skal være utformet som angitt i vedlegg 3, del B, til denne forskrift.  Annet merke som kan forveksles med dette, unntatt merke etter annet lands Tempo 100-ordning, tilla­tes ikke.  Dersom merket er slitt eller skadet, må dette erstattes med nytt merke. Merket skal fjernes dersom tilhengeren meldes ut av Tempo 100-ordningen eller dersom den ikke lenger oppfyller ett eller flere av vilkårene i ordningen.
• Tilhenger som godkjennes etter denne bestemmelse skal ha anmerkning i vogn­kortet om at den er spesielt godkjent for å kjøre i 100 km/t.
• Ved godkjenning skal det utstedes en Tempo 100-godkjenningsattest med føl­gende opplysninger:
  • Identifikasjon av kjøretøyet.
  • Egnethet til Tempo 100-kjøring.
  • Krav til dekk.
  • Tillatt koblingslast.
  • Tillatt last aksel/aksler.
  • Tillatt totalvekt.
  • Om tilhengeren har bremser.
  • Om tilhengeren har hydrauliske støtdempere.
  • Om tilhengeren har stabiliseringsanordning, det vil si en kulekobling som er godkjent og merket i henhold til ISO-standard 11555-1.
  • Minimum egenvekt med fører på trekkende bil beregnet etter vedlegg 3, del A, til denne forskrift.
  • Minimum tillatt totalvekt for trekkende bil.
  • Minimum tillatt hengervekt med brems for trekkende bil.

• Ombygd bil og tilhenger til bil må enkeltgodkjennes i henhold til dette kapittel.
• Oppbygd bil og tilhenger til bil må enkeltgodkjennes etter kap. 2 og 4 med til­pasninger gitt i § 7−6.
• Oppbygd bil hvor skattekontoret har gitt fritak for engangsavgift fordi det dreier seg om oppbygging etter skade, godkjennes etter bestemmelsene i dette kapittel.
• Ved ombygging gjelder dessuten at det ikke må foretas ombygginger som gjør at bil og tilhenger blir mindre trafikksikker, mindre miljøvennlig eller mer brann­farlig enn før ombyggingen, dersom ikke annet følger av bestemmelsene i første ledd.
• Dersom det foretas endringer på et kjøretøy som er godkjent som en proto­type, skal Vegdirektoratet informeres.  Dersom Vegdirektoratet finner det nød­vendig, kan det kreves tilleggsdokumentasjon for endringene.  Dersom det fore­tas endringer som medfører at kravene i , masser og dimensjoner, ikke lenger er tilfredsstilt, skal kjøretøyet fremstilles for ny god­kjenning.

• For kjøretøy som repareres/ombygges/oppbygges slik at vitale deler på kjø­retøyet – ramme, karosseri, bremser, lysutstyr, styring, motor, fjærer, støtdemp­ere, felger, dekk osv. – avviker fra den utførelsen som er foreskrevet eller tillatt av kjøretøyfabrikanten og/eller fra den utførelse som kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, skal det fremlegges dokumentasjon for at de benyttede deler er egnet og at kjøretøyet etter reparasjonen/ombyggingen/oppbyggingen har tilfredsstillende kjøreegenskaper og vil tåle de påkjenninger det kan regnes med å bli utsatt for.
• Dokumentasjonen kan være utstedt av teknisk prøveinstans, kjøretøyfabri­kanten eller kompetent, uavhengig laboratorium.
• Slik dokumentasjon kreves ikke dersom kjøretøyet på de aktuelle punkter med rimelighet kan kontrolleres av godkjenningsmyndigheten.

Følgende definisjoner gjelder:

• Understell:  Den komplette enhet bestående av ramme eller underdel (bunn) i selvbærende karosseri, for- og bakstillinger, hjul, styreinnretning, motor og driv­verk.
• Karosseri:  Den enhet som sammen med understellet utgjør det komplette kjøretøy.
• Ramme:  Den bærende enhet som karosseriet samt for- og bakstilling, hjul, styreinnretning, motor og drivverk er montert til.
• Selvbærende karosseri:  Karosseri hvor bunn og overdel er bygd i ett, som er spesielt forsterket og som for- og bakstilling, hjul, styreinnretning, motor og drivverk kan monteres direkte til – eventuelt via korte rammeseksjoner – uten at særskilt ramme under hele kjøretøyet er nødvendig.
• Reparasjon:  Utbedringer av slitasjemangler, karosseri- og rustskader mv., her­under utskifting av deler og komponenter, som kan anses som vanlig vedlike­hold og som ikke er å anse som ombygging eller oppbygging.
• Ombygging:  Forandringer som medfører at kjøretøyets tekniske spesifikasjo­ner, utseende mv. blir endret i forhold til den utførelse kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, eventuelt i forhold til den utførelse det senere er godkjent med av godkjenningsmyndigheten, men hvor endringen ikke er av større omfang enn at kjøretøyet som helhet anses som samme kjøretøy som det opprinnelige kjøretøyet.
• Oppbygging:  Produksjon/sammensetning av kjøretøy av nye og/eller brukte deler, av to eller flere kjøretøy, eller av deler og kjøretøy som nevnt i kombi­nasjon, til et nytt kjøretøy som tidligere ikke har vært godkjent i riket.
• Oppbygging etter skade:  oppbygging hvor skattekontoret har gitt fritak for engangsavgift fordi det dreier seg om oppbygging etter skade, og det oppbygde kjøretøy er av samme type som det opprinnelige kjøretøy.
• Godkjenningspliktig endring:  endring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvar med opplysninger i vognkortet, eller der det følger av de enkelte bestemmelser i denne forskrift.  Det samme gjelder andre endringer av kjøretøyet som har betydning for kjøretøyets miljø-, trafikksikkerhets- eller brannsikkerhetsegenskaper.

• For bil og tilhenger til bil som er reparert etter omfattende skade i forbindelse med kollisjon, utforkjøring eller lignende, skal det dokumenteres at reparasjonen er utført i henhold til kjøretøyprodusentens anvisninger der disse foreligger, og etter faglig anerkjente reparasjonsmetoder.  Med «omfattende skade» menes skade eller deformasjon på kjøretøyets struktur eller bærende elementer av et slikt omfang at kjøretøyet må målrettes.
• Bil og tilhenger til bil anses som reparert bl.a. når:
  • karosseri til kjøretøy med ramme (ikke selvbærende karosseri) blir skiftet ut med karosseri av samme type og det ikke foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.
  • ramme skiftes ut med ramme av samme type uten at det foretas omfat­tende utskifting av deler og komponenter for øvrig.
  • en forpart og en bakpart fra to kjøretøy med selvbærende karosseri av identisk type sammenføyes, og det ikke foretas omfattende utskiftning av deler og komponenter for øvrig.

• Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet tilfreds­stille de krav som gjelder for den nye gruppen.  Dog kan kjøretøy som har vært registrert i Norge i minst 3 år, ombygges til annen kjøretøygruppe uten at kjøre­tøyet kreves å oppfylle de krav til støy, avgass, bremser og kollisjonsegenskaper som gjelder for den nye gruppen.
• Med mindre annet fremgår, og bortsett fra unntaket i første ledd, skal de kravene gjelde som gjaldt på det tidspunktet kjøretøyet ble registrert første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge.
• Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal, med mindre annet fremgår, de definisjoner og klassifiseringsregler gjelde som gjelder på tidspunktet for omregistreringen.  For kjøretøy som ikke er registreringspliktig (når ombyggin­gen er foretatt), gjelder tilsvarende, dog slik at tidspunktet for avsluttet ombyg­ging er avgjørende.
• Kjøretøy skal framstilles for godkjenningsmyndigheten til ny godkjenning der­som det foretas ombygging eller endring av kjøretøyet som gjør at det ikke len­ger er i samsvar med vognkortet.  Det samme gjelder andre ombygginger eller endringer av kjøretøy som har betydning for kjøretøyets miljø-, trafikksikker­hets- eller brannsikkerhetsegenskaper.
• Kjøretøy anses som ombygd bl.a. når:
  • personbil (M1) ominnredes til varebil (N1), og omvendt.
  • karosseri til kjøretøy med chassisramme (ikke selvbærende karosseri) skif­tes ut med karosseri av samme eller tilnærmet samme type, f.eks. 4-dørs til 2-dørs, og det ikke foretas omfattende ombygging eller utskifting av deler og komponenter for øvrig.  Det forutsettes at karosseriet det skiftes til passer rett på rammen, uten modifikasjon av festepunkter og lignende.
  • det monteres ekstra aksel, og det ikke foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.
  • det på elektrisk drevet motorvogn foretas endring av batterikjemi eller bytting til batteri med lavere eller høyere spenning enn originalt.
• Ved ombygging som innebærer at kjøretøyet faller inn under definisjonen for annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet registreres/omregistreres til den gruppe som kjøretøyet i ombygd utførelse hører inn under.

• Kjøretøy som er oppbygd, skal før det tas i bruk, fremstilles for godkjennings­myndigheten for godkjenning.
• Kjøretøyet anses som oppbygd bl.a. når:
  • karosseri til kjøretøy med ramme (ikke selvbærende karosseri) blir skiftet ut samtidig eller i forbindelse med omfattende utskiftning av andre deler og komponenter f.eks. rammen.
  • karosseri til kjøretøy med ramme skiftes ut med karosseri av annen utfør­else, og/eller når karosseriet det skiftes til ikke passer rett på rammen uten modifikasjon av festepunkter og lignende.
  • selvbærende karosseri er skiftet.
  • ramme er skiftet ut samtidig eller i forbindelse med at omfattende utskift­ing av andre deler og komponenter er foretatt.
• Ved godkjenning av oppbygd kjøretøy skal de tekniske krav som er angitt i denne forskrift og som gjelder for kjøretøy som registreres første gang i riket på angjeldende tidspunkt, legges til grunn for godkjenningen.  Dog kan oppbygd kjø­retøy fritas for vesentlige destruktive prøver, som f.eks. kollisjonsprøver, dersom relevant dokumentasjon kan fremlegges fra kompetent, uavhengig laboratorium eller tilsvarende for at kjøretøyet oppfyller de krav som skulle vært kontrollert ved slike prøver.
• Dersom Skatteetaten har gitt fritak for engangsavgift fordi det dreier seg om oppbygging etter skade, og det oppbygde kjøretøy er av samme type som det opprinnelige kjøretøy, bortfaller kravet i tredje ledd.

• Dersom kjøretøyets understellsnummer er skadet (helt eller delvis) eller vil bli skadet ved reparasjon eller ombygging av kjøretøyet, skal Statens vegvesen underrettes om dette.  For kjøretøyverksteder gjelder særskilt rapporteringsplikt, jf. forskrift om arbeid på kjøretøy § 14 annet ledd.
• Når arbeid på kjøretøy vil medføre at det innpregede understellsnummeret blir skadet eller fjernet, skal kjøretøyet forevises godkjenningsmyndigheten før slikt arbeid blir satt i gang.  Det samme gjelder dersom det viser seg at under­stellsnummer allerede er skadet eller fjernet før reparasjon av kjøretøyet blir påbegynt.  Etter at arbeidet er utført, men før kjøretøyet på nytt tas i bruk, frem­stilles kjøretøyet på ny for godkjenningsmyndigheten.
• Godkjent kjøretøyverksted kan i særlige tilfeller og før reparasjonen påbe­gynnes gjøre skriftlig avtale med godkjenningsmyndigheten om å fravike kravet om forhåndskontroll etter annet ledd.  For å kunne inngå slik avtale må kjøre­tøyet kunne identifiseres overfor godkjenningsmyndigheten ved hjelp av over­sendt dokumentasjon.
• Ved reparasjon eller ombygging av kjøretøy som har medført at kjøretøyets understellsnummer er blitt beskadiget eller fjernet, skal kjøretøyets opprinnelige understellsnummer preges på nytt i rammen/karosseriet, jf. § 2−7.  Hvis ram­men/karosseriet i forbindelse med reparasjon og/eller ombygging blir skiftet, skal kjøretøyets opprinnelige understellsnummer angis på samme måte.  Har den/det innsatte rammen/karosseriet et annet understellsnummer innpreget fra før skal dette samtidig overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig.
• Oppbygd kjøretøy skal utstyres med nytt understellsnummer.  Understells­nummeret tildeles av godkjenningsmyndigheten.  Hvis ramme/karosseri som kjøretøyet er bygd opp av har understellsnummer innpreget fra før, skal dette overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig når nytt understellsnummer blir tildelt.

• I tillegg til øvrige krav til dokumentasjon gjelder følgende:
• Ved endring av batterikjemi på elektrisk drevet motorvogn eller hybridkjøre­tøy, skal det dokumenteres at benyttet batteri og tilhørende kontrollsystemer tilfredsstiller gjeldende utgave av ISO-standard 6469-1, og er tilpasset den aktu­elle kjøretøytype/variant.  Det skal også dokumenteres at batteri og tilhørende systemer er installert etter anvisning fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium.  Videre skal det dokumenteres at de funksjonelle krav­ene i gjeldende utgave av FN-regulativ nr. 100 om sikkerhet i batterielektriske kjøretøy, er oppfylt etter ombyggingen.  Dokumentasjonen skal komme fra kjø­retøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium.
• Ved konvertering av kjøretøy til batterielektrisk drift, skal det dokumenteres at de funksjonelle kravene i gjeldende utgave av FN-regulativ nr. 100 om sikker­het i batterielektriske kjøretøy er oppfylt.  Videre skal det dokumenteres at be­nyttet batteri og tilhørende kontrollsystemer tilfredsstiller gjeldende utgave av ISO-standard 6469-1, og er tilpasset den aktuelle kjøretøytype/variant.  Doku­mentasjonen skal komme fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium.  Installasjon av lader og elektriske komponenter knyttet til denne skal kontrolleres og godkjennes av et nasjonalt utpekt teknisk kontrollorgan innen EØS med kompetanse på område.
• Som kompetent, uavhengig laboratorium i denne sammenheng anses labora­torium som har sertifisering etter FN-regulativ nr. 100.

• Kravnivå:  FN-regulativ 115.
• Virkeområde:  Kjøretøygruppe M og N med de unntak som følger av nr. 1.4 i regulativ 115.
• Kjøretøy skal fremstilles for ny godkjenning hos Statens vegvesen etter mon­tering av CNG- eller LPG-drivstoffanlegg.
• Kjøretøyet skal være merket i tråd med kravene til merking i FN-regulativ 115, som bevitnelse på at drivstoffanlegget tilfredsstiller ovennevnte krav.  Alter­nativt kan det legges frem dokumentasjon fra kjøretøyfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium på at kravene er tilfredsstilt.
• Installasjonsfirma skal framlegge erklæring på at ombygging er foretatt av spesielt opplært og autorisert personell, og at denne er utført på en betryggende måte og er i nøye samsvar med utstyrsfabrikantens anvisninger.  Erklæring skal opplyse om hvilket personell som har utført installasjonen.
• Ved kombinert drift (bensin/LPG eller bensin/CNG) brukes drivstoffkode for bensin i vognkortet.  I merknadsfelt gjøres følgende merknad: «Godkjent for LPG-drift», ev. «Godkjent for CNG-drift».  Dessuten påføres godkjenningsdato.

• Når sittearrangement i bil modifiseres i forhold til slik den opprinnelig ble god­kjent, ved at sitteinnretninger i bilen innmonteres, monteres på annen plass eller fjernes, skal alle sitteinnretninger i bilen være utstyrt med bilbelter.  Dette gjelder ikke hvis bilen etter modifiseringen blir i samsvar med typegodkjent utførelse. Unntatt er også ambulanser.
• Beltetype, bilbelte og festepunkter skal være i henhold til kravene som var gjeldende på tidspunktet for bilens førstegangsregistrering.  Originalt utstyr anses å oppfylle kravene i første punktum.  På plasser hvor bilen ikke har originale festepunkter, benyttes kravene i § 7−11.  Oppfyllelse av kravnivå dokumenteres som angitt i § 7−2.
• Beltetype, bilbelte og festepunkter som er i henhold til FMVSS og CMVSS kan godkjennes på bil som modifiseres som angitt i første ledd eller omklassifiseres uten endringer på sitteinnretninger.

• Bilbelter i alle typer kjøretøy montert på plasser som ikke har originale feste­punkter, skal være av type som minst tilfredsstiller kravene i FN-regulativ nr. 16.04 eller kravene i direktiv 77/541/EØF.
• Festepunktene skal minst tilfredsstille kravene i FN-regulativ nr. 14.02 eller kravene i direktiv 76/115/EØF.  Alternativt kan festepunktene godkjennes hvis de kan tåle en fremoverrettet prøvekraft slik:
  • Trepunktsbelte:
    • 5 kN på øvre festepunkt,
    • 10 kN på fellesfeste og
    • 5 kN på nedre festepunkt.
  • Hoftebelte:
    • 10 kN for hvert festepunkt.

  Festepunktenes plassering vurderes ved godkjenning.

• Når sittearrangement i bil modifiseres i forhold til slik den opprinnelig ble god­kjent, ved at sitteinnretninger i bilen innmonteres, monteres på annen plass eller fjernes, er det ikke tillatt å montere langsgående (sidevendte) sitteinnretninger. Dette gjelder ikke hvis bilen etter modifiseringen blir i samsvar med typegodkjent utførelse.  Unntatt er også ambulanser, militærtaktiske biler registrert på Forsva­ret og i nødvendig utstrekning sitteinnretninger i biler som er spesielt utformet og/eller utstyrt for transport av funksjonshemmede.
• Setetype, sete og festepunkter som er i henhold til FMVSS og CMVSS kan godkjennes på bil som modifiseres som angitt i første ledd eller omklassifiseres uten endringer på sitteinnretninger.  (Jf. § 11−1 og § 11−2.)

Ved ombygging av bil som er 30 år eller eldre fritas denne fra krav om å gjennom­føre kjøresyklus for avgasstesting.  Ved ombygging skal de brukskrav til utslipp som gjaldt på tidspunkt for første gangs registrering i Norge tilfredsstilles.  Bil skal være ut­styrt med utslippsreduserende komponenter i samsvar med de krav som bilen er god­kjent etter ved første gangs registrering i Norge.

• Dekk som ifølge forskrift om bruk av kjøretøy § 1−4 tillates brukt med pigger, kan bare ha pigger som fastsatt i bestemmelsene i § 13−1 og § 13−2.
• Ved bytte av felg eller dekk kan dimensjon og/eller sporvidde tillates endret under forutsetninger som angitt i § 13−3.  Endringer innenfor rammene i § 13−3 første ledd kan gjøres uten å fremstille kjøretøyet for ny godkjenning.

• De følgende nasjonale bestemmelsene for lysutstyr gjelder for bil og tilhenger til bil som er registrert i Norge.  Endringer som angitt i denne paragraf kan gjøres uten å fremstille kjøretøyet for ny godkjenning.  Bestemmelsene kan også benyt­tes ved nasjonal førstegangsgodkjenning, men da slik at godkjenningskravene i kapitlene 2–6 gjelder.
• Fjernlys:  Ekstra fjernlys kan monteres i henhold til kravene i § 14−1.
• Kjørelys:  Lyktene kan være i henhold til kravene i § 14−2.
• Toppmarkeringslys:  Ekstra lykter kan monteres i henhold til kravene i § 14−4.
• Sidemarkeringslys:  Ekstra lykter kan monteres i henhold til kravene i § 14−5.
• Markeringslys bak (baklys):  Ekstra lykter kan monteres i henhold til § 14−6.
• Bakre tåkelys:  Montering av tåkelys bak er valgfritt.
• Retningslys bak:  Ekstra lykter kan monteres i henhold til § 14−7.
• Stopplys:  Ekstra lykter kan monteres i henhold til § 14−8.

• De følgende nasjonale bestemmelsene for lysutstyr gjelder for bil og tilhenger til bil som er registrert i Norge.  Endringer som angitt i denne paragraf kan gjøres uten å fremstille kjøretøyet for ny godkjenning.  Bestemmelsene kan også benyt­tes ved nasjonal førstegangsgodkjenning, men da slik at godkjenningskravene i kapitlene 2–6 gjelder.
• Gult varsellys:  Kjøretøy som under arbeid på veg nyttes i strid med bestem­melsene i trafikkreglene (jf. vegtrafikkloven § 11), eller som nyttes på en slik måte at den kan være til særlig fare for annen trafikk, skal ha gult varsellys i henhold til kravene i § 14−9.  Motorvogn som nyttes for å ledsage og varsle spe­sielle transporter som kan være til særlig fare for annen trafikk, skal også ha minst en slik lykt.
• I forbindelse med oppdrag på eller langs vei som kan dokumenteres, samt skiltmyndighetenes arbeid, kan refleksutstyr benyttes på kjøretøy som angitt i § 14−11.
• Arbeidslys:  Bil kan ha en eller flere lykter som gir hvitt eller gult arbeidslys i henhold til kravene i § 14−3.
• Bil kan ha svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l.  Lyset fra reklameskilt e.l., eller de deler av reklameskilt e.l. som blir belyst, må ikke være til sjenanse for den øvrige trafikk, ei heller være slik at de kan forveksles med trafikklyssig­nal.
• Instrumentlys:  Bil kan ha lykt(er) innvendig som gir lys for belysning av instru­menter og belysning i person-/godsrom.  Lyset må ikke virke sjenerende for føreren eller for andre trafikanter.
• Drosje:  Taklykt for drosje skal oppfylle de krav som følger av § 14−10.
• Begravelsesbil:  Lysende symbol skal monteres og brukes i henhold til for­skrift om engangsavgift på motorvogner § 4−2.
• Lys, reflekser og merking av utstikkende gods m.m. skal monteres og brukes i henhold til forskrift om bruk av kjøretøy § 3−4.
• Lys for varsling av kjøretøy som benyttes i forbindelse med bred transport, kolonnekjøring og bergingsoppdrag skal monteres og brukes i henhold til forskrift om bruk av kjøretøy § 5−11, § 5−12 og § 5−13.

For nasjonal småseriegodkjenning av tilhenger i gruppe O1 og O2 gjelder kravene i vedlegg 2 til denne forskrift.

Det er ingen begrensning til maksimal tillatt høyde for kjøretøy i gruppe M2, M3, N1, O1 og O2.

• § 10−1 gjelder tilsvarende.
• Godkjenningsmyndigheten fastsetter største aksellast, boggilast og totalvekt som kjøretøy skal godkjennes med, i forhold til fabrikantens garanti og følgende krav til massedistribusjon for ferdigbygde kjøretøy:
  • , Vedlegg I del C respektive D, nr. 2: Defini­sjonene i 2.1. benyttes, vilkårene i 2.2 (2.2.1 og 2.2.2.) skal være oppfylt.
  • Kjøretøy som er slik innrettet at lasten, uansett dens størrelse, har samme angrepspunkt på kjøretøyet (eksempelvis fast plassert svingskive) skal godkjennes for mindre aksellast, boggilast og totalvekt enn det som er gitt av største tekniske masse oppgitt av fabrikant, når angrepspunktet har slik plassering at de største masser ikke kan utnyttes.
  • Største totalvekt, aksellast og boggilast for kjøretøy beregnes ut fra de for­skjellige lasters (personer og gods) angrepspunkt i forhold til akselsent­rene og full utnyttelse av største totalvekt eller største aksel/boggilast bak eller foran.

• § 10−1 gjelder tilsvarende.
• Mobilkran/betongpumpebil/liftbil kan godkjennes som med større dimensjo­ner enn det som framgår av Vedlegg I del C nr. 1.
• § 10−2 annet ledd gjelder tilsvarende.

• § 10−1 gjelder tilsvarende.
• Tilhengere spesielt innrettet for transport av udelbart gods kan godkjennes med større dimensjoner enn det som framgår av Vedlegg I del D nr. 1.
• Tilhenger som skal inngå i andre vogntog enn tømmervogntog med lengde 24,00 m, kan godkjennes med større lengde enn det som framgår av Vedlegg I del D nr. 1.1.1. a.  Tilhengeren må være konstruert slik at vogntoget fra plassering på linje skal kunne kjøres 360° mellom to kon­sentriske sirkler med radius 12,50 og 2,00 meter.
• § 10−2 annet ledd gjelder tilsvarende.

• § 10−1 gjelder tilsvarende.
• Tilhenger for transport av tømmer kan godkjennes med større lengde enn det som framgår av Vedlegg I del D nr. 1.1.1. a. Kravet i Vedlegg I del D nr. 3 skal være tilfredsstilt med indre sirkels radius på 2,00 m.
• § 10−2 annet ledd gjelder tilsvarende.
• § 10−4 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

• I tillegg til kjøretøy som er unntatt etter artikkel 1, unntas følgende kjøretøy kravet til AEBS ettersom det er forutsatt at bruksområ­det medfører at systemet gir begrenset eller ingen sikkerhetsgevinst:
  • Skogs- og anleggskjøretøy,
  • Kjøretøy som utfører spesielle funksjoner, blant annet betongbil, bergings­bil, brannbil, tømmerbil, lastebil med tipp, kjøretøy for rengjøring, gatefei­ing og transport av avfall.
• Andre kjøretøy som utfører spesielle funksjoner kan unntas fra kravet om montering av AEBS dersom bruksområdet medfører at systemet gir begrensede eller ingen sikkerhetsgevinster.

• I tillegg til kjøretøy som er unntatt etter artikkel 1, unntas følgende kjøretøy kravet til LDWS ettersom det er forutsatt at bruksområ­det medfører at systemet gir begrenset eller ingen sikkerhetsgevinst:
  • Skogs- og anleggskjøretøy,
  • Kjøretøy som utfører spesielle funksjoner.  Som slike kjøretøy anses blant annet betongbil, bergingsbil, brannbil, tømmerbil, lastebil med tipp, kjøre­tøy for rengjøring, gatefeiing og transport av avfall, eller liknende.
• Andre kjøretøy som utfører spesielle funksjoner kan unntas fra kravet om montering av LDWS dersom bruksområdet medfører at systemet gir begrensede eller ingen sikkerhetsgevinster.

For enkeltgodkjenning av bil kan det godkjennes andre tekniske løsninger for aksel­løft enn det som fremgår av vedlegg IV nr. 3, forutsatt at de verdier som fabrikanten har fastsatt for kjøring med hevet aksel ikke overskri­des.

• Følgende tekniske krav gjelder:
  • bilen skal være merket med preget understellsnummer i bærende konstruk­sjonsdel,
  • godkjent bilbelte skal være montert på sitteplasser hvor dette kreves etter norsk forskrift i forhold til dato for førstegangsregistrering,
  • sidevendt sitteinnretning godkjennes ikke på biler registrert første gang 20. oktober 2007 eller senere.
• For bil som skal godkjennes for trekking av tilhenger gjelder følgende:
  • største tilhengervekt med driftsbrems settes til det laveste av alternativ­ene 1–3, men uansett slik at den ikke overstiger 3500 kg:
    • fabrikantens garanti,
    • bilens totalvekt (for terrengbil 1,5 ganger bilens totalvekt),
    • tilhengerfestets vektgaranti,
  • største tilhengervekt uten driftsbrems settes til det laveste av alternativ­ene 1 og 2, men uansett slik at den ikke overstiger 750 kg:
    • fabrikantens garanti,
    • halvparten av bilens egenvekt,
  • dersom tilhengerfestets koblingsdel ikke er i henhold til europeisk standard, skal det gjøres følgende merknad i vognkortet:

    Bilen er ikke utstyrt med standard europeisk tilhenger­kobling.  Det er førerens ansvar å påse at tilhengerens koblingsanordning passer sammen med bilens koblingsdel.

• Følgende krav gjelder:
  • bilen skal være merket med preget understellsnummer i bærende konstruk­sjonsdel,
  • bilen skal ha brems på samtlige akslinger og tilfredsstille krav til bremse­virkning for kjøretøy i bruk, jf. forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy, vedlegg 1 Kontrollveiledning, og forskrift om kontroll av kjøretøy langs veg § 3,
  • godkjent bilbelte skal være montert på sitteplasser hvor dette kreves etter norsk forskrift i forhold til dato for førstegangsregistrering,
  • bilen skal tilfredsstille krav til skjerming av hjul,
  • bilen skal tilfredsstille krav til underkjøringshinder,
  • bilen skal tilfredsstille krav til sidehinder,
  • bilen skal tilfredsstille krav til hastighetsbegrenser og fartsskriver,
  • kravene som angitt i bokstavene d–g relaterer seg til kravene slik de var i Norge på det tidspunkt kjøretøyet var registrert første gang i annet land,
  • for kjøretøy bygd opp i Norge skal påbygget tilfredsstille de krav som var gjeldende i Norge på det tidspunkt kjøretøyet var førstegangsregistrert i annet land,
  • for registrering på ordinære kjennemerker (hvite med sorte tall og boksta­ver) må bilen tilfredsstille bruksforskriftens krav til største dimensjoner og til sporingsegenskaper,
  • sidevendt sitteinnretning godkjennes ikke på biler registrert første gang 20. oktober 2007 eller senere.
• For bil som skal godkjennes for trekking av tilhenger gjelder følgende:
  • største tilhengervekt settes til det laveste av alternativene 1 og 2:
    • fabrikantens garanti,
    • tilhengerfestets vektgaranti,
  • for tilhengervekter over 3500 kg kreves gjennomgående driftsbrems,
  • for bil gruppe M2 og M3 skal største tilhengervekt ikke overstige 3500 kg,
  • dersom tilhengerfestets koblingsdel ikke er i henhold til europeisk standard, skal det gjøres merknad om dette i vognkortet,
  • dersom bil med trykkluftbremser ikke har kobling for ABS/EBS i henhold til ISO 7638-1, skal det gjøres merknad om dette i vognkortet,
  • følgende vognkortanmerkning(er) benyttes slik det passer:

    Bilen er ikke utstyrt med standard europeisk tilhenger­kobling.

    Bilen er ikke utstyrt med standard europeisk kontakt for ABS/EBS, og kan ikke trekke tilhenger som krever slik tilkobling.

    Det er førerens ansvar å påse at tilhengeren passer sammen med bilen.

Følgende krav gjelder:

• tilhengeren skal være merket med preget understellsnummer i bærende kon­struksjonsdel,
• tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg skal ha brems på samtlige akslinger,
• for registrering på ordinære kjennemerker må tilhengeren tilfredsstille bruks­forskriftens krav til største dimensjoner og til sporingsegenskaper,
• tilhengeren skal tilfredsstille krav til skjerming av hjul,
• tilhengeren skal tilfredsstille krav til underkjøringshinder,
• tilhengeren skal tilfredsstille krav til sidehinder,
• kravene som angitt i bokstavene d–f relaterer seg til kravene slik de var i Norge på det tidspunkt kjøretøyet var registrert første gang i annet land,
• dersom tilhengerens koblingsanordning ikke er i henhold til europeisk standard, skal det gjøres merknad om dette i vognkortet,
• dersom tilhengerens bremsesystem har en type tilkobling til bilen som ikke er i henhold til europeisk standard, skal det gjøres merknad om dette i vognkortet,
• følgende vognkortanmerkning(er) benyttes slik det passer:

  Tilhengeren er ikke utstyrt med standard europeisk tilhenger­kobling.

  Tilhengeren er ikke utstyrt med standard europeisk tilkobling av bremser.

  Det er førerens ansvar å påse at tilhengeren passer sammen med bilen.

• Alt utstyr i bårerom, herunder båre, skal kunne innfestes eller innplasseres i kjøretøyet på en forsvarlig måte.  Båre skal være utstyrt slik at liggende pasient kan fastholdes til båren på en forsvarlig måte.  Disse kravene anses oppfylt hvis kravene i europeisk ambulansestandard NS-EN 1789, pkt. 4.5.9 og 5.3, er opp­fylt.
• Det skal være montert beskyttelsesvegg mellom fører- og bårerom.  Denne skal tilfredsstille kravene i tredje ledd eller følgende krav:
  • Veggen skal dekke hele rommets bredde og høyde,
  • Hvis veggen er utstyrt med dør som kan bli stående i åpen stilling, skal denne lukkes automatisk, uten å kunne gli opp, når kjøretøyet er i beveg­else,
  • Veggen skal være utstyrt med ett eller to vinduer, plassert minst 100 mm fra hverandre.  Hvert vindu skal ha et areal på maksimalt 0,12 m².  Vindu skal være utført i materiale som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/22/EØF eller amerikansk standard AS4 eller AS5.  Ett av vinduene skal kunne åpnes fra begge sider.  Vindu skal være utstyrt med justerbar avskjerming, som hindrer at lys fra bårerom kan sjenere fører.
• Beskyttelsesvegg som er i henhold til europeisk ambulansestandard NS-EN 1789 punkt 4.4.4 anses å oppfylle kravene i annet ledd bokstav a–c.
• Beskyttelsesvegg, unntatt vindu, skal være forsvarlig polstret på flaten som vender mot bårerommet, i hele bredden og i høyden minimum fra bårens over­side under båremadrass og opp til tak.
• Beskyttelsesvegg, unntatt vindu, skal ha slik styrke at den gjennom et prøve­legeme kan påføres en kraft som tilsvarer 7,5 kN uten at det oppstår brudd, og uten at den varige deformasjonen overstiger 100 mm.  Prøvelegemet skal være kvadratisk med sidekanter 50 mm, og eventuell avrunding av kantene skal ha radius høyst 5 mm.  Kraften skal virke fremover parallelt med bilens lengderet­ning.
• Alt bygge- og isoleringsmateriale i bårerom skal ha en forbrenningshastighet som ikke overstiger 100 mm/min, testet etter ISO standard 3795 eller forbren­ningsegenskaper som tilfredsstiller .  Materiale med forbrennings­egenskaper som tilfredsstiller NS-EN 1789 punkt 4.4.1 anses å oppfylle disse krav­ene.
• Baklys og nødsignallys bak på kjøretøyet skal tilfredsstille krav til synlighet i FN-regulativ nr. 48 for minimum ett lyktepar for hver funksjon når bakluke/bak­dører står i åpen stilling.

• Utrykningskjøretøy tillates å benytte merking med retroreflekterende egen­skaper.  Omfanget av merkingen skal holdes på et slikt nivå at det ikke medfører fare for blending av andre trafikanter.  Utrykningskjøretøy er fritatt fra kravet om konturmerking.  Utførelsen av merkingen fastsettes i henhold til annet, tredje eller fjerde ledd.
• De uniformerte utrykningskjøretøyenes grunnfarge, reflekterende merking samt merking som ikke er reflekterende skal være i henhold til retningslinjer fastsatt av nedenfor angitte myndigheter.  Uniformerte kjøretøy uten utryknings­status skal følge krav til grunnfarge og ikke-reflekterende merking dersom aktu­ell myndighet har regulert dette i sine retningslinjer.
  • Politidirektoratet for politiets kjøretøy,
  • Helsedirektoratet for ambulanser og andre helserelaterte kjøretøy som er i tjeneste for offentlig helsevesen,
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for brannvesenets kjøre­tøy,
  • Forsvaret for forsvarets kjøretøy.
• For kjøretøy som ikke reguleres av myndighetene nevnt i annet ledd, kan grunnfarge og uniformering fastsettes av kjøretøyets eier eller den som dispone­rer dette.
• Kjøretøy til bruk i opplæring i utrykningskjøring følger reglene i utrykningsfor­skriften § 34 annet ledd annet punktum.

• Motorvogn som nyttes som utrykningskjøretøy kan ha sirene (signalhorn med stor lydstyrke) i henhold til bestemmelsene i § 12−7.  Tonehøyden skal ikke være jevn.
• Blått varsellys:  Motorvogn som nyttes som utrykningskjøretøy skal ha en eller flere varsellykter i henhold til kravene i § 12−4, som enkeltvis eller samlet gir blinkende, blått lys til alle sider.  Lykten(e) skal være montert på eller i nærheten av taket.
• I tillegg til dette kan det monteres varsellykter på bilens sideflater som for eksempel speil og skjermer.
• For innvendig montert varsellykt som er montert bak frontvinduet skal mon­teringen være tett til vindusflaten slik at det ikke oppstår reflekterende lys i vin­dusflaten.  Lyktens ytre begrensning skal ikke strekke seg mer enn 8 cm ovenfor vinduets nederste kant (avgrensning mot gummilist og lignende).  Lykten skal kob­les over egen bryter som gir strømtilførsel kun når de øvrige blålysene er tent.
• Utrykningskjøretøy kan i tillegg ha blått blinkende lys i henhold til § 12−5 og blinkende fjernlys i henhold til § 12−6.
• Politiets uniformerte utrykningskjøretøy kan ha svakt blått identifikasjonslys på taket.  Lyset skal være fast (det vil si ikke blinkende).  Politidirektoratet gir nærmere retningslinjer for utforming og bruk av slikt lys.

• Lyktene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:
  • Blått varsellys skal være E-merket med symbolet B i henhold til FN-regula­tiv nr. 65.
  • Være godkjent og merket i henhold til SAE J 595, SAE J 845 eller SAE J 1318.
  • Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i a eller b.
• Lyset skal være synlig til alle sider og innenfor en vertikalvinkel fra minst 5° over til minst 5° under horisontalplanet gjennom lyktens sentrum.  Lyktene skal være montert slik at lyskjeglens senterlinje er horisontal.
• Lykten(e) skal være plassert godt synlig og slik at lyset virker minst mulig sjenerende for føreren.  Lyktene skal være montert slik at lyskjeglens senterlinje danner et horisontalt plan under dreiningen.
• Varsellyset skal være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når varsellyset er i funksjon.  Dette gjelder ikke for blå varsellykter med magnetfeste hvor uttak for sigarettenner brukes som strøm­kilde.

• Bil som nyttes som utrykningskjøretøy, kan i tillegg til påbudt varsellys (jf. § 12−4) ha to varsellykter som gir blinkende, blått lys forover.  Lyktene skal til­fredsstille kravene i § 12−4 første ledd og følgende krav:
• Lyset fra lyktene skal være synlig forover og innenfor en vertikalvinkel fra minst 5° over til minst 5° under horisontalplanet gjennom lyktenes sentrum og innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 45° utover.  Horison­talvinkelen skal måles fra vertikalplanet gjennom lyktenes sentrum som er paral­lelt med bilens lengdeakse.
• Lyktene skal være montert foran midten på bilen i like stor avstand fra veg­banen og i like stor avstand fra bilens ytterste kant.  Lyktene skal være plassert slik at den minste avstanden mellom de lysende flatene i lyktene og de lysende flatene for nær-/fjernlyset er 10 cm eller mer.
• Blinkfrekvensen skal være 100 blink pr. minutt eller mer, men mindre enn 200 blink pr. minutt.
• Varsellyset skal være koplet slik at det ikke kan lyse uten at påbudt varsellys (jf. § 12−4) er tent.
• På lykt for varsellys skal ved tydelig og varig merking, være angitt fabrikant, type og spenning.

• Bil som nyttes som utrykningskjøretøy, kan kun i dagslys anvende fjernlys med blinkende funksjon i tillegg til påbudt varsellys (jf. § 12−4).
• Fjernlysene skal blinke samtidig med en blinkfrekvens på 45–120 blink pr. minutt.
• Anordningen skal være koplet slik at den ikke kan anvendes uten at påbudt varsellys er tent.  Det blinkende fjernlyset skal ha en egen bryter samt være sam­menkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når det er i funksjon.
• For øvrig gjelder kravene for ordinært fjernlys.

• Definisjoner
  • Lydtrykknivå:  Logaritmisk forholdstall angitt i decibel (dB) mellom det aktuelle lydtrykk og et referansetrykk på 20 mikropascal (μPa).

    For lydmåling i dette kapittel benyttes måleenheten dB(A), hvilket innebæ­rer at måleresultatene også påvirkes av frekvensen.

  • Signalhorn med jevn tonehøyde:  Signalhorn som ved aktivering avgir lydsignal med konstant tone, frekvens og lydtrykksnivå.
  • Signalhorn med vekslende tonehøyde:  To eller flere signalhorn som ved aktivering avgir lydsignal som automatisk veksler mellom to adskilte, jevne tonehøyder (grunntoner).
  • Sirene:  Signalhorn som ved aktivering avgir lydsignal som varierer kon­tinuerlig mellom to frekvenser (ytterfrekvenser) og innenfor et periodeom­råde målt pr. minutt
• Lydtrykket for hver av grunntonene være 113–121 dB(A) for separat signal­horn (atskilt fra motorvognen), jf. fjerde ledd og 101–109 dB(A), for signalhorn montert på motorvognen, jf. femte ledd.  Ytterfrekvensene skal være minst 400 Hz og høyst 1 200 Hz.  Periodetallet målt pr. minutt skal være minst 10 og høyst 25.
• I tillegg til sirene som beskrevet i første ledd («wail»), kan motorvogn være utstyrt med sirene etter følgende spesifikasjon («yelp»):
  • Det samlede lydtrykk, målt etter målemetoden i fjerde eller femte ledd, må være lavere enn 121 dB(A), respektive 109 dB(A).
  • Ytterfrekvensen skal være minst 500 Hz og høyst 1 600 Hz.
  • Periodetallet målt pr. minutt skal være minst 150 og høyst 250.
  • Aktivisering av sirenen skal skje ved en manuelt operert tidsbryter som gir en aktiviseringstid på høyst 10 sekunder.  Sirenen («yelp») skal være koplet slik at sirenen («wail») automatisk utkoples i den tid sirenen («yelp») er aktivert.
  • Sirene skal være slik koblet at den bare kan virke sammen med varsellykt som gir blinkende blått lys til alle sider.
• Lydsignalet fra separat signalhorn (atskilt fra motorvognen) skal måles slik som angitt i punktene 6.2.1–6.2.6 i FN-regulativ nr. 28.
• Lydsignal fra signalhorn montert på motorvognen skal måles på en avstand av 7 m.  Høyeste lydtrykk skal måles mellom 0,5 og 1,5 m over bakken.  Mikrofonen skal være plassert i forlengelsen av motorvognens langsgående midtlinje.  Motor­vognens motor skal være stoppet under prøven.

• For pigging av dekk til bil med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg gjelder føl­gende:
  • Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,2 mm.
  • Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets.
  • Største tillatte vekt pr. pigg er 1,1 g.
  • Største tillatte statiske piggkraft for slike pigger er 120 N eller lavere.
  • Annen type pigg kan godkjennes dersom det fra et uavhengig kompetent laboratorium kan dokumenteres at piggene vegslitasje- og veggrepsmessig, har minst like gode egenskaper som en piggtype tilsvarende ovennevnte krav.
  • Største tillatte vekt pr. pigg for lette lastebildekk (C-dekk eller Reinforced dekk) som brukes på bil der slike dekk er foreskrevet av bilfabrikant, er 2,3 g.  Største tillatte statiske piggkraft ved 20°C ±4°C er 180 N.
  • Statisk piggkraft skal måles ved 20°C ±4°C.  (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm overheng, ved korrekt luft­trykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegba­nen).
• For pigging av dekk til bil med totalvekt over 3 500 kg gjelder følgende:
  • Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,7 mm.
  • Største tillatte overheng på en enkelt pigg er 2,0 mm.
  • Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets.  Dersom piggene med hensyn til utførelse og montering tilfredsstiller kravene for bil med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg, jf. nr. 3, er største tillatte antall pigger 250 stk.
  • Største tillatte vekt pr. pigg er 3 g.
  • Største tillatte statiske kraft ved 20°C ±4°C er 340 N.
• Rørpigger, rallypigger eller tilsvarende konstruksjoner er ikke tillatt.
• Kravene i nr. 1 og 2 er ikke til hinder for at annet piggdekk kan benyttes der­som det kan dokumenteres, for eksempel gjennom finsk typegodkjenning, at dekket ikke forårsaker større slitasje på vegbanen sammenlignet med et pigg­dekk som oppfyller kravene ovenfor.
• Kjøretøy som angitt nedenfor kan i tillegg til det antall pigger som dekket er godkjent med etter nr. 1, 2 eller 4, benytte følgende:
  • utrykningskjøretøy:  Inntil 100 stk. flere pigger per dekk, alternativt inntil 230 stk. pigger totalt i dekket,
  • busser:  Inntil 50 stk. flere pigger per dekk,
  • ADR-kjøretøy i gruppe N3 og O4 med gyldig godkjenningsattest for trans­port av farlig gods:  Inntil 100 stk. flere pigger per dekk,
  • melkebil og -tilhenger for transport av melk på tank:  Inntil 100 stk. flere pigger per dekk,
  • brøytebil i gruppe N3 med anmerkning i vognkortet om godkjent brøyte­feste:  Inntil 100 stk. flere pigger per dekk,
  • bergingsbil i gruppe N2 og N3:  Inntil 100 stk. flere pigger per dekk, og
  • biler for bevegelseshemmede som har parkeringstillatelse i henhold til Samferdselsdepartementets forskrift 18. mars 2016 nr. 264 om parker­ingstillatelse for forflytningshemmede:  Inntil 50 stk. flere pigger per dekk.

• For pigging av dekk til tilhenger som trekkes av bil med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg gjelder følgende:
  • Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,2 mm.
  • Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets.
  • Største tillatte vekt pr. pigg er 1,8 g.
  • Største tillatte statiske piggkraft ved 20°C ±4°C er 200 N (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm overheng, og ved korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggs­flate mot vegbanen).
• For pigging av dekk til tilhenger som trekkes av bil med tillatt totalvekt over 3 500 kg gjelder følgende:
  • Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk – før det tas i bruk – må ikke overstige 1,7 mm.
  • Største tillatte overheng for en enkelt pigg er 2,0 mm.
  • Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets.
  • Dersom piggene med hensyn til utførelse og montering tilfredsstiller krav­ene for bil med tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg, jf. § 13−1 første ledd, er største tillatte antall pigger 250 stk.
  • Største tillatte vekt pr. pigg er 3 g.
  • Største tillatte statiske piggkraft ved 20°C ±4°C er 400 N (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm overheng, og ved korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggs­flate mot vegbanen).
• Rørpigger, rallypigger, skråslipte eller spisse pigger eller tilsvarende er ikke tillatt.
• Kravene i nr. 1 og 2 er ikke til hinder for at annet piggdekk kan benyttes der­som det kan dokumenteres, for eksempel gjennom finsk typegodkjenning, at dekket ikke forårsaker større slitasje på vegbanen sammenlignet med et pigg­dekk som oppfyller kravene ovenfor.

• Ved bytte av felg eller dekk kan dimensjon og/eller sporvidde tillates endret under følgende forutsetninger:
  • Sporviddeendringen må ikke overskride det som er tillatt av kjøretøyfabri­kanten eller godtatt av teknisk prøveinstans for vedkommende motorvogn. Det kan kreves dokumentert at sporvidde eller innpresning er tillatt.
  • Plassforholdene i hjulhuset må være tilstrekkelige slik at dekk og/eller felg ikke kommer i kontakt med kjøretøydetaljer ved fullt styreutslag og/eller maksimale fjæringsbevegelser.
  • Rulleomkretsen på hjulene må holdes innenfor ±5% av rulleomkretsen på de hjul som kjøretøyet normalt er utstyrt med fra kjøretøyfabrikanten.
  • Dekkene må være godkjent for en belastning som minst tilsvarer kjøre­tøyets tillatte aksellast.
  • Dekkene må være beregnet for minst den maksimale hastighet kjøretøyet er konstruert for.  For vinterdekk er det tilstrekkelig at dekkene er bereg­net for 160 km/t.  For kjøretøy som lovlig kan benytte C- eller LT-dekk, er det tilstrekkelig at vinterdekkene er beregnet for 130 km/t.
  • Felg og dekk må passe sammen i henhold til STRO-normen.
  • Det må ikke brukes mellomlegg/plate/«spacer» som øker sporvidden med mindre det foreligger dokumentasjon fra kjøretøyfabrikanten eller teknisk prøveinstans.
  • Dekkene må ha samme dimensjon.  På kjøretøyer som originalt er utstyrt med dekk av ulike dimensjoner foran og bak skal størrelsesendringen være lik.  Ved endringer utover dette må det foreligger dokumentasjon fra kjøretøyfabrikanten eller teknisk prøveinstans.
  • Dersom kjøretøyets originale felger er skiftet ut med andre stål- eller lett­metallsfelger, skal disse enten være merket med innpresning eller det skal medfølge dokumentasjon for innpresning i kjøretøyet.  Med innpresning forstås avstanden mellom felgplatens anleggsflate mot navet og felgens senterlinje.
• Dersom sporvidden endres mer enn 15 mm – dvs. at felgenes innpresning endres mer enn 7,5 mm – skal kjøretøyet fremstilles for Statens vegvesen for ny godkjenning.  Det må fremlegges dokumentasjon i henhold til § 7−2 for at spor­viddeendringen er tillatt.  Statens vegvesen gjør anmerkning om endringen i kjø­retøyregisteret.

• Antall:  Fritt antall typegodkjente lykter for ekstra fjernlys.
• Lysstyrke:  Det er ingen begrensning til maksimal tillatt lysstyrke.
• Plassering:  Lykter for ekstra fjernlys må plasseres symmetrisk i forhold til bilens langsgående senterlinje.  Det er ikke krav om parvis montering.  Øvrige krav til plassering i FN-regulativ nr. 48 gjelder.

• Lykt for kjørelys skal gi hvitt eller gult lys.
• Som kjørelys kan benyttes:  Nærlys, nærlys med redusert spenning, særskilt godkjente lykter eller lykter for kurve-/tåkelys.

• Bil kan ha en eller flere lykter som gir hvitt eller gult arbeidslys.
• Lyktene skal gi stor spredning og kan være regulerbare i forskjellige stillinger.
• Lykten(e) skal være koplet slik at de ikke kan lyse uten at lyktene som er an­gitt i FN-regulativ nr. 48 nr. 5.11 samtidig er tent.
• Arbeidslyset skal være koplet over egen bryter og være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når arbeidslyset er tent.
• Denne bestemmelsen omfatter ikke lys som er i henhold til bestemmelsene i FN-regulativ nr. 48.  For eksempel valgfrie ekstra ryggelys (nr. 6.4), utvendig hjelpelykt (nr. 6.24) og manøvreringslykter (nr. 6.26).

• På bil og tilhenger til bil med bredde på 1.80 m eller mer, tillates utover krav­ene i FN-regulativ nr. 48 inntil 2 ekstra toppmarkeringslys foran (dvs. 4 totalt) fordelt med inntil to på førerhus og/eller to på påbygg.  Lysene skal plasseres som angitt i FN-regulativ nr. 48.
• På bil og tilhenger til bil med bredde 2,10 m eller mer tillates 3 hvite identifi­kasjonslys foran og 3 røde identifikasjonslys bak.
• For plassering av lyktene i annet ledd gjelder følgende:
  • I bredden:  Symmetrisk om kjøretøyets midtplan i lengderetningen.  Lykt­ene skal være plassert slik at avstanden mellom lyktenes vertikale senter­linje eller mellom de lysende flatene er minimum 150 mm og maksimum 300 mm.
  • I høyden:  Som angitt i FN-regulativ nr. 48.
  • I lengden:  De fremre lyktene skal plasseres enten på førerhus eller på påbygg og de bakre lyktene skal plasseres bak på kjøretøyet.

• På bil med bredde på 1,80 m eller mer, tillates utover kravene i FN-regulativ nr. 48, på hver av bilens sider 2 stk. lykter av type kombinerte toppmarkerings­lykter som lyser hvitt forover og rødt bakover.
• På tilhenger kan det monteres lykter som nevnt i leddet ovenfor på begge sider foran og bak, med samme monteringskrav som for bil.
• For plassering gjelder følgende:
  • Monteringskrav i høyden som for sidemarkeringslys.
  • I lengden ikke mer enn 1000 mm fra lastbærerens (eller gods-/passasjer­rommets) respektive fremre og bakerste kant/begrensning.  Avstanden for lyktene som er montert på fremre begrensning, kan eventuelt økes slik at lyktene kan sees fra førerplassen gjennom bilens utvendige speil.
  • Avstanden til andre lykter skal være minimum 200 mm.  Videre kan av­standen fra bilens ytre sideplan og ut til lyktens lysende flate være maksi­malt 50 mm dersom den er montert på en gummiarm eller lignende som gir etter for en kraft på 2 kp med angrepspunkt i lyktens senter med kraftretning som følger horisontalplanet i bilens lengderetning.

• På bil og tilhenger tillates utover kravene i FN-regulativ nr. 48 inntil 10 ekstra markeringslys bak, men ikke flere enn 12 totalt, fordelt med inntil 6 nede og 6 oppe.
• For plassering gjelder følgende:
  • I bredden:  Som bestemt i FN-regulativ nr. 48.
  • For lykter som monteres nede skal høyden over bakken være:  Ikke min­dre enn 350 mm, ikke mer enn 1500 mm, eller ikke mer enn 2100 mm er dersom karosseriets form gjør det umulig å overholde grensen på 1500 mm.  For lykter som monteres oppe, skal avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant ikke være mer enn 400 mm fra horisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.
  • I lengden:  Som bestemt i FN-regulativ nr. 48.  For valgfrie ekstra mon­terte markeringslys bak (baklys) montert oppe på kjøretøyet, er det ingen krav til plassering i lengderetningen.
• Alternative standarder:  Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i FN-regu­lativ nr. 48.

• På bil og tilhenger tillates utover kravene i FN-regulativ nr. 48 to ekstra ret­ningslys bak plassert oppe.
• For plassering gjelder følgende:
  • I bredden:  Som angitt i FN-regulativ nr. 48.
  • I høyden:  Avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant skal ikke være mer enn 40 cm fra horisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.
  • I lengden:  Ingen krav.
• Alternative standarder:  Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standarder godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i FN-regu­lativ nr. 48.

• På bil og tilhenger tillates utover kravene i FN-regulativ nr. 48 to ekstra lykter for stopplys plassert oppe.
• For plassering gjelder følgende:
  • I bredden:  Som angitt i FN-regulativ nr. 48.
  • I høyden:  Avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant skal ikke være mer enn 40 cm fra horisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.
  • I lengden:  Ingen krav.
• Alternative standarder:  Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i FN-regu­lativ nr. 48.

• Lyktene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:
  • Gult varsellys skal være E-merket med symbolet A i henhold til FN-regu­lativ nr. 65.
  • Være godkjent og merket i henhold til SAE J 595, SAE J 845 eller SAE J 1318.
  • Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i a.
• Varsellykten skal avgi gult lys i alle retninger innenfor en vertikalvinkel fra minst 5° over til minst 5° under horisontalplanet gjennom lyktens sentrum, og gi inntrykk av å være blinkende.  De skal være montert slik at lyskjeglens senter­linje er horisontal.  Kravet om synlighet bakover er valgfritt for trekkbil for semi­trailer.
• Lykten(e) skal være plassert godt synlig og slik at lyset virker minst mulig sjenerende for føreren og slik at de ikke forstyrrer funksjonen til andre lys (f.eks. stopplys og blinklys).  De skal være montert slik at lyskjeglens senterlinje danner et horisontalt plan under dreiningen.
• Varsellyset skal være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når varsellyset er i funksjon.

• Drosje skal ha svakt lysende taklykt som foran og bak har påskriften «TAXI» og et løyvenummer.
• Lyktens kuppel skal være av materiale som avgir hvitt lys og bevillingsnum­meret skal være i sorte typer med høyde min. 40 mm.  Påskriften «TAXI» kan integreres i selskapets logo og fargen samt geometrisk utforming for både «TAXI» og logo er valgfri, likeledes typenes størrelse.  Logoen tillates å dekke inntil 40% av flateinnholdet av flaten den monteres på.  Lykten skal ikke være større enn 400 mm lang, 200 mm høy og 150 mm bred.
• Lykten skal være plassert utvendig på bilens tak, symmetrisk på bilens midt­linje i lengderetningen, slik at hele lykten er synlig forfra og bakfra fra 20 meters avstand fra bilen i en synshøyde på 150 cm over bakken.  Ytterligere én lykt kan benyttes dersom dette er nødvendig for å oppfylle synlighetskravet.  Lykten må være så godt festet til kjøretøyet at den ikke kan falle av, magnetisk festeanord­ning kan godtas.
• Lykten skal være koplet slik at den kan tennes selv om bilens øvrige lys ikke er tent og slik at følgende er oppfylt:
  • På drosjer med taksameter skal lykten være sammenkoblet med taksa­meteret på en slik måte at den bare kan lyse når taksameteret er slått av.
  • å andre drosjer skal lykten være koplet over egen bryter og sammenkop­let med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når lykten lyser.

• Den reflekterende folien skal bestå av skråstilte striper i rødt og gult.
• Folien skal være festet til kjøretøyets karosseri bak og/eller på sidene.  Det er ikke tillatt å feste folien foran på kjøretøyet eller på panseret.
• Folien skal ha refleksjonsgrad D eller E som fastsatt i FN-regulativ nr. 104.
• Dersom kjøretøyets hjørner skal merkes, skal slik merking være av klasse F i fargene rød og hvit med dimensjoner som fastsatt i FN-regulativ nr. 104.

• For følgende godkjenninger skal det betales gebyr etter reglene i forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 5 og 8:
  • enkeltgodkjenning av bil og tilhenger til bil (ny eller bruktimportert),
  • godkjenning av endret eller reparert/ombygd/oppbygd kjøretøy,
  • nasjonal typegodkjenning og
  • EU-typegodkjenning.
• Det skal ikke betales gebyr for klagebehandling.  Det betales heller ikke ge­byr for identitetssjekk eller stikkprøvekontroll av bruktimportert EU-typegodkjent bil og tilhenger til bil.
• Gebyr skal være betalt før søknad om godkjenning som angitt i første ledd bok­stav a og b behandles.  Ved omgjøring av vedtak skal gebyr tilbakebetales, i den grad det omgjorte vedtak har hatt betydning for gebyrplikten.
• Innbetalt gebyr for godkjenninger som angitt i første ledd bokstav a og b vil ikke refunderes dersom kunden unnlater å fremstille kjøretøyet til kontroll.  Dette gjelder likevel ikke dersom timen er avbestilt senest nest siste virkedag før dato for bestilt time.  Selv om fristen for avbestilling er utløpt, kan gebyret for mang­lende fremstilling frafalles av godkjenningsmyndigheten dersom det fremlegges helseattest eller dokumentasjon for andre forhold som gjør det rimelig å frafalle gebyret.

• Statens vegvesen er tilsynsmyndighet for bil, tilhenger til bil, samt systemer, komponenter, separate tekniske enheter, deler og utstyr til slike kjøretøy.
• Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak som fattes av tilsynsmyndigheten.

Tilsynsmyndigheten utfører tilsynet og kan iverksette tiltak og sanksjoner i henhold til , kapittel 3 og produktkontrol­loven § 4, § 4a, § 5, § 6, § 6a, § 6b, § 8, § 8a og § 13.

• Når det ved endring i denne forskrift iverksettes nye og strengere bestemmel­ser, skal tidligere bestemmelser på området fortsette å gjelde for bil og tilhenger til bil som allerede er godkjent og registrert samt for deler/utstyr som er tatt i bruk eller omsatt, med mindre noe annet er spesielt fastsatt.
• Når det i denne forskrift er fastsatt at en bestemmelse trer i kraft en viss dato, skal dette ikke være til hinder for at bestemmelsen følges straks, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen.
• Når det i denne forskrift og vedlegg til den er fastsatt tekniske krav i en EU- rettsakt eller et FN-regulativ, skal det ikke være til hinder for at senere endringer av disse kan godtas dersom det gir en like god eller bedre trafikksikkerhets- eller miljøstandard og ikke annet er fastsatt i forskriften.

Statens vegvesen kan gjøre generelle unntak eller unntak i enkelttilfelle fra denne forskrift.  Dette gjelder bare i den utstrekning EØS-avtalen tillater unntak.

• Bil og tilhenger til bil som er dokumentert importert for enkeltgodkjenning og som det er søkt om godkjenning for før forskriftens ikrafttredelse, kan framstilles for godkjenning etter de tekniske og administrative krav som gjaldt på søknads­tidspunktet.  Framstilling for godkjenning må skje innen ett år fra forskriftens ikrafttredelse.  Bil og tilhenger til bil som er produsert i Norge og ferdigstilt og som det er søkt om enkeltgodkjenning for før ikrafttredelsen kan også godkjen­nes etter de krav som gjaldt på søknadstidspunktet.
• Bil og tilhenger til bil som er enkeltgodkjent etter de kravene som gjaldt før denne forskriftens ikrafttredelse, men som ikke er registrert, må imidlertid god­kjennes etter denne forskrift dersom den ikke førstegangsregistreres innen ett år etter forskriftens ikrafttredelse.

Forskriften trer i kraft 1. oktober 2022.  Fra samme dato oppheves forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil (bilforskriften).