Forskriften gjelder periodisk kontroll av norskregistrerte kjøretøy, godkjenning av og krav til kontrollorgan, teknisk leder og kontrollør, tilsyn med og reaksjoner overfor disse, samt gebyr for godkjenning.  Forskriften gjelder også norske kjøretøyfabrikan­ter og deres kontaktpunkt.

Med periodisk kontroll av kjøretøy forstås i denne forskriften kontroll av kjøretøy som nevnt i § 4 første ledd, gjennomført etter reglene i kapittel 5.  En periodisk kon­troll og godkjenning skal skje innenfor kontrollfristene som følger av § 5.  Reglene for periodisk kontroll gjelder også for etterkontroll med mindre annet følger av denne for­skriften.

Et kontrollorgan er etter denne forskriften en virksomhet som oppfyller vilkårene i kapittel 3 og 4, og som er godkjent av Statens vegvesen.  Det er bare godkjente kon­trollorgan som kan utføre periodisk kontroll av kjøretøy.

Eier av kjøretøy som nevnt i § 4, eller den som på eiers vegne har rådighet over kjøretøyet, skal uoppfordret fremstille kjøretøyet til periodisk kontroll, jf. § 5.

Eier av kjøretøy som nevnt i § 4, plikter å melde fra til Statens vegvesen dersom kjøretøyet ikke har fått en frist for godkjent periodisk kontroll, jf. § 5.

Kravet om periodisk kontroll gjelder for:

• personbiler med tillatt totalvekt over 7 500 kg (bil gruppe M1), busser (bil gruppe M2 og M3) og lastebiler (bil gruppe N2 og N3),
• tilhengere, herunder semitrailere, med tillatt totalvekt over 3 500 kg,
• drosjer, selskapsvogner, ambulanser, herunder leilighetsambulanser, uansett to­talvekt,
• personbiler med tillatt totalvekt ikke over 7 500 kg (bil gruppe M1) og varebiler (bil gruppe N1),
• traktor førstegangsregistrert fra og med 1. juli 2005 med tillatt totalvekt over 3 500 kg, som er konstruert for en hastighet over 40 km/t,
• motorredskap registrert som mobilkran eller
• tilhenger med tillatt totalvekt på 3 500 kg eller mindre, som er godkjent for Tempo 100.

Kravet til periodisk kontroll gjelder likevel ikke hvis kjøretøyet er:

• produsert eller registrert før 1. januar 1960,
• registrert for bruk utenfor offentlig veg eller som lisensiert rallybil (kjennemerke med sort bunn),
• tatt ut av bruk (avregistrert),
• registrert på forsvaret (kjennemerke med gul bunn),
• omfattet av forskrift 28. mars 1967 nr. 9350 om bruk av utenlandsk motorvogn i riket og om særskilt registrering av motorvogn for midlertidig bruk eller
• registrert som tilhenger for traktor.

Traktor som regulert i § 4 første ledd bokstav e som brukes til egentransport i pri­mærnæring, kan etter egenerklæring fra eier unntas fra kravet om periodisk kontroll. Unntak gis av Statens vegvesen.  Brukes traktoren til annet enn egentransport i pri­mærnæring eller til brøyting, snørydding, vedlikeholdsarbeid eller lignende formål på offentlig veg, kan det ikke gjøres unntak fra kravet om periodisk kontroll.

Kjøretøy som nevnt i § 4 første ledd bokstav a, b, c og f skal kontrolleres og god­kjennes senest 12 måneder etter førstegangsregistrering, og deretter senest 1 år etter siste periodiske kontroll.

Kjøretøy som nevnt i § 4 første ledd bokstav d, e og g skal kontrolleres og godkjennes senest 4 år etter førstegangsregistrering, og deretter senest 2 år etter siste periodiske kontroll.

Bevaringsverdige kjøretøy, jf. kjøretøyforskriften § 1−9, som nevnt i § 4 første ledd bokstav a, b, eller d, som er kontrollert og godkjent når kjøretøyet er 30 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), skal kontrolleres og godkjennes senest 5 år etter siste periodiske kontroll frem til det er 50 år.  Kjøretøy som kontrolleres og godkjennes når det er 50 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret) gis deretter fritak for kontroll.

For kjøretøy som importeres og registreres i Norge, skal kjøretøyet anses kontrol­lert og godkjent som om den periodiske kontrollen er gjennomført av godkjent kontroll­organ i Norge, når det fremlegges en godkjent kontrollattest av kjøretøyet fra annen EØS-stat.  Dersom et kjøretøy ikke kan fremlegge en godkjent kontrollattest fra annen EØS-stat ved import og registrering i Norge, skal kjøretøyet kontrolleres og godkjen­nes senest 12 måneder etter registreringen i Norge.  Deretter skal det kontrolleres og godkjennes etter gjeldende krav stilt i denne bestemmelsen.

For kjøretøy som fremvises ved periodisk kontroll mindre enn 2 måneder før kon­trollfristen, beregnes fristen for neste kontroll etter den opprinnelige fristen.

Kjøretøy som har vært avregistrert og som ordinært skulle ha vært kontrollert og godkjent i den tiden det var avregistrert, skal kontrolleres og godkjennes før påregi­strering.

Tilhenger som er unntatt periodisk kontroll, men som skal ha godkjenning som Tempo 100, jf. § 4 første ledd bokstav g, skal være kontrollert og godkjent ved peri­odisk kontroll før den kan få Tempo 100-godkjenning, dersom tilhengeren vil få en utløpt frist ved Tempo 100-godkjenning, jf. § 5 andre ledd og § 22 andre ledd.

Traktor som er unntatt periodisk kontroll gjennom egenerklæring, jf. § 4 tredje ledd, og som ordinært skulle ha vært kontrollert og godkjent i den tiden den var unntatt fra periodisk kontroll, skal kontrolleres og godkjennes før unntaket kan opphøre.

Kjøretøy registrert til bruk utenfor offentlig veg (kjennemerke med lysgule tegn på sort bunn) eller som lisensiert rallybil (kjennemerke med hvite tegn på sort bunn), eller på forsvaret (kjennemerke med sorte tegn på gul bunn) og som skal omregistre­res til ordinær bruk på offentlig veg, skal kontrolleres og godkjennes før omregistre­ring.

For omregistrering som fører til at kjøretøyet ikke lenger er omfattet av krav til periodisk kontroll, kreves det ikke periodisk kontroll før omregistrering, jf. § 4 annet ledd.

Med periodisk kontroll i første til og med femte ledd menes ikke etterkontroll.

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 16c (forordning (EU) 2019/621) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 og EØS-avtalen ellers.

Godkjenning av kontrollorgan blir gitt av Statens vegvesen for følgende kategorier:

• Kontrollorgan 01:  Kontrollorgan for periodisk kontroll av kjøretøy med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg, med unntak av traktor.  Disse kontrollorganene kan godkjennes spesielt for kontroll av kjøretøy med tillatt totalvekt ikke over 7 500 kg og som er utstyrt med hydraulisk bremseanlegg.
• Kontrollorgan 02:  Kontrollorgan for periodisk kontroll av kjøretøy med tillatt totalvekt 3 501 kg til 7 500 kg, med unntak av traktor.
• Kontrollorgan 03:  Kontrollorgan for periodisk kontroll av kjøretøy med tillatt totalvekt over 7 500 kg, med unntak av traktor.
• Kontrollorgan 04:  Kontrollorgan for periodisk kontroll av alle kjøretøy, med unntak av traktor.
• Kontrollorgan 05:  Kontrollorgan for periodisk kontroll av traktor.

Godkjenning som kontrollorgan nevnt i første ledd inkluderer også kontroll av til­hengere i kategori O1 og O2.

Statens vegvesen registrerer opplysninger om kontrollorgan i Statens vegvesens elektroniske register.

Kontrollorgan godkjent etter denne forskrift, kan etter skriftlig søknad til Statens veg­vesen gis tillatelse til å utføre mobile periodiske kontroller.  Mobile kontroller kan bare utføres ved bruk av kontrollorganets eget utstyr, som oppfyller kravene stilt i § 8 i denne forskriften, og dersom kontrollorganet har nødvendige tillatelser.

Lokaler og teknisk utstyr skal være egnet til formålet og ha nødvendige tillatelser.

I tillegg til nødvendig håndverktøy skal kontrollorgan ha følgende utstyr, avhengig av hvilke kjøretøytyper som omfattes av kontrollorganets godkjenning:

• Bremseprøver som er tilpasset de kjøretøyer som kontrollorganet har godkjen­ning for å kontrollere.

  For bremseprøver gjelder følgende minimumskrav til overkjøringsvekt:

  • Kontrollorgan godkjent for totalvekt til og med 3 500 kg:  2 000 kg
  • Kontrollorgan godkjent for totalvekt fra 3501 kg til og med 7 500 kg:  4 000 kg
  • Kontrollorgan godkjent for totalvekt over 7 500 kg:  13 000 kg

  Kontrollorgan som er godkjent for å kontrollere kjøretøy med trykkluftme­kaniske bremser skal ha rullebremseprøver som kan brukes for kontroll etter referanseverdimetoden og ettpunktsmetoden.  Slik rullebremseprøver skal være i samsvar med Anneks A i ISO 21069–1 med de begrensingene som er beskrevet i Kontrollinstruks for periodisk kontroll av kjøretøy.

• Kjørebaneløfter eller arbeidsgrav, begge med traversjekk.  For kjørebaneløfter gjelder følgende minimumskrav til løftekapasitet:
  • Kontrollorgan godkjent for totalvekt til og med 3 500 kg:  3 000 kg
  • Kontrollorgan godkjent for totalvekt fra 3 501 kg til og med 7 500 kg:  5 000 kg
  • Kontrollorgan godkjent for totalvekt over 7 500 kg:  20 000 kg
• Kontrollorgan godkjent for å kontrollere kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg skal ha registrerende retardasjonsmåler som viser aktuell retardasjon.  Skri­ver er ikke påkrevd.
• Egnet lyskontrollapparat, samt kontrollområde i tråd med kravene gitt i merk­nad til Kjøretøyforskriftens § 28.
• Kontrollorgan godkjent for å kontrollere kjøretøy med trykkluftmekaniske brem­ser skal ha pedaljekk.
• Kontrollorgan godkjent for å kontrollere kjøretøy med trykkluftmekaniske brem­ser skal ha manometer og mellomstykke for måling av styre-/matetrykk og klokketrykk.
• Avgassmåleinstrument i samsvar med kravene i forskrift 21. desember 2007 nr. 1744 om krav til avgassmålere.
• Lydmåler minimum i samsvar med Presision Sound Level Meter, Type 1, som til­fredsstiller IEC 61672–1.
• Røykmåler av type opacimeter, i samsvar med rådsdirektiv 72/306/EØF vedlegg VII med senere endringer.  Røykmålerens røykkammer med tilførselsslanger skal kunne brukes ned til −10°C uten at eksosen kondenseres før eller inne i røykkammeret.
• Datautstyr og tilgang til programvare for elektronisk rapportering av resultatet på utførte kjøretøykontroller til Statens vegvesen.
• Egnet utstyr for påvisning av drivstofflekkasje i gassdrevne kjøretøy (LNG/CNG/LPG).
• Kontrollorgan godkjent for å kontrollere kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg skal ha slitasjetester med bevegelse på langs og på tvers på minst 95 mm og bevegelseshastighet på 5–15 cm/s.
• Utstyr for OBD-avlesning for minimum kontroll av kjøretøyenes elektroniske ut­slippskontrollsystem som tilfredsstiller kravene i ISO-standard 15031 del 3–7.
• Kontrollorgan godkjent for å kontrollere traktor skal ha manometer og tilkobling for å kontrollere hydraulisk uttak for tilkobling av tilhenger.
• Kontrollorgan som kontrollerer kjøretøy med hydrauliske bremser skal ha ut­styr for måling av kokepunkt på bremsevæske.  Måleområde 120°C til 210°C, måleusikkerhet maksimalt 15°C.
• Kontrollorgan som kontrollerer tilhengere med påløpsbremseanlegg skal ha ut­styr til funksjonskontroll av tilhengers påløpsbremseanlegg.

Kontrollorgan som kun kontrollerer traktorer gis fritak for utstyr i henhold til a, b, d, g, i, l og m.  Fritak fra a betinger utstyr og område for å utføre retardasjonsmåling og praktisk kontroll av bremsevirkning.  Fritak fra b betinger annet egnet løfteutstyr.

Teknisk utstyr, inkludert måleinstrumentene, skal brukes og vedlikeholdes etter fabrikantens anvisninger.

Måleinstrumenter i punkt a, c, d, g og i, jf. annet ledd, skal kalibreres ved bruk av akkreditert metode av kalibreringsorgan som er akkreditert etter ISO/IEC-standard 17025.  Kalibreringen skal utføres innenfor følgende måleområde og måleresultatet skal vurderes mot følgende maksimalt tillatte målefeil:

• Bremseprøver:  Bruksmessig måleområde og med maksimalt tillatte målefeil i henhold til ISO 21069–1, anneks A.  Samme maksimalt tillatte målefeil skal også legges til grunn for bremseprøver som ikke er i samsvar med ISO-standard.
• Retardasjonsmåler:  Måleområde mellom 0 og 8 m/s² og med maksimalt tillatte målefeil ±0,2 m/s².
• Lyskontrollapparat:  Bruksmessig måleområde og med maksimalt tillatte måle­feil ±3 mm pr. meter.
• Avgassmåler:  Måleområde og maksimalt tillatte målefeil i samsvar med gren­severdiene angitt i forskrift om krav til avgassmålere § 24 og § 26, klasse 1.
• Røykmåler:  Bruksmessig måleområde og maksimalt tillatte målefeil ±0,3 m−1.

Øvrige måleinstrumenter skal kalibreres ved bruk av anerkjente kalibreringsmeto­der.  Kalibreringen skal være sporbar.

Måleinstrumenter skal etter innregulering og endelig kalibrering oppfylle kravene til maksimalt tillatte målefeil innenfor måleområdene.  Kontrollorgan må ha dokumentasjon som viser at slik kalibrering er utført og at måleinstrumentene er i henhold til kravene til måleområder og maksimalt tillatte målefeil.

Intervallet mellom to påfølgende kalibreringer kan ikke overstige 12 måneder.  Kra­vet om kalibrering av måleinstrumenter gjelder også for nytt utstyr før det tas i bruk.

Kontrollorgan kan ikke godkjennes uten at det har utstyr og verktøy til å utføre kon­trollene på en faglig tilfredsstillende måte.

Statens vegvesen kan ved godkjenning av kontrollorganet gjøre unntak fra kravet til eget utstyr når kravet vil virke urimelig av hensyn til kontrollorganets størrelse. Kontrollorganet må i slike tilfeller ha inngått skriftlig avtale om tilgang på utstyr.

Kontrollorgan skal til enhver tid ha oppdatert regelverk for kontroll i tillegg til nød­vendige tekniske data for de kjøretøyer som skal kontrolleres tilgjengelig.

Kontrollorgan skal ha en teknisk leder med stedfortreder som er godkjent av Stat­ens vegvesen.  Statens vegvesen kan ved godkjenning av kontrollorgan gjøre unntak fra kravet til stedfortreder når kravet vil virke urimelig av hensyn til virksomhetens størrelse.

Teknisk leder er ansvarlig for virksomheten og skal være heltidsbeskjeftiget.  Tek­nisk leder skal delta aktivt i arbeidet ved å veilede kontrollørene og påse at kontrol­lene utføres i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift.  Teknisk leder er ansvarlig for at kontrollvirksomheten drives i samsvar med denne forskriften, skal samordne kon­trollvirksomheten og er kontrollorganets kontaktperson i forhold til Statens vegvesen.

I teknisk leders fravær påhviler dennes plikter og ansvar stedfortreder.  Stedfortre­der må ha godkjenning som teknisk leder, jf. § 11.

Statens vegvesen registrerer opplysninger, herunder personopplysninger, om tek­niske ledere og stedfortredere i Statens vegvesens elektroniske register i forbindelse med søknader, godkjenninger, tilsyn og reaksjoner.

Teknisk leder ved kontrollorgan skal ha fagbrev og relevant praksis som nærmere fastsatt.  Praksis skal være opparbeidet som kontrollør hos Statens vegvesen, ved godkjent kontrollorgan eller som mekaniker ved godkjent kjøretøyverksted.  I tillegg skal teknisk leder være godkjent som kontrollør, jf. § 12.

Teknisk leder ved kontrollorgan skal oppfylle følgende krav:

• Kontrollorgan 01:  Ved periodisk kontroll av kjøretøy med totalvekt 3 500 kg eller mindre:  Fagbrev som «bilmekaniker av tunge kjøretøy» eller som «bilme­kaniker av lette kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
• Kontrollorgan 02:  Ved periodisk kontroll av kjøretøy med totalvekt fra 3 501 kg til 7 500 kg:  Fagbrev som «bilmekaniker tunge kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til be­stått fagprøve.
• Kontrollorgan 03:  Ved periodisk kontroll av kjøretøy med totalvekt over 7 500 kg:  Fagbrev som «bilmekaniker av tunge kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til be­stått fagprøve.
• Kontrollorgan 04:  Ved periodisk kontroll av alle kjøretøy:  Fagbrev som «bil­mekaniker av tunge kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til bestått fagprøve.
• Kontrollorgan 05:  Ved periodisk kontroll av traktor som er konstruert for en hastighet over 40 km/t:  Fagbrev som «landbruksmaskinmekaniker», «anleggs­maskinmekaniker» eller «bilmekaniker av tunge kjøretøy» og 4 års relevant praksis etter bestått fagprøve, alternativt 8 års relevant praksis i tillegg til be­stått fagprøve.

Krav til teknisk leder anses videre oppfylt på bakgrunn av annen relevant utdan­ning eller praksis dersom Statens vegvesen finner denne likeverdig med forannevnte.

Krav til teknisk leder kan også anses oppfylt på bakgrunn av tilsvarende yrkeskva­lifikasjoner ervervet i annen EØS-stat eller Sveits, jf. yrkeskvalifikasjonsloven og for­skrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Kontrollør for periodisk kontroll av kjøretøy skal være godkjent av Statens vegve­sen.  For å få godkjenning som kontrollør må vedkommende

• ha fagbrev tilpasset den kjøretøykategorien vedkommende skal godkjennes for.
• ha gjennomført grunnopplæring i periodisk kontroll av kjøretøy tilpasset den kjøretøykategorien vedkommende skal godkjennes for, jf. forskrift 22. mai 2018 nr. 741 om opplæring i periodisk kontroll av kjøretøy § 5.
• godtgjøre med ordinær politiattest at vandelen er slik at vedkommende anses skikket som kontrollør.  Om kontrolløren anses skikket beror på en skjønnsmes­sig vurdering av om godkjenning ivaretar tilliten til kontrollordningen.  Straff for uriktig forklaring til offentlig myndighet, dokumentfalsk, vinningslovbrudd, eller økonomisk kriminalitet vil særlig kunne medføre at kontrolløren ikke anses skikket.

Kontrollører som selv skal prøvekjøre kjøretøyene de kontrollerer må ha førerett for dette, jf. forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m.  Unntak i førerkort­forskriften § 12−2 første ledd gjelder.

Kontrollørene skal ha tilstrekkelige norskkunnskaper til at de kan utføre kontrollene korrekt etter kontrollinstruksen.

En godkjenning som kontrollør utløper 5 år etter dato for gjennomført opplæring.

For å beholde godkjenningen må kontrollører gjennomføre oppfriskningsopplæring i periodisk kontroll tilpasset kjøretøykategorien vedkommende er godkjent for å kontrol­lere, jf. forskrift om opplæring i periodisk kontroll av kjøretøy.  Ved gjennomført opp­friskningsopplæring fornyes godkjenningen med 5 år regnet fra dato for gjennomført opplæring.

Kontrollør som ikke lenger oppfyller kravene til godkjenning plikter å melde fra om dette til Statens vegvesen.

Krav til kontrollør etter første ledd, bokstav a, anses videre oppfylt på bakgrunn av annen relevant utdanning dersom Statens vegvesen finner denne likeverdig med for­annevnte.

Krav til kontrollør etter første ledd bokstav a, kan også anses oppfylt på bakgrunn av tilsvarende yrkeskvalifikasjoner ervervet i annen EØS-stat eller Sveits, jf. yrkes­kvalifikasjonsloven og forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkes­kvalifikasjoner.

Statens vegvesen registrerer opplysninger, herunder personopplysninger og van­del, om kontrollører i elektroniske registre i forbindelse med søknader, gjennomført opplæring, godkjenninger, tilsyn og reaksjoner.

For førstegangsbehandling av søknad om godkjenning som kontrollorgan og ved utvidelse av godkjenning skal kontrollorganet betale et gebyr.

For førstegangsbehandling av søknad om godkjenning som teknisk leder og ved ut­videlse av godkjenning skal søkeren betale et gebyr.

For førstegangsbehandling av søknad om godkjenning som kontrollør og ved utvid­else av godkjenning skal søkeren betale et gebyr.

Ved samtidig godkjenning som verksted, jf. forskrift 28. oktober 2020 nr. 2170 om arbeid på kjøretøy, og kontrollorgan etter denne forskrift, betales ett gebyr.  Det samme gjelder ved samtidig godkjenning av kontrollør og teknisk leder for kontrollorgan og verksted.

Gebyrsatsene fremgår av forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegve­sen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 13.

Statens vegvesen utsteder kontrollørbevis til kontrollører når vilkårene for god­kjenning er oppfylt, jf. § 12.  Beviset skal inneholde opplysninger om kontrollørens navn, hvilken kjøretøykategori vedkommende er godkjent for, jf. forskrift om opplær­ing i periodisk kontroll av kjøretøy § 5, navn på myndigheten som har utstedt beviset og dato for utstedelse og utløp.

Teknisk leder og kontrollører i kontrollorgan for periodisk kontroll har ikke anled­ning til å kontrollere kjøretøy de selv eller deres nærstående eier eller råder over, jf. forvaltningsloven § 6 første og annet ledd.  De har heller ikke anledning til å kontrol­lere kjøretøy som andre ansatte eller overordnede i kontrollorganet eier eller råder over.

Dersom kontrollorganet utfører periodisk kontroll av kjøretøy det selv eier, eller på annen måte har råderett over eller har vesentlig interesse i, skal kontrollorganet ha særlige rutiner som sikrer objektivitet og kvalitet i disse kontrollene, jf. § 14 første ledd bokstav f.

Den som er gitt godkjenning som kontrollorgan skal etablere og ajourholde et kva­litetsstyringssystem for kontrollorganets aktiviteter slik dette er regulert i denne for­skrift og nærmere avgrenset i Statens vegvesens vedtak om godkjenning.  Systemet skal utarbeides og ajourholdes i samarbeid med teknisk leder og personale.

Formålet med kvalitetsstyringssystemet er å sikre riktig kvalitet på kontrollgjen­nomføring og -rapportering, at kontrollene oppfyller kravene i denne forskrift og gjen­nom kontinuerlig forbedring bidrar til riktig kontrollkvalitet.

Kvalitetsstyringssystemet skal inneholde nødvendige beskrivelser, prosedyrebeskri­velser og krav til registreringer for å sikre formålet.  Med prosedyrebeskrivelse menes et dokument som angir fremgangsmåten for å utføre en aktivitet eller arbeidsprosess. Med registreringer menes et dokument som beviser oppnådd resultat eller gjennom­førte aktiviteter.

Teknisk leder plikter å føre tilsyn med at kontrollene organiseres og gjennomføres slik dette er fastsatt i kvalitetssystemet.

Kvalitetsstyringssystemet skal minimum inneholde følgende:

• Beskrivelse av hvordan kontrollarbeidet er organisert; hvilke roller som inngår, hvilke oppgaver (arbeidsinstruks) som er knyttet til de ulike rollene og hvem som til enhver tid innehar de ulike rollene.
• Beskrivelse av hvilke krav til kompetanse som gjelder ved tilsetting i de ulike rollene, virksomhetens plan for vedlikehold av kompetanse samt registreringer av de ansattes faktiske kompetanse.
• Prosedyrebeskrivelse for gjennomføring og rapportering av kontroller.
• Prosedyrebeskrivelse for og registreringer av kontroll med kvaliteten på utførte kontroller og kontrollrapportering.
• Prosedyrebeskrivelse for og registreringer av periodisk kalibrering og systema­tisk vedlikehold av godkjenningspliktig utstyr, herunder registreringer av nød­vendige sertifikater og godkjenningsattester for teknisk utstyr.
• Prosedyrebeskrivelse for sikring av habiliteten i kontrollgjennomføringen.
• Prosedyrebeskrivelse for og registreringer av avvikshåndtering.

Den som er gitt godkjenning som kontrollorgan har ansvar for at kvalitetsstyrings­systemet er skriftlig dokumentert, ajourholdt og tilgjengelig for ansatte og for tilsyns­myndigheten.

Kontrollorganet plikter å gi kjøretøyeier den veiledning som er nødvendig for at ved­kommende kan ivareta sine rettigheter og plikter etter forskriften.

Dersom det ved kontrollen oppdages feil ved kjøretøyets identitet (understellsnum­mer eller kjennemerke), eller at kjøretøyet er endret slik at det må fremstilles hos godkjenningsmyndigheten, skal kontrollorganet gjøre eieren oppmerksom på dette ved anmerkning på kontrollseddelen.

Ved endring av forhold som kan ha betydning for godkjenningen, herunder opphør, flytting, endring av organisasjonsnummer, bytte av teknisk leder eller kompetent sted­fortreder, utstyr, skal det straks gis skriftlig melding til Statens vegvesen.

Ved en periodisk kontroll skal kontrolløren foreta en vurdering av alle kontrollpunk­tene som er oppført i kontrollinstruksen, jf. § 30, og som er aktuelle for kjøretøyet. Etterkontroll jf. § 22 annet ledd gjennomføres ved at et kontrollorgan foretar en vur­dering av mangelmerknadene ilagt ved en periodisk kontroll.

Følgende skala brukes ved bedømming av mangler:

Kjøretøy som har fått ilagt mangelmerknader som gjør at kjøretøyet ikke kan god­kjennes, fremstilles for etterkontroll etter første ledd, jf. § 22 annet ledd.

Mangelmerknader kan bare ilegges ved valg av hovedgrunn for mangelmerknad gitt i kontrollinstruksen.  Det skal legges en kommentar til mangelmerknader der det er nødvendig for å beskrive disse.

Kontrollorganet skal registrere kontrolldata fra periodisk kontroll i et datasystem for umiddelbar innrapportering til Statens vegvesen.  Kontrollorganet må ha nødvendig sikkerhet mot feil og misbruk ved registrering av kontrolldata og ved dataoversending.

Hver periodiske kontroll skal tildeles et unikt kontrollnummer som genereres av Statens vegvesen.  Ved etterkontroll skal det alltid henvises til en tidligere utført kon­troll (kontrollnr.).

Kontrollseddel med veiledning utstedes av Statens vegvesen på et fastsatt skjema etter innrapportering av periodisk kontroll.  Kontrollorganet skal videreformidle kon­trollseddel til den som fremstiller kjøretøyet til kontroll.

Statens vegvesen kan offentliggjøre registrerte kontrolldata.

Kun godkjente kontrollører kan innrapportere resultater av utførte periodiske kon­troller på vegne av et godkjent kontrollorgan.  En kontrollør kan kun innrapportere resultater av egne utførte kontroller.  Innrapporteringen skal skje til Statens vegvesen slik Statens vegvesen har spesifisert.

Resultatet av en utført periodisk kontroll skal innrapporteres umiddelbart etter at kontrollen er gjennomført, mens det kontrollerte kjøretøyet fortsatt er i kontrollorga­net.  Statens vegvesen fastsetter nærmere krav til innmeldingen av data til sitt elek­troniske register.

Statens vegvesen lagrer informasjon om alle utførte periodiske kontroller i sitt elek­troniske register.

Statens vegvesen skal nedlegge bruksforbud, jf. vegtrafikkloven § 36, for kjøretøy som ikke er godkjent ved periodisk kontroll innen utløpet av kontrollfristen.  Statens vegvesen skal også nedlegge bruksforbud dersom kontrollorganet ved periodisk kon­troll avdekker og melder inn at et kjøretøy har farlige feil eller mangler som beskrevet i § 17 annet ledd.

På grunnlag av resultatet av den periodiske kontrollen avgjør Statens vegvesen umid­delbart etter innrapportert kontrollresultat om et kjøretøy godkjennes.

Dersom kjøretøy ikke blir godkjent ved periodisk kontroll, må påviste mangler ut­bedres og kjøretøyet godkjennes ved etterkontroll senest innen 2 måneder for å unngå bruksforbud, dog ikke utover ordinær kontrollfrist, jf. § 5.

For kjøretøy nevnt i § 4 første ledd bokstav a og b skal Statens vegvesen utstede kontrollattest til kjøretøyets eier om at kjøretøyet er godkjent i henhold til modell fast­lagt av Statens vegvesen.  Attesten kan fremlegges ved annen teknisk kontroll, jf. for­skrift 13. oktober 2017 nr. 1615 om kontroll av kjøretøy langs veg.

Statens vegvesen fører tilsyn med kontrollorgan, tekniske ledere og kontrollører.

Kontrollorgan plikter å gi Statens vegvesen adgang til sine lokaler, og bistå slik det ellers er nødvendig for å gjennomføre tilsyn, herunder fremvise og utlevere dokumen­ter som angår kontrollgjennomføringen og virksomheten for øvrig.

Statens vegvesen kan som en del av tilsynet undersøke om forskriftens krav er opp­fylt, herunder krav til

• lokaler, utstyr, kompetanse, registrering og rapportering, habilitet og kvalitets­styring
• kontrollenes innhold, metoder ved kontroll og vurdering av mangler.

Tilsyn med kontrollenes innhold, metoder ved kontroll og vurdering av mangler kan blant annet skje ved

• stikkprøvekontroll i Statens vegvesens lokaler, hos kontrollorgan eller ved kon­troll av kjøretøy langs veg, herunder gjøre bruk av utstyr for elektronisk avles­ing av kjennemerker på passerende kjøretøy for utvelgelse til kontroll
• analyse av kontrollresultater (statistiske metoder)
• kontroll hvor det kan gjøres bruk av kjøretøy med mangler
• målrettet kontroll basert på eksempelvis klage, tips, eller tidligere avdekkede uregelmessigheter.

For å utføre stikkprøvekontroll på kjøretøy kan Statens vegvesen pålegge eier eller rådighetshaver å ikke benytte kjøretøyet før stikkprøvekontrollen er gjennomført etter nærmere retningslinjer fra Statens vegvesen.  Kontrollorganet plikter å medvirke til stikkprøvekontrollen.

Personell som fører tilsyn etter denne forskriften skal ha nødvendig kompetanse for å vurdere kvaliteten på kontrollorganenes gjennomføring av periodisk kontroll av kjøretøy og om kravene til etablering og drift av kontrollorganer er oppfylt samt vur­dere hensiktsmessige reaksjoner.

Statens vegvesen fastsetter nærmere krav til kompetanse og opplæring for perso­ner som fører tilsyn etter denne forskriften.

Som ledd i tilsynet kan Statens vegvesen gi kontrollorgan pålegg som er nødvendig for å sikre at kontrollene utføres i samsvar med denne forskriften, og om nødvendig gi pålegg om stansing av kontrollvirksomheten til avvik er rettet eller til vedtak om til­bakekalling er avgjort.

Dersom retting ikke er foretatt innen gitt frist, kan Statens vegvesen fastsette en tvangsmulkt.  Tvangsmulkten kan fastsettes som et engangsbeløp eller som en mulkt som løper fra det tidspunktet en gitt frist for retting er overskredet og til retting er foretatt.  Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7−2.  Tvangsmulkten kreves inn av Skatteetaten og tilfaller staten.

For mindre vesentlige forhold kan det gis advarsel.

Statens vegvesen kan midlertidig eller permanent tilbakekalle kontrollorganets god­kjenning dersom det avdekkes

• vesentlige eller gjentatte avvik fra kravene til lokaler, utstyr, kompetanse, regi­strering og rapportering, habilitet eller kvalitetsstyring.
• vesentlige eller gjentatte avvik fra kravene til kontrollenes innhold, metode og vurderinger.
• at pålegg som er nødvendig for å sikre at kontrollene utføres i samsvar med for­skriften ikke etterkommes eller at skriftlig advarsel ikke tas til følge.
• at kontrollorganet unndrar seg tilsyn.
• at det utføres kontroll som kontrollorganet ikke er godkjent for.

I vurderingen av om en godkjenning skal tilbakekalles skal det tas hensyn til i hvil­ken grad kontrollorganets administrative ledelse kan bebreides for overtredelsene nevnt i fjerde ledd.

Første gangs tilbakekalling av godkjenningen skal normalt gjelde fra 1 til 6 måne­der, andre gangs tilbakekalling fra 6 til 12 måneder og tredje gangs tilbakekalling for minst 12 måneder.  I særlige tilfeller kan godkjenningen tilbakekalles for alltid.

Ved tilbakekalling av en godkjenning skal Statens vegvesen tilbakekalle godkjen­ningsbeviset.

Som ledd i tilsynet kan Statens vegvesen gi teknisk leder eller kontrollør pålegg som er nødvendig for å sikre at kontrollene utføres i samsvar med denne forskriften.

Dersom teknisk leder og kontrollør ikke lenger oppfyller forskriftens krav, skal godkjenningen tilbakekalles.  Ny godkjenning gis når kravene igjen er oppfylt.

For mindre vesentlige forhold kan det gis advarsel.

Godkjenning som teknisk leder eller kontrollør kan tilbakekalles dersom det avdek­kes vesentlige eller gjentatte avvik fra de plikter vedkommende har etter forskriften.

I vurderingen av om en godkjenning skal tilbakekalles skal det tas hensyn til i hvil­ken grad kontrolløren eller den tekniske lederen kan bebreides for avvikene.

Første gangs tilbakekalling av godkjenningen skal normalt gjelde fra 1 til 6 måne­der, andre gangs tilbakekalling fra 6 til 12 måneder og tredje gangs tilbakekalling for minst 12 måneder.  I særlige tilfeller kan godkjenningen tilbakekalles for alltid.

Statens vegvesen fører eget databasert register over godkjente kontrollorgan, kon­trollører, tekniske ledere og stedfortredere.

Tjenesteloven § 11 andre ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for godkjenning av kontrollorgan etter § 8, teknisk leder og stedfortreder etter § 10 og § 11, kontrollør etter § 12 eller søknad om å utføre mobile periodiske kontroller etter § 7a.

Statens vegvesen kan, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra forskriften § 4 første ledd, § 5 første til og med fjerde ledd, § 7a, § 8, § 10, § 11, § 12 og § 22 andre ledd dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner.

Til denne forskriften hører også Kontrollinstruks for periodisk kontroll av kjøretøy versjon 4.1.

Kravet om fagbrev for kontrollør, jf. § 12 første ledd bokstav a, gjelder ikke for de som er tilsatt i kontrollorgan før 1. oktober 2018 og som har utført kontroller før denne dato.

Kravet om vandel for kontrollører, jf. § 12 første ledd bokstav c, gjelder også for personer som er tilsatt i kontrollorgan og har utført periodiske kontroller før 1. oktober 2018.  Disse må legge frem ordinær politiattest, jf. vegtrafikkloven § 19a, senest 1. oktober 2021.  Lovbrudd oppgitt i politiattest som har dato før 1. oktober 2018 skal ikke ha betydning for godkjenningen.

Teknisk leder og kontrollør som er tilsatt som teknisk leder og kontrollør i et kon­trollorgan før 1. oktober 2018 og har utført periodiske kontroller før denne dato, og som skal tildeles personlig godkjenning, er unntatt fra kravet om at det skal betales gebyr ved første gangs behandling av søknad om godkjenning, jf. § 12a annet og tredje ledd.

For kjøretøy der siste resultat av periodisk kontroll eller etterkontroll er innrappor­tert før 8. februar 2019, men som ikke er kontrollert og godkjent etter denne datoen, trer forskriftens § 5 første, annet, tredje og fjerde ledd, § 22 annet ledd i kraft ved første innrapporterte kontroll.

For kjøretøy registrert første gang i Norge før 8. februar 2019 trer forskriftens § 5 første, annet, tredje og fjerde ledd, § 22 annet ledd i kraft ved første innrapporterte kontroll.

For kjøretøy som endrer kontrollintervall som følge av en registrering, trer forskrif­tens § 5 første, annet, tredje og fjerde ledd, § 22 annet ledd i kraft ved slik registrer­ing.

Krav til periodisk kontroll av traktor, jf. § 4 første ledd bokstav e, trer i kraft 1. oktober 2021.  Første frist for godkjent periodisk kontroll etter ikrafttredelse, jf. § 5, kan ikke bli tidligere enn 1. januar 2023.

Krav til periodisk kontroll av mobilkraner, jf. § 4 første ledd bokstav f, trer i kraft 1. februar 2022.  Første frist for godkjent periodisk kontroll etter ikrafttredelse, jf. § 5, kan ikke bli tidligere enn 1. januar 2023.

Kravet om slitasjetester i § 8 bokstav l gjeldende for kontrollorgan som kontrol­lerer kjøretøy med tillatt totalvekt 3501 kg til 7500 kg trer i kraft 20. mai 2023.

Kravene til bremseprøver i § 8 annet ledd bokstav a siste punktum trer i kraft 1. oktober 2023.

Kontrollorgan godkjent før 1. februar 2022 må innen 1. februar 2024 ha etablert et kvalitetsstyringssystem i samsvar med § 13, § 14 og § 15.

Forskriften trer i kraft 1. juli 2009.  Samtidig oppheves forskrift 15. desember 1997 nr. 1488 om gjennomføring av periodisk kontroll av kjøretøy (kontrollveiledning), for­skrift 8. august 2002 nr. 875 om periodisk kontroll og utekontroll av kjøretøy og for­skrift 18. juni 2004 nr. 959 om krav til kontrollorgan for periodisk kontroll av kjøretøy og godkjenning av kjøretøyverksteder.