Forskriftens kapittel 2 gjelder norskregistrerte kjøretøy som nevnt nedenfor:

• Biler med tillatt totalvekt over 3.500 kg samt alle biler som er registrert for 10 personer eller flere.
• Tilhengere, herunder semitrailere, med tillatt totalvekt over 3.500 kg.
• Drosjer, ambulanser, herunder leilighetsambulanser.
• Biler med tillatt totalvekt 3.500 kg eller mindre, unntatt biler som nevnt i punkt 3.

Forskriftens kapittel 3 gjelder kjøretøy som nevnt i første ledd nr. 1 og 2, med unn­tak av kravet om at kjøretøyet skal være norskregistrert.

Unntatt fra denne forskrift er likevel kjøretøy som er:

• registrert før januar 1960,
• registrert for bruk utenfor offentlig veg eller som lisensiert rallybil (kjennemer­ker med sort bunn),
• tatt ut av bruk (avregistrert),
• registrert på Forsvaret (kjennemerke med gul bunn),
• omfattet av forskrift av 28. mars 1967 nr. 9350 om bruk av utenlandsk motor­vogn i riket og om særskilt registrering av motorvogn for midlertidig bruk,
• registrert som tilhenger for traktor.

Vegdirektoratet fastsetter innholdet i kontrollen, utforming av kontrollseddel, krite­rier for vurdering av mangler (kontrollveiledning) og krav til utstyr som er nødvendig for kontrollutførelsen.

Eier, eller den som på eiers vegne har rådighet over kjøretøy, skal uoppfordret framstille kjøretøy til kontroll hos godkjent kontrollorgan i løpet av nedenfor angitt kontrollmåned.

• Kjennemerke med 1 som siste siffer framstilles i januar.
• Kjennemerke med 2 som siste siffer framstilles i februar.
• Kjennemerke med 3 som siste siffer framstilles i mars.
• Kjennemerke med 4 som siste siffer framstilles i april.
• Kjennemerke med 5 som siste siffer framstilles i mai.
• Kjennemerke med 6 som siste siffer framstilles i juni.
• Kjennemerke med 7 som siste siffer framstilles i november.
• Kjennemerke med 8 som siste siffer framstilles i august.
• Kjennemerke med 9 som siste siffer framstilles i september.
• Kjennemerke med 0 som siste siffer framstilles i oktober.

Kjøretøy kan framstilles til kontroll inntil 4 måneder forut for kontrollmåneden.

Kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 1, 2 og 3 skal framstilles én gang i kalenderåret.  Slikt kjøretøy framstilles likevel tidligst 12 måneder etter at det ble registrert første gang. For kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 1, 2 og 3 som har vært avregistrert, og som ordinært skulle ha vært kontrollert og godkjent i den tiden det var avregistrert, skal det ved påregistrering dokumenteres at det har vært kontrollert og godkjent i løpet av siste 12 måneder.

Kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 4 skal framstilles første gang i det fjerde kalenderåret etter registreringsåret og deretter hvert annet år.  For kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 4 som har vært avregistrert, og som ordinært skulle ha vært kontrollert og godkjent i den tiden det har vært avregistrert, skal det ved påregistrering dokumenteres at det har vært kontrollert og godkjent i løpet av de siste 24 måneder.

Eier som av spesielle grunner ikke kan framstille kjøretøyet, eller utbedre påpekte mangler innen pålagt frist, kan søke regionvegkontoret om endret frist.

Periodisk kontroll etter denne forskrift kan bare utføres av følgende kontrollorgan:

• Statens vegvesens trafikkstasjoner,
• kontrollorgan godkjent av regionvegkontoret.

Regionvegkontoret kan i særlige tilfeller godkjenne kontroller utført av godkjent kontrollorgan i annen EØS–stat.

Vegdirektoratet fastsetter krav til utdanning, praksis mv. for godkjenning som kon­trollorgan etter nr. 2.

Kontrollorgan plikter å gi melding til regionvegkontoret når det inntrer endringer av betydning for kontrollvirksomheten, herunder endringer av eierforhold og/eller firma­navn.

Kontrollorgan skal gi kontrolltilbud til alle kjøretøyeiere, uansett kjøretøymerke og type, innenfor den godkjenning og kompetanse som kontrollorganet har.

Kontrollorgan skal gjennom kvalitetssikringssystem kunne dokumentere at kjøre­tøykontroll i egen virksomhet gjennomføres i samsvar med forskriftene.  Vegdirektora­tet kan fastsette nærmere krav til innhold og omfang.

Kontrollorgan skal rapportere resultatet av utførte kontroller til regionvegkontoret i det fylke hvor kontrollen er foretatt.  Kontrollseddelen skal innsendes i et dataformat fastsatt av Vegdirektoratet.  Innsending skal skje senest dagen etter kontrollen.  Den som framstiller kjøretøyet for kontroll skal motta papirkopi.

Når et kjøretøy under kontrollen er i så dårlig stand at bruksforbud er aktuelt, skal kontrollorganet omgående melde dette til regionvegkontoret hvis det anses nødvendig for å hindre bruk, jf. § 6.

Kontrollorgan plikter å gi kjøretøyeier den veiledning som er nødvendig for at ved­kommende kan ivareta sine rettigheter og plikter etter forskriften.

Regionvegkontoret avgjør umiddelbart etter utløpet av kontrollmåneden, på bak­grunn av kontrollens gjennomføring og manglenes art, om et kjøretøy kan godkjen­nes.

Regionvegkontoret kan pålegge utbedring av mangler og kan stille krav om etter­kontroll innen særskilt frist, før godkjenning gis.

Regionvegkontoret kan nedlegge bruksforbud, jf. vegtrafikkloven § 36, for kjøretøy som ikke er framstilt til kontroll innen fastsatt frist eller som ikke har fått utbedret påtalte mangler (ikke er blitt godkjent) innen den frist som er gitt.  Regionvegkontoret kan også nedlegge bruksforbud dersom kontrollorgan gir melding om trafikkfarlige kjøretøy som er framstilt til kontroll og eller dersom alvorlige feil oppdages.

Vegdirektoratet skal etter godkjent periodisk kjøretøykontroll utstede kontrollattest etter modell fastlagt av Vegdirektoratet.  Dette gjelder kjøretøy i kategori 1 og 2 i hen­hold til § 1 i denne forskrift.  Kontrollattesten skal sendes kjøretøyets eier når kjøre­tøyet er godkjent.

Vegdirektoratet er klageinstans for enkeltvedtak etter denne forskriften.

Kjøretøyeier som er uenig i kontrollorganets registrering av mangler, kan også kreve at regionvegkontoret mot vederlag foretar ny kontroll.

Regionvegkontoret eller Vegdirektoratet kan pålegge kontrollorgan å medvirke til forberedelsen av eventuell omprøving eller klagesak uten særskilt godtgjøring.

Regionvegkontoret skal føre tilsyn med de kontrollorgan som etter § 4 utfører peri­odisk kontroll av kjøretøy.

Som ledd i tilsynet kan det gis pålegg som er nødvendig for å sikre at kjøretøykon­trollen gjennomføres i samsvar med regelverket.

Kontrollorgan plikter å gi regionvegkontoret adgang til lokaler og bistå slik det ellers er nødvendig for å gjennomføre tilsyn.  Regionvegkontoret kan innkalle kjøretøy til stikkprøvekontroll dersom dette er nødvendig av hensyn til tilsynsoppgavene.

Regionvegkontoret kan tilbakekalle, midlertidig eller permanent, retten til å utføre kontroll etter denne forskrift dersom:

• kontrollen regelmessig har vært av dårlig kvalitet, eller
• det foreligger alvorlige og/eller gjentatte brudd på regelverket omkring perio­disk kontroll av kjøretøy.

Er forholdet mindre grovt kan det gis advarsel.

For periodisk kontroll av kjøretøy utført av Statens vegvesens trafikkstasjoner be­tales for tiden følgende pris, inkludert mva.:1

Dersom ikke avbestilling er gjort senest to virkedager på forhånd, må det betales ved manglende frammøte hos trafikkstasjoner/regionvegkontor.

Dersom overprøving av kontrollarbeid etter § 8 første ledd fører til så store endrin­ger på kontrollseddelen at det har innvirkning på spørsmålet om godkjenning, må det kontrollorganet som overprøves, refundere kjøretøyeier det som er betalt for kontrol­len.

For kontroll utført hos annet kontrollorgan enn trafikkstasjon/regionvegkontor, fast­settes størrelsen på vederlaget av kontrollorganet selv.

Uanmeldt og uventet teknisk kontroll på offentlig veg av kjøretøy som nevnt i § 1 annet ledd skal skje i samsvar med direktiv 2000/30/EF, senest endret ved direktiv 2003/26/EF, og omfatte ett eller flere av følgende elementer:

• en teknisk vurdering av kjøretøyets vedlikeholdstilstand.
• en kontroll av den rapport som er beskrevet i § 13, hvis denne framlegges av føreren.
• en kontroll av dokumenter som viser at kjøretøyet er blitt godkjent i en perio­disk kontroll, jf. § 7, hvis disse framlegges av føreren.
• en undersøkelse beregnet på å avsløre sviktende vedlikehold.  Undersøkelsen skal omfatte ett eller flere av de punkter som er anført i vedlegg I punkt 10 i direktiv 2000/30/EF, senest endret ved direktiv 2003/26/EF.

Innen det foretas kontroll etter bokstav d), skal det tas hensyn til siste kontroll­attest etter § 7 og/eller rapport etter § 13 hvis denne framlegges av føreren.  Det kan også tas hensyn til enhver annen sikkerhetsattest som er utstedt av et godkjent organ, hvis denne framlegges av føreren.  Når ovennevnte attester eller rapporter viser at det innenfor de tre siste måneder er foretatt inspeksjon av en eller flere punkter som er anført i vedlegg I punkt 10 i direktiv 2000/30/EF, senest endret ved direktiv 2003/26/EF, kontrolleres ikke dette punkt på ny, med mindre det er særlig berettiget på grunn av en åpenbar feil og/eller manglende samsvar.

Kontroll av bremsesystemer og utslipp av avgasser skal skje etter bestemmelsene i vedlegg II i direktiv 2000/30/EF, senest endret ved direktiv 2003/26/EF.

Hvis kontrollmyndigheten anser at omfanget av vedlikeholdsmangler, særlig når det gjelder bremser, kan utgjøre en så stor risiko for trafikksikkerheten at ytterligere undersøkelser er nødvendig, kan kjøretøyet underkastes en mer omfattende kontroll av organ som nevnt i § 4 første ledd nr. 1 som er i nærheten.

Hvis det etter utekontrollen eller etter den mer omfattende kontroll beskrevet i første ledd viser seg at kjøretøyet representerer en alvorlig risiko for personer i kjøre­tøyet eller andre trafikanter, kan kontrollmyndigheten nedlegge bruksforbud inntil de alvorlige manglene er blitt rettet opp, jf. vegtrafikkloven § 36.

Etter at kontrollen er gjennomført skal det utarbeides en rapport av kontrollmyn­digheten der de punkter som er kontrollert og de som ikke er kontrollert skal avmer­kes.  Rapporten skal gis til føreren av kjøretøyet.

Forskriften trer i kraft 10. august 2002.  Samtidig oppheves forskrift av 12. desem­ber 1997 nr. 1302 om periodisk kontroll av kjøretøy.