EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 19ac (forordning (EU) 2016/403 som endret ved for­ordning (EU) 2022/694), nr. 21 (forordning (EØF) nr. 3821/85 som endret ved forord­ning (EØF) nr. 3314/90, forordning (EØF) nr. 3572/90, forordning (EØF) nr. 3688/92, forordning (EF) nr. 2479/95, forordning (EF) nr. 1056/97, forordning (EF) nr. 2135/98, forordning (EF) nr. 1360/2002, forordning (EF) nr. 432/2004, forordning (EF) nr. 561/­2006, forordning (EF) nr. 1791/2006, forordning (EF) nr. 68/2009, forordning (EU) nr. 1266/2009, forordning (EU) nr. 517/2013, forordning (EU) nr. 1161/2014 og forordning (EU) 2016/130), nr. 21a (direktiv 2006/22/EF som endret ved direktiv 2009/4/EF, direktiv 2009/5/EF, forordning (EU) 2016/403 og direktiv (EU) 2020/1057), nr. 21ab (forordning (EU) 2022/695), nr. 21b (forordning (EU) nr. 165/2014, som endret ved for­ordning (EU) 2020/1054), nr. 21ba (forordning (EU) 2016/68 som endret ved forord­ning (EU) 2017/1503), nr. 21bb (forordning (EU) 2016/799, som endret ved forordning (EU) 2018/502, forordning (EU) 2020/158, forordning (EU) 2021/1228 og forordning (EU) 2023/980), nr. 21bc (forordning (EU) 2017/548), nr. 24e (forordning (EF) nr. 561/­2006, som endret ved forordning (EF) nr. 1073/2009, forordning (EU) nr. 165/2014 og forordning (EU) 2020/1054) og nr. 24eb (forordning (EU) nr. 581/2010) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 og EØS-avtalen ellers.

Innenlands vegtransport med kjøretøy nevnt i forordning (EF) nr. 561/2006 artikkel 13 nr. 1 bokstav a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, l, n og p er unntatt fra kravene i forordningen artiklene 5 til 9 om medfølgende personale, kjøretid, pauser og hviletid.  Unntaket i forordning (EF) nr. 561/2006 artikkel 13 nr. 1 bokstav f gjelder kjøretøy med en største tillatte totalvekt medregnet tilhenger som ikke overstiger 4 250 kg og som bruker alternativt drivstoff, som definert i forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5−2 bokstav k.  Unntaket i forordning (EF) nr. 561/2006 artikkel 13 nr. 1 bokstav i begrenses til kjøretøyer med høyst 12 sitteplasser inkludert førersetet.  Kjøretøy om­fattet av unntakene er også unntatt fra bestemmelser om fartsskriver, jf. forordning (EU) 165/2014 om bruk av fartsskriver innen vegtransport artikkel 3 nr. 2.

Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften i den ut­strekningen forordningene nevnt i § 1 tillater det.

Forordning (EF) nr. 561/2006 artikkel 8 nr. 6 gjelder ikke for transport i samsvar med forordning (EF) nr. 561/2006 artikkel 8 nr. 6a inntatt ved forordning (EF) nr. 1073/2009 artikkel 29.

Statens vegvesen utsteder fartsskriverkort.  Søknad om fartsskriverkort framset­tes på den måten som Statens vegvesen fastsetter.

Fartsskriverkort utstedt på grunnlag av uriktige opplysninger eller forfalskede do­kumenter, skal inndras.  Tilsvarende gjelder ved bruk av en annens fartsskriverkort, forfalsket fartsskriverkort eller annen urettmessig bruk.  Fartsskriverkort som er inn­dratt etter urettmessig bruk, skal ikke utleveres igjen, men kan erstattes av nytt kort.

Fartsskriverkort som er i ustand eller fungerer galt, skal korteier returnere til Stat­ens vegvesen.

Tapt eller stjålet fartsskriverkort skal korteier uten ugrunnet opphold melde fra om til Statens vegvesen.

Fartsskriverkort som er meldt tapt eller stjålet og som gjenfinnes, skal ikke brukes med mindre det er registrert ved Statens vegvesen at kortet er kommet tilbake til rette korteier eller kortbruker og det ikke er utstedt erstatningskort.

Statens vegvesen fører register over utstedte, stjålne, tapte og defekte fartsskri­verkort.  Registeret benyttes av utstedende myndighet, jf. første ledd, og av kontroll­myndighetene, jf. § 10.

For utstedelse av fartsskriverkort betales ved oppmøte hos Statens vegvesen kr 310,– i gebyr.1  Gebyr ved bruk av selvbetjeningsløsninger for utstedelse av fartsskri­verkort er kr 280,–.1

Periodisk inspeksjon av digital og analog fartsskriver installert i kjøretøy skal utfø­res minst én gang i løpet av to år (24 måneder) etter siste inspeksjon.

Sjåførkort er personlig og inneholder sjåførens bilde og signatur.

Sjåførkort utstedes til person som har førerkort.

Bedriftskort skal brukes av foretak som utøver transport omfattet av denne for­skriften og som eier eller innehar bruksrett til kjøretøy utstyrt med digital fartsskriver.

Foretak skal med bedriftskortet låse de data som tilhører vedkommende foretak til de digitale fartsskrivere som foretaket har benyttet ved utførelse av transport.  Fore­tak som benytter kjøretøy utstyrt med digital fartsskriver, hvor kjøretøyet også benyt­tes av annet foretak, skal med bedriftskortet låse opp fartsskriveren slik at lagring og tilgjengeliggjøring av data i fartsskriveren er mulig også for annet foretak.

Foretak skal minst hver måned sikre at alle data knyttet til foretaket blir lastet ned fra digital fartsskriver som er benyttet ved transport utført av eller for foretaket, og fra sjåførkort som benyttes av sjåfører som utfører transport for foretaket.

Kontrollkort kan bare utstedes til person som kan foreta kontroll etter § 10 og som har fått opplæring i samsvar med forordning (EU) nr. 165/2014 artikkel 39 nr. 1.

Kontrollkort er personlig og inneholder kontrollørens bilde.

Vegdirektoratet gir typegodkjenning for fartsskrivere og fartsskriverkort i samsvar med forordning (EU) nr. 165/2014 kapittel III.

Den som søker om typegodkjenning av fartsskriver eller fartsskriverkort bærer selv omkostningene knyttet til typegodkjenningen.

Statens vegvesen og politiet skal organisere og gjennomføre kontroll i tråd med direktiv 2006/22/EF, forordning (EF) nr. 561/2006 kapittel V og forordning (EU) nr. 165­/2014 kapittel VII.

Statens vegvesen og politiet skal samarbeide med utenlandske kontrollmyndighe­ter, og minst seks ganger i året delta i samordnet kontroll i tråd med direktiv 2006/22­/EF artikkel 5.

Minst 3% av sjåførenes arbeidsdager skal kontrolleres.  Minst 30% av kontrollene skal utføres langs veg, og minst 50% skal utføres hos foretak.

Statens vegvesen skal svare ut henvendelser fra andre land i henhold til direktiv 2006/22/EF artikkel 8.

Statens vegvesen og politiet er kontrollmyndigheter etter denne forskriften og rettsaktene nevnt i § 1.

Statens vegvesen og politiet kan til enhver tid foreta kontroll hos den som er un­derlagt reglene i denne forskriften og rettsaktene nevnt i § 1.  På forlangende skal sjå­før eller foretak utlevere eller overføre elektronisk de opplysningene og den dokumen­tasjonen som er nødvendig for å kontrollere at reglene i denne forskriften er fulgt. Kontroll kan omfatte kjøretøyet og fartsskriveren med tilhørende komponenter.

Statens vegvesen er koordinerende organ i henhold til forordning (EF) nr. 561/2006 artikkel 22 og direktiv 2006/22/EF artikkel 2 nr. 1 tredje ledd og artikkel 7.  Når Statens vegvesen krever det, skal kontrollmyndighetene sende inn oversikt over sine registreringer.

Kontrollmyndighetene skal holde Statens vegvesen orientert om egne erfaringer fra kontrollvirksomheten.

Statens vegvesen fastsetter krav til opplæring av kontrollører i samsvar med for­ordning (EU) nr. 165/2014 artikkel 39.

Kontroll skal foregå uten forskjellsbehandling på grunnlag av kjøretøyets registre­ringsland, sjåførens hjemland, foretakets etableringsland, turens start- og bestemmel­sested eller fartsskrivertype.

Når det innledes straffeforfølgning eller ilegges sanksjoner, skal Statens vegvesen eller politiet utstede dokumentasjon på dette.  Sjåføren skal beholde og oppbevare slik dokumentasjon i en måned, og deretter overlevere den til foretaket som skal oppbe­vare dokumentasjonen i ett år.

Statens vegvesen og politiet skal for egne kontroller føre statistikk som angitt i forordning (EF) nr. 561/2006 artikkel 17 og beslutning (EU) 2017/1013.

Ved en kontroll langs veg, skal arbeidstaker gis rimelig tid til å kontakte arbeids­giver for å skaffe til veie nødvendig dokumentasjon som ikke befinner seg i kjøretøyet på kontrolltidspunktet.

Foretak som blir kontrollert skal i ett år oppbevare dokumentasjon på at det har vært gjennomført kontroll.

Statens vegvesen og politiet skal føre statistikk som angitt i forordning (EF) nr. 561­/2006 artikkel 17 og beslutning (EU) 2017/1013.

Når en sjåfør har overtrådt bestemmelsene på en slik måte at videre kjøring klart kan sette trafikksikkerheten i fare, kan Statens vegvesen og politiet pålegge sjåføren å gjennomføre nødvendig hvile.

Den som overtrer denne forskriften, herunder bestemmelser gjennomført i § 1, kan straffes etter vegtrafikkloven § 31, dersom forholdet ikke går inn under strengere straf­febud.  I stedet for straff kan det ilegges gebyr for overtredelser som omfattes av for­skrift 26. mars 2021 nr. 963 om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivnin­gen.

Overtredelse begått på fremmed stats territorium som oppdages i Norge, straffes her i riket, jf. vegtrafikkloven § 32 og forordning (EF) nr. 561/2006 artikkel 19 nr. 2 første ledd.

Denne forskriften trer i kraft 1. august 2007.  Forskrift 28. september 1993 nr. 910 om kjøre- og hviletid m.v. ved innenlandsk transport og transport innen EØS-området oppheves.