I denne forordning fastsettes regler om kjøretider, pauser og hviletider for førere av kjøretøyer i gods- og persontransport på veg med sikte på å harmonisere konkur­ransevilkårene mellom forskjellige landtransportsystemer, særlig innen vegsektoren, og å bedre arbeidsvilkårene og trafikksikkerheten.  Denne forordning har også som mål å fremme bedre kontroll og regelhåndheving i medlemsstatene samt bedre ar­beidspraksis innen vegtransportsektoren.

• Denne forordning får anvendelse på:
  • godstransport på veg med kjøretøyer der største tillatte masse, medreg­net vekten av tilhenger eller semitrailer, overstiger 3,5 tonn,
  • persontransport på veg med kjøretøyer som er bygget for eller permanent tilpasset transport av mer enn ni personer medregnet føreren, og som er beregnet brukt til dette formål.
• Denne forordning får, uavhengig av kjøretøyets registreringsstat, anvendelse på vegtransport som utføres:
  • utelukkende innen Fellesskapet, eller
  • mellom Fellesskapet, Sveits og statene som er avtaleparter i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.
• AETR får anvendelse i stedet for denne forordning på internasjonal vegtransport som utføres delvis utenfor områdene nevnt i nr. 2 med:
  • kjøretøyer som er registrert i Fellesskapet eller i stater som er avtale­parter i AETR, for hele transporten,
  • kjøretøyer som er registrert i en tredjestat som ikke er en avtalepart i AETR, bare for den delen av transporten som finner sted på Fellesskapets territorium eller på territoriet til stater som er avtaleparter i AETR.

  Bestemmelsene i AETR bør bringes i samsvar med bestemmelsene i denne forordning, slik at de viktigste bestemmelsene i denne forordning gjennom AETR får anvendelse på slike kjøretøyer for alle deler av transporten som utføres in­nenfor Fellesskapet.

Denne forordning får ikke anvendelse på vegtransport med:

• kjøretøyer som brukes til persontransport i rute, når rutens lengde ikke over­stiger 50 kilometer,
• kjøretøyer eller kombinasjoner av kjøretøyer med en største tillatte masse som ikke overstiger 7,5 tonn, og som brukes til å transportere materialer, utstyr eller maskiner som føreren bruker i sitt arbeid, og som brukes bare innenfor en radius av 100 km fra det stedet der foretaket er hjemmehørende, forutsatt at kjøring av slike kjøretøyer ikke er førerens hovedbeskjeftigelse,
• kjøretøyer der høyeste tillatte hastighet ikke overstiger 40 kilometer i timen,
• kjøretøyer som eies eller leies uten fører av de væpnede styrker, sivilforsvaret, brannvesenet og ordensmakten, når transporten skjer i forbindelse med oppga­ver som disse myndighetene har ansvaret for og står under deres kontroll,
• kjøretøyer som brukes i forbindelse med katastrofer eller redningsoperasjoner, herunder kjøretøyer som brukes til ikke-kommersiell transport i forbindelse med humanitær hjelp,
• spesialkjøretøyer for medisinske formål,
• spesialkjøretøyer for hjelp ved bilhavari, som opererer innenfor en radius på 100 km fra stedet der de er hjemmehørende,
• kjøretøyer som prøvekjøres i forbindelse med tekniske forbedringer, repara­sjon eller vedlikehold, og nye eller ombygde kjøretøyer som ennå ikke er tatt i bruk,
• Kjøretøyer, eller kombinasjoner av kjøretøyer, der største tillatte masse ikke overstiger 7,5 tonn, som brukes til godstransport av ikke-kommersiell art,
• nyttekjøretøyer som har en historisk status i henhold til lovgivningen i den med­lemsstaten der de brukes, og som brukes til person- eller godstransport av ikke-kommersiell art.

I denne forordning gjelder følgende definisjoner:

• «vegtransport»: enhver kjøring helt eller delvis på offentlig veg av kjøretøy, med eller uten last, som brukes til person- eller godstransport,
• «kjøretøy»: en motorvogn, trekkbil, tilhenger eller semitrailer, eller en kombi­nasjon av disse kjøretøyene, i samsvar med følgende definisjoner:
  • «motorvogn»: ethvert kjøretøy som kjører på veg ved egen kraft, som ikke permanent beveger seg på skinner, og som normalt brukes til per­son- eller godstransport,
  • «trekkbil»: ethvert kjøretøy som kjører på veg ved egen kraft, som ikke beveger seg permanent på skinner, og som er spesielt utformet for å trekke, skyve eller bevege tilhengere, semitrailere, redskaper eller maskiner,
  • «tilhenger»: ethvert kjøretøy som er utformet for tilkobling til en mo­torvogn eller trekkbil,
  • «semitrailer»: en tilhenger uten foraksel koblet på en slik måte at en stor del av dens egenvekt og av lastens vekt bæres av trekkbilen eller motorvognen,
• «fører»: enhver person som kjører kjøretøyet, også bare for en kort periode, eller som sitter på – som ledd i sine plikter – for eventuelt å kjøre det,
• «pause»: enhver periode som en fører ikke får benytte til kjøring eller noe annet arbeid, og som utelukkende brukes til hvile,
• «annet arbeid»: alle aktiviteter, unntatt «kjøring», som er definert som ar­beidstid i artikkel 3 bokstav a) i direktiv 2002/15/EF, herunder ethvert arbeid for samme eller en annen arbeidsgiver, innenfor eller utenfor transportsekto­ren,
• «hviletid»: enhver uavbrutt periode som føreren fritt kan benytte,
• «døgnhvil»: daglig periode som føreren fritt kan benytte og som kan være «normal døgnhvil» eller «redusert døgnhvil»:
  • «normal døgnhvil»: enhver hvileperiode på minst elleve timer; en «normal døgnhvil» kan alternativt tas i to omganger, hvorav den første må bestå av en uavbrutt periode på minst tre timer og den andre av en uavbrutt periode på minst ni timer,
  • «redusert døgnhvil»: enhver hvileperiode på minst ni, men mindre enn elleve timer,
• «ukehvil»: ukentlig periode som føreren fritt kan benytte og som kan være en «normal ukehvil» eller en «redusert ukehvil»:
  • «normal ukehvil»: enhver hvileperiode på minst 45 timer,
  • «redusert ukehvil»: enhver hvileperiode på under 45 timer som, med forbehold for vilkårene fastsatt i artikkel 8 nr. 6, kan reduseres til en periode med en minste varighet på 24 sammenhengende timer,
• «uke»: tidsrommet mellom mandag kl.00.00 og søndag kl. 24.00,
• «kjøretid»: kjøreaktivitetens varighet, registrert:
  • automatisk eller halvautomatisk av en fartsskriver som definert i ved­legg I og I B i forordning (EØF) nr. 3821/85, eller
  • for hånd, som fastsatt i artikkel 16 nr. 2 i forordning (EØF) nr. 3821/85,
• «daglig kjøretid»: sammenlagt kjøretid mellom slutten av en døgnhvil og be­gynnelsen av neste døgnhvil, eller mellom en døgnhvil og en ukehvil,
• «ukentlig kjøretid»: sammenlagt kjøretid i løpet av en uke,
• «største tillatte totalmasse»: største tillatte totalmasse, medregnet nytte­last, for kjøretøy under kjøring,
• «persontransport i rute»: nasjonal og internasjonal transport som definert i artikkel 2 i rådsforordning (EØF) nr. 684/92 av 16. mars 1992 om innføring av felles regler for internasjonal persontransport med turvogn og buss;
• «flerbemanning»: situasjon der minst to førere befinner seg i kjøretøyet for å kjøre det i hver kjøreperiode mellom to på hverandre følgende døgnhviler, eller mellom en døgnhvil og en ukehvil.  I den første timen med flerbemanning er bruk av minst to førere valgfritt, men obligatorisk resten av tiden,
• «transportforetak»: enhver fysisk eller juridisk person, enhver sammenslut­ning eller gruppe av personer uten status som juridisk person, med ideell virk­somhet eller næringsvirksomhet som formål, eller ethvert offentlig organ som enten selv har status som juridisk person eller er underlagt en annen myndig­het med slik status, som driver vegtransport, uavhengig av om dette gjøres for en annens eller egen regning,
• «kjøreperiode»: samlet kjøretid fra det tidspunkt da føreren starter kjøringen etter en hvileperiode eller en pause og fram til neste hvil eller pause.  Kjøre­perioden kan være sammenhengende eller oppdelt.

• Minstealder for billettører skal være 18 år.
• Minstealder for sidemenn skal være 18 år.  Medlemsstatene kan likevel sette ned minstealderen for sidemenn til 16 år dersom:
  • vegtransporten utføres i en enkelt medlemsstat innenfor en radius av 50 kilometer fra det stedet der kjøretøyet er hjemmehørende, herunder i kommuner med sentrum innenfor denne radius,
  • aldersnedsettingen foretas av hensyn til yrkesrettet opplæring, og
  • i samsvar med medlemsstatenes nasjonale arbeidsrettsbestemmelser.

• Daglig kjøretid skal ikke overstige ni timer.

  Den daglige kjøretiden kan likevel utvides til inntil ti timer inntil to ganger i uken.

• Ukentlig kjøretid skal ikke overstige 56 timer, og skal ikke føre til overskridelse av den øvre grensen for arbeidstid per uke som er fastsatt i direktiv 2002/15/EF.
• Sammenlagt kjøretid i løpet av to på hverandre følgende uker skal ikke overstige 90 timer.
• Daglig og ukentlig kjøretid skal omfatte all kjøretid på Fellesskapets eller en tred­jestats territorium.
• En fører skal registrere som «annet arbeid» all medgått tid i henhold til beskrivel­sen i artikkel 4 bokstav e), og all tid benyttet til kjøring i kommersiell hensikt av et kjøretøy som ikke omfattes av denne forordnings virkeområde, samt regi­strere all «tid føreren står til rådighet», som definert i artikkel 15 nr. 3 bokstav c) i forordning (EØF) nr. 3821/85, som er medgått siden siste døgn- eller ukehvil.  Denne registreringen skal gjøres enten for hånd på en diagramskive eller på en utskrift, eller ved bruk av manuelt registreringsutstyr på en fartsskriver.

Etter en kjøreperiode på fire og en halv time skal føreren ta en sammenhengende pause på minst 45 minutter, med mindre føreren gjennomfører en hvileperiode.

Denne pausen kan erstattes av en pause på minst 15 minutter, etterfulgt av en pause på minst 30 minutter, dersom pausene fordeles over perioden på en slik måte at bestemmelsene i første ledd overholdes.

• En fører skal ta døgn- og ukehvil.
• I løpet av hver 24-timers periode etter at foregående døgn- eller ukehvil er av­sluttet, skal føreren gjennomføre en ny døgnhvil.

  Dersom andelen av en døgnhvil som faller innenfor den nevnte 24-timers perioden er på minst ni, men mindre enn elleve timer, skal den aktuelle døgnhvi­len anses som en redusert døgnhvil.

• En døgnhvil kan utvides til en normal ukehvil eller en redusert ukehvil.
• En fører kan ha høyst tre reduserte døgnhviler mellom to ukehviler.
• Som unntak fra nr. 2 skal en fører i et kjøretøy med flerbemanning innen 30 ti­mer etter avslutningen av en døgn- eller ukehvil gjennomføre en ny døgnhvil på minst ni timer.
• I løpet av en periode på to på hverandre følgende uker skal en fører ta minst:
  • to normale ukehviler, eller
  • en normal ukehvil og en redusert ukehvil på minst 24 timer.  Reduksjonen skal imidlertid kompenseres med en tilsvarende hvileperiode, som skal tas samlet innen utløpet av den tredje uken som følger etter den aktuelle uken.

  En ukehvil skal påbegynnes senest etter avslutningen av seks 24-timersperio­der, regnet fra slutten av forrige ukehvil.

• Som unntak fra nr. 6 kan en fører som utfører en enkeltstående internasjonal persontransport utenfor rute, som definert i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/ 2009 av 21. oktober 2009 om felles regler for adgang til det inter­nasjonale markedet for transport med turvogn og buss1, utsette ukehvilen med inntil tolv sammenhengende 24-timersperioder etter en forutgående normal uke­hvil, forutsatt at
  • transporten varer i minst 24 sammenhengende timer i en annen medlems­stat eller en annen tredjestat, som begge omfattes av denne forordning, enn der transporten startet,
  • føreren tar etter å ha benyttet seg av unntaket
    • enten to normale ukehviler eller Nr. 18/274 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 7.3.2019
    • én normal ukehvil og én redusert ukehvil på minst 24 timer; reduk­sjonen skal imidlertid kompenseres av en tilsvarende hvileperiode som skal tas samlet før slutten av den tredje uken som følger etter unntaksperioden,
  • kjøretøyet etter 1. januar 2014 utstyres med fartsskriver i samsvar med kravene i vedlegg IB til forordning (EØF) nr. 3821/85, og
  • kjøretøyet etter 1. januar 2014, dersom det benyttes i perioden mellom kl. 22.00 og 06.00, har mer enn én fører, eller kjøretiden omhandlet i artikkel 7 reduseres til tre timer.

  Kommisjonen skal nøye overvåke bruken av dette unntaket for å sikre at vei­sikkerheten ivaretas på svært strenge vilkår, særlig ved å kontrollere at den samlede akkumulerte kjøretiden i den perioden som omfattes av unntaket, ikke blir for lang.  Kommisjonen skal innen 4. desember 2012 utarbeide en rapport der unntakets konsekvenser for veisikkerheten, i tillegg til dets sosiale aspekter, vurderes.  Dersom Kommisjonen finner det hensiktsmessig, skal den foreslå end­ringer av denne forordning i så henseende.

• Enhver hvil som tas som kompensasjon for en redusert ukehvil, skal tas i sam­menheng med en annen hvileperiode på minst ni timer.
• Dersom en fører velger å gjøre dette, kan døgnhviler og reduserte ukehviler som tas andre steder enn der kjøretøyet er hjemmehørende, tas i kjøretøyet, forutsatt at det er utstyrt med tilfredsstillende sovemuligheter for hver fører, og at kjøre­tøyet står i ro.
• En ukehvil som påbegynnes i én uke og fortsetter inn i den neste, kan registreres i hvilken som helst av de to ukene, men ikke i begge.

• Dersom en fører som reiser sammen med et kjøretøy som transporteres med ferge eller tog, tar en normal døgnhvil, kan denne døgnhvilen, som unntak fra ar­tikkel 8, avbrytes inntil to ganger av andre aktiviteter med en samlet tid på høyst én time.  I forbindelse med den nevnte normale døgnhvilen skal føreren ha til­gang til en køye eller en liggeplass.
• Den tiden en fører bruker på å reise til et sted for å overta et kjøretøy som om­fattes av denne forordnings virkeområde, eller på å reise fra det nevnte stedet, når kjøretøyet ikke befinner seg på førerens hjemsted eller på arbeidsstedet der føreren vanligvis er hjemmehørende, skal ikke regnes som hvil eller pause, unn­tatt når føreren oppholder seg på en ferge eller i et tog og har tilgang til en køye eller en liggeplass.
• Den tiden en fører bruker på å kjøre et kjøretøy som ikke omfattes av denne for­ordnings virkeområde til eller fra et kjøretøy som omfattes av denne forordnings virkeområde og som ikke befinner seg på førerens hjemsted eller på arbeidsste­det der føreren vanligvis er hjemmehørende, skal regnes som annet arbeid.

• Et transportforetaks avlønning av egne ansatte førere eller av førere som er stilt til dets rådighet, skal ikke være knyttet til kjørt distanse og/eller mengden av gods som transporteres, selv ikke i form av bonus eller lønnstillegg, dersom den nevnte betalingen er av en slik art at den setter trafikksikkerheten i fare og/eller oppmuntrer til overtredelse av denne forordning.
• Et transportforetak skal organisere arbeidet til førerne nevnt i nr. 1 på en slik måte at de er i stand til å overholde bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 3821­/85 og i kapittel II i denne forordning.  Transportforetaket skal gi føreren tilstrek­kelig informasjon og foreta regelmessige kontroller for å sikre at forordning (EØF) nr. 3821/85 og kapittel II i denne forordning overholdes.
• Transportforetaket er ansvarlig for overtredelser begått av foretakets førere, også i de tilfeller der overtredelsen begås på en annen medlemsstats eller en tredjestats territorium.

  Med forbehold for medlemsstatenes rett til å holde transportforetakene fullt ansvarlige, kan medlemsstatene gjøre dette ansvaret avhengig av foretakets overtredelser av nr. 1 og 2.  Medlemsstatene kan ta hensyn til alle eventuelle bevis for at transportforetaket ikke med rimelighet kan holdes ansvarlig for den overtredelsen som er begått.

• Foretak, avsendere, speditører, turoperatører, hovedleverandører, underleveran­dører og førerformidlingsbyråer skal sikre at avtalte transporttidsplaner er i sam­svar med denne forordning.
• • Et transportforetak som benytter kjøretøyer som er utstyrt med fartsskrivere i henhold til vedlegg I B i forordning (EØF) nr. 3821/85 og omfattes av denne forordnings virkeområde, skal:
    • sikre at alle opplysninger overføres fra kjøretøyenheten og sjåførkor­tet med den regelmessighet som er fastsatt av medlemsstatene, og at alle relevante opplysninger overføres oftere for å sikre at alle opplys­ninger om aktiviteter utført av eller for vedkommende foretak blir overført,
    • sikre at alle opplysninger som overføres fra kjøretøyenheten og sjå­førkortet, oppbevares i minst 12 måneder etter at de er registrert og at de på anmodning fra en kontrollør er tilgjengelige, enten direkte eller via en fjerntilslutning, på foretakets område,
  • uttrykket «overføres» er i dette nummer brukt i samsvar med definisjonen fastsatt i kapittel I bokstav s) i vedlegg I B til forordning (EØF) nr. 3821/85,
  • den lengste tiden som de relevante opplysningene skal overføres for i hen­hold til bokstav a) i), skal fastsettes av Kommisjonen i samsvar med fram­gangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 2.

En medlemsstat kan, i forbindelse med vegtransport som i sin helhet utføres på dens territorium, fastsette lengre minstepauser og hviletider eller kortere lengste tillat­te kjøretider enn dem som er fastsatt i artikkel 6–9.  I slike tilfeller skal medlemssta­tene ta hensyn til relevante tariffavtaler eller andre avtaler mellom partene i arbeids­livet.  Denne forordning får likevel fortsatt anvendelse på førere av kjøretøyer i inter­nasjonal transport.

Dersom det ikke medfører fare for trafikksikkerheten, kan føreren fravike artikkel 6–9 for å finne et egnet stoppested for kjøretøyet i den utstrekning det er nødvendig av hensyn til sikkerheten for personer, kjøretøyet eller lasten.  Føreren skal senest ved ankomst til det egnede stoppestedet angi årsaken til avviket ved å notere dette på fartsskriverens diagramskive eller på en utskrift fra fartsskriveren, eller på tjeneste­listen.

• Forutsatt at det er forenlig med målene fastsatt i artikkel 1, kan hver medlems­stat på sitt territorium, eller, med samtykke fra den berørte medlemsstaten, på en annen medlemsstats territorium, tillate unntak fra artikkel 5–9 og gjøre unnta­kene avhengige av individuelle vilkår som får anvendelse på transport med føl­gende kjøretøyer:
  • kjøretøyer som eies eller leies uten fører av offentlige myndigheter for å utføre vegtransporter som ikke konkurrerer med private transportforetak,
  • kjøretøyer som brukes eller leies uten fører av landbruks-, hagebruks-, skogbruks-, oppdretts- eller fiskeriforetak til godstransport knyttet til fore­takenes egen næringsvirksomhet innenfor en radius av inntil 100 km fra det stedet der foretaket er hjemmehørende,
  • landbruks- og skogbrukstraktorer som brukes til landbruks- eller skog­bruksvirksomhet innenfor en radius av inntil 100 km fra det stedet der foretaket som eier, leier eller leaser kjøretøyet er hjemmehørende,
  • kjøretøyer eller kombinasjoner av kjøretøyer med en største til­latte masse som ikke overstiger 7,5 tonn, og som brukes av ytere av universelle tje­nester som definert i artikkel 2 nr. 13 i europaparlaments- og rådsdirektiv 97/67/EF av 15. desember 1997 om felles regler for utviklingen av et indre marked for posttjenester i Fellesskapet og forbedring av tjenestenes kvali­tet1 til å levere sendinger som inngår som en del av den universelle tje­nesten.

    Disse kjøretøyene skal bare brukes innenfor en radius av 100 km fra det stedet der foretaket er hjemmehørende, og forutsatt at kjøring av kjø­retøyet ikke er førerens hovedbeskjeftigelse.

  • kjøretøyer utelukkende i bruk på øyer med et areal som ikke overstiger 2300 km², og som ikke er forbundet med statens øvrige territorium med bro, vadested eller tunnel med adgang for motorkjøretøyer,
  • kjøretøyer som brukes til godstransport innenfor en radius av 100 km fra det stedet der foretaket er hjemmehørende, som drives ved hjelp av naturlig eller flytende gass eller elektrisitet, og som har en største tillatte masse, medregnet massen til en tilhenger eller semitrailer, som ikke over­stiger 7,5 tonn,
  • kjøretøyer som brukes til trafikkopplæring og førerprøver med sikte på å oppnå et førerkort eller eksamensbevis for faglig dyktighet, forutsatt at de ikke brukes til kommersiell gods- eller persontransport,
  • kjøretøyer som brukes i forbindelse med kloakkrensing, flomsikring, vann-, gass- og elektrisitetsforsyning, vedlikehold av og tilsyn med veger, innsamling og fjerning av husholdningsavfall, telegraf- og telefontjeneste, radio- og fjernsynskringkasting samt peiling av radio- eller fjernsynssen­dere eller -mottakere,
  • kjøretøyer med mellom 10 og 17 seter som utelukkende brukes til person­transport av ikke-kommersiell art,
  • spesialkjøretøyer som transporterer sirkus- og tivoliutstyr,
  • spesialutrustede mobile prosjektkjøretøyer som hovedsakelig brukes til undervisningsformål når de står i ro,
  • kjøretøyer som brukes til henting av melk fra gårder og tilbakelevering av melkespann eller melkeprodukter som skal brukes som fôr,
  • spesialkjøretøyer som transporterer penger og/eller verdisaker,
  • kjøretøyer som brukes til å transportere avfall fra dyr eller dyreskrotter som ikke er beregnet på konsum,
  • kjøretøyer som utelukkende brukes på veger som befinner seg innenfor transportknutepunkter som havner, terminaler for ulike transportsystemer og jernbaneterminaler,
  • kjøretøyer som brukes til transport av levende dyr fra gårder til lokale markeder og omvendt, eller fra markeder til lokale slakterier innenfor en radius av inntil 100 km,
• Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om unntakene de gir i henhold til nr. 1, og Kommisjonen skal underrette de øvrige medlemsstatene.
• Forutsatt at det er forenlig med målene fastsatt i artikkel 1 og at det gis tilfreds­stillende vern for føreren, kan en medlemsstat på sitt territorium, etter godkjen­ning fra Kommisjonen, tillate mindre unntak fra denne forordning for kjøretøyer som brukes i forhåndsdefinerte områder med en befolkningstettet på mindre enn fem personer per kvadratkilometer, i følgende tilfeller:
  • innenlandsk persontransport i rute der ruteplanen er bekreftet av myndig­hetene (bare unntak med hensyn til pauser kan tillates i dette tilfellet), og
  • innenlandsk godstransport på veg for egen eller en annens regning som ikke har noen innvirkning på det felles marked og som trengs for å opp­rettholde visse næringsgrener på det berørte territoriet, og der det i unn­taksbestemmelsene i denne forordning er fastsatt en begrenset kjørera­dius på inntil 100 km,

  En vegtransport i henhold til dette unntaket kan bare omfatte en tur til et om­råde med en befolkningstetthet per kvadratkilometer på fem personer eller mer, og dersom hensikten med turen er å avslutte eller starte transporten.  Alle slike tiltak skal være forholdsmessige med hensyn til art og omfang.

• Forutsatt at det er forenlig med målene fastsatt i artikkel 1, kan medlemsstatene, etter tillatelse fra Kommisjonen, gi unntak fra anvendelse av artikkel 6 til 9 for transporter som utføres under ekstraordinære omstendigheter.
• I hastetilfeller kan medlemsstatene gi et midlertidig unntak for et tidsrom på høyst 30 dager, som umiddelbart skal meldes til Kommisjonen.
• Kommisjonen skal underrette de øvrige medlemsstatene om ethvert unntak som gis i henhold til denne artikkel.

Medlemsstatene skal påse at førere av kjøretøyer som nevnt i artikkel 3 bokstav a) er underlagt nasjonale regler som sikrer tilstrekkelig vern med hensyn til tillatte kjøre­tider og obligatoriske pauser og hviletider.

• Dersom et kjøretøy ikke er utstyrt med en fartsskriver i samsvar med forordning (EØF) nr. 3821/85, får nr. 2 og 3 i denne artikkel anvendelse på:
  • nasjonal persontransport i rute, og
  • internasjonal persontransport i rute, der ruteterminalene befinner seg in­nenfor en avstand på 50 km i luftlinje fra grensen mellom to medlemssta­ter, og der rutelengden ikke overstiger 100 km.
• Transportforetaket skal utarbeide en ruteplan og en tjenesteliste for hver fører som inneholder førerens navn, navnet på det stedet der føreren er hjemmehø­rende og en på forhånd fastsatt tidsplan med opplysninger om ulike perioder med kjøring, annet arbeid, pauser og tid da arbeidstakeren står til rådighet.

  Hver fører som er tildelt en type transport som nevnt i nr. 1, skal medbringe et utdrag fra tjenestelisten og en kopi av ruteplanen for den aktuelle transporten.

• Tjenestelisten skal:
  • inneholde alle opplysningene spesifisert i nr. 2 for et tidsrom som minst omfatter de foregående 28 dager; opplysningene skal ajourføres regel­messig, og minst én gang i måneden,
  • undertegnes av lederen for transportforetaket eller av en person som denne har bemyndiget,
  • oppbevares av transportforetaket i ett år etter utløpet av den perioden den omfatter; transportforetaket skal på anmodning gi et utdrag av tje­nestelisten til de berørte førerne; og
  • forevises og utleveres til en godkjent kontrollør på anmoding.

• Medlemsstatene skal ved hjelp av standardskjemaet fastsatt i vedtak 93/173/EØF oversende Kommisjonen de opplysninger som er nødvendige for at Kommisjonen annethvert år skal kunne utarbeide en rapport om anvendelsen av denne forord­ning og av forordning (EØF) nr. 3821/85, og om utviklingen på det aktuelle områ­det.
• Opplysningene skal oversendes Kommisjonen senest 30. september i året som følger etter den aktuelle toårsperioden.
• I rapporten skal det angis i hvilken grad det er gjort bruk av unntakene fastsatt i artikkel 13.
• Kommisjonen skal oversende rapporten til Europaparlamentet og Rådet innen 13 måneder etter utløpet av den aktuelle toårsperioden.

Medlemsstatene skal iverksette de tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning.

• Medlemsstatene skal fastsette regler om sanksjoner som skal anvendes ved overtredelse av denne forordning og av forordning (EØF) nr. 3821/85, og skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å sikre at sanksjonene håndheves.  De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen, virke avskrekkende og ikke medføre forskjellsbehandling.  Ingen overtredelse av denne forordning og av forordning (EØF) nr. 3821/85 skal være gjenstand for mer enn én sanksjon eller rettsforfølgning.  Medlemsstatene skal innen datoen angitt i artikkel 29 annet ledd underrette Kommisjonen om disse tiltakene og om reglene om sanksjoner.  Kommisjonen skal underrette medlemsstatene om dette.
• En medlemsstat skal gi vedkommende myndigheter mulighet til å ilegge et fore­tak og/eller en fører en sanksjon ved en overtredelse av denne forordning som oppdages på dens territorium og som det ikke tidligere er ilagt en sanksjon for, også når den nevnte overtredelsen er begått på en annen medlemsstats eller en tredjestats territorium.

  Som unntak fra denne regel kan medlemsstaten, dersom overtredelsen som oppdages:

  • ikke er begått på den berørte medlemsstats territorium, og
  • er begått av et foretak etablert i, eller av en fører som har sitt tjeneste­sted i, en annen medlemsstat eller i en tredjestat,

  fram til 1. januar 2009, i stedet for å ilegge en sanksjon, underrette vedkommen­de myndighet i den medlemsstaten eller tredjestaten der foretaket er etablert eller føreren har sitt tjenestested, om de faktiske forhold i forbindelse med over­tredelsen.

• Når en medlemsstat innleder rettsforfølgning eller ilegger en sanksjon for en be­stemt overtredelse, skal den framlegge skriftlig bevis for dette for føreren.
• Medlemsstatene skal sørge for at et system med forholdsmessige sanksjoner, som kan omfatte økonomiske sanksjoner, er i kraft for overtredelser av denne forordning eller av forordning (EØF) nr. 3821/85 som begås av foretak eller til­knyttede avsendere, speditører, turoperatører, hovedleverandører, underleve­randører eller førerformidlingsbyråer.

• Føreren skal oppbevare all dokumentasjon som en medlemsstat har framskaffet i forbindelse med ilagte sanksjoner eller innledning av rettsforfølgning inntil sam­me overtredelse av denne forordning ikke lenger kan føre til ny rettforfølgning eller ny sanksjon i henhold til denne forordning.
• Føreren skal på anmodning framlegge dokumentasjonen nevnt i nr. 1.
• En fører som er ansatt hos eller står til rådighet for mer enn ett transportforetak, skal gi hvert foretak tilstrekkelige opplysninger til at foretakene kan oppfylle kra­vene i kapittel II.

I tilfeller der en medlemsstat anser at det har skjedd en overtredelse av denne for­ordning av en slik art at det klart kan sette trafikksikkerheten i fare, skal medlemssta­ten gi vedkommende myndighet rett til å ta det berørte kjøretøyet ut av trafikk inntil årsaken til overtredelsen er rettet opp.  Medlemsstatene kan pålegge en fører å ta en døgnhvil.  En medlemsstat kan også om nødvendig trekke tilbake for godt, inndra mid­lertidig eller begrense et foretaks tillatelse dersom foretaket er etablert i den aktuelle medlemsstaten, eller trekke tilbake for godt, inndra midlertidig eller begrense en fø­rers førerkort.  Kommisjonen skal, etter framgangsmåten i artikkel 24 nr. 2, utvikle retningslinjer for å fremme en harmonisert anvendelse av denne artikkel.

• Medlemsstatene skal bistå hverandre når det gjelder anvendelsen av denne for­ordning og kontrollen med at den overholdes.
• Vedkommende myndigheter i medlemsstatene skal regelmessig utveksle alle til­gjengelige opplysninger om:
  • overtredelser av reglene i kapittel II begått av personer som ikke er bo­satt i den aktuelle medlemsstaten,
  • sanksjoner som en medlemsstat ilegger personer bosatt i staten for slike overtredelser når de er begått i andre medlemsstater.
• Medlemsstatene skal regelmessig sende relevante opplysninger om nasjonal for­tolkning og anvendelse av denne forordning til Kommisjonen, som skal gjøre opplysningene tilgjengelige i elektronisk form for de andre medlemsstatene.
• Kommisjonen skal støtte dialogen mellom medlemsstatene om nasjonal fortolk­ning og anvendelse av denne forordning gjennom komiteen nevnt i artikkel 24 nr. 1.

Fellesskapet skal innlede de forhandlinger med tredjestater som måtte være nød­vendige for å gjennomføre denne forordning.

• Kommisjonen skal bistås av komiteen nedsatt i henhold til artikkel 18 nr. 1 i for­ordning (EØF) nr. 3821/85.
• Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF an­vendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artik­kel 8.
• Komiteen fastsetter sin forretningsorden.

• Kommisjonen skal på anmodning fra en medlemsstat eller på eget initiativ:
  • undersøke de tilfellene der en bestemmelse i denne forordning, særlig med hensyn til kjøretider, pauser og hviletider, anvendes og håndheves forskjellig,
  • klargjøre bestemmelsene i denne forordning med sikte på en ensartet an­vendelse.
• I tilfellene nevnt i nr. 1 skal Kommisjonen treffe en beslutning om en anbefalt an­vendelse i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 24 nr. 2.  Kommisjonen skal underrette Europaparlamentet, Rådet og medlemsstatene om sin beslutning.

I forordning (EØF) nr. 3821/85 gjøres følgende endringer:

• Artikkel 2 skal lyde:

  I denne forordning får definisjonene i artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning nr. 561/2006 om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale området innen vegtransport og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 og (EF) nr. 2135/98 anvendelse.

• I artikkel 3 skal nr. 1, 2 og 3 lyde:

  • Fartsskriver skal installeres og brukes i kjøretøyer som benyttes til person- eller godstransport på veg og er registrert i en medlemsstat, unntatt i de kjøretøyene som er nevnt i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 561/2006.  Kjøretøyene som er nevnt i artikkel 16 nr. 1 i forordning (EF) nr. 561/2006 og kjøretøyer som var unntatt fra virkeområdet for forordning (EØF) nr. 3820/85, men som ikke lenger er unntatt i henhold til forordning (EF) nr. 561/2006, skal ha frist til 31. desember 2007 med å oppfylle dette kravet.
  • Medlemsstatene kan unnta fra bestemmelsene i denne forordning kjø­retøyer nevnt i artikkel 13 nr. 1 og 3 i forordning (EF) nr. 561/2006.
  • Medlemsstatene kan etter godkjenning fra Kommisjonen unnta fra be­stemmelsene i denne forordning kjøretøyer brukt i transport som er nevnt i artikkel 14 i forordning (EF) nr. 561/2006.

• I artikkel 14 skal nr. 2 lyde:

  • Foretaket skal oppbevare diagramskivene og utskriftene, dersom disse er tatt for å etterkomme kravene i artikkel 15 nr. 1, i kronologisk or­den og i lesbar form i minst ett år etter at de er brukt, og gi kopier til berørte førere som ber om det.  Foretaket skal også gi en kopi av opp­lysningene som er overført fra sjåførkortet, sammen med en papirut­skrift, til berørte førere som ber om det.  Diagramskivene, utskriftene og de overførte opplysningene skal forevises eller utleveres til god­kjente inspektører på anmodning.

• I artikkel 15 gjøres følgende endringer:
  • i nr. 1 tilføyes følgende ledd:

    Dersom et sjåførkort er skadet, ikke virker, eller ikke er i førerens besittelse, skal føreren:

    • når turen påbegynnes, skrive ut opplysningene om det kjøretøy­et føreren kjører, og på utskriften notere:
      • opplysninger som gjør det mulig å identifisere føreren (navn, sjåførkort, førerkortnummer), samt egen under­skrift,
      • periodene nevnt i nr. 3 annet strekpunkt bokstav b), c) og d),
    • når turen avsluttes, skrive ut opplysninger om de periodene som er registrert av fartsskriveren, registrere samtlige perioder da føreren har utført annet arbeid, stått til rådighet eller tatt ut hvile siden utskriften ble gjort ved turens begynnelse, dersom perio­dene ikke ble registrert av fartsskriveren, og notere på utskrif­ten opplysninger som gjør det mulig å identifisere føreren (navn, sjåførkort, førerkortnummer), samt egen underskrift.,

  • i nr. 2 skal annet ledd lyde:

    Når en fører ikke oppholder seg i kjøretøyet og derfor ikke kan bruke fartsskriveren som er installert i kjøretøyet, skal periodene nevnt i nr. 3 annet strekpunkt bokstav b), c) og d):

    • dersom kjøretøyet er utstyrt med en fartsskriver i henhold til vedlegg I, påføres diagramskiven for hånd, ved hjelp av auto­matisk registrering eller på annen måte, i lesbar form og uten at skiven tilsmusses; eller
    • dersom kjøretøyet er utstyrt med en fartsskriver i henhold til vedlegg I B, registreres i sjåførkortet ved bruk den manuelle registreringsfunksjonen som fartsskriveren er utstyrt med.

    Dersom et kjøretøy som er utstyrt med en fartsskriver i henhold til vedlegg I B har mer enn én fører, skal hver fører påse at førerens sjå­førkort er riktig satt på plass i fartsskriveren.,

  • i nr. 3 skal bokstav b) og c) lyde:

    • «annet arbeid», det vil si alle aktiviteter unntatt kjøring, i henhold til artikkel 3 bokstav a) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002­/15/EF av 11. mars 2002 om organisering av arbeidstida til perso­nar som utfører mobilt arbeid innanfor vegtransport, samt alt ar­beid for den samme eller en annen arbeidsgiver innenfor eller utenfor transportsektoren, skal registreres under dette tegnet
    • «perioder da arbeidstakeren står til rådighet», som definert i artik­kel 3 bokstav b) i direktiv 2002/15/EF, skal registreres under dette tegnet,

  • nr. 4 oppheves,
  • nr. 7 skal lyde:

    • • Dersom føreren kjører et kjøretøy som er utstyrt med en fartsskriver i henhold til vedlegg I, skal føreren på anmodning fra en kontrollør kunne forevise:
        • diagramskivene for inneværende uke og de som føre­ren har brukt i de foregående 15 dagene,
        • sjåførkortet, dersom føreren har et slikt kort, og
        • alle manuelle registreringer og utskrifter gjort i løpet av inneværende uke og i de foregående 15 dagene, som fastsatt i denne forordning og i forordning (EF) nr. 561/2006.

        Etter 1. januar 2008 skal imidlertid periodene nevnt i i) og iii) omfatte inneværende dag og de foregående 28 dager.

      • Dersom føreren kjører et kjøretøy som er utstyrt med en fartsskriver i henhold til vedlegg I B, skal føreren på anmod­ning fra en kontrollør kunne forevise:
        • sitt sjåførkort,
        • alle manuelle registreringer og utskrifter gjort i løpet av inneværende uke og i de foregående 15 dagene, som fastsatt i denne forordning og i forordning (EF) nr. 561/2006.
        • diagramskivene for perioden nevnt i ii), dersom føre­ren i denne perioden kjørte et kjøretøy utstyrt med en fartsskriver i samsvar med vedlegg I.

        Etter 1. januar 2008 skal imidlertid periodene nevnt i ii) omfatte inneværende dag og de foregående 28 dager.

      • En godkjent kontrollør kan kontrollere om forordning (EF) nr. 561/2006 er overholdt ved å analysere diagramskivene, de viste opplysningene registrert av fartsskriveren eller sjåfør­kortet, eller utskriftene av dem, eller, dersom dette ikke er mulig, ved å analysere andre underlagsdokumenter som begrunner manglende overholdelse av bestemmelser, for eksempel artikkel 16 nr. 2 og 3.

I forordning (EF) nr. 2135/98 gjøres følgende endringer:

• I artikkel 2 nr. 1 skal bokstav a) lyde:

  • Fra den 20. dag etter kunngjøringen av europaparlaments- og rådsfor­ordning (EF) nr. 561/2006 av 15. mars 2006 om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale området innen vegtransport og om end­ring av rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 og (EF) nr. 2135/98, skal kjø­retøyer som tas i bruk for første gang, være utstyrt med en fartsskriver i samsvar med kravene i vedlegg I B til forordning (EØF) nr. 3821/85.

• I artikkel 2 skal nytt nr. 2 lyde:

  • Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at de kan utstede sjåførkortene senest den 20. dag etter kunngjøringen av for­ordning (EF) nr. 561/2006.

Forordning (EØF) nr. 3820/85 oppheves og erstattes av denne forordning.

Artikkel 5 nr. 1, 2 og 4 i forordning (EØF) nr. 3820/85 skal likevel fortsette å gjelde fram til datoene fastsatt i artikkel 15 nr. 1 i direktiv 2003/59/EF.

Denne forordning trer i kraft 11. april 2007, med unntak av artikkel 10 nr. 5, artik­kel 26 nr. 3 og 4 og artikkel 27, som trer i kraft 1. mai 2006.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.