Europaparlaments- og rådsforordning
(EU) nr. 165/2014
av 4. februar 2014

om fartsskrivere innen veitransport,
om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 om bruk av fartsskriver innen veitransport og om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 561/2006 om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale området innen veitransport

Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 60 av 28.2.2014, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 122/2016 av 3. juni 2016 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 76 av 23.11.2017, s. 32.

Innhold:

Kapittel IPrinsipper, virkeområde og krav
Artikkel 1Formål og prinsipper
Artikkel 2Definisjoner
Artikkel 3Virkeområde
Artikkel 4Krav og data som skal registreres
Artikkel 5Den digitale fartsskriverens funksjoner
Artikkel 6Visning og varsling
Artikkel 7Vern av personopplysninger
Kapittel IISmarte fartsskrivere
Artikkel 8Registrering av kjøretøyets posisjon på visse punkter i løpet av den daglige arbeidstiden
Artikkel 9Tidlig fjernpåvisning av mulig manipulering eller misbruk
Artikkel 10Grensesnitt med intelligente transportsystemer
Artikkel 11Detaljerte bestemmelser om smarte fartsskrivere
Kapittel IIITypegodkjenning
Artikkel 12Søknader
Artikkel 13Tildeling av typegodkjenning
Artikkel 14Typegodkjenningsmerke
Artikkel 15Godkjenning eller nektelse
Artikkel 16Utstyrets samsvar med typegodkjenningen
Artikkel 17Godkjenning av diagramskiver
Artikkel 18Begrunnelse for beslutninger om nektelse
Artikkel 19Anerkjennelse av typegodkjente fartsskrivere
Artikkel 20Sikkerhet
Artikkel 21Prøving i felt
Kapittel IVInstallering og kontroll
Artikkel 22Installering og reparasjoner
Artikkel 23Kontroll av fartsskrivere
Artikkel 24Godkjenning av installatører, verksteder og kjøretøyprodusenter
Artikkel 25Verkstedkort
Kapittel VSjåførkort
Artikkel 26Utstedelse av sjåførkort
Artikkel 27Bruk av sjåførkort
Artikkel 28Fornyelse av sjåførkort
Artikkel 29Stjålne, mistede eller defekte sjåførkort
Artikkel 30Gjensidig godkjenning og utskifting av sjåførkort
Artikkel 31Elektronisk utveksling av opplysninger om sjåførkort
Kapittel VIBruk av utstyr
Artikkel 32Riktig bruk av fartsskrivere
Artikkel 33Transportforetakenes ansvar
Artikkel 34Bruk av sjåførkort og diagramskiver
Artikkel 35Skadede sjåførkort og diagramskiver
Artikkel 36Opplysninger som føreren skal medbringe
Artikkel 37Framgangsmåter ved funksjonssvikt i utstyret
Kapittel VIIHåndheving og sanksjoner
Artikkel 38Kontrollører
Artikkel 39Opplæring av kontrollører
Artikkel 40Gjensidig bistand
Artikkel 41Sanksjoner
Kapittel VIIISluttbestemmelser
Artikkel 42Komité
Artikkel 43Fartsskriverforum
Artikkel 44Oversending av nasjonale tiltak
Artikkel 45Endring av forordning (EF) nr. 561/2006
Artikkel 46Overgangsbestemmelser
Artikkel 47Oppheving
Artikkel 48Ikrafttredelse

Vedlegg:

Vedlegg IKrav til konstruksjon, prøving, installering og kontroll av analoge fartsskrivere
Vedlegg IITypegodkjenningsmerke og typegodkjenningsdokument

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 91,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

etter samråd med Regionkomiteen,

etter den ordinære regelverksprosessen2 og

ut fra følgende betraktninger:

1EUT C 43 av 15.2.2012, s. 79.
2Europaparlamentets holdning av 3. juli 2012 (EUT C 349 E av 29.11.2013, s. 105) og Rådets holdning ved første behandling 15. november 2013 (EUT C 360 E av 10.12.2013, s. 66).  Europaparlamentets holdning av 15. januar 2014 (ennå ikke offentliggjort i EUT).
3Rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 av 20. desember 1985 om bruk av fartsskri­ver innen veitransport (EFT L 370 av 31.12.1985, s. 8).
4Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 561/2006 av 15. mars 2006 om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale området innen veitran­sport og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 og (EF) nr. 2135/98 samt om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 (EUT L 102 av 11.4.2006, s. 1).
5[1994] saml. I-2497.
6Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/22/EF av 15. mars 2006 om minste­krav for gjennomføring av rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 og (EØF) nr. 3821/­85 om bestemmelser på det sosiale området innen veitransport og om opphev­ing av rådsdirektiv 88/599/EØF (EUT L 102 av 11.4.2006, s. 35).
7Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/2008 av 9. juli 2008 om fast­settelse av kravene til akkreditering og markedstilsyn for markedsføring av pro­dukter, og om oppheving av forordning (EØF) nr. 339/93 (EUT L 218 av 13.8.2008, s. 30).
8Kommisjonsrekommandasjon 2010/19/EU av 13. januar 2010 om sikker ut­veksling av elektroniske data mellom medlemsstatane for å kontrollere at sjå­førkorta som dei utferdar, er unike (EUT L 9 av 14.1.2010, s. 10).
9Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyt­telse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger (EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31).
10Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/58/EF av 12. juli 2002 om behandling av personopplysninger og personvern i sektoren for elektronisk kommunikasjon (direktivet om personvern og elektronisk kommunikasjon) (EFT L 201 av 31.7.2002, s. 37).
11Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av allmenne regler og prinsipper for medlemsstatenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av sin gjennomføringsmyndighet (EUT L 55 av 28.2.2011, s. 13).
12Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18. desember 2000 om personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger i Felles­skapets institusjoner og organer og om fri utveksling av slike opplysninger (EFT L 8 av 12.1.2001, s. 1).
13EUT C 37 av 10.2.2012, s. 6.

VEDTATT DENNE FORORDNING:

  • I denne forordning fastsettes forpliktelser og krav med hensyn til konstruksjon, installering, bruk, prøving og kontroll av fartsskrivere som brukes i veitransport, med sikte på å kontrollere overholdelsen av forordning (EF) nr. 561/2006, euro­paparlaments- og rådsdirektiv 2002/15/EF1 og rådsdirektiv 92/6/EØF2.

    Fartsskrivere skal være i samsvar med kravene i denne forordning når det gjelder konstruksjon, installering, bruk og prøving.

  • I denne forordning fastsettes vilkårene og kravene for at opplysninger og data, unntatt personopplysninger, som registreres, behandles eller lagres av fartsskriv­ere, kan brukes til andre formål enn å kontrollere overholdelse av rettsaktene nevnt i nr. 1.
1Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/15/EF av 11. mars 2002 om organiser­ing av arbeidstida til personar som utfører mobilt arbeid innanfor vegtransport (EFT L 80 av 23.3.2002, s. 35).
2Rådsdirektiv 92/6/EØF av 10. februar 1992 om installering og bruk av hastig­hetsbegrensere på visse grupper motorvogner i Fellesskapet (EFT L 57 av 2.3.1992, s. 27).
  • I denne forordning får definisjonene fastsatt i artikkel 4 i forordning (EF) nr. 561/2006 anvendelse.
  • I tillegg til definisjonene nevnt i nr. 1 menes i denne forordning med:
    • «fartsskriver» utstyr som er beregnet på installering i veigående kjøre­tøyer, og som hel- eller halvautomatisk viser, registrerer, skriver ut, lagrer og leverer nærmere opplysninger om slike kjøretøyers bevegelse, herun­der hastigheten, i samsvar med artikkel 4 nr. 3, samt nærmere opplysnin­ger om bestemte arbeidstider for førerne,
    • «kjøretøyenhet» fartsskriveren unntatt bevegelsesføleren og ledningene som brukes til å kople til bevegelsesføleren.  Kjøretøyenheten kan være en enkelt enhet eller flere enheter som er fordelt i kjøretøyet, forutsatt at den oppfyller sikkerhetskravene i denne forordning.  Kjøretøyenheten inneholder blant annet en prosessor, et minne, en funksjon for tidsmåling, to kortinnganger for smartkort for fører og annenfører, en skriver, en skjerm, kontakter og utstyr til innlesing av brukerens data,
    • «bevegelsesføler» en del av fartsskriveren som avgir et signal som til­svarer kjøretøyets hastighet og/eller tilbakelagte strekning,
    • «fartsskriverkort» et smartkort som er beregnet på bruk i fartsskriver­en, og som gjør det mulig for fartsskriveren å identifisere kortinnehaver­ens rolle samt gir mulighet for å overføre og lagre data,
    • «diagramskive» en skive som er utformet for å ta imot og lagre regi­strerte data, og som skal plasseres i en analog fartsskriver, og der den analoge fartsskriverens skriveinnretning løpende skriver inn de opplys­ningene som skal registreres,
    • «sjåførkort» et fartsskriverkort som en medlemsstats myndigheter utste­der til en bestemt fører, og som identifiserer føreren og gjør det mulig å lagre data om førerens aktivitet,
    • «analog fartsskriver» en fartsskriver som bruker en diagramskive i samsvar med denne forordning,
    • «digital fartsskriver» en fartsskriver som bruker et fartsskriverkort i samsvar med denne forordning,
    • «kontrollkort» et fartsskriverkort som en medlemsstats myndigheter ut­steder til en vedkommende nasjonal kontrollmyndighet, og som identifise­rer kontrollorganet og eventuelt kontrolløren og gir tilgang til dataene som er lagret i minnet eller i sjåførkortene og eventuelt i verkstedkortene, for lesing, utskrift og/eller overføring,
    • «foretakskort» et fartsskriverkort som en medlemsstats myndigheter ut­steder til et transportforetak som har behov for å bruke kjøretøyer som er utstyrt med fartsskriver, og som identifiserer transportforetaket og gjør det mulig å vise, overføre og skrive ut data som er lagret i fartsskriveren, og som nevnte transportforetak har låst,
    • «verkstedkort» et fartsskriverkort som en medlemsstats myndigheter ut­steder til utpekt personale hos en produsent av fartsskrivere, en installa­tør, en kjøretøyprodusent eller et verksted som er godkjent av vedkom­mende medlemsstat, og som identifiserer kortinnehaveren og gjør det mulig å prøve, kalibrere og aktivere fartsskrivere og/eller overføre data fra dem,
    • «aktivering» fasen der fartsskriveren kommer i full drift og iverksetter alle funksjoner, herunder sikkerhetsfunksjoner, ved hjelp av et verksted­kort,
    • «kalibrering» av en digital fartsskriver, å oppdatere eller bekrefte kjøre­tøyets parametrer, herunder kjøretøyets identifikasjon og egenskaper, som skal lagres i minnet ved hjelp av et verkstedkort,
    • «overføring» fra en digital fartsskriver, kopiering sammen med den elek­troniske signaturen av en del av eller et helt sett datafiler som er regi­strert i kjøretøyenhetens minne eller i fartsskriverkortets minne, forutsatt at denne prosessen ikke endrer eller sletter lagrede data,
    • «hendelse» unormal drift som påvises av den digitale fartsskriveren, og som kan skyldes forsøk på bedrageri,
    • «feil» unormal drift som påvises av den digitale fartsskriveren, og som kan skyldes funksjonssvikt eller feil ved utstyret,
    • «installering» montering av en fartsskriver i et kjøretøy,
    • «ugyldig kort» et kort som påvises å være defekt, eller der den innled­ende autentiseringen mislyktes, eller der gyldighetsdatoen ennå ikke er påbegynt, eller der utløpsdatoen er overskredet,
    • «periodisk kontroll» en handlingsrekke som utføres for å kontrollere at fartsskriveren fungerer riktig, at fartsskriverens innstillinger er i samsvar med kjøretøyets parametrer, og at ingen manipulasjonsinnretninger er koplet til fartsskriveren,
    • «reparasjon» enhver reparasjon av en bevegelsesføler eller en kjøretøy­enhet som krever at strømforsyningen frakoples, at den koples fra andre fartsskriverkomponenter, eller at bevegelsesføleren eller kjøretøyenheten åpnes,
    • «typegodkjenning» en prosess der en medlemsstat i samsvar med artikkel 13 bekrefter at fartsskriveren, dens relevante komponenter eller fartsskriverkortet som skal bringes i omsetning, oppfyller kravene i denne forordning,
    • «samvirkingsevne» systemets og de underliggende forretningsproses­senes evne til å utveksle data og dele opplysninger,
    • «grensesnitt» en forbindelse mellom systemer som gir dem mulighet til å koples sammen og samhandle,
    • «tidsmåling» en permanent digital registrering av koordinert universell tid (UTC),
    • «tidsjustering» en automatisk og regelmessig justering av gjeldende tid innenfor en høyeste toleranse på ett minutt, eller en justering som foretas ved kalibrering,
    • «åpen standard» en standard fastsatt i et dokument med standardspesi­fikasjoner som er tilgjengelig gratis eller mot en rimelig avgift, og som det er tillatt å kopiere, distribuere eller bruke gratis eller mot en rimelig avgift.
  • Fartsskrivere skal installeres og brukes i kjøretøyer som benyttes til person- eller godstransport på vei og er registrert i en medlemsstat, og som forordning (EF) nr. 561/2006 får anvendelse på.
  • Medlemsstatene kan unnta kjøretøyene nevnt i artikkel 13 nr. 1 og 3 i forordning (EF) nr. 561/2006 fra anvendelsen av denne forordning.
  • Medlemsstatene kan unnta kjøretøyer som brukes til transport som det er gitt unntak for i samsvar med artikkel 14 nr. 1 i forordning (EF) nr. 561/2006, fra anvendelsen av denne forordning.

    Medlemsstatene kan unnta kjøretøyer som brukes til transport som det er gitt unntak for i samsvar med artikkel 14 nr. 2 i forordning (EF) nr. 561/2006, fra anvendelsen av denne forordning; de skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

  • Femten år etter at nyregistrerte kjøretøyer pålegges å ha en fartsskriver som fastsatt i artikkel 8, 9 og 10, skal kjøretøyer som er i bruk i en annen med­lemsstat enn registreringsmedlemsstaten, utstyres med en slik fartsskriver.
  • For innenlands transport kan medlemsstatene kreve at det installeres og brukes fartsskrivere i samsvar med denne forordning i alle kjøretøyer der dette ikke kreves i henhold til nr. 1.
  • Fartsskrivere, herunder eksterne komponenter, fartsskriverkort og diagramskiver, skal oppfylle strenge tekniske og andre krav, slik at denne forordning kan bli gjennomført på riktig måte.
  • Fartsskrivere og fartsskriverkort skal oppfylle følgende krav.

    De skal

    • registrere data om føreren, førerens aktivitet og kjøretøyet som skal være nøyaktige og pålitelige,
    • være sikre, særlig når det gjelder å garantere integriteten og opprinnelsen til kilden til data som registreres av og hentes fra kjøretøyenheter og bevegelsesfølere,
    • være samvirkende mellom de ulike generasjonene av kjøretøyenheter og fartsskriverkort,
    • gi mulighet for effektiv kontroll av samsvar med denne forordning og andre gjeldende rettsakter,
    • være brukervennlige.
  • Digitale fartsskrivere skal registrere følgende data:
    • Tilbakelagt strekning og kjøretøyets hastighet.
    • Tidsmåling.
    • Posisjonspunkter som nevnt i artikkel 8 nr. 1.
    • Førerens identitet.
    • Førerens aktivitet.
    • Data om kontroll, kalibrering og reparasjon av fartsskriveren, herunder opplysninger om verkstedet.
    • Hendelser og feil.
  • Analoge fartsskrivere skal registrere minst dataene nevnt i nr. 3 bokstav a), b) og e).
  • Tilgang til dataene som er lagret i fartsskriveren og på fartsskriverkortet, kan til enhver tid gis til
    • vedkommende kontrollmyndigheter,
    • det relevante transportforetaket, slik at det kan oppfylle sine juridiske for­pliktelser, særlig som angitt i artikkel 32 og 33.
  • Overføring av data skal foretas med minst mulig forsinkelse til transportforetak eller førere.
  • Data som fartsskriveren registrerer, og som overføres til eller fra fartsskriveren, enten trådløst eller elektronisk, skal gjengis i form av offentlig tilgjengelige proto­koller som definert i åpne standarder.
  • For å sikre at fartsskrivere og fartsskriverkort er i samsvar med prinsippene og kravene i denne forordning, og særlig i denne artikkel, skal Kommisjonen ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta detaljerte bestemmelser som er nødven­dige for en ensartet anvendelse av denne artikkel, særlig bestemmelser som gjelder de tekniske midlene for å oppfylle disse kravene.  Disse gjennomførings­rettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 42 nr. 3.
  • De detaljerte bestemmelsene nevnt i nr. 8 skal dersom det er relevant, være basert på standarder, og skal sikre samvirkingsevne og kompatibilitet mellom de ulike generasjonene av kjøretøyenheter og alle fartsskriverkort.

Digitale fartsskrivere skal omfatte følgende funksjoner:

  • Måling av hastighet og strekning.
  • Overvåking av førerens aktiviteter og kjørestatus.
  • Overvåking av innsetting og uttak av fartsskriverkort.
  • Registrering av førerens manuelle innlegginger.
  • Kalibrering.
  • Automatisk registrering av posisjonspunktene som er nevnt i artikkel 8 nr. 1.
  • Overvåking av kontrollaktiviteter.
  • Påvisning og registrering av hendelser og feil.
  • Lesing fra dataminnet og registrering og lagring i dataminnet.
  • Lesing fra fartsskriverkort og registrering og lagring på fartsskriverkort.
  • Visning, varsling, utskrift og overføring av data til eksterne enheter.
  • Tidsjustering og tidsmåling.
  • Fjernkommunikasjon.
  • Styring av foretakslåser.
  • Integrert prøving og egenprøving.
  • Opplysninger i digitale fartsskrivere og fartsskriverkort som gjelder kjøretøyets aktiviteter og førere og annenførere, skal vises på en klar, utvetydig og ergono­misk måte.
  • Følgende opplysninger skal vises:
    • Tid.
    • Driftsinnstilling.
    • Førerens aktivitet:
      • dersom den aktuelle aktiviteten er kjøring, førerens aktuelle konti­nuerlige kjøretid og aktuelle samlede pausetid,
      • dersom den aktuelle aktiviteten er periode da arbeidstakeren er til­gjengelig/annet arbeid/hvile eller pause, aktuell varighet av denne aktiviteten (siden den ble valgt) og aktuell samlet pausetid.
    • Data som gjelder varslingssignaler.
    • Data som gjelder menytilgang.

    Ytterligere opplysninger kan vises, forutsatt at de tydelig kan skilles fra opp­lysningene som kreves i dette nummer.

  • Digitale fartsskrivere skal varsle førerne når de oppdager hendelser og/eller feil, samt før og på tidspunktet for overskridelse av den lengste tillatte kontinuerlige kjøretiden med sikte på å tilrettelegge for samsvar med relevant lovgivning.
  • Varslingssignaler skal være synlige og kan også være hørbare.  Varslingssignaler skal ha en varighet på minst 30 sekunder, med mindre brukeren svarer ved å trykke på en hvilken som helst knapp på fartsskriveren.  Varslingsårsaken skal vises og forbli synlig til brukeren svarer på den ved hjelp av en bestemt knapp eller kommando på fartsskriveren.
  • For å sikre at fartsskrivere oppfyller kravene til visning og varsling i denne artik­kel, skal Kommisjonen ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta detaljerte bestemmelser som er nødvendige for en ensartet anvendelse av denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med under­søkelseskomité nevnt i artikkel 42 nr. 3.
  • Medlemsstatene skal sikre at behandlingen av personopplysninger i forbindelse med denne forordning foretas utelukkende for det formål å kontrollere at denne forordning og forordning (EF) nr. 561/2006 overholdes, i samsvar med direktiv 95/46/EF og 2002/58/EF og under tilsyn av medlemsstatens tilsynsmyndighet nevnt i artikkel 28 i direktiv 95/46/EF.
  • Medlemsstatene skal særlig sikre at personopplysninger er beskyttet mot annen bruk enn bruk som utelukkende er knyttet til denne forordning og forordning (EF) nr. 561/2006, i samsvar med nr. 1, med hensyn til
    • bruken av et globalt satellittnavigasjonssystem (GNSS) for registrering av stedsbestemmelsesdata som nevnt i artikkel 8,
    • bruken av fjernkommunikasjon for kontrollformål som nevnt i artikkel 9,
    • bruken av fartsskrivere med et grensesnitt som nevnt i artikkel 10,
    • elektronisk utveksling av opplysninger om sjåførkort som nevnt i artikkel 31, særlig utveksling over landegrensene av slike opplysninger med tre­djestater,
    • transportforetakenes oppbevaring av opplysninger som nevnt i artikkel 33.
  • Digitale fartsskrivere skal være utformet slik at personvernet sikres.  Bare opp­lysninger som er nødvendige for denne forordnings formål, skal behandles.
  • Eiere av kjøretøyer, transportforetak og andre berørte enheter skal dersom det er relevant, overholde de relevante bestemmelsene om vern av personopplysnin­ger.
  • For å gjøre det lettere å kontrollere at relevant regelverk overholdes, skal kjøre­tøyets posisjon registreres automatisk på følgende punkter eller på det punktet som er nærmeste slike steder der satellittsignalet er tilgjengelig:
    • Stedet der den daglige arbeidstiden påbegynnes.
    • Hver tredje time av den sammenlagte kjøretiden.
    • Stedet der den daglige arbeidstiden avsluttes.

    For dette formål skal kjøretøyer som registreres for første gang 36 måneder etter at de detaljerte bestemmelsene nevnt i artikkel 11 har trådt i kraft, være utstyrt med en fartsskriver som er tilknyttet en tjeneste for posisjonsbestem­melse basert på et satellittnavigasjonssystem.

  • Når det gjelder fartsskriverens tilknytning til en tjeneste for posisjonsbestem­melse basert på et satellittnavigasjonssystem, som nevnt i nr. 1, skal det bare benyttes tilknytning til tjenester som bruker en gratis tjeneste for posisjonsbe­stemmelse.  Ingen andre posisjonsopplysninger skal lagres permanent i fartsskri­veren enn de posisjonsopplysningene som der det er mulig, uttrykkes i geogra­fiske koordinater for å bestemme punktene nevnt i nr. 1.  Posisjonsopplysninger som må lagres midlertidig for å gjøre det mulig å registrere punktene nevnt i nr. 1 automatisk eller bekrefte bevegelsesføleren, skal ikke være tilgjengelige for noen brukere, og skal automatisk slettes når de ikke lenger er nødvendige for disse formålene.
  • For å gjøre det lettere for vedkommende kontrollmyndigheter å foreta målrettet kontroll ved veien skal fartsskrivere som er installert i kjøretøyer som registreres for første gang 36 måneder etter at de detaljerte bestemmelsene nevnt i artikkel 11 har trådt i kraft, kunne kommunisere med disse myndighetene mens kjøre­tøyet er i bevegelse.
  • Femten år etter at nyregistrerte kjøretøyer pålegges å ha en fartsskriver som fastsatt i denne artikkel og i artikkel 8 og 10, skal medlemsstatene utstyre kon­trollmyndighetene i passende omfang med det utstyret for tidlig fjernpåvisning som er nødvendig for å oppnå datakommunikasjonen nevnt i denne artikkel, idet det tas hensyn til deres særlige krav og strategier for håndheving.  Fram til da kan medlemsstatene bestemme om de vil utstyre kontrollmyndighetene med slikt utstyr for tidlig fjernpåvisning.
  • Kommunikasjonen nevnt i nr. 1 skal opprettes med fartsskriveren bare når kon­trollmyndighetenes utstyr anmoder om det.  Den skal sikres slik at dataintegrite­ten og registreringsog kontrollutstyrets ekthet garanteres.  Tilgang til dataene som kommuniseres, skal begrenses til kontrollmyndighetene som har myndighet til å kontrollere overtredelser av forordning (EF) nr. 561/2006 og av denne for­ordning, og til verksteder så lenge det er nødvendig for å kontrollere at fartsskri­veren fungerer på riktig måte.
  • Dataene som utveksles i kommunikasjonen, skal begrenses til data som er nød­vendige for å kunne foreta målrettet kontroll ved veien av kjøretøyer som kan ha en fartsskriver som er manipulert, eller som misbrukes.  Slike data skal gjelde følgende hendelser eller data som fartsskriveren har registrert:
    • Siste forsøk på sikkerhetsbrudd.
    • Lengste brudd på strømforsyningen.
    • Feil ved føler.
    • Feil i bevegelsesdata.
    • Kjøretøybevegelseskonflikt.
    • Kjøring uten gyldig kort.
    • Innsetting av kort under kjøring.
    • Tidsjusteringsdata.
    • Kalibreringsdata, inkludert data for de to siste kalibreringene.
    • Kjøretøyets registreringsnummer.
    • Hastighet registrert av fartsskriveren.
  • Dataene som utveksles, skal brukes bare for å kontrollere at denne forordning overholdes.  De skal ikke sendes til andre enheter enn myndigheter som kontrol­lerer kjøre- og hviletid, samt rettsinstanser innenfor rammen av en igangsatt domstolsbehandling.
  • Dataene kan lagres bare av kontrollmyndighetene så lenge kontrollen ved veien varer, og skal slettes senest tre timer etter at de er oversendt, med mindre dataene tyder på mulig manipulering eller misbruk av fartsskriveren.  Dersom manipuleringen eller misbruket ikke bekreftes i løpet av den påfølgende kontrol­len ved veien, skal de oversendte dataene slettes.
  • Transportforetak som benytter kjøretøyer, er ansvarlige for å underrette førerne om muligheten for fjernkommunikasjon for tidlig å påvise mulig manipulering eller misbruk av fartsskrivere.
  • Fjernkommunikasjon med sikte på tidlig påvisning av den typen som er beskre­vet i denne artikkel, skal ikke under noen omstendigheter føre til automatiske bøter eller sanksjoner for føreren eller transportforetaket.  Vedkommende kon­trollmyndighet kan på grunnlag av de oversendte dataene beslutte å foreta en kontroll av kjøretøyet og fartsskriveren.  Resultatet av fjernkommunikasjonen skal ikke hindre kontrollmyndighetene i å foreta stikkprøvekontroller ved veien på grunnlag av risikoklassifiseringssystemet som innføres ved artikkel 9 i direktiv 2006/22/EF.

Fartsskriverne i kjøretøyer som registreres for første gang 36 måneder etter at de detaljerte bestemmelsene nevnt i artikkel 11 har trådt i kraft, kan utstyres med stan­dardiserte grensesnitt, slik at dataene som registreres eller framgår av fartsskriveren, kan brukes i driftsinnstilling av en ekstern enhet, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

  • Grensesnittet påvirker ikke ektheten og integriteten av fartsskriverens data.
  • Grensesnittet er i samsvar med de detaljerte bestemmelsene i artikkel 11.
  • Den eksterne enheten som er knyttet til grensesnittet, får tilgang til personopp­lysninger, herunder data om geografisk posisjon, først etter kontrollerbart sam­tykke fra føreren som opplysningene gjelder.

For å sikre at smarte fartsskrivere er i samsvar med prinsippene og kravene i denne forordning, skal Kommisjonen ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta detaljerte bestemmelser som er nødvendige for ensartet anvendelse av artikkel 8, 9 og 10, unntatt bestemmelser som fastsetter registrering av ytterligere data i fartsskri­veren.  Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 42 nr. 3.

De detaljerte bestemmelsene nevnt i første ledd skal

  • når det gjelder funksjonene i den intelligente fartsskriveren som nevnt i dette kapittel, omfatte de nødvendige kravene som garanterer sikkerhet, nøyaktighet og pålitelighet for dataene som fartsskriveren får fra tjenesten for posisjons­bestemmelse ved hjelp av satellitt og av den fjernkommunikasjonsteknologien som er nevnt i artikkel 8 og 9,
  • angi de ulike vilkårene og kravene til tjenesten for posisjonsbestemmelse ved hjelp av satellitt og av den fjernkommunikasjonsteknologien som er nevnt i artikkel 8 og 9, som enten skal ligge utenfor eller være innebygd i fartsskri­veren, og skal når de ligger utenfor, angi vilkårene for bruken av signalet for posisjonsbestemmelse ved hjelp av satellitt som en annen bevegelsesføler,
  • angi de nødvendige standardene for grensesnittet som er nevnt i artikkel 10. Slike standarder kan inneholde en bestemmelse om tildeling av tilgangsrett for førere, verksteder og transportforetak og kontrollroller for dataene som farts­skriveren registrerer, som skal baseres på en autentiserings-/tillatelsesordning som er definert for grensesnittet, for eksempel et sertifikat for hvert tilgangs­nivå og med forbehold for at dette er teknisk mulig.
  • Produsenter eller deres representanter skal inngi en søknad om godkjenning av en type kjøretøyenhet, bevegelsesføler, diagramskive eller fartsskriverkort til typegodkjenningsmyndighetene som medlemsstatene har utpekt for dette formål.
  • Medlemsstatene skal innen 2. mars 2015 underrette Kommisjonen om navnene og kontaktopplysningene til de utpekte myndighetene som er nevnt i nr. 1, og skal deretter framlegge ajourførte opplysninger når det er nødvendig.  Kommi­sjonen skal offentliggjøre en liste over utpekte typegodkjenningsmyndigheter på sin nettside og skal holde denne listen à jour.
  • En søknad om typegodkjenning skal vedlegges relevante spesifikasjoner, herun­der nødvendige opplysninger om forseglinger, og sikkerhets-, funksjons- og sam­virkingssertifikater.  Sikkerhetssertifikatet skal utstedes av et godkjent sertifise­ringsorgan utpekt av Kommisjonen.

    Funksjonssertifikater skal utstedes til produsenten av typegodkjenningsmyn­digheten.

    Samvirkingssertifikatet skal utstedes av ett enkelt laboratorium under Kommi­sjonens myndighet og ansvar.

  • Når det gjelder fartsskrivere, deres relevante komponenter og fartsskriverkort:
    • skal sikkerhetssertifikatet bekrefte følgende for kjøretøyenheten, fartsskri­verkortene, bevegelsesføleren og tilkoplingen til GNSS-mottakeren når GNSS ikke er innebygd i kjøretøyenhetene:
      • at sikkerhetsmålene er oppfylt,
      • at følgende sikkerhetsfunksjoner er oppfylt: identifikasjon og au­tentisering, godkjenning, fortrolighet, ansvarlighet, integritet, tilsyn, nøyaktighet og pålitelighet for tjenesten,
    • skal funksjonssertifikatet bekrefte at elementene som er utprøvd, oppfyl­ler de relevante kravene med hensyn til funksjoner, miljøegenskaper, elektromagnetiske kompatibilitetsegenskaper, oppfyllelse av fysiske krav og samsvar med andre gjeldende standarder,
    • skal samvirkingssertifikatet bekrefte at elementet som er utprøvd, er full­stendig samvirkende med de nødvendige fartsskriverne eller fartsskriver­kortmodellene.
  • Myndigheten som ga typegodkjenning til utstyret, skal underrettes om enhver endring av fartsskriverens programvare eller maskinvare eller av arten av mate­rialer som brukes i produksjonen, før den anvendes.  Myndigheten skal bekrefte overfor produsenten at typegodkjenningen er utvidet, eller kan kreve en ajour­føring eller bekreftelse av de relevante funksjons-, sikkerhets- og/eller samvirk­ingssertifikatene.
  • En søknad om en bestemt type kjøretøyenhet, bevegelsesføler, diagramskive eller fartsskriverkort kan ikke inngis til mer enn én medlemsstat.
  • Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta detaljerte be­stemmelser som er nødvendige for en ensartet anvendelse av denne artikkel. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med under­søkelseskomité nevnt i artikkel 42 nr. 3.

En medlemsstat skal tildele typegodkjenning til enhver type kjøretøyenhet, beve­gelsesføler, diagramskive eller fartsskriverkort som oppfyller kravene angitt i artikkel 4 og 11, forutsatt at medlemsstaten er i stand til å kontrollere at produksjonsmodel­lene er i samsvar med den godkjente typen.

Alle endringer av eller tillegg til en godkjent modell skal gis en ytterligere type­godkjenning av medlemsstaten som tildelte den opprinnelige typegodkjenningen.

Medlemsstatene skal utstede til søkeren et typegodkjenningsmerke som er i sam­svar med et forhåndsfastsatt mønster, for hver type kjøretøyenhet, bevegelsesføler, diagramskive eller fartsskriverkort som de godkjenner i henhold til artikkel 13 og ved­legg II.  Slike mønstre skal vedtas av Kommisjonen ved gjennomføringsrettsakter i samsvar med framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 42 nr. 3.

Vedkommende myndigheter i medlemsstaten som søknaden om typegodkjenning er inngitt til, skal for hver type kjøretøyenhet, bevegelsesføler, diagramskive eller fartsskriverkort som de godkjenner, innen én måned sende en kopi av typegodkjen­ningsdokumentet vedlagt kopier av de relevante spesifikasjonene, herunder de som gjelder forseglinger, til myndighetene i de andre medlemsstatene.  Dersom vedkom­mende myndigheter ikke godkjenner søknaden om typegodkjenning, skal de under­rette myndighetene i de andre medlemsstatene om at det ikke er gitt godkjenning, og skal framlegge begrunnelsen for beslutningen.

  • Dersom en medlemsstat som har gitt typegodkjenning som fastsatt i artikkel 13, finner at en kjøretøyenhet, en bevegelsesføler, en diagramskive eller et fartsskri­verkort som er påført typegodkjenningsmerket som er utstedt av medlemsstaten, ikke er i samsvar med den typen som den har godkjent, skal den treffe nødven­dige tiltak for å sikre at produksjonsmodeller er i samsvar med den godkjente typen.  Tiltakene som treffes, kan om nødvendig omfatte tilbakekalling av type­godkjenningen.
  • En medlemsstat som har gitt typegodkjenning, skal tilbakekalle denne godkjen­ningen dersom kjøretøyenheten, bevegelsesføleren, diagramskiven eller farts­skriverkortet som er godkjent, ikke er i samsvar med denne forordning, eller dersom de ved anvendelsen viser seg å ha en generell feil som gjør dem uegnet for det formålet de var beregnet på.
  • Dersom en medlemsstat som har gitt typegodkjenning, underrettes av en annen medlemsstat om et av tilfellene nevnt i nr. 1 eller 2, skal den etter å ha rådført seg med meldermedlemsstaten treffe tiltakene som er fastsatt i disse numrene, med forbehold for nr. 5.
  • En medlemsstat som fastslår at et av tilfellene nevnt i nr. 2 forekommer, kan inntil videre forby at berørte kjøretøyenheter, bevegelsesfølere, diagramskiver eller fartsskriverkort bringes i omsetning eller tas i bruk.  Det samme gjelder i tilfel­lene nevnt i nr. 1 for kjøretøyenheter, bevegelsesfølere, diagramskiver eller farts­skriverkort som er unntatt fra EU-førstegangskontroll, dersom produsenten etter behørig varsling ikke bringer utstyret i samsvar med den godkjente modellen eller med kravene i denne forordning.

    I alle tilfeller skal vedkommende myndigheter i medlemsstatene innen én måned underrette hverandre og Kommisjonen om tilbakekalling av typegodkjen­ning eller andre tiltak som er truffet i henhold til nr. 1, 2 eller 3, og skal begrunne tiltakene.

  • Dersom en medlemsstat som har gitt typegodkjenning, bestrider at det forekom­mer tilfeller som nevnt i nr. 1 eller 2 som medlemsstaten er underrettet om, skal de berørte medlemsstatene forsøke å løse tvisten, og Kommisjonen skal holdes underrettet.

    Dersom samtaler mellom medlemsstatene ikke fører til enighet innen fire må­neder etter dagen for underretningen nevnt i nr. 3, skal Kommisjonen etter å ha rådspurt sakkyndige fra alle medlemsstater og etter å ha vurdert alle relevante faktorer, for eksempel økonomiske og tekniske faktorer, innen seks måneder etter utløpet av fristen på fire måneder treffe en beslutning som de berørte medlemsstatene skal underrettes om, og som de andre medlemsstatene samtidig skal underrettes om.  Kommisjonen skal i hvert enkelt tilfelle fastsette fristen for å gjennomføre beslutningen.

  • Den som søker om typegodkjenning av en diagramskive, skal i søknadsskjemaet angi hvilken eller hvilke typer analoge fartsskrivere som den aktuelle diagram­skiven er beregnet på å brukes i, og skal levere egnet utstyr til denne eller disse typene med sikte på prøving av diagramskiven.
  • Vedkommende myndigheter i hver medlemsstat skal angi i godkjenningsdoku­mentet for diagramskiven hvilken eller hvilke typer analoge fartsskrivere som denne diagramskiven kan brukes i.

Alle beslutninger i henhold til denne forordning om å nekte eller tilbakekalle god­kjenning av en type kjøretøyenhet, bevegelsesføler, diagramskive eller fartsskriver­kort skal inneholde en detaljert begrunnelse.  Slike beslutninger skal meddeles den berørte part, som samtidig skal underrettes om den klageadgangen som foreligger i henhold til lovgivningen i den relevante medlemsstaten, og om fristen for slik klage.

Medlemsstatene skal ikke nekte å registrere kjøretøyer som er utstyrt med farts­skriver, eller forby at slike kjøretøyer tas i bruk eller anvendes, med den begrunnelse at kjøretøyet har dette utstyret, dersom utstyret er påført typegodkjenningsmerket nevnt i artikkel 14 og installasjonsplaten nevnt i artikkel 22 nr. 4.

  • Produsentene skal utforme, prøve og vurdere kjøretøyenheter, bevegelsesfølere, diagramskiver og fartsskriverkort som settes i produksjon, for å påvise sårbarhet som oppstår i alle faser av produktets livssyklus, og skal hindre eller redusere muligheter for utnytting.  Prøvingens hyppighet skal fastsettes av medlemsstaten som har utstedt godkjenningsdokumentet, innen en frist på høyst to år.
  • For dette formål skal produsentene framlegge den dokumentasjonen som er nød­vendig for en sårbarhetsanalyse, for sertifiseringsorganet nevnt i artikkel 12 nr. 3.
  • Ved anvendelsen av nr. 1 skal sertifiseringsorganet nevnt i artikkel 12 nr. 3 utføre prøving av kjøretøyenheter, bevegelsesfølere, diagramskiver og fartsskriverkort for å bekrefte at kjent sårbarhet ikke kan utnyttes av enkeltpersoner som har offentlig tilgjengelig kunnskap.
  • Dersom det under prøvingen nevnt i nr. 1 påvises sårbarhet i systemelementer (kjøretøyenheter, bevegelsesfølere og fartsskriverkort), skal disse elementene ikke bringes i omsetning.  Dersom sårbarheten påvises under prøvingen nevnt i nr. 3 for elementer som allerede er brakt i omsetning, skal produsenten eller sertifiseringsorganet underrette vedkommende myndigheter i medlemsstaten som har gitt typegodkjenningen.  Disse vedkommende myndigheter skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at problemet blir løst, særlig av produsenten, og skal umiddelbart underrette Kommisjonen om sårbarheten som er påvist, og om tiltakene som er planlagt eller truffet, herunder om nødvendig tilbakekalling av typegodkjenning i samsvar med artikkel 16 nr. 2.
  • Medlemsstatene kan tillate prøving i felt av fartsskrivere som ennå ikke er type­godkjent.  Medlemsstatene skal gjensidig godkjenne slike tillatelser til prøving i felt.
  • Førere og transportforetak som deltar i en prøving i felt, skal oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 561/2006.  Førerne skal dokumentere at disse kravene er opp­fylt, ved å følge framgangsmåten angitt i artikkel 35 nr. 2 i denne forordning.
  • Kommisjonen kan vedta gjennomføringsrettsakter for å fastsette framgangs­måtene som skal følges ved gjennomføring av prøving i felt, og skjemaene som skal brukes til å overvåke denne prøvingen i felt.  Disse gjennomføringsrettsakt­ene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 42 nr. 3.
  • Fartsskrivere kan installeres eller repareres bare av installatører, verksteder eller kjøretøyprodusenter som er godkjent av vedkommende myndigheter i medlems­statene for dette formål i samsvar med artikkel 24.
  • Godkjente installatører, verksteder eller kjøretøyprodusenter skal i samsvar med spesifikasjonene i typegodkjenningsdokumentet som er nevnt i artikkel 15, for­segle fartsskriveren etter å ha kontrollert at den fungerer på riktig måte og sær­lig på en måte som sikrer at ingen manipulasjonsinnretning kan manipulere eller endre de registrerte dataene.
  • De godkjente installatørene, verkstedene eller kjøretøyprodusentene skal påføre forseglingene et spesielt merke og dessuten, for digitale fartsskrivere, legge inn elektroniske sikkerhetsdata for gjennomføring av autentisering.  Vedkommende myndigheter i hver medlemsstat skal sende Kommisjonen et register over merk­ene og de elektroniske sikkerhetsdataene som brukes, samt nødvendige opplys­ninger om de elektroniske sikkerhetsdataene som brukes.  Kommisjonen skal gi medlemsstatene tilgang til disse opplysningene på anmodning.
  • Med sikte på å bekrefte at fartsskriveren ble installert i samsvar med kravene i denne forordning, skal en installasjonsplate monteres slik at den er godt synlig og lett tilgjengelig.
  • Fartsskriverkomponenter skal forsegles som angitt i typegodkjenningsdokumen­tet.  Alle koplinger til fartsskriveren som kan være sårbare for manipulering, her­under koplingen mellom bevegelsesføleren og girkassen, samt installasjonsplaten dersom det er relevant, skal forsegles.

    En forsegling skal fjernes eller brytes bare

    • av installatører eller verksteder som er godkjent av vedkommende myn­digheter i henhold til artikkel 24 for reparasjon, vedlikehold eller kalibre­ring av fartsskriveren, eller av kontrollører med tilstrekkelig opplæring og, dersom det kreves, godkjent for kontrollformål,
    • for å foreta reparasjoner eller endringer av kjøretøyet som påvirker for­seglingen.  I slike tilfeller skal det i kjøretøyet oppbevares en skriftlig erklæring som angir datoen og tidspunktet da forseglingen ble brutt, og begrunnelsen for at forseglingen ble fjernet.  Kommisjonen skal utarbeide et standardskjema for den skriftlige erklæringen ved gjennomføringsretts­akter.

    I alle tilfeller skal forseglingene erstattes av en godkjent installatør eller et godkjent verksted uten unødig opphold og innen sju dager etter at de ble fjernet.

    Før forseglingene erstattes, skal et godkjent verksted foreta kontroll og kali­brering av fartsskriveren.

  • Fartsskrivere skal kontrolleres regelmessig av godkjente verksteder.  Regelmes­sig kontroll skal foretas minst hvert annet år.
  • Ved kontrollen som er nevnt i nr. 1, skal minst følgende kontrolleres:
    • At fartsskriveren er riktig installert og passer til kjøretøyet.
    • At fartsskriveren fungerer på riktig måte.
    • At fartsskriveren er påført typegodkjenningsmerke.
    • At det er montert en installasjonsplate.
    • At alle forseglinger er uskadet og virker som de skal.
    • At ingen manipulasjonsinnretninger er koplet til fartsskriveren, eller at det ikke er spor av at slike innretninger brukes.
    • Dekkstørrelsen og dekkenes rulleomkrets.
  • Verksteder skal utarbeide en kontrollrapport i tilfeller der uregelmessigheter i fartsskriverens funksjon har måttet utbedres, det være seg som følge av perio­disk kontroll eller kontroll som ble foretatt på særlig anmodning fra vedkom­mende nasjonale myndighet.  De skal føre en liste over alle kontrollrapporter som utarbeides.
  • Kontrollrapporter skal oppbevares i minst to år fra tidspunktet da rapporten ble utarbeidet.  Medlemsstatene skal bestemme om kontrollrapportene skal beholdes eller sendes til vedkommende myndighet i dette tidsrommet.  I tilfeller der kontrollrapportene oppbevares av verkstedet, skal verkstedet på anmodning fra vedkommende myndighet stille til rådighet rapportene om kontroll og kalibrering som er foretatt i dette tidsrommet.
  • Medlemsstatene skal godkjenne, kontrollere regelmessig og sertifisere installatø­rer, verksteder og kjøretøyprodusenter som kan utføre installering, kontroll, inspeksjon og reparasjon av fartsskrivere.
  • Medlemsstatene skal sørge for at installatørene, verkstedene og kjøretøyprodu­sentene er kvalifisert og pålitelige.  For dette formål skal de fastsette og offentlig­gjøre tydelige nasjonale framgangsmåter og skal sikre at følgende minstekrav er oppfylt:
    • Personalet har tilstrekkelig opplæring.
    • Utstyret som er nødvendig for å utføre relevante prøvinger og oppgaver, er tilgjengelig.
    • Installatørene, verkstedene og kjøretøyprodusentene har god vandel.
  • Tilsyn av godkjente installatører eller verksteder skal utføres på følgende måte:
    • Minst hvert annet år skal det føres tilsyn med framgangsmåtene som god­kjente installatører eller verksteder anvender når de håndterer fartsskri­vere.  Tilsynet skal særlig fokusere på sikkerhetstiltak som er truffet, og håndtering av verkstedkort.  Medlemsstatene kan utføre dette tilsynet uten å gjennomføre et besøk på stedet.
    • Det skal også foretas uanmeldt teknisk tilsyn av godkjente installatører eller verksteder for å kontrollere kalibreringer, kontroller og installasjoner som er utført.  Dette tilsynet skal hvert år omfatte minst 10% av de god­kjente installatørene og verkstedene.
  • Medlemsstatene og deres vedkommende myndigheter skal treffe egnede tiltak for å hindre interessekonflikter mellom installatører eller verksteder og transport­foretak.  Særlig skal det dersom det er alvorlig risiko for interessekonflikt, treffes ytterligere særlige tiltak for å sikre at installatøren eller verkstedet overholder denne forordning.
  • Vedkommende myndigheter i medlemsstaten skal hvert år oversende Kommisjo­nen listene, om mulig i elektronisk form, over godkjente installatører og verkste­der samt kortene som er utstedt til dem.  Kommisjonen skal offentliggjøre disse listene på nettstedet sitt.
  • Vedkommende myndigheter i medlemsstatene skal tilbakekalle godkjenninger, midlertidig eller endelig, fra installatører, verksteder og kjøretøyprodusenter som ikke oppfyller forpliktelsene sine i henhold til denne forordning.
  • Gyldighetstiden for verkstedkort skal være høyst ett år.  Når verkstedkortet for­nyes, skal vedkommende myndighet forsikre seg om at kravene oppført i artikkel 24 nr. 2 er oppfylt av installatøren, verkstedet eller og kjøretøyprodusenten.
  • Vedkommende myndighet skal fornye et verkstedkort innen 15 virkedager etter at den har mottatt en gyldig søknad om fornyelse og all nødvendig dokumen­tasjon.  Dersom et verkstedkort er skadet, ikke virker eller er mistet eller stjålet, skal vedkommende myndighet utstede et erstatningskort innen fem virkedager etter at den har mottatt en detaljert søknad om dette.  Vedkommende myndig­heter skal føre et register over mistede, stjålne eller defekte kort.
  • Dersom en medlemsstat tilbakekaller godkjenningen av en installatør, et verksted eller en kjøretøyprodusent som fastsatt i artikkel 24, skal den også tilbakekalle verkstedkortene som er utstedt til disse.
  • Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å hindre at verkstedkort som utstedes til godkjente installatører, verksteder og kjøretøyprodusenter, blir forfalsket.
  • Sjåførkort skal etter søknad fra føreren utstedes av vedkommende myndighet i medlemsstaten der føreren har vanlig bosted.  De skal utstedes innen én måned etter at vedkommende myndighet har mottatt søknaden og all nødvendig doku­mentasjon.
  • I denne artikkel menes med «vanlig bosted» stedet der en person vanligvis bor, det vil si i minst 185 dager hvert kalenderår, på grunn av personlig eller yrkes­messig tilknytning eller, dersom det er snakk om en person uten yrkesmessig tilknytning, på grunn av personlig tilknytning som viser nære forbindelser mellom denne personen og stedet der vedkommende bor.

    Dersom en person har personlig tilknytning til et annet sted enn den yrkes­messige tilknytningen, og derfor vekselvis må oppholde seg på ulike steder i to eller flere medlemsstater, skal vedkommendes vanlige bosted likevel anses å være på det stedet han/hun har personlig tilknytning til, forutsatt at personen regelmessig vender tilbake til dette stedet.  Sistnevnte vilkår trenger ikke å være oppfylt dersom personen oppholder seg i en annen medlemsstat for å utføre en tidsbegrenset oppgave.

  • Førere skal framlegge bevis for sitt vanlige bosted på en egnet måte, for eksem­pel ved hjelp av identitetskort eller annet gyldig dokument.  Dersom vedkom­mende myndigheter i medlemsstaten som utsteder sjåførkortet, er i tvil om opp­lysningene om vanlig bosted er gyldige, eller dersom det er behov for visse sær­skilte kontroller, kan de be om ytterligere opplysninger eller dokumentasjon.
  • I behørig begrunnede unntakstilfeller kan medlemsstatene utstede et midlertidig sjåførkort som ikke kan fornyes, og som er gyldig i et tidsrom på høyst 185 dager, til en fører som ikke har sitt vanlige bosted i en medlemsstat eller en stat som er en avtalepart i AETR-avtalen, forutsatt at denne føreren har et arbeids­rettslig forhold til et foretak som er etablert i den utstedende medlemsstaten, og i den grad europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1072/20091 får anven­delse, framlegger en førerattest i henhold til nevnte forordning.

    Kommisjonen skal på grunnlag av data som medlemsstatene har framlagt, overvåke anvendelsen av dette nummer nøye.  Den skal hvert annet år avlegge rapport om resultatene til Europaparlamentet og Rådet og skal særlig undersøke om midlertidige sjåførkort har negativ innvirkning på arbeidsmarkedet, og om midlertidige kort normalt utstedes til navngitte førere i flere enn ett tilfelle.  Kom­misjonen kan framlegge et egnet forslag til regelverk for å revidere dette num­mer.

  • Vedkommende myndigheter i den utstedende medlemsstaten skal treffe egnede tiltak for å sikre at en søker ikke allerede har et gyldig sjåførkort, og skal gjøre sjåførkortet personlig og sikre at dataene er synlige og sikre.
  • Sjåførkortet skal ikke være gyldig i mer enn fem år.
  • Et gyldig sjåførkort skal ikke tilbakekalles eller midlertidig oppheves med mindre vedkommende myndigheter i en medlemsstat fastslår at kortet er forfalsket, at føreren bruker et kort som han ikke er innehaver av, eller at kortet er utstedt på grunnlag av uriktige opplysninger og/eller forfalskede dokumenter.  Dersom en annen medlemsstat enn den utstedende medlemsstaten tilbakekaller eller midler­tidig opphever kortet, skal vedkommende medlemsstat snarest mulig sende kor­tet tilbake til myndighetene i den utstedende medlemsstaten og begrunne tilbake­kallingen eller den midlertidige opphevingen.  Dersom det forventes å ta mer enn to uker å sende tilbake kortet, skal medlemsstaten som tilbakekaller eller midler­tidig opphever kortet, i løpet av disse to ukene underrette den utstedende med­lemsstaten om begrunnelsen for tilbakekallingen eller den midlertidige opphevin­gen.
  • Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å hindre at sjåførkort blir forfalsket.
  • Denne artikkel er ikke til hinder for at en medlemsstat kan utstede et sjåførkort til en fører som har sitt vanlige bosted i en del av en medlemsstats territorium der traktaten om Den europeiske union og traktaten om Den europeiske unions virkemåte ikke får anvendelse, forutsatt at de relevante bestemmelsene i denne forordning kommer til anvendelse i slike tilfeller.
1Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1072/2009 av 21. oktober 2009 om felles reglar for tilgang til den internasjonale marknaden for godstransport på veg (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 72).
  • Sjåførkortet er personlig.
  • En fører kan ikke ha mer enn ett gyldig sjåførkort og kan bare bruke sitt eget personlige sjåførkort.  En fører skal ikke bruke et sjåførkort som er defekt eller utløpt.
  • Dersom en fører ønsker å fornye sjåførkortet, skal vedkommende sende en søk­nad om dette til vedkommende myndigheter i medlemsstaten der føreren har sitt vanlige bosted, senest 15 virkedager før kortets utløpsdato.
  • Dersom et sjåførkort skal fornyes og medlemsstaten der føreren har sitt vanlige bosted er en annen enn medlemsstaten som utstedte det gjeldende kortet, og dersom myndighetene i førstnevnte medlemsstat blir bedt om å fornye sjåførkor­tet, skal de underrette myndighetene som utstedte det opprinnelige kortet, om begrunnelsen for fornyelsen.
  • Dersom det søkes om fornyelse av et kort som utløper innen kort tid, skal ved­kommende myndighet utstede et nytt kort før utløpsdatoen, forutsatt at søknaden ble sendt innen fristen som er fastsatt i nr. 1.
  • De utstedende myndigheter skal føre et register over utstedte, stjålne, mistede eller defekte sjåførkort i et tidsrom som minst tilsvarer gyldighetstiden.
  • Dersom et sjåførkort er skadet eller ikke virker, skal føreren sende det tilbake til vedkommende myndighet i medlemsstaten der vedkommende har sitt vanlige bosted.  Tyveri av sjåførkort skal formelt meldes til vedkommende myndigheter i staten der kortet ble stjålet.
  • Tap av sjåførkort skal formelt meldes til vedkommende myndigheter i den utsted­ende medlemsstaten og til vedkommende myndigheter i medlemsstaten der føre­ren har sitt vanlige bosted, dersom dette er en annen medlemsstat.
  • Dersom sjåførkortet er skadet, ikke virker, er mistet eller stjålet, skal føreren innen sju kalenderdager sende søknad om erstatning av kortet til vedkommende myndigheter i medlemsstaten der vedkommende har sitt vanlige bosted.  Disse myndighetene skal utstede et erstatningskort innen åtte virkedager etter at de har mottatt en detaljert søknad om dette.
  • Under omstendighetene som er angitt i nr. 4, kan føreren fortsette å kjøre uten sjåførkort i høyst 15 kalenderdager eller i et lengre tidsrom dersom det er nød­vendig for at kjøretøyet kan kjøres tilbake til stedet der det har base, forutsatt at føreren kan bevise at det er umulig å vise eller bruke kortet i dette tidsrommet.
  • Sjåførkort utstedt av medlemsstatene skal godkjennes gjensidig.
  • Dersom innehaveren av et gyldig sjåførkort som er utstedt av en medlemsstat, har fått vanlig bosted i en annen medlemsstat, kan vedkommende søke om å få sjåførkortet byttet inn i et likeverdig sjåførkort.  Medlemsstaten som foretar ut­skiftingen, skal ha ansvar for å kontrollere om det framlagte kortet fremdeles er gyldig.
  • Medlemsstater som foretar en utskifting, skal sende det gamle kortet tilbake til myndighetene i den utstedende medlemsstaten og begrunne utskiftingen.
  • Dersom en medlemsstat erstatter eller skifter ut et sjåførkort, skal erstatningen eller utskiftingen og eventuelle etterfølgende erstatninger eller utskiftinger regi­streres i denne medlemsstaten.
  • For å sikre at en søker ikke allerede har et gyldig sjåførkort som nevnt i artikkel 26, skal medlemsstatene ha et nasjonalt elektronisk register med følgende opp­lysninger om sjåførkort, herunder sjåførkortene nevnt i artikkel 26 nr. 4, i et tids­rom som minst tilsvarer disse kortenes gyldighetstid:
    • Førerens etternavn og fornavn.
    • Førerens fødselsdato og fødested (dersom det er tilgjengelig).
    • Gyldig førerkortnummer og førerkortets utstedelsesstat (dersom det er relevant).
    • Sjåførkortets status.
    • Sjåførkortnummer.
  • Kommisjonen og medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de elektroniske registrene er sammenkoplet og tilgjengelige i hele Unionen, ved hjelp av meldingssystemet TACHOnet som er nevnt i rekommandasjon 2010/19­/EU, eller et kompatibelt system.  Dersom et kompatibelt system anvendes, skal utvekslingen av elektroniske data med alle andre medlemsstater være mulig gjennom meldingssystemet TACHOnet.
  • Når et sjåførkort utstedes, erstattes og eventuelt fornyes, skal medlemsstatene ved hjelp av elektronisk datautveksling kontrollere at føreren ikke allerede har et gyldig sjåførkort.  Dataene som utveksles, skal begrenses til data som er nød­vendige for denne kontrollens formål.
  • Kontrollørene kan ha tilgang til det elektroniske registeret for å kontrollere et sjåførkorts status.
  • Kommisjonen skal vedta gjennomføringsrettsakter for å fastsette felles fram­gangsmåter og spesifikasjoner som er nødvendige for sammenkoplingen nevnt i nr. 2, herunder formatet på dataene som utveksles, de tekniske framgangsmåt­ene for elektroniske oppslag i de nasjonale elektroniske registrene, framgangs­måter for tilgang, og sikkerhetsordninger.  Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 42 nr. 3.
  • Transportforetak og førere skal sørge for at digitale fartsskrivere og sjåførkort virker på riktig måte og brukes riktig.  Transportforetak og førere som bruker analoge fartsskrivere, skal sørge for at de virker på riktig måte, og at diagram­skivene brukes riktig.
  • Digitale fartsskrivere skal ikke innstilles slik at de automatisk skifter til en be­stemt aktivitetskategori når kjøretøyets motor eller tenning er slått av, med min­dre føreren fortsatt manuelt kan velge riktig aktivitetskategori.
  • Det er forbudt å forfalske, skjule, utelate eller ødelegge data som er registrert på diagramskiven eller lagret i fartsskriveren eller på sjåførkortet, eller utskrifter fra fartsskriveren.  Det er også forbudt å manipulere fartsskriveren, diagramskiven eller sjåførkortet slik at data og/eller utskrifter forfalskes, utelates eller ødeleg­ges.  Det skal ikke finnes innretninger i kjøretøyet som kan brukes for dette for­mål.
  • Kjøretøyer skal ikke være utstyrt med mer enn én fartsskriver, unntatt ved prøv­ing i felt som nevnt i artikkel 21.
  • Medlemsstatene skal forby produksjon, distribusjon, annonsering og/eller salg av innretninger som er konstruert for og/eller beregnet på manipulering av farts­skrivere.
  • Transportforetakene er ansvarlige for å sikre at førerne har fått tilstrekkelig opp­læring og veiledning med hensyn til fartsskrivernes virkemåte, enten disse er digitale eller analoge; de skal foreta regelmessig kontroll for å sikre at førerne bruker fartsskriverne på riktig måte, og skal ikke treffe tiltak som direkte eller indirekte kan oppmuntre førerne til misbruk av fartsskriverne.

    Transportforetakene skal utlevere et tilstrekkelig antall diagramskiver til før­erne av kjøretøyer med analoge fartsskrivere, idet det tas hensyn til diagram­skivenes personlige art, tjenestetidens varighet samt eventuelle behov for å erstatte diagramskiver som er ødelagt eller er inndratt av en godkjent kontrollør.  Transportforetak skal utlevere til førerne bare diagramskiver av en godkjent modell som er egnet for bruk i utstyret som er installert i kjøretøyet.

    Dersom et kjøretøy er utstyrt med en digital fartsskriver, skal transportfore­taket og føreren, idet det tas hensyn til tjenestetiden, sikre at det kan tas riktig utskrift av data fra fartsskriveren på anmodning fra en kontrollør ved en even­tuell kontroll.

  • Transportforetakene skal oppbevare diagramskivene og utskriftene, dersom disse er tatt for å etterkomme kravene i artikkel 35, i kronologisk orden og i lesbar form i minst ett år etter at de er brukt, og gi kopier til berørte førere som ber om det.  Transportforetakene skal også gi en kopi av opplysningene som er overført fra sjåførkortet, sammen med en papirutskrift, til berørte førere som ber om det.  Diagramskivene, utskriftene og de overførte opplysningene skal forevises eller utleveres til godkjente kontrollører på anmodning.
  • Transportforetakene er ansvarlige for overtredelser av denne forordning som er begått av foretakenes førere eller av førere som står til rådighet for foretakene.  Medlemsstatene kan imidlertid gjøre dette ansvaret avhengig av foretakets over­tredelser av nr. 1 første ledd i denne artikkel og artikkel 10 nr. 1 og 2 i forordning (EF) nr. 561/2006.
  • Førerne skal bruke diagramskiver eller sjåførkort hver dag de kjører, fra det tids­punktet de overtar kjøretøyet.  Diagramskiven eller sjåførkortet skal ikke tas ut før den daglige arbeidstiden er avsluttet, med mindre det er tillatt å ta det ut på et annet tidspunkt.  Ingen diagramskiver eller sjåførkort kan brukes i lengre tid enn de er beregnet på.
  • Føreren skal beskytte diagramskiver eller sjåførkort tilstrekkelig, og skal ikke bruke skitne eller skadede diagramskiver eller sjåførkort.
  • Når en fører ikke oppholder seg i kjøretøyet og derfor ikke kan bruke fartsskri­veren som er installert i kjøretøyet, skal tidsrommene nevnt i nr. 5 bokstav b) ii), iii) og iv)
    • dersom kjøretøyet er utstyrt med en analog fartsskriver, påføres diagram­skiven for hånd, ved hjelp av automatisk registrering eller på annen måte, i lesbar form og uten at diagramskiven tilsmusses, eller
    • dersom kjøretøyet er utstyrt med en digital fartsskriver, registreres i sjå­førkortet ved bruk av den manuelle registreringsfunksjonen som fartsskri­veren er utstyrt med.

    Medlemsstatene skal ikke pålegge førerne et krav om å framlegge skjemaer som bekrefter aktivitetene deres når de ikke oppholder seg i kjøretøyet.

  • Dersom et kjøretøy som er utstyrt med en digital fartsskriver, har mer enn én fører, skal hver fører påse at førerens sjåførkort er riktig satt på plass i fartsskri­veren.

    Dersom et kjøretøy som er utstyrt med en analog fartsskriver, har mer enn én fører, skal førerne endre diagramskivene etter behov, slik at de relevante opp­lysningene registreres på diagramskiven til føreren som faktisk kjører.

  • Førerne skal:
    • sikre at tiden som registreres på diagramskiven, stemmer overens med den offisielle tiden i staten der kjøretøyet er registrert,
    • bruke bryterinnretningen slik at følgende tidsrom registreres separat og tydelig:
      • under tegnet :  kjøretid,
      • under tegnet :  «annet arbeid»: alle aktiviteter unntatt kjøring som definert i artikkel 3 bokstav a) i direktiv 2002/15/EF samt alt arbeid for den samme eller en annen arbeidsgiver innenfor eller utenfor transportsektoren,
      • under tegnet :  «tilgjengelighet», som definert i artikkel 3 bok­stav b) i direktiv 2002/15/EF,
      • under tegnet :  pauser eller hvile.
  • Hver fører av et kjøretøy som er utstyrt med en analog fartsskriver, skal oppgi følgende opplysninger på diagramskiven sin:
    • Etternavn og fornavn når diagramskiven tas i bruk.
    • Dato og sted når diagramskiven tas i bruk, og data og sted når bruken av diagramskiven avsluttes.
    • Registreringsnummer for hvert kjøretøy som føreren får tildelt, ved be­gynnelsen av den første turen som er registrert på diagramskiven, og der­etter ved et eventuelt skifte av kjøretøy, ved bruk av diagramskiven.
    • Avlesing av kilometerstand.
      • Ved begynnelsen av den første turen som er registrert på diagram­skiven.
      • Ved avslutningen av den siste turen som er registrert på diagram­skiven.
      • Dersom føreren skifter kjøretøy i løpet av en arbeidsdag, avlesing på det første kjøretøyet som føreren har fått tildelt, og avlesing på det neste kjøretøyet.
    • Tidspunktet for et eventuelt skifte av kjøretøy.
  • Føreren skal i den digitale fartsskriveren angi nasjonalitetsmerket for statene der den daglige arbeidstiden ble påbegynt og avsluttet.  En medlemsstat kan imidler­tid kreve at førere av kjøretøyer som utfører transport innenfor dens territorium, tilføyer mer detaljerte geografiske spesifikasjoner til nasjonalitetsmerket, forut­satt at medlemsstatene underrettet Kommisjonen om disse detaljerte geografiske spesifikasjonene innen 1. april 1998.

    Det skal ikke være nødvendig for førere å oppgi opplysningene nevnt i første ledd første punktum dersom fartsskriveren automatisk registrerer stedsbestem­melsesdata i samsvar med artikkel 8.

  • Dersom en diagramskive med registreringer eller et sjåførkort blir skadet, skal førerne oppbevare den skadede diagramskiven eller det skadede sjåførkortet sammen med reservediagramskiven som brukes som erstatning.
  • Dersom et sjåførkort er skadet, ikke virker eller er mistet eller stjålet, skal føre­ren
    • når turen påbegynnes, skrive ut opplysningene om det kjøretøyet føreren kjører, og på utskriften notere
      • opplysninger som gjør det mulig å identifisere føreren (navn, sjå­førkort- eller førerkortnummer), samt egen underskrift,
      • periodene nevnt i artikkel 34 nr. 5 bokstav b) ii), iii) og iv),
    • når turen avsluttes, skrive ut opplysninger om de periodene som er regi­strert av fartsskriveren, registrere samtlige perioder med annet arbeid, til­gjengelighet eller hvile siden utskriften ble gjort ved turens begynnelse, dersom periodene ikke ble registrert av fartsskriveren, og notere på ut­skriften opplysninger som gjør det mulig å identifisere føreren (navn, sjå­førkort- eller førerkortnummer), samt egen underskrift.
  • Føreren av et kjøretøy som er utstyrt med en analog fartsskriver, skal kunne forevise følgende når en godkjent kontrollør ber om det:
    • Diagramskivene for inneværende dag og de som føreren har brukt i de foregående 28 dagene,
    • sjåførkortet, dersom føreren har et slikt kort, og
    • alle manuelle registreringer og utskrifter gjort i løpet av inneværende dag og i de foregående 28 dagene, som fastsatt i denne forordning og i forord­ning (EF) nr. 561/2006.
  • Føreren av et kjøretøy som er utstyrt med en digital fartsskriver, skal kunne fore­vise følgende når en godkjent kontrollør ber om det:
    • Sjåførkortet,
    • alle manuelle registreringer og utskrifter gjort i løpet av inneværende dag og i de foregående 28 dagene, som fastsatt i denne forordning og i forord­ning (EF) nr. 561/2006,
    • diagramskivene for perioden nevnt i ii), dersom føreren i denne perioden kjørte et kjøretøy utstyrt med en analog fartsskriver.
  • En godkjent kontrollør kan kontrollere om forordning (EF) nr. 561/2006 er over­holdt, ved å analysere diagramskivene, de viste, utskrevne eller overførte opp­lysningene registrert av fartsskriveren eller sjåførkortet, eller, dersom dette ikke er mulig, ved å analysere andre underlagsdokumenter som begrunner mang­lende overholdelse av en bestemmelse, for eksempel artikkel 29 nr. 2 og artikkel 37 nr. 2 i denne forordning.
  • Ved driftsstans eller funksjonsfeil i en fartsskriver skal transportforetaket få den reparert av en godkjent installatør eller et godkjent verksted så snart omstendig­hetene tillater det.

    Dersom kjøretøyet ikke kan komme tilbake til transportforetakets område in­nen en uke fra dagen da driftsstansen inntraff eller funksjonsfeilen ble oppdaget, skal reparasjonen foretas underveis.

    Tiltak som medlemsstatene har truffet i henhold til artikkel 41, skal gi ved­kommende myndigheter fullmakt til å forby bruk av kjøretøyet dersom driftsstan­sen eller funksjonsfeilen ikke er utbedret som fastsatt i første og annet ledd i dette nummer, såfremt dette er i samsvar med den berørte medlemsstatens nas­jonale lovgivning.

  • Mens fartsskriveren ikke er i funksjon eller ikke fungerer på riktig måte, skal føreren notere opplysninger som gjør det mulig å identifisere føreren (navn, sjå­førkort- eller førerkortnummer), herunder en underskrift, samt opplysninger om de ulike periodene som fartsskriveren ikke lenger registrerer eller skriver ut på riktig måte:
    • på diagramskiven eller diagramskivene, eller
    • på et midlertidig ark som skal vedlegges diagramskiven eller oppbevares sammen med sjåførkortet.
  • For effektivt å overvåke at denne forordning overholdes, skal tilstrekkelig utstyr og egnet rettslig myndighet stilles til rådighet for godkjente kontrollører, slik at de kan utføre sine oppgaver i samsvar med denne forordning.  Utstyret skal særlig omfatte
    • kontrollkort som gir tilgang til data som er registrert i fartsskriveren og på fartsskriverkort, og eventuelt på verkstedkort,
    • verktøy som er nødvendige for å overføre datafiler fra kjøretøyenheter og fartsskriverkort, og for å kunne analysere disse datafilene og utskriftene fra digitale fartsskrivere i kombinasjon med diagramskiver eller tabeller fra analoge fartsskrivere.
  • Dersom kontrollørene etter å ha foretatt kontrollen finner tilstrekkelig bevis for en rimelig mistanke om bedrageri, har de fullmakt til å sende kjøretøyet til et godkjent verksted med sikte på å foreta ytterligere prøving for særlig å kontrol­lere at fartsskriveren
    • fungerer på riktig måte,
    • registrerer og lagrer data på riktig måte, og at kalibreringsparametrene er riktige.
  • Kontrollørene har myndighet til å be godkjente verksteder om å foreta prøvingen nevnt i nr. 2 og særlige prøver som tar sikte på å påvise om det finnes en mani­pulasjonsinnretning.  Dersom det påvises manipulasjonsinnretninger, kan utsty­ret, herunder selve innretningen, kjøretøyenheten eller dens komponenter samt sjåførkortet fjernes fra kjøretøyet og kan brukes som bevis i samsvar med nas­jonale saksbehandlingsregler for håndtering av slike bevis.
  • Kontrollørene skal, når det er relevant, benytte seg av muligheten til å kontrol­lere fartsskrivere og sjåførkort som befinner seg på stedet under en kontroll hos et foretak.
  • Medlemsstatene skal sørge for at kontrollørene har tilstrekkelig opplæring til å analysere de registrerte dataene og kontrollere fartsskrivere for å oppnå en effektiv og harmonisert kontroll og håndheving.
  • Medlemsstatene skal innen 2. september 2016 underrette Kommisjonen om opp­læringskravene for kontrollørene.
  • Kommisjonen skal ved hjelp av gjennomføringsrettsakter vedta tiltak som angir innholdet i grunnopplæringen og etterog videreutdanningen av kontrollører, her­under opplæring som gjelder teknikker for målrettet kontroll og påvisning av ma­nipulasjonsinnretninger og bedrageri.  Disse tiltakene skal omfatte retningslinjer som letter gjennomføringen av de relevante bestemmelsene i denne forordning og i forordning (EF) nr. 561/2006.  Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter framgangsmåten med undersøkelseskomité nevnt i artikkel 42 nr. 3.
  • Medlemsstatene skal sørge for at opplæringen av kontrollørene har det innholdet som Kommisjonen har angitt.

Medlemsstatene skal bistå hverandre når det gjelder anvendelsen av denne forord­ning og kontrollen med at den overholdes.

Særlig skal vedkommende myndigheter i medlemsstatene innenfor rammen av denne gjensidige bistanden regelmessig sende til hverandre alle tilgjengelige opplys­ninger om overtredelser av denne forordning begått av installatører og verksteder, ulike typer manipulasjon og eventuelle sanksjoner som pålegges for disse overtredel­sene.

  • Medlemsstatene skal i samsvar med nasjonale forfatningsordninger fastsette bestemmelser om sanksjoner som får anvendelse på overtredelser av denne for­ordning, og skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres. Disse sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen, virke avskrekkende og ikke medføre forskjellsbehandling, og skal være i samsvar med overtredelseskategoriene som er fastsatt i direktiv 2006/22/EF.
  • Medlemsstatene skal innen 2. mars 2016 underrette Kommisjonen om disse til­takene og bestemmelsene.  De skal underrette Kommisjonen om eventuelle senere endringer av tiltakene.
  • Kommisjonen skal bistås av en komité.  Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.
  • Når det vises til dette nummer, får artikkel 4 i forordning (EU) nr. 182/2011 an­vendelse.
  • Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 an­vendelse.

    Dersom komiteen ikke avgir uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.

    Dersom komiteens uttalelse skal innhentes gjennom en skriftlig framgangs­måte, skal framgangsmåten avsluttes uten resultat når komitélederen innen fris­ten for å avgi en uttalelse bestemmer dette, eller et simpelt flertall av komité­medlemmene ber om det.

  • Et fartsskriverforum skal opprettes for å fremme dialog om tekniske spørsmål som gjelder fartsskrivere, blant medlemsstatenes sakkyndige, medlemmer av komiteen nevnt i artikkel 42 og sakkyndige fra tredjestater som bruker farts­skrivere i henhold til AETR-avtalen.
  • Medlemsstatene skal utnevne de sakkyndige som deltar i komiteen nevnt i artik­kel 42, til sakkyndige i fartsskriverforumet.
  • Fartsskriverforumet skal være åpent for deltakelse for sakkyndige fra berørte tredjestater som er avtaleparter i AETR-avtalen.
  • Berørte parter, representanter for kjøretøyprodusentene, fartsskriverprodusent­ene, partene i arbeidslivet og EUs datatilsynsmann skal inviteres til fartsskriver­forumet.
  • Fartsskriverforumet fastsetter sin forretningsorden.
  • Fartsskriverforumet skal tre sammen minst én gang i året.

Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de lover og forskrifter som de vedtar på det området denne forordning omhandler, senest 30 dager etter at de er vedtatt, første gang innen 2. mars 2015.

I forordning (EF) nr. 561/2006 gjøres følgende endringer:

  • I artikkel 3 skal ny bokstav etter bokstav a) lyde:
    • kjøretøyer eller kombinasjoner av kjøretøyer med en største tillatte masse som ikke overstiger 7,5 tonn, og som brukes til å transportere materialer, utstyr eller maskiner som føreren bruker i sitt arbeid, og som brukes bare innenfor en radius av 100 km fra det stedet der fore­taket er hjemmehørende, forutsatt at kjøring av slike kjøretøyer ikke er førerens hovedbeskjeftigelse,
  • I artikkel 13 nr. 1 gjøres følgende endringer:
    • I bokstav d), f) og p) endres «50 km» til «100 km».
    • Bokstav d) første ledd skal lyde:
      • kjøretøyer eller kombinasjoner av kjøretøyer med en største til­latte masse som ikke overstiger 7,5 tonn, og som brukes av ytere av universelle tjenester som definert i artikkel 2 nr. 13 i europaparlaments- og rådsdirektiv 97/67/EF av 15. desember 1997 om felles regler for utviklingen av et indre marked for post­tjenester i Fellesskapet og forbedring av tjenestenes kvali­tet1 til å levere sendinger som inngår som en del av den univer­selle tjenesten.
      1EFT L 15 av 21.1.1998, s. 14

I den grad gjennomføringsrettsaktene nevnt i denne forordning ikke er vedtatt og kan komme til anvendelse på tidspunktet for denne forordnings ikrafttredelse, får bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 3821/85, herunder i vedlegg 1B, fortsatt anven­delse i en overgangsperiode fram til ikrafttredelsesdatoen for gjennomføringsretts­aktene nevnt i denne forordning.

Forordning (EØF) nr. 3821/85 oppheves.  Henvisninger til den opphevede forordnin­gen skal forstås som henvisninger til denne forordning.

Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Den får anvendelse fra 2. mars 2016, med forbehold for overgangstiltakene i artik­kel 46Artikkel 24, 34 og 45 får imidlertid anvendelse fra 2. mars 2015.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg 4. februar 2014.

For EuropaparlamentetFor Rådet
PresidentFormann
VEDLEGG

– – –

– – –