• I denne forskrift forstås med:
  • Kjøretøy:  Innretning som er bestemt til å kjøres på bakken uten skinner.
  • Motorvogn:  Kjøretøy som blir drevet frem med motor.
  • Bil:  Motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer el­ler gods, som har 4 eller flere hjul – eller 3 hjul og egenvekt 400 kg eller mer – og som har en konstruktiv hastighet på 30 km/t eller mer.

    Som bil regnes også motorvogn som hovedsaklig er innrettet for å trekke annet kjøretøy og som har en konstruktiv hastighet på 30 km/t eller mer.

    Bil deles inn i følgende grupper:

    • Personbil:  Bil som hovedsaklig er innrettet for transport av perso­ner og som er registrert for høyst 8 personer foruten fører.

      Til personbil regnes også bil som hovedsaklig er innrettet for transport av gods, har tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg og som bak førersetet er utstyrt med fast setearrangement eller fester, be­slag, brønn m.v. for slikt.  Se forøvrig § 1−2.

    • Buss:  Bil som hovedsaklig er innrettet for transport av personer og som er registrert for mer enn 8 personer foruten fører.
    • Varebil:  Bil som hovedsaklig er innrettet for transport av gods, har tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg og som bak førersetet ikke er utstyrt med fast setearrangement eller fester, beslag, brønn m.v. for slikt.  Se forøvrig § 1−2.

      Varebil deles i to klasser:

      • Varebil klasse 2:  Varebil som har tillatt totalvekt over 2 200 kg eller høyde over 1,15 m mellom gulv og fast tak i minst halvparten av godsrommets lengde.  Varebil med åp­ent lasteplan («pick-up») anses som varebil klasse 2.  Vare­bil i klasse 2 må dessuten ha fastmontert beskyttelsesvegg fra gulv til tak, og vegg til vegg mellom fører-/passasjerrom og godsrom/lasteplan.
      • Varebil klasse 1:  Varebil som ikke er varebil klasse 2.
    • Lastebil:  Bil som hovedsaklig er innrettet for transport av gods, har tillatt totalvekt 3 500 kg eller mer og ikke har mer enn en sete­rad.
    • Kombinert bil:  Bil som hovedsaklig er innrettet for transport av personer og gods og som har minst en seterad bak førersetet og har hel, fast vegg mellom førerrom/passasjerrom og godsrom/las­teplan.

      For at en bil skal kunne defineres som kombinert bil må i alle til­felle følgende forutsetninger være til stede (se forøvrig § 1−3):

      • Varerommets lengde, målt fra forreste kant (bakkant av be­skyttelsesvegg) til bakre begrensning av godsrom/lasteplan, skal være minst 170 cm og dessuten utgjøre minst 40% av bilens innvendige lengde målt fra forkant av frontvindu til bakre begrensning av godsrom/lasteplan.  Dessuten skal det være mulig ha et kasseformet kolli i varerommet med høyde 1,05 m, bredde 0,60 m og lengde lik 50% av varerommets lengde.
      • Største nyttelast, fratrukket vekt av fører og de passasjerer bilen er godkjent for (75 kg regnes for hver), skal være minst 400 kg og dessuten være minst halvparten av bilens tillatte nyttelast.
    • Trekkbil:  Bil som hovedsaklig er innrettet for å trekke annet kjø­retøy.
  • Motorsykkel:  Motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods og som har to hjul på linje i kjøreretningen – eller som har 3 hjul og egenvekt mindre enn 400 kg – og har en konstruktiv hastig­het på 30 km/t eller mer.  Som motorsykkel regnes også tohjuls motor­sykkel med sidevogn.

    Motorsykkel inndeles i følgende grupper:

    • Moped:  Motorsykkel som har motor med slagvolum ikke over 50 cm³, ytelse ikke over 1,84 kW ECE og som har en konstruktiv has­tighet ikke over 50 km/t.
    • Lett motorsykkel:  Motorsykkel som har motor med slagvolum over 50 cm³ og/eller ytelse over 1,84 kW ECE, og/eller som er konstruert for en hastighet over 50 km/t, men som har slagvolum ikke over 100 cm³, ytelse ikke over 5,15 kW ECE og som har en konstruktiv hastighet ikke over 80 km/t.
    • Tung motorsykkel:  Motorsykkel som har motor med slagvolum over 100 cm³, og/eller ytelse over 5,15 kW ECE og/eller har en konstruktiv hastighet over 80 km/t.
  • Beltebil:  Motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av perso­ner eller gods og/eller til å trekke annet kjøretøy og som har belter og eventuelt styreski/styrehjul og som har egenvekt 400 kg eller mer, og som har en konstruktiv hastighet på 30 km/t eller mer.
  • Beltemotorsykkel:  Motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods og/eller til å trekke annet kjøretøy og som har bel­ter og eventuelt styreski/styrehjul og som har egenvekt mindre enn 400 kg, og som har en konstruktiv hastighet på 30 km/t eller mer.
  • Traktor:  Motorvogn som hovedsaklig er konstruert for å trekke annet kjøretøy og trekke, skyve, bære og drive forskjellig arbeidsredskap og som har hjul og/eller belter.  Se forøvrig § 1−4.
  • Motorredskap:  Motorvogn som hovedsaklig er innrettet for å utføre be­stemte arbeider, har fast monterte redskaper eller maskiner og som har hjul og/eller belter, eventuelt med styreski/ styrehjul.  Se forøvrig § 1−4.

    Som motorredskap regnes også motorvogn som hovedsaklig er innret­tet for transport av personer eller gods eller til å trekke annet kjøretøy og som har hjul og/eller belter, eventuelt med styreski/styrehjul og har kon­struktiv hastighet mindre enn 30 km/t.

    Som motorredskap regnes også motorvogn som er bestemt til å føres av gående person.  Som motorredskap regnes dessuten kombinasjoner av slik motorvogn og tilhenger eller tilhengerredskap.

  • Tilhenger:  Kjøretøy som hovedsaklig er innrettet for transport av perso­ner eller gods og til å trekkes av motorvogn.  Som tilhenger regnes også campingtilhenger.

    Tilhenger inndeles i følgende grupper:

    • Påhengsvogn:  Tilhenger med en eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.
    • Slepvogn:  Tilhenger med to eller flere aksler som er slik konstru­ert at vertikale krefter – bortsett fra kreftene p.g.a. tilhengerdra­gets vekt – ikke kan overføres til tilhengerkoplingen på den trek­kende motorvogn.
    • Semitrailer:  Tilhenger med en eller flere aksler og som er slik konstruert at en vesentlig del av tilhengerens vekt bæres av en svingskive montert på den trekkende motorvogn.
  • Tilhengerredskap:  Kjøretøy som er innrettet til å trekkes av motorvogn og som ikke anses som tilhenger.  Som tilhengerredskap regnes også flyttbar arbeidsbrakke.

    Tilhengerredskap inndeles i følgende grupper:

    • Påhengsredskap:  Tilhengerredskap med en eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter kan overføres til tilhen­gerkoplingen på den trekkende motorvogn.
    • Slepredskap:  Tilhengerredskap med to eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter – bortsett fra kreftene p.g.a. til­hengerdragets vekt – ikke kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.
  • Vogntog:  Motorvogn med ett eller flere kjøretøy tilkoplet.
  • Sykkel:  Kjøretøy som drives frem ved trå- eller veivanordning, unntatt kjøretøy som bare er beregnet for lek.
• I denne forskrift forstås videre med:
  • Bredde:  Kjøretøyets største utvendige bredde, speil ikke med regnet.

    Følgende skal ikke regnes med i bredde dersom denne ellers overstige 2,5 m + 0,050 m (2,550 m):

    • Påbudte retningslys.
    • Tollforseglingssnor (wire med plaststrømpe) og festekramper for samme som kreves for TIR-godkjenning av kjøretøyet.  Unntak for tollforseglingssnor og kramper for denne, gjelder kun der hvor toll­forseglingssnor må strekkes utenfor sidelemstolper.  Krampene på hver side av sidelemstolper må ikke stikke utenfor mer enn høyst nødvendig for å kunne tre tollforseglingssnoren gjennom krampe­ne.
  • Lengde:  Kjøretøyets største utvendige lengde fra forreste til bakerste punkt.
  • Egenvekt:  Vekten av kjøretøyet i fullt driftsferdig stand med permanent montert utstyr, smøreolje, vann og fulle drivstofftanker samt eventuelt re­servehjul, verktøy m.v.
  • Totalvekt:  Vekten av kjøretøyet med personer og gods.
    • Største totalvekt:  Den maksimale totalvekt kjøretøyet er kon­struert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av god­kjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.
    • Tillatt totalvekt:  Den maksimale totalvekt kjøretøyet er regi­strert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.
    • Aktuell totalvekt:  Den totalvekt kjøretøyet har i øyeblikket.
  • Vogntogvekt:  Den samlede totalvekt av et vogntog.
    • Største vogntogvekt:  Den maksimale vogntogvekt en motor­vogn er konstruert og garantert for av fabrikanten, eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.
    • Tillatt vogntogvekt:  Den maksimale vogntogvekt en motorvogn er registrert for, eller tillatt for når motorvognen ikke er registre­ringspliktig.
    • Aktuell vogntogvekt:  Den vogntogvekt vogntoget har i øyeblik­ket.
  • Nyttelast:  Den vekt som fremkommer som differansen mellom totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg).
    • Største nyttelast:  Differansen mellom største totalvekt og sum­men av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg).
    • Tillatt nyttelast:  Differansen mellom tillatt totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg).
  • Aksellast:  Den samlede tyngde som overføres til vegen fra alle hjul med senter på en linje som er vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse gjennom hele dets bredde.

    Som aksellast regnes også den vekt som overføres fra to eller flere aksler dersom avstanden mellom de aksler som ligger lengst fra hveran­dre er mindre enn 1,2 m.

    • Største aksellast:  Den maksimale aksellast kjøretøyet er kon­struert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av god­kjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.
    • Tillatt aksellast:  Den maksimale aksellast kjøretøyet er regi­strert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.
    • Aktuell aksellast:  Den aksellast kjøretøyet har i øyeblikket.
  • Boggi:  Kombinasjon av hjul med senter på to linjer (aksler) som står vin­kelrett på kjøretøyets lengdeakse med innbyrdes avstand på 1,2 m eller mer og som er slik konstruert at den vekten som belaster kombinasjonen fordeles mellom akslene.  Som boggi regnes også akselkombinasjon som nevnt der den ene akselen kan avlastes helt eller delvis ved spesiell inn­retning.
  • Boggilast:  Den samlede tyngde som overføres til vegen fra en boggi med akselavstand 1,2 m eller mer, men ikke over 1,80 m.
    • Største boggilast:  Den maksimale boggilast kjøretøyet er kon­struert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av god­kjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.
    • Tillatt boggilast:  Den maksimale boggilast kjøretøyet er regi­strert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.
    • Aktuell boggilast:  Den boggilast kjøretøyet har i øyeblikket.
  • Trippelboggi:  Kombinasjon av hjul med senter på tre linjer (aksler) som står vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse og som er slik konstruert at den vekten som belaster kombinasjonen fordeles mellom akslene.  Som trip­pelboggi regnes også akselkombinasjon som nevnt der en eller to aksler kan avlastes helt eller delvis ved spesiell innretning.
  • Trippelboggilast:  Den samlede tyngde som overføres til vegen fra trip­pelboggi med innbyrdes avstand mellom akslene ikke over 1,80 m.
    • Største trippelboggilast:  Den maksimale trippelboggilast kjøre­tøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.
    • Tillatt trippelboggilast:  Den maksimale trippelboggilast kjøre­tøyet er registrert for, eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registre­ringspliktig.
    • Aktuell trippelboggilast:  Den trippelboggilast kjøretøyet har i øyeblikket.
  • Konstruktiv hastighet:  Den hastighet kjøretøyet er konstruert for av fabrikanten og som bare ved vesentlig konstruktiv forandring kan endres.
• Nr. 1–2 trer i kraft 1. januar 1971.  Se dog nr. 4–9.
• Underinndelingen av varebil i to klasser, jfr. nr. 1 C) c), trer i kraft 1. januar 1981.  Se dog nr. 5–7.

  Kravet om fastmontert beskyttelsesvegg trer i kraft 1. mars 1986.

• Nr. 1 C) e) to siste ledd trer i kraft 1. januar 1984.  For annen bil enn kombinert bil, slik kombinert bil ble definert før 1. januar 1984, som ombygges 1. januar 1984 eller senere, trer disse bestemmelsene i kraft 1. januar 1984, uansett når bilen er registrert.
• Motorytelse og målemetode angitt i kW ECE, jfr nr. 1 D) a)–c), trer i kraft 1. ja­nuar 1986.  For motorsykler registrert før 1. januar 1986 gjelder respektive 2,5 og 7 hk (DIN).
• Bestemmelsene i nr. 1 E) og F) om konstruktiv hastighet 30 km/t eller mer på beltebil og beltemotorsykkel og i nr. 1 H) annet ledd om belter på motorredskap trer i kraft 1. august 1986.
• Bestemmelsene i nr. 2 J) og K) gjelder fra 15. mai 1984.
• Bestemmelsene i nr. 2 E) og L) gjelder fra denne forskrifts ikrafttredelse.

• For at bil skal kunne klassifiseres som varebil, må den i tillegg til de som er nevnt i § 1−1, oppfylle følgende krav:
  • Godsrommets lengde skal være minst 1 m og dessuten minst 50% av av­standen fra innvendig forkant av frontvindu til bakre begrensning av gods­rom/lasteplan.  Lengden skal måles fra et vertikalt plan lagt vinkelrett på bilens lengdeakse gjennom bakre punkt på beskyttelsesveggen i halve veg­gens høyde, uansett veggens form og plassering.  Avstanden måles horison­talt fra dette plan til innerkant av bakdør eller bakvegg.  Det skal ikke måles til/fra eventuelle vinduer eller i utsparinger i beskyttelsesvegg eller bakdør.
  • Lukket varerom skal ha minst en dør.
  • Største nyttelast fratrukket vekt av fører og vekt av de passasjerer som bilen er godkjent for (vekt av hver person settes til 75 kg), skal være minst 150 kg og dessuten minst halvparten av bilens tillatte nyttelast.
  • Varebil med tillatt totalvekt 2 200 kg eller mindre klassifiseres som varebil klasse 2 dersom det er mulig å plassere et kasseformet kolli i godsrommet med høyde 1,15 m, bredde 0,75 m og lengde lik halvparten av godsrom­mets lengde.  Kolliet skal ha vinkelrette hjørner, og forutsettes plassert pa­rallellt med bilens lengdeakse.  Kassens høydemål forutsettes plassert pa­rallellt med bilens høydemål.  Kolliet tenkes oppbygd inne i godsrommet.
• Bestemmelsene i nr. 1 trer i kraft 1. mars 1972.  Se dog unntakene nedenfor.
  • Nr. 1.1 første punktum trer i kraft 1. juli 1978.
  • Nr. 1.4 trer i kraft 1. september 1981.  Bestemmelsene gjelder også for motorvogner som omregistreres til varebil fra annen kjøretøygruppe etter denne dato.
  • Nr. 1.1, unntatt første punktum, trer i kraft 1. januar 1987.  Bestemmelsene gjelder også for motorvogner som omregistreres til varebil fra annen kjøre­tøygruppe etter denne dato.

• For at en bil skal kunne klassifiseres som kombinert bil, må den i tillegg til det som er nevnt i § 1−1 oppfylle følgende krav:
  • Som seterad skal forstås sete(r) som strekker seg over hele bilens bredde.
  • Godsrommets lengde skal være minst 170 cm og dessuten være minst 40% av avstanden fra innvendig forkant av frontvindu til bakre begrensning av godsrom/lasteplan.  Lengden skal måles fra et vertikalt plan lagt vinkelrett på bilens lengdeakse gjennom bakre punkt på beskyttelsesveggen i halve veggens høyde, uansett veggens form og plassering.  Avstanden måles horisontalt fra dette plan til innerkant av bakdør eller bakvegg.  Det skal ikke måles til/fra eventuelle vinduer eller i utsparinger i beskyttelsesvegg eller bakdør.
  • Dessuten skal det være mulig å plassere et kasseformet kolli i godsrommet med høyde 1,05 m, bredde 0,60 m og lengde lik 50% av godsrommets leng­de.  Kolliet tenkes oppbygd inne i godsrommet.  Kolliet skal ha vinkelrette hjørner, og forutsettes plassert parallellt med bilens lengdeakse.  Kassens høydemål forutsettes plassert parallellt med bilens høydemål.
  • Største nyttelast fratrukket vekt av fører og vekt av de passasjerer som bilen er godkjent for (vekt av hver person settes til 75 kg), skal være minst 400 kg og dessuten være minst halvparten av bilens tillatte nyttelast.
• Bestemmelsene i nr. 1 trer i kraft 28. juni 1972.  Se dog unntakene nedenfor.
  • Nr. 1.4 første og annet punktum trer i kraft 1. januar 1984.  Bestemmelsene gjelder også for motorvogn som omregistreres fra annen kjøretøygruppe til kombinert bil etter denne dato.
  • Nr. 1.1 og 1.2 trer i kraft 1. februar 1986.  Bestemmelsene gjelder også for motorvogn som omregistreres fra annen kjøretøygruppe til kombinert bil etter denne dato.
  • Nr. 1.3 to siste punktum trer i kraft 1. august 1986.  Bestemmelsene gjelder også for motorvogn som omregistreres fra annen kjøretøygruppe til kombi­nert bil etter denne dato.
  • Typegodkjenninger av kombinerte biler som er gitt før 15. januar 1986 gjelder bare for biler som registreres første gang i Norge før 1. januar 1987.

• Grunnkonstruksjon:  Med traktors/motorredskaps grunnkonstruksjon forstås den utforming kjøretøyet har i henhold til § 1−1 nr. 1 G) og H), uten at det tas hensyn til at slikt utstyr som gravemaskin, lasteapparat, veghøvel, kran o.l, gjerne festet til en hjelperamme, er påmontert.
• Kjøretøy som i grunnkonstruksjonen er traktor, skal henføres til gruppen traktor uansett det utstyr den i øyeblikket har og om utstyret er festet ved hjelp av hur­tigkopling eller det er mer fast montert.

  Dette vil i praksis si at kjøretøyet i grunnkonstruksjonen hovedsakelig må være konstruert for å trekke annet kjøretøy (tilhenger eller tilhengerredskap) og trekke, skyve bære og drive forskjellig arbeidsredskap og ha hjul og/eller belter. Vesentlige forutsetninger for at et kjøretøy skal klassifiseres som traktor er altså at det er utstyrt med tilhengerfeste og hydraulikk for landbruksredskap eller at slikt utstyr kan monteres uten vesentlig konstruktive endringer (f.eks. når kjøre­tøyet har original hydraulikkpumpe og arbeidssylindre innebygget for 3-punkts oppheng).

• Kjøretøy som i grunnkonstruksjonen er motorredskap skal henføres til gruppen motorredskap.

  Kjøretøy som er utstyrt for å utføre bestemte arbeider, skal anses som mo­torredskap – selv om det i grunnkonstruksjonen ligner en traktor når kraftuttak, trepunktsoppheng eller arbeidssylindre for slikt utstyr fra fabrikantens side ikke er montert (industritraktor).  Motorredskap kan imidlertid ha kraftuttak og tilhen­gerfeste såfremt kjøretøyet fortsatt hovedsakelig er innrettet for å utføre be­stemte arbeider, jfr. definisjonen av motorredskap.  Kjøretøy (traktor) som er omkonstruert ved at manøvreringsinnretninger m.v. for styring og drift er snudd slik at kjøreretningen er motsatt i forhold til et ordinært kjøretøy, og kjøretøyet dessuten er innrettet for å utføre bestemte arbeider (f.eks. innrettet som gaffel­truck, hjullaster e.l.) skal også henføres til gruppen motorredskap.

• Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. september 1977.

• Denne forskrift gjelder for kjøretøy, deler og utstyr som ikke omfattes av for­skrift av 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften).
• For kjøretøy som omfattes av denne forskrift om som ombygges til annen kate­gori 1. januar 1995 eller senere skal likevel de definisjoner og klassifiseringsreg­ler gjelde som gjelder etter kjøretøyforskriften på ombyggingstidspunktet.
• Forskriften gjelder ikke for sykkel.
• Med unntak av kap. 21, 22 og 24 gjelder forskriften ikke for motorredskap som føres av gående person.
• Endringer i denne forskrift for så vidt gjelder skjerpende, tilbakevisende krav, vil bli inntatt som vedlegg til kjøretøyforskriften.

Når det i denne forskrift eller ved endring i denne forskrift iverksettes nye og strengere bestemmelser, skal tidligere bestemmelser på området fortsette å gjelde for kjøretøy registrert første gang i Norge eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge før ikrafttredelsesdato, med mindre noe annet er spesielt fastsatt.

Når det i denne forskrift er fastsatt at en bestemmelse trer i kraft en viss dato, skal dette likevel ikke være til hinder for at bestemmelsen frivillig følges straks, med min­dre noe annet fremgår av sammenhengen.

• Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet tilfredsstille de krav som gjelder for den nye gruppe.
• Med mindre annet fremgår, skal de kravene gjelde som gjaldt på det tidspunkt kjøretøyet ble registrert første gang i Norge.
• Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal, med mindre annet fremgår, de definisjoner og klassifiseringsregler gjelde som gjelder på tidspunk­tet for omregistreringen.

• Når det i denne forskrift brukes betegnelser som eksempelvis «mindre enn 3.500 kg», så skal det med virkning fra EØS-avtalens ikrafttredelse bety «3.500 kg eller mindre».  Når det brukes betegnelser som «7.500 kg eller mer» så skal det fra samme dato bety «over 7.500 kg».  Dette skal likevel ikke få virkning for godkjenninger, registreringer, klassifiseringer eller andre vedtak gjort før EØS-avtalens ikrafttredelse.
• Når en bil som i henhold til denne forskrift er å anse som kombinert bil, og som har tillatt totalvekt 3.500 kg eller mindre og som er innrettet for høyst 8 passa­sjerer foruten føreren, og som er klassifisert som personbil (M1) i henhold til EØF-typegodkjenning eller nasjonal godkjenning i en EØS-stat, så skal de tek­niske krav for personbil i det følgende legges til grunn.
• Med jord- eller skogbrukstraktor forstås traktor som er utstyrt med luftfylte dekk, har minst to aksler og har konstruktiv hastighet mellom 6 og 30 km/t.  Ved be­regning av konstruktiv hastighet skal Rdir 74/152/EØF, endret ved Rdir 82/890/­EØF og Kdir 88/412/EØF legges til grunn.

  EØF-typegodkjenning for jord- eller skogbrukstraktor utstedt i henhold til Rdir 74/150/EØF, som endret ved Rdir 79/694/EØF, Rdir 82/890/EØF og Rdir 88/297/­EØF, skal godtas.

Når det i denne forskrift er fastsatt at en bestemmelse trer i kraft en viss dato, skal det innebære at bestemmelsen skal gjelde for kjøretøy registrert første gang i Norge eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge på denne dato eller senere, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen.

Denne forskrift gjelder fra 1. april 1990.