Forskriften gjelder krav til fører av utrykningskjøretøy under utrykning, opplæring og prøve.  Den regulerer også krav til kompetansebevis for utrykningskompetanse og vedlikehold av denne.

I denne forskriften forstås med:

• Kompetansebevis:  bevis for å ha gjennomgått utrykningsopplæring og be­stått utrykningsprøve for å kunne kjøre utrykning.
• Kursarrangør:  virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utrykningsopp­læring etter kapittel 6.
• Kurs:  organisert opplæring i samsvar med undervisningsplan.
• Undervisningstime:  undervisningsperiode på 45 minutter.
• Undervisningsplan:  plan som viser hvordan kursarrangør oppfyller forskrif­tens krav med de ressurser den har til rådighet.  Planen skal også gi opplysnin­ger om hvordan kursarrangør gjør bruk av undervisningspersonell, kjøretøy, undervisningsmateriell, arbeidsmåter og øvingsområder for å nå målene i lære­planen.
• Undervisningspersonell:  godkjente utrykningsinstruktører og godkjent un­dervisningsansvarlig.
• Undervisningsansvarlig:  godkjent person med faglig, administrativt og pe­dagogisk ansvar hos en kursarrangør.

Den som skal kjøre utrykning må inneha utrykningskompetanse, gyldig kompetan­sebevis og gyldig førerkort for det aktuelle kjøretøyet.  Statens vegvesen utsteder nasjonalt kompetansebevis som kode 160 i førerkortet.

Kravet om kompetansebevis for utrykning gjelder ikke for personell tilknyttet en bedrifts industrivern dersom utrykning kun skjer innenfor bedriftens lukkede område. Vedkommende bedrift eller områdets ansvarshavende er ansvarlig for at de aktuelle personene har gjennomgått intern bedriftsopplæring og bestått en ferdighetsprøve.

Krav om kompetansebevis gjelder ikke for militært personell og personell i Sivilfor­svaret som skal føre utrykningskjøretøy under utrykning i Forsvarets eller Sivilforsva­rets tjeneste under førstegangstjeneste eller repetisjonsøvelser.

Krav om kompetansebevis gjelder ikke for yrkesmilitære når kjøringen foregår på lukket område.

Forsvaret eller Sivilforsvaret har ansvaret for at det gis tilstrekkelig opplæring til førere som er unntatt fra kravet om kompetansebevis og at det utstedes bekreftelse på at opplæringen er gjennomført.  Bekreftelsen skal medbringes under utrykningskjø­ring.

For de forhold som fremgår av § 9, § 10 første ledd bokstav b og c, § 14 til § 16 samt kapittel 5 har Politihøgskolen ansvaret for at reglene oppfylles.

For de forhold som fremgår av kapittel 7 følger Politihøgskolen egne bestemmelser, med unntak av § 29 første ledd første punktum, § 31 tredje ledd og § 32.

Den som skal erverve kompetansebevis for utrykningskjøring må før opplæringen starter

• dokumentere med helseattest for førerett at helsekrav for førerett i førerkort­gruppe 3, med de tilleggskrav som følger av forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. vedlegg 1, er oppfylt
• ha fylt 20 år
• ha hatt førerett for klasse B uavbrutt i de siste 2 år
• dokumentere arbeidsforhold eller frivillig arbeid som betinger utrykningskjøring eller være under eller ha gjennomført utdanning hvor erverv av kompetanse i utrykningskjøring er relevant.  Dokumentasjonen skal ikke være eldre enn 6 måneder.

Den som skal ha utstedt kompetansebevis for utrykningskjøring må i tillegg til å oppfylle kravene i første ledd

• ha gjennomført all obligatorisk opplæring for utrykningssjåfører
• ha bestått teoretisk og praktisk utrykningsprøve etter reglene i § 30 og § 31
• ikke ha fylt 65 år ved første gangs utstedelse.

Kompetansebeviset utstedes med en gyldighet på fem år.  Har innehaveren fylt 65 år fornyes beviset med legeattest for ett år om gangen, med maksimal gyldighetstid frem til fylte 70 år.

Politiet kan utstede eget kompetansebevis for sine tjenestepersoner.

Ansatte i politiet kan ved fremvisning av gyldig kompetansebevis utstedt av politiet få utstedt kompetansebevis som kode 160 i førerkortet.

Personer med utenlandsk førerkort kan få utstedt kompetansebevis i form av be­kreftelse fra Statens vegvesen, jf. § 39.

Den som skal fornye kompetansebevis må

• ikke ha fylt 70 år
• dokumentere med helseattest for førerett at helsekrav for førerett i førerkort­gruppe 3, med de tilleggskrav som følger av forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. vedlegg 1, er oppfylt, jf. § 6 første ledd bokstav a
• dokumentere arbeidsforhold eller frivillig arbeid som innebærer utrykningskjø­ring.  Dokumentasjonen skal ikke være eldre enn 6 måneder.

Utgått bevis kan fornyes etter første ledd innen ett år etter utløp.  Fornyelse senere enn ett år etter utløp kan foretas etter bestått praktisk prøve.  Ved fornyelse senere enn 3 år etter utløp må vedkommende gjennomgå minst 4 timer opplæring med ut­gangspunkt i målene for opplæringens trinn 3 slik disse framgår av § 27 andre ledd bokstav f, g og h, hvorav den første timen brukes til å kartlegge ferdighetsnivå og behov for repetisjon, samt opplæring i trinn 4 før praktisk prøve avlegges.

Offentlig etat, privat foretak eller organisasjon som har utrykningstjeneste som en naturlig og vesentlig del av sin virksomhet kan være kursarrangør.

Kursarrangør som tilbyr opplæring etter denne forskrift skal være godkjent av Sta­tens vegvesen.  Godkjenning gis for 5 år etter skriftlig og dokumentert søknad.

Søknaden skal inneholde

• undervisningsplan
• dokumentasjon for godkjent undervisningsansvarlig og godkjente utrykningsin­struktører
• informasjon om organisasjonsnummer, kontoradresse, postadresse, telefon­nummer og e-postadresse, samt hvor opplæringen skal foregå og de utryk­ningskjøretøy som skal benyttes i opplæringen.

Godkjenningen kan begrenses til å gjelde et angitt geografisk område.

Godkjenningen registreres i Statens vegvesen sitt elektroniske register.

Ved søknad om fornyelse må oppdatert undervisningsplan vedlegges.

For førstegangsbehandling av søknad om godkjenning som kursarrangør, skal det betales et gebyr.

For fornyelse av godkjenningen, skal det betales et gebyr.

Gebyrsatsene fremgår av forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegve­sen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 11.

Kursarrangør skal

• disponere godkjent utrykningskjøretøy, velegnet undervisningslokale og ha til­gjengelige områder som er nødvendig for å gjennomføre undervisningen
• ha godkjent undervisningsansvarlig, jf. § 15
• innen 14 dager melde fra skriftlig om endringer i undervisningspersonell, kjøre­tøy eller andre forhold som er av betydning for godkjenningen.  Endring av ad­resse eller undervisningslokale skal meldes før flytting til ny adresse
• melde fra til Statens vegvesen og berørte politidistrikt innen åtte uker før opp­start av opplæring.  Meldingen skal inneholde informasjon om sted, dato og va­righet for opplæringen, samt hvilke kjøretøy som skal benyttes.  Endringer skal meldes senest 14 dager før oppstart.

Opplæringskort for elever som har avsluttet opplæringen, elevfortegnelse og un­dervisningsplan skal oppbevares på kursarrangørens kontoradresse.  Dokumentene skal oppbevares i minst fem år etter at opplæringen er avsluttet.  Det samme gjelder etter at opplæringsvirksomheten er avviklet eller godkjenning som kursarrangør er ut­løpt eller tilbakekalt.

Kursarrangør har ansvar for å kontrollere og oppbevare dokumentasjon som følger av § 6 første ledd.  Dokumentasjon som ikke er unntatt fra offentligheten skal arkive­res sammen med elevfortegnelsen.

Kursarrangør skal

• drive opplæring i samsvar med godkjenningen og gjeldende regelverk
• gi opplæring etter anerkjente pedagogiske prinsipper
• til enhver tid ha oppdatert undervisningsplan
• gi undervisning i samsvar med undervisningsplanen
• kun benytte undervisningspersonell som tilfredsstiller kravene etter forskriften.

Kursarrangør skal føre manuell eller elektronisk fortegnelse over alle sine elever. Fortegnelsen skal vise elevens navn, adresse, fødselsnummer, når eleven begynte og sluttet samt hvilke deler av den obligatoriske opplæringen som er gjennomført.

Elevopplysninger skal registreres i fortegnelsen med fortløpende tildelt elevnum­mer straks opplæringen starter.

Fortegnelsen skal ajourføres umiddelbart etter at eleven har sluttet.

Manuell føring av elevfortegnelse skal gjøres innbundet eller heftet i bok med for­håndsnummererte sider.

Dersom elevfortegnelsen er ført elektronisk skal det tas sikkerhetskopi hver må­ned som dateres og undertegnes av undervisningsansvarlig.

Kursarrangør skal utstede opplæringskort for hver elev.  Opplæringskortet skal på­føres navn på kursarrangør og utrykningsinstruktør samt elevens navn, adresse og fødselsdato.

Utrykningsinstruktøren skal etter hver undervisningsdag attestere på opplærings­kortet for de deler av undervisningen som er gjennomført, med påføring av dato, an­tall elever og varighet i henhold til rubrikker i fastsatt modell for opplæringskort.

Opplæringskortet skal medbringes under opplæringen.  Opplæringskortet skal vises frem når personell fra Statens vegvesen ber om det.

Statens vegvesen kan fastsette modeller for opplæringskort.

Utrykningsinstruktører godkjennes av Statens vegvesen.  Søknaden skal inneholde dokumentasjon på at søker innehar

• kompetansebevis for utrykning som kode 160 i førerkortet
• førerkort klasse B
• tre års erfaring i heltidsstilling som innebærer utrykningskjøring
• utdanning i trafikkpedagogikk på høyskolenivå.  Utdanningen må være på minst 15 studiepoeng.

Kravet om tre års erfaring i utrykningskjøring kan for godkjente trafikklærere re­duseres ved gjennomføring av tilleggsutdanning på høgskolenivå som omfatter utryk­ningskjøring.  Utdanningen må være på minst 15 studiepoeng og være forhåndsgod­kjent av Statens vegvesen.

Godkjent undervisningspersonell kan pålegges å gjennomgå tilleggsopplæring fast­satt av Statens vegvesen.

For behandling av søknad om godkjenning som utrykningsinstruktør, skal det beta­les et gebyr.

Gebyrsatsene fremgår av forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegve­sen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 11.

Undervisningsansvarlig godkjennes av Statens vegvesen.

Søknaden skal inneholde dokumentasjon på at søkeren

• er godkjent utrykningsinstruktør
• har undervist i alle obligatoriske deler av læreplanen
• har undervist ved minst fem obligatoriske kurs for fører av utrykningskjøretøy.

En person kan kun være undervisningsansvarlig for en kursarrangør.

For behandling av søknad om godkjenning som undervisningsansvarlig, skal det betales et gebyr.

Gebyrsatsene fremgår av forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegve­sen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 11.

Den undervisningsansvarlige har ansvar for at utrykningskursene gjennomføres i samsvar med gjeldende regelverk og plikter blant annet å

• sørge for utarbeidelse, gjennomføring og vedlikehold av undervisningsoppleg­get
• foreta evaluering av undervisningen og veilede og kontrollere utrykningsin­struktører i alle deler av opplæringen de gir undervisning
• påse at bare kvalifiserte utrykningsinstruktører gir undervisning og sørge for at de gjennomgår nødvendig faglig oppdatering
• delta i teoretisk og praktisk opplæring
• være kursarrangørs kontaktperson mot Statens vegvesen
• melde til Statens vegvesen sitt elektroniske register opplysninger om obligato­risk opplæring eleven har gjennomført innen 14 dager etter fullført opplæring og senest en dag før praktisk prøve
• utarbeide årlig plan for evaluering, veiledning og kontroll, samt dokumentere gjennomført veiledning.

Undervisningspersonell fra Politihøgskolen som skal drive opplæring utenfor Politi­høgskolen må godkjennes av Statens vegvesen etter reglene i § 14 og § 15.

Statens vegvesen fører tilsyn med kursarrangører for å kontrollere at disse opptrer i samsvar med forskriften, herunder vilkår stilt med hjemmel i forskriften.

Representant fra Statens vegvesen kan når som helst overvære undervisningen. Statens vegvesen kan treffe vedtak om å avbryte eller om å underkjenne opplæringen dersom den er i strid med forskriften.

Kursarrangør, undervisningsansvarlig, utrykningsinstruktører og andre tilsatte plik­ter å gi de opplysninger og utlevere de dokumenter om virksomheten som tilsynsmyn­digheten krever.  Er opplysningene lagret elektronisk kan Statens vegvesen kreve da­tert utskrift undertegnet av undervisningsansvarlig.

Statens vegvesen kan gi pålegg som er nødvendig for å sikre at virksomheten er i samsvar med denne forskrift, herunder også gi pålegg om stansing av virksomheten til avvik er rettet eller til vedtak om tilbakekalling er avgjort.

Dersom retting eller stansing ikke er foretatt innen en gitt frist, kan Statens veg­vesen fastsette en tvangsmulkt.  Tvangsmulkten kan fastsettes som et engangsbeløp eller som en mulkt som løper fra det tidspunkt en gitt frist for retting er overskredet og til retting er foretatt.  Statens vegvesen kan gi nærmere retningslinjer for ileggelse av tvangsmulkt.  Endelig vedtak om betaling av tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7−2.  Tvangsmulkten kreves inn av Skatteetaten og til­faller staten.

Statens vegvesen kan gi advarsel for mindre vesentlige brudd på bestemmelser i denne forskriften.

Statens vegvesen skal tilbakekalle godkjenningen dersom vilkårene for å være godkjent som kursarrangør ikke lenger er oppfylt.

Statens vegvesen kan midlertidig eller permanent tilbakekalle godkjenningen når vedkommende

• har gjort vesentlige brudd på forskriften
• på tross av skriftlig pålegg eller advarsel bryter bestemmelser i forskriften
• hindrer eller unndrar seg tilsyn, eller ikke gir opplysninger om opplæringen eller driften som Statens vegvesen ber om.

Første gang godkjenningen tilbakekalles, skal tilbakekallingen normalt gjelde for tre til seks måneder.  Andre gang godkjenningen tilbakekalles skal tilbakekallingen normalt gjelde fra seks til tolv måneder.  Tredje gang godkjenningen tilbakekalles, skal den normalt gjelde for minst tolv måneder.  I særlige tilfeller kan godkjenningen til­bakekalles for alltid.

Statens vegvesen kan fastsette tidsfrist for avvikling av en kursarrangør som ikke har undervisningsansvarlig, og kan sette forbud mot at kursarrangøren tar inn nye ele­ver.

Statens vegvesen kan gi undervisningspersonell pålegg når forskriftens krav ikke er oppfylt.

Statens vegvesen kan gi advarsel for mindre vesentlige brudd på bestemmelser i denne forskriften.

Statens vegvesen skal tilbakekalle godkjenning som instruktør eller undervisnings­ansvarlig dersom vilkårene for å være godkjent ikke lenger er oppfylt.

Statens vegvesen kan midlertidig eller permanent tilbakekalle godkjenningen når vedkommende

• har gjort vesentlige brudd på forskriften
• på tross av skriftlig pålegg eller advarsel bryter bestemmelser i forskriften
• hindrer eller unndrar seg tilsyn, eller ikke gir opplysninger om opplæringen eller driften som Statens vegvesen ber om.

Første gang godkjenningen tilbakekalles, skal tilbakekallingen normalt gjelde for tre til seks måneder.  Andre gang godkjenningen tilbakekalles skal tilbakekallingen normalt gjelde fra seks til tolv måneder.  Tredje gang godkjenningen tilbakekalles, skal den normalt gjelde for minst tolv måneder.  I særlige tilfeller kan godkjenningen til­bakekalles for alltid.

Dersom godkjenningen som utrykningsinstruktør er tilbakekalt etter denne forskrift kan vedkommende heller ikke undervise ved teoriopplæring.

Dersom godkjenningen tilbakekalles, skal Statens vegvesen registrere tilbakekal­lingen i IMI (Internal Market Information System) innen tre dager, jf. yrkeskvalifika­sjonsloven § 20.  Det samme gjelder når det foreligger en rettskraftig dom knyttet til falsk dokumentasjon, jf. yrkeskvalifikasjonsloven § 20.  Dersom vedtaket eller dom opphører, skal varslingen i IMI slettes i løpet av tre dager, jf. forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 7−1.

Obligatorisk opplæring omfatter teoretisk og praktisk undervisning i samsvar med § 24 til § 28.  Eleven må ha deltatt i det minimum antall timer som er beskrevet for å få den obligatoriske opplæringen godkjent.  En undervisningstime varer i 45 minutter.

Opplæringen består av fire trinn som gjennomføres i kronologisk rekkefølge.  Mål­oppnåelse i ett trinn er en forutsetning for å kunne ha godt utbytte av opplæringen i det neste trinnet.

Undervisningen skal legges til rette slik at elevene kan nå de målene som er fast­satt.

Under opplæring til erverv av kompetansebevis som betinger utrykningskjøring an­ses instruktøren, eller person som er under instruktøropplæring, som fører av motor­vognen.  Bestemmelsene i eller i medhold av vegtrafikkloven kapittel II og § 21, § 22 og § 22 a, gjelder likevel også for eleven så langt de passer.

Dersom en elev ikke har tilstrekkelige kompetanse til å gjennomføre opplæringen i trinn 3 og 4 på en meningsfylt måte, plikter utrykningsinstruktør å avbryte opplærin­gen i det aktuelle trinnet.

Dersom eleven ikke aksepterer at opplæringen avbrytes fremlegges saken for Statens vegvesen som kan fatte vedtak.  Statens vegvesens vedtak kan påklages til Vegdirektoratet.

Ved avbrutt opplæring skal kursarrangør informere eleven om disse rutinene.

Etter endt opplæring skal eleven ha den kompetanse som er nødvendig for å kjøre utrykning forsvarlig og for å kunne ivareta de oppgaver som er utrykningsførerens an­svar.

Eleven skal ha de kunnskaper og ferdigheter, den selvinnsikt og risikoforståelse, som er nødvendig for å kjøre utrykning på en måte som

• er trafikksikker
• er tydelig og gir god samhandling
• er effektiv og fører til god fremkommelighet for utrykningskjøretøyet
• tar hensyn til helse, miljø og andres behov
• er i samsvar med gjeldende regelverk.

Eleven skal også kunne utføre kontroll og tilsyn med kjøretøyet som er førers an­svar, samt ta nødvendig hensyn til passasjerer.

Etter å ha gjennomført trinn 1 skal eleven ha en grunnleggende forståelse for hva utrykningskjøring innebærer, kjenne til opplæringens innhold og være bevisst på de krav som stilles til utrykningsfører.

Eleven skal vite at det er nødvendig med god kompetanse i bilkjøring for å ha ut­bytte av opplæring i utrykningskjøring, og være motivert for å tilegne seg eller styrke denne kompetansen.

Eleven skal

• kjenne til mål og innhold for opplæring til kompetansebevis
• kjenne til de krav som gjelder ved erverv og fornyelse av kompetansebevis, og de lover og forskrifter som regulerer utrykningskjøring
• drøfte hva som ligger i begrepene kjøredyktighet og utrykningskjøring
• få demonstrert presis bilkjøring og utrykningskjøring
• oppsummere trinn 1 og reflektere over videre læreprosess i trinn 2.

Trinn 1 er på til sammen seks undervisningstimer, hvorav minst tre av timene bru­kes til demonstrasjon og oppsummering.  Bokstav d og e skal gjennomføres i angitt rekkefølge som avslutning av trinn 1.

Klasseromsundervisningen kan gjennomføres med inntil 15 elever.  Demonstrasjo­nen i bil, jf. tredje ledd bokstav d, kan gjennomføres med inntil tre elever i bilen.  Bok­stav e skal gjennomføres som klasseromsundervisning.

Eleven skal kunne kjøre presist, tydelig, sikkert og selvstendig i variert trafikk.  I tillegg skal eleven kunne vurdere sin egen kompetanse til å kjøre bil i trafikk.

Eleven skal

• ha kunnskap om bilens oppbygging med tanke på sikkerhet og miljø
• ha god kjøreteknisk ferdighet
• ha systematisk og automatisert informasjonsinnhenting
• ha en kjøremåte som er sikker, effektiv, behagelig, miljøriktig og økonomisk i variert trafikkmiljø og som gir god samhandling med andre trafikanter.

Det er ikke fastsatt minste timetall for opplæringen i dette trinnet.  Undervisningen må tilpasses elevens erfaringsbakgrunn og mulighet for selvstendig øving.

Som avslutning av trinn 2 skal det gjennomføres en obligatorisk veiledningstime med varighet på 45 minutter.  Denne skal inneholde både praktisk kjøring og veiled­ningssamtale.  Med utgangspunkt i elevens prestasjoner skal eleven og utrykningsin­struktøren sammen ta stilling til i hvilken grad målene for trinnet er nådd.  Utryknings­instruktøren skal gi eleven en vurdering i spørsmålet om eleven har den kompetansen som er nødvendig for å få et godt læringsutbytte av opplæringen i det neste trinnet.

Eleven skal kunne kjøre utrykning på en presis, tydelig, sikker og selvstendig måte i variert trafikk.  I tillegg skal eleven kunne reflektere over og begrunne egne hand­lingsvalg i etterkant av kjøringen.

Eleven skal

• kunne gjøre rede for hvilke muligheter og begrensninger mennesket har i for­bindelse med utrykningskjøring
• kunne gjøre rede for hvordan de fysiske lover virker inn på kjøretøyet og har betydning for kjøremåten
• kjenne til og drøfte hvilken risiko utrykningskjøring kan medføre og hvordan det kan påvirkes av den enkelte fører
• kunne gjøre rede for faremomenter og risiko ved kjøring med redusert sikt
• ha kjennskap til og kunne utføre kontroll av utrykningskjøretøyet
• kunne anvende grunnleggende prinsipper ved utrykningskjøring i et enkelt tra­fikkmiljø
• kunne kjøre utrykning i by- og tettstedsmiljø
• kunne kjøre utrykning på veg utenfor tettbebyggelse.

Det kan undervises med inntil tre elever i bilen.  Hvis undervisningen gjennomføres med en elev i bilen skal eleven gjennomføre minst 25 timer praktisk kjøring.  Hvis undervisningen gjennomføres med to elever i bilen skal hver elev gjennomføre minst 18 timer praktisk kjøring og 18 timer påsitt.  Hvis undervisningen gjennomføres med tre elever i bilen skal hver elev gjennomføre minst 15 timer praktisk kjøring og 30 timer påsitt.  Den teoretiske undervisningen i trinnet skal være på minst 10 timer.

Etter å ha gjennomført trinn 4 skal eleven ha den kompetansen som er nødvendig for å kjøre utrykning i samsvar med hovedmålet for opplæring til kompetansebevis for utrykningsførere.

Eleven skal

• gjennomføre et styrt utrykningsoppdrag på 45 minutter med vekt på sikkerhet og fremkommelighet
• ut fra et gitt oppdrag planlegge kjørerute ved hjelp av kart eller vegbeskrivelse, identifisere og beskrive mulige risikofaktorer i forhold til kjøreruten og egne be­grensninger, samt beskrive og argumentere for ønsket atferd
• gjennomføre et selvstendig utrykningsoppdrag på 30 minutter med vekt på sik­kerhet og fremkommelighet
• dele opplevelser og egne refleksjoner etter endt oppdrag og oppsummere hele opplæringsforløpet.

Trinn 4 er på til sammen fire undervisningstimer, hvorav minst to av timene brukes til forberedelser, refleksjon og oppsummering.  Bokstav a til d skal gjennomføres i an­gitt rekkefølge.

Bokstav d skal gjennomføres som klasseromsundervisning med inntil 15 elever.

Utrykningsprøven består av en teoretisk og en praktisk prøve.  Statens vegvesen kan fastsette retningslinjer for innhold og vurdering av utrykningsprøven.  Den teoret­iske prøven skal avlegges før den praktiske prøven.

Time for teoretisk og praktisk prøve bestilles hos Statens vegvesen.

Dersom kandidaten blir tatt for juks eller forsøk på juks ved prøven, vurderes prø­ven til ikke bestått.

Den teoretiske prøven kan avlegges når trinn tre i opplæringen er gjennomført og meldt inn.  Prøven er skriftlig og må gjennomføres på norsk.  Dersom 85 prosent av oppgavene er riktig besvart skal prøven vurderes som bestått.  Statens vegvesen fast­setter de steder hvor teoriprøven kan gjennomføres.  Statens vegvesen utarbeider teoretiske prøver.

Hvis kandidaten har lese- og skrivevansker eller tilsvarende, kan Statens vegvesen etter dokumentert søknad gi tillatelse til tilrettelagt prøve.

Kandidaten kan bare bruke hjelpemidler godkjent av Statens vegvesen.

Ved ikke bestått teoretisk prøve kan ny prøve ikke avlegges før det har gått to uker.

Bestått teoretisk prøve er gyldig i tre år.

Praktisk prøve kan avlegges når all obligatorisk opplæring er gjennomført og inn­meldt til Statens vegvesen sitt elektroniske register og teoretisk prøve er avlagt.  Til den praktiske prøven skal det settes av 65 minutter.  Prøven avlegges for en sensor oppnevnt av Statens vegvesen.

I enkelte tilfeller kan det være tilsynspersonell eller mer enn en sensor til stede i kjøretøyet under prøven.  Hvis kandidaten ønsker det, og forholdene ellers ligger til rette for det, kan undervisningspersonell fra kursarrangør være med i kjøretøyet un­der prøven.

Prøvestrekningen utarbeides slik at kandidaten får mulighet til å vise sine ferdighe­ter under vekslende veg- og trafikkforhold.  Den praktiske prøven vurderes i størst mulig grad som en helhet.  Den praktiske prøven begynner med sensors klargjøring før prøven og avsluttes med tilbakemelding om resultatet av prøven.  Sensor skal vur­dere om kandidaten i tilstrekkelig grad har nådd de målene som er fastsatt for opplæ­ringen.  Kontroll før kjøring, sikkerhetskontroll og kjøring i trafikk skal inngå i prøven.

Statens vegvesen fastsetter i samråd med politiet de steder hvor praktisk prøve skal gjennomføres.

Ved ikke bestått praktisk prøve kan ny prøve ikke avlegges før det har gått fire uker.

Bestått praktisk prøve er gyldig i tre år.  Praktisk prøve avlagt og bestått før be­stått teoretisk prøve er gyldig i tre måneder.

Ved gjennomføring av praktisk prøve anses kandidaten som fører av motorvognen.

Prøven kan avbrytes og vurderes til ikke bestått hvis det oppstår en situasjon hvor sensor eller andre trafikanter må gripe inn for å unngå fare, skade eller vesentlig ulempe, og kandidaten selv skulle ha avverget situasjonen.

Inntrer driftsstopp, illebefinnende eller andre forhold som gjør det vanskelig å gjennomføre prøven, kan prøven avbrytes og vurderingen utstå til ny prøve kan gjen­nomføres.

Kandidaten skal gis beskjed om resultatet av prøven umiddelbart etter at den er avsluttet.  Dersom en teoretisk prøve vurderes til ikke bestått, skal kandidaten etter ønske få tilbakemelding om hvilke tema som er besvart galt.

Dersom den praktiske prøven vurderes til ikke bestått, skal kandidaten gis en skriftlig begrunnelse for vedtaket.

En kandidat som forsettlig eller grovt uaktsomt fusker eller forsøker å fuske til utrykningsprøven, kan ilegges karantenetid fra tre til ni måneder.  Dersom forholdet er av alvorlig karakter, kan det ilegges karantenetid fra ti måneder til ett år.  Karantene­tiden beregnes fra fusket ble avdekket.

Opptreden og handlinger i strid med Statens vegvesens regelverk og retningslinjer for teoretisk og praktisk førerprøve er fusk.  Som fusk regnes blant annet å benytte eller ha med ulovlige hjelpemidler under teoriprøve, for eksempel notater, mobiltele­fon, kamera eller annet kommunikasjonsutstyr, samt samarbeid med andre.  Som fusk av alvorlig karakter regnes blant annet fusk med organisert preg, bruk av elektroniske hjelpemidler og at prøven avlegges av en annen enn kandidaten.

Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, ilegges midlertidig karantene til saken er ferdig behandlet.

Kandidaten kan gjennomføre opplæring i utrykningskjøring i karantenetiden.

Kjøretøy til bruk i opplæring til erverv av kompetansebevis skal være godkjent ut­rykningskjøretøy etter forskrift 18. januar 2002 nr. 55 om godkjenning og registrering av utrykningskjøretøy.

Kjøretøy til bruk i opplæring etter denne forskrift, skal være personbil med tillatt totalvekt ikke over 3500 kg, bredde på minst 1,5 m og minst fire sitteplasser som sikrer gode opplæringsvilkår for alle elevene.  Kjøretøyet skal ha en farge lik basis­fargen som vanligvis benyttes på utrykningskjøretøy brukt av politi, brannvesen eller ambulansetjeneste.  Kjøretøyet skal ha en konstruktiv hastighet på minst 150 km/t og være utstyrt med dobbel betjeningsinnretning for brems.

Statens vegvesen godkjenner kjøretøy som skal brukes til opplæring etter denne forskrift.  Godkjenning som lærevogn skal anmerkes i vognkortet.

Kjøretøy benyttet til opplæring som ikke medfører utrykningskjøring eller til de­monstrasjon der godkjent utrykningsinstruktør selv kjører, er fritatt fra krav om dob­bel betjeningsinnretning for brems, og trenger ikke godkjenning som lærevogn fra Statens vegvesen.

Under opplæring på vei som er åpen for alminnelig ferdsel skal kjøretøyet bak være tydelig merket «OPPLÆRING» eller «UNDERVISNING».

Kjøretøy til praktisk prøve skal være godkjent lærevogn, jf. § 34.

Den enkelte utrykningsfører skal til en hver tid ha den kompetanse som er nødven­dig i forhold til type oppdrag og kjøretøy.  Etat, foretak eller organisasjon som har ut­rykningstjeneste som en del av virksomheten plikter å sørge for at utrykningsperso­nellet gjennomfører nødvendig faglig vedlikehold og utvikling.

Med vedlikeholdstrening menes øving i utrykningskjøring for å holde ved like eller videreutvikle utrykningskompetanse i forhold til type oppdrag og kjøretøy i utryk­ningssjåførens tjeneste.  Vedlikeholdstrening i utrykningskjøring skal kun forekomme i den utstrekning som er nødvendig.

Hver enkelt etat, foretak eller organisasjon skal utarbeide intern instruks for hvor­dan slik vedlikeholdstrening skal gjennomføres.

Vedlikeholdstrening i utrykningskjøring må tilfredsstille følgende krav

• treningen må være godkjent av overordnet
• godkjent instruktør, jf. § 14, skal være med og veilede under treningen
• treningen må være i samsvar med hovedmålene i § 24
• berørte politidistrikter skal varsles
• treningen må loggføres og loggen oppbevares i minst 6 måneder.  Loggen skal vise fører, instruktør, kjøretøy, tidspunkt, strekning og eventuelle hendelser.

Av hensyn til belastningen i et område kan Statens vegvesen eller politiet innen seks uker før kursstart kreve at kurset flyttes til et annet tidspunkt eller et annet sted.

Statens vegvesen kan godkjenne fører av utrykningskjøretøy, utrykningsinstruk­tør og undervisningsansvarlig på bakgrunn av yrkeskvalifikasjoner ervervet i annen EØS-stat eller Sveits, jf. yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

For hver prøve og utstedelse av kompetansebevis hos Statens vegvesen betales gebyr etter satsene i forskrift om gebyr på tjenester utført av Statens vegvesen på trafikant- og kjøretøyområdet kapittel 2.  Person som unnlater å møte til avtalt prøve må betale gebyr med mindre prøven ble avbestilt senest to virkedager før avtalt prø­ve­tidspunkt.  Gebyr må være betalt før nytt prøvetidspunkt kan bestilles.

Selv om fristen for avbestilling er utløpt kan gebyr for unnlatt oppmøte frafalles dersom det fremlegges legeattest eller annen dokumentasjon som gjør det rimelig å frafalle kravet.

Statens vegvesen kan, ved enkeltvedtak, gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften når det foreligger særlig tungtveiende grunner.

Statens vegvesen kan gjøre unntak fra § 8 første ledd bokstav c og § 11 første ledd bokstav e.

For vedtak som fattes med hjemmel i denne forskrift, gjelder lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

Bestemmelsene i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. § 14−1 om klage og samme forskrift vedlegg 1 § 7 og § 8 om utfyllende bestemmelser skal an­vendes i saker om medisinske krav etter denne forskrift.

Det er adgang til å klage på utrykningsprøven, med unntak for det som gjelder sensors skjønnsmessige vurdering av den praktisk prøven, jf. forskrift 15. desember 2006 nr. 1456 til forvaltningsloven § 32.

For søknad om godkjenning som kursarrangør etter § 9 skal saksbehandlingsfrist som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være en måned.  Saks­behandlingsfristen løper fra det tidspunkt Statens vegvesen har mottatt all nødvendig dokumentasjon.

Tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for godkjenning av kursarrangør etter § 9.

Eksisterende godkjenninger av kursarrangører og undervisningspersonell vil fort­satt være gjeldende.  Allerede godkjente kursarrangører må fornye godkjenningen, jf. § 9, innen 1. juli 2014.

Kravene i § 34 andre ledd må være oppfylt innen 1. juli 2014.

Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2009.

Forskrift 9. oktober 2001 nr. 1152 om opplæring og kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy oppheves ved denne forskrifts ikrafttredelse.