Formålet med denne forskrift er å gi rammeverket for å innføre, administrere, kon­trollere og håndheve kommunale lavutslippssoner som etableres for å forbedre luft­kvaliteten i et område utsatt for lokal luftforurensning fra biler.

I denne forskriften menes med

• Lavutslippssone:  Et geografisk avgrenset område på offentlig veg, som er ut­satt for lokal luftforurensning fra bil, og der kommunen har fått samtykke til å innføre gebyr for å få kjøre.
• Gebyr:  Det vederlag en eier eller fører av en bil må betale for å kunne kjøre innenfor en lavutslippssone.
• Euroklasse:  Den avgasstandard som bilen er godkjent med etter forskrift 28. juni 2022 nr. 1233 om godkjenning av bil og tilhenger til bil vedlegg 5 eller for­skrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr kapittel 25.
• Nullutslippsbiler:  Biler som bare bruker elektrisitet eller brenselsceller (hyd­rogen) til framdrift.

Definisjonene i forskrift 28. juni 2022 nr. 1233 om godkjenning av bil og tilhenger til bil og forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr gjelder for øvrig tilsvarende for denne forskriften.

Plikten til å betale gebyr i en lavutslippssone kan omfatte alle biler.  Kommunen kan i lokal forskrift fastsette nærmere bestemmelser om hvilke biler som har plikt til å betale gebyr og som skal registreres i kommunens system for betaling og kontroll. Kommuner som har etablert en felles lavutslippssone må innføre felles bestemmelser for dette.

Plikten til å betale gebyr gjelder ikke:

• nullutslippsbiler,
• biler godkjent som utrykningskjøretøy og andre biler i politiets eller forsvarets tjeneste,
• biler spesialinnredet for egentransport av funksjonshemmet og biler der fører eller passasjer medbringer parkeringsbevis for forflytningshemmede i henhold til forskrift 18. mars 2016 nr. 264 om parkeringstillatelse for forflytningshem­mede.  Ved parkering skal parkeringsbeviset alltid være plassert godt synlig bak frontruten,
• bil med kjennemerke med gule tegn på blå bunn.

En kommunal lavutslippssone krever samtykke fra Statens vegvesen før den kan innføres.  Samtykke fra Statens vegvesen kan gis med varighet opp til 6 år.

Før samtykke kan gis skal kommunen legge fram:

• dokumentasjon på omfang og utbredelse av lokal luftforurensning fra biler innenfor den planlagte lavutslippssone, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om be­grensning av forurensning kapittel 7 om Lokal luftkvalitet, samt informasjon om hvilke tiltak som kommunen allerede har iverksatt for å redusere omfanget og utbredelsen av de lokale miljøproblemene fra biler,
• informasjon om planlagt sonestørrelse og skilting,
• informasjon om planlagte gebyrsatser og hvordan disse er beregnet,
• dokumentasjon på at lavutslippssonen og innretningen av denne faktisk vil be­grense lokal luftforurensning fra vegtrafikken,
• dokumentasjon på et forsvarlig system for registrering, betaling av gebyr, informasjon overfor bilistene, kontroll, inkludert eventuelt planlagt oppsetting og plassering av faste kontrollpunkter, og håndheving,
• en vurdering av konsekvensene som den foreslåtte lavutslippssonen vil ha for personvernet, inkludert nytte av faste kontrollpunkter og automatisk sletting av opplysninger om kjøretøy som ikke skal ilegges overtredelsesgebyr.
• informasjon om kommunen har søkt Vegdirektoratet om å bli tildelt myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr, jf. forskriften § 10 og vegtrafikkloven § 31a, herunder informasjon om uttalelsen fra vedkommende politimester,
• informasjon om hvordan nettoinntekten fra lavutslippssonen skal brukes på kol­lektivtransport-, trafikksikkerhets og miljøtiltak.

Kommunen fastsetter størrelsen på lavutslippssonen.  Kommunen kan etablere fle­re lavutslippssoner innenfor kommunen.  Flere kommuner kan etablere en felles lavut­slippssone.

En lavutslippssone skal være sammenhengende, enhetlig og skiltet.

Euroklasse, vektklasse og drivstoff fastsettes på bakgrunn av informasjon i bilens vognkort eller motorvognregisteret.  Dersom vognkortet eller motorvognregisteret ikke inneholder slik informasjon, fastsettes Euroklasse i tråd med dato for førstegangs­registrering av bilen.

Kommunen fastsetter gebyret for å få kjøre i lavutslippssonen.  Gebyret skal fast­settes for et år, for tretti dager og for en dag.  Gebyret skal differensieres ut fra euro­klasse og kan differensieres ut ifra drivstoff og vektklasse.

For biler som er gebyrpliktige jf. § 3 skal korrekt informasjon om bilens kjenne­merke og nasjonalitet, eieren og eierens adresse, euroklasse, bilens vektklasse, driv­stoff og dato for førstegangsregistrering være lagt inn i kommunens betalingssystem, jf. § 19, og riktig gebyr betalt, før bilen kan kjøre i en lavutslippssone.

Eieren og føreren av bilen er solidarisk ansvarlig for at bilen er registrert i syste­met, opplysningene er korrekte og riktig gebyr er betalt.

Kommunen gir de nærmere regler på hvordan dokumentasjon på betalt gebyr skal være synlig og eller tilgjengelig for kontroll.  Enhver som vil kjøre lovlig i lavutslipps­sonen plikter å følge disse.

Betalt årsgebyr er gyldig ett år fra betalingsdato.  Betaling for tretti dager har gyl­dighet fra betalingsdato og klokkeslett.  Betaling av døgngebyr har gyldighet 24 timer fra betalingstidspunkt eller fra oppgitt dato og klokkeslett.  Betalt gebyr er kun gyldig for én bil.  Betalt gebyr i én lavutslippssone er gyldig i en annen lavutslippssone.

Refusjon for betalt årsgebyr kan gis dersom den aktuelle bilen ikke skal benyttes som forutsatt ved betalingen.  Det gis refusjon for et halvt år dersom avtalen sies opp før det er gått et halvt år fra betalingsdato.

Kontroll av biler som kjører i en lavutslippssone, kan utføres av myndighet som an­gitt i § 13.

Kontroll kan skje ved bruk av mobile eller faste enheter for automatisk kontroll. Automatisk system for stikkprøvekontroll kan settes opp som faste kontrollpunkter langs veg av kommunen eller annen kontrollmyndighet.  Slike system skal merkes med formål og behandlingsansvarlig.

Oppsetting og plassering av faste kontrollpunkter krever samtykke fra Statens vegvesen.

Overtredelsesgebyr for å kjøre gebyrpliktig bil i lavutslippssone kan ilegges om informasjon i kommunens betalingssystem ikke er oppgitt eller er oppgitt feil, gebyret ikke er betalt, eller det er betalt et for lavt gebyr, eller at dokumentasjon på betalt gebyr ikke er tilgjengelig for kontroll i henhold til kommunens bestemmelser om dette.

Overtredelsesgebyr kan bare ilegges dersom det med rimelighet kan forventes at eieren eller føreren av bilen burde ha vært klar over feilen.

Overtredelsesgebyr er minimum 500,– kroner, men kan ikke overstige gebyret for å kjøre tretti dager i lavutslippssonen.

Eieren av bilen er ansvarlig for å betale overtredelsesgebyret.  Dersom føreren av bilen er en annen enn den som var registrert som eier ved overtredelsen, er de solida­risk ansvarlige for overtredelsesgebyret, med mindre bilen var fravendt eieren ved et lovbrudd.

Blanketten for overtredelsesgebyr skal festes på bilen sammen med innbetalings­kort, leveres føreren eller sendes eieren eller føreren av bilen i posten.

Er overtredelsesgebyret ikke betalt innen tre uker etter at det er ilagt, kan det for­høyes med 1000,– kroner.  Plikten til å betale overtredelsesgebyret og forhøyet over­tredelsesgebyr gjelder selv om det klages på overtredelsesgebyret.

Overtredelsesgebyr og forhøyet overtredelsesgebyr tilfaller kommunen, dersom overtredelsen er håndhevet av kommunen.  Overtredelsesgebyr og forhøyet overtre­delsesgebyr tilfaller staten, dersom overtredelsen er håndhevet av politiet eller Stat­ens vegvesen, jf. § 13 første ledd.

Er overtredelsesgebyr ikke betalt innen tre uker etter ileggelsen, kan overtredel­sesgebyr og forhøyet overtredelsesgebyr inndrives etter vegtrafikkloven § 38, men tidligst 14 dager etter at varsel om inndriving er kommet fram til den skyldige.  Gebyr kan også inndrives hos eieren av bilen etter de samme prinsipper.  Skyldneren har ikke erstatningsplikt for kostnader ved utenrettslig inndriving.

En kommune kan etter å ha søkt Vegdirektoratet bli tildelt myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr, jf. vegtrafikkloven § 31a.

Ved manuell kontroll av parkerte biler skal kommunens personell være uniformert og ha fått tilfredsstillende opplæring.  Kommunens personell som utfører kontroll skal bære synlig og lesbart legitimasjonskort og plikter å oppgi virksomhetens navn og tje­nestenummer når dette forlanges av den som tjenestehandlingen direkte angår, politiet eller Statens vegvesen.

Dersom flere kommuner har etablert felles lavutslippssone, skal kommunene sam­arbeide om felles håndheving.

Politi og regionvegkontor kan, i tillegg til kommunen, ilegge overtredelsesgebyr, jf. § 10.

Ilagt overtredelsesgebyr kan påklages innen tre uker etter ileggelsen.  For bereg­ning av fristen gjelder reglene i forvaltningsloven § 29 og § 30.  Klagen utformes i samsvar med forvaltningsloven § 32.

Klagen fremsettes for myndigheten som ila overtredelsesgebyret og i det distrikt gebyret ble ilagt.

Førsteinstansen behandler klagen, og skal gi skriftlig begrunnelse dersom klageren ikke får medhold.  Dersom særlige grunner tilsier det, kan førsteinstansen frafalle overtredelsesgebyr og forhøyet overtredelsesgebyr.

Klage som ikke gis medhold, jf. tredje ledd, kan innen tre uker etter at klageren er underrettet om resultatet kreves forelagt for tingretten.  Førsteinstansen forbereder klagebehandlingen.

Førsteinstansen sender klagen til tingretten på stedet der gebyret ble ilagt.

Tingretten behandler klagen, med mindre retten av særlige grunner mener klagen bør behandles av en annen tingrett.

Klageren skal innkalles til rettsmøte ved stevning.  Klagen kan likevel avgjøres uten slikt rettsmøte, dersom retten finner det ubetenkelig.

Klageren behøver heller ikke innkalles når det bare skal avsies kjennelse.  Dersom klageren eller vitner blir innkalt til rettsmøte, skal også førsteinstansen varsles.

Når det er bedt om oppfriskning for oversittelse av klagefrist i sak som skal be­handles av tingretten, kan tingretten samtidig avgjøre selve saken.

Reglene i straffeprosessloven, herunder reglene i kapittel 30 om saksomkostninger, gjelder så langt de passer, jf. også vegtrafikkloven § 31a fjerde ledd.  Bestemmelsene i straffeprosessloven kapittel 9 om offentlig forsvarer gjelder ikke.  Forkynnelse i kla­gesaker kan utføres av polititjenestemann.

Kommunen bestemmer selv hvordan nettoinntekten fra lavutslippssonen skal bru­kes på kollektivtransport-, trafikksikkerhets- og miljøtiltak for å redusere lokal luftfor­urensning.

Kommuner som har etablert felles lavutslippssone, avtaler seg imellom hvordan nettoinntekten skal brukes på tiltak nevnt i første ledd.

Kommunen kan selv avvikle en lavutslippssone eller tre ut av en felles lavutslipps­sone.

En kommune som har etablert en lavutslippssone eller flere kommuner som har etablert felles lavutslippssone, kan be om Statens vegvesens samtykke til forlengelse etter § 4.  Kommunen skal vedlegge en evalueringsrapport om lavutslippssonen.  Veg­direktoratet kan bestemme de nærmere krav til hva en slik evalueringsrapport skal inneholde.

Systemene for betaling, kontroll og håndheving skal kunne lagre opplysninger om kjøretøy, eieren og eventuelt føreren mv. i en IKT–applikasjon for bruk for betaling, kontroll og håndheving.  Prinsippet om innebygget personvern skal følge løsningen og med en beskrivelse av hvordan dette er ivaretatt.  Etableres lavutslippssone i flere kommuner skal disse kommunene samarbeide om felles systemer for betaling og kon­troll, slik at registrering og betaling i en lavutslippssone gjelder for alle soner i hele landet.  Kommunen(e) er ansvarlig for kostnadene for utvikling og drift av IKT–appli­kasjonen.

En kommune, som har innført gebyr for bruk av piggdekk i en nærmere fastsatt gebyrsone, jf. forskrift 7. mai 1999 nr. 437, kan legge til grunn dette systemet for regi­strering, betaling av gebyr, kontroll og håndheving, forutsatt at kommunen også her kan dokumentere at personvernet er forsvarlig ivaretatt.

Forskriften trer i kraft straks.