Parkeringstillatelse for forflytningshemmede gir, i samband med transport av den som har fått tillatelsen, adgang til å parkere kjøretøy i hele landet:

• på reserverte parkeringsplasser for forflytningshemmede angitt ved offentlig trafikkskilt.
• på parkeringsplasser som er avgiftsbelagte etter forskrift av 1. oktober 1993 nr. 921 om parkeringsregulering og parkeringsgebyr, uten at avgift betales og utover fastsatt lengste parkeringstid.
• utover lengste tillatte parkeringstid hvor slik tid er fastsatt ved offentlig trafikk­skilt.  Dette gjelder likevel ikke dersom det også for forflytningshemmede er fastsatt lengste tillatte parkeringstid.
• på steder der det er innført boligsoneparkering.

Bostedskommunen gir etter søknad parkeringstillatelse for forflytningshemmet til:

• fører av motorvogn som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde.
• passasjer som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde.

Søknader skal vedlegges legeattest.

Avslag på søknad om parkeringstillatelse kan påklages til kommunestyret eller særskilt klagenemnd oppnevnt av dette.  Vegdirektoratet er likevel klageinstans når vedtak om avslag er truffet i kommunestyret.

Bevis for parkeringstillatelse skal med følgende tilpasninger etter 1. januar 2000 til­fredsstille kravene som er fastsatt i bilaget til Rrek. 1998/376/EF:

• Kortets serienummer skal inneholde 11 sifre og en bokstav.  Serienummerets første fire sifre skal identifisere kommunen som har utstedt kortet, de fem neste sifre er kortets nummer og de to siste sifre skal angi fødselsåret til inne­haveren av kortet.  Bokstaven skal angi innehaverens kjønn ved hjelp av M for mann eller F for kvinne.
• Hvit N som bakgrunn skal omgis av hvit ellipse og kortet skal betegnes som EØS-modell.

Tillatelsen skal gis av kommunen for begrenset tid, maksimalt 5 år, men ikke for mindre enn 2 år.  Ved periodiske behov kan det likevel gis tillatelse for kortere tid.

Navn og bilde av den forflytningshemmede er plassert på bevisets bakside.

Parkeringsbeviset skal ved parkering plasseres med forsiden godt synlig bak front­ruten.  Beviset skal forevises ved kontroll.

Utlending som i hjemlandet er gitt parkeringstillatelse for forflytningshemmede, kan parkere som nevnt i § 1.

Som bevis for slike parkeringslettelser skal godtas tillatelse som inneholder det internasjonale symbolet for funksjonshemmede og som inneholder navn på den beret­tigede eller kjennemerket for kjøretøyet.

Bevis utstedt etter § 3 har gyldighet i utlandet i den utstrekning det enkelte land fastsetter.

Kommunen kan trekke tilbake gitt parkeringstillatelse ved misbruk eller ved end­rede forhold som gjør at kravene i § 2 ikke lenger er tilfredsstilt.

Den som har fått parkeringstillatelse etter denne forskrift, har plikt til å underrette kommunen om endrede forhold som kan ha betydning for tillatelsen.  Vedtak om tilba­kekalling kan påklages etter reglene om klage i § 2.

Tillatelser gitt i medhold av tidligere forskrift av 21. oktober 1983 om parkering for bevegelseshemmede er gyldige etter sitt innhold, men ikke utover 2 år etter denne forskrifts ikrafttredelse.

Parkeringsbevis som er utformet etter kravene i tidligere ordlyd i § 3 i denne forskrift, er etter 1. januar 2000 gyldig til bruk i Norge inntil utløpet av bevisets gyldig­hetstid.

Disse forskrifter berører ikke skiltmyndighetens adgang til å gi dispensasjon fra skiltede parkeringsforbud innenfor sitt myndighetsområde etter forskrift om offentlig trafikkskilt.

Forskriften trer i kraft 1. mai 1994.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 21. oktober 1983 nr. 1581 om parke­ring for bevegelseshemmede.