Denne forskrift gjelder bruk av bil jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 (kjøretøyfor­skriften) § 2−2 med piggdekk i nærmere fastsatt område (gebyrsone) jf. § 3, på veg skiltet med offentlig trafikkskilt.

Denne forskrift gjelder ikke bruk av følgende biler:

• Bil som ifølge opplysninger i vognkortet er godkjent som utrykningskjøretøy.
• Annen bil i politiets tjeneste.
• Bil hvor fører eller passasjer medbringer parkeringsbevis for forflytningshem­mede, jf. forskrift 18. mars 2016 nr. 264 om parkeringstillatelse for forflytnings­hemmede.  Ved parkering skal parkeringsbevis alltid være plassert godt synlig bak frontruten.
• Bil som har montert synlig innretning slik som plog, strøredskap e.l., og er un­der oppdrag i forbindelse med brøyting, salting eller strøing.
• Bil med kjennemerke med gule tegn på blå bunn.

En kommune kan ved forskrift innføre gebyr for bruk av piggdekk i nærmere fast­satt gebyrsone, dersom omfang og utbredelse av miljøproblemer knyttet til piggdekk­bruk krever det.

Vedtak om innføring av piggdekkgebyr i kommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger krever samtykke fra Vegdirektoratet.

Vedtak om innføring av gebyr for andre kommuner enn de som nevnt i annet ledd, krever samtykke fra Samferdselsdepartementet.

I særlige tilfelle kan Samferdselsdepartementet pålegge en kommune å gjennom­føre ordning som nevnt i denne forskrift.

Med gebyr forstås den pris en eier eller fører av en bil må betale for å lovlig kunne benytte piggdekk, jf. forskriften § 4.

En kommune fastsetter størrelsen på gebyrsonen.  Sonegrensen kan begrenses til en del av kommunen.

Flere nærliggende kommuner kan ved felles forskrift fastsette en felles gebyrsone, dersom miljøkrav jf. § 2 og administrative hensyn tilsier dette.  Disse kommuner avta­ler hvordan inntekter og kostnader ved ordningen skal fordeles.

Gebyret fastsettes til kr 1400 pr. sesong, kr 450 pr. måned og kr 35 pr. dag1.  Be­talt gebyr i en gebyrsone, er gyldig betaling i andre gebyrsoner.

For bil med tillatt totalvekt 3500 kg eller mer skal gebyrsatsene i første ledd dob­les.

Kommunen er ansvarlig for informasjon om, tilretteleggelse og gjennomføring av et forsvarlig salgssystem for betaling av gebyr for bruk av piggdekk med varighet for en piggdekksesong, en kalendermåned eller ett døgn.  Inntektene fra gebyrordningen tilfaller kommunen.

Betaling for sesong eller måned har gyldighet for inneværende vintersesong hen­holdsvis inneværende kalendermåned, på de dager piggdekk lovlig kan benyttes, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 1−4 nr. 3.  Betaling av dagskort har tilsvarende gyldighet 24 timer fra påført tidspunkt, eventuelt 48 eller 72 timer, el­ler om det fremkommer av dagskortet ett eller flere døgn.

Betalt gebyr er kun gyldig for én bil.

Betalt gebyr for sesong med gyldighet ett år fra betalingsdato er gyldig inntil det utløper.

Utstedes oblat for betaling av piggdekkgebyr skal dette være påført bilens kjenne­merke og gyldighetsperiode før piggdekk kan tas i bruk.  For dagskort som er utstedt av betalingsautomat eller tilsvarende betalingssystemer er det ikke krav om å påføre bilens kjennemerke.  For at kontroll enkelt skal la seg gjennomføre, må utstedt oblat være plassert godt synlig bak frontruten.  Dersom det ikke utstedes oblat for gyldig betaling av piggdekkgebyr må enhver som lovlig vil benytte piggdekk følge de anvis­ninger som da gjelder for kontroll med betaling av piggdekkgebyr.

I områder der gebyr for bruk av piggdekk er innført, jf. § 2, kan tilleggsgebyr ileg­ges hvis gyldig betaling ikke foreligger eller dersom utstedt oblat ikke er utfylt og plas­sert som beskrevet i § 6 første og annet punktum.  Tilsvarende kan det ilegges til­leggsgebyr dersom anvisninger for gyldig betaling av piggdekkgebyr som nevnt i § 6 tredje punktum ikke er fulgt.

Tilleggsgebyret er kr 750.1

Tilleggsgebyr blir ilagt fører av kjøretøyet på stedet.  Dersom føreren av kjøretøyet er en annen enn den som var registrert som eier ved overtredelsen, er de solidarisk ansvarlige, med mindre kjøretøyet var fravendt eieren ved et lovbrudd med en straf­feramme på mer enn ett år.

Blanketten for tilleggsgebyr skal festes på kjøretøyet sammen med innbetalings­kort, eller leveres føreren.  I særlige tilfeller kan den likevel sendes fører eller eier i posten.

Er tilleggsgebyret ikke betalt innen tre uker etter at det er ilagt, forhøyes det med 50 prosent.  Dette gjelder selv om tilleggsgebyret er påklaget.

Betalingsplikt gjelder selv om det klages på ileggelsen.

Tilleggsgebyr/forhøyet tilleggsgebyr tilfaller kommunen dersom overtredelse er håndhevet av kommune som er tildelt myndighet etter § 10 annet ledd, og staten der­som overtredelse er håndhevet av politi/Statens vegvesen, jf. § 10 første ledd.

Er tilleggsgebyr ikke betalt innen tre uker etter ileggelsen, kan tilleggsgebyr og for­høyet tilleggsgebyr inndrives i overensstemmelse med vegtrafikkloven § 38, men tid­ligst fjorten dager etter at varsel om inndriving er kommet fram til den skyldige. Gebyret kan også inndrives hos eieren av kjøretøyet etter samme prinsipper.  Skyld­neren har ikke erstatningsplikt for kostnader ved utenrettslig inndriving.

Politi og Statens vegvesen kan ilegge tilleggsgebyr, jf. § 7.

En kommune kan etter å ha søkt Vegdirektoratet tildeles myndighet til å ilegge til­leggsgebyr, jf. vegtrafikkloven § 31 a.  Uttalelse fra vedkommende politimester skal følge søknaden.  Kommunal håndheving skal utføres av den etat som håndhever par­keringsreglene, jf. forskrift 18. mars 2016 nr. 261 om offentlig parkeringsgebyr § 3. Personell skal være uniformert, og må ha fått tilfredsstillende opplæring.  Dersom føre­ren krever det må personell legitimere seg, eventuelt med et tjenestenummer.

Dersom flere kommuner omfattes av en gebyrsone, kan disse gå sammen om fel­les administrasjon og håndheving.

Ilagt tilleggsgebyr kan påklages innen tre uker etter ileggelsen.  For beregning av fristen gjelder reglene i forvaltningsloven § 29 og § 30.  Klagen utformes i samsvar med forvaltningsloven § 32.

Klagen fremsettes for politi eller Statens vegvesen i det distrikt gebyret ble ilagt. Er gebyret ilagt av myndighet som nevnt i § 10 annet ledd, sendes klagen til kommu­nen der dette er ilagt.

Politi/Statens vegvesen/kommunen behandler klagen og gir skriftlig begrunnelse dersom klageren ikke får medhold.  Disse myndigheter kan, dersom særlige grunner tilsier det, frafalle tilleggsgebyret/forhøyet tilleggsgebyr.

Klage på ilagt tilleggsgebyr/forhøyet tilleggsgebyr som ikke gis medhold jf. tredje ledd, kan innen tre uker etter at klageren er underrettet om resultatet kreves forelagt for tingretten.  Politi/Statens vegvesen/kommunen forbereder klagebehandlingen.

Politi/Statens vegvesen/kommunen sender klagen til tingretten på stedet der geby­ret ble ilagt.

Tingrett som nevnt i § 12 behandler klagen, med mindre retten av særlige grunner mener klagen bør behandles av en annen tingrett.

Klageren skal innkalles til rettsmøte ved stevning.  Klagen kan likevel avgjøres uten slikt rettsmøte, dersom retten finner det ubetenkelig.

Klageren trenger heller ikke kalles inn når det bare skal avsies kjennelse.  Dersom klageren eller vitner blir innkalt til rettsmøte, skal også politi, Statens vegvesen eller kommunen varsles.

Når det er bedt om oppfriskning for oversittelse av klagefrist i sak som skal be­handles av tingretten, kan tingretten samtidig avgjøre selve saken.

Ellers gjelder reglene i straffeprosessloven, herunder reglene i kap. 30 om saks­omkostninger så langt de passer, jf. også vegtrafikkloven § 31 a fjerde ledd.  Reglene i straffeprosessloven kap. 9 om offentlig forsvarer gjelder ikke.  Forkynnelse i klage­saker kan utføres av polititjenestemann.

Når en kommune har innført piggdekkgebyrordning som beskrevet i denne forskrift plikter kommunen å overvåke utviklingen av piggdekkbruken etter beregningsmetoder fastsatt i samråd med Vegdirektoratet.

En kommune kan søke Vegdirektoratet om avvikling av ordning som beskrevet i denne forskrift.

Samferdselsdepartementet kan i særlige tilfelle pålegge en kommune å avvikle ordningen.

Samferdselsdepartementet kan gjøre endringer i forskriften.

Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt Samferdselsdepartementet bestemmer.1