Denne forskrift gjelder overtredelser av bestemmelser om stans og parkering av motorvogn eller tilhenger til motorvogn på veg åpen for alminnelig ferdsel, jf. trafikk­reglene § 1 og som ikke omfattes av forskrift om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer.

Gebyr kan ilegges ved stans eller parkering i strid med vegtrafikkloven § 3 og § 17, trafikkreglene § 17, skiltforskriften, denne forskrift og bestemmelser gitt i med­hold av vegtrafikkloven § 4 og § 9.

For motorvogn som definert i forskrift 25. mai 2022 nr. 918 om krav til liten elek­trisk motorvogn, kan gebyr likevel bare ilegges ved overtredelse av skilt nr. 377, veg­trafikkloven § 3 og trafikkreglene § 20 nr. 4.

Gebyr skal ikke ilegges hvis det kan ilegges kontrollsanksjon etter forskrift om vil­kårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer.

Gebyr skal ikke ilegges hvis stansen eller parkeringen har voldt eller kunne ha voldt alvorlig trafikkhindring eller fare for person eller gods.  I slikt tilfelle er overtre­delsen straffbar etter vegtrafikkloven § 31.

Det kan bare ilegges et gebyr for samme parkering, uten hensyn til om flere be­stemmelser er overtrådt.

Gebyret er kr 900,–.1

Politiet ilegger gebyr etter § 2.

Vegdirektoratet kan, etter søknad fra en kommune, tildele kommunen myndighet til å ilegge gebyr etter § 2, jf. vegtrafikkloven § 31a.  Uttalelse fra vedkommende politi­mester skal følge søknaden.

Myndighet etter annet ledd skal omfatte hele kommunen og alle typer stans- og parkeringsovertredelser som kan medføre gebyr.

I kommune med håndhevingsmyndighet tilfaller gebyrinntekten kommunen.  Ved overtredelser håndhevet av politiet ved bruk av gebyrblanketter fra Statens innkre­vingssentral, tilfaller gebyrinntekten staten.  Kommuner med håndhevingsmyndighet er ansvarlig for all klagebehandling med hjemmel i § 7.  Politiet behandler likevel kla­ger på gebyr ilagt ved bruk av blankett fra Statens innkrevingssentral.

Kommunal håndheving skal utføres av personell ansatt i kommunen eller parke­ringsselskap heleid av kommune(r).  Parkeringsselskap anses som forvaltningsorgan etter forvaltningsloven § 1.  Personellet må ha fått tilfredsstillende opplæring og skal være uniformert.  Dersom føreren krever det, må vedkommende legitimere seg, eventuelt med tjenestenummer.

Kommuner kan samarbeide om håndheving av gebyrovertredelser i samsvar med kommunelovens bestemmelser, jf. kommuneloven kapittel 5.

Senest 24 timer etter at parkeringsregulerende skilt er oppsatt, må fører/eier av kjøretøyet rette seg etter de nye bestemmelsene.

Gebyr etter § 2 blir ilagt fører av kjøretøy på stedet.  Dersom føreren av kjøre­tøyet er en annen enn den som var registrert som eier ved overtredelsen, er de soli­darisk ansvarlig for betalingen, med mindre kjøretøyet var tatt fra eieren ved et lov­brudd med en strafferamme på mer enn ett år.  For kjøretøy som nevnt i § 1 annet ledd er føreren og eieren eller utleieren solidarisk ansvarlig for gebyret.  Det gjelder selv om kjøretøyet er flyttet av andre enn registrert fører, eier eller utleier.

Blanketten for gebyr skal normalt festes på kjøretøyet sammen med innbetalings­kort, eller leveres føreren.  I særlige tilfeller kan den likevel sendes fører eller eier i posten.  Blanketten for gebyr for overtredelser som nevnt i § 2, første ledd, siste punk­tum, kan likevel alltid sendes eier eller utleier i posten, dersom fører ikke er kjent.

Er gebyret ikke betalt innen tre uker etter at det er ilagt, forhøyes gebyret med 50 prosent.  Dette gjelder selv om gebyret er påklaget.

Betalingsplikten gjelder selv om det klages på ileggelsen.

Er gebyr ikke betalt innen 3 uker etter ileggelsen, kan gebyr/forhøyet gebyr inndri­ves i overensstemmelse med vegtrafikkloven § 38, men tidligst 14 dager etter at var­sel om inndriving er sendt eieren av kjøretøyet.  Skyldneren har ikke erstatningsplikt for kostnader ved utenrettslig inndriving.

Ilagt gebyr kan påklages innen tre uker etter ileggelsen.  For beregning av fristen for øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven § 29 og § 30.  Klagen utformes i samsvar med § 32.

Klagen skal sendes kommunen der gebyret er ilagt.  Der det ikke er kommunal håndheving, eller gebyrer ilagt ved bruk av blanketter fra Statens innkrevingssentral skal klagen sendes politiet på stedet.

Kommunen/politiet behandler klagen, og gir skriftlig begrunnelse dersom klageren ikke får medhold.  Dersom særlige grunner tilsier det, kan kommunen/politiet ettergi ilagt gebyr.

Klage på ilagt gebyr som ikke gis medhold, kan innen tre uker etter at klageren er underrettet om resultatet kreves forelagt tingretten.  Krav om foreleggelse for tingret­ten sendes gjennom kommunen eller politiet, jf. annet ledd.

Tingretten på stedet der gebyret er ilagt behandler klagen, med mindre retten av særlige grunner mener klagen bør behandles av en annen tingrett.

Klageren skal innkalles til rettsmøte ved stevning.  Klagen kan likevel avgjøres uten slikt rettsmøte, dersom retten finner det ubetenkelig.

Klageren trenger heller ikke kalles inn når det bare skal avsies kjennelse.  Dersom klageren eller vitne blir innkalt til rettsmøte, skal også kommunen eller eventuelt poli­tiet varsles.

Når det er bedt om oppfriskning for oversittelse av klagefristen i sak som skal be­handles av tingretten, kan tingretten samtidig avgjøre selve saken.

Ellers gjelder reglene i straffeprosessloven, herunder reglene i kap. 30 om saks­omkostninger så langt de passer, jf. også vegtrafikkloven § 31a fjerde ledd.  Reglene i straffeprosessloven kap. 9 om offentlig forsvarer gjelder ikke.  Forkynnelse i klage­saker kan utføres av en polititjenestemann.

Vegdirektoratet kan etter søknad fra den enkelte kommune tildele kommunen myndighet til å fjerne eller forvare kjøretøy, jf. vegtrafikkloven § 37 fjerde ledd.  Utta­lelse fra vedkommende politimester må være vedlagt søknaden.

Hvis det er ilagt gebyr, skal klage som bare gjelder fjerning av kjøretøyet, behand­les etter klagereglene for gebyr i § 7 og § 8.

Samferdselsdepartementet kan gjøre endringer i forskriften.

Denne forskriften gjelder fra 1. januar 2017.  Samtidig oppheves forskrift 1. okto­ber 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr.

Gebyr ilagt før denne forskrifts ikrafttredelse behandles etter de regler som gjaldt på ileggelsestidspunktet.

Myndighet til å ilegge gebyr som før denne forskrifts ikrafttredelse er tildelt kom­mune skal fortsatt gjelde.  Håndheving skal skje etter nye regler.

Kommunen har adgang til å bruke blanketter og satser tilknyttet forskrift 1. okto­ber 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr, inntil seks må­neder etter at denne forskrift er trådt i kraft.