Formålet med denne forskriften er å:

• sikre en forutsigbar, balansert og forbrukervennlig utøvelse av parkeringsvirk­somhet,
• sikre at parkeringstilbudet er universelt utformet,
• sikre at parkeringsvirksomhet utøves med god kvalitet og mest mulig likt uav­hengig av hvem som er tilbyder,
• bidra til likere konkurranseforhold mellom tilbydere av parkeringstjenester og
• legge til rette for offentlig kontroll av virksomheten.

I denne forskriften forstås med:

• Vilkårsparkering:  parkering mot betaling, med tidsbegrensning med eller uten dokumentasjonsplikt, på oppstillingsvilkår, med krav om parkeringstilla­telse for forflytningshemmede eller på andre vilkår.
• Parkering:  Enhver hensetting av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det. Unntatt er kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing, jf. forskrift om kjørende og gående trafikk § 1 bokstav k.
• Avgiftsbelagt kommunal parkeringsplass:  parkeringsplass som driftes og håndheves av en kommune eller heleide kommunale selskaper, hvor det tilbys vilkårsparkering mot betaling.  Unntatt er tilfeller der kommunen eller heleid kommunalt selskap har inngått skriftlig avtale om å håndheve for private på et område utenfor den offentlige ferdselsåren hvor det er åpenbart at plassen like­vel driftes av private.  Statens vegvesen avgjør i tvilstilfelle om en avgiftsbelagt parkeringsplass er kommunal.
• Håndheving:  både ileggelse av kontrollsanksjoner og beslutning om fjerning av kjøretøy jf. § 38 og § 42.
• Ladbar motorvogn:  motorvogn som helt eller delvis drives frem av elektrisk motor og som har batterier som kan lades direkte fra strømnettet.
• Private skilt:  skilt som ikke er regulert i skiltforskriften eller denne forskriften med vedlegg.
• Offentlig ferdselsåre:  Ferdselsdelen av offentlig veg, beregnet på trafikk med motorvogn, med integrerte arealer som kantsteinsparkering og lignende.

Denne forskriften gjelder for vilkårsparkering av motorvogn eller tilhenger til mo­torvogn (heretter kun omtalt som «motorvogn») på veg åpen for alminnelig ferdsel.  For­skriften gjelder likevel ikke for liten elektrisk motorvogn.

Forskriften gjelder ikke for parkering reservert for særskilte grupper på områder som er fysisk avgrenset ved bom, kjetting eller annen måte.  Forskriften gjelder heller ikke parkering reservert for særskilte grupper på områder som ikke er fysisk avstengt og det ved privat skilting i samsvar med § 26 fremgår at parkering ikke tilbys allmenn­heten.  Dersom det ilegges kontrollsanksjoner på slike steder gjelder likevel kravene i kapittel 3 (personell), kapittel 8 (sanksjon) og kapittel 9 (klage).  Dersom det kun fore­stås fjerning jf. § 38 eller § 42 gjelder bare kravene i kapittel 8 og 9.

Denne forskrift kapittel 3, 8 og 9 gjelder også for håndheving av parkeringsrestrik­sjoner på og langs privat veg og utenfor veg.  Dersom det på stedet kun forestås fjerning gjelder bare kravene i kapittel 8 og 9.

Forskriften gjelder ikke midlertidig tilbud om parkering mot betaling der betalingen skjer til en fysisk person og det ikke ilegges sanksjoner.  Forskriften gjelder heller ikke for områder med veiledende skilt og oppmerking som ikke håndheves.  Statens veg­vesen avgjør i tvilstilfelle om vilkårene er oppfylt.

Forskriften gjelder både virksomhet som tilbys av private og av forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven § 1.

Forskriften gjelder også for politiets håndheving av vilkårsparkering, som ikke er avgiftsparkering, med unntak av kapittel 2 og kapittel 3.

Forskriften gjelder ikke i kommuner eller på områder der eneste tilbud om vilkårs­parkering er reserverte plasser for forflytningshemmede og hvor kommunen ikke har fått delegert håndhevingsmyndighet.  Dersom private håndhever på slike steder gjel­der likevel kravene i kapittel 3 (personell), kapittel 8 (sanksjon) og kapittel 9 (klage). Dersom det er politiet som håndhever, gjelder kun kapittel 8 og 9.

For å tilby vilkårsparkering må virksomheten registrere utfylt egenmeldingsskjema i Statens vegvesens register.

Det enkelte parkeringsområde må tilfredsstille kravene i § 16, og kapittel 5 og 10.

Foretak, enkeltpersonforetak eller forvaltningsorgan kan drive vilkårsparkering. Foretak må være registret i Foretaksregisteret og ha fast forretningssted i riket.

Enkeltpersonforetak må være registrert i Enhetsregisteret.  Organisasjonsnummer må oppgis i egenmeldingsskjemaet.  Innehaveren må dessuten:

• være fylt 18 år og
• være statsborger i stat som er part i EØS-avtalen, eller ha fast bopel i Norge.

Dersom foretaket eller enkeltpersonforetaket har daglig leder, må også denne per­sonen oppfylle vilkårene i annet ledd bokstav a og b.

Selskap, stiftelse eller annen sammenslutning, når samtlige medlemmer av styret i et aksjeselskap eller annen sammenslutning med begrenset ansvar oppfyller kravene i annet ledd bokstav a og b, kan drive vilkårsparkering.  Det samme gjelder for ansvar­lig selskap eller kommandittselskap, når samtlige fullt ansvarlige deltakere oppfyller kravene i annet ledd bokstav a og b.  Leder og nestleder av forvaltningsorganet må også oppfylle kravene i annet ledd bokstav a og b.

Midlertidige tjenesteytere etablert i annen EØS-stat, er unntatt fra krav til registre­ring i Foretaksregisteret eller Enhetsregisteret og krav til forretningssted i riket.

Virksomhet som skal tilby vilkårsparkering eller andre som i henhold til avtale skal håndheve vilkårsparkering må inneha dekkende forsikring for det ansvar som kan på­dras.  Forsikringen må tegnes før virksomheten kan tilby vilkårsparkering.

Krav til dekkende ansvarsforsikring gjelder også virksomhet som drives av forvalt­ningsorgan.  Dersom forvaltningsorganet kan dokumentere at det på annen måte kan dekke et eventuelt ansvar som organet kan pådra seg på lik linje med en forsikring som angitt i første ledd, kan Statens vegvesen frita organet fra dette kravet.

Dersom kommunen overlater håndheving av vilkårsparkering på offentlig ferdsels­åre til andre kommuner eller heleide kommunale selskaper, skal kommunen sikre at behovet for trafikkstyring ivaretas.  Dette innebærer blant annet at kommunen, skilt- og vegmyndigheten skal ha tilstrekkelig rett og plikt til trafikkstyring.

Den som skal tilsettes i virksomhet som omfattes av denne forskrift og som skal utføre kontrolltjeneste med vilkårsparkering eller har oppgaver direkte knyttet til slik kontrolltjeneste, må være fylt 18 år.

Virksomhetens ledelse har plikt til å sørge for at ansatte som skal utføre kontroll­tjeneste med vilkårsparkering, oppfyller kravene i forskriften.  Ansatte som utfører kontroll med vilkårsparkering skal ikke gis lønn, bonus eller andre ytelser som er av­hengig av antall ilagte reaksjoner etter § 36 eller § 38.

Den som skal utføre kontrolltjeneste med vilkårsparkering må ha gjennomført og bestått godkjent opplæring.  Opplæringen skal til sammen ha en varighet på minst 70 skoletimer og bestå av:

• en innledende teoretisk del og praksisopplæring i kontrolltjeneste på til sammen minst 30 skoletimer og med avsluttende prøve,
• praksisopplæring og oppsummerende teorikurs på minst 30 skoletimer og med avsluttende prøve og
• bestått regodkjenningsprøve hvert femte år.

Opplæringen i første ledd bokstav a skal inneholde generell teoretisk opplæring i vilkårsparkeringsregler, virksomhetens rutiner, innføring i uniformbruk og opptreden i tjeneste.

Opplæringen i første ledd bokstav b skal inneholde teoretisk opplæring i formålet med parkeringsvirksomheten, forholdet til vaktvirksomhet, helse-, miljø- og sikker­hetsarbeid, uniformbruk, rettslige rammer for regulering av vilkårsparkering og fjern­ing av motorvogn, bevis, sanksjonering, etikk, kommunikasjon og kundebehandling.

Praksisopplæringen i første ledd bokstav a og b skal skje gjennom praktisk arbeids­utførelse med veileder med tilstrekkelig kompetanse.

Etter endt opplæring skal den som skal utføre kontrolltjeneste vise evne til å arbei­de i samsvar med lover, forskrifter og avtaler og til å ta gode etiske og skjønnsmes­sige avgjørelser.

Kontrolltjeneste kan utføres uten å ha gjennomført opplæring i første ledd bokstav b, dersom prøve etter første ledd bokstav a er bestått og virksomheten på annen måte sikrer at utførelsen skjer i samsvar med reglene.  Opplæringen må i alle tilfeller være gjennomført og bestått innen ett år etter ansettelse.  Statens vegvesen kan i særlige til­feller forlenge denne perioden med inntil 6 måneder.  Kravene gjelder også for vikarer og midlertidig ansatte.

Regodkjenningsprøve kan kun avlegges hos virksomhet som ikke har begrensnin­ger i sin godkjenning slik at opplæring kan tilbys alle, ikke bare egne ansatte.  Regod­kjenningsprøven kan ikke avlegges hos den virksomhet man er ansatt i.

Opplæring skal baseres på undervisningsplan og prøveordning, herunder avslut­tende prøve og regodkjenningsprøve, godkjent av Statens vegvesen, som også kan fastsette gebyr for slike godkjenninger.  Tilrettelagt skriftlig eller muntlig prøve kan til­lates der kandidaten har lese- og skrivevansker.  Statens vegvesen kan stille nærmere krav til undervisningsplan og gjennomføring av prøve.

Opplæringspersonell skal ha tilstrekkelig faglig opplæringskompetanse for å sikre tilfredsstillende kvalitet i opplæringen.  Vegdirektoratet kan stille krav til faglig opplæ­ringskompetanse.

Dersom yrkesutøver med kvalifikasjoner ervervet fra en annen EØS-stat, Sveits eller Storbritannia ønsker å etablere seg i Norge, kan Statens vegvesen godkjenne dennes yrkeskvalifikasjon som et alternativ til opplæringskravene i § 9, jf. reglene i yrkeskvalifikasjonsloven og forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner.

Dersom en yrkesutøver med kvalifikasjoner ervervet fra en annen EØS-stat eller Sveits skal utføre midlertidig tjenesteytelse i Norge, kreves det forhåndsmelding i tråd med reglene i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 2−2.  Følgende doku­menter skal leveres i tillegg til forhåndsmeldingen:

• bevis på identitet og nasjonalitet,
• bekreftelse på at yrkesutøveren er lovlig etablert i en annen EØS-stat eller Sveits og at vedkommende har rett til å arbeide i staten,
• bevis på yrkeskvalifikasjoner eller bekreftelse på at yrkesutøveren har arbeidet i minimum ett år i løpet av de siste ti årene i etableringsstaten dersom verken yrket eller utdanningen er lovregulert der.

Den som utfører kontrolltjeneste med vilkårsparkering, skal bære uniform.  Unifor­men må ikke kunne forveksles med politiets, forsvarets, tollvesenets eller Statens vegvesens uniformer.  Det skal fremgå av uniformen om personen er godkjent kon­trollør med vilkårsparkering eller er under opplæring.  Uniformen skal være tydelig merket med virksomhetsnavn og ordet «parkeringsvakt», «parkeringsbetjent», «trafikkbetjent», «bybetjent» eller «parkeringskontrollør» på brystet.

Den som utfører kontrolltjeneste med vilkårsparkering skal bære synlig og lesbart legitimasjonskort og plikter å oppgi virksomhetens navn og tjenestenummer når dette forlanges av den som tjenestehandlingen direkte angår, politiet eller Statens vegvesen.

Kortet skal på forsiden inneholde:

• virksomhetens navn og organisasjonsnummer,
• ordet «parkeringsvakt», «parkeringsbetjent», «trafikkbetjent», «bybe­tjent» eller «parkeringskontrollør».  For person som ikke har fullført utdan­ningen skal «under opplæring» fremgå,
• bilde av kontrolløren,
• identitetsnummer (tjenestenummer) og
• utløpsdato.

På baksiden skal kortet inneholde:

• dato for når kontrolløren ble godkjent som kontrollør eller regodkjent og
• utstedelsesdato.

Kortet skal ha gyldighet på inntil fem år fra fullført og bestått opplæring eller siste regodkjenning.  Ved endringer i opplysningene på kortet skal det utstedes nytt kort.

Kortet kan vise virksomhetens logo og farger, men fargebruken skal ikke gjøre opp­lysningene på kortet vanskelige å lese.

Virksomheten er ansvarlig for utstedelse av legitimasjonskort til personer som ut­fører kontrolltjeneste med vilkårsparkering på vegne av virksomheten og skal ha over­sikt over de til enhver tid gyldige kort.

Legitimasjonskortet skal innleveres når den som utfører kontrolltjeneste med vil­kårsparkering slutter i virksomheten eller når gyldighetstiden på kortet utløper.  Virk­somheten er ansvarlig for å sørge for at kort blir innlevert.

Virksomheten skal om nødvendig sørge for at kortet inndras når den som utfører kontrolltjeneste ikke lenger oppfyller vilkårene for å utføre tjeneste.

Retten til å tilby vilkårsparkering bortfaller dersom virksomheten tas under kon­kursbehandling eller dersom innehaveren av enkeltpersonforetaket dør.  Et konkursbo eller dødsbo har rett til å fortsette virksomheten i den utstrekning det finnes hensikts­messig med sikte på avvikling eller overføring av virksomheten til ny eier, likevel ikke utover 6 måneder uten tillatelse fra Statens vegvesen.

• Før virksomheten kan tilby vilkårsparkering regulert med skilt som vist i denne for­skrift, skal skiltplan og tilleggsinformasjon for det enkelte parkeringsområde være registrert i sentralt elektronisk register.  Dersom dette ikke er gjort, kan det ikke håndheves.

  Området skal være skiltet i tråd med skiltplanen.  Virksomheten har ansvaret for å utarbeide og registrere slik skiltplan.  Skiltplanen skal inneholde kart over parkeringsområdets utforming, vise totalt antall plasser og plassering av skilt og betalingsautomater.  Tilleggsinformasjonen skal oppsummere tallmaterialet fra skilt­planen og inneholde en vurdering fra virksomheten i henhold til § 62.  Opplysning­ene skal gis ved utfylling av skjema for tilleggsinformasjon.  Vegdirektoratet kan stille nærmere krav til skiltplan.

  Alle endringer i skiltplanen med tilleggsinformasjon skal registreres i sentralt elektronisk register med angivelse av når endringen trer i kraft.  Før endringer i skilt­planen er meldt inn i registeret, kan endringene ikke håndheves.  Innmeldingskra­vet gjelder likevel ikke for nødvendige reguleringsendringer på inntil 48 timer og heller ikke for midlertidige endringer som følge av akutte hendelser.

• Vilkårsparkering vist med skiltforskriftskilt skal følge reglene om skiltvedtak, jf. skiltforskriften § 28, jf. § 36.  Vilkårsparkering vist med skiltforskriftskilt kan hånd­heves når vedtak er fattet og skilt er satt opp og avdekket jf. skiltforskriften § 2 nr. 1.  Virksomhetene skal likevel registrere skiltplan i sentralt elektronisk register slik som omtalt i paragrafen her bokstav a, andre ledd.  Kravet om innmelding av skiltplan gjelder også for arbeid på offentlig veg som følger reglene i skiltforskrif­ten kap. 14, så lenge arbeidet ikke faller inn under bokstav a, tredje ledd, siste punktum (midlertidige endringer mv.) i paragrafen her.  Virksomhetene er ved slikt arbeid likevel fritatt fra plikten til fortløpende oppdatering av endringer i skiltplan med tilleggsinformasjon.

Virksomhetene bærer selv kostnader ved utforming av skiltplan, produksjon og opp­setting av skilt.

Vegdirektoratet er ansvarlig for etablering og drift av et elektronisk register for opplysninger om den enkelte virksomhet, skiltplan og tilleggsinformasjon for det en­kelte parkeringsområde etter § 16.  Registeret kan for øvrig kun inneholde opplys­ninger som er nødvendig for gjennomføring av Statens vegvesens oppgaver etter denne forskrift.

Vegdirektoratet kan ved forskrift fastsette gebyr for dekning av kostnader til eta­blering og drift av registeret.

Vegdirektoratet kan pålegge virksomheten å innlevere informasjon til registeret i den grad informasjonen er nødvendig og ikke uten vesentlig ulempe kan finnes på annen måte.

Allmenheten skal sikres tilstrekkelig tilgang til informasjon om alle innmeldte virk­somheter og skiltplaner som omfattes av denne forskrift.

Virksomhet som tilbyr vilkårsparkering og andre som i henhold til avtale skal hånd­heve vilkårsparkering plikter å gi Statens vegvesen opplysninger, dokumentasjon og annen bistand nødvendig for tilsyn med at drift og håndheving skjer i samsvar med denne forskrift.

Statens vegvesen skal føre tilsyn med at vilkårsparkering drives og håndheves i samsvar med denne forskrift.

Statens vegvesen kan gi pålegg til virksomheten om å rette forhold som ikke er i samsvar med denne forskrift.  Det skal fastsettes en rimelig frist for retting og opply­ses om at forholdet kan følges opp med tvangsmulkt og eventuelt avskilting etter § 20.

Statens vegvesen kan fastsette tvangsmulkt dersom virksomheten ikke etterkom­mer pålegg om retting innen fastsatt frist.  Det kan fastsettes at mulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer og/eller at den ilegges som et engangsbeløp.  Tvangsmulk­ten skal fastsettes etter en helhetlig vurdering av situasjonen, herunder av overtredel­sens art, alvorlighet, om det foreligger gjentakelser, om noen tilknyttet virksomheten kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp i forholdet.  Tvangs­mulkten ilegges den ansvarlige virksomheten.  Vegdirektoratet kan i forskrift fastsette tvangsmulktens størrelse, herunder standardiserte satser for ulike overtredelser.

Statens vegvesen kan også gi pålegg om retting, ilegge tvangsmulkt, fatte vedtak om avskilting og om forbud mot oppsetting av nye skilt til virksomheter som ikke har oppfylt meldeplikten etter § 4 første ledd.

Statens vegvesen skal i samsvar med lov 22. juni 2018 nr. 83 om kommuner og fylkeskommuner § 30−6, andre ledd underrette og involvere statsforvalteren ved til­syn overfor kommunale parkeringsvirksomheter.

Dersom kravene til parkeringsområdet etter § 16 eller håndheving på området ikke oppfyller forskriftens krav, kan Statens vegvesen fatte vedtak om å avskilte det aktu­elle parkeringsområdet, jf. § 22 og nedlegge forbud mot å sette opp nye skilt til for­holdene er rettet.  I vurderingen skal det blant annet legges vekt på overtredelsens art, alvorlighet, om det foreligger gjentakelser, om noen tilknyttet virksomheten kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp i forholdet.  Statens vegvesen kan selv ta ned aktuelle skilt på virksomhetens regning når fristen for å ta ned skilt er utløpt.

Statens vegvesen kan beslutte at vedtak etter første ledd skal gjelde flere eller alle parkeringsområder som drives av samme virksomhet.  Denne adgangen skal bare be­nyttes der det er avdekket alvorlige regelverksbrudd og disse antas å ha betydning for flere parkeringsområder underlagt samme virksomhet.

Vegdirektoratet kan fastsette forskrift om gebyr for dekning av kostnader med til­syn av virksomheter som tilbyr vilkårsparkering.

Regulering av vilkårsparkering skal gjøres ved bruk av skilt som angitt i vedlegg 1. Skilt som er vist i vedlegg 1 er å anse som offentlige skilt.

Sentralt på det enkelte parkeringsområde skal det plasseres informasjonsskilt med følgende opplysninger:

• virksomhetens navn og telefonnummer,
• vilkår for bruker, herunder angivelse av eventuell betalingsplikt for forflytnings­hemmede,
• reaksjoner ved brudd på vilkår og
• summarisk om klageadgang.

Der vilkårsparkering tilbys på områder hvor skilting etter annet ledd anses uhen­siktsmessig kan informasjonen gis på annen måte.

På område eller vegstrekning, der det benyttes skilt som angitt i vedlegg 1, kan det ikke benyttes private skilt til parkeringsregulering.  Veiledende anvisninger er imidler­tid tillatt.

Motorvognen skal plasseres som anvist ved skilt eller oppmerking, og innenfor oppmerket felt der dette finnes.  Motorvognen skal parkeres i feltets lengderetning. Elektriske og hydrogendrevne motorvogner kan likevel på offentlig ferdselsåre par­kere på tvers av oppmerket felt, dersom alle hjulene er innenfor feltet og overhenget ut fra feltet ikke overstiger 40 cm.  På disse vilkår kan flere slike motorvogner parkere i samme felt.  Også flere motorsykler eller mopeder kan parkeres i samme felt.  Opp­merking har ikke selvstendig parkeringsregulerende betydning og kan kun håndheves i tilknytning til regulering angitt ved skilt.

Dersom det på plass med tidsbegrenset parkering er innført påbud om bruk av parkeringsskive, skal fører umiddelbart etter at motorvognen er parkert, stille viseren på parkeringsskiven på det tidspunkt motorvognen ble parkert.  Gjelder det ikke tids­begrenset parkering på det tidspunktet motorvognen ble parkert, stilles viseren på parkeringsskiven på det tidspunkt det igjen innføres tidsbegrenset parkering.

Registrering eller trekk av billett for å dokumentere tidsbegrenset parkering skal skje umiddelbart etter parkering.  Dersom det er stilt krav om billett fra parkerings­automat som angir tidspunkt for når gratisparkeringen utløper, skal billetten plasseres godt synlig bak frontruten.  Har motorvognen ikke frontrute plasseres kvitteringen på et annet godt synlig sted.

Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder ikke der parkeringstillatelse for for­flytningshemmet ligger godt synlig for kontroll.

På parkeringsplass på offentlig ferdselsåre må fører og eier av motorvognen se­nest 24 timer etter at parkeringsregulerende skilt er satt opp, rette seg etter skiltet.

På områder som omfattes av § 3 annet ledd annet punktum eller tredje ledd kan det ikke benyttes private skilt som kan forveksles med skilt som angitt i vedlegg 1. Området skal skiltes på en klar og tydelig måte, slik at en alminnelig aktsom fører vil forstå at det på dette området ikke tilbys parkering til allmenheten.

Parkering på eller langs offentlig veg skal som utgangspunkt være tilgjengelig for allmennheten.  Kommunen kan likevel utstede tillatelse til parkering for bestemte mo­torvogner og grupper eller for personer med behov for særskilt parkeringsadgang på kommunale vilkårsparkeringsplasser.  Skiltmyndigheten avgjør om, og i hvilket omfang, slike parkeringsplasser skal opprettes.  Kommunen må ovenfor skiltmyndigheten be­grunne det særskilte behovet for slik parkeringsadgang.

Det må fremgå av skilt på stedet hvem reservasjonen gjelder for.  Dersom det ikke kan framgå konkret av skiltet hvem reservasjonen gjelder, skal underskilt «Med sær­skilt tillatelse» benyttes.  Da må kommunen utstede særskilt tillatelse, jf. § 30.  Det er kun en bestemt kommunal instans som kan utstede slike tillatelser.

Kommunen kan på parkeringsplass på kommunale vilkårsparkeringsplasser gi par­kerende med særskilt behov tillatelse til å parkere motorvogn ut over eventuell maksi­maltid på steder regulert for parkering med skilt 552 eller skilt 376, jf. skiltforskriften § 8 og § 12.

Kommunen kan i nærmere avgrensede områder på kommunale vilkårsparkerings­plasser, etter behovsprøving, reservere parkering for parkerende bosatt i området eller for andre med særlig behov for slik parkering.

Innføring av boligsoneparkering skjer ved særskilt lokal forskrift.  Forskriften skal fastsette på hvilke vilkår man får tildelt boligsoneparkering.  Den lokale forskriften skal kunngjøres i Norsk Lovtidend avdeling II.

Slik forskrift kan ikke innsnevre beboernes adgang til å kunne parkere i det områ­det de bor, ved at kommunen begrenser adgangen til kun å gjelde bestemt(e) kjøre­tøygruppe(r).  Slike begrensninger kan kun skje ved hjelp av offentlige skilt fastsatt av skiltmyndigheten.  Forskriften kan heller ikke begrense adgangen til boligsoneparker­ing til å kun gjelde registrert eier av kjøretøy.  Det er tilstrekkelig at det forefinnes nødvendig dokumentasjon på at søker disponerer kjøretøy og at vedkommende bor eller har tilhold i sonen.

Tillatelse etter § 27 til § 29 utstedes for det tidsrom kommunen mener det er behov for.  Når tillatelsen løper ut skal kommunen foreta ny behovsvurdering.

Tillatelsen skal inneholde navnet på kommunen, og motorvognens kjennemerke el­ler navnet på person eller næringsbedrift som tillatelsen gjelder for.

Ved misbruk, endrede forutsetninger, omdisponering av areal e.l. kan kommunen trekke tillatelsen tilbake.

Tillatelse må plasseres godt synlig bak frontruten.

Den som har særskilt parkeringstillatelse, har plikt til å underrette kommunen om endrede forhold som kan ha betydning for tillatelsen.

Avslag på søknad om særskilt parkeringstillatelse kan påklages til kommunestyret eller en særskilt klagenemnd oppnevnt av kommunestyret.  Vegdirektoratet er likevel klageinstans når vedtak om avslag er truffet i kommunestyret.

Der det tilbys vilkårsparkering for allmennheten mot betaling skal det være mulig å betale på forskudd og på etterskudd.  I tilfeller hvor det foreligger særlig tungtveiende grunner kan Statens vegvesen gjøre unntak fra dette kravet.

Betaling og/eller registrering skal skje umiddelbart etter parkering.  Eventuell kvit­tering for betalt parkering skal, om ikke annet fremgår av kvitteringen, plasseres godt synlig bak frontruten.  Har motorvognen ikke frontrute plasseres kvitteringen på et annet godt synlig sted.

Det er brukerens ansvar å påse at man betaler for riktig kjøretøy, herunder at man taster rett kjennemerke ved betalingen.  Ved elektronisk betaling/registrering må bruk­eren gis mulighet til å kontrollere at vedkommende har tastet korrekt kjennemerke før betaling/registrering bekreftes.

Der det tilbys vilkårsparkering mot betaling skal betalingssystemet utformes mest mulig brukervennlig.  Betalingsløsningen skal være universelt utformet i samsvar med § 32.

Der det tilbys vilkårsparkering til allmennheten mot betaling skal det tilbys en universelt utformet betalingsautomat og en betalingsløsning som ikke forutsetter bruk av automat eller annen fysisk innretning på parkeringsstedet, men som den parker­ende ved hjelp av mobiltelefon eller annen teknologi kan betjene fra motorvognen.

Med universelt utformet betalingsautomat menes en automat som har hinderfri og tilstrekkelig adkomstareal, god generell brukbarhet på betjenings- og lesepanel, samt hensiktsmessig betjeningshøyde.  Automat som oppfyller kravene i Statens vegvesens håndbok V 129 punkt 11.2 og 11.3 skal anses som en slik universelt utformet beta­lingsautomat.

Kravet til universelt utformet betalingsautomat gjelder likevel ikke der det ellers er automat som sikrer likeverdig tilgjengelighet til parkeringstilbudet.

Vegdirektoratet kan fastsette nærmere bestemmelser om hva som anses som en universelt utformet betalingsløsning.

Forflytningshemmede med parkeringstillatelse har betalingsfritak på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser etter forskrift 18. mars 2016 nr. 264 om parkeringstilla­telse for forflytningshemmede § 2 første ledd b).  De har tilsvarende betalingsfritak på andre avgiftsbelagte vilkårsparkeringsplasser vist med skilt 552 som hovedskilt eller soneskilt.  De har også betalingsfritak på andre avgiftsbelagte vilkårsparkeringsplas­ser, med mindre betalingsplikt er angitt på informasjonsskilt og eventuelt underskilt.

Kommuner kan innføre betalingsfritak for elektrisk og hydrogendrevet motorvogn på avgiftsbelagte kommunale parkeringsplasser.

På parkeringsområdet skal det tilbys lademulighet for ladbar motorvogn på et til­strekkelig antall parkeringsplasser, det vil si at det i alminnelighet til enhver tid er en ledig plass med lademulighet.  Virksomheten har likevel ikke plikt til å tilby lademulig­het på mer enn seks prosent av det totale antallet plasser.

Statens vegvesen kan gjøre unntak fra kravet i første ledd dersom investerings- eller driftskostnadene blir urimelig høye.

Ved overtredelse av vilkårene for parkering kan det ilegges en kontrollsanksjon på kr 6601.

For brudd på dokumentasjonsplikt ved tidsbegrenset gratisparkering er satsen kr 3301.

For overtredelse av vilkårene på plass reservert for forflytningshemmede med par­keringstillatelse er satsen kr 9901.  Forflytningshemmede med parkeringstillatelse som overtrer vilkårene på slik plass kan ilegges kontrollsanksjon etter første ledd.

Fører av motorvogn skal gis rimelig frist til å sette seg inn i parkeringsvilkårene og å foreta nødvendig betaling/registrering før kontrollsanksjon kan ilegges.  Det kan ilegges kontrollsanksjon tidligst fem minutter etter at parkeringstiden er utløpt.

Satsene reguleres hvert femte år i takt med endringer i konsumprisindeksen.

Ved overtredelse av vilkårene for avgiftsparkering i over tre døgn skal kontroll­sanksjonen settes til prisen for den parkeringstid som er benyttet i tillegg til det beløp som fremkommer i første til tredje ledd.

• Kontrollsanksjon skal ilegges fører av motorvognen på stedet.  Dersom føreren er en annen enn den som var registrert som eier ved tidspunktet for overtredelsen, er de solidarisk ansvarlig for betalingen, med mindre motorvognen var fratatt eieren ved et lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år.  Der føreren er kjent, må føreren først kreves for beløpet.  Dersom kontrollsanksjon ikke er be­talt 30 dager etter at betalingsoppfordring er sendt fører, kan beløpet kreves inn fra registrert eier av motorvognen.

  Solidaransvaret etter første ledd omfatter også kostnader ved fjerning og opp­bevaring av motorvogn.

  Blanketten for sanksjonen skal normalt festes på motorvognen sammen med nødvendig informasjon om innbetaling eller leveres føreren.  I særlige tilfeller kan den likevel sendes fører eller eier i posten.

  Betalingsfrist for ilagt kontrollsanksjon skal være minst tre uker etter ileggelse av denne.  For fristberegningen gjelder forvaltningsloven § 30 annet ledd tilsvar­ende.  Dersom kontrollsanksjonen ikke betales innen fristen, kan den inndrives som et alminnelig pengekrav.  Det kan ikke tas særskilte gebyr for inndriving av kontrollsanksjon, utover det som eventuelt måtte følge av annen lovgivning.

• Blanketten skal, for at sanksjonen skal anses lovlig ilagt, inneholde informasjon om:
  • hvordan man kan kontakte virksomheten som har ilagt kontrollsanksjonen
  • det faktiske og rettslige grunnlaget for sanksjonen, herunder blant annet hvilken bestemmelse som er overtrådt, sted og tidspunkt for overtredelsen og korrekt kjennemerke for det ilagte kjøretøyet
  • klagerett og klagefrist og at bestridte krav, forutsatt at fristene for klage i kapittel 9 er overholdt, ikke kan sendes til inkasso før kravets rettmessig­het er endelig avgjort.
  • at klageretten gjelder uavhengig av om klager har bistand fra advokat eller lignende.

  Dersom nr. 1–4 i denne bestemmelsen ikke er ivaretatt, skal sanksjonen opp­heves.

Motorvogn kan om nødvendig fjernes fra parkeringsplasser som omfattes av § 3 og tas i forvaring når følgende vilkår er oppfylt:

• motorvognen står til hinder og i strid med vilkårene for parkering i eller i med­hold av denne forskriften,
• fører/eier av motorvognen er forsøkt varslet og ved kontakt gitt rimelig frist for selv å fjerne motorvognen og
• det klart fremgår av skilt eller annet hvor føreren kan innhente opplysninger om fjerningen.

Kravet etter første ledd bokstav a om at motorvognen står til hinder gjelder ikke for fjerning fra plass reservert for forflytningshemmede med parkeringstillatelse.

Kravet etter første ledd bokstav b gjelder ikke der varsling vil medføre vesentlig ulempe.

Motorvognen kan, selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt, fjernes når mo­torvognens registrerte eier har ubetalte kontrollsanksjoner fra samme virksomhet på over 6 000 kr.

Den som rekvirerer fjerning og den som forestår fjerning er begge ansvarlige for at vilkårene for fjerning er oppfylt.

Ved rettmessig fjerning av motorvogn skal virksomheten dekke dokumentert skade på motorvognen oppstått i forbindelse med fjerningen.  Ved urettmessig fjerning av motorvogn, skal virksomheten dekke førers/eiers dokumenterte økonomiske tap som følge av fjerningen.

Dersom motorvogn tilbys flyttet når fjerning er igangsatt, men ikke fullført, kan ikke motorvognen fjernes.  Kostnadene knyttet til fjerningen kan likevel kreves dek­ket.

Dersom motorvogn blir fjernet, skal eier av motorvognen og fører av motorvog­nen, dersom denne er kjent, så snart som mulig varsles om:

• fjerningen og grunnlaget for denne,
• hvor motorvognen er blitt plassert og
• kostnadene som har påløpt/kan påløpe i forbindelse med fjerningen.

Eventuell kostnad for uavhentede motorvogner kan ikke påløpe fører eller eier av motorvogn før vedkommende har fått eller burde fått kunnskap om opplysningene nevnt i første ledd.

Motorvogn som er fjernet, skal etter forespørsel utleveres til eieren eller den som opptrer på vegne av eieren, selv om påløpte fjerningskostnader eller ilagt kontroll­sanksjon ikke er betalt.

Motorvognen kan likevel holdes tilbake inntil skyldig beløp er betalt når motorvogn er fjernet med hjemmel i § 38 fjerde ledd.

Motorvogn som er tatt i forvaring etter § 38 kan selges, dersom den ikke er hentet innen 3 måneder etter at eieren i rekommandert brev er varslet om forvaringen og at motorvognen vil bli solgt dersom den ikke blir hentet.  Dersom eier, eller eiers adresse ikke er kjent, kan varselet kunngjøres i pressen eller på annen måte.  Dersom motor­vognen anses som vrak kan den på hensiktsmessig måte avhendes i samsvar med reglene i dette ledd.

Reglene i lov 29. mai 1953 nr. 1 om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje vert henta, gjelder tilsvarende for salg etter denne bestemmelsen og for betaling av salgssummen.

Motorvogn som er tatt i forvaring, står for eierens regning og risiko, jf. imidlertid § 38 sjette ledd.

Eier eller bruker av privat grunn kan fjerne og ta i forvaring motorvogn som er plassert ulovlig på privat grunn og som ikke omfattes av § 38 når følgende vilkår er oppfylt:

• motorvognen er plassert til fare for andre eller slik at eier eller bruker av grun­nen utsettes for vesentlig skade eller ulempe,
• fører/eieren av motorvognen er forsøkt varslet der dette kan skje uten vesent­lig ulempe.  Dersom kontakt med føreren eller eieren av motorvognen oppnås, skal denne gis en rimelig frist for selv å fjerne motorvognen og
• det ved oppsatt skilt eller på annen måte klart fremgår at området er privat og at uvedkommende motorvogner kan bli fjernet for eiers regning og risiko og med opplysning om hvor en kan henvende seg for å få utlevert motorvognen som er fjernet.  Dette gjelder likevel ikke når motorvognen er plassert på et sted hvor det etter omstendighetene er åpenbart at den vil kunne være til fare eller til vesentlig skade eller ulempe for andre.

Dersom eier eller bruker av grunnen engasjerer andre til å forestå fjerning eller forvaring av motorvognen, skal dette gjøres uttrykkelig for hver enkelt motorvogn. Det skal foreligge skriftlig begjæring som dokumenterer engasjementet.

Forskriftens § 39, § 40 første ledd, og § 41 gjelder tilsvarende for motorvogn som er fjernet etter denne bestemmelsen.

Dersom motorvognen er fjernet, og eventuelt tatt i forvaring, uten at det har vært grunnlag for det, er eier og bruker av grunnen og den som eventuelt har forestått fjerningen på dennes vegne, solidarisk ansvarlige for at eiers kostnader ved fjerning og forvaring refunderes og at økonomisk tap som følge av fjerningen erstattes.

Fjerde ledd gjelder tilsvarende dersom motorvognen, som er lovlig fjernet og eventuelt tatt i forvaring, er fravendt eieren ved et lovbrudd med en strafferamme på mer enn ett år.

Ved ileggelse av kontrollsanksjon og ved fjerning skal nødvendig dokumentasjon for kravet, for eksempel fotobevis, sikres og på forespørsel fremlegges for fører/eier.

Eier og fører kan klage ilagt kontrollsanksjon inn for virksomheten som har ilagt denne eller for den som behandler klagen i virksomhetens navn.  Påførte kostnader ved fjerning av motorvogn kan klages inn for virksomheten som har fjernet eller fått fjernet motorvognen.

Virksomheten kan ikke kreve betaling fra klager for å behandle klagen.

Fristen for å klage er tre uker etter ileggelse av kontrollsanksjon eller fjerning av motorvogn.  Fristen beregnes i samsvar med forvaltningsloven § 29 og § 30.

Virksomheten skal forberede saken i samsvar med forvaltningsloven § 33.  Alle kla­ger skal realitetsbehandles.  Virksomhetens avgjørelse skal begrunnes samtidig med at avgjørelsen fattes.  Begrunnelsen skal inneholde det rettslige og faktiske grunnlaget for sanksjonen og for øvrig utformes i samsvar med forvaltningsloven § 25 så langt denne passer.

Dersom virksomheten ikke gir klager fullt medhold skal det i avgjørelsen opplyses om adgangen til å klage saken inn for parkeringsklagenemnda og fristene for dette.

Eier og fører av motorvogn som ikke har fått fullt medhold i sin klage etter § 44 innen åtte uker etter at klagen er mottatt av virksomheten, har rett til å klage saken inn for parkeringsklagenemnda.  Dersom klager ikke har mottatt foreløpig svar innen tre uker, gjelder klageretten fra dette tidspunkt.

Klagen må fremsettes skriftlig for parkeringsklagenemndas sekretariat.  Klagen må fremsettes innen ett år etter den dato det er klaget til virksomheten.  Den ilagte sank­sjonen må likevel betales dersom det ikke klages til parkeringsklagenemnda innen tre uker etter at vedkommende har klagemulighet etter første ledd.

Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og her­under ta hensyn til nye omstendigheter.  Den skal vurdere de synspunkter som klage­ren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klager.

Enhver virksomhet som ilegger kontrollsanksjon etter § 36, eller som fjerner eller får fjernet motorvogn etter § 38, er underlagt parkeringsklagenemndas kompetanse. Dette gjelder også der virksomheter eller personer ilegger sanksjoner etter § 3 annet ledd eller håndhever parkeringsrestriksjoner etter § 3 tredje ledd.  Med håndheving av parkeringsrestriksjoner menes her også fjerning med hjemmel i § 42.

Så lenge en tvist er til behandling i nemnda, kan ikke en part bringe den inn til be­handling for de alminnelige domstolene.  Er søksmål reist ved de alminnelige domsto­ler og en part ønsker tvisten avgjort av parkeringsklagenemnda, kan vedkommende domstol stanse den videre behandling inntil parkeringsklagenemndas vedtak foreligger.

Fristene i denne paragraf beregnes i samsvar med forvaltningsloven § 29 og § 30.

Parkeringsklagenemnda består av følgende organer:

• nemnda,
• sekretariatet og
• styret.

Parkeringsklagenemnda skal ha minst tre medlemmer ved behandling av den en­kelte sak.  Av disse skal en være nøytral leder, en som representerer næringssiden og en som representerer forbrukersiden.  Dersom saken er av særlig prinsipiell karakter eller særlige grunner ellers tilsier det, kan lederen kreve at saken avgjøres av nemnda i plenum med lik representasjon fra nærings- og forbrukerinteressene.

Leder av nemnda skal ha juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap og god­kjennes av Vegdirektoratet etter forslag fra styret.  Leder oppnevnes for to år av gan­gen og kan reoppnevnes av styret for nye perioder, dersom både nærings- og forbru­kersiden i styret er enige om det.  Representanten(e) for næringssiden utpekes av Norpark, mens representanten(e) for forbrukersiden utpekes av Forbrukerrådet, i samråd med Forbrukertilsynet.

Nemnda skal ved behov ha en nestleder som kan fungere i lederens sted.  Nestle­deren skal oppfylle kravet i annet ledd første punktum, og skal ha samme myndighet som lederen etter denne forskriften.  Nestlederen utpekes på samme måte som leder, jf. annet ledd.

Nemnda kan bare delegere beslutningsmyndighet til sekretariatet i den grad det er uttrykkelig tillatt etter øvrige bestemmelser i denne forskriften.

Nemnda skal ha et sekretariat som betjenes av egne ansatte eller ved kjøp av tje­nester fra ekstern leverandør.  Sekretariatet skal ikke lokaliseres sammen med bran­sjeforening eller lignende.  Sekretariatet skal være uavhengig og upartisk.

Sekretariatet skal forberede innkomne saker for nemndsbehandling og se til at det blir utarbeidet sakssammendrag og innstilling til vedtak.  Sammendraget skal så langt som mulig gi et fyllestgjørende bilde av saksforholdet og partenes anførsler.  Sekreta­riatet skal veilede partene i klageprosessen, herunder gi veiledning i forkant av en eventuell klage.

Parkeringsklagenemnda skal ha et styre som består av tre medlemmer.  En nøytral leder utpekes av Vegdirektoratet.  Representanter for forbrukerinteressene og næ­ringsinteressene utpekes av Forbrukerrådet og Norpark.  Det kan utnevnes varamed­lemmer etter reglene foran.

Styremedlemmer velges for maksimalt fire år av gangen.

Forvaltningen av nemnda hører under styret.  Styret skal sørge for forsvarlig orga­nisering av virksomheten og føre tilsyn med sekretariatet.  Styret kan fastsette in­struks for sekretariatet.

Styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for nemndas virk­somhet, herunder fastsette satser omtalt i § 58 og godtgjørelse til nemndas leder og medlemmer, jf. § 59.  Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten.  For­brukerrådet og Norpark fastsetter og dekker godtgjørelse for sine respektive styre­medlemmer.

Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte.  Årsregnskap og års­beretning skal behandles i møte.  Styrebehandlingen ledes av styrelederen.  Deltar ikke styrelederen velger styret en leder for styrebehandlingen.  Styrets beslutninger krever flertall blant de styremedlemmene som deltar.  Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for.

Sekretariatets leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.

Det skal føres protokoll over styrebehandlingen.  Den skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten og styrets beslutninger.

Styret skal underrette Vegdirektoratet om det på bakgrunn av praksis i nemnda er behov for endringer i denne forskrift.

Sekretariatet skal informere sakens parter så snart det har mottatt saksdokumen­tene.  Før saken behandles i nemnda skal partene ha hatt mulighet til å uttale seg om både faktiske og rettslige sider av saken.

Sekretariatet innhenter nødvendige opplysninger i saken og forelegger klagen for den innklagede virksomheten.  Det skal legges til rette for at utveksling av opplys­ninger kan skje elektronisk eller per post.  Sekretariatet kan sette en rimelig tidsfrist for virksomheten til å uttale seg om foreleggelsen (tilsvar).

Dersom partene ikke benytter seg av retten til å uttale seg, kan nemnda likevel treffe vedtak på grunnlag av de opplysningene som er fremkommet tidligere i saken.

Saksbehandlingen er skriftlig og partene har ikke møterett på nemndsmøtene. Nemnda behandler saken på grunnlag av de utsendte saksdokumentene, sakssam­mendraget og forslaget til vedtak.  Dersom den innklagede tjenesteyteren ikke har avgitt tilsvar i saken, kan saken avgjøres på grunnlag av klagerens fremstilling og de opplysninger som ellers er fremkommet i saken.

Nemnda kan beslutte å utsette behandlingen av klagen for å innhente ytterligere informasjon.

En representant for sekretariatet skal være til stede på nemndas møter.  Represen­tanten for sekretariatet sørger for at det nedtegnes hvem som er til stede, hvilke saker som er til behandling, nemndas vedtak og eventuelle dissenser.

Nemnda må være fulltallig for at vedtak skal kunne fattes.  Nemnda avgjør saken med alminnelig flertall.  Lederen har likevel dobbeltstemme ved stemmelikhet.

Saken må være ferdigbehandlet senest innen 90 dager etter at den fullstendige klagesaken ble mottatt av nemnda.  I særlig komplekse saker kan fristen forlenges. Partene må da informeres om forlengelsen og forventet saksbehandlingstid.

Nemnda skal avgjøre klagen på grunnlag av de til enhver tid gjeldende lover, for­skrifter og vilkår på det enkelte parkeringsområde.  Nemnda kan helt eller delvis sette til side kontrollsanksjon dersom det vil virke urimelig eller være i strid med god forret­ningsskikk å opprettholde den.  Dersom ilagt kontrollsanksjon er betalt, jf. forskriften § 45 annet ledd annet punktum, og klager gis helt eller delvis medhold, skal nemnda også kreve at sanksjonen helt eller delvis betales tilbake.

Nemndas avgjørelse skal være skriftlig og begrunnet.  Det skal opplyses om avgjø­relsen er enstemmig, og hvilke medlemmer som eventuelt er uenige.  Mindretallets standpunkt skal også begrunnes.

Nemnda kan avgi generelle uttalelser som er foranlediget av tilbakevendende pro­blemstillinger i konkrete saker.

Nemnda kan omgjøre sin egen avgjørelse uten at det er påklaget dersom:

• endringen ikke er til skade for noen som avgjørelsen retter seg mot eller direkte tilgodeser eller
• underretning om avgjørelsen ikke er kommet fram til vedkommende og avgjø­relsen heller ikke er offentlig kunngjort, eller
• avgjørelsen er fattet med grunnlag i åpenbare feil som har hatt avgjørende be­tydning for sakens utfall.

Dersom avgjørelsen blir omgjort til gunst for virksomheten, faller kravet om å be­tale sats for tapt eller trukket sak som omtalt i denne forskrifts § 58 andre ledd bort.

Nemnda kan i spesielle tilfeller der klager skriftlig har krevet dekning av nødven­dige saksomkostninger, pålegge den innklagede virksomheten å dekke dette.  Helt unntaksvis kan klageren pålegges å dekke nødvendige sakskostnader for virksomhe­ten.

Nemndas avgjørelser skal forkynnes for partene innen to uker etter at saken er endelig behandlet og avgjort.

Nemndas avgjørelser kan ikke påklages.  Sak som nemnda har realitetsbehandlet kan innen fire uker etter at avgjørelsen er forkynt bringes inn for tingretten ved stev­ning.  Dersom sak ikke er reist, har nemndas vedtak samme virkning som rettskraftig dom.  Ved oversittelse av fristen kan nemnda etter reglene i forvaltningsloven § 31 vedta at saken tas til behandling i tingretten.  Vedtaket om fristoversittelsen kan ankes til tingretten.

Sekretariatets leder, eller den leder bemyndiger, kan treffe vedtak i klagesaker hvor det foreligger en fast nemndspraksis eller er truffet vedtak av prinsipiell betyd­ning i tilsvarende saker.  I tvilstilfelle skal sekretariatet konferere med nemndas leder. Vedtaket skal utformes i samsvar med reglene for nemndsvedtak, og får virkning som slikt vedtak.

Sekretariatets leder, eller den leder bemyndiger, kan avvise en klage dersom:

• saken er endelig avgjort ved dom, rettsforlik eller bindende voldgiftsavgjørelse,
• saken er til behandling ved de alminnelige domstolene og ikke er besluttet stan­set etter § 45 fjerde ledd,
• saken tidligere har vært behandlet av nemnda,
• saken ikke har vært klaget inn til virksomheten eller klagefristen er oversittet.

Nemnda kan avvise en klage dersom:

• saken reiser bevisspørsmål som vanskelig kan klarlegges under saksbehandlin­gen eller av andre grunner ikke egner seg for behandling i nemnda eller
• saken har tidligere vært behandlet av nemnda.

Avvisningen skal være skriftlig og inneholde begrunnelse som gjengir de rettslige betingelsene for avvisning.  Avvisning besluttet av sekretariatets leder skal i tillegg inneholde informasjon om adgangen til å påklage avgjørelsen til nemnda.

Partene skal gis innsyn i saken selv om den avvises.

Dersom en klage faller utenfor nemndas kompetanse etter § 45, skal klager infor­meres om dette og om mulig henvises til antatt rette klageorgan.

Har sekretariatets leder, eller den leder bemyndiger, truffet vedtak etter § 53 første ledd eller avvist klagen etter § 53 annet ledd, kan klageren likevel kreve at saken leg­ges frem for nemnda.  En slik anmodning må være skriftlig og leveres innen tre uker etter at avvisningen er meddelt klageren.

Dersom nemndas leder eller fungerende nestleder ikke finner at nemnda bør behandle saken, kan vedkommende med endelig virkning beslutte at saken ikke skal behandles i nemnda.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for klagenemnda har taushetsplikt i sam­svar med forvaltningslovens regler.

En avsluttet sak kan gjenopptas dersom en av partene fremlegger nye opplysnin­ger som nemnda antar ville hatt betydning for utfallet av den tidligere behandlingen dersom de hadde vært kjent.  Dette gjelder ikke dersom den part som krever gjen­opptagelse kan bebreides for ikke å ha lagt frem opplysningene ved den opprinnelige behandlingen.

Parkeringsklagenemnda kan avvise begjæringen om gjenopptakelse uten videre behandling dersom det er åpenbart at denne ikke vil føre frem.

Klagenemnda skal ha egen side på Internett.  Alle avgjørelser nemnda fatter skal i sin helhet publiseres på klagenemndas internettside.  Unntak gjelder for de delene av avgjørelsen som er taushetsbelagt i lov.  Navn på fysiske personer saken gjelder skal likevel ikke publiseres med mindre vedkommende selv samtykker.  Klage til nemnda skal kunne inngis via nettsidene.

Internettsiden skal inneholde en lenke til denne forskriften, adresser, telefonnum­mer og annen kontaktinformasjon, retningslinjer og årsberetning m.m.

Internettsidene skal også inneholde de opplysningene som angis i Europaparla­ments- og rådsdirektiv 2013/11/EU artikkel 7.

Kostnadene for etablering og drift av parkeringsklagenemnda dekkes ved at en an­del av de kontrollsanksjoner som virksomhetene ilegger etter § 36 avsettes til dette.  I tillegg kan det fastsettes egne satser for andre som omfattes av § 45 tredje ledd siste setning.

Styret fastsetter en høyere sats for saker som tapes av virksomheten og for saker som trekkes av andre grunner enn forhold hos klageren.  Styret kan også fastsette en sats for hver sak som blir registrert mot virksomheten.

Styret kan i ekstraordinære tilfeller fastsette særskilte midlertidige satser for å sikre nemndas videre virksomhet.

Styret fastsetter godtgjørelse til nemndas leder.  Styret kan bestemme at også de øvrige nemndsmedlemmene og styrets leder og styremedlemmer skal ha godtgjørelse for sitt arbeid.

Nemnda skal innen 1. mai hvert år avgi en årsberetning til Vegdirektoratet om par­keringsklagenemndas virksomhet for det foregående kalenderåret.

Årsberetningen skal inneholde statistikk over antall saker som har vært til behand­ling, herunder de som er avvist av sekretariatet.  Den skal også inneholde omtale av eventuelle systematiske eller vesentlige problemer som forekommer hyppig og fører til tvister, samt gjennomsnittlig behandlingstid i sakene.  I den grad det er kjent for nemnda, skal det også opplyses om i hvilket omfang resultatene av nemndas avgjørel­ser etterleves.

Årsberetningen skal ikke inneholde taushetsbelagte opplysninger som umuliggjør at den i sin helhet publiseres i overensstemmelse med § 57 eller gjøres offentlig på annen måte.

På alle parkeringsområder omfattet av § 3 første ledd, skal det avsettes et tilstrek­kelig antall plasser tilrettelagt for forflytningshemmede med parkeringstillatelse.  Med tilstrekkelig antall menes at det i alminnelighet til enhver tid er en ledig reservert plass.  Plassene skal utformes og plasseres i samsvar med bestemmelsen i dette ka­pittelet.

På parkeringsområder med 50 plasser eller mer, er virksomheten likevel ikke for­pliktet til å reservere mer enn fire prosent av plassene til forflytningshemmede med parkeringstillatelse.  På parkeringsområder med opptil 50 plasser, er virksomheten ikke forpliktet til å reservere mer enn to plasser.

Virksomheten kan ikke sette opp skilt etter § 16 før kravet i første ledd er oppfylt, jf. også § 62.

Virksomheten skal i forbindelse med registrering av skiltplan med tilleggsinforma­sjon etter § 16, vurdere hva som er et tilstrekkelig antall plasser etter § 61 ut fra lo­kale forhold på parkeringsområdet.  Vurderingen skal inneholde informasjon om stør­relse, utforming og plassering av disse plassene etter § 63.  Virksomheten skal også vurdere behov for tidsbegrensning av slike plasser, der dette er aktuelt, samt eventu­elle andre tiltak som vurderes som nødvendige for å sikre universell utforming av par­keringsområdet.

Plass tilrettelagt for forflytningshemmet, jf. § 61, skal som hovedregel være minst 4,5 × 6 meter.  Langsgående plass på offentlig ferdselsåre kan likevel ha alminnelig bredde.  Der forholdene er slik at det på annen måte sikres tilgjengelighet for side- og bakmontert rullestolheis kan også plassen i andre tilfeller være mindre.

Plassene skal gis best mulig plassering på området sett hen til tilbudet plassen skal betjene.  Området skal for øvrig utformes universelt.  Dette innebærer særlig at nivå­sprang ikke skal overstige 2 cm.  Rampe skal ha bredde på minst 90 cm og ha stigning på maksimum 1:20.  Dekke på parkeringsplass med tilhørende adkomst bør være jevnt.  For strekning under 3,0 meter kan stigningen være maksimum 1:12.  For hver 0,6 meter høydeforskjell skal det være et horisontalt hvileplan med lengde minimum 1,5 meter.

Forflytningshemmede med parkeringstillatelse kan ved skiltet tidsbegrensning fra 30 minutter og oppover stå inntil dobbel tid på slike plasser.  Skiltet tidsbegrensning på særskilt avsatte plasser for forflytningshemmede med parkeringstillatelse må likevel respekteres etter sin ordlyd.

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2017.

Samferdselsdepartementet kan gjøre endringer i denne forskrift.

Statens vegvesen kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene i forskrif­ten når det foreligger særlig grunner.

Vegdirektoratet kan i tillegg gjøre unntak fra denne forskriften, herunder utsette ikrafttredelsen av de forskjellige kravene i forskriften.