• Offentlige trafikkskilt, vegoppmerkinger og trafikklyssignaler er de skilt, opp­merkinger og signaler som fremgår av denne forskrift, med utforming, farge og betydning som fastsatt her.
• Det er forbudt å feste til skilt eller til annen offentlig trafikkontrollinnretning noe som ikke gjelder skiltets eller innretningens formål.
• Definisjonene i trafikkreglene og i forskriftene om tekniske krav til kjøretøy gjel­der for denne forskrift dersom ikke annet er uttrykkelig fastsatt.  Det samme gjel­der bestemmelsene i trafikkreglene om hvem som regnes som kjørende og gående.
• Denne forskrift gjelder så langt den passer også for fører av sporvogn.

• Offentlig trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignal er gyldig bare når de er plassert etter vedtak av vedkommende myndighet.  Offentlig trafikkskilt gjelder etter sitt innhold fra det øyeblikk det er satt opp og avdekket.
• Offentlig trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignal gjelder for vegen i den tillatte kjøreretning og for den trafikantgruppe som de retter seg mot.

  Dersom det er flere kjørefelt i kjøreretningen og offentlig trafikkskilt er plas­sert over midten av et kjørefelt, gjelder skiltet bare for vedkommende felt.

  Unntak fra bestemmelsene i nummeret her kan være fastsatt for enkelte skilt eller skiltgrupper.

• Offentlig trafikkskilt kan være utført slik at skiltet kan veksle mellom to eller flere forskjellige symboler eller tekster.  I slike tilfeller kan utforming og farge avvike fra det som er angitt i denne forskrift.

• Fareskilt varsler om særlig fare.
• Fareskilt som nyttes til midlertidig skilting i forbindelse med vegarbeid, kan ha gul bunnfarge.
• Fareskilt kan ha underskilt.

100.1 100.2	100   Farlig sving
102.1 102.2	102   Farlige svinger
104.1 104.2	104   Bratt bakke
106.1 106.2 106.3	106   Smalere veg
108	108   Ujevn veg
109	109   Fartshump
110	110   Vegarbeid
112	112   Steinsprut
114	114   Rasfare Skiltet varsler om fare for ras av stein, jord, snø e.l., og at rasmaterialer kan ligge på kjørebanen.
116	116   Glatt kjørebane Skiltet varsler om fare for glatt kjørebane på grunn av særlige forhold.
117	117   Farlig vegskulder
118	118   Bevegelig bru
120	120   Kai, strand eller ferjeleie
122	122   Tunnel
124	124   Farlig vegkryss Skiltet varsler om farlig vegkryss hvor det gjelder vanlig vikeplikt overfor kjørende fra høyre.
126	126   Rundkjøring
132	132   Trafikklyssignal
134	134   Planovergang med bom
135	135   Planovergang uten bom
136.1 136.2 136.3	136   Avstandsskilt Skiltet gir forvarsel om planovergang varslet med skilt 134 eller 135.
138.1 Enkeltsporet 138.2 Flersporet	138   Jernbanespor Skiltet angir stedet hvor jernbane eller forstadsbane krysser vegen i plan.
139	139   Sporvogn
140	140   Avstand til gangfelt
142	142   Barn Skiltet varsler om sted på eller langs veg hvor barn ofte ferdes eller oppholder seg i forbindelse med skole, barnehage, lekeplass e.l.
144	144   Syklende Skiltet varsler om sted hvor syklende ofte krysser eller kjører ut på vegen, eller om syklende i tunnel.
146.1 Elg 146.2 Rein 146.3 Hjort 146.4 Ku 146.5 Sau	146   Dyr Skiltet varsler at dyr ofte ferdes over eller langs vegen.
148	148   Møtende trafikk Skiltet varsler at kjørebanen har kjørende trafikk i begge retninger.
149	149   Kø
150	150   Fly Skiltet varsler at fly kan fly lavt over eller nær vegen.
151	151   Militær aktivitet
152	152   Sidevind Skiltet varsler om sted hvor det ofte forekommer sterk sidevind.
153	153   Trafikkulykke
154	154   Skiløpere Skiltet varsler om sted hvor skiløpere ofte krysser vegen.
155	155   Ridende Skiltet varsler om sted hvor ridende ofte krysser eller rir ut i vegen.
156	156   Annen fare Farens art er angitt på underskilt.

• Vikeplikt- og forkjørsskilt regulerer vikepliktforholdene på vedkommende strek­ning eller sted.
• Vikeplikt- og forkjørsskilt kan ha underskilt.

202	202   Vikeplikt Skiltet angir at kjørende har vikeplikt for kjørende trafikk i begge retninger på kryssende veg.
204	204   Stopp Skiltet angir at kjørende skal stanse helt før kjøring inn på kryssende veg eller før kryssing av planovergang, og at den kjørende har vikeplikt for kjørende trafikk i begge retninger på kryssende veg eller at den kjørende skal gi fri veg for sporvogn og jernbanetog på kryssende planovergang. Stansen skal skje foran og inntil stopplinje, eller dersom stopplinje mangler, så nær den kryssende veg som mulig.
206	206   Forkjørsveg Skiltet angir at kjørende som kommer fra sideveg eller kryssende veg, er pålagt vikeplikt med skilt 202 «Vikeplikt» eller 204 «Stopp». Skiltet gjelder til det blir opphevet med skilt 208 «Slutt på forkjørsveg» eller skilt 202 «Vikeplikt» eller skilt 204 «Stopp». I kjørefelt med skilt 531 «Felt for fartsøkning» gjelder likevel trafikkreglenes bestemmelser om kjøring i slikt felt.
208	208   Slutt på forkjørsveg
210	210   Forkjørskryss Skiltet varsler om farlig vegkryss hvor kjørende fra sideveg eller kryssende veg er pålagt vikeplikt med skilt 202 «Vikeplikt» eller 204 «Stopp».
212	212   Vikeplikt overfor møtende kjørende Skiltet angir forbud mot å kjøre inn på smal vegstrekning dersom slik kjøring medfører at møtende kjørende blir hindret.
214	214   Møtende kjørende har vikeplikt Skiltet angir at møtende kjørende er pålagt vikeplikt med skilt 212 «Vikeplikt overfor møtende kjørende».

• Forbudsskilt angir at det gjelder et forbud på vedkommende vegstrekning eller sted, eller at tidligere angitt forbud slutter å gjelde.
• Forbudsskilt gjelder i kjøreretningen fra der skiltet er satt opp og fram til nær­meste vegkryss, dersom ikke annet er bestemt i § 8 for de enkelte skilt.
• Forbudsskilt kan ha underskilt.

302	302   Innkjøring forbudt Skiltet angir forbud mot å kjøre forbi skiltet. Sykling og bruk av liten elektrisk motorvogn på fortau kan likevel foregå i samsvar med trafikkreglene.
306.0	306   Trafikkforbud 306.0   Forbudt for alle kjøretøy
306.1	306.1 Forbudt for motorvogn med unn­tak av liten elektrisk motorvogn
306.3	306.3 Forbudt for alle traktorer og for motorredskap konstruert for fart mindre enn 40 km/t
306.4	306.4 Forbudt for motorsykkel og moped
306.5	306.5   Forbudt for lastebil og trekkbil
306.6	306.6 Forbudt for syklende og fører av liten elektrisk motorvogn
306.7	306.7   Forbudt for gående
306.8	306.8 Forbudt for gående, syklende og fører av liten elektrisk motorvogn
306.9	306.9   Forbudt for ridende
306.10	306.10 Forbudt for liten elektrisk motorvogn Forbudet gjelder ferdsel på veg og fortau med liten elektrisk motorvogn.
308	308   Forbudt for transport av farlig gods Forbudet gjelder for kjøretøy som transporterer farlig gods hvor merking med oransje skilter i henhold til avsnitt 5.3.2 i ADR kreves for transportenheten.  I de tilfeller hvor forbudet gjelder for vegtunneler, omfatter forbudet de kjøretøy som angis i avsnitt 1.9.5.3.6 i ADR.
310	310 Forbudt for motorvogn med flere enn to hjul og med tillatt totalvekt høyere enn angitt
312	312   Breddegrense Forbudet gjelder kjøretøy, medregnet gods, med større bredde enn angitt.
314	314   Høydegrense Forbudet gjelder kjøretøy, medregnet gods, med større høyde enn angitt.
316	316   Lengdegrense Forbudet gjelder kjøretøy eller vogntog, medregnet gods, med større lengde enn angitt.
318.1	318.1   Totalvektgrense for kjøretøy Forbudet gjelder kjøretøy hvor aktuell totalvekt er høyere enn angitt.  For vogntog gjelder forbudet hvert enkelt kjøretøy.
318.2	318.2   Totalvektgrense for vogntog Forbudet gjelder vogntog hvor samlet aktuell totalvekt er høyere enn angitt.  Forbudet gjel­der også enkelt kjøretøy hvor aktuell totalvekt er høyere enn angitt.
320	320   Aksellastgrense Forbudet gjelder kjøretøy med aktuell aksellast høyere enn angitt, aktuell boggilast høyere enn 1,5 ganger angitt aksellast eller aktuell trippelboggilast høyere enn 2 ganger angitt aksellast.
322	322   Boggilastgrense Forbudet gjelder kjøretøy med aktuell boggilast høyere enn angitt.
324	324   Stopp for angitt formål Skiltet angir forbud mot å kjøre videre før det er foretatt stans for det formål som er angitt i tekst på skiltet.
326	326   Stopp for toll Skiltet angir plikt til å stanse for tollklarering i samsvar med gjeldende tollbestemmelser.
330.1 330.2	330   Svingeforbud Forbudet gjelder bare for det vegkryss som skiltet er plassert i eller ved, eventuelt for første vegkryss etter skiltet.  Annet virke­område kan fastsettes ved underskilt.
332	332   Vendingsforbud Forbudet gjelder til og med første vegkryss.
334	334   Forbikjøringsforbud Forbudet gjelder forbikjøring av motorvogn som har flere enn to hjul. Forbudet gjelder ikke forbikjøring som etter trafikkreglene lovlig kan skje til høyre. Forbudet gjelder fram til skilt 336 «Slutt på forbikjøringsforbud», eller over en strekning som angitt med underskilt.
335	335   Forbikjøringsforbud for lastebil Forbudet gjelder lastebil med tillatt totalvekt over 3.500 kg som kjører forbi motorvogn som har flere enn to hjul. Forbudet gjelder ikke forbikjøring som etter trafikkreglene lovlig kan skje til høyre. Forbudet gjelder fram til skilt 337 «Slutt på forbikjøringsforbud for lastebil», eller over en strekning som angitt med underskilt.
336	336   Slutt på forbikjøringsforbud
337	337 Slutt på forbikjøringsforbud for lastebil
362	362   Fartsgrense Forbudet gjelder kjøring med høyere fart enn angitt antall km/t. Forbudet gjelder på vedkommende vegstrekning fram til annen fartsgrense er angitt ved nytt skilt 362 «Fartsgrense» eller skilt 366 «Fartsgrensesone» eller til der ett av følgende skilt er satt opp: skilt 364 «Slutt på særskilt fartsgrense» skilt 540 «Gatetun» skilt 548 «Gågate». Når skiltet nyttes til midlertidig regulering, kan det ha gul bunnfarge.
364 (60 km/t)	364   Slutt på særskilt fartsgrense
366	366   Fartsgrensesone Skiltet angir grense for område hvor det gjel­der forbud mot kjøring med større fart enn angitt antall km/t. Forbudet gjelder til det blir opphevet ved skilt 368 «Slutt på fartsgrensesone», skilt 540 «Gatetun» eller skilt 548 «Gågate». Skiltet varsler også at fysiske fartsdemp­ende anordninger kan være plassert i kjøre­banen.
367	367 Fartsgrensesone for liten elektrisk motorvogn Skiltet angir grense for område hvor det gjelder forbud mot kjøring på veg og fortau med større fart enn 6 km/t med liten elektrisk motorvogn. Forbudet gjelder til det blir opphevet ved skilt 369 «Slutt på fartsgrensesone for liten elektrisk motorvogn».
368	368   Slutt på fartsgrensesone
369	369 Slutt på fartsgrensesone for liten elektrisk motorvogn
370	370   Stans forbudt Skiltet angir forbud mot å stanse kjøretøy på den side av vegen hvor skiltet er satt opp. Skiltet gjelder fram til nærmeste vegkryss, eller til nytt skilt 370 «Stans forbudt», 372 «Parkering forbudt», 376 «Parkeringssone», 378 «Slutt på parkeringssone» og 552 «Parkering».
372	372   Parkering forbudt Skiltet angir forbud mot parkering på den side av vegen hvor skiltet er satt opp. Skiltet gjelder fram til nærmeste vegkryss, eller til nytt skilt 372 «Parkering forbudt», 370 «Stans forbudt», 376 «Parkeringssone», 378 «Slutt på parkeringssone» og 552 «Parkering».
376.1 (eksempel) 376.2 (eksempel)	376   Parkeringssone Skiltet angir grense for område hvor det gjelder særlige bestemmelser om parkering eller stans av kjøretøy.  De særlige bestem­melser som gjelder, framgår av symboler og tekst på skiltet. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 378 «Slutt på parkeringssone». For bestemte vegstrekninger innenfor området kan det ved skilt være fastsatt avvikende bestemmelser om parkering eller stans.  For disse vegstrekninger gjelder ikke soneskiltets bestemmelser.
377	377 Sone med parkeringsforbud for liten elektrisk motorvogn Skiltet angir grense for område hvor det er forbudt å parkere liten elektrisk motorvogn. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 379 «Slutt på sone med parkeringsforbud for liten elektrisk motorvogn». Innenfor området kan det være fastsatt avvikende bestemmelser om parkering eller stans.  For disse stedene gjelder ikke sone­skiltets bestemmelser.
378.1 378.2	378   Slutt på parkeringssone
379	379 Slutt på sone med parkeringsforbud for liten elektrisk motorvogn
380	380 Sone med bruksforbud for liten elektrisk motorvogn Skiltet angir grense for område hvor det er forbudt å bruke liten elektrisk motorvogn. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 382 «Slutt på sone med bruksforbud for liten elektrisk motorvogn».
382	382 Slutt på sone med bruksforbud for liten elektrisk motorvogn

• Påbudsskilt angir at det gjelder et påbud på vedkommende vegstrekning eller sted.
• Påbudsskilt kan ha underskilt.

402.1 402.2 402.3 402.4 402.5 402.6 402.7 402.8	402   Påbudt kjøreretning Skiltet angir at kjørende skal forlate vegkrysset i den retning som er angitt på skiltet.
404.1 404.2	404   Påbudt kjørefelt Skiltet angir at kjørende skal passere skiltet på den side som pilen peker mot.
406	406   Påbudt rundkjøring
408	408   Påbudt kjøreretning i rundkjøring

• Opplysningsskilt angir at særlige regler, herunder forbud og påbud, gjelder eller slutter å gjelde for vedkommende vegstrekning eller sted, dersom ikke annet framgår av § 12 for de enkelte skilt.
• Opplysningsskilt kan ha underskilt.

502	502   Motorveg Skiltet angir at trafikkreglenes bestemmelser om motorveg gjelder fra skiltet og til skilt 504 «Slutt på motorveg», til skilt 503 «Motortrafikk­veg» eller til kryss mellom avkjøringsveg fra motorveg og veg som ikke er motorveg.
503	503   Motortrafikkveg Skiltet angir at trafikkreglenes bestemmelser om motortrafikkveg gjelder fra skiltet og til skilt 505 «Slutt på motortrafikkveg», til skilt 502 «Motorveg» eller til kryss mellom avkjørings­veg fra motortrafikkveg og veg som ikke er motortrafikkveg.
504	504   Slutt på motorveg
505	505   Slutt på motortrafikkveg
506	506   Tungtrafikkfelt Kjørefelt for motorvogn med tillatt totalvekt høyere enn angitt.  Skiltet angir at kjørefelt for tungtrafikk begynner og at trafikkreglenes bestemmelser om tungtrafikkfelt gjelder. Skiltet gjelder fram til skilt 507 «Slutt på tungtrafikkfelt» eller til første vegkryss.  Skiltet oppheves også av vegvisningsskilt som angir annen bruk av feltet.
507	507   Slutt på tungtrafikkfelt
508.1 508.2	508   Kollektivfelt 508.1 For buss 508.2 For buss og drosje Skiltet angir at kollektivfelt begynner og at trafikkreglenes bestemmelser om kollektivfelt gjelder.  Buss med inntil 16 passasjerplasser i tillegg til førerplass kan bare brukes i kollektiv­felt ved utøvelse av løyvepliktig persontran­sport eller med minst 7 passasjerer i tillegg til fører.  Drosje kan bare brukes i kollektivfelt når drosjen er utstyrt med taklykt. Skiltet gjelder fram til skilt 510 «Slutt på kollektivfelt» eller til første vegkryss.  Skiltet oppheves også av vegvisningsskilt som angir annen bruk av feltet.
509	509   Sambruksfelt Skiltet angir at sambruksfelt begynner og at trafikkreglenes bestemmelser om sambruksfelt gjelder.  Feltet kan brukes av drosje utstyrt med taklykt og buss, samt av motorvogn som transporterer minst det antall personer som er angitt ved tall på skiltet.  Buss med inntil 16 passasjerplasser i tillegg til førerplass, og som ikke brukes i løyvepliktig persontransport, om­fattes også av skiltets krav om antall personer. Skiltet gjelder fram til skilt 511 «Slutt på sambruksfelt» eller til første vegkryss.  Skiltet oppheves også av vegvisningsskilt som angir annen bruk av feltet.
510.1 510.2	510   Slutt på kollektivfelt
511	511   Slutt på sambruksfelt
512	512   Holdeplass for buss Skiltet angir at det er holdeplass for buss på stedet og at trafikkreglenes bestemmelser om holdeplass gjelder.  Skiltet kan plasseres på leskur og på rutetavle.
513	513   Holdeplass for sporvogn Skiltet angir at det er holdeplass for sporvogn på stedet og at trafikkreglenes bestemmelser om holdeplass gjelder.  Skiltet kan plasseres på leskur og på rutetavle.
514	514   Holdeplass for drosje Skiltet angir at det er holdeplass for drosje på stedet og at trafikkreglenes bestemmelser om holdeplass gjelder.  Skiltet kan plasseres på leskur.
516	516   Gangfelt Skiltet angir kryssingssted for gående hvor trafikkreglenes bestemmelser om gangfelt gjelder.
518	518   Gangveg Skiltet angir veg som er anlagt for gående.  Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av slik veg gjelder.
520	520   Sykkelveg Skiltet angir veg som er anlagt for syklende og fører av liten elektrisk motorvogn.  Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av slik veg gjelder.
521.1 521.2	521   Sykkelfelt 521.1 Sykkelfelt – Sideplassert Skiltet angir at kjørebanen har eget kjørefelt for syklende og fører av liten elektrisk motorvogn.  Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestem­melser om bruk av sykkelfelt gjelder. 521.2 Sykkelfelt – Midtstilt Skiltet angir at kjørebanen har eget kjørefelt for syklende og fører av liten elektrisk motorvogn.  Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestem­melser om bruk av sykkelfelt gjelder.
522	522   Gang- og sykkelveg Skiltet angir veg som er anlagt for gående, syklende og fører av liten elektrisk motorvogn.  Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av slik veg gjelder.
524	524   Møteplass Skiltet angir sted hvor trafikkreglenes bestemmelser om møteplass gjelder.
526.1 526.2	526   Envegskjøring Skiltet angir at kjøring bare er tillatt i pilens retning fram til første vegkryss.
527.1 527.2 527.3 527.4	527   Blindveg 527.1 Skiltet viser at vegen er fysisk stengt. 527.2 Skiltet viser at kryssende veg er fysisk stengt.  Skiltets utforming tilpasses forholdene på stedet. 527.3 Skiltet viser at vegen er stengt for biltrafikk, men åpen for gående og syklende. 527.4 Skiltet viser at kryssende veg er stengt for biltrafikk, men åpen for gående og syklende.  Skiltets utforming tilpasses forholdet på stedet. Sykkelsymbolet på skiltene 527.3 og 527.4 kan erstattes av symbol for gående dersom vegen videre bare er beregnet for gående.
528	528   Valgfritt kjørefelt
530 (eksempler)	530   Sammenfletting Skiltet angir at kjørefelt føres sammen til ett med gjensidig tilpassing i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser (fletting).
531 (eksempler)	531   Felt for fartsøkning Skiltet angir at felt for fartsøkning føres inn på annet kjørefelt med gjensidig tilpassing i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser (fletting).
532 (eksempler)	532   Kjørefelt slutter Kjørende i felt som slutter, skal skifte felt og har vikeplikt i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser.
534 (eksempler)	534   Kjørefelt begynner
536 (eksempler)	536   Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt
538 (eksempel)	538   Kjørefeltinndeling Skiltet angir antall kjørefelt på kjørebanen, og kjøreretningen for de enkelte felt. Spesielle reguleringer som gjelder for enkelte felt, kan være vist på skiltet.
539 (eksempel)	539   Endret kjøremønster
Skiltene 530–539 har utforming som er tilpasset kjørefeltenes antall og retning på stedet.  Når skiltene nyttes til midlertidig skilting i forbindelse med vegarbeid, kan de ha gul bunnfarge.
540	540   Gatetun Skiltet angir grense for område hvor trafikkreglenes bestemmelser om gatetun gjelder.  Hindringer er ikke særskilt merket eller varslet. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 542 «Slutt på gatetun».
542	542   Slutt på gatetun
548	548   Gågate Skiltet angir grense for område hvor det er forbudt å kjøre motorvogn unntatt liten elektrisk motorvogn og hvor trafikkreglenes bestemmelser om gågate gjelder. Skiltet gjelder til det blir opphevet av skilt 550 «Slutt på gågate».
550	550   Slutt på gågate
552	552   Parkering Skiltet angir at parkering er tillatt på stedet, dersom parkeringen ikke er i strid med trafikkreglenes bestemmelser om stans eller parkering. Har skiltet underskilt 828 «Utstrekning av stans- eller parkeringsregulering», er det likevel tillatt å parkere i anvist retning selv om parkeringen er i strid med trafikkreglenes bestemmelser om stans og parkering. Dersom underskilt angir at parkering er forbeholdt bestemte kjøretøy- eller trafikantgrupper, er parkering forbudt for andre. Er skiltet plassert på eller ved særskilt avgrenset område, f.eks. parkeringsplass, gjelder skiltet for hele området.  Ellers gjelder skiltet bare på den side av vegen hvor det er satt opp.  Skiltet gjelder da fram til nærmeste vegkryss eller til nytt skilt 552 «Parkering», skilt 370 «Stans forbudt», skilt 372 «Parkering forbudt» eller til skilt 376 «Parkeringssone». Dersom miniatyr av skiltet, eventuelt med underskilt, er anbrakt på parkometer, er parkering tillatt i overensstemmelse med særlige regler om avgiftsparkering.  Skiltet gjelder da for vedkommende parkeringsfelt uten hensyn til trafikkreglenes bestemmelser om stans og parkering.
555	555   Havarilomme
556.1 556.2	556   Automatisk trafikkontroll 556.1 Automatisk trafikkontroll – Punktmåling 556.2 Automatisk trafikkontroll – Strekningsmåling
558	558   Videokontroll/-overvåking
560 (eksempel)	560   Opplysningstavle Skiltet kan gi opplysning om veg- og trafikk­forhold som ikke kan formidles ved andre trafikkskilt. Ved opplysning om planlagt eller pågående vegarbeid kan aktuell vegmyndighet angis ved bruk av navn. Ved opplysning av særlig interesse for turisttrafikk kan skiltet ha brun bunnfarge. Ved midlertidig opplysning kan skiltet ha gul bunn, sort bord og sort symbol eller tekst. Ved opplysning om omkjøring kan skiltet ha oransje bunn, sort bord og sort symbol eller tekst.
565	565   Feil kjøreretning
570.1V 570.1H 570.2V 570.2H	570   Nødutgangsskilt for tunnel 570.1 Nødutgang – Sideplassert 570.2 Retning og avstand til nødutgang

• Skiltet viser budskap knyttet til trafikksikkerhet.
• Skiltet har ikke underskilt.

590 (eksempel)

590   Trafikksikkerhetsinformasjon

• Serviceskilt gir opplysninger om nødhjelp, vegservice, severdighet m.m.
• To eller flere symboler kan kombineres på samme skilt.  Avstand og nærmere informasjon om servicestedet kan angis på skiltet.

A.  Skilt for nødhjelp og vegservice

601	601   Lytt til radio
602	602   Førstehjelp
605	605   Nødtelefon
606	606   Brannslokningsapparat
608	608   Kjøretøyverksted
609	609   Hurtiglading av motorvogn
610.1 610.2 (eksempel)	610   Drivstoff 610.1 Drivstoff 610.2 (eksempel)
611	611   Toalettømmeanlegg Skiltet angir mottaksanlegg for toalettavfall fra campingvogner, bobiler og busser.
612	612   Toalett
613.1 613.2	613   Rasteplass
614	614   Enklere servering
616	616   Spisested
618	618   Campingplass
621	621   Bobilplass
622	622   Campinghytter
624	624   Vandrerhjem
625	625   Rom og frokost
626	626   Overnattingssted
635	635   Informasjon
637	637   Turistkontor

B.  Skilt for severdigheter, aktiviteter, friluftsliv m.m.

640.10 640.12 640.20 640.30 640.101 640.102	640   Severdigheter 640.10 Severdighet 640.12 Museum/galleri 640.20 Utsiktspunkt 640.30 Naturvernområde 640.101 Verdensarv 640.102 Nasjonale festningsverk
650.10 650.11 650.20 650.21 650.22 650.40 650.41	650   Aktiviteter, friluftsliv m.m. 650.10 Badeplass 650.11 Fiskeplass 650.20 Tursti 650.21 Skiløype 650.22 Sykkelløype 650.40 Gardsmat/bygdeturisme 650.41 Olavsrosa

• Vegvisningsskilt gir opplysninger om stedsnavn, virksomheter, vegruter, valg av kjørefelt, valg av veg og avstand til reisemål.
• Skiltene 701–719 og 725 har følgende farger:
  • For geografiske mål:  Blå bunn og hvit tekst for motorveger, gul bunn og sort tekst for andre veger.
  • For andre mål:  Hvit bunn og sort tekst.
  • For midlertidig vegvisning:  Oransje bunn og sort tekst.

  For mål av særlig interesse for turisttrafikk kan skiltene ha brun bunn og hvit tekst.

• Vegvisningsskilt har ikke underskilt.  I stedet kan tekst, tall og symboler som be­skrevet i denne forskrift, være anbrakt på vegvisningsskiltet.  Dersom offentlig trafikkskilt er gjengitt på vegvisningsskilt, betyr det at tilsvarende skilt er satt opp på den veg det vises til.

A.  Alminnelige vegvisningsskilt

I.  Skilt for forvarsling av kryss eller avkjøringsveg

Skiltene 701–709 forvarsler vegkryss eller avkjøringsveg, og viser vegens nummer og/eller reisemål.  Navn på vegkryss kan også angis.

701 (eksempler)	701   Tabellorienteringstavle
703 (eksempler)	703   Diagramorienteringstavle
705 (eksempler)	705   Avkjøringstavle
707 (eksempler)	707   Kjørefeltorienteringstavle Skiltet viser antall kjørefelt fram mot kryss eller avkjøringsveg, og hvilke kjøreretninger eller reisemål de enkelte kjørefelt er beregnet for.
709 (eksempler)	709   Portalorienteringstavle Skiltet viser hvilke kjøreretninger eller reisemål kjørefelt er beregnet for.

II.  Skilt for vegvisning i kryss eller avkjøringsveg

Skiltene 711–719 viser vegnummer og/eller reisemål for de enkelte vegarmer i kryss eller for avkjøringsveg.

711 (eksempel)	711   Tabellvegviser
713 (eksempler)	713   Vanlig vegviser
715 (eksempler)	715   Avkjøringsvegviser
717 (eksempel)	717   Kjørefeltvegviser Skiltet viser hvilke reisemål kjørefelt er beregnet for.
719 (eksempler)	719   Portalvegviser Skiltet viser hvilke reisemål kjørefelt er beregnet for.

III.  Skilt for rutebekreftelse og orientering

723.11 723.12	723.11−12   Vegnummer for europaveg
723.13 723.14	723.13−14 Vegnummer for riksveg som ikke er europaveg
723.15 723.16	723.15−16 Vegnummer for nummerert fylkesveg
723.21 723.22	723.21−22   Ringveg/ringrute
723.31	723.31   Nasjonal turistveg Symbolet kan vises på serviceskilt
723.41	723.41 Omkjøringsrute for store kjøretøy
723.51	723.51   Rute for transport av farlig gods
723.61 723.62 723.63 723.64 723.65 723.66	723.61−66   Andre omkjøringsruter
723.71 723.72	723.71−72   Kryssnummer på flerfeltsveg
723.73	723.73   Kryssnummer på tofeltsveg
725 (eksempler)	725   Avstandsskilt Skiltet viser avstanden i km til angitte mål eller til nærmeste kryss eller avkjøringsmulighet.
727 (eksempler)	727   Stedsnavnskilt Skiltet viser by, tettsted, administrativ grense eller annet sted av betydning for orienteringen.
729	729   Gate-/vegnavnskilt

B.  Spesielle vegvisningsskilt

731	731   Samleskilt for vegvisning Skiltet viser steder eller virksomheter som kan nås via et felles vegvalg i etterfølgende vegkryss eller avkjøring.
741	741   Omkjøring for bestemte kjøretøygrupper Skiltet varsler om at vegen er stengt for bestemte kjøretøygrupper, og at slike kjøretøy må følge omkjøring.
743	743   Midlertidig omkjøring Skiltet varsler om at vegen er midlertidig stengt, og at gjennomgående trafikk må følge omkjøring.
745	745   Slutt på midlertidig omkjøring
749	749   Vegviser for gangtrafikk Skiltet kan vise symbol for forflytningshemmet.
751	751   Vegviser for sykkelrute
753	753   Tabellvegviser for sykkelrute
755	755   Sykkelruteskilt
757	757   Avstandsskilt for sykkelrute

C.  Vegvisningssymboler

761	761   Motorveg
763	763   Motortrafikkveg
765	765   Bomveg/brukerbetaling på veg
767	767   Parkering
769	769   Parkeringshus
771	771   Lufthavn/flyplass
772	772   Helikopterplass
773	773   Busstasjon/bussterminal
774	774   Jernbanestasjon/togterminal
775	775   Bilferje
776	776   Godshavn
780	780   Kjetting
790.10 790.15 790.16 790.20 790.30 790.31 790.32 790.40	790   Andre reisemål 790.10 Kirke 790.15 Næringsområde 790.15 Kjøpesenter 790.20 Svømmehall 790.30 Alpinanlegg 790.31 Hoppbakke 790.32 Skistadion 790.40 Golfbane
792.11 792.12 792.13 792.14 792.15 792.16 792.17 792.30 792.31	792 Betalingsmåte i bomstasjon/ betalingssystem på veg 792.11 Betaling med elektronisk brikke 792.12 Betaling til betjent 792.13 Betaling med mynter til automat 792.14 Betaling med kort til automat 792.15 Betaling med sedler til automat 792.16 Ta billett i et lukket betalingssystem 792.17 Lever billett i et lukket betalingssystem 792.30 Helautomatisk bomstasjon som passeres uten å stanse 792.31 Betaling med AutoPASS

• Underskilt er bare gyldig når det nyttes sammen med hovedskilt, og gir nærmere klargjøring, utviding, utfylling eller begrensning av hovedskiltets betydning eller gyldighetsområde.
• Underskilt til hovedskilt som nyttes til midlertidig skilting i forbindelse med vegar­beid, kan ha gul bunnfarge.

A.  Alminnelige underskilt

802	802   Avstand Underskiltet angir avstanden til det sted hvor hovedskiltet begynner å gjelde, eller til sted hvor tilsvarende hovedskilt er satt opp (for­varsling).
804	804   Utstrekning Underskiltet angir at hovedskiltet gjelder for bestemt vegstrekning.  Tallene angir avstanden til vegstrekningens begynnelse og slutt.
806	806   Tid Underskiltet angir at hovedskiltet bare gjelder i det eller de tidsrom som er angitt med klokke­slett.  Sorte tall gjelder hverdag unntatt lørdag, sorte tall i parentes gjelder lørdag, røde tall gjelder søndag, helligdag og offentlig høytids­dag.
807.1 807.2 807.3 807.4 807.5 807.6 807.7 807.8 807.9 807.10	807   Symbol 807.1 Personbil 807.2 Varebil, lastebil og trekkbil 807.3 Buss 807.4 Vogntog 807.5 Tilhenger særskilt innredet til campingbruk, samt eventuell trekkvogn 807.6 Sykkel og liten elektrisk motorvogn 807.7 Tohjuls motorsykkel med og uten sidevogn og tohjuls moped 807.8 Forflytningshemmede med parkeringstillatelse 807.9 Kjøretøy særskilt innredet til campingbruk (bobil) 807.10 Liten elektrisk motorvogn Symbolene 807.1–807.10 benyttet på underskilt betyr at hovedskiltets regulering eller informa­sjon gjelder vedkommende kjøretøy- eller trafi­kantgruppe.  Vektangivelse på symbol 807.2 betyr at reguleringen gjelder kjøretøy med tillatt totalvekt høyere enn angitt. Symbol på underskilt til skilt 552 «Parker­ing» betyr at parkeringen er reservert vedkom­mende kjøretøy- eller trafikantgruppe.  Symbol 807.8 til skilt 552 «Parkering» betyr at det er forbud mot av- og pålessing.  Av- og påstigning er tillatt. Kjøretøy- eller trafikantgruppe kan unntas fra hovedskiltets regulering med symbol brukt sammen med teksten «Gjelder ikke» eller «Unntatt».
808	808   Tekst Underskiltet brukes når det ikke er hensikts­messig å gi vedkommende regulering eller informasjon med underskilt med symbol, tall eller annet.
810 (eksempel)	810   Svingpil Underskiltet angir at hovedskiltet gjelder etter sving i vegkryss.

B.  Spesielle underskilt

I.  Underskilt til fareskilt

812	812   Anbefalt fart Underskiltet angir den høyeste fart som den varslede fare tilsier under normale vær-, føre-, sikt- og lysforhold.
813.1 813.2	813   Stigningsgrad
814	814   Virkelig fri vegbredde
816	816   Kryssende tømmertransport
817 (eksempel)	817   Særlig ulykkesfare Utformingen tilpasses den aktuelle faresitua­sjonen.

II.  Underskilt til vikeplikt- og forkjørsskilt

822 (eksempel)	822   Forløp av forkjørsveg Underskiltet viser et skjematisk bilde av krys­set, hvor tykk strek angir forkjørsveg og tynn strek angir veg hvor skiltene 202 «Vikeplikt» eller 204 «Stopp» er satt opp.
824	824   Forvarsling av stopp Underskiltet brukes sammen med skilt 202 «Vikeplikt» for å varsle om at skilt 204 «Stopp» er satt opp i angitt avstand.
826	826   Sykkeltrafikk i begge kjøreretninger Underskiltet viser at det er trafikk med sykkel og liten elektrisk motorvogn i begge kjøreret­ninger på kryssende sykkelveg eller gang- og sykkelveg.

III.  Underskilt til stans- og parkeringsskilt

På underskilt til skilt som regulerer stans eller parkering, kan brukes miniatyr av skilt 370 «Stans forbudt», skilt 372 «Parkering forbudt» og skilt 552 «Parkering».  Miniatyrskiltet har samme betydning som om det var satt opp i full størrelse.

828.1 828.2 828.3	828   Utstrekning av stans- og parker­ingsregulering Underskiltet angir at reguleringen gjelder i pilens retning, eventuelt i den avstand som er angitt. 828.1 Gjelder i begge kjøreretninger 828.2 Gjelder mot kjøreretningen 828.3 Gjelder i kjøreretningen Skiltet kan være plassert vannrett. Pilsymbolene kan også plasseres på andre underskilt som regulerer stans eller parkering.
829 (eksempel)	829   Oppstilling av parkert kjøretøy
831	831   Parkeringsskive/gratisbillett Underskiltet angir at parkering bare er tillatt på stedet når enten anordning som angir tids­punktet for når kjøretøyet er parkert eller billett fra parkeringsautomat som angir tidspunkt for når gratisparkeringen utløper, er plassert godt synlig bak frontruten i kjøretøyet.
834	834   Kombinert regulering Underskiltet angir parkeringsregulering ved kombinasjon av tekst, tall, symbol mv. som nyttes på andre underskilt.

IV.  Underskilt til opplysningsskilt

856 (eksempel)

856   Generell fartsgrense i miniatyr Underskiltet brukes sammen med skilt 556.2 «Automatisk trafikkontroll – strekningsmåling» for å vise hvilken fartsgrense som gjelder på strekningen.

• Markeringsskilt m.m. gir opplysninger om vegens videre forløp, eller om hindrin­ger på eller nær vegbanen.
• Midlertidige markeringsskilt kan ha rød bunnfarge og gule eller hvite symboler.

SKILTTABELL - Markeringsskilt m.m.

• Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken, eller for å klar­gjøre andre bestemmelser gitt ved offentlig trafikkskilt eller trafikkregler.
• Tverrgående oppmerking, symboler og tekst brukes bare som supplement til skilt hvis ikke annet er angitt.
• Vegoppmerking som skiller mellom motgående kjøreretninger eller som tydelig­gjør kjøreretninger, er gul.  Annen oppmerking, og oppmerking for sykkelfelt som tillater kjøring mot envegsreguleringen i vegen, er hvit.
• Linjer utført av opphøyde, tettsittende ribber, punkter e.l. (profilerte linjer) reg­nes som heltrukne linjer.
• Vegbanereflektorer kan nyttes som supplement til den vanlige vegoppmerkin­gen.  Ved midlertidige endringer kan oransje vegbanereflektorer erstatte den vanlige oppmerkingen.

SKILTTABELL - Vegoppmerking

• Trafikklyssignal nyttes for å regulere kryssende trafikantgrupper i vegkryss o.l. og kjøreretningen i kjørefelt som kan anvendes i begge retninger.  Trafikklyssig­nal kan også nyttes for å stanse eller varsle trafikantene i spesielle faresituasjo­ner.
• Lys i pilsignal, sykkelsignal og signal for kollektivtrafikk har samme betydning som lys i tilsvarende lysåpning i hovedsignal.
• Hvis flere like signaler er synlige i kjøreretningen, gjelder første signal.

SKILTTABELL - Trafikklyssignaler

Tegn som politiet gir for å regulere vegtrafikk har følgende betydning:

• Er arm rettet utad, skal trafikant som nærmer seg forfra eller bakfra stanse. Den som nærmer seg fra siden, kan passere.
• Er arm rettet oppad, skal enhver trafikant stanse.  Kjørende som har nådd så langt fram at kjøretøyet ikke uten fare kan stanses, kan fortsette.  Trafikant som er i vegkryss, skal forlate krysset.
• Når lykt med rødt lys svinges fram og tilbake, skal trafikant som ferdes i ret­ning mot lyset stanse.

• For bestemt vegstrekning kan Vegdirektoratet treffe vedtak om høyere fartsgren­se enn det som følger av vegtrafikkloven § 6 annet ledd.

  For bestemt vegstrekning eller sone kan det treffes vedtak om lavere farts­grense enn det som følger av vegtrafikkloven § 6 annet ledd.  Slikt vedtak treffes for riksveg, fylkesveg og privat veg av Statens vegvesen og for kommunal veg av kommunen.  Dersom en sone også omfatter annen veg enn kommunal veg, treffes vedtaket av Statens vegvesen.

  Før vedtak treffes etter første eller annet ledd, skal politiet få uttale seg.  Før Statens vegvesen treffer vedtak etter annet ledd, skal også fylkeskommunen og kommunen få uttale seg.

  Ved arbeid på offentlig veg kan det treffes midlertidig vedtak om en lavere fartsgrense etter kapittel 14 i denne forskrift.  For privat veg treffes slikt vedtak av Statens vegvesen.  For veger hvor kommunen har fått delegert vedlikeholds­ansvar etter vegloven treffes slikt vedtak av kommunen.

• Statens vegvesen kan treffe vedtak om et område skal anses som tettbygd strøk etter vegtrafikkloven § 6 annet ledd og fastsette grensen for det tettbygde strøket.  Før Statens vegvesen treffer slikt vedtak, skal politiet og kommunen få uttale seg.  Omfatter området bare kommunale veger, treffes slikt vedtak av kommunen etter at Statens vegvesen og politiet har fått uttale seg.

• Statens vegvesen kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned skilt 202 «Vike­plikt», 204 «Stopp», 206 «Forkjørsveg», 208 «Slutt på forkjørsveg», 210 «For­kjørskryss», 212 «Vikeplikt overfor møtende kjørende» og 214 «Møtende kjø­rende har vikeplikt».  Før vedtak treffes, skal politiet og kommunen få uttale seg. Unntatt fra høring er skilt 202 «Vikeplikt» der skiltet skal settes opp i et nytt kryss på en forkjørsregulert vegstrekning, og når skiltet skal settes opp sammen med skilt 406 «Påbudt rundkjøring».
• Vegdirektoratet kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned skilt 502 «Motor­veg», 503 «Motortrafikkveg», 504 «Slutt på motorveg» og 505 «Slutt på motor­trafikkveg» samt skilt 308 «Forbudt for transport av farlig gods».

• For offentlig og privat veg kan Statens vegvesen treffe vedtak om å sette opp el­ler å ta ned
  • forbudsskilt og påbudsskilt unntatt skilt som omfattes av bestemmelsene i § 26 og § 27,
  • skiltene 508 «Kollektivfelt», 509 «Sambruksfelt», 510 «Slutt på kollektiv­felt», 511 «Slutt på sambruksfelt», 512 «Holdeplass for buss», 513 «Holde­plass for sporvogn», 514 «Holdeplass for drosje», 518 «Gangveg», 520 «Sykkelveg», 521 «Sykkelfelt», 522 «Gang- og sykkelveg», 526 «Envegs­kjøring», 548 «Gågate», 550 «Slutt på gågate» og 552 «Parkering», og
  • eventuelle underskilt til disse.

  For kommunal veg kan vedtaksmyndigheten helt eller delvis delegeres til kommune eller politi med god trafikkteknisk kompetanse.

  Politiet kan i særlige tilfeller for en enkelt gang gi dispensasjon fra bestem­melsene i skilt 306.1 «Forbudt for motorvogn» eller 548 «Gågate» for bestemt motorvogn.  Skiltmyndigheten kan gi dispensasjon til forflytningshemmet fra par­keringsforbud som følger av skilt 372 «Parkering forbudt», 552 «Parkering» eller 376 «Parkeringssone».

  Statens vegvesen kan gi dispensasjon fra skilt 314 «Høydegrense».

• For riksveg, fylkesveg og privat veg kan Statens vegvesen treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned skiltene 516 «Gangfelt», 524 «Møteplass», 528 «Valgfritt kjørefelt», 530 «Sammenfletting», 531 «Felt for fartsøkning», 532 «Kjørefelt slut­ter», 534 «Kjørefelt begynner», 536 «Påkjøring fortsetter i eget kjørefelt», 538 «Kjørefeltinndeling», 539 «Endret kjøremønster», 540 «Gatetun», 542 «Slutt på gateshy;tun» og 560 «Opplysningstavle».  For kommunal veg kan kommunen treffe slikt vedtak.
• Dersom vedtak etter nr. 1 eller nr. 2 er av særlig stor betydning eller i særlig grad berører kommunale interesser, skal kommunen få uttale seg før vedtak treffes. Tilsvarende skal ansvarlig for privat veg få uttale seg dersom vedtaket vil gjelde for den private vegen.

  Før Statens vegvesen treffer vedtak etter nr. 1 og nr. 2 for riksveg, fylkesveg eller kommunal veg, skal politiet få uttale seg.  Før Statens vegvesen eller politiet treffer vedtak etter nr. 1 for kommunal veg, skal kommunen få uttale seg.  Før kommunen treffer vedtak, skal Statens vegvesen og politiet få uttale seg.

  Unntatt fra høring som nevnt i dette nummer, er skiltene 324 «Stopp for angitt formål», 326 «Stopp for toll», 406 «Påbudt rundkjøring», 518 «Gangveg», 520 «Sykkelveg», 521 «Sykkelfelt», 522 «Gang- og sykkelveg», 524 «Møteplass», 528 «Valgfritt kjørefelt», 530 «Sammenfletting», 531 «Felt for fartsøkning», 532 «Kjørefelt slutter», 534 «Kjørefelt begynner», 536 «Påkjøring fortsetter i eget kjø­refelt», 538 «Kjørefeltinndeling», 539 «Endret kjøremønster» og 560 «Opplys­ningstavle».  Høring kreves heller ikke for skiltene 312 «Breddegrense», 314 «Høydegrense», 316 «Lengdegrense», 318 «Totalvektgrense», 320 «Aksellast­grense», 322 «Boggilastgrense», 402 «Påbudt kjøreretning» eller 404 «Påbudt kjørefelt» når reguleringen er en følge av rent tekniske forhold ved vegen.

  Det kan treffes midlertidig vedtak for et tidsrom av inntil tre måneder uten at det er innhentet uttalelser som nevnt i nummeret her.

  Politiet kan regulere vegtrafikken med skilt i samsvar med vegtrafikkloven § 9.  Vedkommende myndighet kan regulere vegtrafikken med skilt i samsvar med vegtrafikkloven § 7 annet ledd.  For veger hvor kommunen har fått delegert vedlikeholdsansvar etter vegloven, har kommunen denne myndighet.

• Statens vegvesen kan treffe vedtak om å sette opp eller ta ned andre offentlige trafikkskilt enn dem som omfattes av bestemmelsene i § 26 – § 28 for riksveg, fylkesveg og privat veg.  Kommunen har slik myndighet for kommunal veg. Statens vegvesens vedtak kan likevel om nødvendig også gjelde skilting på kom­munal veg, dersom skiltene på riksveg, fylkesveg eller privat veg må suppleres med skilt på kryssende kommunal veg.  Kommunens myndighet gjelder ikke for skilting for kommunal veg på kryssende riksveg eller fylkesveg.
• Myndighet som nevnt i § 28 nr. 3 femte ledd kan også nytte slike skilt.
• Utforming og bruk av skilt 590 Trafikksikkerhetsinformasjon skal godkjennes av Statens vegvesen før det treffes vedtak om å sette opp skiltet.
• For skilt 729 Gate-/vegnavnskilt treffer kommunen vedtak også for privat veg. Før Statens vegvesen eller kommunen fatter vedtak om slikt skilt skal henholds­vis kommunen og Statens vegvesen få uttale seg.

• Vegdirektoratet kan treffe vedtak om å sette opp eller å ta ned trafikklyssignal for offentlig og privat veg.

  Før vedtak treffes etter første ledd, skal politiet og kommunen eller den an­svarlige for privat veg få uttale seg.

  Vedtak om 1096 «Blinkende signal foran jernbane» kan treffes etter at ved­kommende banemyndighet har fått uttale seg.

• 1098 «Gult blinksignal» må bare nyttes av den ansvarlige for det lyssignal, tra­fikkskilt eller den veganordning det nyttes i forbindelse med.
• Statens vegvesen kan for riksveg, fylkesveg og privat veg treffe vedtak om opp­merking på vegen av hensyn til trafikksikkerheten.  Kommunen har slik myndig­het for kommunal veg.
• Myndighet som nevnt i § 28 nr. 3 femte ledd kan også treffe vedtak som nevnt i paragrafen her.

• Politiet, kommunen eller Statens vegvesen kan be Vegdirektoratet om å over­prøve vedtak nevnt i § 26 nr. 1 annet ledd og nr. 2.
• Politiet eller kommunen kan be Vegdirektoratet om å overprøve vedtak nevnt i § 27 nr. 1.
• Politiet, kommunen, Statens vegvesen, eller den ansvarlige for privat veg kan be Vegdirektoratet om å overprøve vedtak nevnt i § 28.
• Politiet, kommunen eller den ansvarlige for privat veg kan be Vegdirektoratet om å overprøve vedtak nevnt i § 30 nr. 1 når vedtaket er truffet av Statens vegve­sen.
• Vegdirektoratet kan også av eget tiltak treffe vedtak eller oppheve eller endre vedtak etter § 26 nr. 1 annet ledd og nr. 2, § 27 nr. 1, § 28 og § 30 nr. 1.
• Krav om overprøving av vedtak etter nr. 1 – 4 må framsettes for Vegdirektoratet innen tre måneder etter at vedtaket er truffet.

• Dette kapittel gjelder for varsling og sikring av alle arbeider og tilstelninger på eller nær offentlig veg.  Bestemmelsene gjelder i tillegg til bestemmelsene ellers i denne forskrift.
• For riks- og fylkesveg er Statens vegvesen skiltmyndighet for varslingen, og for kommunal veg er kommunen skiltmyndighet.  For riks- og fylkesveg hvor kom­munen har fått myndighet etter vegloven § 17 og § 18, er kommunen ansvarlig skiltmyndighet etter denne forskrift.

  Kommune som har fått slik myndighet, kan overføre myndigheten til annen kommune som også selv har slik myndighet.

• Skiltmyndigheten der varslingen skal utføres skal godkjenne skiltplanen og treffe nødvendige vedtak.
• Ansvaret for gjennomføring og oppfølging av planen på arbeidsstedet skal tilleg­ges utførende etat eller entreprenør.
• Utførende etat eller entreprenør skal for hvert enkelt arbeidssted utpeke en som er ansvarlig for å påse at varslingen er korrekt og i henhold til planen.  Kopi av vedtak, loggbok, arbeidsvarslingsplan og eventuelle vilkår som måtte være fast­satt for vedkommende arbeid skal være tilstede og tilgjengelig på arbeidsstedet. Den ansvarlige skal sørge for at nødvendig varslings- og sikringsmateriell er til­stede, og at varsling og sikring av arbeidsstedet til enhver tid er utført i henhold til godkjent plan.  Ved sykdom, ferieavvikling m.m. skal ansvaret overføres til annen kompetent person.  Den ansvarliges navn og telefon skal meddeles skilt­myndigheten.

• Ethvert arbeid kan stanses av skiltmyndigheten eller politiet inntil de nødvendige tiltak er iverksatt, dersom forholdet kan utgjøre en fare.  Likeledes kan arbeidet stanses dersom varsling eller sikring ikke er utført i henhold til godkjent plan e.l. og dette skaper vesentlige ulemper for trafikkavviklingen.
• Delegering av ansvar etter § 33 nr. 2 for gjennomføring og oppfølging av skilt­plan kan unnlates eller trekkes tilbake for kortere eller lengre tid til den som ut­fører arbeidsvarsling og som ikke retter seg etter pålegg gitt av skiltmyndighe­ten, vegmyndigheten eller politiet, eller som i løpet av tolv måneder har mottatt to slike pålegg, uavhengig av om disse i ettertid er fulgt opp.

Nærmere tekniske bestemmelser og retningslinjer (normaler) for anvendelse, ut­forming, størrelse og plassering av offentlige trafikkskilt, trafikklyssignaler og vegopp­merking, gis av Vegdirektoratet.  Slike bestemmelser anses ikke som forskrift etter forvaltningsloven.  Bestemmelsene er bindende for vedtaksmyndighetene.

• Alle vedtak etter § 26 – § 30 og § 32 skal gjøres skriftlig og oppbevares på be­tryggende måte.  Oppbevaringen kan skje ved elektronisk lagring i et datasystem eller ved papirutskrift for arkivering.
• Vegdirektoratet kan bestemme at skiltmyndigheten skal føre et register over off­entlige trafikkskilt som er satt opp på offentlig og privat veg.  Vegdirektoratet gir nærmere regler om føring av skiltregisteret.

Utgifter til offentlige trafikkskilt, trafikklyssignaler og vegoppmerking dekkes som vegutgifter etter reglene i veglova 21. juni 1963, dersom det ikke med hjemmel i § 45 blir truffet vedtak om at den ansvarlige for privat veg eller andre skal dekke utgiftene.

Skiltmyndighetenes utgifter i forbindelse med andres arbeidsvarsling kan kreves dekket, helt eller delvis, av vedkommende som har fått arbeids-/gravetillatelse etter vegloven § 32.

• Denne forskrift § 38 – § 44 gjelder betaling av utgifter som vegmyndigheten har til offentlige trafikkskilt, herunder oppmerking eller lyssignal, når skiltingen er gjort av hensyn til noen bestemt persons interesse.  Med person menes her også foretak, organisasjon o.l.
• Forskriften § 38 – § 44 gjelder også når det benyttes skilt for å gjennomføre reguleringer etter vegtrafikkloven § 7 annet ledd eller § 9 ved tilstelninger, med mindre forholdet dekkes av kap. 14 i denne forskrift.
• Dersom utgiftene gjelder skilt på privat veg, gjelder § 45.
• Vedtak om egenandel gjøres når skiltvedtak fattes som følge av søknad om skil­ting der søknaden er innkommet 1. oktober 2001 eller senere.  Egenandel for endring eller utskifting av eksisterende skilt kan imidlertid kreves også for skilt som er satt opp på bakgrunn av søknad som er innkommet før 1. oktober 2001.

• Det betales egenandel for skilt som har symboler innen kategoriene verksted, drivstoff, hurtiglading, spisested, camping og overnatting.
• For skilt innenfor kategoriene severdigheter, aktiviteter og rekreasjon, betales egenandel dersom dette gjelder kommersiell virksomhet.
• Egenandel pr. skilt

  Kr 1200,– pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde til og med 140 mm.

  Kr 2400,– pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde over 140 mm.

  Kr 1200,– for hvert symbol som benyttes på serviceskilt eller overhengende vegvisningskilt.

  Kr 600,– for hvert symbol som benyttes på sideplassert vegvisningsskilt.

  For vegviserfløyer med skrift på begge sider med skrifthøyde 105 mm kreves det inn egenandel bare for en side.

• Dersom det benyttes felles skilt eller symbol for flere foretak, deles egenandelen likt mellom foretakene.  Vegmyndigheten skal ikke kreve ny, delvis egenandel dersom et nytt foretak kan nyttiggjøre seg eksisterende skilt eller symbol uten øvrige endringer.  Det skal derfor ikke tilbakebetales egenandel til de foretak som har betalt egenandel for de samme skiltene.

• Det betales egenandel for skilt som viser til foretak, enten ved navn eller type virksomhet.
• Egenandel pr. skilt

  Kr 1200,– pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde til og med 140 mm.

  Kr 2400,– pr. tekstlinje for skilt med teksthøyde over 140 mm.

  Kr 600,– for hvert vegvisningssymbol som benyttes.

  For vegviserfløyer med skrift på begge sider med skrifthøyde 105 mm kreves det inn egenandel bare for en side.

• Dersom det benyttes felles skilt eller symbol for flere foretak, deles egenandelen likt mellom foretakene.  Vegmyndigheten skal ikke kreve ny, delvis egenandel dersom et nytt foretak kan nyttiggjøre seg eksisterende skilt eller symbol uten øvrige endringer.  Det skal derfor ikke tilbakebetales egenandel til de foretak som har betalt egenandel for de samme skiltene.

• Skilt blir ikke bestilt og satt opp før egenandelen er registrert innbetalt til veg­myndigheten.  Beløpet innbefatter ordinært skiltvedlikehold eller skiltendringer som følge av trafikkomlegginger i inntil 5 år.
• Skiltet er vegmyndighetens eiendom.  Dersom betingelsene for bruk av skiltet brytes, kan skiltene fjernes uten at egenandelen blir refundert.
• Ny egenandel må være registrert innbetalt før vegmyndigheten setter opp nye skilt eller endrer innhold på eksisterende skilt.

• Hvis et nytt skilt eller skiltsymbol som omfattes av bestemmelsene i § 39 eller § 40 medfører endring eller utskifting av allerede eksisterende serviceskilt, geo­grafisk vegvisningsskilt eller virksomhetsvisningsskilt, kan vegmyndigheten kreve en egenandel for utskifting eller endring av eksisterende skilt hvis kvaliteten på de eksisterende skilt tilsier at de ikke skal skiftes.
• Egenandelen fastsettes da etter de bestemmelsene som er angitt i § 39 og § 40. For geografisk vegvisning regnes da prisen som for virksomhetsvisning i § 40.

For bruk av offentlige trafikkskilt ved tilstelninger dekker arrangøren alle kostna­der.  Dette omfatter bl.a. kostnader til montering og transport av skilt, utarbeidelse av eventuelle skiltplaner m.m.

• Vegmyndigheten kan unnlate å kreve betaling for skilt på fylkesveg og kommunal veg.
• Vegmyndigheten kan unnlate å kreve betaling, hvis det er så mange å fordele kostnaden på at det er uhensiktsmessig å kreve betaling fra hver enkelt.
• Vegmyndigheten kan unnlate å kreve betaling der serviceskilt eller virksomhets­visning fungerer som områdenavn med samme funksjon som geografisk vegvis­ning.

Alle utgifter til skilt med trafikksikkerhetsinformasjon dekkes av den som er an­svarlig for den aktuelle skiltingen.

• Dersom den ansvarlige for privat veg vil nytte offentlige trafikkskilt, må denne ha tillatelse av Statens vegvesen, som kan sette vilkår for bruken.  Utgifter til opp­setting, endring, vedlikehold eller fjerning av offentlige trafikkskilt og feste for slikt for privat veg, bæres i så fall av den ansvarlige for vegen.  Statens vegve­sen kan i særlige tilfelle helt eller delvis frita den ansvarlige for å dekke utgiftene.

  Dersom trafikken på privat veg som er åpen for alminnelig ferdsel tilsier det, kan Statens vegvesen bestemme at en bestemt vegstrekning skal skiltes med offentlige trafikkskilt.  Utgiftene til dette skal i så fall dekkes av den ansvarlige for den private veg, med mindre Statens vegvesen bestemmer at utgiftene skal dek­kes som for skilting av riksveg.

• Når offentlige trafikkskilt er tillatt eller påbudt brukt for privat veg, skal plasse­ring, anvendelse og utforming av skiltene så vidt mulig skje i samsvar med tek­niske retningslinjer etter § 35.  For den vegstrekning skiltene er nyttet, må det ikke plasseres private skilt eller annen oppmerking som kan forveksles med off­entlige trafikkskilt, eller hindre den frie sikt langs vegen eller til slike innretninger for den vegfarende.

Vegdirektoratet kan gi nærmere utfyllende bestemmelser til denne forskrift.  Veg­direktoratet kan gjøre unntak fra forskriften.

Forskriften trer i kraft 1. juni 2006.  Følgende trer likevel i kraft straks:

• § 8 om skilt 310 «Forbudt for motorvogn med flere enn to hjul og med tillatt totalvekt høyere enn angitt».
• § 12 om skiltene 508 «Kollektivfelt», 509 «Sambruksfelt», 511 «Slutt på sam­bruksfelt», 556 «Automatisk trafikkontroll» og 558 «Videokontroll/-overvå­king».
• § 14 om skilt 650.40 «Gardsmat/bygdeturisme».
• § 16 om skiltene 723.71 og 723.72 «Kryssnummer på flerfeltsveg», 723.73 «Kryssnummer på tofeltsveg», 731 «Samleskilt for vegvisning», 765 «Bom­veg/brukerbetaling på veg» og 792.11−30 «Betalingsmåte i bomstasjon/beta­lingssystem på veg».
• § 18 om skilt 831 «Parkeringsskive».
• § 20 om skilt 916 «Avstandsmarkering i tunnel».
• § 22 om oppmerkingene 1027 «Fartshump» og 1052 «Sambruksfelt».
• § 32 – § 34 om midlertidig skilting m.m. ved varsling av arbeid og tilstelninger på offentlig veg.
• § 38 – § 44 om betaling av utgifter som vegmyndigheten har til offentlige tra­fikkskilt, herunder oppmerking eller lyssignal, når skiltingen er gjort av hensyn til noen bestemt persons interesse.
• Ved utskifting eller nyoppsetting av skilt fastsatt etter forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 eller tidligere bestemmelser, kan skilt fastsatt i denne forskrift med endret utforming men med samme betydning som tidligere, benyttes.

Forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, tra­fikklyssignaler og anvisninger (skiltforskrifter) oppheves 1. juni 2006.

Trafikkskilt som er satt opp med hjemmel i forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 eller tidligere bestemmelser, skal fortsatt gjelde, men med den betydning som er tillagt til­svarende skilt i denne forskrift.

For følgende trafikkskilt, som er satt opp med hjemmel i forskrifter 10. oktober 1980 nr. 1 eller tidligere bestemmelser, skal fra 1. juni 2006 gjelde:

• Skilt 306.1 Forbudt for motorvogn» med underskilt «Gågate» skal ha samme betydning som nytt skilt 548 «Gågate», men uten å ha virkning som soneskilt.
• Skilt 520 benyttet i forbindelse med sykkelfelt skal ha samme betydning som nytt skilt 521 «Sykkelfelt».

Nevnte skilt i dette ledd nr. 1 og 2 med gamle symbol og skilt 544 «Tettbygd strøk» og skilt 546 «Slutt på tettbygd strøk» er ugyldige fra 1. januar 2011.

Vegdirektoratet kan gi nærmere utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av overgangsbestemmelsene.