Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker, samt uønskede tilsiktede hendelser.

Loven gjelder alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon samt sentral og lokal organisering og gjennomføring av brann- og eksplosjonsvernsarbeidet.

Loven gjelder også ulykkes- og skadeforebyggende plikter i forbindelse med hånd­tering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på land, samt krav til beredskap og innsats overfor akutte ulykker der brannvesenet har en innsatsplikt.

Kongen kan fastsette forskrifter for Forsvaret som avviker fra denne loven når særlige grunner tilsier det.

For Svalbard, Jan Mayen og bilandene gjelder loven i det omfang og med de sted­lige tilpasninger Kongen bestemmer.

Denne loven gjelder ikke for den virksomhet som foregår i sjøområder i forbin­delse med undersøkelser etter, utvinning og utnyttelse av naturforekomster på hav­bunnen eller i dens undergrunn i indre norske farvann, norsk sjøterritorium og den del av kontinentalsokkelen som er undergitt norsk statshøyhet.

Kongen kan bestemme i hvilket omfang denne loven skal gjelde på norske skip og flyttbare innretninger.

• Med byggverk menes bygning, konstruksjoner og anlegg.
• Med farlig gods menes varer definert i de til enhver tid gjeldende rekomman­dasjoner fra De forente nasjoner om transport av farlig gods.
• Med farlig stoff menes i denne lov:
  • brannfarlig stoff:  fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som i kraft av sitt flammepunkt, kontakt med andre stoffer, trykk, temperatur eller andre kjemiske egenskaper representerer en fare for brann,
  • eksplosjonsfarlig stoff:  fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblan­ding, samt stoff som forekommer i kombinasjon av slike tilstander, som i kraft av sine egenskaper lett vil kunne forårsake eksplosjon ved støt, gnidning, eller ved kontakt med tennkilder eller andre stoffer,
  • trykksatt stoff:  annet fast, flytende eller gassformig stoff eller stoff­blanding enn brann-, reaksjons- og eksplosjonsfarlig stoff, som er under trykk, og som derved kan representere en fare ved ukontrollert utslipp,
  • reaksjonsfarlig stoff:  fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblan­ding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som ved kontakt med vann, ved sitt trykk, temperatur eller andre kje­miske forhold, representerer en fare for farlig reaksjon, eksplosjon eller utslipp av farlig gass, damp, støv eller tåke.
• Med håndtering menes enhver omgang med farlig stoff slik som tilvirkning, oppbevaring, behandling, transport, lasting, lossing, erverv, handel, innførsel, utførsel, overføring, bruk og tilintetgjøring.
• Med produkt menes:
  • farlig stoff, eller ferdige varer hvor slikt stoff er en bestanddel og hvor de farlige egenskaper fortsatt er fremtredende,
  • innretninger, utstyr, apparater, emballasje og annet som benyttes ved håndtering av de farlige stoffene eller i forbindelse med transport av far­lig gods,
  • innretninger, utstyr, apparater og annet som er beregnet på deteksjon, varsling eller bekjempelse av brann, eksplosjon eller annen skade.
• Med virksomhet menes ethvert offentlig og privat foretak uansett om fore­taket er etablert med henblikk på forretningsmessig fortjeneste eller ikke.
• Med storulykke menes en hendelse som har en ukontrollert utvikling og som umiddelbart eller senere medfører alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier.

Enhver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eks­plosjon og annen ulykke forebygges.

Enhver plikter ved brann, eksplosjon eller annen ulykke straks å underrette de som er utsatt for fare og ved behov varsle nødalarmeringssentral.  Det samme gjelder ved overhengende fare for en slik hendelse.

Enhver som oppholder seg nær en brann, eksplosjon eller annen ulykke plikter etter evne å gjøre det som er mulig for å begrense skadevirkningene.

Enhver plikter å delta i brannvesenets rednings- og slokkearbeid når innsatsleder krever det, samt stille eiendom, bygninger, materiell og eventuelt personell til disposi­sjon for slik innsats.  Det kan gjøres inngrep i den enkeltes materielle verdier dersom dette er nødvendig for å gjennomføre redningsinnsats eller begrense skade.  Inngrep i privates eiendom kan likevel bare foretas dersom dette er nødvendig for å sikre liv eller verne verdier som er større enn det som går tapt eller står i fare for å gå tapt ved inngrepet.

Departementet kan gi forskrifter om den enkeltes plikt til å forebygge og begrense skadevirkningene ved brann, eksplosjon og andre ulykker.

Eier av byggverk, område, transportmiddel, produksjonsutstyr, annen innretning eller produkt plikter å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, eksplosjon eller annen ulykke.

Eier og bruker av byggverk, område, transportmiddel, produksjonsutstyr, annen innretning eller produkt plikter å holde bygningstekniske konstruksjoner, sikkerhets­innretninger og øvrige sikringstiltak til vern mot brann, eksplosjon eller annen ulykke i forsvarlig stand og påse at disse til enhver tid virker etter sin hensikt.

Eier eller bruker skal etter en eventuell brann, eksplosjon eller annen ulykke sørge for vakthold og andre nødvendige sikringstiltak når leder av brannvesenet krever dette.

Departementet kan gi forskrifter om eiers og brukers plikter til rapportering, sik­ringstiltak, vedlikehold og vakthold etter denne bestemmelsen.

Den ansvarlige for store arrangementer, utstillinger, forestillinger, møter og andre tilstelninger skal i god tid før arrangementet sende melding til lokal tilsynsmyndighet, dersom arrangementet skal avholdes i et byggverk eller på et område som normalt ikke benyttes til denne type arrangementer.

Ved melding om arrangementer kan kommunen kreve de opplysninger som er nødvendige for å vurdere faren for brann, og fastsette de nødvendige brannsikrings­tiltak og begrensninger, herunder krav til ansvarshavende arrangør.

Kommunestyret selv kan gi lokale forskrifter med nærmere bestemmelser om mel­deplikten.

Virksomheter plikter å gjennomføre et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsar­beid (internkontroll) for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne loven over­holdes.  Tilsynsmyndigheten kan bestemme at også andre skal gjennomføre systema­tisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.  Det skal kunne dokumenteres overfor tilsyns­myndighetene at loven, forskrifter og enkeltvedtak blir etterlevet.

Departementet kan gi forskrifter om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsar­beid.

Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte.

Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor.  Kommunen skal evaluere hendelser for å sikre kontinuerlig læring og forbedring av det forebyggende og bered­skapsmessige arbeidet.

To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannvesen eller felles ledelse av brannvesenet.  Kommunen kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til en annen kommune, virksomhet e.l.  Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar.

Departementet kan gi forskrift om etablering og drift av brann- og redningsvese­net.

Kommunen skal dokumentere at plikten etter § 9 første, annet og tredje ledd er oppfylt.

Dokumentasjonen inkludert risiko- og sårbarhetsanalysen og eventuelle avtaler inngått etter § 9 fjerde ledd, skal sendes sentral tilsynsmyndighet.

På forespørsel fra sentral tilsynsmyndighet skal kommunen rapportere om alle res­surser, hendelser og evalueringer etter § 9 annet ledd annet punktum.

Departementet kan gi forskrifter om dokumentasjons- og rapporteringsplikt.

Brannvesenet skal:

• gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker
• gjennomføre brannforebyggende tilsyn
• gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane
• utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner
• være innsatsstyrke ved brann
• være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse
• etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen
• sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg.

Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd.

Departementet kan gi forskrifter om brannvesenets oppgaver.

Leder av brannvesenet

• har ledelsen av brannbekjempelsen,
• har skadestedsledelsen ved andre ulykkessituasjoner inntil ledelsen overtas av politiet,
• har ordensmyndighet inntil politiet kommer til stedet,
• kan rekvirere eiendom, bygninger, materiell og personell innenfor rammen av § 5 fjerde ledd,
• kan pålegge eier eller bruker av eiendom som har vært utsatt for brann, eks­plosjon eller annen ulykke å sørge for vakthold og andre nødvendige sikringstil­tak.

Fullmaktene i første ledd gjelder tilsvarende for den som i lederens sted har inn­satsledelsen på brann- eller ulykkesstedet.

Departementet kan gi forskrifter om fullmakter og plikter for leder av brannvese­net ved brann, eksplosjon og andre ulykker.

Kommunen skal identifisere og føre fortegnelse over byggverk, opplag, områder, tunneler, virksomheter m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store ska­der på helse, miljø eller materielle verdier.

Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn i byggverk m.m. som nevnt i første ledd for å påse at disse er tilstrekkelig sikret mot brann.  Tilsynet skal omfatte alle for­hold av betydning for brannsikkerheten, herunder bygningsmessige, tekniske, utstyrs­messige og organisatoriske brannsikringstiltak og forhold av betydning for gjennomfø­ring av brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats.

Kommunen skal overfor sentral tilsynsmyndighet kunne dokumentere hvordan til­syn med byggverk m.m. som nevnt i første ledd, som kommunen eier eller bruker, er gjennomført, og hvordan eventuelle pålegg er fulgt opp.

Kommunen kan ved enkeltvedtak bestemme at det skal føres tilsyn med andre byggverk m.m. enn de som er omfattet av første ledd.  Kommunestyret selv kan fast­sette lokal forskrift om tilsyn med andre byggverk m.m. enn de som er omfattet av første ledd.

Departementet kan gi forskrifter om tilsyn med særskilte brannobjekter.

Kommunen kan pålegge nødvendige brannverntiltak i enkelttilfeller for ethvert byggverk, opplag, områder, tunneler m.m.

Sentral tilsynsmyndighet kan pålegge eier av ethvert byggverk, opplag, områder, tunneler m.m som anses å utgjøre en ekstraordinær risiko innen kommunen, å eta­blere en egen brann- og ulykkesberedskap, eller bekoste og vedlikeholde en nødven­dig oppgradering av det kommunale brannvesen.

Departementet kan gi forskrifter om ytterligere sikringstiltak og beredskap etter denne bestemmelsen.

Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressur­ser.

Departementet kan gi pålegg om samarbeid mellom to eller flere kommuner for gjennomføring av krav fastsatt i eller i medhold av loven.

Brannvesenet i enhver kommune skal etter anmodning fra innsatsleder på skade­stedet yte hjelpeinnsats ved brann, eksplosjon og annen ulykke i andre kommuner så langt det er mulig under hensyn til egen beredskap.

Departementet kan gi forskrifter om lokalt og regionalt samarbeid til løsning av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver.

Sentral tilsynsmyndighet kan pålegge en kommune å etablere en nødalarmerings­sentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen en fastsatt region som kan omfatte flere kommuner.  De kommuner som omfattes av den fastsatte regi­onen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen.

Nødalarmeringssentralen skal bemannes, utrustes og opereres slik at den til en­hver tid fyller behovet for mottak og registrering av nødmeldinger, alarmering av mannskaper og kommunikasjon med innsatsstyrkene og den som melder ulykken.  Etablering og drift skal samordnes med øvrige nødalarmeringssentraler for helse og politi.

Departementet kan gi forskrifter om etablering og drift av nødalarmeringssental for mottak av meldinger om branner, eksplosjoner og andre ulykker, herunder krav til personellets kvalifikasjoner.

Kommunen kan i særskilte tilfeller pålegge enhver myndig person bosatt i kommu­nen tjenesteplikt i brannvesenet dersom dette er nødvendig for å sikre at brannvese­net skal kunne gjennomføre oppgavene pålagt i denne loven.

Departementet kan gi forskrifter om tjenesteplikt i brannvesenet.

Ansatte i brann- og redningsvesenet og ved Brann- og redningsskolen skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden.  De skal ikke bruke dopingmidler, jf. legemiddelloven § 24 a.

Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd.  Ansatte som inntar legemidler som kan påvirke deres fysiske eller psykiske tilstand negativt, skal snarest orientere arbeidsgiveren om dette.

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om:

• at ansatte skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd
• forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenestetiden eller undervisningen begynner.

Overtredelse av første ledd andre punktum straffes etter legemiddelloven § 31 an­dre ledd.  Overtredelser av paragrafen for øvrig straffes etter § 42 i denne loven.

Overtredelse av første ledd, andre ledd andre punktum og bestemmelser gitt i med­hold av tredje ledd kan også føre til reaksjoner fra arbeidsgiver etter arbeidsmiljø­loven og statsansatteloven.

Det skal kreves uttømmende politiattest etter politiregisterloven § 41 og god vandel ved ansettelse i brann- og redningsvesenet.  Ved pålegg om tjenesteplikt i brann- og redningsvesenet kan det kreves uttømmende politiattest dersom dette anses nødvendig for å ivareta de oppgavene vedkommende skal ha.  Det samme gjelder for personell i virksomheter som etter avtale helt eller delvis utfører brann- og redningsvesenets oppgaver.

Departementet kan gi forskrift om kravet til god vandel ved ansettelse i brann- og redningsvesenet.

Brann- og redningspersonell skal ha de kvalifikasjonene som er nødvendige for å ivareta brann- og redningsvesenets oppgaver på en forsvarlig måte.

Departementet kan gi forskrift om krav til kvalifikasjoner og utdanning for å arbeide som brann- og redningspersonell i kommunene.

Brann- og redningsskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for utdanning av brann- og redningspersonell.

Brann- og redningsskolen er underlagt departementet og har et styre som øverste ansvarlige styringsorgan.

Brann- og redningsskolen har ansvaret for fagskoleutdanningen av studenter som skal gi kvalifikasjoner til stillinger som heltidspersonell i brann- og redningsvesenet. Brann- og redningsskolen skal tilby og legge til rette for kurs for deltidspersonell i brann- og redningsvesenet.

Kommunene skal sørge for at deltidspersonell i brann- og redningsvesenet har full­ført opplæring og kurs innen to år etter at de ble ansatt.

For å kvalifisere for opptak til fagskoleutdanningen må søkere

• tilfredsstille kravene i fagskoleloven § 16 første ledd
• fremlegge uttømmende politiattest, jf. politiregisterloven § 41
• ha god vandel
• gjennomføre helseundersøkelse og oppfylle de helsekravene som er nødven­dige for å gjennomføre utdanningen og å utøve yrket
• oppfylle andre krav som er nødvendige for å gjennomføre utdanningen og å ut­øve yrket.

Departementet kan gi forskrift om opptakskrav, utsilingskriterier og om gjennom­føring av tester etter første ledd bokstav c, d og e.  Departementets myndighet til å gi forskrift kan delegeres til styret ved Brann- og redningsskolen.

Studenter og kursdeltakere ved Brann- og redningsskolen skal ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler på skolens område i undervisningstiden.  De skal ikke bruke dopingmidler, jf. legemiddelloven § 24 a.

Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd.  Studenter og kursdeltakere som inntar legemidler som kan påvirke deres fysiske eller psykiske tilstand negativt, skal snarest orientere skolen om dette.

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om:

• at studenter og kursdeltakere skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blod­prøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd
• forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før undervisnin­gen begynner.

Overtredelse av første ledd andre punktum straffes etter legemiddelloven § 31 an­dre ledd.  Overtredelser av paragrafen for øvrig straffes etter § 42 i denne loven.

Overtredelse av første ledd og bestemmelser gitt i medhold av tredje ledd bokstav b kan også føre til reaksjoner fra skolen etter fagskoleloven §§ 25 og 26.  Manglende orientering etter andre ledd andre punktum og nektelse av å medvirke til prøver som nevnt i tredje ledd bokstav a kan føre til utvisning eller utestenging fra skolen for inntil tre år.

Virksomheter skal sørge for at sikkerheten i forhold til brann, eksplosjon, håndte­ring av farlig stoff og transport av farlig gods på veg og jernbane blir ivaretatt på en forsvarlig måte.  Sikkerhetshensyn skal være integrert i alle virksomhetens faser, her­under planlegging, prosjektering, etablering, drift og avvikling.

Virksomheter skal gjøre arbeidstakere og andre som utfører oppgaver i eller på vegne av virksomheten kjent med plikten i henhold til § 25 i denne loven.  Virksomhe­ten skal gi opplæring slik at alle arbeidsoppgaver kan gjennomføres på en sikker måte både ved normal drift og ved unormale situasjoner og driftsbetingelser.  Opplæringen skal også omfatte rutiner og forholdsregler ved ulykker.

Plikten til å sørge for at sikkerheten i virksomheten blir ivaretatt ligger hos ledel­sen.

Virksomheter skal sørge for at arbeidstakere som håndterer eksplosjonsfarlig stoff av slik mengde eller type som departementet bestemmer i forskrift, legger frem ordi­nær politiattest.  Attesten skal vise om arbeidstakeren har slik vandel at vedkom­mende kan finnes skikket i henhold til brann- og eksplosjonsvernlovgivningens formål.

Sentral tilsynsmyndighet kan kreve fremlagt ordinær politiattest før utstedelse av bestemte sertifikater eller tillatelser til personer eller virksomheter som håndterer eks­plosiv vare.

Departementet kan gi utfyllende forskrifter om politiattester etter denne bestem­melsen, herunder om oppbevaring, tidspunkt for utstedelse og hvilke virksomheter som omfattes.

Virksomheter har plikt til å sørge for at enhver håndtering av farlig stoff og farlig gods skjer på en slik måte at mennesker, miljø og omgivelser er tilfredsstillende sik­ret.  Risikoen skal være redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås.

Sikkerhetsnivået etter første ledd skal etableres gjennom tekniske og organisato­riske tiltak i virksomheten, eventuelt i kombinasjon med arealmessige begrensninger i området rundt denne, og dokumenteres overfor sentral tilsynsmyndighet.

Arealmessige begrensninger fastsettes etter bestemmelsene i plan- og bygnings­loven.  Uttalelse fra sentral tilsynsmyndighet skal innhentes før arealmessige begrens­ninger fastsettes.

Kostnader forbundet med etablering av arealmessige begrensninger, herunder eventuelle kostnader ved ekspropriasjon, bæres av virksomheten.

Departementet kan fastsette forskrifter om nivåer og kriterier for akseptabel risiko.

Virksomheter som håndterer utgangsstoffer for eksplosiver skal gjennom tekniske og organisatoriske tiltak i virksomheten sørge for at disse ikke kommer på avveie eller havner i urette hender.

Departementet kan gi forskrifter om håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver, herunder hvilke utgangsstoffer som skal forbys eller begrenses.

Departementet kan videre gi forskrifter om:

• Forbud mot privatpersoners innføring, besittelse eller bruk av utgangsstoffer.
• Virksomheters tilgang til og tilgjengeliggjøring av utgangsstoffer, samt krav om melding og deklarering til særskilte registre.
• Virksomheters plikt til å rapportere om mistenkelige transaksjoner eller forsøk på dette, og til å etablere systemer for registrering av kjøp.
• Betalingsplikt for destruksjon av beslaglagte eller ulovlige importerte stoffer.

Virksomheter som

• håndterer farlig stoff,
• utgjør en særskilt brann- eller eksplosjonsrisiko, eller
• transporterer farlig gods på veg eller jernbane

og som omfattes av særskilte kriterier fastsatt i forskrift, skal etablere en tilstrekkelig egenberedskap med tilhørende varslings- og innsatsplaner.

Utgjør virksomheten en risiko for en storulykke, kan sentral tilsynsmyndighet bestemme at beredskapen etter første ledd også skal omfatte områdene nær virksom­heten.

Beredskapen og innsatsplanene skal være tilpasset risikoen, være samordnet med den offentlige beredskapen og bli oppdatert ved behov.

Departementet kan gi forskrifter om krav til egenberedskap, herunder bestemmel­ser om opplæring og øving av personell.

Virksomheter som nevnt i § 21 første ledd bokstav a og c skal etablere et system for registrering av ulykker og hendelser som kunne ha ført til en ulykke.  Slike ulykker og hendelser skal rapporteres til sentral tilsynsmyndighet.

Rapporten skal inneholde en analyse av årsaken til hendelsen og opplyse om hvil­ke tiltak virksomheten vil iverksette for å forhindre slike hendelser i fremtiden.

Departementet kan gi forskrifter om krav til registrering og rapportering etter denne bestemmelsen, herunder prosedyrer for rapportering og krav til rapportens inn­hold.

Virksomheter som nevnt i § 21 første ledd bokstav a og som utgjør risiko for stor­ulykke, skal informere befolkningen i områdene rundt virksomheten om de farlige stoffene som håndteres og om risikofaktorene knyttet til disse.  Det skal også informe­res om forholdsregler ved en eventuell ulykke med slike stoffer.  Informasjonen skal gis i en lettfattelig form og jevnlig oppdateres og gjentas.

Departementet kan gi forskrifter om virksomhetens informasjonsplikt.

Under planlegging av virksomhet som nevnt i § 21 første ledd bokstav a og som utgjør risiko for storulykke skal virksomheten innhente og legge vekt på uttalelser fra befolkningen i området rundt virksomheten om lokalisering og planlagte beredskaps- og sikkerhetstiltak.

Eksisterende virksomhet skal innhente og legge vekt på uttalelser fra befolkningen i området rundt virksomheten dersom det foretas endringer som får betydning for beredskaps- og sikkerhetstiltakene.

Departementet kan gi forskrifter om plikten til å innhente uttalelse etter denne bestemmelsen.

Arbeidstakere skal utføre sine arbeidsoppgaver i samsvar med gjeldende sikker­hetsbestemmelser i lover, forskrifter og interne prosedyrer for å forebygge branner, eksplosjoner og andre ulykker, og aktivt medvirke til å fremme sikkerheten i virksom­heten.

Departementet kan fastsette forskrifter om arbeidstakeres plikter etter denne be­stemmelsen.

Produkter som benyttes ved håndtering av farlig stoff og farlig gods skal være ut­ført slik at de er formålstjenlige og sikre.  De skal til enhver tid være i slik stand at det ikke oppstår fare for brann, eksplosjon eller annen ulykke.  Montering skal være utført fagmessig og betryggende.

Produkter som benyttes ved deteksjon, varsling eller bekjempelse av brann, eks­plosjon eller annen ulykke skal være formålstjenlige og betryggende utført og mon­tert, og til enhver tid være i slik stand at de virker som forutsatt.

Departementet kan gi forskrifter om krav til produkter og krav til den som prosjek­terer, produserer, leverer, importerer eller markedsfører produkter, herunder krav om kvalitet og godkjenning av de stoffer som omfattes av loven, forbud mot eller påbud om bruk av produkter.

Departementet kan gi forskrifter om krav til advarselsmerking og annen merking av produkter og farlig gods, samt om krav til sikkerhetsdatablad og stoffregister.

Departementet kan gi forskrifter om avgifter og gebyr til dekning av utgiftene for­bundet med gjennomføringen av tilsynsmyndighetenes oppgaver etter denne loven.

Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg.

Om renteplikt ved for sen betaling av avgift eller gebyr ilagt i medhold av forskrift etter første og annet ledd gjelder lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kom­munane § 26 tilsvarende.

Krav på avgift eller gebyr etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg, og kan innkreves av kommunen etter reglene for innkreving av skatt.

Kommunen skal betale

• erstatning for skade på personer som har blitt pålagt å delta i brannvesenets rednings- og slokkearbeid.  Lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsik­ring gjelder tilsvarende
• erstatning for tapt arbeidsfortjeneste for pålagt deltakelse i rednings- og slok­kearbeidet
• erstatning for skade på eiendom eller materielle verdier som følge av inngrep eller rekvisisjon etter loven
• erstatning for rekvirert materiell.

Eier av objekter og eiendommer som rednings- og slokkeinnsatsen har rettet seg mot og andre som har særlig tilknytning til objektet kan ikke kreve erstatning som nevnt i første ledd.

Departementet kan fastsette forskrifter om erstatning etter denne bestemmelsen.

En kommune som mottar bistand fra en annen kommunes brannvesen skal yte kompensasjon for bistanden med mindre det er inngått særskilt avtale om annet.

Omfatter en brann, eksplosjon eller annen ulykke områder i to eller flere kommu­ner, skal de utgiftene som påløper dekkes av kommunene i fellesskap.

Statsforvalteren fastsetter kompensasjon og utgiftsfordeling mellom kommuner for ethvert mellomværende med grunnlag i denne loven dersom kommunene ikke selv kommer til enighet.

Departementet fastsetter kompensasjonen eller utgiftsfordelingen dersom kommu­nene ligger i forskjellige fylker og statsforvalterne ikke kommer til enighet.

Kongen kan bestemme hvem som på sentralt nivå skal føre tilsyn med at bestem­melsene gitt i eller i medhold av denne loven blir overholdt.

Tilsynsmyndigheten kan etter anmodning fra kommunen bistå kommunen ved gjennomføringen av pliktig tilsyn etter § 32.

Tilsynsmyndigheten kan la andre offentlige eller private sakkyndige føre tilsyn på sine vegne.

Kongen kan bestemme at én tilsynsmyndighet skal koordinere de offentlige tilsyns­aktivitetene vedrørende helse, miljø og sikkerhet ved store industriutbyggingsprosjek­ter og ved eksisterende anlegg som omfattes av denne loven.

Departementet bestemmer hvem som skal føre tilsyn med kommunenes gjennom­føring av plikter pålagt etter §§ 9 til 16.

For tilsyn med lovligheten av kommunenes gjennomføring av plikter etter §§ 9 til 16 gjelder kommuneloven kapittel 30.

Kommunen skal føre tilsyn på de områder som går frem av denne loven eller av forskrifter gitt i medhold av denne.

Enhver som er underlagt tilsyn etter denne loven skal når tilsynsmyndigheten kre­ver det og uten hinder av taushetsplikten legge frem de opplysninger som anses nød­vendige for utøvelsen av tilsynet.  Tilsynsmyndigheten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.

Opplysninger som nevnt i første ledd kan også kreves fra andre offentlige tilsyns­myndigheter uten hinder av den taushetsplikt som ellers gjelder.  Opplysningsplikten gjelder bare de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.

Opplysninger om branner, ulykker og uhell som har skjedd på områder som omfat­tes av loven kan kreves fra politi og forsikringsselskaper uten hinder av den taushets­plikt som ellers gjelder.  Opplysningsplikten gjelder bare opplysninger som er nødven­dige for at tilsynsmyndigheten skal kunne sammenstille nasjonale statistiske oversikter til bruk i samfunnssikkerhetsarbeidet.  Departementet kan gi forskrifter om opplys­ningsplikt etter dette ledd.

Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret adgang til ethvert sted og til enhver innretning og kjøretøy tilsynsmyndigheten finner nødvendig for å føre tilsyn etter denne loven.  Om nødvendig kan det kreves bistand fra politiet for å sikre slik adgang.  Politi og kontrollpersonell fra vegkontorene kan stanse kjøretøy i forbindelse med kontroll av transport av farlig gods.

Tilsynspersonellet skal legitimere seg i samsvar med forvaltningsloven § 15 og om mulig sette seg i kontakt med representant for eier eller bruker av tilsynsobjektet, og med representant for arbeidsgiver og hovedverneombud ved tilsyn i virksomhet.

Eier, bruker, arbeidsgiver eller representant for disse har rett til, og kan pålegges, å være til stede under kontrollen.  Tilsynspersonellet kan bestemme at retten ikke skal gjelde ved intervju av arbeidstaker eller dersom slik tilstedeværelse ikke kan gjen­nomføres uten vesentlig ulempe eller uten at formålet med kontrollen settes i fare.

Tilsynsmyndigheten kan kreve at den som eier, tilvirker, innfører eller markeds­fører et produkt skal fremlegge en representativ prøve av produktet eller iverksette de undersøkelser som finnes nødvendige for å vurdere produktets egenskaper, virkninger eller egnethet.  Tilsvarende gjelder når det er nødvendig for å avgjøre om et produkt faller inn under loven.  Tilsynsmyndigheten kan selv sette i verk slike undersøkelser eller foreta nødvendig prøvetaking og kontroll av produktet.

Første ledd gjelder tilsvarende i forhold til avsender, mottaker eller transportør av farlig gods.

Kostnadene bæres av den som kravet om undersøkelser, prøvetaking og kontroll er rettet mot.  Departementet kan likevel bestemme at kostnadene skal fordeles på flere eiere, tilvirkere, importører eller markedsførere, eller at de helt eller delvis skal dekkes av det offentlige.  Krav på refusjon av kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.

Tilsynsmyndigheten skal gi skriftlig rapport til den som er ansvarlig for tilsynsob­jektet om resultatet av kontrollen med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe annet.  Etter tilsyn i virksomhet hvor det er krav om verneombud skal hovedverneombud ha kopi av rapporten.

Tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer ellers de enkeltvedtak som er nødven­dige for gjennomføringen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven.  Det skal settes en frist for når pålegget skal være utført.

Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen, kan tilsynsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten eller helt eller delvis forby bruken av vedkommende byggverk, område, produkt mv.

Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten stanse virksomheten eller forby bruken av vedkommende byggverk, område, produkt mv. selv om pålegg ikke er gitt.

Om nødvendig kan tilsynsmyndigheten kreve bistand fra politiet for å sikre gjen­nomføring av vedtak etter annet og tredje ledd.

Dersom et produkt kan medføre en uakseptabel risiko for brann, eksplosjon eller annen ulykke eller for øvrig ikke tilfredsstiller kravene i § 26, kan tilsynsmyndigheten fatte vedtak om å tilbakekalle produktet fra brukere eller distributører.  Den kan også stanse innførsel, produksjon, salg og markedsføring.  Tilsynsmyndigheten kan selv iverksette slike tiltak og kreve kostnadene dekket av den som har fått pålegg om slike tiltak.

I pålegg etter denne loven kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av påleg­get, inntil pålegget er oppfylt.  Tvangsmulkt kan også fastsettes som en engangs­mulkt.  Sentral tilsynsmyndighet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

Tvangsmulkt ilagt av kommunen tilfaller kommunen.

Tilsynsmyndigheten kan utferdige forelegg mot den som unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne lov.  Med forelegg menes her et nytt pålegg om at det tidligere pålegget eller forbudet skal etterleves innen en frist som fastsettes i forelegget.  Forelegget skal gi opplysninger om bestemmelsene i annet ledd og skal, så langt mulig, forkynnes for den det er rettet mot.

Den forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot det offentlige for å få foreleg­get prøvet.  Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som en rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.

Forelegget kan ikke påklages.

Blir pålegget i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende tilsynsmyndighet selv besørge eller få besørget at pålegget utføres for regning av den som dommen eller forelegget er rettet mot, uten at det er nødven­dig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13−14.

Ved overhengende fare kan pålegget fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelses­loven § 13−14 uten at dom eller forelegg kreves.

Departementet er klageinstans for vedtak truffet av eller på vegne av sentral til­synsmyndighet eller av andre offentlige organer i medhold av § 31.

Sentral tilsynsmyndighet er klageinstans for vedtak truffet av kommunestyret eller statsforvalteren.  For andre vedtak truffet av kommunen gjelder forvaltningsloven § 28 annet ledd.

Den som legger hindringer i veien for undersøkelser som offentlig myndighet iverk­setter etter denne loven, eller unnlater å yte pliktig bistand eller gi opplysninger som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne loven, straffes med bot såfremt forholdet ikke rammes av et strengere straffebud.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven, sentrale eller lokale for­skrifter eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av denne loven, straffes med bot eller fengsel inntil 3 måneder.

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt, og gjentatt eller på en graverende måte overtrer §§ 5, 19, 20, 20 a eller bestemmelser gitt i medhold av disse, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.  Medvirkning straffes på samme måte.

Grov overtredelse etter tredje ledd straffes med bot eller fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen om befatningen er grov, skal det særlig legges vekt på hvilken type og hvor stort omfang overtredelsen gjelder, og om den av andre grunner er særlig farlig eller samfunnsskadelig.

Departementet kan fastsette forskrifter om

• ledelsens plikter i virksomhet, herunder tekniske og organisatoriske tiltak, samt dokumentasjon av slike
• krav til håndtering av farlig stoff, herunder krav til innretninger, apparater og lignende, meldeplikt, kriterier for tillatelser og godkjenninger, krav til opplæring og krav om sertifikater
• virksomheter som utgjør risiko for storulykke
• transport av farlig gods på land, herunder bestemmelser om lasting, lossing, meldeplikt, kontroll på veg, jernbane og i virksomhet, sikkerhetsrådgiver i virk­somhet samt om utstyr og hvilke instanser som kan godkjenne og kontrollere slikt utstyr, og om krav til opplæring og opplæringsordninger.
• kommunestyrets fullmakter til å gi lokale forskrifter om bruk eller forbud mot bruk av fyrverkeri.
• saksbehandlingen til utfylling av reglene i tjenesteloven for tillatelsesordninger i eller i medhold av loven her, herunder om saksbehandlingsfrist og rettsvirknin­ger av fristoverskridelse.  Unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn, herunder hen­synet til privatpersoners beskyttelsesverdige interesser.

Forskrifter, vedtekter og andre bestemmelser gitt i medhold av lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer og lov 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. gjelder inntil videre i den utstrekning de ikke strider mot loven her eller bestemmelser gitt i medhold av den. Det samme gjelder tillatelser, godkjenninger, samtykker m.m. så langt tilsynsmyndig­heten aksepterer dette.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1

Fra det tidspunkt loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: