Forskriften har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker med farlig stoff.

Forskriften regulerer håndtering av farlig stoff og utstyr og anlegg, herunder rør­ledninger med tilhørende systemer, som benyttes ved håndtering av farlig stoff.  For­skriften regulerer prosjektering, konstruksjon, produksjon, omsetning, installasjon, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff.

For rørsystem som har utgangspunkt til havs gjelder forskriften fra det punkt slikt rørsystem første gang krysser marbakken til fastland eller øy, og rørsystem med ut­gangspunkt på fastland, også når deler av rørsystem over land senere krysser fjorder, sund m.m.

Forskriften regulerer lasting, lossing og stasjonær oppbevaring av farlig stoff på skip, herunder omlasting fra skip til skip.

Enhver som håndterer farlig stoff, plikter å oppfylle forskriftens krav.

Enhver som eier eller bruker utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av far­lig stoff, plikter å oppfylle forskriftens krav.

Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, omsetter, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder og kontrollerer utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff, plikter å oppfylle forskriftens krav.

I denne forskrift skal følgende uttrykk forstås slik:

Anerkjent norm:	Standard, bransjenorm, veiledning mv. som er internasjonalt og/eller nasjonalt anerkjent innenfor et fagområde.
Farlig stoff:	Brannfarlig stoff: Fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kom­binasjoner av slike tilstander, som i kraft av sitt flam­mepunkt, kontakt med andre stoffer, trykk, temperatur eller andre kjemiske egenskaper representerer en fare for brann. Reaksjonsfarlig stoff: Fast, flytende, eller gassfor­mig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som ved kontakt med vann, ved sitt trykk, temperatur eller andre kje­miske forhold, representerer en fare for farlig reak­sjon, eksplosjon eller utslipp av farlig gass, damp, støv eller tåke. Trykksatt stoff: Annet fast, flytende eller gassformig stoff eller stoffblanding enn brann- eller reaksjonsfarlig stoff, som er under trykk, og som derved kan repre­sentere en fare ved ukontrollert utslipp. Definisjonen av farlig stoff er en innsnevring i forhold til brann- og eksplosjonsvernlovens definisjon i § 4 c) da denne også omfatter eksplosjonsfarlig stoff. Nærmere kriterier for klassifisering av brannfarlig, reak­sjonsfarlig og trykksatt stoff er fastsatt i vedlegg 1.
Håndtering:	Enhver omgang med farlig stoff slik som tilvirkning, oppbeva­ring, behandling, omtapping, transport, lasting, lossing, han­del, overføring og bruk.
Risiko:	Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier.  Risikoen uttryk­kes ved sannsynligheten for og konsekvensene av de uønske­de hendelsene.
Virksomhet:	Ethvert offentlig og privat foretak uansett om foretaket er eta­blert med henblikk på forretningsmessig fortjeneste eller ikke.

Enhver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eks­plosjon og annen ulykke forebygges.

Bruk av ild eller andre tennkilder er forbudt der farlig stoff håndteres under slike forhold at brann, eksplosjon eller annen ulykke kan oppstå.

Det skal være ryddig og ikke finnes unødvendig brennbart materiale på sted hvor farlig stoff håndteres.

Brannfarlig gass kategori 1 og 2 skal ikke oppbevares i kjeller eller annet rom under terreng eller på loft.

Enhver som foretar gravearbeid skal før graving påbegynnes gjøre seg kjent med om det er rørsystemer som inneholder farlige stoffer i området og ta nødvendig hen­syn til disse under gravingen.  Befinner det seg slike rørsystemer i området, skal eier av rørsystemet varsles før graving påbegynnes.  Rørledningen skal påvises før gravin­gen påbegynnes.

I boenhet kan det oppbevares inntil 55 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inn­til 10 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2.

I garasje, i utvendig bod, båthus eller lignende kan det for personlig bruk oppbeva­res inntil 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 50 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2.

I serveringssted, i overnattingssted og i forsamlingslokale er det ikke tillatt å opp­bevare brannfarlig gass kategori 1 og 2, med mindre særskilte tiltak er iverksatt.

Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, re­parerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff skal ha nødvendig kompetanse.  Tilsvarende gjelder enhver som håndte­rer farlig stoff utover det som er beregnet for vedkommendes personlige bruk.

Kompetansen skal omfatte kunnskap om aktuelt regelverk, om de farlige stoffene som skal håndteres og om teknisk utførelse og drift av utstyr og anlegg.

Der hvor det finnes anerkjente normer for kompetanse, skal innholdet i disse leg­ges til grunn som et minimumsnivå.

Kompetansen skal vedlikeholdes slik at man er oppdatert på nytt regelverk, nye metoder og utvikling på fagområdet generelt.

Den som skal drifte kjelanlegg med ytelse over kriterier fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal ha særskilt kompetansebevis.

Virksomheten skal påse at ansatte har nødvendig kompetanse samt gi opplæring slik at alle arbeidsoppgaver kan gjennomføres på en sikker måte både ved normal drift og ved unormale situasjoner og driftsbetingelser.  Opplæringen skal også omfatte rutiner og forholdsregler ved uhell og ulykker.

Enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og anlegg skal sørge for at dette gjøres fagmes­sig i samsvar med anerkjente normer for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved alle på­regnelige driftsforhold.  Det skal tas særlig hensyn til de mekaniske belastninger, tem­peraturforhold og miljøpåvirkninger som kan oppstå under bruk.

Enhver som omsetter utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff skal påse at dette er formålstjenlig, sikkert og i tråd med anerkjent norm, samt at skriftlig monterings-, bruks- og vedlikeholdsveiledning på norsk medfølger.  Direktora­tet for samfunnssikkerhet og beredskap kan bestemme at utstyr som benyttes ved håndtering av farlig stoff ikke kan omsettes uten å være godkjent av direktoratet eller den direktoratet måtte bestemme.

Ved konstruksjon, produksjon, installasjon, endring og reparasjon av utstyr og an­legg skal det gjennomføres kontroll for å påse at utstyr og anlegg er formålstjenlig og sikkert.  Kravet til kontroll gjelder både nytt og brukt utstyr.  Ved virksomheter som skal ha samtykke etter § 17 eller utstyr og anlegg som representerer en potensiell høy risiko, skal kontroll av utstyr og anlegg utføres av uavhengig kontrollør i form av tek­nisk kontrollorgan, brukerinspektorat eller akkreditert inspeksjonsorgan.  Med utstyr og anlegg som representerer en høy potensiell risiko menes i denne paragraf

• kjeler som er beregnet for produksjon av damp eller hetvann med temperatur over 110°C, og hvor produktet av trykk i bar og volum i liter er større enn 3 000 og hvor trykket er større enn 0,5 bar overtrykk og volumet er større enn 100 liter,
• anlegg som alene eller sammenkoblet inneholder mer enn 400 liter giftig gass kategori 1, 2 eller 3,
• gassanlegg for bruk av brannfarlig gass kategori 1 og 2 tilknyttet fast rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass, eller flas­kebatteri.  Når slike gassanlegg er tilknyttet frittliggende eneboliger eller frittlig­gende fritidsboliger, og hvor trykket er maksimalt 100 mbar når gassen føres inn i boligen, kreves likevel ikke at kontrollen skal utføres av uavhengig kon­trollør.

Eier og bruker skal sørge for at utstyr og anlegg underlegges systematisk tilstands­kontroll for å påse at den tekniske tilstand er tilfredsstillende.  Hyppighet og omfang av den systematiske tilstandskontrollen må tilpasses utstyrets og anleggets driftsbetingel­ser.  Systematisk tilstandskontroll av utstyr og anlegg skal utføres av uavhengig kon­trollør dersom virksomheten skal ha samtykke etter § 17, eller utstyret og anlegget representerer en høy potensiell risiko, jf. første ledd.

Når gassanlegg i boliger er tilknyttet fast rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass, eller flaskebatteri, skal det til enhver tid foreligge avtale med kontrollør om gjennomføring av den systematiske tilstandskontrollen etter annet ledd.

Gassflasker for LPG skal gjennomgå periodisk kontroll etter prosedyrene som er fastsatt for slike flasker i forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods, ADR kapittel 4 og 6 og i overensstemmelse med fristen som fremkommer av merkin­gen på flasken.  Nye og kontrollerte gassflasker for LPG skal merkes med dato for neste periodiske kontroll slik at kontrollintervallet blir på maksimalt 10 år, med føl­gende unntak:

• For gassflasker for LPG av komposittmateriale skal kontrollintervallet fastsettes av den myndigheten som har utstedt typegodkjenningen eller av et organ som denne myndigheten har utpekt.
• For sveisede gassflasker for LPG av stål kan kontrollintervallet etter søknad ut­vides til 15 år etter betingelsene i forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtran­sport av farlig gods, ADR 4.1.4.1 P200, (12).

Eier eller bruker av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff skal sørge for at utstyr og anlegg holdes i forsvarlig stand og vedlikeholdes slik at sik­kerhetsnivået opprettholdes.

Når utstyr og anlegg ikke lenger er i bruk, skal dette enten fjernes eller sikres for­svarlig.

Der farlig stoff håndteres skal det settes opp skilt, lett synlig på passende steder og i tilstrekkelig antall, som opplyser om faren for brann, eksplosjon eller annen ulykke.

Der farlig stoff håndteres under slike forhold at brann eller eksplosjon lett kan opp­stå skal det settes opp skilt med forbud mot bruk av åpen ild eller andre tennkilder.

Utstyr og rørsystemer skal ha formålstjenlig og varig identifikasjonsmerking.

Nedgravde transportrørledninger skal markeres tydelig og varig.

Krav til skilting omfatter ikke håndtering av mindre mengder farlig stoff for person­lig bruk.

Enhver som oppbevarer farlig stoff i et anlegg eller transporterer farlig stoff i rør­ledning i mengde lik eller større enn mengdene fastsatt i vedlegg 2, skal sende mel­ding til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.  Melding skal sendes i rime­lig tid før utstyr og anlegg tas i bruk.  Dersom det skal bygges nytt anlegg som skal oppbevare farlig stoff eller transportere farlig stoff i rørledning i mengde lik eller større enn mengdene nevnt i vedlegg 2, skal melding sendes i rimelig tid før bygging påbe­gynnes.

Ved endringer og opphør skal ny melding sendes tilsvarende.

Melding skal sendes elektronisk i den form Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bestemmer.

Den som er tillagt plikter etter forskriftens bestemmelser skal til enhver tid kunne dokumentere at kravene i forskriften er oppfylt.

Dokumentasjonen skal oppdateres og opprettholdes for hele utstyret og anleggets levetid.

Eier eller bruker av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff og virksomheter som håndterer farlig stoff skal sørge for at risikoen er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås.  Sikkerhetshensyn skal være integrert i alle virksom­hetens faser, herunder prosjektering, etablering, drift og avvikling.

Virksomheten skal kartlegge farer og problemer med hensyn på håndtering av far­lig stoff og på denne bakgrunn vurdere risiko.  Vurderingen skal inkludere interne og eksterne forhold samt uønskede tilsiktede handlinger.

På bakgrunn av vurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå.

Virksomheten skal som et minimum iverksette følgende forebyggende sikkerhets­tiltak relatert til bygg- og anleggstekniske forhold:

• Bygning der farlig stoff håndteres skal ha effektiv ventilasjon som sikrer mot brann, eksplosjon og annen ulykke.
• Bygning eller rom som er klassifisert som eksplosjonsfarlig område skal ha av­lastningsflate(r) som er svekket i forhold til bygningskonstruksjonen forøvrig, og som skal fungere som trykkavlastning dersom eksplosjon inntreffer i bygnin­gen.  Avlastet trykk skal ledes bort i sikker retning.
• Oppføring eller vesentlig endring av bygg eller anlegg der gass skal håndteres skal prosjekteres.
• Gjennomføring for elektriske kabler, rør og lignende skal tettes effektivt for å beskytte mot gassinntrengning fra områder hvor eksplosjonsfarlig atmosfære lett kan oppstå.
• Lufterør fra utstyr skal føres ut i friluft med mindre særskilte forhold tilsier an­nen plassering.
• Rørbruddsventiler eller annet konsekvensreduserende utstyr skal monteres dersom konsekvensene for omgivelsene etter rørbrudd er store.
• Prosessikrings-, nødavstengnings- og nødstrømsystem tilpasset virksomhetens kompleksitet skal installeres dersom det er nødvendig for å forhindre at unor­male tilstander utvikler seg til faresituasjoner.
• Trykkavlastningssystem skal installeres slik at utstyr og anlegg ikke utsettes for uakseptabelt trykk.  Systemet skal lede bort farlig stoff på en sikker måte.
• Spill av farlig stoff skal tas hånd om slik at faresituasjoner ikke oppstår.
• Det skal gjennomføres sikringstiltak for å hindre at uvedkommende får tilgang til farlig stoff.
• Det skal utarbeides situasjonsplan samt nødvendige sikkerhets- og driftsin­strukser på norsk og i tillegg på et språk som ansatte og andre berørte i virk­somheten forstår når disse ikke forstår norsk.
• Utstyr og anlegg skal oppstilles slik at kontroll, vedlikehold og reparasjoner kan gjennomføres.

Virksomheter skal som et minimum iverksette følgende forebyggende tiltak for atmosfæriske tanker:

• Tank som fylles ved fast tilkopling, skal være utstyrt med overfyllingsvarsel.  For tank hvor oppfyllingshastigheten er høy eller hvor konsekvensen ved over­fylling er stor skal det monteres overfyllingsvern.
• Oppsamlingsarrangement tilpasset tankens volum og det farlige stoffets egen­skaper skal etableres dersom et utslipp fra tank kan få store konsekvenser.

Virksomheter skal som et minimum iverksette følgende forebyggende tiltak for brannfarlig gass:

• Brannfarlig gass som skal til forbruker, unntatt hydrogen og gass med naturlig lukt, skal være tilsatt luktstoff.
• Fylling av brannfarlig gass på løse beholdere skal kun skje ved anlegg beregnet for slik fylling og av personell med nødvendig kompetanse.  Selvbetjening er ikke tillatt.
• Det skal ikke føres gass med uredusert trykk inn i bolig, fritidsbolig eller publi­kumsanlegg.

Virksomheter skal som et minimum iverksette følgende forebyggende tiltak for brannfarlig og reaksjonsfarlig stoff:

• Oksiderende stoffer skal oppbevares atskilt fra brannfarlige og brennbare stof­fer og produkter.
• Organiske peroksider og selvreaktive stoffer skal oppbevares og transporteres i den emballasje som er lagt til grunn ved klassifisering og som er godkjent for transport.
• Organiske peroksider og selvreaktive stoffer skal håndteres slik at de ikke ut­settes for temperatur høyere enn kontrolltemperatur, eller for støt, friksjon eller kontakt med stoffer som kan føre til farlig reaksjon.
• Forurenset oksiderende stoff, organisk peroksid eller selvreaktivt stoff som kan undergå farlig reaksjon (dekomponering) skal destrueres på betryggende måte.
• Stoffer som utvikler brannfarlig eller giftig gass i kontakt med vann, fuktighet eller andre stoffer, skal håndteres slik at det ikke kan oppstå farlig atmosfære.

Virksomheter skal som et minimum iverksette følgende forebyggende tiltak for rør­ledning for transport av petroleum over land:

• Plan for rørsystemet som viser trasé skal utarbeides.  Basert på risikovurdering skal planen omfatte arealmessige begrensninger i området rundt rørsystemet.
• For nedgravde rørledninger skal det etableres et system for instruksjon ved gravearbeid.
• Rørsystemet skal utstyres med korrosjonsbeskyttelse og korrosjonsovervåking som muliggjør sikker drift i hele levetiden.
• Rørsystemer med driftstrykk over 16 bar skal utstyres med sender- og mot­takermuligheter for rense- og inspeksjonsverktøy.  Slusene for sending og mot­tak skal designes slik at de ikke kan åpnes under trykk.
• Ved driftstrykk over 16 bar skal traséen deles inn i klasser basert på kartlagt risiko for å etablere et helhetlig sikkerhetsnivå for rørsystemer.  Dette sikker­hetsnivået skal opprettholdes i hele levetiden for rørsystemer.
• Umiddelbart etter førstegangs landfall skal det for rørsystem med driftstrykk over 16 bar installeres en nødavstengingsventil.

Det er ikke tillatt å fylle gassflasker for LPG som er skadde, defekte, eller har for­falt til periodisk kontroll.

Virksomheter som fyller gassflasker med LPG skal

• kontrollere flaskene før fylling.  Kontrollen skal sikre at gassflaskene ikke er påført fysiske, kjemiske eller mekaniske skader, og at påfyllingsventil, sikker­hetsventil og pakning er intakt
• merke flaskene ved fylling, slik at de er sporbare tilbake til fyllestedet.  Merkin­gen skal motstå mekaniske, kjemiske og fysiske belastninger som kan oppstå ved normal bruk.  Merkingen skal angi at flasken er kontrollert før fylling
• kontrollere flaskene etter fylling.  Kontrollen skal sikre at bestemmelsene om fyllingsgrad er overholdt, at flaskene med utstyr er fri for lekkasje og at flask­ene har påkrevd merking og identifikasjon.

Virksomheter som fyller eller omsetter gassflasker for LPG skal ta imot slike flas­ker kostnadsfritt fra forbrukere, herunder ta imot flasker som ikke kan fylles eller som forbrukere av annen årsak ønsker å levere fra seg.

Gassflasker for LPG som skal fylles skal være samsvarsmerket med π eller ε i hen­hold til forskrift 22. november 2012 nr. 1088 om transportabelt trykkutstyr.  Ikke sam­svarsmerkede gassflasker for LPG kan allikevel fylles dersom de oppfyller kravene i forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods og ble brakt i omsetning i Norge før kravet om samsvarsmerking ble gjort gjeldende.

Det skal opprettes arealmessige begrensninger rundt utstyr og anlegg der dette er nødvendig etter § 14 for å sikre omgivelsene på en tilfredsstillende måte.

Virksomheter som omfattes av forskrift 17. juni 2005 nr. 672 om tiltak for å fore­bygge og begrense konsekvensene av storulykker der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften), virksomheter som omlaster farlig stoff fra skip til skip, virk­somheter som bunkrer passasjerskip med LNG (flytende naturgass) fra anlegg eller tankbil på land, og virksomheter som transporterer farlig stoff i rørledninger med driftstrykk høyere enn 16 bar skal innhente samtykke fra Direktoratet for samfunns­sikkerhet og beredskap i rimelig tid før håndtering av farlig stoff påbegynnes.

Dersom det skal bygges nytt anlegg som nevnt i første ledd, skal samtykke inn­hentes i rimelig tid før bygging kan påbegynnes.

Ved vesentlige endringer skal tilsvarende samtykke innhentes.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan i særskilte tilfeller treffe ved­tak om at også andre virksomheter vil kunne omfattes av krav om samtykke dersom virksomhetens plassering og utforming samt håndtering av farlig stoff tilsier det.

Virksomheter som pr. 13. desember 2013 bunkrer passasjerskip med LNG fra an­legg eller tankbil på land, og som ikke innehar samtykke fra Direktoratet for sam­funnssikkerhet og beredskap etter § 17 eller midlertidig samtykke etter § 27 annet ledd til slik håndtering, må innen 31. desember 2014 søke direktoratet om samtykke til bunkring av passasjerskip.  Uansett overgangsordning som nevnt i første punktum, skal virksomheter som skal bunkre passasjerskip mens det er passasjerer om bord, innhente samtykke fra direktoratet til dette før slik bunkring kan iverksettes.

Nabovirksomheter som hver for seg håndterer farlig stoff der en hendelse kan få konsekvens for nabovirksomhet, skal utveksle informasjon og samordne tiltak slik at sikkerheten blir ivaretatt.

Virksomheter som håndterer farlig stoff skal utarbeide en beredskapsplan og eta­blere en tilstrekkelig egenberedskap med tilhørende varslings- og innsatsplaner.  Be­redskapsplanen skal oppdateres jevnlig og redegjøre for ansvars-, oppgave- og res­sursfordeling under innsats ved ulykker og andre uønskede hendelser.  Beredskaps­planen skal inneholde alarmerings-, rømnings-, rednings- og slokkeinstrukser.

Meldepliktige virksomheter etter § 12 skal samordne sin beredskapsplan med off­entlige beredskapsplaner slik at det kan etableres et samarbeid med berørte lokale myndigheter.

Egnet slokke- og beredskapsutstyr skal være lett tilgjengelig på steder der farlig stoff håndteres.

Beredskapen skal øves regelmessig.

Virksomheten skal umiddelbart varsle Direktoratet for samfunnssikkerhet og be­redskap om større ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff og tilhørende utstyr og anlegg.

Virksomheten skal etablere et system for registrering av uhell, ulykker og tilløp til slike i forbindelse med håndtering av farlig stoff og tilhørende utstyr og anlegg.

Uhell og ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff skal snarest mulig rap­porteres til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.  Rapporten skal inne­holde en beskrivelse av hendelsen, analyse av årsaken til hendelsen og opplyse om hvilke tiltak virksomheten vil iverksette for å forhindre slike hendelser i fremtiden.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan i det enkelte tilfelle etter søknad dispensere fra bestemmelser i forskriften når særlige grunner foreligger, til­strekkelig grad av sikkerhet kan opprettholdes og det vil være i tråd med forskriftens formål, jf. § 1.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og kommunen kan i det enkelte tilfelle fastsette nærmere begrensninger eller forbud mot håndtering av farlig stoff der­som det anses nødvendig for å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker med farlig stoff.

Kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften blir over­holdt.

I tillegg fører Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap alene eller i samar­beid med kommunen tilsyn med virksomheter som representerer en betydelig risiko eller der direktoratet anser det som nødvendig for å ha oversikt over risiko knyttet til håndtering av farlig stoff.

Ved utøvelsen av tilsynet gjelder lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver § 33 – § 36.

Ved overtredelsen av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, gjelder bestemmelsene i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver § 37 til § 40 og § 42 tilsva­rende.

Vedtak truffet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan påklages til Justis- og politidepartementet.

Vedtak truffet av kommunestyret kan påklages til Direktoratet for samfunnssikker­het og beredskap.  For øvrige vedtak fattet av kommunen gjelder forvaltningslovens § 28 annet ledd.

Forskriften trer i kraft 8. juni 2009.

Fra samme tid oppheves

• forskrift 26. juni 2002 nr. 744 om brannfarlig vare,
• forskrift 27. februar 2004 nr. 490 om brannfarlig eller trykksatt stoff,
• forskrift 9. mai 2000 nr. 421 om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinsta­sjon, marina o.l.),
• forskrift 24. februar 2004 nr. 456 om transport av petroleum i rørledning over land.

Ved ikrafttredelse faller alle gitte tillatelser for brannfarlige og trykksatte stoffer bort.

For reaksjonsfarlig stoff gjelder denne forskriften fra 1. oktober 2009.

Enhver som ved denne forskrifts ikrafttredelse oppbevarer eller transporterer farlig stoff i rørledning i mengde lik eller større enn mengdene nevnt i vedlegg 2, skal sende melding innen 31. desember 2009.

For virksomheter som omfattes av § 17 gis det midlertidig samtykke på de vilkår som ligger til grunn for tillatelsen som var gyldig ved ikrafttredelse av denne forskrif­ten.

Tolv måneder etter denne forskrifts ikrafttredelse skal det kunne dokumenteres at krav etter denne forskrift utover det som fulgte av de etter § 26 annet ledd opphevede forskrifter er oppfylt.