Formålet med forskriften er at arbeid organiseres og tilrettelegges slik at arbeidsta­kere sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø beskyttet mot fysiske eller psykiske belast­ninger ved at

• kartlegging, risikovurdering og iverksetting av tiltak gjennomføres før aktivite­ten igangsettes,
• arbeidstakerne og deres representanter sikres medvirkning,
• arbeidstakerne og deres representanter gis nødvendig informasjon og opplæ­ring.

Forskriften gjelder organisering, tilrettelegging og ledelse av arbeidet, og medvirk­ning fra arbeidstakerne eller deres representanter.

Forskriftens kapitler 6, 7, 8 og 9 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e.  Forskrift­ens kapittel 12 gjelder ikke for petroleumsvirksomheten til havs.

Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført.

Forskriften kapittel 5, 6 og 15, samt § 10−1 bokstav m og o, og § 14−2 gjelder også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere.

Forskriften § 14−3 gjelder leger i forbindelse med meldeplikt.

I denne forskriften menes med:

• arbeidsplass:  ethvert sted, innendørs, utendørs eller under jord hvor det ut­føres arbeid av fast eller midlertidig karakter.
• arbeidsutstyr:  tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikker­hetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid.
• asbest:  de fibrøse, krystallinske silikatmineralene krysotil (hvit asbest), kroki­dolitt (blå asbest), amositt (brun asbest), antofyllittasbest, tremolittasbest og aktinolittasbest.
• bruk av arbeidsutstyr:  arbeidsoperasjoner som igangsetting, stans, monte­ring og demontering, transport, bruk, overvåking, ettersyn, reparasjon, vedli­kehold, pass og renhold.
• bygge- og anleggsvirksomhet:
  • oppføring av bygninger,
  • innrednings-, utsmykkings-, og installasjonsarbeid,
  • montering og demontering av prefabrikkerte elementer,
  • riving, demontering, ombygging og istandsetting,
  • sanering og vedlikehold,
  • alminnelig anleggsvirksomhet,
  • graving, sprenging og annet grunnarbeid,
  • annet arbeid som utføres i tilknytning til bygge- eller anleggsarbeid.
• elektromagnetisk felt:  statisk elektrisk, statisk magnetisk og tidsvarierende elektrisk, magnetisk og elektromagnetisk felt med frekvenser opp til 300 GHz.
• hånd- og armsignal:  bevegelser eller innstillinger av armer eller hender, i kodet form, for å veilede personer som utfører arbeid som kan medføre fare for arbeidstakere.
• ioniserende stråling:  stråling fra radioaktivt stoff, røntgenstråling og partik­kelstråling.
• kjemikalier:  grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger av slike, en­ten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt eller brukes eller frigjøres, ved enhver arbeidsoperasjon, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke.  Dette gjelder uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige på markedet eller ikke.
• personlig verneutstyr:  alt utstyr inkludert tilbehør til utstyret, som bæres eller holdes av arbeidstaker for å verne arbeidstaker mot en eller flere farer som kan true vedkommendes sikkerhet og helse under arbeidet.  Personlig ver­neutstyr omfatter ikke:
  • alminnelig arbeidstøy og uniformer som ikke spesielt er beregnet til å beskytte arbeidstakernes sikkerhet og helse,
  • nødhjelp- og redningsutstyr,
  • selvforsvarsutstyr,
  • transportabelt utstyr til sporing og lokalisering av farlige og skadelige faktorer,
  • personlig verneutstyr som brukes i henhold til krav i vegtrafikkloven.
• risiko:  en funksjon av sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan inn­treffe og konsekvensen for arbeidstakernes liv eller helse.
• sikkerhetsskilting og signalgivning:  anvendelse av skilt, farge, lyssignal, lydsignal, muntlig anvisning eller et hånd- og armsignal som henviser til en be­stemt gjenstand, virksomhet eller situasjon og som gir opplysninger eller instruk­sjoner om hvordan personer skal forholde seg i forskjellige situasjoner av hensyn til sikkerhet og helse på arbeidsplassen.  Definisjonen omfatter ikke skilting og signalgivning som reguleres av annen lovgivning eller i medhold av veg-, jernbane-, luft- eller sjøtransport eller transport på innenlandske sjøveier.

Arbeidstilsynet, Havindustritilsynet og Luftfartstilsynet kan på sine områder gi dis­pensasjon fra forskriften dersom det foreligger særlige grunner, det er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig, og det ikke strider mot EØS-avtalen.

Planlegging og vurdering av arbeidsmiljøet og gjennomføring av nødvendige og forebyggende tiltak skal skje i samarbeid med arbeidstakerne, verneombud og tillits­valgte.

Utviklingstiltak for å forebygge skader ved ergonomisk belastende arbeid skal iverksettes i samarbeid med berørte arbeidstakere.

Ved utarbeidelse av sikkerhetsprosedyrer, beredskapsplaner og nødprosedyrer ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk skal verneombudet eller, hvis virk­somheten ikke har verneombud, en representant for arbeidstakerne tas med på råd.

Arbeidstakerne skal medvirke ved planlegging av dykkeoperasjoner, herunder risi­kovurdering og tiltak.

Verneombudet skal virke for gjennomføringen av arbeidsmiljølovens målsettinger og ellers utføre sine oppgaver etter arbeidsmiljøloven § 6−2 og forskriften her § 12−11.

Verneombudet har rett til å bruke den tid som er nødvendig for å utføre oppgavene på forsvarlig måte.

I virksomhet som ikke har arbeidsmiljøutvalg, skal verneombudet også:

• vurdere og avgi uttalelse om saker som er nevnt i arbeidsmiljøloven § 7−2 annet og tredje ledd.
• gjennomgå rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker, yrkeshygieniske undersøkelser mv. som nevnt i arbeidsmiljøloven § 7−2 fjerde ledd.  Verneom­budet skal i slike tilfelle ha samme adgang til Arbeidstilsynets og politiets etter­forskningsdokumenter som arbeidsmiljøutvalget.  Verneombudet skal medvirke til at årsaken til arbeidsulykker og yrkessykdommer søkes klarlagt og se til at arbeidsgiveren treffer tiltak for å hindre gjentakelse.

Arbeidsmiljøutvalget er et besluttende og rådgivende organ som skal virke for gjennomføringen av arbeidsmiljølovgivningen i virksomheten.

Foruten de oppgaver som er spesielt nevnt i arbeidsmiljøloven § 7−2, skal

• utvalget delta i å utarbeide en handlingsplan for verne- og miljøarbeidet i virk­somheten,
• utvalget eller representanter for utvalget foreta befaringer i virksomheten for å kartlegge og vurdere behovet for verne- og miljøtiltak.  Verneombud og ar­beidsledere for de enkelte områder i virksomheten bør delta under befaringen av områder som de er verneombud eller arbeidsleder for,
• utvalget gi råd om prioritering av virksomhetens planer i arbeidsmiljøspørsmål og selv ta opp spørsmål om nye tiltak,
• utvalget fastsette retningslinjer for introduksjon av nye tilsatte arbeidstakere om det som gjelder verne- og miljøarbeidet i virksomheten og se til at arbeids­giveren sørger for opplæring av nye tilsatte så snart som mulig etter tilsettin­gen,
• utvalget også arbeide for at de tilsatte i virksomheten får innsikt i arbeidsmiljø­problemer og søke deres medvirkning i verne- og miljøarbeidet,
• utvalget behandle arbeidsinstruks som skal utarbeides ved samtidig arbeid med cytostatika og ioniserende stråling, jf. forskrift om utførelse av arbeid § 15−2.

I slike tilfelle som nevnt i arbeidsmiljøloven arbeidsmiljøloven § 7−2 fjerde ledd, skal utvalget i alminnelighet ha adgang til Arbeidstilsynets og politiets etterforsknings­dokumenter.  Arbeidstilsynet eller politiet avgjør i hvilken utstrekning dokumenter skal framlegges.  Opplysninger utvalget får fra Arbeidstilsynet eller politiet, skal uteluk­kende benyttes så langt det er nødvendig for å klarlegge årsaken til en arbeidsulykke.

En arbeidsgiver som legger fram for arbeidsmiljøutvalget planer for bygningsmes­sige arbeider eller andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, jf. lovens § 7−2 annet ledd bokstav c) og d), skal samtidig gi utvalget beskjed om hvorvidt planene vil bli forelagt Arbeidstilsynet etter arbeidsmiljøloven § 18−9.

Tilsvarende gjelder når planene behandles av verneombud i virksomheter som ikke har arbeidsmiljøutvalg, eller eventuelt av særskilte lokale arbeidsmiljøutvalg eller lokale eller regionale verneombud, jf. arbeidsmiljøloven § 6−4.

Arbeidsmiljøutvalget deler inn arbeidsplassen i verneområder.  I virksomheter som ikke har arbeidsmiljøutvalg, gjøres dette av lokal fagforening etter at arbeidsgiveren har uttalt seg.

Er det flere lokale fagforeninger ved virksomheten, fastsetter de i fellesskap innde­lingen av verneområder etter at arbeidsgiveren har uttalt seg.  Blir fagforeningene ikke enige, avgjør arbeidsgiver inndelingen.  Finnes det ingen lokal fagforening, avgjør representanter utpekt av arbeidstakerne denne inndelingen etter at arbeidsgiveren har uttalt seg.

Verneombudene skal velges blant arbeidstakere som har erfaring og innsikt i virk­somhetens arbeidsforhold.

Verneombudene velges av og blant arbeidstakere innenfor hvert verneområde. Med unntak av virksomhetens øverste daglige leder har alle arbeidstakere stemme­rett.  Grupper av arbeidstakere som arbeider på flere verneområder, kan velge egne verneombud for områder som ikke dekkes av andre verneombud.

På verneområder hvor en lokal fagforening alene organiserer flertallet av arbeids­takerne, kan fagforeningen utpeke verneombudet.  På verneområder hvor flere fag­foreninger til sammen organiserer flertallet av arbeidstakerne, men hvor ingen av dem organiserer flertallet alene, kan de i fellesskap utpeke verneombudet.

Ellers velges verneombudene ved flertallsvalg.  Valget ledes av et valgstyre for hele virksomheten.  Valgstyret skal bestå av fra en til tre personer.  Valgstyret utpe­kes av arbeidsmiljøutvalget.  I virksomheter som ikke har arbeidsmiljøutvalg, utpekes valgstyret av lokal fagforening.  Er det flere lokale fagforeninger, utpekes valgstyret av fagforeningene i fellesskap.  Blir fagforeningene ikke enige, utpekes valgstyret av arbeidsgiveren.  Finnes det ingen lokale fagforeninger, utpekes valgstyret av arbeids­giveren.

Enhver arbeidstaker innen verneområdet og lokale fagforeninger som organiserer arbeidstakere innen vedkommende verneområde, har rett til å foreslå kandidater. Valgstyret skal gjøre kandidatens navn samt forslagsstilleren kjent før valget.  Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.  For øvrig fastsetter valgstyret regler for valget med mindre virksomhetens arbeidsmiljøutvalg fastsetter slike regler.

Dersom arbeidstakere motsetter seg å velge verneombud, utpeker arbeidsgiveren verneombud.  Dette verneombudet fungerer inntil arbeidstakerne har valgt verneom­bud etter reglene ovenfor, men ikke for mer enn to år om gangen.

I virksomheter som skal opprette arbeidsmiljøutvalg, men ennå ikke har gjort det, gjelder bestemmelsene i § 3−1 første ledd andre punktum og andre ledd, og denne bestemmelses fjerde ledd femte punktum og følgende, inntil utvalget er opprettet.

Det kan velges stedfortreder for verneombudet.  Reglene som gjelder for verne­ombudet, kommer i så fall tilsvarende til anvendelse for stedfortrederen.

Verneombudene velges for to år av gangen.  Dersom et verneombud slutter i virk­somheten eller går over i varig arbeid innen et annet verneområde, opphører vervet. I så fall skal det umiddelbart velges nytt verneombud, med mindre det er valgt sted­fortreder.  Da trer stedfortrederen inn som verneombud for den resterende del av valgperioden.

Virksomhetens ledelse skal ha skriftlig melding om hvem som er valgt som verne­ombud.  En arbeidstaker kan ikke kreves anerkjent som verneombud før slik melding er gitt.  Inntil ledelsen mottar melding om nyvalg, blir den tidligere valgte å anse som verneombud.

Til hovedverneombud kan velges enten et av verneombudene eller en annen ar­beidstaker som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten, jf. arbeidsmiljøloven § 6−1 tredje ledd.

Ved virksomhet hvor en lokal fagforening organiserer flertallet av arbeidstakerne, utpeker denne hovedverneombudet.

I virksomhet som har flere lokale fagforeninger som til sammen organiserer flertal­let av arbeidstakerne, men hvor ingen av dem organiserer flertallet alene, kan de i fel­lesskap utpeke hovedverneombudet.  Blir de ikke enige, kommer regelen i fjerde ledd til anvendelse.

Dersom vilkårene etter tredje ledd ikke er oppfylt, velger verneombudene hoved­verneombud.  Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.

Hovedverneombudet har ansvar for å samordne verneombudenes virksomhet. Spørsmål som gjelder flere verneområder, skal forelegges hovedverneombudet. Spørsmål om hvilket verneombud en sak hører under, avgjøres av hovedverneombu­det.

For øvrig gjelder de regler som er fastsatt for verneombudet, tilsvarende for ho­vedverneombudet.

Det skal velges stedfortreder for hovedverneombudet.  Reglene som gjelder for hovedverneombudet, kommer tilsvarende til anvendelse for stedfortrederen.

I virksomhet hvor det jevnlig sysselsettes minst 30 arbeidstakere, skal det være arbeidsmiljøutvalg med like mange representanter fra arbeidsgiver- og arbeidstaker­siden, jf. arbeidsmiljøloven § 7−1.

Ved avgjørelsen av om arbeidsmiljøutvalg skal opprettes, legges det gjennomsnitt­lige antall arbeidstakere i løpet av siste kalenderår til grunn.  Ved beregningen av antall arbeidstakere skal enhver som arbeider minst 20 timer i uka, regnes med.

Arbeidsgiveren peker ut sine representanter i utvalget.  Arbeidsgiveren, den som i arbeidsgiverens sted leder virksomheten, eller når virksomheten er omfattende, en representant fra den øverste ledelse, skal alltid være medlem av arbeidsmiljøutvalget.

Hovedverneombudet skal være en av arbeidstakernes representanter i utvalget og ha stemmerett.  Er det flere hovedverneombud ved virksomheten, velger de en felles representant.  Er det bare ett verneombud ved virksomheten, skal det være medlem av utvalget.  Arbeidstakerne velger sine øvrige representanter ved flertallsvalg.  Bare tilsatte i virksomheten kan velges.

Personale i bedriftshelsetjenesten, jf. arbeidsmiljøloven § 3−3, kan ikke velges som representanter for arbeidsgiveren eller arbeidstakerne.  Minst én representant fra bedriftshelsetjenesten skal være fast medlem av utvalget.

Alle arbeidstakere har stemmerett ved valget med unntak av den som i arbeidsgi­vers sted leder virksomheten.

Valget skal være hemmelig og skriftlig.  Valget ledes av et valgstyre slik som nevnt i § 3−2.

Enhver arbeidstaker og lokal fagforening har rett til å foreslå kandidater.  Valgsty­ret skal gjøre kandidatenes navn samt forslagsstilleren kjent før valget.

Valgstyret skal utarbeide stemmesedler.  Det skal bare avgis stemme på inntil det antall arbeidstakerrepresentanter og stedfortredere som skal velges.  Det kan bare stemmes på kandidater som er foreslått.

De som har fått flest stemmer, er valgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier.  Ved stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.

I virksomhet med flere lokale fagforeninger, kan to eller flere fagforeninger som til sammen organiserer flertallet av arbeidstakerne avtale at valget skal skje som for­holdstallsvalg eller at fagforeningene skal utpeke arbeidstakernes representanter i ar­beidsmiljøutvalg.  Blir slik avtale ikke inngått, skal valget skje som flertallsvalg.

Medlemmene i arbeidsmiljøutvalget skal ha stedfortredere.  Stedfortreder for ar­beidsgiver skal utpekes av denne og være fra virksomhetens øverste ledelse.  Sted­fortredere for arbeidstakernes representanter skal velges eller utpekes etter reglene i § 3−9 og § 3−10.  Avholdes valg, velges arbeidstakerrepresentanter og stedfortredere under ett.  Medlemmer og stedfortredere blir innvalgt i den rekkefølge stemmetallene tilsier.  Stedfortreder med flest stemmer blir personlig stedfortreder for medlem med flest stemmer osv.

Blir partene ikke enige om lederen skal være fra arbeidsgiver- eller arbeidstaker­siden det første året, avgjøres det ved loddtrekning.

Når arbeidsmiljøutvalget behandler saker som særlig gjelder en arbeidstaker­gruppe som ikke er representert i utvalget, skal det tilkalles representanter for denne arbeidstakergruppa.  Disse har tale- og forslagsrett i utvalget, men ikke stemmerett. Denne regelen kommer også til anvendelse for de grupper som er nevnt i arbeidsmil­jøloven § 1−6.

I virksomheter med flere atskilte driftsenheter, kan arbeidsmiljøutvalget vedta at det skal velges lokale arbeidsmiljøutvalg for hver driftsenhet.  Arbeidsmiljøutvalget for hele virksomheten fastsetter arbeidsoppgaver og beslutningsmyndighet for det lokale arbeidsmiljøutvalg.  For øvrig gjelder forskriftenes regler om arbeidsmiljøutvalg.

Arbeidsmiljøutvalget kan opprette underutvalg som skal behandle særskilte proble­mer (f.eks. attføringsutvalg, ergonomiutvalg mv.).  Underutvalgene er rådgivende for arbeidsmiljøutvalget.  Arbeidsmiljøutvalget kan likevel vedta at de enkelte underutvalg skal ha en viss avgjørelsesmyndighet.

Medlemmer av arbeidsmiljøutvalget velges for to år av gangen.  Dersom et ut­valgsmedlem slutter i virksomheten, opphører vervet.  Da trer stedfortrederen inn som medlem for den resterende del av valgperioden.

Arbeidsmiljøutvalget fastsetter selv hvor ofte det skal holdes møter.  Det skal nor­malt holdes 4 møter pr. år.  Dersom minst to utvalgsmedlemmer krever det, skal ar­beidsmiljøutvalget holde møte.

Utvalget tar opp spørsmål på eget initiativ eller etter anmodning fra et verneom­bud.  Enhver annen arbeidstaker kan også henvende seg til utvalget med et arbeids­miljøproblem.

Utvalget drøfter de saker de behandler, først med sikte på å oppnå enighet.  Finner ikke utvalget fram til en løsning medlemmene kan bli enige om, skal det foretas av­stemning.

Det skal skrives referat fra møtene i arbeidsmiljøutvalget.  Ved avstemninger skal både flertallets og mindretallets standpunkt protokolleres.

Verneombud, eller annen representant for arbeidstakerne der verneombud ikke er valgt, og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det de i forbindelse med utførelsen av oppgavene sine får vite om:

• noens personlige forhold, eller
• tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og be­regninger og forretningshemmeligheter ellers, når opplysningene er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet.

Taushetsplikten gjelder ikke om de får samtykke fra virksomheten eller den opp­lysningene gjelder til å legge dem fram, eller dette er nødvendig for å informere be­rørte arbeidstakere eller medlemmer av virksomhetens organer om ulykkes- eller hel­sefare i virksomheten.

Arbeidsmiljøutvalget kan vedta at medlemmene skal være bundet av taushets­plikt.  Unntakene fra taushetsplikten i annet ledd gjelder tilsvarende.

Er verneombudet, annen representant for arbeidstakerne der verneombud ikke er valgt, eller et utvalgsmedlem i tvil om det kan skade å legge fram opplysninger, skal det rådføre seg med den opplysningen gjelder.

Verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg skal få den opplæring som er nødvendig for at de kan utføre sine verv på forsvarlig måte, jf. arbeidsmiljøloven § 6−5 første ledd og § 7−4.  Opplæringen skal

• gi deltakerne forståelse av hva fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer på deres arbeidsplass, arbeidsgivers og arbeidstakers roller og ansvar samt arbeidsmil­jøutvalgets, verneombudets, bedriftshelsetjenestens og Arbeidstilsynets rolle og oppgaver,
• gi deltakerne kunnskap om det løpende helse, miljø- og sikkerhetsarbeidet ba­sert på bred medvirkning, god dokumentasjon og systematikk,
• gi deltakerne kunnskap til å gjennomføre en enkel risikovurdering av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet,
• gjøre deltakerne i stand til å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i deres virksomhet,
• gjøre deltakerne i stand til å identifisere de viktigste fysiske arbeidsmiljøfakto­rene på egen arbeidsplass for å kunne redusere og forebygge skader og ulyk­ker, blant annet når det gjelder ergonomi, støy og inneklima,
• gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven og andre aktuelle lover og regler.

Brukes det kjemiske stoffer eller biologisk materiale slik som nevnt i arbeidsmiljø­loven § 4−5, skal det gis opplæring om de helsefarer stoffene kan medføre.

Det skal gis ytterligere opplæring i emner nevnt i første og andre ledd som særlig er av betydning for arbeidsmiljøet i vedkommende virksomhet, i den utstrekning dette er nødvendig for at verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg skal kunne ut­føre sine verv på forsvarlig måte.

Det bør også gis spesiell opplæring av verneombud innenfor verneområder med særlig kompliserte arbeidsmiljøproblemer.  Hovedverneombudet skal ha minst samme opplæring som andre verneombud i virksomheten og i tillegg den opplæring som er nødvendig for å utføre oppgavene etter forskriften her § 3−5.

Opplæringens varighet skal være minst 40 timer.  Det kan avtales en kortere opp­læring enn 40 timer, dersom partene i fellesskap er kommet fram til at det er forsvar­lig ut fra en vurdering av problemenes karakter og omfang.

Praktiske spørsmål i forbindelse med gjennomføringen av opplæringen avklares i samarbeid mellom arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte eller ved avtale mel­lom arbeidsgiverforening og fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven § 39.  Er det ingen tillitsvalgte ved virksomheten, avklarer arbeidsgiveren dette med de som skal delta i opplæringen.

Opplæring skal gis snarest mulig etter nyvalg, og den skal fortrinnsvis legges i ar­beidstida.  Arbeidsgiveren skal dekke utgiftene ved opplæringen.  Ved gjennomførin­gen av opplæring i arbeidstida skal deltakerne ha tjenestefri med full lønn.  Er opplæ­ringen lagt i fritida, skal lønn betales som om det gjaldt ordinær arbeidstid, uten over­tidstillegg for den faktiske undervisningstid.

I tilfelle hvor arbeidsforholdene gjør det nødvendig med en mer omfattende opplæ­ring av verneombud eller utvalgsmedlemmer enn det er besluttet i virksomheten, kan Arbeidstilsynet pålegge arbeidsgiveren å sørge for dette.  Arbeidstilsynet kan også fastsette minimumskrav til opplæringen innenfor spesielle bransjer og typer av virk­somhet.

Hvor opplæring ikke er planlagt eller ikke gjennomført, kan Arbeidstilsynet pålegge arbeidsgiveren å gjennomføre opplæring som fastsatt i denne bestemmelse og § 3−18 til § 3−20 og herunder fastsette innholdet og omfanget av opplæringen.

I virksomhet hvor det allerede er et samarbeidsorgan, kan arbeidsgiveren og lo­kale fagforeninger som til sammen har flertallet av arbeidstakerne som medlemmer, avtale at det skal fungere som arbeidsmiljøutvalg.

Finnes det ingen lokal fagforening, eller organiserer fagforeningen et mindretall av arbeidstakerne, kan arbeidstakerne utpeke representanter som enten alene eller sam­men med fagforeningen, slutter slik avtale med arbeidsgiveren.

For at et annet samarbeidsorgan kan fungere som arbeidsmiljøutvalg, må følgende vilkår oppfylles:

• Arbeidsgiveren og arbeidstakerne skal ha like mange medlemmer i utvalget.  Er andre grupper representert i utvalget, skal disse representantene ikke ha stem­merett i arbeidsmiljøsaker.
• Arbeidsgiveren må være representert slik som foreskrevet i § 3−7.
• Hovedverneombudet skal være medlem fra arbeidstakersiden, jf. § 3−7.
• Bedriftshelsetjenesten skal være representert uten stemmerett, jf. § 3−7.

Kan kravene bli oppfylt ved supplering av utvalget, kan utvalget fungere som ar­beidsmiljøutvalg når slik supplering skjer.

Representanter for elever, vernepliktige, sivile tjenestepliktige, innsatte, pasienter og utplasserte kan ikke velges til verneombud eller til medlemmer av arbeidsmiljøut­valg uten at dette er fastsatt i tilleggsforskrifter.  De har heller ikke stemmerett ved valg av verneombud og arbeidsmiljøutvalg og skal heller ikke være med i tellegrunn­laget når det skal avgjøres om virksomheten har så mange arbeidstakere at arbeids­miljøutvalg skal opprettes, hvis annet ikke er fastsatt i tilleggsforskrifter.

Dette kapittel gjelder ikke på bedriftskaier og i havner hvor bare virksomhetens egne ansatte nyttes til losse- og lastearbeid.

I havner hvor det jevnlig sysselsettes minst 5 arbeidstakere med laste- og losse­arbeider, skal det velges ett eller flere lokale verneombud.

Antall verneombud fastsettes ved avtale mellom partene.

Er det flere lokale verneombud, skal det velges lokalt hovedverneombud, jf. arbei­dsmiljøloven § 6−1 tredje ledd, og forskriften her § 3−5 kommer til anvendelse.

Ved valg av lokale verneombud skal for øvrig reglene i arbeidsmiljøloven § 6−1 og § 3−1, § 3−2, § 3−3, § 3−5, § 3−6 og § 3−14 i denne forskriften følges så langt de passer.

I havner hvor det jevnlig sysselsettes minst 15 arbeidstakere med laste- og losse­arbeid, skal det opprettes lokalt arbeidsmiljøutvalg, dersom en av partene krever det. Ved beregning av antall arbeidstakere legges regelen i § 3−7 andre ledd til grunn, men likevel slik at alle som arbeider minst samme antall arbeidstimer som gjennom­snittet for de faste arbeidstakere, skal regnes med.  Utvalgets størrelse fastsettes ved avtale mellom partene.

Hvis ikke alle arbeidsgivere blir representert i utvalget, skal de som har de største antall arbeidstimer utført av laste- og lossearbeidere ha fortrinnsrett.

Lokal fagforening som organiserer flertallet av laste- og lossearbeiderne, kan ut­peke arbeidstakernes representanter i utvalget.

Ved opprettelse av arbeidsmiljøutvalg, skal for øvrig reglene i arbeidsmiljøloven § 7−1 og forskriften her § 3−1, § 3−2, § 3−3, § 3−5, § 3−6, § 3−7 og § 3−15 følges så langt de passer.

Lokalt verneombud og arbeidsmiljøutvalg skal ha de oppgaver, plikter og rettighe­ter som er bestemt for ordinære verneombud og arbeidsmiljøutvalg, jf. arbeidsmiljø­loven kapittel 6 og 7, og forskriften her kapittel 3.

Før det fattes vedtak som nevnt i arbeidsmiljøloven § 7−2 fjerde og femte ledd, skal de arbeidsgivere som vedtaket retter seg mot, gis anledning til å uttale seg innen en rimelig frist.

Har utvalget truffet vedtak i medhold av arbeidsmiljøloven § 7−2 fjerde og femte ledd, kan enhver arbeidsgiver som omfattes av vedtaket, forelegge det for Arbeidstil­synet til avgjørelse.

I slike tilfeller skal arbeidsmiljøutvalget underrettes om at vedtaket er forelagt Ar­beidstilsynet og om grunnlaget for dette.

Utgiftene i forbindelse med verneombudenes og arbeidsmiljøutvalgenes virksomhet fordeles forholdsvis på de arbeidsgivere som omfattes av ordningen, på tilsvarende måte som er fastsatt for andre administrative utgifter.

Dette kapitlet gjelder for bygge- og anleggsvirksomhet hvor arbeidsplassene er midlertidige eller mobile, inkludert virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere.

De regionale verneombudene skal arbeide på de arbeidsplassene som ikke har valgt verneombud eller opprettet arbeidsmiljøutvalg i samsvar med arbeidsmiljølovens regler.

På arbeidsplasser hvor det ikke er valgt verneombud, skal det regionale verneom­budet gjøre arbeidsgiver og arbeidstakerne oppmerksom på plikten til å velge verne­ombud etter arbeidsmiljøloven § 6−1.  Hvis verneombud etter dette ikke velges, skal det regionale verneombudet gi melding til Arbeidstilsynet.

Inntil verneombud er valgt for arbeidsplassen, har det regionale verneombudet samme myndighet som verneombud har etter arbeidsmiljøloven § 6−2 første til sjette ledd og § 6−3.  Det regionale verneombudet kan delta ved Arbeidstilsynets inspeksjo­ner i virksomheten.  De regionale verneombudene har tilsvarende myndighet overfor virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere.

På arbeidsplasser med flere arbeidsgivere på samme arbeidsplass og hvor virk­somhetene ikke har avtalt hvem av dem som skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters verne- og miljøarbeid, skal det regionale verneombudet gjø­re arbeidsgiverne oppmerksom på plikten til skriftlig å avtale hvem av dem som skal ha ansvaret for samordningen, jf. arbeidsmiljøloven § 2−2.  Dersom arbeidsgiverne etter dette ikke avtaler hvem som skal ha ansvaret for samordningen, skal det regio­nale verneombudet gi melding til Arbeidstilsynet.

Dersom det ikke er opprettet arbeidsmiljøutvalg i virksomheter som har plikt til det etter arbeidsmiljøloven § 7−1, skal de regionale verneombudene gjøre arbeidsgiver og arbeidstakerne oppmerksomme på denne plikten.  Hvis arbeidsmiljøutvalg etter dette ikke opprettes, skal det regionale verneombudet gi melding til Arbeidstilsynet.

De regionale verneombudene skal utarbeide årsrapport om sin virksomhet til for­bundene.

Regionale verneombud har tilsvarende krav på opplysninger fra virksomhetene som ordinært valgt verneombud har og ellers de opplysninger som anses nødvendige for at det regionale verneombudet skal kunne utføre sine oppgaver etter § 5−2 i denne forskrift.

Regionale verneombud har taushetsplikt i samsvar med § 3−17.

De regionale verneombudene plikter å gjøre seg kjent med de regler om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som gjelder for bygge- og anleggsvirksomhet under denne for­skriften.

Dette kapitlet gjelder for virksomheter

• som har plikt til å ha serveringsbevilling etter lov 13. juni 1997 nr. 55 om serve­ringsvirksomhet (serveringsloven) eller bevilling etter lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven),
• som har krav om å være godkjent av Arbeidstilsynet etter forskrift 8. mai 2012 nr. 408 om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av ren­holdstjenester,
• som tilbyr overnatting, herunder hotellvirksomhet, drift av vandrerhjem, ferie­leiligheter, campingplasser og turisthytter.

Dette kapitlet gjelder ikke for petroleumsvirksomheten, jf. § 1−2.  Kapitlet gjelder også for virksomheter som ikke har arbeidstakere og virksomheter som leier ut ar­beidstakere til virksomheter som er omfattet av denne bestemmelsens første ledd bokstav a–c.

Regionale verneombud skal ha minst tre års erfaring fra arbeid innenfor den brans­jen de skal være verneombud for, og ha minst to års erfaring som verneombud.  Kva­lifikasjonskravene kan i særlige tilfeller fravikes.

Regionale verneombud plikter å gjøre seg kjent med de regler om helse-, miljø- og sikkerhet som gjelder for sin bransje.

De regionale verneombudene skal virke på arbeidsplasser som ikke har valgt ver­neombud eller opprettet arbeidsmiljøutvalg i samsvar med arbeidsmiljølovens regler.

På arbeidsplasser hvor det ikke er valgt verneombud, skal det regionale verneom­budet gjøre arbeidsgiver og arbeidstakerne oppmerksom på plikten til å ha verne­ombud etter arbeidsmiljøloven § 6−1.  Hvis verneombud etter dette ikke velges eller utpekes, skal det regionale verneombudet gi melding til Arbeidstilsynet.

Inntil verneombud er valgt for arbeidsplassen, har det regionale verneombudet samme myndighet som verneombud har etter arbeidsmiljøloven § 6−2 første til sjette ledd og § 6−3.  Det regionale verneombudet kan delta ved Arbeidstilsynets inspeksjo­ner i virksomheten.

På arbeidsplasser med flere arbeidsgivere på samme arbeidsplass og hvor virk­somhetene ikke har avtalt hvem av dem som skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters verne- og miljøarbeid, skal det regionale verneombudet gjø­re arbeidsgiverne oppmerksom på plikten til skriftlig å avtale hvem av dem som skal ha ansvaret for samordningen, jf. arbeidsmiljøloven § 2−2.  Dersom arbeidsgiverne etter dette ikke avtaler hvem som skal ha ansvaret for samordningen, skal det regio­nale verneombudet gi melding til Arbeidstilsynet.

Dersom det ikke er opprettet arbeidsmiljøutvalg i virksomheter som har plikt til det etter arbeidsmiljøloven § 7−1, skal de regionale verneombudene gjøre arbeidsgiver og arbeidstakerne oppmerksom på denne plikten.  Hvis arbeidsmiljøutvalg etter dette ikke opprettes, skal det regionale verneombudet gi melding til Arbeidstilsynet.

Regionale verneombud har samme rett til opplysninger fra virksomhetene som ordinære verneombud har, og ellers til de opplysninger som anses nødvendige for at det regionale verneombudet skal kunne utføre sine oppgaver etter § 6−3 i denne for­skrift.

Regionale verneombud har taushetsplikt i samsvar med § 3−17.

Den som forskriften retter seg mot, jf. § 1−3, skal sørge for at arbeidsmiljøet i virksomheten blir vurdert ved planleggingen, tilrettelegging og gjennomføringen av arbeidet.

Faktorer som kan påvirke arbeidstakernes fysiske eller psykiske helse og sikker­het, herunder arbeidstid, skal kartlegges og om nødvendig måles.  Det skal tas sær­skilt hensyn til om arbeidstakere under 18 år skal benyttes i arbeidet, jf. kapittel 12.

På grunnlag av kartleggingen skal risikoen for skade på eller fare for arbeidsta­kernes helse og sikkerhet vurderes.

Risikovurdering skal gjentas regelmessig, ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene og ved innkjøp av maskiner og utstyr, som kan ha betydning for hel­se, arbeidsmiljøet og sikkerheten i virksomheten.

Risikovurdering skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres represen­tanter.

Kartlegging og risikovurdering, samt planer og tiltak som utløses av risikovurderin­ger, skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse og oppbevares slik at opplys­ningene kan anvendes på et senere tidspunkt.

Når det gjennomføres måling som grunnlag for risikovurdering, skal målemetoder og måleinstrumenter være tilpasset miljøet, den type eksponering som forekommer og eksponeringens varighet.  Målemetodene som brukes skal være representative for den enkelte arbeidstakers personlige eksponering, og det skal tas hensyn til måleusikker­het ved vurdering av risiko.

Risikovurdering skal gjennomføres i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid ved:

• bruk og håndtering av kjemikalier, jf. kapittel 3,
• utførelse av varmt arbeid, jf. kapittel 5,
• fare for eksponering for biologiske faktorer, jf. kapittel 6,
• eksponering for forplantningsskadelige faktorer, jf. kapittel 7,
• eksponering for støy og mekaniske vibrasjoner, jf. kapittel 14,
• eksponering for kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16,
• eksponering for elektromagnetisk felt, jf. kapittel 16 A,
• utførelse av arbeid i høyden, jf. kapittel 17,
• utførelse av gravearbeid, jf. kapittel 21,
• utførelse av manuelt arbeid som kan innebære risiko for helseskadelig belast­ning, jf. kapittel 23,
• arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold, jf. kapittel 23A,
• arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. kapittel 26,
• snøskredfare, jf. kapittel 30.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som bruker utstyr og anlegg eller håndterer varer, stoffer eller produkter, har nødvendig opplæring og øvelse i hensikts­messig arbeidsteknikk, organiseringen av arbeidet, andre relevante forhold, og har nødvendige kvalifikasjoner for sikker utførelse av arbeidet.

Der det er påkrevd med bruk av hjelpemidler, rømnings- og redningsutstyr, bruk av førstehjelpsutstyr eller personlig verneutstyr skal det gis opplæring, og om nødven­dig øvelse, i bruken av dette.

I opplæringen av personer under 18 år, skal det tas særlig hensyn til deres mang­lende arbeidserfaring, at de ikke er oppmerksomme på eksisterende og potensiell risi­ko, eller at de ennå ikke er fullt utviklet.

Innehaver av virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere og som ved bruk av utstyr og utførelse av arbeid kan utsette arbeidstakere for fare, skal sørge for å ha nødvendig opplæring og kvalifikasjoner.

Opplæringen skal gjentas når det er nødvendig.

Opplæringen skal gis på et språk som arbeidstakerne forstår.

Arbeidsgiveren skal sørge for opplæring i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid ved:

• arbeid med kjemikalier, jf. kapittel 3,
• arbeid med asbest, jf. kapittel 4,
• varmt arbeid, jf. kapittel 5,
• arbeid med risiko for å bli utsatt for biologiske faktorer, jf. kapittel 6,
• arbeid ved avløpsanlegg, jf. kapittel 8,
• arbeid med arbeidsutstyr som krever særskilt forsiktighet, jf. kapittel 10,
• vedlikehold av arbeidsutstyr, jf. kapittel 12,
• arbeid med risiko for å bli utsatt for helseskadelig støy eller mekaniske vibra­sjoner, jf. kapittel 14,
• arbeid med risiko for å bli utsatt for kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16,
• arbeid med risiko for å bli utsatt for elektromagnetisk felt, jf. kapittel 16 A,
• montering, demontering, endring og kontroll av stillas, jf. kapittel 17,
• gravearbeid, jf. kapittel 21,
• sikkerhetsskilting og signalgivning, jf. kapittel 22,
• ergonomisk belastende arbeid, jf. kapittel 23,
• arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold, jf. kapittel 23A,
• arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking (kontrollrom), jf. kapittel 24,
• arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. kapittel 26.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter får løpende informasjon om risikofaktorer i tilknytning til arbeidet og hvordan disse kan unngås.

Informasjon skal være utformet på en slik måte at den er forståelig for den enkelte arbeidstaker.

Arbeidsgiveren skal sørge for å informere i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid ved:

• arbeid med kjemikalier, jf. kapittel 3,
• varmt arbeid, jf. kapittel 5,
• eksponering for forplantningsskadelige faktorer, jf. kapittel 7,
• arbeid med arbeidsutstyr som krever særskilt forsiktighet, jf. kapittel 10,
• arbeid med risiko for å bli utsatt for helseskadelig støy eller mekaniske vibra­sjoner, jf. kapittel 14,
• arbeid med risiko for å bli utsatt for kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16,
• arbeid med risiko for å bli utsatt for elektromagnetisk felt, jf. kapittel 16 A,
• gravearbeid, jf. kapittel 21,
• sikkerhetsskilting og signalgivning, jf. kapittel 22,
• ergonomisk belastende arbeid, jf. kapittel 23,
• arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold, jf. kapittel 23A.

Arbeidsgiver skal planlegge arbeidet og kontrollere rutinene for det systematiske arbeidsmiljøarbeidet, slik at arbeidet kan utføres sikkert og helsemessig forsvarlig.

• Det skal iverksettes tiltak for å fjerne eller motvirke risikofaktorer.  Tiltak for å redusere eksponering for risikofaktorer skal gjøres ved kilden så langt det er mulig.
• Kollektive vernetiltak skal prioriteres framfor personlige vernetiltak.
• Ved planlegging og tilrettelegging av arbeidet skal det tas hensyn til arbeidsta­kernes individuelle forutsetninger og behovet for variasjon i arbeidsoppgaver. Arbeidet skal tilrettelegges for den enkelte arbeidstaker slik at uheldige belast­ninger om mulig unngås.
• Forekomsten av helsefarlige kjemikalier og biologiske faktorer skal unngås. Dersom dette ikke lar seg gjennomføre, skal mengden reduseres så langt det er mulig.  Antall arbeidstakere som eksponeres eller kan bli eksponert for hel­sefarlige kjemikalier eller biologiske faktorer skal være lavest mulig.
• Det skal opprettes stoffkartotek for de helsefarlige stoffene som håndteres i virksomheten.
• Ergonomiske prinsipper skal legges til grunn når det gjelder arbeidsstillinger og tilpassing til arbeidsplassen ved bruk av arbeidsutstyr.  Arbeidsstillinger skal kunne varieres og statisk arbeid unngås.  Arbeidet skal så langt mulig ikke innebære bevegelser eller stillinger som kan medføre helseskade.
• Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot støy, vibrasjoner og kunstig optisk stråling.
• Det skal treffes tiltak for å verne de arbeidstakerne som har adgang til fareso­ner.
• Det skal sørges for sikker atkomst der arbeidet er vanskelig tilgjengelig.  Ved arbeid i høyden skal det om nødvendig tilrettelegges med arbeidsplattform eller stillas.
• Det skal utarbeides rutiner som sikrer at ferdselsveier og rømningsveier er åpne for fri ferdsel.
• Arbeidsplasser og arbeidslokaler skal holdes ryddige og forsvarlig rengjort.
• Det skal være hensiktsmessig førstehjelpsutstyr tilgjengelig på alle steder hvor arbeidsforholdene gjør det nødvendig.
• Arbeidstidsordninger skal legges opp slik at helse- og sikkerhetshensyn ivare­tas.
• Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot vold og trussel om vold så langt det er mulig.
• Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at ikke andre som utfører arbeid på samme arbeidsplass utsettes for ulykkes- eller helsefare.

Arbeidsgiver skal gjennomføre nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere fore­komsten av belastende og helseskadelig manuelt arbeid, herunder iverksette utvik­lingstiltak, jf. § 2−1 andre ledd.  Tiltakene skal ta utgangspunkt i arbeidet som utføres og omfatte faktorer som:

• organisering av arbeidet,
• lokaler,
• inventar,
• utstyr, herunder tekniske hjelpemidler,
• samarbeidsrelasjoner, og
• styrings- og planleggingssystemer som bidrar til å påvirke arbeidstakt og arbei­dsinnhold.

Arbeidsgiver skal påse at arbeidsutstyr som skal brukes, er konstruert og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv eller helse ved bruken av dem, jf. forskrift om utførelse av arbeid.

For å sikre arbeidstakernes liv eller helse skal arbeidsgiver ved valg av arbeidsut­styr ta hensyn til spesielle arbeidsforhold på den enkelte arbeidsplass, arbeidets sær­preg og de farer som kan oppstå ved bruken.

Arbeidsgiveren skal vurdere farene og treffe nødvendige tiltak for å sikre at arbei­dsutstyr som stilles til rådighet for arbeidstakerne egner seg for arbeidet og er tilpas­set formålet.  Arbeidsutstyret skal kunne brukes og vedlikeholdes uten fare for skade på liv eller helse for den som utfører arbeidet.

Når det ikke er mulig å sikre fullt ut at arbeidsutstyr kan brukes uten fare for skade på liv eller helse, skal arbeidsgiveren treffe tiltak for å begrense farene mest mulig.

Arbeidsutstyr og anlegg som er i bruk, skal underlegges regelmessig kontroll og vedlikehold slik at det er samsvar med bestemmelsene i forskrift om utførelse av ar­beid, jf. § 10−6 første ledd.

Når det er nødvendig, skal det utarbeides rutiner for kontroll og vedlikehold av ar­beidsutstyr og anlegg før bruk.

Arbeidsgiver skal vurdere farlige forhold i virksomheten med sikte på å sørge for sikkerhetsskilting og signalgivning der hvor farene ikke kan unngås ved andre tiltak.

Dersom virkningen er den samme, kan det velges mellom:

• lyssignal, lydsignaler eller muntlige anvisninger,
• hånd- og armsignaler eller muntlige anvisninger,
• en varselfarge eller sikkerhetsskilting for å angi steder hvor det er en hindring eller høydeforskjell.

Signaler som kan brukes sammen:

• lyssignaler og lydsignaler,
• lyssignaler og muntlige anvisninger,
• hånd- og armsignaler og muntlige anvisninger.

Dersom risikovurderingen tilsier at det kan bli behov for øyeblikkelig hjelp, skal arbeidsgiver treffe de nødvendige tiltak for å kunne varsle arbeidstakerne og for at ar­beidstaker har tilgang til de varslings- og kommunikasjonsmidler som er nødvendige.

Ved utarbeidelse, valg, innkjøp og endring av programvare og ved fastsettelse av oppgaver som medfører bruk av dataskjerm, skal arbeidsgiveren ta hensyn til føl­gende faktorer:

• programvaren skal være tilpasset oppgaven som skal utføres, og skal så langt som mulig være på norsk,
• programvaren skal være enkel å bruke og skal eventuelt kunne tilpasses bru­kerens kunnskaps- og erfaringsnivå, det kan ikke benyttes kvantitative eller kvalitative kontrollinnretninger uten at arbeidstakerne kjenner til dette,
• systemene skal gi arbeidstakerne opplysninger om arbeidets gang,
• systemene skal vise informasjon i et format og tempo som er tilpasset operatø­rene.

Når arbeidets karakter tilsier det, som for eksempel arbeid ved dataskjerm, skal arbeidsgiver tilrettelegge arbeidet ved å sørge for at det regelmessig avbrytes av andre former for arbeidsoppgaver, eller hvor dette ikke er mulig, avbrytes av tid til nødvendig hvile og restituering slik at helseskadelige påvirkninger unngås.

Dersom utførelse av arbeid kan medføre særlig fare for skade på liv eller helse, skal arbeidsgiveren sørge for å utferdige skriftlig arbeidsinstruks for å sikre at:

• arbeidet kan utføres på en fullt forsvarlig måte,
• utførelsen av arbeid eller bruken av arbeidsutstyr begrenses til de personer som har gjennomgått nødvendig opplæring,
• de personer som skal utføre reparasjoner, ombygging eller vedlikehold, er spe­sielt utpekt til å utføre slikt arbeid, og
• arbeidsutstyr som skal repareres, ikke tas i bruk dersom feilen, slitasjen eller skaden kan medføre fare ved bruk.

Det skal alltid foreligge skriftlig arbeidsinstruks i samsvar med forskrift om utfø­relse av arbeid ved:

• arbeid med asbest, jf. kapittel 4,
• montering, demontering, endring og kontroll av stillas, jf. kapittel 17,
• manuell høytrykkspyling med trykk over 250 bar, jf. kapittel 20,
• gravearbeid dypere enn 1,25 meter, jf. kapittel 21,
• arbeid med driftskontroll og sikkerhetsovervåking, jf. kapittel 24,
• arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. kapittel 26,
• bergarbeid, jf. kapittel 27,
• arbeid ved CO2-anlegg, jf. kapittel 28,
• snøskredfare, jf. kapittel 30.

Når personer under 18 år skal nyttes i arbeidet, skal arbeidsgiver foreta en vurde­ring av den risiko de utsettes for.

Risikovurderingen skal utføres før personer under 18 år tiltrer arbeidet og gjentas hver gang det skjer vesentlige endringer i arbeidsvilkårene.

Risikovurderingen skal særlig ta utgangspunkt i:

• arbeidsstedets og arbeidsplassens utstyr og innredning,
• innretning, valg og bruk av arbeidsutstyr og maskiner, samt måten de håndte­res på,
• arbeidsorganiseringen,
• art, grad og varighet av eksponering for fysiske, biologiske og kjemiske fakto­rer,
• uheldige psykiske belastninger som arbeidet kan medføre,
• arbeidsoperasjoner som kan overbelaste muskel- og skjelettsystemet,
• barns og unges nivå med hensyn til opplæring og instruksjon.

Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak for å ivareta sikkerhet, helse og ut­vikling til personer under 18 år.  Det skal tas særlig hensyn til deres manglende arbei­dserfaring, at de ikke er oppmerksomme på eksisterende og potensiell risiko, eller at de ennå ikke er fullt utviklet.

Barn som har fylt 13 år, kan utføre lett arbeid.  Med lett arbeid menes ethvert ar­beid som på grunn av arbeidsoppgavenes art og de særskilte forhold de skal utføres under, ikke påvirker barns sikkerhet, helse eller utvikling på en uheldig måte, og ikke går ut over deres skolegang, deltakelse i yrkesveiledning eller yrkesrettet opplæring, eller deres mulighet til å få utbytte av undervisning.

Barn som er under 15 år eller er skolepliktig etter lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa kan utføre kulturelt, kunstnerisk, sports­lig eller reklamemessig arbeid så fremt arbeidet ikke påvirker deres sikkerhet, helse eller utvikling på en uheldig måte og ikke går ut over deres skolegang, deltakelse i yrkesveiledning eller yrkesrettet opplæring, eller deres mulighet til å få utbytte av undervisning.

Før barn settes til arbeid som nevnt i første ledd skal arbeidsgiver innhente for­håndssamtykke fra Arbeidstilsynet.  Samtykket etter § 12−4 skal vedlegges søknaden til Arbeidstilsynet.

Når det er verne- og helsemessig forsvarlig, kan Arbeidstilsynet etter søknad gi forhåndssamtykke til at barn kan nyttes til kulturelt, kunstnerisk eller sportslig arbeid utover to timer i døgnet og tolv timer i uken.

Før barn som er under 15 år eller er skolepliktig settes til arbeid, skal arbeidsgiver sørge for at det innhentes skriftlig samtykke fra foreldre eller andre foresatte.

Personer under 18 år skal ikke utføre arbeid som

• overstiger deres fysiske eller psykiske yteevne,
• medfører eksponering for giftige eller kreftfremkallende faktorer, faktorer som forårsaker arvelige genetiske skader, faktorer som forårsaker fosterskader el­ler som på annen måte forårsaker kroniske skader for mennesker,
• medfører eksponering for skadelig stråling,
• innebærer fare for ulykke som det er rimelig å anta at personer under 18 år ikke kan gjenkjenne eller unngå på grunn av liten bevissthet om sikkerhet eller liten erfaring, opplæring eller øvelse.

Personer under 18 år skal ikke utføre følgende typer arbeid:

• arbeid som medfører eksponering for ioniserende stråling,
• arbeid i hyperbarisk atmosfære, f.eks. i trykkamre og ved dykking,
• arbeid som medfører eksponering for biologiske faktorer i risikogruppe 3 og 4, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier kapittel 6, og forskrift om utførelse av arbeid kapittel 6,
• arbeid som medfører eksponering for stoffer og stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) i en eller flere av følgende fareklasser og farekategorier med en eller flere av følgende fareset­ninger:
  • akutt giftighet, kategori 1, 2 eller 3 (H300, H310, H330, H301, H311, H331),
  • etsende for huden, kategori 1A, 1B eller 1C (H314),
  • brannfarlige gasser, kategori 1 eller 2 (H220, H221),
  • aerosoler, kategori 1 (H222),
  • brannfarlige væsker, kategori 1 eller 2 (H224, H225),
  • eksplosive varer, kategori «Ustabile eksplosive varer», eller eksplosive varer i gruppe 1.1, 1.2, 1.3, 1.4, 1.5 (H200), H201, H202, H203, H204, H205),
  • selvreaktive stoffer og blandinger, type A, B, C eller D (H240, H241, H242),
  • organiske peroksider, type A eller B (H240, H241),
  • spesifikk målorgantoksisitet – enkelteksponering, kategori 1 eller 2 (H370, H371),
  • spesifikk målorgantoksisitet – gjentatt eksponering, kategori 1 eller 2 (H372, H373),
  • sensibiliserende ved innånding, kategori 1, underkategori 1A eller 1B (H334),
  • sensibiliserende ved hudkontakt, kategori 1, underkategori 1A eller 1B (H317),
  • kreftfremkallende egenskaper, kategori 1A, 1B eller 2 (H350, H350i, H351),
  • kjønnscellemutagenitet, kategori 1A, 1B eller 2 (H340, H341) og
  • reproduksjonstoksisitet, kategori 1A eller 1B (H360, H360F, H360FD, H360Fd, H360D, H360Df).

  Dette gjelder enten stoffet eller stoffblandingen er klassifisert i medhold av nevnte forskrift eller ikke,

• arbeid som medfører eksponering for stoffer, stoffblandinger eller prosesser i følgende liste:
  • arbeid som innebærer fremstilling av auramin,
  • arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydro­karboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek,
  • arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein,
  • arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,
  • arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,

  samt stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i disse prosessene,

• arbeid som medfører eksponering for bly og blyforbindelser,
• arbeid som medfører eksponering for asbest og asbestholdig materiale,
• arbeid med framstilling og håndtering av fyrverkeri, samt objekter og maskiner som inneholder sprengstoff,
• arbeid med ville eller giftige dyr,
• arbeid med industriell slakting av dyr,
• arbeid som innebærer håndtering av utstyr til produksjon, oppbevaring eller an­vendelse av komprimert, flytende eller oppløste gasser,
• arbeid i tanker, bassenger, reservoarer eller med analyseflasker som inneholder kjemikalier omhandlet i bokstavene d til g,
• arbeid som innebærer fare for sammenbrudd av byggverk eller ras,
• arbeid som innebærer fare for kontakt med høyspent elektrisitet,
• akkordarbeid der tempoet bestemmes av maskiner,
• arbeid som medfører helsefare på grunn av ekstrem kulde eller varme eller på grunn av støy eller vibrasjon,
• arbeid med kraner og løfte- og stablevogner for gods som nevnt i forskrift om utførelse av arbeid § 10−3,
• arbeid med masseforflytningsmaskiner,
• arbeid med spikerpistoler,
• arbeid med boltpistoler,
• arbeid med væskestråleutstyr med arbeidstrykk over eller lik 250 bar (25 MPa).

Dersom arbeidet utføres som ledd i praktisk opplæring i skolens regi, eller praktisk opplæring på lærekontrakt eller opplæringskontrakt, kan ungdom mellom 15 og 18 år og som ikke er skolepliktig, utføre arbeid som nevnt i § 12−5 bokstav b til d og § 12−6 bokstav b til p.

På samme vilkår som nevnt i første ledd kan ungdom mellom 16 og 18 år som ikke er skolepliktig utføre arbeid som nevnt i § 12−6 bokstav a når den effektive doseekvi­valenten ikke overstiger 5 mSv i løpet av 12 måneder.  Ved bestråling av enkeltorga­ner skal dosegrensen ikke overstige 50 mSv/år for øyelinse og 150 mSv/år for hud, hender og føtter.

Ungdom som har fylt 17 år kan gis praktisk opplæring i bruk av arbeidsutstyr som nevnt i § 12−6 bokstav q til u, dersom opplæringen skjer i samsvar med kravene om sikkerhetsopplæring i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 10.  Slik opplæring kan også gis til elev i videregående skole når eleven er fylt 16 år og opplæring skjer under skolens kyndige veiledning.

Når ungdom settes til arbeid som nevnt i første, annet og tredje ledd, skal arbeids­giver organisere og tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkeltes arbeidslivs­erfaring og modenhet, og ellers iverksette de tiltak som er nødvendige for å ivareta deres sikkerhet, helse og utvikling.

Arbeidsgiver skal sørge for at ungdom som settes til slikt arbeid, er underlagt tilsyn i nødvendig utstrekning av en erfaren og kompetent person.

Arbeidstakernes tillitsvalgte kan samtykke til at arbeidstidsordninger etter arbeids­miljøloven § 10−5 andre ledd og § 10−12 fjerde ledd som går ut over grensene i arbeidsmiljøloven § 11−2 tredje ledd og § 11−5 tredje ledd gjøres gjeldende for ung­dom mellom 17 og 18 år som utfører arbeid som ledd i praktisk opplæring på lærekon­trakt eller opplæringskontrakt i fag som bygger på vg2 anleggsteknikk.

Arbeidstilsynet kan samtykke til at arbeidstidsordninger etter arbeidsmiljøloven § 10−5 tredje ledd og § 10−12 sjette ledd som går ut over grensene i arbeidsmiljø­loven § 11−2 tredje ledd og § 11−5 tredje ledd gjøres gjeldende for ungdom mellom 17 og 18 år som utfører arbeid som ledd i praktisk opplæring på lærekontrakt eller opplæringskontrakt i fag som bygger på vg2 anleggsteknikk.

Arbeidstidsordning som nevnt i første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning den ikke strider mot øvrige bestemmelser i arbeidsmiljøloven kapittel 11.

Ungdom som settes til arbeid som nevnt i første eller andre ledd skal ha en sam­menhengende arbeidsfri periode på minst 36 timer i løpet av sju dager.  Ungdommen kan ikke pålegges overtid.

Barn som er under 15 år eller er skolepliktig kan utføre kulturelt, kunstnerisk eller sportslig arbeid i perioden mellom kl. 20.00 og kl. 23.00 på de vilkår som er nevnt i § 12−3.  Den arbeidsfrie perioden skal i tilfeller der arbeidet avsluttes etter kl. 22.00 vare til kl. 07.00.

I følgende tilfeller er det tillatt at ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skole­pliktig arbeider om natten, dersom arbeidet ikke er til skade for deres sikkerhet, helse eller utvikling:

• Kulturelt, kunstnerisk eller sportslig arbeid kan utføres fram til kl. 23.00.
• Arbeid på lærekontrakt i virksomheter innen hotell- og restaurantnæringen kan utføres fram til kl. 24.00 når det er nødvendig for betjening av gjester.
• Arbeid med salg eller ombæring av aviser kan utføres fra kl. 04.00.
• Arbeid på to skift i ikke-industriell virksomhet kan legges mellom kl. 06.00 og kl. 24.00.  Unntaket omfatter ikke bygg- og anleggsvirksomhet og transport­virksomhet.
• Rengjøringsarbeid kan utføres fram til kl. 24.00 når arbeidet ikke kan drives uten at annet arbeid på arbeidsstedet avbrytes, og som på grunn av driftstida på arbeidsstedet må utføres om natten.
• Lett vakthold og portnerarbeid kan utføres mellom kl. 06.00 og kl. 24.00.
• Lett arbeid i virksomhet for syke- og pleiehjelp, samt i internat som er knyttet til internatskoler, barnehjem, barnehager o.l. kan utføres mellom kl. 06.00 og kl. 24.00.
• Lett arbeid ved sykehus eller liknende institusjoner kan utføres fram til kl. 06.00 av elever, lærlinger og lærekandidater i helsefagarbeider innen videregående opplæring.  Arbeidet må inngå som ledd i den praktiske opplæringen i henhold til gjeldende læreplan.

Arbeidsgiver skal sørge for at personer under 18 år, deres foreldre eller andre foresatte, informeres om eventuell risiko som er forbundet med arbeidet og om alle tiltak som iverksettes for å ivareta de unges sikkerhet og helse.

Arbeidsgiver skal ta verneombudet med på råd under planlegging og gjennomfø­ring av arbeid som skal utføres av personer under 18 år.

Ved virksomheter hvor det ikke er verneombud, skal arbeidstakernes representant tas med på råd.

Arbeidsgiver som sysselsetter personer under 18 år skal føre liste over dem.  Lis­teføring kan unnlates i virksomhet som sysselsetter mindre enn 20 arbeidstakere.

Listen skal inneholde følgende opplysninger:

• arbeidstakerens navn, adresse og fødselsnummer,
• foresattes navn og adresse (for barn som er under 15 år eller er skolepliktig),
• arbeidets art,
• lengden på daglig arbeidstid, herunder arbeidstid hos andre arbeidsgivere, og på hvilken tid av døgnet arbeidet foregår,
• lengden på ordinær skoletid,
• tidspunkt for avvikling av fritid i sommerferien.

Listen skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og verneombud.

Arbeidsgiver plikter å knytte godkjent bedriftshelsetjeneste til virksomheten der­som risikoforholdene i virksomheten tilsier det, jf. forskrift om administrative ordnin­ger kapittel 2.

Virksomheter innenfor følgende næringsgrupperinger skal være tilknyttet bedrifts­helsetjeneste som er godkjent av Arbeidstilsynet:

Arbeidstilsynet kan fastsette at virksomhet som etter sin hovedaktivitet faller uten­for første ledd, men som også driver aktivitet som nevnt her, likevel helt eller delvis skal være tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste.

Listen over næringsgrupper i andre ledd skal gjennomgås og oppdateres hvert sjette år.

Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten

• bistår med løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, foretar undersøkelser av ar­beidsplassene og arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare,
• fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbei­der med tiltak som reduserer risikoen for helseskade forårsaket av arbeidet,
• bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endrin­ger i virksomheten, herunder etablering, vedlikehold og tilrettelegging av arbei­dsplasser, lokaler, utstyr og arbeidsprosesser,
• bistår med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner, og utstyr og øvrige arbeidsprosesser,
• bistår i arbeidet med å overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse under hensyn til arbeidssituasjonen og foretar nødvendig oppfølging, i de tilfeller dette følger av lov eller forskrift, er begrunnet ut fra et arbeidshelseperspektiv, eller når virksomhetens risikovurdering tilsier det,
• bistår med individuell tilrettelegging, herunder med bistand i henhold til arbeids­miljøloven § 4−6,
• bistår med informasjon og opplæring om relevant arbeidshelse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak,
• bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

Arbeidsgiver skal i samarbeid med bedriftshelsetjenesten utarbeide følgende doku­mentasjon som skal inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhets­arbeid:

• planer og årsrapporter for bedriftshelsetjenestens bistand i virksomheten,
• periodevise meldinger og resultater av kartlegginger, risikovurderinger, målin­ger o.l. som beskriver helsefarlige arbeidsforhold, forslag til forebyggende tiltak og resultater,
• rutiner for utarbeidelse av oppfølgingsplaner og tilretteleggingstiltak.

Når risikoforholdene tilsier det, skal arbeidsgiver sørge for fullgod helseovervåk­ning.

Egnet helseundersøkelse av arbeidstakere skal alltid gjennomføres i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid når arbeidstakerne utsettes for:

• farlige kjemikalier, jf. kapittel 3,
• støv med asbestfiber, jf. kapittel 4,
• biologiske faktorer, jf. kapittel 6,
• støy eller mekaniske vibrasjoner, jf. kapittel 14,
• ioniserende stråling, jf. kapittel 15,
• kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16,
• elektromagnetisk felt, jf. kapittel 16 A,
• arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. kapittel 26,
• gass, støv eller andre helseskadelige forhold ved bergarbeid, jf. kapittel 27.

Egnet helseundersøkelse etter andre ledd skal utføres av, eller under kontroll av kompetent lege.

Registrering og varsling av arbeidsulykke og yrkessykdom gjelder også for familie­bruk i landbruk og virksomheter i landbruk som ikke sysselsetter arbeidstakere.

Legers meldeplikt til Arbeidstilsynet gjelder tilsvarende for virksomhet innen byg­ge- og anleggsvirksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere.

Arbeidstakerne som jevnlig og som en betydelig del av sitt arbeid arbeider ved dataskjerm, skal få tilbud om undersøkelse av øyne og syn foretatt av en person med nødvendige kvalifikasjoner:

• før de begynner arbeid ved dataskjermen,
• om nødvendig med jevne mellomrom i tiden deretter, og
• dersom de får synsproblemer som kan skyldes arbeidet ved dataskjermen.

Arbeidstakerne skal ha rett til undersøkelse hos øyespesialist dersom utfallet av undersøkelsen og prøvene nevnt i første ledd gjør det nødvendig.

Dersom utfallet av prøven eller undersøkelsen gjør det nødvendig, og dersom van­lige synskorrigerende hjelpemidler ikke kan benyttes, skal arbeidstakerne få spesielle synskorrigerende hjelpemidler som egner seg for vedkommende arbeid.

Utgifter til spesielle synskorrigerende hjelpemidler skal dekkes av arbeidsgiver.

Dersom det ved helseundersøkelse påvises sykdom eller annen helseeffekt, som legen mener kan skyldes påvirkning i arbeidet, skal arbeidsgiver iverksette nødven­dige tiltak, og om nødvendig omplassere arbeidstaker til annet arbeid.

Lege som gjennomfører helseundersøkelse skal ha nødvendig kompetanse på det området undersøkelsen gjelder.

Arbeidsgiver skal dekke utgifter som ikke dekkes av folketrygden i forbindelse med helseundersøkelser som arbeidsgiver skal påse arbeidstakerne gjennomgår etter dette kapittel.

Arbeidsgiver skal stille hensiktsmessig personlig verneutstyr til rådighet for arbei­dstaker hvis risiko for skade på liv eller helse hos arbeidstaker ikke kan unngås ved tekniske installasjoner på arbeidsplassen, ved endringer av arbeidsmetoder eller ved endringer av arbeidsprosesser.

Arbeidsgiver skal påse at personlig verneutstyr brukes når tilfredsstillende vern av arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd ikke kan oppnås på annen måte.

Krav i bestemmelsen gjelder også virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstak­ere innen bygge- og anleggsvirksomhet.

Arbeidsgiver skal sørge for personlig verneutstyr i samsvar med forskrift om utfø­relse av arbeid ved arbeid med:

• kjemikalier, jf. kapittel 3,
• asbest, jf. kapittel 4,
• risiko for å bli utsatt for biologiske faktorer, jf. kapittel 6,
• risiko for å bli utsatt for helseskadelig støy, jf. kapittel 14.

Arbeidsgiver skal om nødvendig sørge for hensiktsmessig arbeidstøy før håndtering av farlig last ved havnearbeid.

Arbeidsgiver skal sørge for at personlig verneutstyr som stilles til rådighet for ar­beidstaker, oppfyller kravene gitt i forskrift 22. juni 2018 nr. 1019 om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU), og dermed er merket med CE-merket.  For petroleumsvirksomheten til havs gjelder likevel ikke denne forskrifts § 491 nr. 2, jf. innretningsforskriften § 75 annet ledd2.

Arbeidsgiver skal sørge for at personlig verneutstyr som anvendes på arbeidsplas­sen til enhver tid gir fullt forsvarlig vern.  Arbeidsgiver skal særlig påse at personlig verneutstyr

• ikke medfører økt risiko ved bruk
• passer eller kan tilpasses arbeidstaker
• er tilpasset de aktuelle arbeidsforhold
• at verneutstyret ikke lett antennes eller smelter der det foreligger slik risiko.

Hvis arbeidstaker må bruke flere forskjellige typer verneutstyr samtidig, skal utsty­ret kunne kombineres uten at det enkelte utstyrs verneeffekt nedsettes.

Arbeidsgiver skal sørge for rutiner for oppbevaring, vedlikehold, reparasjon og ut­skifting av personlig verneutstyr, og at det personlige verneutstyret er i god hygienisk stand.  Hvis ett og samme personlig verneutstyr må benyttes av flere personer, skal arbeidsgiver sørge for at slik bruk ikke medfører helsemessige eller hygieniske proble­mer for arbeidstakerne.

Arbeidsgiver skal før personlig verneutstyr tas i bruk informere arbeidstaker om hvilke farer det personlige verneutstyret beskytter mot og sørge for at det gis tilstrek­kelig og forståelig informasjon om bruken av det.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i med­hold av denne, eller medvirkning til dette, er straffbart i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 19.

Dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten har overtrådt bestem­melser i forskriften her eller vedtak gitt i medhold av denne, kan virksomheten ilegges overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven § 18−10.

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013.

Fra samme dato oppheves1