Forskrift 14. juni 1985 nr. 1410

om arbeid i tanker

(Forskrift om arbeid i tanker)

Fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 14. juni 1985 med hjemmel i Lov av 4. februar 1977 om arbeidervern og arbeidsmiljø §§ 8, nr. 4 og 12 nr. 5, jf. kgl.res. av 4. juni 1982.

Opphevet ved forskrift 6. desember 2011 nr. 1355.

ENDRINGSHISTORIKK

I kraftEndrede paragrafer og andre endringer
01.01.2013OPPHEVET
14.06.1985Ikrafttredelse

Innhold:

Kapittel 1Virkeområde
§ 1.Virkeområde
Kapittel 2Definisjoner
§ 2.Definisjoner
Kapittel 3Krav som skal være oppfylt før anløp
§ 3.Anløpssertifikat
§ 4.A og B væsker
§ 5.C-væsker
§ 6.Tørrlastfartøy
§ 7.Tank med ballastvann
§ 8.Spylevann og rester av A- og B- væsker
§ 9.Galvanisk beskyttet tank.  Tank med avrustningsanoder (offeranoder)
§ 10.Havari
§ 11.Oppslag av anløpssertifikat
Kapittel 4Krav ved igangsetting og utføring av arbeid.  Arbeidssertifikat
§ 12.Generelt
§ 13.Fornyet kontroll m.v.
§ 14.Sikring av rørledninger
§ 15.Utlufting, ventilasjon
§ 16.Elektriske anlegg
§ 17.Jording
§ 18.Forskjellige arbeider
§ 19.Maskin og kjelrom
§ 20.Brannvakt
§ 21.Røyking
§ 22.Unntak
Kapittel 5Rengjøring
§ 23.Generelt
§ 24.Rengjøring, lufting
§ 25.Personlig verneutstyr
Kapittel 6Undersøkelser, sertifikater m.v.
§ 26.Generelt
§ 27.Opplysninger om last m.v.
§ 28.Sertifikatutsteder
§ 29.Gasskontrollør, fornyet kontroll
§ 30.Krav til temperatur ved gassundersøkelse
Kapittel 7Diverse bestemmelser
§ 31.Lempninger
§ 32.Straffeansvar
§ 33.Ikrafttreden

Vedlegg:

Vedlegg 1
Vedlegg 2
Vedlegg 3Veiledning om rengjøring av tank som har inneholdt bensin tilsatt organisk blyforbindelse

Arbeidstilsynets veiledninger:

Nr. 168Veiledning nr. 168
Veiledning om arbeid i trange rom
1.Forgiftningsårsaker
2.Brannfare
3.Sikkerhetstiltak ved arbeid i trange rom
4.Førstehjelp ved forgiftningstilfelle

Forskriften gjelder for virksomhet hvor det skal utføres arbeid i eller på tanker, rom og rørledning hvor det kan ha samlet seg brannfarlig vare eller helsefarlig stoff.

  • Verft/Verksted:  Virksomhet som utfører arbeid som går inn under forskriftene.
  • Tank, rom, rørledning:  Lastetank, stasjonær tank og tank fastmontert på kjø­retøy/jernbanevogn, herunder hører bunkerstank, smøreoljetank og annen tank eller rom med tilhørende rørledninger, hvor det kan ha samlet seg brannfarlig- eller helsefarlig væske eller gass, f.eks. kofferdam, peaktank, pumperom, ventil, slamboks, filter og varmespiral (coil) m.v.
  • Brannfarlig vare:
    • Vare i flytende eller halvfast form som har et flammepunkt på høyst 55°C, samt – uansett flammepunkt – motorbrensel og fyringsolje (brannfarlig væske).
    • Gass som etter antennelse kan forbrenne i luft, f.eks. propan, butan, butadien og propylen (brannfarlig gass).  Merk at oppvarmede produk­ter (f.eks. bitumen) kan avgi brannfarlig gass.

    Brannfarlige væsker inndeles etter flammepunkt i fareklassene A, B og C.

    Klasse A:  Væsker med flammepunkt høyst +23°C.

    Eksempler på A-væsker er: bensin (petrol, gasoline), bensen, toluen, rå­olje (crude oil), aceton, metanol, etanol (sprit).

    Klasse B:  Væsker med flammepunkt over +23°C, men ikke over +55°C.

    Eksempler på B-væsker er: petroleum (parafin, kerosen), de fleste white spiritkvaliteter, xylen.

    Klasse C:  Motorbrensel og fyringsolje med flammepunkt over +55°C.

    Eksempler på C-væsker er: motorbrensel, fyringsolje, autodieselolje, mari­nediesel (solarolje), bunkersolje.

  • Nøytralgass (inert gass):  Gass eller gassblanding som ikke kan underholde forbrenning, f.eks. karbondioksyd (kullsyre) og nitrogen (kvelstoff).
  • Gassfri:  Atmosfæren i tank, rom eller rørledning menes å være gassfri når den inneholder mindre enn 1% av nedre eksplosjonsgrense av brannfarlig vare.

    For utstedelse av anløpssertifikat regnes mindre enn 5% av nedre eksplo­sjonsgrense av brannfarlig vare, å være gassfri.

    Med sikte på forgiftningsfaren må gasskonsentrasjoner under opphold og ar­beid i tank eller rom, ikke overskride Arbeidstilsynets «Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære».

  • Flammepunkt:  Den laveste temperatur hvor en væske avgir tilstrekkelig damp til å antennes i luft nær overflaten.  Flammepunktet bestemmes i normerte appa­rater.
  • Eksplosjonsfarlig atmosfære:  Luft/gass- eller luft/damp-blanding som innehol­der tilstrekkelig oksygen og brennbar gass/damp til å forbrenne.  Blandingen lig­ger innenfor det eksplosjonsfarlige området som begrenses av nedre og øvre eksplosjonsgrense.
  • Tennkilde:  Åpen ild (blåselampe, sveise-/skjæreapparat, smiesse o.l.), varme overflater (gjenstander eller deler av gjenstander med temperatur opp imot tenn­temperaturen for de væsker eller gasser som behandles eller kan forekomme på arbeidsstedet), gnister (elektriske, mekaniske og elektrostatiske).
  • Tenntemperatur:  Den temperatur et stoff må bringes til for å tenne uten noen annen form for tennkilde.  Tenntemperaturen for de fleste petroleumsprodukter er ca. 220°C, for etanol (sprit) er 425°C og for xylen er den 465°C.
  • Varmt arbeid:  Arbeid hvor det nyttes varme, f.eks. åpen ild, varme overflater, tenningsdyktige gnister.
  • Kaldt arbeid:  Arbeid hvor det ikke nyttes varme, f.eks. åpen ild, varme flater, eller tenningsdyktige gnister.
  • Godkjent eksplosimeter, oksygenmåler:  Eksplosimeter godkjennes av Direk­toratet for brann og eksplosjonsvern.  Oksygenmåler godkjennes av Sjøfartsdi­rektoratet.
  • Helsefarlig stoff:  Gass eller væske som i seg selv, eller ved reaksjon med luft, vann eller andre stoffer, eller ved forhøyet temperatur, er giftig eller kan forårsake helseskade.

Merknad til punkt e:

Ref. International safety guide for oil tankers and terminals.  Utgitt av ICS/­OCIMF International chamber of shipping – Oil companies international marine forum.

Før verft eller verksted kan ta imot tankfartøy eller annet fartøy, som fører eller har ført brannfarlig vare som last, skal lastetank, rom og rørledninger med ventiler være tømt, rengjort og utluftet i samsvar med kravene angitt i §§ 47.  Det skal fore­ligge anløpssertifikat som angir at fartøyet er så fritt for gass og gassdannende rester at det under de foreliggende forhold ikke er fare for eksplosjon eller antennelse.  Om lastetankene i tankfartøyet etter lossing tilføres inert gass, kan tankfartøyet anløpe verft/verksted såfremt forskrifter om arbeid på tankfartøy som er beskyttet med nøy­tralgass i lastetankene (bestillingsnummer 393) overholdes.

Det kreves ikke anløpssertifikat for:

  • tankfartøy eller annet fartøy eller tankvogn som inneholder eller har inneholdt hel­sefarlig vare.
  • fartøyer som skal anløpe særskilt tankrenseanlegg utenfor verftsområde.
  • fartøyer som skal inn til verft/verksted med bunkerstanker som ikke er tømt.
  • tankvogner som skal inn til bensinstasjoner eller tankanlegg hvor det ikke foregår varmt arbeid.
  • tankvogner som skal kjøres frem til verksted for å få utstedt arbeidssertifikat.
  • Før fartøy går inn til verft/verksted skal tank, rom og rørledning med ventiler som har inneholdt A-væske, B-væske, eller brannfarlig gass, være tømt, rengjort, ut­luftet og ved gassundersøkelse funnet å være gassfri.
  • Tankvogn kan kjøres inn på verkstedsområdet, men ikke inn på verkstedet før gassfriing er utført i henhold til punkt a.

Merknad:

Jf. § 18 bokstav f om unntak.

Fartøy som inneholder eller har inneholdt C-væske kan, når det etter sertifikat­utsteders skjønn ikke er fare for eksplosjon eller antennelse, gå inn til verft/verksted uten at tank, rom og rørledning med ventiler kreves tømt og rengjort.

Tankvogn som inneholder eller har inneholdt C-væske kreves ikke tømt og rengjort før den kjøres inn på verksted.

Tørrlastfartøy som har et antall lastetanker for vegetabilsk eller animalsk olje med flammepunkt over 55°C, kan gå til verft/verksted uten at disse tankene er tømt og uten å ha anløpssertifikat.

Tørrlastfartøy, herunder også lekter, med tank beregnet på å føre spillolje som er A- og B- væsker, skal tilføres nøytralgass til tanken så lenge denne ikke tilfredsstiller kravet om gassfrihet.  Oksygeninnholdet i tank skal være under 8 vol.%.

Tank, som etter å ha inneholdt brannfarlig vare, er påfylt ballastvann, skal behand­les som om den inneholder brannfarlig vare, hvis ikke sertifikatutstederen finner den gassfri.  Tanken skal være fylt så høyt som mulig uten at det dannes luftlommer under tanktoppen.

Fartøy kan gå inn til verft med spylevann og rester av A- eller B- væsker på løse oppsamlingsfat forutsatt at disse holdes forsvarlig lukket og fjernes fra fartøyet før arbeid settes i gang om bord.

Spylevann og rester kan fylles på sloptank under forutsetning av at denne holdes fylt så høyt som mulig uten at det dannes lommer under tanktoppen og at tanken hol­des ventilert i sikkerhetsmessig forsvarlig høyde over dekk.

Hvis tanken ikke tilfredsstiller kravet om gassfrihet skal det tilføres nøytralgass så lenge fartøyet ligger ved verft/verksted.  Det skal påses at det alltid er overtrykk på tanker med nøytralgass.

Ved omlasting av spillolje fra sloptank, tank eller beholder på land til mindre tank­fartøy, tørrlastfartøy eller lekter med tanker, skal det samtidig tilføres nøytralgass.

Merknad:

For fartøy som har spylevann og rester av C-væske fylt på tank, gjelder kravene i § 5.

I Galvanisk beskyttet tank eller rom kan atmosfæren bli eksplosjonsfarlig (hydro­gen og luft).  Slik tank med rom skal enten være helt tømt eller fylt med vann så høyt som mulig, og uten at det dannes luftlommer under tanktoppen (dekket).  I begge til­felle skal tanken holdes godt ventilert.

Alternativt kan galvanisk beskyttet lastetank fylles med nøytralgass i henhold til kravene i forskrifter om Arbeid på tankfartøy beskyttet med nøytralgass i lastetank­ene.

Merknad:

Når magnesium og i mindre grad aluminium støter mot rustne overflater, kan det dannes tenningsdyktige gnister.  Av den grunn benyttes magnesiumanoder bare i spesielle tilfeller.

Hvis det på grunn av havari eller annen nødsituasjon ikke er mulig eller rimelig å undersøke fartøyet fullstendig før det går til verft/verksted, skal største forsiktighet utvises og berørte parter som verft/verksted, sertifikatutsteder og havnemyndigheter informeres.

Når fartøyet er kommet inn til verft/verksted skal anløpssertifikat slås opp på et iøyenfallende sted ved alle landganger.

Det skal utstedes arbeidssertifikat for alt arbeid som skal utføres på eller i nærhe­ten av tank, rom eller rørledning som inneholder eller har inneholdt brannfarlig vare eller helsefarlig stoff.

Arbeidssertifikat skal inneholde beskrivelse av det arbeid som tillates, hvor det til­lates og hvilke særlige sikkerhetstiltak som skal iverksettes.

Sertifikatutsteder skal avgjøre hvor ofte det skal foretas fornyet kontroll.

Hvis det etter at arbeidssertifikat er utstedt, oppstår forsinkelser eller annet av­brudd i arbeidet, skal arbeidsgiver varsle sertifikatutsteder, som avgjør om ny gassun­dersøkelse skal foretas.

Hvis det oppstår tvil om tank, rom eller rørledning er gassfri etter at arbeidssertifi­kat er utstedt, f.eks. ved åpning av ventil eller rørledning, ompumping av brannfarlig vare, lekkasje, temperaturstigning, skal arbeidet ikke settes igang eller gjenopptas før det foreligger nytt arbeidssertifikat.

Lastetank som tømmes for brannfarlig vare, oljerester, skylle- eller ballastvann, skal gassundersøkes snarest mulig etter tømmingen.

Har fartøyet vært opplagt må ingen gå inn i tank eller rom, og det skal ikke brukes varme i, på eller ved tank, rom eller rørledning før nytt arbeidssertifikat foreligger.

Under arbeid i tank eller rom skal dampledninger (coiler) som fører inn til tanken eller rommet holdes avstengt og dampventilene skal være sikret mot utilsiktet åpning. Alle ventiler, rør etc. for øvrig skal holdes lukket og sikret mot åpning.  Åpne rørender skal være forsynt med blindflenser.

Forgrening fra nøytralgassanlegg skal holdes avstengt og sikres mot utilsiktet utløs­ning i de rom arbeid foregår.

Merknad:

Se forøvrig forskrifter for nøytralgassanlegg.

Før noen går inn i tanker eller rom skal disse være utluftet.  Etter grundig utlufting skal det alltid kontrolleres at tanken er gassfri og at det er tilstrekkelig oksygen til­stede (nær 21 vol.%) for å forsikre seg om at opphold i rommene kan skje farefritt. Det skal sørges for rikelig ventilasjon under arbeidet.

Merknad:

I spesielle tanker, kofferdam, peaktank, vanntank, kullkasse og lastetank kan det forekomme mangel på oksygen i luften.  Før noen går inn i slikt rom, skal det være godt utluftet, enten ved gjennomblåsing med frisk luft eller ved fylling med vann og påfølgende tømming.

Det samme gjelder rom som har vært fylt med inert gass.  Det er viktig å kontrollere eventuelle rester av CO, CO2, NOX, SO2 og H2S.  Om kvalifikasjons­krav til den person som utfører kontrollen, se § 28.

Alt elektrisk utstyr skal holdes i forskriftsmessig stand.

Merknad:

Det vises til bestemmelsene i «Forskrifter for elektriske anlegg» av 5. desember 1963 med senere endringer, fastsatt av Industridepartementet og NVE.  Disse kravene innebærer at elektrisk utstyr i eksplosjonsfarlige tanker eller rom skal være i eksplosjonsbeskyttet utførelse.  Når tank eller rom ved arbeidssertifikat er erklært gassfri, kreves ikke eksplosjonsbeskyttet utstyr.

Referer også til Forskrifter for elektriske anlegg ombord i skip og sjøred­skaper av 11. november 1975, utferdiget av NVE.

Utstyr som inneholder eller skal fylles opp med brannfarlig vare, skal være sam­menhengende elektrisk ledende forbundet og jordet.

Arbeid i og på tanker kan i alminnelighet ikke settes igang uten at tanken er er­klært gassfri.

I samråd med sertifikatutsteder kan likevel mindre arbeid utføres uten foregående gassfriing, på betingelser som nevnt nedenfor i bokstav a–f.

  • Dersom tank eller rom har inneholdt C-væske kan det f.eks. påsveises beslag, rørbøyler, «doblinger» og fundamenter.  Det forutsettes at det ikke er fare for gjennombrenning og at tank eller rom, i minst 50 cm høyde over det oppvarm­ede sted holdes fylt med vann og/eller C-væske, eller at luften i tanken eller rommet drives ut med nøytralgass.

    Etter bruk av nøytralgass, skal tanken grundig utluftes og det skal utstedes arbeidssertifikat før noen går inn i den.

  • Ved bruk av varme på lukkede hulrom så som dobbelt plateror, slingrekjøl m.v. som kan inneholde brannfarlig vare, eller hvor eksplosiv gass fra rustbeskyt­tende middel eller liknende kan oppstå som følge av oppvarmingen, skal det innhentes arbeidssertifikat for dette arbeid.
  • Mindre arbeid kan utføres utvendig på tanker (stasjonære, på fartøyer og på vogner), som inneholder eller har inneholdt helsefarlig stoff (f.eks. etsende vare) dersom det ikke er fare for at tankens innhold kan reagere p.g.a. opp­varming.
  • Varmt og kaldt arbeid kan utføres på understell på vogner som inneholder eller har inneholdt helsefarlig stoff.
  • Utenfor verkstedlokale kan kaldt arbeid tillates på understell på vogner som inneholder eller har inneholdt brannfarlig vare.  For C-væske kjøretøyer kan slikt arbeid utføres også i verkstedet.
  • Tankvogn som har inneholdt brannfarlig vare, kan kjøres inn på verksted og få utført mindre arbeid utenom tank og rørsystem, dersom tank og rørsystem på forhånd er fylt med vann.  For C-væske kjøretøyer, se bokstav a og e.

Sertifikatutsteder skal angi hvilke særlige sikkerhetstiltak som skal iverksettes ved arbeid som nevnt ovenfor.

Det skal utstedes arbeidssertifikat for all bruk av varme utenom faste fyrsteder i maskin- og kjelrom i fartøy som fører eller har ført brannfarlig vare som last.

I ethvert fartøy skal arbeid med bruk av varme innstilles i maskin- og kjelrom så lenge tilstøtende tanker (bunntank, smøreoljetank, settlingstank, dagtank m.v.), rom og rørledninger blir utluftet gjennom disse.  Det samme gjelder når maskin- og kjel­rom ellers står i åpen forbindelse med tank eller rom som nevnt, f.eks. ved åpne peil­rør.

Arbeidet skal ikke gjenopptas før det foreligger nytt arbeidssertifikat.

Det skal være brannvakt ved varmt arbeid.  Sertifikatutsteder kan kreve at det skal være brannvakt ved kaldt arbeid.

Egnet brannslukningsmateriell skal være tilstede ved varmt arbeid.

Adkomst til arbeidsstedet skal holdes åpen av hensyn til eventuelt hurtig rømming. Det skal sørges for ekstra rømmingsvei hvis særlige forhold gjør dette påkrevd.

Røyking er bare tillatt på sted anvist av arbeidsgiver.

Hvis det ved inspeksjon eller av annen grunn er strengt nødvendig at noen går inn i tank eller rom før det foreligger arbeidssertifikat, skal følgende særlige vernetiltak set­tes i verk:

Den som skal gå inn i tank eller rom skal bruke friskluftutstyr (trykkluftapparat), og løftesele med tau.

Friskluftutstyret skal være nøyaktig tilpasset brukeren og vedkommende skal være fortrolig med bruken.

Person som skal inn i eksplosjonsfarlig område skal utstyres med elektrostatisk ledende fottøy med spesielt elektrostatisk ledende gummisåle eller vanlig lærsåle.  Det skal ikke nyttes fottøy med jernbeslag eller lignende da dette kan gi opphav til meka­nisk gnist.  Klær som bygger opp statisk elektrisitet, som f.eks. arbeidsdresser av kunstfiber, skal ikke nyttes.  Verktøy og redskap skal ikke være av gnistdannende materiale.  Eventuell håndlampe skal være egnet for bruk i eksplosjonsfarlig område.

Ved arbeidsplassen skal det være 2 lukevakter som følger arbeidet, holder i sikker­hetstauet og tjenestegjør som kontaktmenn.  Lukevaktene skal være instruert, og ha nødvendig verneutstyr.  De skal ha alarmanordning for å kunne tilkalle hjelp, og de skal ikke gå ned i tanken før hjelp er kommet.

Brannvakt skal være tilstede med egnet brannslukningsmateriell.  Brannvakten kan være en av lukevaktene.

Ved inspeksjon av tank som har inneholdt helsefarlig vare skal det brukes hen­siktsmessig verneutstyr.

Merknad:

Sjøfartsdirektoratet utgir «Liste over utstyr godkjent av Sjøfartsdirektoratet».  Denne inneholder liste over eksplosjonssikre lamper.

Rengjøring av tanker som har inneholdt helsefarlig stoff skal ikke settes igang før det er utstedt arbeidssertifikat.

Rengjøring som f.eks. spyling eller utlufting av tank som har inneholdt brannfarlig vare og som kan utføres uten at noen går inn i tank eller rom, kan settes igang uten at det foreligger arbeidssertifikat.  Hvis det er nødvendig å gå inn i tank eller rom skal det enten foreligge arbeidssertifikat som gir tillatelse til dette, eller vilkårene i § 22 må være oppfylt.

Merknad:

Ved spyling er det fare for antenning på grunn av gnister fra elektrostatisk opp­ladning.  Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet retningslinjer for spyling av tanker.

Ved rengjøring skal det påses at tank, rom, rørledningssystem med ventiler, slam­bokser (coiler), pumper, filtre o.l. samt eventuelt varmespiraler tømmes så omhyggelig som mulig og spyles med vann eller rengjøres på annen effektiv måte, slik at rester av brannfarlige varer, slam, rustkaker (jernsulfid) i størst mulig omfang blir fjernet. Deretter skal det foretas gjennomlufting (mekanisk ventilasjon).

Tank eller rom, som ved senere reparasjonsarbeid vil bli utsatt for oppvarming el­ler gnister, skal grundig rengjøres for slam og avleiringer slik at brann- eller helsefarlig gass ikke kan dannes ved oppvarmingen.  Hvis det finnes slam og avleiringer som vanskelig lar seg fjerne, og hvor bare en mindre del av tankflaten vil bli utsatt for oppvarming, kan rengjøringen avgrenses til dette området.  Tankflaten skal gjøres ren på begge sider.

Flyktige rensemidler skal ikke nyttes uten samtidig bruk av hensiktsmessig verne­utstyr.

Merknad til første ledd:

Utfelling av jernsulfid er vanligvis større når nøytralgass har vært brukt i tanker grunnet høyere surhetsgrad i gassfasen.  Jernsulfid kan selvantenne.

Merknad vedr. væsker med høyt frysepunkt:

En må være oppmerksom på tank, rom og rørledning som har inneholdt benzen (bensol) eller andre brennbare væsker med høyt frysepunkt.  Noen væsker fryser over 0°C, f.eks. benzen som har frysepunkt +5,5°C.

Under rengjøringsarbeid i tank eller rom skal det nyttes hensiktsmessig personlig verneutstyr.

Hvor det ved rengjøringen nyttes aggressive væsker ved rengjøringsarbeidet, skal det personlige verneutstyr rengjøres omhyggelig etter bruk.

Under rengjøringsarbeid i tank eller rom hvor det er slam eller avleiringer av bly­bensin skal det nyttes spesielt verneutstyr.

Merknad:

Jf. vedlegg 3: Veiledning om rengjøring av tank som har inneholdt bensin tilsatt organisk blyforbindelse.

Om personlig verneutstyr, se også § 22.

Anløps- og arbeidssertifikat skal være utformet i samsvar med skjema fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet.

Sertifikat utstedes i minst 2 eksemplarer.  Et eksemplar for oppslag på et lett synlig sted (ved landgangen, merkelappholder på vogner o.l.) og et eksemplar oppbevares på virksomhetens kontor som gassjournal.

Merknad:

Jf. vedlegg 1 og 2.

Sertifikat skal inneholde opplysninger om hvilke brannfarlige varer tanken har inneholdt som siste og nest siste last.  Har tanken inneholdt bensin, skal det angis om denne har vært tilsatt blyforbindelse, jf. §§ 3 og 25.

Dersom det utføres varmt arbeid, skal sertifikatet også inneholde opplysninger om coating på tankvegg.

Krav til sertifikatutsteder.  Anløps og arbeidssertifikat kan bare utstedes av kyndig kjemiker eller annen person som har

  • Nødvendige generelle tekniske og kjemiske kunnskaper.
  • Kjennskap til de viktigste fysikalske og kjemiske egenskaper til brannfarlige varer og helsefarlige stoffer.
  • Nødvendig praksis i behandling av måleapparater og aktuelle gassmålinger.
  • Tilstrekkelig praksis og erfaring fra skipsverft (eller verksted for landbasert virksomhet) og kunnskap om konstruksjon og byggemåte for forskjellige ulike typer av tankfartøyer (tankvogner).

Sertifikatutsteder skal kunne disponere godkjent eksplosimeter og oksygenmåler samt nødvendig måleutstyr for giftige gasser (indikatorrør o.l.).

Virksomheten skal underrette Direktoratet for arbeidstilsynet om hvem som er ut­pekt som bedriftens sertifikatutsteder med opplysninger om sertifikatutstederens navn, alder, utdanning og praksis, og om andre forhold som antas å kunne være av betyd­ning.

Direktoratet for arbeidstilsynet registrerer sertifikatutstedere for 5 år ad gangen. Virksomhetene må selv sørge for å fornye registreringen.

Sertifikatutsteder skal vurdere hvilke gassmålinger det er nødvendig å gjennom­føre.

Ved behov for fornyede kontroller, kan disse utføres av gasskontrollør i samråd med sertifikatutsteder.

Gasskontrollør kan utpekes av virksomhet og sertifikatutsteder i fellesskap, og skal være kvalifisert for slike målinger.

Tank, rom og rørledning skal være avkjølt til rimelig arbeidstemperatur før gass­undersøkelse foretas.  En skal ikke utføre gassundersøkelse på en tank som nettopp er steamet.

Direktoratet for arbeidstilsynet, eller den det gir fullmakt, kan gjøre unntak fra for­skriftene der det er forsvarlig.

Overtredelse av disse forskrifter er straffbart.  Jf. Arbeidsmiljøloven kap. XIV.

Forskriftene trer i kraft straks.  Fra samme dato oppheves forskrifter om arbeid i tanker fastsatt av direktoratet for arbeidstilsynet 25. april 1980.

VEDLEGG
ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNINGER
  • Forgiftningsårsaker

    Under arbeid i beholdere, kjeler, tanker, siloer, brønner, rørledninger og andre trange rom med liten luftveksling har det ofte forekommet alvorlige forgiftninger.

    Forgiftninger kan for eksempel være forårsaket av:

    • Rester av stoffer som har vært lagret i beholderen (bensin, trikloreten og andre rense- og løsemidler, tetraetylbly, kullsyre, slam og bunnfall.
    • Giftige gasser som dannes under arbeidsprosessen:  Ved autogen- og elektrisk sveising dannes damper av metaller og metallforbindelser.  Ved autogensveising dannes nitrøse gasser.  Ved rensearbeider kan dannes damper av kjemiske løse- og rensemidler og syredamper samt gasser fra bunnfall (arsin).  Ved malerarbeid og impregnering dannes damper fra løsemidler for maling og lakk.
    • Giftige gasser som dannes ved røykutvikling (karbonmonoksid fra koks­gryter, esser).  Gasser kan også trenge inn i trange rom utenfra, karbon­monoksid fra lekkasje i gassledning, metan, hydrogensulfid og annet fra forråtnelser i jordbunnen.

    Forgiftninger i trange rom er som regel akutte.  De kan føre til praktisk talt øyeblikkelig bevisstløshet, eventuelt død.  Men det kan også gå noen tid før virk­ningen merkes.  Ofte merkes ikke noe ubehag under arbeid, idet giften først vir­ker etter en viss tid.  Det siste er hyppig ved nitrosegassforgiftninger.

    Forgiftningsårsaken kan i alminnelighet henføres til en av følgende grupper:

    • Nedsatt oksygeninnhold (surstoffinnhold) i luften.
    • Gasser som virker bedøvende, som f.eks. karbonmonoksid, damper fra løse- og rensemidler som bensin, trikloreten, metylklorid, white spirit. Bevisstløshet inntrer ofte hurtig.  Hvis gasspåvirkningen er intens eller av noen varighet, vil døden kunne inntre.
    • Gasser med kvelende virkning, som f.eks. konsentrasjoner av karbon­dioksid (kullsyre), nitrogen (kvelstoff), hydrogensulfid.  Nedsatt oksygen­innhold i luften.
    • Gasser som er skadelige for luftveiene, som svovelsyrling, hydrogensul­fid, ammoniakk, nitrøse gasser.
    • Andre gasser, herunder skytepropper, arsin, fosfin, tetraetylbly, damper av visse metaller og metallforbindelser som bly, sink, cadmium, kvikk­sølv, mangan, nikkel og andre.
  • Brannfare

    Lufta som omgir oss inneholder vanligvis 21 volumprosent oksygen.  Det samme gjelder for vanlig trykkluft fra kompressorer, trykktanker o.l.  Oksygen er en fargeløs gass uten lukt.  Man blir derfor ikke varslet ved uvanlige mengder i om­givelsene.

    Mengden av oksygen i lufta har avgjørende betydning for om et stoff kan brenne.  Forbrenningshastigheten er bl.a. avhengig av oksygenkonsentrasjonen, slik at en og samme reaksjon (forbrenning) kan forløpe ganske sent i luft, men voldsomt i rent oksygen.

    Hvis oksygeninnholdet i lufta øker med 1–2% over det normale, øker for­brenningshastigheten voldsomt.

    Det er ikke uvanlig at trykkluft og oksygen blir kalt «luft» i daglig tale. Denne forvekslingen har for eksempel ført til at oksygen er blitt brukt til å bedre lufta i trange rom.  Følgen har vært at arbeidstøy av brannsikrete tekstiler eller av ull og bomull som til vanlig ikke er lett antennelig, har tatt fyr når det har vært utført sveise- og slipearbeid.  Lekkasjer i oksygenslanger på sveiseappara­ter har ført til samme resultat.

    Det må derfor vises særlig aktpågivenhet mot lekkasjer i slanger og tilbehør.

    Dersom oksygenrik luft kommer inn i arbeidstøyet, vil tøyet brenne med voldsom styrke etter antennelse.  Ved oksygenkonsentrasjoner som kan oppstå i arbeidstøyet på grunn av lekkasje i slanger o.l. brenner også det levende ve­vet.  Å slukke en slik brann i klær og vev før alvorlige brannskader har oppstått, er ikke praktisk mulig.

    For høyt oksygeninnhold i luften medfører stor fare for eksplosjonsartede branner.  Oppfriskning av luften med rent oksygen må derfor ikke forekomme.

  • Sikkerhetstiltak ved arbeid i trange rom

    Før det settes i gang arbeid i trange rom, plikter arbeidsgiveren å sørge for at faremomentene ved arbeidet blir vurdert og at nødvendige sikkerhetstiltak blir iverksatt, jf. arbeidsmiljølovens § 3−1.

    Før arbeidet påbegynnes i et rom hvor det kan være farlige gassarter, må rommet være grundig renset utenfra med vann, damp og ved utlufting eller gjennomtrekk.

    Særlig forsiktighet må vises hvor det er tunge gasser eller damper som kan samles i rommets dypere deler.

    Under arbeid i beholdere, kjeler, tanker må det være forsvarlig lufting av hele rommet gjennom pressluftledning eller ved avsug.

    Hvis disse foranstaltninger ikke yter tilstrekkelig sikkerhet, må arbeidstak­erne bruke pressluftapparat.  Filtermasker bør ikke brukes da de bare gir vern i meget kort tid ved gasskonsentrasjoner.

    I slike rom som er nevnt innledningsvis, kan det undertiden være for lite oksygen (surstoff) til stede i atmosfæren.  Før en går inn i slike rom, må en der­for forvisse seg om at oksygeninnholdet i luften er tilstrekkelig.  Det kan være livsfarlig å gå inn i rom med for lite oksygen uten å bruke ovennevnte person­lige verneutstyr for frisklufttilførsel.

    Undersøkelse av luften med henblikk på tilstrekkelig oksygen må aldri skje ved hjelp av bart lys da dette kan utløse eksplosjoner hvis det er eksplosive gasser til stede.

    Arbeidstakere som er beskjeftiget i vanskelig tilgjengelige rom, bør være utstyrt med tau og redningssele, som gjør det mulig å få vedkommende opp f.eks. gjennom et vanlig mannhull.

    Under arbeid i trange rom hvor fare kan forekomme, må det ved åpningen plasseres en vakt utenfor som holder øye med dem som arbeider.

    Bare friske arbeidstakere bør settes til arbeid i slike rom.

    Nødvendige masker, seler og belter, stiger, lamper, trykkluftanlegg, slanger skal være egnet til formålet, være i god stand og etterses før bruk.

    For arbeid i brønner, kloakker, brannkummer, siloer, potetkjellere og andre trange rom med liten ventilasjon, gjelder stort sett de samme forholdsregler, jf. Arbeidstilsynets forskrifter for arbeid ved avløpsanlegg.

    Eksplosjoner og branner kan oppstå i rom hvor det finnes overskudd av oksygen eller gassarter av oljer og andre brennbare stoffer som kan danne far­lige blandinger med luft.  Ved disse arbeidsprosesser må det tas særlige for­holdsregler før arbeidet settes i gang.

    For arbeid i tanker har Arbeidstilsynet fastsatt forskrifter.

    Oksygenmåleinstrumenter

    Oksygenmåleinstrumenter finnes både som store bærbare instrumenter og i lommeformat.  For å gi tilfredsstillende sikkerhet må disse gi varsel ved farlig endring av oksygenkonsentrasjonen, dvs. at de skal registrere både overskudd og underskudd av oksygen.  Instrumentene skal gi tilstrekkelig sterkt akustisk og/eller visuelt varsel hvis luftens oksygeninnhold synker under 19 volumpro­sent eller overstiger 23 volumprosent.  Måleinstrumentet skal vise riktig konsen­trasjon av oksygen.

  • Førstehjelp ved forgiftningstilfelle

    Forgiftede bringes hurtigst mulig i frisk luft.  Hjelper som skal ned i trange rom, må under enhver omstendighet være utstyrt med redningstau og sele og helst friskluft- eller annen egnet maske.  Forgiftede skal unngå enhver anstrengelse og ikke utsettes for avkjøling.  Lege tilkalles straks.