Forskriften er fastsatt i medhold av arbeidsmiljøloven og gjelder alle virksomheter i fastlands-Norge, også enmannsvirksomheter.  Den er tilpasset EFs rådsdirektiv om mini­mumskrav til sikkerhet og helse ved arbeidstakeres bruk av arbeidsutstyr i arbeid Rdir. 1989/655/EØF (2. særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i Rdir. 1989/391/EØF), og EFs Rdir. 1995/63/EF om tillegg og endring av Rdir. 1989/655/EØF (endring 25. november 1999).  Forskriften er også tilpasset EFs rådsdirektiv om godkjenning av yrkeskompetansegivende utdanning Rdir. 1992/51/EØF.

Formålet med forskriften er å fastsette krav til sikkerhet og helse ved arbeidstake­res bruk av arbeidsutstyr i arbeidet.  Erfaringen tilsier at hoveddelen av ulykker i for­bindelse med bruk av arbeidsutstyr skyldes måten arbeidsutstyret brukes på, og ikke feil ved konstruksjon og bygging av arbeidsutstyret.  Kravene gjelder bruk av alle for­mer for arbeidsutstyr, som i denne forskriften er et vidt spekter av produkter som maskiner, beholdere, verktøy og ethvert teknisk hjelpemiddel eller gjenstand som bru­kes ved fremstilling av et produkt eller for å utføre et arbeid, se forskriftens definisjon av arbeidsutstyr.  Kravene gjelder alle aktiviteter som involverer arbeidsutstyr, og det stilles også krav til iverksetting av tiltak mot enhver fare forbundet med bruken, uav­hengig om den har en fysisk, kjemisk eller annen årsak.  De fleste av forskriftens krav har tidligere vært nedfelt i spesialforskrifter.  Dette betyr at godt egnede og godt vedli­keholdte tekniske innretninger og arbeidsutstyr som virksomhetene allerede har, vil være i en slik stand at de med relativt liten innsats vil kunne oppfylle forskriftens krav.  Eldre utstyr som ikke har blitt vedlikeholdt og passet i forhold til gjeldende bestemmelser, vil normalt trenge å bli oppgradert for å møte de tekniske kravene i denne forskriften.

Forskriften retter seg mot arbeidsgiver, enmannsvirksomhet og mot den som i hen­hold til krav i forskriften driver sikkerhetsopplæring og sakkyndig kontroll.  Den setter også krav til sertifiseringsorgan om at de skal dokumentere sin kompetanse.

Forskriften er i hovedsak bygget opp med funksjonskrav.  Dette innebærer en viss frihet til valg av arbeidsmetoder og tekniske løsninger.  En viktig konsekvens av dette er at arbeidsgiver må foreta en fullstendig risikovurdering av arbeidet som skal gjen­nomføres, jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkon­trollforskriften) § 5 nr. 6 som krever at risikovurdering skal dokumenteres skriftlig. Det forutsettes at vurderingene og gjennomføring av nødvendig forebyggende tiltak skjer i samarbeid med verneombud og eventuelt med verne- og helsepersonale.

Forskriften setter krav om at arbeidsgiver kun skal stille til rådighet for arbeidstak­erne i virksomheten arbeidsutstyr som oppfyller de bestemmelser som til enhver tid gjelder for arbeidsutstyret.  Dette gjelder også arbeidsutstyr som skal ha CE-merking og samsvarserklæring som viser hvilke direktiv som er oppfylt.  Arbeidsgiver er pliktig til sørge for at arbeidsutstyrets tekniske krav ivaretas under bruken.  Spesielt for mas­kiner som omfattes av maskinforskriften, er at det er de tekniske kravene i vedlegg I i maskinforskriften (bestillingsnr. 522) som skal gjennomføres, ikke de tekniske kravene i denne forskriften.  Arbeidsutstyr som ikke omfattes av maskinforskriften skal opp­fylle kravene i kapitlene V, VI og VII i denne forskriften.

EF-direktivet om bruk av arbeidsutstyr setter minstekrav.  Denne forskriften har flere krav som går lenger enn direktivets minstekrav.  Dispensasjon fra krav i forskrif­ten kan bare gis dersom forskriftskravene går ut over direktivets minstekrav.

Forskriften forutsetter etablering av sertifiseringsorgan som skal sertifisere virk­somheter som skal drive sikkerhetsopplæring og særlig sakkyndig kontroll.  Det er spesielt viktig at de som berøres av kravene om sertifisert opplæring og sertifisert sakkyndig kontroll samarbeider om etablering av sertifiseringsorganer.  Sertifiserings­organer skal ha anerkjent kompetanse.  Dokumentasjon for dette skal sendes Direkto­ratet for arbeidstilsynet.  For at de som ønsker å være sertifiseringsorgan skal vite hva som kreves for å kunne dokumentere sin kompetanse, har partene i arbeidslivet eta­blert «Samordningsrådet for sikkerhetsopplæring for truck, kran og masseforflyttings­maskiner og sertifisering av sakkyndig virksomhet».

I tillegg til tilsynsvirksomheten på arbeidsplassen vil arbeidstilsynet føre tilsyn med opplæringen, den sakkyndig kontrollen og sertifiseringen av de virksomhetene som driver opplæring og sakkyndig kontroll.  Hvis mangler ved opplæringen eller sakkyndig kontroll mv. blir avdekket, kan arbeidstilsynet gi pålegg om at dette blir rettet.

Forskriften gjelder bruk av arbeidsutstyr som definert i § 2, og opplæring, sakkyn­dig kontroll og sertifisering.

Bestemmelsene i § 14 siste ledd, kapittel VIII Sikkerhetsopplæring og kapittel IX Sak­kyndig kontroll av arbeidsutstyret gjelder ikke for Svalbard.

Med arbeidsutstyr menes tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid.

Med arbeidsutstyr på bergingsvogn menes forankrings- og stabiliseringsinnret­ninger, trekkenhet med vinsj og tilbehør, løftebom med festeinnretning for transport av kjøretøy eller bergingsobjekt m.v.

Med arbeidsutstyr for løfting av last menes en maskin som er konstruert for løfte- og senkeoperasjoner.

Med bruk av arbeidsutstyr menes arbeidsoperasjoner som igangsetting, stans, montering og demontering, transport, bruk, overvåking, ettersyn, reparasjon, vedlike­hold, pass og renhold.

Med bergingsvogn menes kjøretøy med påbygd vinsj, løfte- eller påkjøringsinn­retning som er beregnet for å trekke og/eller transportere havarerte kjøretøy o.l.

Med boltpistol menes en håndholdt maskin hvor en eksploderende patron brukes for å skyte spiker, bolter og lignende festeelementer inn i et materiale.

Med faresone menes ethvert område inne i eller rundt et arbeidsutstyr hvor en person er utsatt for fare for skade på liv eller helse.

Med hengestillas menes en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg fritt opphengt i tau.

Med klatrestillas menes en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg vertikalt i styrte føringer.

Med kompetansebevis forstås ethvert kvalifikasjonsbevis utstedt av en EØS-stat, på grunnlag av en vurdering av personlige egenskaper, ferdigheter og kunnskaper som vedkommende myndighet, utpekt i samsvar med en EØS-medlemsstats lover og forskrifter, anser som meget viktige i utøvelsen av et yrke, uten at det er nødvendig med dokumentasjon på forutgående utdanning.

Med løfte- og stablevogn for gods menes gaffeltruck og lignende mobilt motor­drevet arbeidsutstyr for kombinert løfting, flytting og stabling.

Med løfteredskap menes komponenter eller utstyr som brukes mellom arbeids­utstyr for løfting av hengende last og lasten, eller på lasten for å gripe denne, og som ikke er en integrert del av arbeidsutstyret for løfting av last.

Med masseforflyttingsmaskin menes en motordrevet maskin som er konstruert for å løfte eller transportere masse, dvs. jord, sand, stein osv., som f.eks. hjullaster, veihøvel, gravemaskin, doser, dumper, skraper, gravelaster.

Med mobilt arbeidsutstyr menes tekniske innretninger som beveger seg på hjul, belter og lignende med eller uten egen framdrift.

Med operatør menes den som har til oppgave å bruke arbeidsutstyret.

Med personløfter menes arbeidsutstyr med arbeidsplattform eller kurv som er konstruert for å løfte eller transportere personer, og som styres fra plattformen eller kurven.

Med spikerpistol menes en håndholdt maskin som ved hjelp av elektrisitet, trykk­luft, gass eller fjærer driver spiker, kramper, stifter o.l. inn i et materiale.

Med utsatt arbeidstaker menes enhver som oppholder seg i faresonen.

Med væskestråleutstyr menes innretninger hvor væske, væske og damp eller væske og slipemidler, under trykk, sendes ut i fri stråle gjennom dyse eller rør.

Overtredelse av denne forskriften straffes etter Arbeidsmiljøloven kap. XIV og Straffeloven § 48 a og § 48 b.

Denne forskriften trer i kraft straks.  Endringene fastsatt 25. november 1999 av Di­rektoratet for arbeidstilsynet trer i kraft 1. januar 2000.

Fram til og med 31. desember 2000 kan det legges fram dokumentasjon i henhold til bestemmelsene i kapittel VIII og IX i denne forskrift, eller bestemmelsene i:

• forskrifter om løfteinnretninger og løfteredskap av 7. mars 1974 nr. 1 § 2, § 3, kapittel VIII, kapittel XI og § 52 første ledd,
• forskrifter for truck og truckkjøring av 18. april 1974 nr. 9087 punkt 24 og punkt 27.3,
• forskrifter om gravemaskiner av 13. juni 1980 nr. 6 kapittel 12 og kapittel 13,
• forskrifter om masseforflyttingsmaskiner av 18. juni 1982 nr. 1656 kapittel X og kapittel XII.

Bestemmelsene i bokstavene a), b), c) og d) ovenfor oppheves fra og med 1. ja­nuar 2001.

For landbruket trer bestemmelsene i kapittel VIII om sikkerhetsopplæring i kraft 1. januar 2002.

For arbeidsutstyr som ved ikrafttreden av denne forskrift allerede er i bruk i virk­somheten, skal de tekniske kravene i § 37 fjerde ledd og femte ledd bokstav d) og § 38 første ledd bokstavene b) og d) være oppfylt innen 5. desember 2002.

Direktoratet for arbeidstilsynet kan fastsette endringer i denne forskrift.

Arbeidsgiver og virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften gjennomføres.  Det samme gjelder for virksomhet som driver sikkerhetsopplæring og sakkyndig kontroll med hensyn til bestemmelsene i henholdsvis kapittel VIII og kapittel IX.

Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra denne forskriften hvis forskriftens krav til sikkerhet ikke svekkes og det ellers er forsvarlig ut fra hensynet til de belastninger arbeidstakerne kan bli utsatt for.  Dispensasjoner må ikke stride mot EØS-avtalen.

Arbeidsgiver skal påse at arbeidsutstyr som skal brukes, er konstruert og innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv og helse ved bruken av dem, her­under ulykker, belastningsskader og påvirkninger som kan utvikle helseskader på lang sikt m.m.

For å sikre arbeidstakernes liv og helse skal arbeidsgiver ved valg av arbeidsutstyr ta hensyn til spesielle arbeidsforhold på den enkelte arbeidsplass, arbeidets særpreg og de farer som kan oppstå ved bruken.  Arbeidsutstyr skal brukes til de arbeidsope­rasjoner og under de forhold som det er beregnet for.

Arbeidsgiveren skal vurdere farene og treffe nødvendige tiltak for å sikre at ar­beidsutstyr som stilles til rådighet for arbeidstakerne egner seg for arbeidet og er til­passet formålet.  Arbeidsutstyret skal kunne brukes uten fare for skade på liv og helse for den som utfører arbeidet.  Arbeidsutstyr skal ikke brukes til persontransport med mindre de er konstruert og bygget for det.

Når det ikke er mulig å sikre fullt ut at arbeidsutstyr kan brukes uten fare for skade på liv og helse, skal arbeidsgiveren treffe tiltak for å begrense farene mest mulig.

Arbeidsgiver skal sørge for at det kun brukes arbeidsutstyr som er i samsvar med:

• denne forskrift
• de tekniske kravene i forskrift om maskiner fastsatt ved kgl.res. 19. august 1994 nr. 820, vedlegg I, for maskiner og sikkerhetskomponenter som går un­der forskrift om maskiner
• bestemmelsene i andre forskrifter som gjelder for det aktuelle arbeidsutstyret.

Arbeidsutstyr som er i bruk, skal underlegges regelmessig vedlikehold og kontroll slik at det er i samsvar med bestemmelsene ovenfor.

Arbeidsgiver skal sørge for at det blir gitt nødvendig informasjon om sikker bruk av det arbeidsutstyr som arbeidstakerne settes til å arbeide med.

Arbeidsgiveren skal særlig sørge for at arbeidstakerne får informasjon om:

• bruken av arbeidsutstyr
• farer ved uregelmessigheter som kan oppstå
• de forholdsregler som må tas på bakgrunn av erfaringer med bruk av arbeids­utstyret.

Arbeidstakerne skal gjøres kjent med:

• farer de er utsatt for ved bruk av arbeidsutstyret
• farer med årsak i arbeidsutstyr i nærheten
• farer som skyldes endring av arbeidsutstyr i nærheten.

Informasjon og instruks skal være forståelig for de berørte arbeidstakere.

Arbeidsgiveren skal sørge for at:

• arbeidstakere som har fått i oppgave å bruke arbeidsutstyret, får nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i sikker bruk og i å beherske de farene som bruken kan medføre
• arbeidstakere som skal drive vedlikeholdsarbeid, jf. § 15 punkt b) i denne for­skrift, får nødvendig spesialopplæring.

Planlegging og vurdering av arbeidsmiljøet og gjennomføring av nødvendige tiltak skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres verneombud, eventuelt med deres tillitsvalgte hvis verneombud ikke finnes.

Arbeidsutstyr skal plasseres og oppstilles fullt betryggende med hensyn til omgivel­sene.  Plasseringen og oppstillingsmåten skal ikke være til hinder for bruken eller annet arbeid ved arbeidsutstyret.

Det skal også iverksettes tiltak slik at bruk kan skje farefritt og uten uheldige be­lastninger.

Fundamenter og festeanordninger for arbeidsutstyr skal være slik at innretningen er stabil og ikke forårsaker unødig støy eller vibrasjoner.

Det skal iverksettes tiltak for å fjerne farer forbundet med varme, kulde, stråling, elektrisitet, støv, røyk, gass, damp, oljeprodukter, kjemikalier, biologiske faktorer, eksplosiver m.v.

Når forbrenningsmotorer brukes innendørs, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å hindre at arbeidstakerne utsettes for forurensing fra motoren.

Arbeidsgiveren skal legge ergonomiske prinsipper til grunn når det gjelder arbeids­stillinger og tilpassing til arbeidsplassen ved bruk av arbeidsutstyr.

Når det er nødvendig, skal det utarbeides rutiner for kontroll før bruk.

Dersom arbeidsutstyrets sikkerhet avhenger av installasjonsvilkår, skal arbeidsgi­ver påse at det foretas kontroll før det tas i bruk første gang.  Slik kontroll skal gjøres etter hver montering på en ny anleggsplass eller et nytt arbeidssted.  Kontrollen skal være foretatt av kvalifiserte personer for å sikre at arbeidsutstyret er riktig installert og virker etter hensikten.

Arbeidsgiveren skal sørge for periodisk kontroll dersom arbeidsutstyret utsettes for påvirkninger som forårsaker forringelse som kan føre til farlige situasjoner.  Periodisk kontroll skal utføres av kvalifiserte personer for å sikre at helse- og sikkerhetsvilkå­rene opprettholdes, og at forringelse kan påvises og avhjelpes i god tid.

Når arbeidsutstyr brukes utenfor virksomheten, skal dokumentasjon for den siste kontrollen medfølge.

For arbeidsutstyr som nevnt i § 53 i denne forskrift skal arbeidsgiver sørge for sak­kyndig kontroll i henhold til bestemmelsene i kapittel IX i denne forskrift.

Dersom bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv og helse, skal arbeidsgiveren sørge for å utferdige skriftlig arbeidsinstruks og treffe nødvendige tiltak for å sikre at:

• bruken av arbeidsutstyr begrenses til de personer som har fått i oppgave å bruke det, og som har gjennomgått nødvendig opplæring
• de personer som skal utføre reparasjoner, ombygging eller vedlikehold, er spe­sielt utvalgt til å utføre slikt arbeid
• arbeidsutstyr som skal repareres, ikke tas i bruk dersom feilen, slitasjen eller skaden kan medføre fare ved bruk.

Betjeningsinnretninger skal være klart synlige og identifiserbare, gode å bruke, be­vegelsene skal være logiske, og de skal ikke medføre uheldige belastninger ved bru­ken.

Betjeningsinnretninger skal om nødvendig være hensiktsmessig merket.

Betjeningsinnretninger skal plasseres utenfor faresonen, med mindre spesielle for­hold gjør det nødvendig å plassere dem innenfor.  Betjeningen av dem skal ikke i noe tilfelle føre til fare.

Det skal iverksettes tiltak slik at feil ved og utilsiktet påvirkning av betjeningsinn­retninger ikke skal kunne medføre fare.

Operatøren skal ha full oversikt over faresonen for å kunne forsikre seg om at det ikke befinner seg personer der.  Hvis dette ikke er mulig, skal det før hver start auto­matisk utløses et hørbart eller synlig varselsignal.

Utsatt arbeidstaker skal ha tid og mulighet til å unngå fare forårsaket av start eller stopp av arbeidsutstyr.

Styresystemene skal være sikre og det skal iverksettes tiltak slik at svikt, feil, util­siktet påvirkning og belastninger ikke medfører fare.

Arbeidsutstyr skal bare kunne startes ved en tilsiktet bruk av en betjeningsinnret­ning som er beregnet for det.

Det samme skal gjelde ved:

• ny igangsetting etter en stans, uansett årsaken til stansen
• styring av en vesentlig endring i driftsforholdene f.eks. hastighet, trykk osv.

med mindre en slik ny start eller endring ikke innebærer noen fare for utsatte ar­beidstakere.

Kravet i foregående ledd gjelder ikke for automatisk arbeidsutstyr dersom ny start eller endring i arbeidsforholdene inngår som en del av den normale arbeidsoperasjo­nen.

Arbeidsutstyr skal være utstyrt med en betjeningsinnretning som gjør det mulig å foreta fullstendig og sikker stans.

Hver arbeidsplass skal være utstyrt med en betjeningsinnretning som kan stanse noe eller alt arbeidsutstyr avhengig av farens art, slik at arbeidsutstyret er sikkert.

Stoppordren til utstyret skal ha prioritet fremfor startordren.  Når arbeidsutstyret eller de farlige deler av det er stanset, skal energitilførselen til disse drivinnretningene være avbrutt.

Arbeidsutstyr skal om nødvendig være utstyrt med en nødstopp, avhengig av de farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse det.

Arbeidsutstyr som medfører fare på grunn av fallende gjenstander eller utslyngning av deler, skal være utstyrt med egnede sikkerhetsinnretninger som gir vern i forhold til den fare det gjelder.

Når det er nødvendig skal arbeidsutstyr eller deler av slikt utstyr stabiliseres ved fastspenning eller lignende.

Dersom det er mulighet for brudd eller sprengning av arbeidsutstyret eller deler av det, slik at splinter og løse deler kan medføre fare for arbeidstakernes sikkerhet og helse, skal det iverksettes egnede vernetiltak.

Dersom det er mulighet for at arbeidstakerne kan skades på grunn av fysisk kon­takt med arbeidsutstyrets bevegelige deler, skal arbeidsutstyret utstyres med vern el­ler verneinnretninger som hindrer adgang til faresonene, eller som stanser de farlige delenes bevegelse før det gis adgang til faresonene.

Verneinnretninger skal:

• ha en robust konstruksjon
• ikke forårsake noen ekstra fare
• ikke lett kunne flyttes eller settes ut av funksjon
• være plassert i tilstrekkelig avstand fra faresonen
• ikke hindre oversikten over arbeidsutstyrets arbeidsoperasjon mer enn nødven­dig
• ikke være til hinder for nødvendig arbeid som montering, skifting av deler og vedlikehold.

Atkomsten skal begrenses til det område der slikt arbeid skal utføres, og om mulig, uten at vern eller verneinnretninger blir fjernet.

De områder eller steder der arbeidsutstyr brukes eller vedlikeholdes, skal være så godt opplyst at arbeidet kan utføres forsvarlig.

Deler av arbeidsutstyr med høy eller svært lav temperatur skal om nødvendig være utstyrt med vern for å unngå at arbeidstakere berører eller kommer for nær disse delene.

Varslingsinnretninger på arbeidsutstyret skal være klare, entydige, lette å oppfatte og forstå.

Vedlikeholdsarbeid skal utføres på en sikker måte.

Som hovedregel skal det bare være mulig å utføre vedlikeholdsarbeid når arbeids­utstyret er stanset og energitilførselen er frakoblet.  Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal det iverksettes vernetiltak for å få utført vedlikeholdsarbeidet farefritt eller for å kunne utføre arbeidet utenfor faresonene.

Dersom en maskin er utstyrt med vedlikeholdsjournal, skal denne holdes oppda­tert.

Arbeidsutstyr skal være utstyrt med klart identifiserbare innretninger for utkobling av energitilførselen.  Ny tilkobling skal først kunne skje når det ikke lenger foreligger fare for arbeidstakerne.

Arbeidsutstyr skal være merket med nødvendige advarsler og opplysninger for sik­ker bruk.  Ved merkingen skal det brukes anerkjente symboler eller tekst på norsk. Hvis det er nødvendig skal det brukes et annet språk som er forståelig for arbeids­takerne.

Arbeidstakere skal ha sikker atkomst til arbeidsområdet og kunne oppholde seg der i full sikkerhet for å utføre nødvendig kontroll, produksjons-, justerings- og vedli­keholdsarbeid.

Arbeidsutstyr skal være innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot farer ved overoppheting av eller brann i arbeidsutstyret, og mot utslipp av gass, støv, væske, damp eller andre stoffer som produseres, brukes eller lagres i arbeidsutstyret.  Der­som det er fare for eksponering fra slikt utslipp skal arbeidsutstyret være utstyrt med egnede oppsamlings- og/eller utsugningsinnretninger i nærheten av farekildene.

Arbeidsutstyr skal være utført slik at fare for eksplosjon unngås, enten den blir fremkalt av arbeidsutstyret selv eller stoffer som blir produsert av, brukt eller lagret i arbeidsutstyret.

Arbeidsutstyr skal være innrettet slik at det verner utsatte arbeidstakere mot di­rekte eller indirekte kontakt med elektrisitet.

Mobilt arbeidsutstyr skal være utrustet slik at det ikke oppstår fare for arbeidstaker som oppholder seg på arbeidsutstyret.

Dette gjelder også faren for å komme i kontakt med eller bli fanget av hjul eller belter.

Arbeidsutstyr som kobles til eller trekkes av et mobilt arbeidsutstyr, skal være ut­ført eller innrettet slik at kraftoverføringen brytes eller begrenses ved blokkering eller fastkiling i kraftoverføringen eller arbeidsutstyret, dersom blokkering eller fastkiling kan medføre fare.

Dersom slik blokkering ikke kan unngås, skal egnede tiltak iverksettes for å unngå skadelige virkninger for arbeidstakerne.

Dersom deler av kraftoverføringsakslen mellom forskjellige enheter av mobilt ar­beidsutstyr kan tilsøles eller skades under sleping på bakken, skal arbeidsutstyret være utstyrt med oppheng for kraftoverføringsakslen.

Mobilt arbeidsutstyr med arbeidstakere, som kan velte under de faktiske bruksfor­hold, skal ha:

• enten en vernekonstruksjon som sikrer at utstyret ikke velter mer enn en kvart omdreining, eller
• en konstruksjon som gir tilstrekkelig rom omkring føreren og de arbeidstakere som befinner seg på arbeidsutstyret, dersom veltebevegelsen kan fortsette mer enn en kvart omdreining, eller
• en annen innretning med tilsvarende virkning.

Vernekonstruksjonene kan være en integrert del av arbeidsutstyret.

Vernekonstruksjoner kreves ikke når arbeidsutstyret er stabilisert under driften, eller dersom utformingen gjør velt umulig.

Dersom det er fare for at en arbeidstaker som befinner seg på arbeidsutstyret skal kunne bli knust mellom deler av arbeidsutstyret og bakken ved velt, skal det finnes en fastspenningsinnretning for disse arbeidstakerne.

Løfte- og stablevogner som fører med seg én eller flere arbeidstakere, skal ha:

• en konstruksjon som hindrer velt, eller
• et veltesikkert vern, eller
• en konstruksjon som sikrer at det forblir en tilstrekkelig klaring for arbeids­takerne mellom bakken og utstyret dersom løfte- og stablevognen velter, eller
• en konstruksjon som spenner arbeidstakerne fast til førersetet og derved hind­rer at de blir knust mellom bakken og deler av løfte- og stablevognen ved velt.

Arbeidsutstyr med egen framdrift som under forflytting kan utgjøre en fare for ar­beidstakere, skal oppfylle følgende vilkår:

• Det skal ha innretninger som hindrer utilsiktet start.
• Det skal ha egnede innretninger som reduserer følgene av en kollisjon til et mi­nimum, dersom flere enn ett skinnegående utstyr er i bevegelse samtidig.
• Det skal finnes en innretning for å bremse og stoppe utstyret.  Dersom hensy­net til sikkerheten krever det, skal det finnes en nødstoppinnretning som kan betjenes med en lett tilgjengelig betjeningsinnretning, eller et automatisk sys­tem for å nedbremse og stoppe utstyret i tilfelle svikt i hovedbremseinnretnin­gen.
• Dersom førerens direkte synsfelt ikke er tilstrekkelig til at arbeidstakernes sik­kerhet kan ivaretas, skal det installeres egnede hjelpeinnretninger som kan gi fullt forsvarlig sikt.
• Arbeidsutstyr beregnet på bruk om natten eller på mørke steder skal være ut­styrt med fullt forsvarlig belysning som er tilpasset det arbeidet som skal utfø­res.
• Arbeidsutstyr som kan utgjøre brannfare, enten i seg selv eller med hensyn til det som slepes og/eller transporteres, og som kan sette arbeidstakere i fare, skal være utstyrt med egnet brannslokkingsutstyr dersom slikt utstyr ikke er innen rekkevidde på den plassen der arbeidsutstyret brukes.
• Fjernstyrt arbeidsutstyr skal stoppe automatisk straks det beveger seg ut av det området hvor det kan styres.
• Fjernstyrt arbeidsutstyr som under normale bruksforhold kan innebære fare for at arbeidstaker kan bli påkjørt eller fastklemt, skal ha innretninger som hindrer dette, med mindre det er andre egnede innretninger på stedet som hindrer faren for påkjøring og fastklemming.

Fast installert arbeidsutstyr til løfting av last og dets oppheng og forankring, skal ha nødvendig styrke til å tåle de belastningene som det kan bli utsatt for og for å ivareta utstyrets stabilitet.

Arbeidsutstyr til løfting av last skal være tydelig merket med angivelse av den største arbeidsbelastningen og eventuelt være forsynt med en merkeplate som angir største arbeidsbelastning for hver enkelt løfteposisjon.

Løfteredskap skal være merket slik at det fremgår hvordan det skal brukes på en sikker måte.

Arbeidsutstyr som ved en feil kan bli brukt til løfting av personer, men som ikke er beregnet for det, skal være tydelig merket med forbud mot personløft.

Arbeidsutstyr for løfting av last skal være slik montert at arbeidstakerne ikke kan utsettes for fare ved at lasten kolliderer med arbeidstakere, beveger seg utilsiktet på en farlig måte, løsner utilsiktet eller faller fritt.

Arbeidsutstyr til løfting eller flytting av arbeidstakere skal være utført slik at:

• egnede innretninger hindrer plattformen o.l. å falle ned
• arbeidstakeren selv ikke kan falle ned fra plattformen
• arbeidstakeren ikke kan knuses, klemmes fast eller støtes, særlig på grunn av utilsiktet kontakt med gjenstander
• arbeidstakeren ikke utsettes for fare, og kan frigjøres fra plattformen i tilfelle utilsiktet driftsstans.

Dersom innretningene nevnt i bokstav a) i denne paragraf ikke gir tilstrekkelig sik­kerhet på grunn av arbeidsstedets beskaffenhet og høydeforskjeller, skal plattformen sikres ved at det monteres et ekstra tau med forhøyet sikkerhetsfaktor.  Tauet skal kontrolleres før hver bruk.

• Arbeidsutstyr skal installeres, plasseres og brukes på en slik måte at det gir full trygghet både for arbeidstakerne som bruker arbeidsutstyret og andre arbeidsta­kere.  Dette kan f.eks. gjøres ved å sikre at det er tilstrekkelig rom mellom ar­beidsutstyrets bevegelige deler og faste eller bevegelige deler i omgivelsene, og at alle former for energi eller produkter og stoffer som brukes eller produseres, kan tilføres og/eller fjernes på en sikker måte.
• Montering eller demontering av arbeidsutstyr skal skje under sikre forhold, særlig ved å påse at eventuelle instrukser gitt av produsenten overholdes.
• Arbeidsutstyr som kan bli truffet av lyn i forbindelse med bruk, skal være beskyt­tet av innretninger eller egnede tiltak mot virkningene av lynet.

• Dersom mobilt arbeidsutstyr er i bevegelse i et arbeidsområde, skal passende trafikkregler utarbeides og overholdes.
• Det skal iverksettes organisatoriske og andre tiltak for å hindre at arbeidstakere til fots kommer inn i arbeidsområdet til motordrevet arbeidsutstyr.  Dersom ar­beidet bare kan utføres riktig når det er arbeidstakere til fots til stede, skal det iverksettes egnede tiltak for å hindre at de blir skadet av utstyret.
• Transport av arbeidstakere med mobilt arbeidsutstyr med egen framdrift er bare tillatt dersom sikre innretninger til dette formålet finnes.  Dersom det må utføres arbeid under forflyttingen, skal hastigheten tilpasses.
• Mobilt arbeidsutstyr med forbrenningsmotor skal ikke brukes i arbeidsområder, med mindre det kan sikres at det finnes tilstrekkelig mengde frisk luft slik at ar­beidstakerne ikke utsettes for skade på liv og helse.

• Arbeidsutstyr som er beregnet på å løfte last, og som er mobilt eller som kan de­monteres, skal brukes på en slik måte at arbeidsutstyrets stabilitet er sikret ved bruk under alle forhold som kan forutses.  Det skal tas hensyn til underlagets art.
• Arbeidstakere skal kun løftes ved hjelp av arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for dette formål.  Når arbeidstakere befinner seg på arbeidsutstyr beregnet på løfting av last, skal betjeningsstedet hele tiden være bemannet. Arbeidstakeren på plattformen skal ha et driftssikkert kommunikasjonsmiddel til disposisjon.  Arbeidstakere som løftes, skal kunne evakueres på en sikker måte.
• Det skal iverksettes tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke kommer under heng­ende last.  Dersom dette likevel er nødvendig for utførelsen av arbeidet, skal det gjøres tiltak for å sikre arbeidstakerne mot skade.
• Løfteredskap skal velges slik at det står i forhold til den last som skal håndteres, og til gripepunkter, løfteøye og værforholdene, samt at det må tas hensyn til me­toden for stropping og anhukning.  Sammenstillinger av løfteredskap skal være tydelig merket slik at brukerne er klar over løfteredskapets egenskaper, dersom løfteredskapene ikke demonteres etter bruk.
• Løfteredskap skal lagres på en måte som sikrer at det ikke skades eller forrin­ges.

• Dersom to eller flere enheter av arbeidsutstyr til løfting av last som ikke er styrt, er installert eller montert på et arbeidssted på en slik måte at deres aksjons­radier overlapper hverandre, skal det treffes egnede tiltak for å unngå at lastene og/eller deler av enhetenes arbeidsutstyr for løfting av last støter sammen.
• Når det brukes mobilt arbeidsutstyr til løfting av last som ikke er styrt, skal det treffes tiltak for å hindre at utstyret velter, ruller rundt eller eventuelt flytter seg eller glir.  Arbeidsgiver skal sørge for å sikre at tiltakene gjennomføres riktig.
• Dersom en operatør av arbeidsutstyr for løfting av last som ikke er styrt, verken direkte eller ved hjelp av tilleggsutstyr, kan se lasten hele veien, skal en person med kompetanse for oppgaven stå i direkte kontakt med operatøren og rettlede ham.  Det skal iverksettes organisatoriske tiltak for å hindre sammenstøt med last som kan sette arbeidstakere i fare.
• Arbeidet skal være organisert slik at det kan utføres fullt forsvarlig når arbeids­taker fester eller frigjør lasten for hånd, særlig når arbeidstakeren styrer arbeids­operasjonen enten direkte eller indirekte.
• Alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres slik at hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt.  Dersom en last må løftes samtidig av to eller flere enheter av arbeidsutstyr for løfting, og lasten ikke er styrt, skal det fastlegges og brukes rutiner for å sikre at operatørene koordi­nerer arbeidet på en fullt forsvarlig måte.
• Dersom arbeidsutstyr beregnet på løfting av last som ikke er styrt, ikke kan hol­de lasten i tilfelle helt eller delvis brudd i strømtilførselen, skal det treffes egnede tiltak for å unngå at arbeidstakerne utsettes for de farer dette innebærer.  Heng­ende last må ikke forlates uten overvåking, med mindre adgangen til faresonen er hindret og lasten er sikkert opphengt og festet.
• Utendørs bruk av arbeidsutstyr beregnet på løfting av last som ikke er styrt, skal opphøre når værforholdene er slik at utstyret ikke lenger kan brukes på en sik­ker måte.  For å unngå fare for arbeidstakerne skal det treffes hensiktsmessige vernetiltak, særlig for å unngå at arbeidsutstyret velter.

• Valg av arbeidsutstyr

  Arbeid i høyden skal utføres på en sikker måte og under egnede ergonomiske forhold fra en egnet overflate.  Dersom dette ikke er mulig skal arbeidsgiver velge det arbeidsutstyret som er best egnet til å sikre og opprettholde trygge arbeids­forhold ved midlertidig arbeid i høyden.

• Vernetiltak

  Kollektive vernetiltak skal prioriteres framfor personlige vernetiltak.

• Dimensjonering

  Arbeidsutstyret skal være dimensjonert for arbeidet som skal utføres, og for for­utsigbare belastninger, slik at arbeidstakerne kan forflytte seg uten fare.

• Valg av atkomstvei

  Den mest hensiktsmessige atkomstveien til midlertidige arbeidsplasser i høyden velges ut fra bl.a. følgende forhold:

  • hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg,
  • atkomstveiens høyde og
  • hvor lenge den er i bruk.

  Atkomstveien skal kunne brukes til evakuering i en nødsituasjon.

  Forflytning mellom atkomstvei og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gang­broer skal ikke medføre risiko for fall.

• Kartlegging av farer og tiltak for å redusere risiko

  Arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på denne måten vurdere hvilke risikoer som foreligger ved bruk av arbeidsutstyr.

  På bakgrunn av risikovurderingen skal arbeidsgiver iverksette egnede tiltak for å redusere risikoen arbeidstakere utsettes for ved den typen arbeidsutstyr som skal brukes.

  Ved behov skal det monteres sikringsinnretninger mot fall.  Disse innretnin­gene skal være utformet på en slik måte, og være så sterke, at de kan hindre eller stoppe fall og hindre at arbeidstakerne skades.  Kollektive fallsikringsinnret­ninger kan kun opphøre på atkomststeder med stiger eller trapper.

• Spesielle faremomenter

  På steder med spesielle faremomenter, som trafikk, strømførende ledninger, ras­fare og lignende, skal særlige sikringstiltak iverksettes før stillas og stige settes opp.

• Midlertidig fjerning av kollektiv fallsikringsinnretning

  Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave er nødvendig å midlertidig fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning, skal det iverksettes effek­tive sikkerhetstiltak som kompenserer for dette.  Arbeidsoppgaven kan ikke utfø­res før tiltakene er iverksatt.  Når den bestemte arbeidsoppgaven er fullført, en­delig eller midlertidig, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen.

• Værforhold

  Midlertidig arbeid i høyden skal ikke utføres når værforholdene innebærer en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.

• Adgang til å bruke stige

  Stige skal fortrinnsvis brukes til atkomst.

  Stiger kan brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden når det på bakgrunn av en risikovurdering ikke vil være hensiktsmessig å bruke an­net og sikrere arbeidsutstyr fordi

  • risikoen er liten,
  • bruk av stigen er kortvarig og
  • det foreligger forhold på arbeidsplassen som arbeidsgiveren ikke kan endre.

  Frittstående stiger som er høyere enn 6,0 meter skal ikke brukes.  Kombistige skal ikke brukes i frittstående utførelse høyere enn 4,0 meter.

• Sikker bruk av stige

  Stiger skal oppstilles slik at de er stødige under bruk.

  Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt.  Arbeidstakere som må bære noe mens de står på stige skal ha et sikkert grep.

  Bærbare stiger skal hvile på et stabilt, bæredyktig og fast underlag i egnet størrelse slik at trinnene forblir vannrette.  Stiger som henger skal festes på en sikker måte og, med unntak av taustiger, på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge.

• Sikring av stiger

  Stiger skal så langt det er praktisk mulig, festes i toppen eller sikres på annen måte.  Anliggende stige med større lengde enn 5 m skal alltid sikres før bruk.

  Stige skal sikres mot utglidning, velting sidelengs eller bakover.  Bærbare sti­ger skal hindres fra å skli under bruk ved å sikre de nedre eller øvre endeklos­sene eller ved å bruke en sklisikker innretning, eller på andre måter som er like effektive.

• Atkomst fra stige

  Ved atkomst fra stige skal stigen være tilstrekkelig mye høyere enn atkomstnivå­ets høyde, med mindre det er iverksatt andre tiltak som gjør at arbeidstakerne kan holde seg fast på en sikker måte.  Stige som brukes som atkomst til tak eller avsats, skal rage minst 1,0 m over dette.

  Når en stige skal brukes flere ganger som atkomst, skal den alltid sikres i top­pen.

• Stiger og skyvestiger som er satt sammen av flere deler

  Stiger og skyvestiger som er satt sammen av flere deler, skal brukes slik at de ulike delene ikke kan forskyves i forhold til hverandre.  Mobile stiger skal sik­res før de tas i bruk.

• Styrke- og stabilitetsberegning

  Dersom dimensjonsberegningen for det aktuelle stillaset ikke er tilgjengelig eller ikke inneholder informasjon om de planlagte oppstillingene, skal det gjøres en styrke- og stabilitetsberegning, med mindre stillaset monteres i henhold til en allment anerkjent standardmodell.

• Veiledning for montering, bruk og demontering

  En kvalifisert person i forhold til det valgte stillasets kompleksitet skal utarbeide en veiledning for montering, bruk og demontering.  Veiledningen kan utformes som en generell plan, med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset.

• Instrukser

  Arbeidsgiver for stillasmontører skal sørge for at monteringsveiledning sammen med skriftlig arbeidsinstruks blir gitt montørene.  Andre arbeidsgivere som skal bruke stillaset, skal sørge for at arbeidstakerne får nødvendige instrukser for bruk av stillas.

  Krav om å bruke egnet personlig verneutstyr under monteringsarbeid, skal nevnes særskilt.

• Atkomst og sikker bruk

  Stillas skal ha sikker, bekvem og hensiktsmessig atkomst.  Det skal gis tilstrekke­lig plass for brukere, verktøy og materialer.  Arbeidet skal kunne utføres i arbeids­stillinger som ikke gir uheldige fysiske belastninger.

  Ved kortvarige arbeider kan stige brukes som atkomst.  Den skal være for­svarlig festet.  Der atkomst til gulv høyere enn 3,5 m er tilnærmet vertikal stige, skal den være utstyrt med ryggbøyle fra 2,5 m.

  Arbeidstakerne skal kunne bevege seg uten risiko for å henge fast i eller støte mot innstikkende eller nedhengende stillasdeler eller gjenstander på stillaset.

• Stabilitet

  Stillaset skal være stabilt.

• Fundamentering

  Stillas skal være solid understøttet.  Det skal benyttes underlagsplanker eller lig­nende med tilstrekkelig stor bæreflate til at trykket mot underlaget ikke blir for stort.

  Der det forekommer setninger etter at stillaset er satt opp, skal dette straks kompenseres for ved oppforing eller ved bruk av justerbare ben.

• Forankring

  Stillas som ikke er konstruert for å være frittstående eller hengende, skal forank­res ved å feste eller stage stillaset i en stiv konstruksjon (vegg) eller i bakken. Stillas skal ha tilstrekkelig med forankringer, slik at det sikres mot velting eller ut­knekking.

  Det skal brukes forankringer som tåler en kraft på minst 0,8 kN så lenge stil­laset er oppsatt.  Dersom dette kravet ikke med sikkerhet kan oppfylles, skal typiske forankringer prøves med 30% høyere belastning enn de beregnes for. Antallet forankringer skal justeres i samsvar med prøveresultatet.

  Dersom det ved beregning av forankringer forutsettes høyere kraft pr. forank­ring enn 0,8 kN (80 kg), skal det kunne dokumenteres at festemidlene med inn­festing, forankringsstagene og stillaskonstruksjonen tåler belastningen.

  Konstruksjonen som stillaset er forankret i, skal tåle summen av alle belast­ningene som forankringene er beregnet for.

  Forankringene skal festes i spirene/rammene så nær knutepunktene med leng­debjelkene (eventuelt horisontalavstiverne) som mulig.  Forankringene skal kunne oppta både strekk og trykk.

  Det skal vanligvis plasseres en forankringsrekke i høyde med de øverste leng­debjelkene.

• Avstivning

  Stillas skal avstives med diagonalstag eller tilsvarende både i horisontalplan og i vertikalplan i tverr- og lengderetningene.

• Tiltak mot utglidning

  De bærende delene i stillaset skal sikres mot utglidning, enten ved at de festes til underlaget, utstyres med en sklisikker innretning eller på andre, like effektive måter, og den belastede overflaten skal ha tilstrekkelig bæreevne.

• Flytende underlag

  Ved bygging av stillas på flytende underlag som dokkflåter, lektere mv., skal det vises særlig aktsomhet.

  Det skal ikke fortøyes i stillas på flytende konstruksjon.

• Stillasgulv

  Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpasset arbeidets karakter og den belastning arbeidet medfører, og bidra til at arbeid og forflytning kan skje på en sikker måte.

  Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene ikke kan for­skyve seg ved normal bruk.  Det skal ikke forekomme noen farlige mellomrom mellom de deler som utgjør stillasgulvet og de loddrette, kollektive fallsikrings­innretningene.

  Stillasgulv skal fastgjøres forsvarlig til stillaskonstruksjonen og være uten vip­peender.  Det skal være jevnt, sklisikkert og tilstrekkelig tett, slik at materialer, verktøy o.l. ikke kan falle gjennom gulvet.  Det skal ha tilstrekkelig stivhet for å sikre tilfredsstillende arbeidsforhold og trygghet.  Utsparinger skal være sikret ved rekkverk eller solid tildekking.

• Skilting og fysisk avgrensing

  Stillas skal ha et varig og lett synlig skilt med opplysninger om eier, stillasbygger, arbeidsgiver og tillatte laster.

  Når enkelte deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer, skal disse delene merkes med varselskilt i henhold til bestemmelsene i forskrift 6. oktober 1994 nr. 972 om sikkerhetsskilt­ing og signalgivning på arbeidsplassen, og på en egnet måte avgrenses fysisk for å hindre atkomst til det farlige området.

  Stillas som ikke er prefabrikkert og med høyeste gulv mindre enn 5 m over underlaget, samt stiger bygd på stedet og kortere enn 5 m, unntas fra denne paragrafs første ledd.

• Tiltak ved demontering eller endring av stillas

  Det skal iverksettes nødvendige tiltak slik at demontering eller endring av stillas kan skje på en forsvarlig måte.

• Opplæring og krav om tilsyn av kvalifisert person

  Montering, demontering eller store endringer av stillaser skal skje bare under til­syn av en kvalifisert person og av arbeidstakere som har fått nødvendig teoretisk og praktisk opplæring i arbeidet som skal utføres.  Personen som har tilsynet og de berørte arbeidstakerne skal ha tilgang til veiledningen nevnt i nr. 2 og eventu­elle instruksjoner i den.

  Opplæringen skal særlig ta hensyn til mulige faremomenter som arbeidet kan medføre og særlig til følgende forhold:

  • forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av det ak­tuelle stillaset,
  • sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av det aktuelle stil­laset,
  • tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander,
  • sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikker­heten til det aktuelle stillaset,
  • tillatte belastninger,
  • all annen risiko som ovennevnte montering, demontering eller endring kan medføre.

  For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med stillasbygging høyere enn 5 m, skal han påse at arbeidstaker har:

  • minst 6 måneders praksis i virksomhet som nytter stillas i arbeidet,
  • 36 timers teoretisk opplæring og
  • 72 timers praktisk øvelse.

  Opplæringen skal omfatte forholdene i andre ledd bokstavene a)–f).  Minst tre av de mest aktuelle av følgende typer stillas skal gjennomgås i opplæringen: tre­stillas, rør- og koblingstillas, systemstillas, knektestillas, rullestillas, bukkestillas, eller hengestillas med oppheng.  Faremomenter og offentlige bestemmelser for de forskjellige konstruksjoner skal gjennomgås.  Arbeidstaker under opplæring kan bare montere eller demontere stillas høyere enn 5 m, når vedkommende er underlagt tilsyn i nødvendig utstrekning.  Ved stillasarbeid til vanns, flytting av hengestillas og ved andre stillasarbeid som byr på spesielle faremomenter eller er av spesiell vanskelighetsgrad, skal stillasarbeider som er under opplæring all­tid arbeide under tilsyn av erfaren stillasbygger.

• Kontroll

  Arbeidsgiver skal sørge for kontroll av stillas før det tas i bruk.  Så lenge det er i bruk, skal det kontrolleres med jevne mellomrom avpasset etter forholdene.  Et­ter uvær og når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, skal stilla­set alltid kontrolleres før det igjen tas i bruk.  Også når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer, skal kontroll gjennomføres.  Arbeidsgiveren skal påse at kontrollen blir gjennomført på en faglig tilfredsstillende måte.  Feil eller mangler ved stillaset skal rettes før det tas i bruk.

• Rapport

  Arbeidsgiver skal sørge for at det skrives rapport om kontroll av stillas med gulv høyere enn 5 m over underlaget.  Rapporten skal undertegnes av den som har utført kontrollen.  Den skal inneholde opplysninger om hvem som foretar kontroll, vedkommendes arbeidsgiver, leverandør og eventuelt utleier.  Den skal også inneholde tekniske opplysninger og opplysninger om de mangler som er funnet.

  Rapporten skal være tilgjengelig for alle arbeidsgivere og arbeidstakere som skal bruke stillaset.  Den skal til enhver tid være tilgjengelig for Arbeidstilsynets inspektør.

• Vedlikehold

  Stillaskomponenter må lett kunne rengjøres og vedlikeholdes.  Skader som kan føre til brudd skal kontrolleres.

  Etter hver gangs bruk skal alle komponenter kontrolleres og sorteres.  Materi­aler og utstyr som ved kontrollen ikke er tilfredstillende, skal merkes tydelig eller gjøres ubrukelige for stillasformål.  Komponenter som er skadet, skal repareres før de lagres sammen med brukbart materiell.

• Rullestillas

  Rullestillas skal bare brukes på fast, jevnt og horisontalt underlag, slik at stabili­teten er betryggende under flytting og bruk.

  Rullestillas skal ha innretning som hindrer bevegelse av stillaset når det brukes. Hjul på rullestillas skal ikke kunne løsne utilsiktet.  Ved bruk skal alle hjul ha god kontakt med underlaget, hvis stillaset ikke er løftet opp av støttelabber.

  Rullestillas skal flyttes på forsvarlig måte.  Opphold på rullestillas under flyt­ting er ikke tillatt.  Før flytting skal gjenstander på stillaset fjernes eller sikres mot å falle ned.

• Vilkår for å bruke tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger

  Tau kan brukes som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger når det framgår av risikovurderingen at

  • arbeidet kan utføres på en sikker måte, og
  • det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet, sikrere arbeidsutstyr.

  Følgende tiltak skal iverksettes ved bruk av tau:

  • Tausystemet skal omfatte minst to tau med separate fester.  Det ene tauet brukes til atkomst, nedstigning og støtte (arbeidstau) og det andre til sik­kerhet (sikkerhetstau).
  • Arbeidstakerne skal være utstyrt med og bruke en egnet sele, som skal være festet til sikkerhetstauet.
  • Arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning for sikker opp- og ned­stigning samt et automatisk låsesystem som hindrer brukeren i å falle der­som vedkommende mister kontrollen over bevegelsene sine.
  • Sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som følger arbeidsta­kerens bevegelser.
  • Verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker, skal være sikret til arbeidstakernes seler eller arbeidssete eller på en annen, egnet måte.
  • Arbeidet skal nøye planlegges og overvåkes slik at arbeidstakere kan få øyeblikkelig hjelp i en nødsituasjon.
  • Arbeidstakerne skal i henhold til bestemmelsene i § 10 få nødvendig opp­læring, øvelse og instruksjon i arbeidet som skal gjøres, herunder særlig om framgangsmåter under redningsarbeid.
• Unntak fra kravet om å bruke to tau

  Dersom arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at bruken av to tau vil gjøre arbeidet farligere, kan det brukes ett tau.  Arbeidsgiver skal iverksette egnede tiltak som ivaretar sikkerheten til arbeidstakerne.

• Bruk av arbeidssete

  Arbeidsgiver skal foreta en risikovurdering av om det er nødvendig å utstyre tauet med et arbeidssete med egnet utstyr.  Risikovurderingen skal særlig ta hen­syn til arbeidets varighet og de ergonomiske belastningene ved bruk av tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger.

Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 48 og § 49, skal ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll.  Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning.

Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne forskriften.

Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verne­ombudet og vises myndighetene på forlangende.

Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med aktuelle arbeids­utstyr innenfor det området det er gitt opplæring i.

Demonstrasjon og prøving i forbindelse med reparasjon er unntatt fra kravet om dokumentert opplæring.

EØS-borger som skal etablere seg i Norge og bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 49 skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse før oppstart av slikt arbeid.  Tillatelse gis dersom søkeren fremlegger:

• bevis for nasjonalitet
• kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som kreves for bruk av det aktuelle arbeidsutstyret i et EØS-land.

Tillatelse skal også gis til den som har utøvd yrket på heltid i to år i løpet av de siste ti årene i et EØS-land som ikke lovregulerer det aktuelle yrket, forutsatt at de innehar et eller flere kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som bevitner at søke­ren er kompetent til å bruke det aktuelle arbeidsutstyret.  Kravet om to års praksis gjelder ikke dersom søker har kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis fra en lov­regulert utdanning.

Dersom opplæringen som søkeren har gjennomgått, er av vesentlig annen art enn det som følger av § 47 i denne forskrift, må søkeren enten fullføre en prøveperiode eller avlegge en egnethetsprøve, før tillatelse eventuelt gis.  Søkeren kan velge mel­lom prøveperiode eller egnethetsprøve.  Arbeidstilsynet fastsetter nærmere retnings­linjer for slik egnethetsprøve og prøveperiode.

Arbeidstilsynet skal overfor søker bekrefte mottak av søknad og eventuelt etter­spørre nødvendige opplysninger innen en måned etter at slik søknad er mottatt.

Søknaden skal behandles så snart som mulig, og senest innen fire måneder etter at fullstendig dokumentasjon ble oversendt.

Dersom det ikke fattes noen beslutning før fristen utløper, kan forholdet påklages til overordnet myndighet i tråd med reglene i Arbeidsmiljøloven § 18−6 syvende ledd.

For EØS-borger som er lovlig etablert i en EØS-stat og som skal arbeide midlertidig i Norge og bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 49 gjelder bestemmelsene i § 47A med de særregler som følger av denne paragrafen.

I tilfeller som nevnt i § 47A andre ledd, skal tillatelse gis dersom søkeren fremleg­ger dokumentasjon på at vedkommende er lovlig etablert i en EØS-stat og ikke på noen måte er ilagt forbud mot å utøve sin virksomhet.

Arbeidstilsynet skal søke å avgjøre saken senest innen en måned etter at søkna­den er mottatt.  Dersom det er fare for forsinkelse, skal søkeren underrettes senest innen en måned om grunnen til forsinkelsen og tidsplan for en beslutning, som må være fattet senest to måneder etter mottak av fullstendig dokumentasjon.

Der det foreligger en vesentlig forskjell mellom de faglige kvalifikasjonene til søke­ren og den opplæring som kreves etter § 47 i denne forskrift, og i den utstrekning denne forskjellen er slik at den kan være skadelig for helse eller sikkerhet, skal søke­ren gis mulighet til å vise, ved hjelp av en egnethetsprøve, at denne innehar den manglende kunnskap eller kompetanse.  Dersom det er truffet beslutning om at søke­ren skal gjennomgå egnethetsprøve i henhold til fristene i forrige ledd, skal denne til­bys innen en måned.  Dersom egnethetsprøven ikke tilbys innen en måned, kan søke­ren utøve arbeidet.  Arbeidstilsynet fastsetter de nærmere retningslinjer for slik egnet­hetsprøve.

Dersom det ikke foreligger noen reaksjon innen fristene i tredje og fjerde ledd, kan arbeidet utøves.

For arbeidsutstyr som arbeidsgiver etter risikovurdering finner at krever særlig for­siktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikker­hetsopplæring etter § 47.

Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller andre som er kom­petent til det.

Dokumentert sikkerhetsopplæring i henhold til § 47 skal gis som sertifisert sikker­hetsopplæring for følgende arbeidsutstyr:

• bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse
• tårnkraner
• mobilkraner
• portalkraner
• kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger
• løfte- og stablevogner for gods med permanent førerplass på vognen
• masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk).

Virksomhet som skal drive sertifisert sikkerhetsopplæring i henhold til § 49, skal være sertifisert av et sertifiseringsorgan.

Virksomheten skal oppfylle minst følgende krav:

• opplæringen skal drives i henhold til planer for sikkerhetsopplæring
• opplæringskravene i § 47 skal oppfylles
• den som skal utføre sikkerhetsopplæringen, skal ha nødvendige kunnskaper og erfaring for å gjennomføre opplæringen
• den skal ha kunnskap om gjeldende lover, forskrifter og standarder på det ak­tuelle området
• den skal kunne utvikle egne planer for sikkerhetsopplæring
• den skal bare bruke arbeidsutstyr under sikkerhetsopplæringen som er i sam­svar med kravene i denne forskriften
• den skal ha kapasitet for sikkerhetsopplæringen
• sikkerhetsopplæringen skal organiseres uavhengig av virksomhetens øvrige ak­tivitet
• den skal disponere nødvendige lokaler og utstyr
• den skal så langt det er rimelig og mulig kunne tilrettelegge opplæringen slik at personer med funksjonshemming også kan gis sikkerhetsopplæring hvis funk­sjonshemmingen ikke er til hinder for å utføre arbeidet
• den skal avholde avsluttende prøver etter gjennomgått sikkerhetsopplæring
• den skal ha de nødvendige forutsetninger for å kunne utstede dokumentasjon for bestått sikkerhetsopplæring
• den skal sørge for å registrere opplærte personer i registre med nødvendig konsesjon
• den skal ha forsikring for personskade som kan oppstå i forbindelse med sik­kerhetsopplæringen.

Oppfyllelse av kravene i annet ledd skal dokumenteres.

Sertifiseringsorgan som skal sertifisere opplæringsvirksomhet, skal være utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet.  For å bli utpekt som sertifiseringsorgan, skal følgende krav oppfylles:

• Sertifiseringsorganet skal ha det nødvendige personale til rådighet, og skal ha de hjelpemidler som trengs for å kunne utføre administrative og tekniske opp­gaver i forbindelse med sertifiseringen på forsvarlig måte.
• Sertifiseringsorganet skal utføre sertifiseringen med størst mulig faglig integritet og dyktighet.  Personalet skal ikke la seg utsette for noen form for påtrykk eller tilskyndelser, særlig av økonomisk art, som kan påvirke vurderingen eller re­sultatene av sertifiseringen.
• Sertifiseringsorganet, dets leder og personalet som skal utføre sertifiseringen, skal ikke drive opplæringsvirksomhet eller delta i opplæring.
• Sertifiseringsorganet skal ha prosedyrer for å kunne bedømme, innvilge, opp­rettholde, utvide, oppheve og trekke tilbake sertifisering.
• Det personalet som skal utføre sertifiseringen skal ha:
  • god teknisk og faglig bakgrunn,
  • tilstrekkelig kjennskap til og erfaring med bruk av det arbeidsutstyret som sikkerhetsopplæringen omfatter,
  • den ferdighet som kreves for å kunne utferdige sertifikater.
• Sertifiseringsorganets personale skal være upartiske og objektive.  Personalets avlønning skal ikke være avhengig av antall sertifiseringer som blir utført, eller av resultatene.
• Sertifiseringsorganet skal tegne ansvarsforsikring.
• Sertifiseringsorganet har taushetsplikt med hensyn til alle opplysninger det får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid.  Dette gjelder ikke i forhold til de myndigheter som fører tilsyn med forskriften.

Dersom et sertifiseringsorgan ikke lenger oppfyller kravene som er nevnt i første ledd nr. 1 – 8, eller på annen måte opptrer i strid med regelverket, kan Direktoratet for arbeidstilsynet gi pålegg om retting innen en fastsatt frist eller trekke tilbake utpek­ingen.

Virksomhet som driver sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr som nevnt i § 49, skal sørge for at det blir utstedt kompetansebevis til den som er opplært.  Kom­petansebeviset skal være ensartet, i hendig format og vanskelig å forfalske.  Det skal inneholde minst følgende:

• navn på opplæringsvirksomheten
• navn og fødselsdato på den som er opplært
• fotografi av den som er opplært
• type arbeidsutstyr som det er gitt opplæring i
• utstedelsesdato
• navn og signatur til den som utsteder kompetansebeviset.

Virksomheten skal sørge for oppbevaring av dokumentasjon på at sikkerhetsopp­læring som nevnt i § 47, er gitt.  Ved opphør av virksomhet som fører register, skal dokumentasjonen overføres til annet norsk register eller til Arbeidstilsynet hvis slikt register ikke finnes.

Følgende arbeidsutstyr skal ha sakkyndig kontroll utført av sakkyndig virksomhet:

• arbeidsutstyr for løfting av hengende last
• løfteredskap
• løfte- og stablevogner for gods
• masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk)
• arbeidsutstyr på bergingsvogner
• personløftere
• hengestillas
• klatrestillas for høyder over 3 meter
• studio- og scenerigger
• byggeplassheiser
• trallebaner.

Sakkyndig virksomhet skal kontrollere at arbeidsutstyret er i samsvar med kra­vene i denne forskriften og er fullt forsvarlig montert, oppstilt, vedlikeholdt og passet.

Den sakkyndige kontroll skal særlig omfatte:

• kontroll av de deler av arbeidsutstyret som har betydning for sikkerheten og arbeidsmiljøet og som vil være utsatt for slitasje, sprekker, skader, korrosjon og lignende
• funksjonskontroll med passende last
• kontroll av verneinnretninger
• kontroll av at de instruksjoner for bruk, drift og vedlikehold som er av betyd­ning for sikkerheten, er tilstede.

Sakkyndig virksomhet skal dokumentere kontrollen og attestere at det er fullt for­svarlig å bruke arbeidsutstyret.

Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr som nevnt i § 53 skal utføres:

• hver 12. måned
• når arbeidsutstyret ikke har vært i bruk de siste 6 måneder og det kan medføre fare for liv og helse når det skal tas i bruk igjen
• når det på grunn av miljøet arbeidsutstyret er plassert i, er påkrevd med hyppi­gere kontroll
• når arbeidsutstyret har vært utsatt for betydelig overbelastning
• etter større reparasjoner eller ombygginger.

Sakkyndig kontroll kan utføres med lengre tidsintervaller når det kan dokumente­res at det ikke medfører fare for liv og helse og den sakkyndige finner det fullt for­svarlig.

Når sikkerheten ved bruk av arbeidsutstyr avhenger av monteringen eller oppstil­lingen, skal arbeidsgiver sørge for sakkyndig kontroll før det tas i bruk første gang, og etter hver montering eller oppstilling på nytt sted.  Kontrollen skal sikre at arbeidsut­styret er korrekt montert eller oppstilt og fungerer korrekt.  Dette vil særlig gjelde:

• fundamentering og oppstilling av portal- og brokraner
• fundamentering og oppstilling av arbeidsutstyr for lasting og lossing av skip
• fundamentering og oppstilling av tårnkraner
• oppheng av traverskraner og taljebaner
• oppheng av søyle- og veggsvingkraner
• oppheng av hengestillas
• oppstilling av klatrestillas for høyder over 3 meter
• oppstilling og montering av byggeplassheiser
• påbygging av kraner med større kapasitet enn 2 tm på kjøretøy og andre mo­bile maskiner.

Dokumentasjon av sakkyndig virksomhets kontroll, herunder attest for at det er fullt forsvarlig å bruke arbeidsutstyret, skal oppbevares på et hensiktsmessig sted slik at den kan vises offentlig myndighet på forlangende.  Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for sakkyndig virksomhet.

Dokumentasjonen skal følge arbeidsutstyret ved eierskifte.

Rutinene for sakkyndig kontroll skal gå frem av virksomhetens internkontrollsys­tem.

Sakkyndig virksomhet skal være sertifisert av et sertifiseringsorgan.

Sakkyndig virksomhet skal ha tilstrekkelige teoretiske kunnskaper og praktisk er­faring på det området den skal virke.

Sakkyndig virksomhet skal utføre arbeidet med faglig integritet, teknisk dyktighet og uavhengighet.  Arbeidet skal tilrettelegges slik at virksomheten eller virksomhetens tilsatte ikke kan la seg påvirke av press eller tilskyndelser som kan påvirke resultatet av den kontrollen de skal utføre.

For å utføre sine oppgaver fullt forsvarlig skal sakkyndig virksomhet ha:

• en organisasjon som er tilpasset den virksomhet som skal drives
• nødvendig kompetent personale
• nødvendig utstyr og hjelpemidler
• tilgang til utstyr som de selv ikke har, og som er nødvendig for å kunne gjen­nomføre kontrollen
• beskrivelse av rutinene for den sakkyndige kontrollen.

Det personalet som skal utføre kontrollen, skal ha:

• god teknisk bakgrunn
• kunnskap om gjeldende lover, forskrifter og standarder
• kunnskap og erfaring med den kontrollen som skal utføres
• den ferdighet som kreves for å utarbeide dokumentasjon for utført kontroll.

Sakkyndig virksomhet har taushetsplikt om tekniske forhold og forretningsforhold, som det av konkurransemessige grunner er av betydning å hemmeligholde.

Sakkyndig virksomhet skal tegne ansvarsforsikring.

Oppfyllelse av kravene i denne paragraf skal dokumenteres.

Sertifiseringsorgan som skal sertifisere sakkyndig virksomhet, skal være utpekt av Direktoratet for arbeidstilsynet.  For å bli utpekt som sertifiseringsorgan, skal følgende krav oppfylles:

• Sertifiseringsorganet skal ha det nødvendige personale til rådighet, og skal ha de hjelpemidler som trengs for å kunne utføre administrative og tekniske opp­gaver i forbindelse med sertifiseringen på forsvarlig måte.
• Sertifiseringsorganet skal utføre sertifiseringen med størst mulig faglig integritet og dyktighet.  Personalet skal ikke la seg utsette for noen form for påtrykk eller tilskyndelser, særlig av økonomisk art, som kan påvirke vurderingen eller re­sultatene av sertifiseringen.
• Sertifiseringsorganet, dets leder og personalet som skal utføre sertifiseringen, skal ikke være sakkyndig virksomhet eller delta i sakkyndig kontroll.
• Sertifiseringsorganet skal ha prosedyrer for å bedømme, innvilge, opprettholde, utvide, oppheve og trekke tilbake sertifisering.
• Det personalet som skal utføre sertifiseringen, skal ha:
  • god teknisk og faglig bakgrunn,
  • tilstrekkelig teoretisk kunnskap og praktisk erfaring med bruk og vedli­kehold av det arbeidsutstyret som den sakkyndige virksomheten skal kontrollere,
  • den ferdighet som kreves for å kunne utferdige sertifikater.
• Sertifiseringsorganets personale skal være upartiske og objektive.  Personalets avlønning skal ikke være avhengig av antall sertifiseringer som blir utført, eller av resultatene.
• Sertifiseringsorganet skal tegne ansvarsforsikring.
• Sertifiseringsorganet har taushetsplikt med hensyn til alle opplysninger det får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid.  Dette gjelder ikke i forhold til de myndigheter som fører tilsyn med forskriften.

Dersom et sertifiseringsorgan ikke lenger oppfyller kravene som er nevnt i første ledd i nr. 1 – 8, eller på annen måte opptrer i strid med regelverket, kan Direktoratet for arbeidstilsynet gi pålegg om retting innen en fastsatt frist eller trekke tilbake utpek­ingen.