Forskriften gjelder for utøving av offentlig myndighet og administrative ordninger i tilknytning til sikkerhetsopplæring, bedriftshelsetjeneste, sakkyndig virksomhet og re­gionale verneombud.

Forskriftens § 8−3, § 8−4, § 8−5 og § 9−3, § 9−4, § 9−5, § 14−1 og kapitlene 11 og 12 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomheter på landan­legg etter rammeforskriften § 6 bokstav e.

Plikten til å gjennomføre forskriftens krav fremgår av de enkelte bestemmelsene.

Forskriften gjelder også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere.

I denne forskriften menes med:

• arbeidsutstyr:  tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikker­hetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid,
• bruk av arbeidsutstyr:  arbeidsoperasjoner som igangsetting, stans, monte­ring og demontering, transport, bruk, overvåking, ettersyn, reparasjon, vedli­kehold, pass og renhold,
• gamle traktorer:  traktorer som brukes eller ventelig vil bli brukt i virksomhet som kommer inn under arbeidsmiljøloven, som veier 500 kg eller mer, og som er levert før 1. september 1964 eller importert utenom forhandler før 1. januar 1967.

Bedriftshelsetjeneste som skal bistå arbeidsgiver jf. forskrift om organisering, le­delse og medvirkning kapittel 13, må innhente godkjenning av Arbeidstilsynet.

For å bli godkjent må bedriftshelsetjenesten:

• samlet sett være i stand til å gi en helhetlig, forebyggende og risikobasert bi­stand i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, jf. arbeidsmiljø­loven § 3−3 og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13
• ha et kvalitetssystem som sikrer at bedriftshelsetjenesten bistår arbeidsgiver som beskrevet i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13 på tilfredsstillende måte
• ha et kvalitetssystem som sikrer kompetanseutvikling for bedriftshelsetjenes­tens personale
• ha en sammensetning og et faglig personale som er i stand til å gi rådgivning innen følgende kompetanseområder: arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygi­ene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid
• ha et faglig personale som dekker minimum tre årsverk.  De enkelte fagområ­der (arbeidsmedisin, yrkeshygiene, ergonomi og psykososialt-organisatorisk) må være dekket med minimum 30% av et årsverk.

Arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller godkjenne en bedriftshelsetjeneste som ikke oppfyller kravene i første ledd bokstav d og e.

Bedriftshelsetjenesten skal sørge for at bedriftshelsetjenestens personale, herun­der innleid personale og selvstendige, får obligatorisk opplæring om bedriftshelsetje­nestens formål og rolle.  Opplæringen skal

• gi bedriftshelsetjenestens personale forståelse for det juridiske grunnlaget for bedriftshelsetjenesten
• gi bedriftshelsetjenestens personale forståelse for bedriftshelsetjenestens opp­drag og kjerneoppgaver.

Annen utdanning eller opplæring med tilsvarende innhold kan erstatte den obli­gatoriske opplæringen.

Bedriftshelsetjenesten plikter å innrette sin bistand til virksomheten med utgangs­punkt i de risikoforhold i virksomheten som har utløst plikt til bedriftshelsetjeneste. Bedriftshelsetjenestens samlede bistand skal ha fokus på det forebyggende arbeids­helse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsarbeidet.

Bedriftshelsetjenestens bistand skal være i samsvar med forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13−2 og § 13−3.  Bedriftshelsetjenesten skal herunder bistå arbeidsgiver med de forhold som er listet opp i § 13−2 a–h, og i samarbeid med arbei­dsgiver bistå med å utarbeide den dokumentasjonen som følger av § 13−3 a–c.

Bedriftshelsetjenesten skal kunne dokumentere at den bistand som er gitt oppfyller ovennevnte krav, herunder dokumentere hvordan de prioriterer bistanden rettet mot det forebyggende risikobaserte arbeidet i virksomhetene.

Tjenester utover det som følger av første, andre og tredje ledd utgjør tilleggstje­nester og må skilles ut som dette.  Omfanget av tilleggstjenester skal dokumenteres i skriftlige beskrivelser av leveranser, eventuelt også i kontrakter og fakturaer.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at bedriftshelsetjenesten oppfyller kravene i § 2−2, § 2−3 og § 2−4.

Arbeidstilsynet gir godkjenning for en periode på fem år.  Arbeidstilsynet kan trekke godkjenningen tilbake dersom kravene ikke lenger er oppfylt, eller hvis de ikke oppfylles innen en fastsatt frist.

Regionale verneombud skal virke i virksomheter som nevnt i forskrift om organise­ring, ledelse og medvirkning kapittel 5.

Regionale verneombud for byggevirksomhet oppnevnes av Fellesforbundet.  Regio­nale verneombud for anleggsvirksomhet oppnevnes av Norsk Arbeidsmandsforbund. De regionale verneombudene tilsettes i forbundene.  Forbundene gir melding til Fonds­styret om hvem som er oppnevnt.

Regionale verneombud skal virke på heltid.  De oppnevnes for fire år av gangen.

Fondsstyret påser at de oppnevnte regionale verneombudene har de kvalifikasjo­nene som kreves etter § 3−3.

Fondsstyret gir deretter melding om hvem som er oppnevnt til regionalt verne­ombud til Arbeidstilsynets regionkontorer, vedkommende forbund og vedkommende arbeidsgiverorganisasjoner.  De virksomheter som omfattes av ordningen gis melding om hvem som er oppnevnt som regionalt verneombud i forbindelse med innkreving av avgiften.

Fondsstyret for den regionale verneombudsordningen kan bestemme at et regionalt verneombud skal fratas vervet, dersom vedkommende åpenbart og vedvarende ikke utfører de oppgaver som er pålagt gjennom denne forskriften eller grovt har misbrukt vervet.

Vedkommende anses som regionalt verneombud inntil det på tilsvarende måte blir gitt melding om nyoppnevning eller at verneombudet er løst fra vervet.

Fondsstyret fastsetter ved enstemmig vedtak det geografiske området for regio­nale verneombud for byggevirksomhet og for anleggsvirksomhet og antallet regionale verneombud.  Som hovedregel skal det være ett regionalt verneombud for bygge­virksomhet og ett for anleggsvirksomhet i hvert av områdene.

Regionale verneombud skal ha minst tre års erfaring fra arbeid innenfor en av de faggrupper de skal være regionale verneombud for.

De skal også ha minst tre års erfaring som tillitsvalgt, herav minst to år som ver­neombud.

Forbundene skal utarbeide planer for de regionale verneombudenes virksomhet. Planene skal godkjennes av Fondsstyret.

Forbundene skal avgi rapporter til Fondsstyret når styret ber om det.

Forbundene utarbeider en samlet årsrapport for sine verneombud til Fondsstyret.

Fondsstyret kan kreve at forbundene utarbeider instrukser for de regionale verne­ombudene.  Instruksene skal godkjennes av Fondsstyret.

Fondsstyret fastsetter instruks for innkreving av avgiften.

Fondet ledes av et styre med fem medlemmer, hvorav to medlemmer oppnevnes av arbeidstakernes organisasjoner, to medlemmer av arbeidsgivernes organisasjoner, og et medlem av Arbeidstilsynet som er styrets leder.

Fondsstyrets medlemmer oppnevnes for to år av gangen.

Departementet fastsetter honorar til styrets medlemmer.

Fondsstyret skal utarbeide årsrapport om de regionale verneombudenes virksom­het.  Årsrapporter, planer og årsregnskap sendes de relevante hovedorganisasjonene, Arbeidstilsynet og departementet.

Fondsstyret kan fatte vedtak om at det kan iverksettes utredninger, analyser og prosjekter som de regionale verneombudene kan gjøre seg nytte av i sitt arbeid.

Fondsstyret fastsetter hvert år refusjonen til fagforbundene av lønns- og sosiale ut­gifter for de regionale verneombudene.  Det fastsettes likeledes satser for refusjonen av øvrige utgifter slik som reise, diett og informasjonsmateriell.

Vedkommende fagforbund dekker utgiftene til kontorhold, utstyr og opplæring av de regionale verneombudene.  Fondsstyret kan likevel enstemmig vedta å refundere utgifter til opplæring, dersom dette finnes rimelig av hensyn til opplæringens art og omfang.

Fondsstyrets vedtak kan påklages til departementet.

Regionale verneombud skal virke i de virksomheter som nevnt i forskrift om orga­nisering, ledelse og medvirkning kapittel 6.

De regionale verneombudene ansettes i og oppnevnes av Arbeidstilsynet.  Før an­settelse skal Arbeidstilsynet innhente tilrådning fra fondsstyret, jf. § 4−2.

De regionale verneombudene oppnevnes for fire år av gangen, og skal virke på heltid.

Arbeidstilsynet har ikke instruksjonsmyndighet overfor de regionale verneombud­ene hva angår utførelsen av vervet som regionalt verneombud.

Fondsstyret skal utarbeide generell instruks for utøvelsen av vervet som regionalt verneombud, og kan for øvrig instruere de regionale verneombudene i sitt virke.

Fondet ledes av et styre med fem medlemmer med personlige varamedlemmer.  To av styrets medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnes av arbeidstaker­nes organisasjoner og to av styrets medlemmer med personlige varamedlemmer opp­nevnes av arbeidsgivernes organisasjoner.  Arbeidstilsynet skal oppnevne ett nøytralt medlem samt personlig varamedlem, som skal være styrets leder.

Fondsstyrets medlemmer oppnevnes for to år av gangen.  Departementet fastset­ter honorar til styrets medlemmer.

Fondsstyret fastsetter antall regionale verneombud for bransjene som er omfattet av forskriften og deres geografiske virkeområde, på bakgrunn av hva som anses å være behovet i hver bransje.  Vedtak om økning av antall regionale verneombud kre­ver enstemmighet i Fondsstyret.

Fondsstyret innkrever avgiften etter § 14−3, og fastsetter hvor stor del av den inn­krevde avgiften som skal gå til dekning av utgifter til de regionale verneombudenes virksomhet i hver av de bransjene som er omfattet av ordningen.  Med mindre det er enighet i styret om noe annet, skal midlene fordeles forholdsmessig etter hvor mye som er innkrevd i respektive bransjer.

Fondsstyret skal i forbindelse med innkreving av avgiften gi melding til virksom­hetene om hvem som er oppnevnt som regionalt verneombud.

Fondsstyret kan bestemme at et regionalt verneombud skal fratas vervet før utlø­pet av fireårsperioden, dersom verneombudet åpenbart og vedvarende ikke utfører de oppgaver som er pålagt gjennom denne forskriften eller grovt har misbrukt vervet.

Fondsstyret skal utarbeide generelle retningslinjer for de regionale verneombud­ene, jf. § 4−1.

Fondsstyret kan bestemme at det skal iverksettes utredninger, analyser og pro­sjekter som de regionale verneombudene kan gjøre seg nytte av i sitt arbeid.

Fondsstyret kan opprette bransjevise arbeidsutvalg og bestemme at de helt eller delvis skal ha myndighet som nevnt i § 4−3 tredje til sjette ledd.

Fondsstyret fastsetter hvert år refusjon til Arbeidstilsynet av lønns- og sosiale utgif­ter for de regionale verneombudene.

Fondsstyret fastsetter felles satser for bransjene til dekning av øvrige utgifter, slik som reise, diett og informasjonsmateriell.

Arbeidstilsynet dekker utgifter til kontorhold, utstyr og opplæring av de regionale verneombudene.  Fondsstyret kan likevel enstemmig vedta å refundere utgifter til opp­læring, dersom dette finnes rimelig av hensyn til opplæringens art og omfang.

Regionale verneombud skal innen 1. februar hvert år sende rapport til fondsstyret om sin virksomhet det foregående året.

Fondsstyret skal innen 1. april hvert år utarbeide årsrapport om ordningen i det foregående året, inkludert årsregnskap, instrukser og rapporter fra de regionale ver­neombudene.

Årsrapporter, planer og årsregnskap sendes de relevante hovedorganisasjonene, Arbeidstilsynet og departementet.

Arbeidstilsynet er sekretariat for fondsstyret.

Arbeidstilsynet fastsetter antall verneombud, dersom partene ikke blir enige, jf. forskrift om organisering ledelse og medvirkning kapittel 4.

Arbeidstilsynet avgjør arbeidsmiljøutvalgets størrelse eller om hvilke arbeidsgivere som skal være representert i utvalget, dersom partene ikke blir enige, jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 4.

Typeprøving, styrkemessig beregning og vurdering som foretas av teknisk kontroll­organ, skal utføres etter spesifikasjoner godtatt av Arbeidstilsynet.

Førervernet skal være typegodkjent av Arbeidstilsynet.

Når Arbeidstilsynet foretar typegodkjenning av førervern på gamle traktorer kan den tidsbegrenses eller trekkes tilbake.

Arbeidstilsynet godtar teknisk kontrollorgan som skal typegodkjenne førervernet. For at typegodkjenning kan gis skal førervernet være styrkemessig vurdert, beregnet eller typeprøvd.

Arbeidstilsynet skal utpeke sertifiseringsorgan som skal sertifisere opplæringsvirk­somhet for bruk av arbeidsutstyr.

For å bli utpekt som sertifiseringsorgan, skal følgende krav oppfylles:

• sertifiseringsorganet skal ha det nødvendige personale til rådighet, og skal ha de hjelpemidler som trengs for å kunne utføre administrative og tekniske opp­gaver i forbindelse med sertifiseringen på forsvarlig måte,
• sertifiseringsorganet skal utføre sertifiseringen med størst mulig faglig integritet og dyktighet.  Personalet skal ikke la seg utsette for noen form for påtrykk eller tilskyndelser, særlig av økonomisk art, som kan påvirke vurderingen eller resul­tatene av sertifiseringen,
• sertifiseringsorganet, dets leder og personalet som skal utføre sertifiseringen, skal ikke drive opplæringsvirksomhet eller delta i opplæring,
• sertifiseringsorganet skal ha prosedyrer for å kunne bedømme, innvilge, opp­rettholde, utvide, oppheve og trekke tilbake sertifisering,
• det personalet som skal utføre sertifiseringen skal ha god teknisk og faglig bak­grunn, tilstrekkelig kjennskap til og erfaring med bruk av det arbeidsutstyret som sikkerhetsopplæringen omfatter og den ferdighet som kreves for å kunne utferdige sertifikater,
• sertifiseringsorganets personale skal være upartiske og objektive.  Personalets avlønning skal ikke være avhengig av antall sertifiseringer som blir utført, eller av resultatene,
• sertifiseringsorganet skal tegne ansvarsforsikring,
• sertifiseringsorganet har taushetsplikt med hensyn til alle opplysninger det får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid.  Dette gjelder ikke overfor de myndigheter som fører tilsyn med forskriften.

Arbeidstilsynet kan gi pålegg om retting innen en fastsatt frist eller trekke tilbake utpekingen, dersom et sertifiseringsorgan ikke lenger oppfyller kravene som er nevnt i første ledd eller på annen måte opptrer i strid med regelverket.

Arbeidstilsynet skal utpeke sertifiseringsorgan som skal sertifisere sakkyndig virksomhet.  For å bli utpekt som sertifiseringsorgan, skal følgende krav oppfylles:

• sertifiseringsorganet skal ha det nødvendige personale til rådighet, og skal ha de hjelpemidler som trengs for å kunne utføre administrative og tekniske opp­gaver i forbindelse med sertifiseringen på forsvarlig måte,
• sertifiseringsorganet skal utføre sertifiseringen med størst mulig faglig integritet og dyktighet.  Personalet skal ikke la seg utsette for noen form for påtrykk eller tilskyndelser, særlig av økonomisk art, som kan påvirke vurderingen eller resul­tatene av sertifiseringen,
• sertifiseringsorganet, dets leder og personalet som skal utføre sertifiseringen, skal ikke være sakkyndig virksomhet eller delta i sakkyndig kontroll,
• sertifiseringsorganet skal ha prosedyrer for å bedømme, innvilge, opprettholde, utvide, oppheve og trekke tilbake sertifisering,
• det personalet som skal utføre sertifiseringen, skal ha god teknisk og faglig bakgrunn, tilstrekkelig teoretisk kunnskap og praktisk erfaring med bruk og vedlikehold av det arbeidsutstyret som den sakkyndige virksomheten skal kon­trollere, den ferdighet som kreves for å kunne utferdige sertifikater,
• sertifiseringsorganets personale skal være upartiske og objektive.  Personalets avlønning skal ikke være avhengig av antall sertifiseringer som blir utført, eller av resultatene,
• sertifiseringsorganet skal tegne ansvarsforsikring,
• sertifiseringsorganet har taushetsplikt med hensyn til alle opplysninger det får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid.  Dette gjelder ikke overfor de myndigheter som fører tilsyn med forskriften.

Arbeidstilsynet kan gi pålegg om retting innen en fastsatt frist eller trekke tilbake utpekingen, dersom et sertifiseringsorgan ikke lenger oppfyller kravene som er nevnt i første ledd eller på annen måte opptrer i strid med regelverket.

Virksomhet som skal drive sertifisert sikkerhetsopplæring i henhold til forskrift om utførelse av arbeid kapittel 10, skal være sertifisert av et sertifiseringsorgan.

Virksomheten skal oppfylle minst følgende krav:

• opplæringen skal drives i henhold til planer for sikkerhetsopplæring,
• kravene i forskrift om utførelse av arbeid § 10−2 skal oppfylles,
• den som skal utføre sikkerhetsopplæringen, skal ha nødvendige kunnskaper og erfaring for å gjennomføre opplæringen,
• den skal ha kunnskap om gjeldende lover, forskrifter og standarder på det ak­tuelle området,
• den skal bare bruke arbeidsutstyr under sikkerhetsopplæringen som er i sam­svar med kravene i denne forskriften,
• den skal ha kapasitet for sikkerhetsopplæringen,
• sikkerhetsopplæringen skal organiseres uavhengig av virksomhetens øvrige aktivitet,
• den skal disponere nødvendige lokaler og utstyr,
• den skal så langt det er rimelig og mulig kunne tilrettelegge opplæringen slik at personer med funksjonshemming også kan gis sikkerhetsopplæring hvis funk­sjonshemmingen ikke er til hinder for å utføre arbeidet,
• den skal kunne avholde egnethetsprøve og prøveperiode for borger fra annet EØS-land eller Sveits som søker Arbeidstilsynet om tillatelse etter § 9−1 og § 9−2,
• den skal avholde avsluttende prøver etter gjennomgått sikkerhetsopplæring,
• den skal ha de nødvendige forutsetninger for å kunne utstede dokumentasjon for bestått sikkerhetsopplæring,
• den skal sørge for å registrere opplærte personer i registre med nødvendig konsesjon,
• den skal ha forsikring for personskade som kan oppstå i forbindelse med sik­kerhetsopplæringen.

Oppfyllelse av kravene i annet ledd skal dokumenteres.

Virksomhet som driver sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr som nevnt i forskrift om utførelse av arbeid § 10−3, skal sørge for at det blir utstedt kompetanse­bevis til den som er opplært.

Kompetansebeviset skal være ensartet, i hendig format og vanskelig å forfalske. Det skal inneholde minst følgende:

• navn på opplæringsvirksomheten,
• navn og fødselsdato på den som er opplært,
• fotografi av den som er opplært,
• type arbeidsutstyr som det er gitt opplæring i,
• utstedelsesdato,
• navn og signatur til den som utsteder kompetansebeviset.

Virksomheten skal sørge for oppbevaring av dokumentasjon på at sikkerhetsopp­læring er gitt.  Ved opphør av virksomhet som fører register, skal dokumentasjonen overføres til annet norsk register eller til Arbeidstilsynet hvis slikt register ikke finnes.

Virksomhet som skal drive sikkerhetsopplæring i utførelse av arbeid under vann eller økt omgivende trykk, skal minst sørge for og kunne dokumentere:

• at opplæring gis i samsvar med kravene i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 8 og forskrift om utførelse av arbeid § 26−21, § 26−22 og § 26−23
• utarbeidelse av egne planer for sikkerhetsopplæring
• at opplæringen følger planene for sikkerhetsopplæring
• nødvendig kunnskap og erfaring hos den som utfører sikkerhetsopplæringen, jf. forskrift om utførelse av arbeid § 26−17
• nødvendig kunnskap om gjeldende lover og forskrifter på området
• nødvendig opplæring i utarbeidelse og anvendelse av risikovurderinger
• tilstrekkelig kapasitet for sikkerhetsopplæring
• at sikkerhetsopplæringen organiseres uavhengig av virksomhetens øvrige akti­vitet
• nødvendige lokaler og utstyr
• at det avholdes avsluttende prøver etter gjennomgått sikkerhetsopplæring
• nødvendige forutsetninger for å kunne utstede dykkerbevis for bestått sikker­hetsopplæring innen dykking
• føring av register over opplærte personer
• forsikring for personskade som kan oppstå i forbindelse med sikkerhetsopplæ­ringen.

Virksomhet som driver sikkerhetsopplæring skal utstede dykkerbevis.  Dykkerbe­viset kan bare utstedes til den som:

• har fylt 18 år,
• ved helseerklæring er funnet skikket til dykking,
• har gjennomgått praktisk og teoretisk sikkerhetsopplæring, og bestått avslut­tende prøver.

Dykkerbevis skal være ensartet, i hendig format og vanskelig å forfalske.  Det skal inneholde:

• navn og logo på opplæringsvirksomheten samt nasjonalitetskjennetegn for Norge
• navn, fødselsdato og nasjonalitet på den som har gjennomgått sikkerhetsopp­læringen
• fotografi av den som er opplært
• bevisinnehaverens signatur
• klassen for den opplæring som er fullført
• bevisnummer
• utstedelsesdato
• setningen: «Dykkerbeviset er kun gyldig sammen med gyldig helseerklæring».

Den som skal utføre redningsdykking skal dokumentere fagopplæringen i tillegg til dykkerbeviset.

Sakkyndig virksomhet skal være sertifisert av et sertifiseringsorgan.

Sakkyndig virksomhet skal ha tilstrekkelige teoretiske kunnskaper og praktisk erfaring på det området den skal virke.

Sakkyndig virksomhet skal utføre arbeidet med faglig integritet, teknisk dyktighet og uavhengighet.  Arbeidet skal tilrettelegges slik at virksomheten eller virksomhetens tilsatte ikke kan la seg påvirke av press eller tilskyndelser som kan påvirke resultatet av den kontrollen de skal utføre.

For å utføre sine oppgaver fullt forsvarlig skal sakkyndig virksomhet ha:

• en organisasjon som er tilpasset den virksomhet som skal drives,
• nødvendig kompetent personale,
• nødvendig utstyr og hjelpemidler,
• tilgang til utstyr som de selv ikke har, og som er nødvendig for å kunne gjen­nomføre kontrollen,
• beskrivelse av rutinene for den sakkyndige kontrollen.

Det personalet som skal utføre kontrollen, skal ha:

• god teknisk bakgrunn,
• kunnskap om gjeldende lover, forskrifter og standarder,
• kunnskap og erfaring med den kontrollen som skal utføres,
• den ferdighet som kreves for å utarbeide dokumentasjon for utført kontroll.

Sakkyndig virksomhet har taushetsplikt om tekniske forhold og forretningsforhold, som det av konkurransemessige grunner er av betydning å hemmeligholde.

Sakkyndig virksomhet skal tegne ansvarsforsikring.

Oppfyllelse av kravene i denne paragraf skal dokumenteres.

Sakkyndig virksomhet skal kontrollere at arbeidsutstyret er i samsvar med krav­ene til arbeidsutstyr i forskrift om utførelse av arbeid § 10−6, og er fullt forsvarlig montert, oppstilt og vedlikeholdt.

Den sakkyndige kontroll skal særlig omfatte:

• kontroll av de deler av arbeidsutstyret som har betydning for sikkerheten og arbeidsmiljøet og som vil være utsatt for slitasje, sprekker, skader, korrosjon og lignende,
• funksjonskontroll med passende last,
• kontroll av verneinnretninger,
• kontroll av at de instruksjoner for bruk, drift og vedlikehold som er av betyd­ning for sikkerheten, er tilstede.

Sakkyndig virksomhet skal dokumentere kontrollen og attestere at det er fullt for­svarlig å bruke arbeidsutstyret.

Borger fra annet EØS-land eller Sveits som skal etablere seg i Norge og bruke ar­beidsutstyr som nevnt i forskrift om utførelse av arbeid § 10−3 skal søke Arbeidstil­synet om tillatelse før oppstart av slikt arbeid.  Tillatelse gis dersom søkeren frem­legger:

• bevis for nasjonalitet
• kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som kreves for bruk av det aktuelle arbeidsutstyret i annet EØS-land eller Sveits.

Tillatelse skal også gis til den som har utøvd yrket på heltid i ett år i løpet av de siste ti årene i et annet EØS-land eller Sveits som ikke lovregulerer det aktuelle yrket, forutsatt at de innehar et eller flere kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som bevitner at søkeren er kompetent til å bruke det aktuelle arbeidsutstyret.  Kravet om ett års praksis gjelder ikke dersom søker har kompetansebevis eller kvalifikasjons­bevis fra en lovregulert utdanning.

Dersom opplæringen som søkeren har gjennomgått, er av vesentlig annen art enn det som følger av forskrift om utførelse av arbeid § 10−2, må søkeren enten fullføre en prøveperiode eller avlegge en egnethetsprøve, før tillatelse eventuelt gis.  Søkeren kan velge mellom prøveperiode eller egnethetsprøve.  Arbeidstilsynet fastsetter nær­mere retningslinjer for slik egnethetsprøve og prøveperiode.

Arbeidstilsynet skal overfor søker bekrefte mottak av søknad og eventuelt etter­spørre nødvendige opplysninger innen en måned etter at slik søknad er mottatt.

Søknaden skal behandles så snart som mulig, og senest innen fire måneder etter at fullstendig dokumentasjon ble oversendt.

Dersom det ikke fattes noen beslutning før fristen utløper, kan forholdet påklages til overordnet myndighet i tråd med reglene i arbeidsmiljøloven § 18−6 syvende ledd.

For borger fra annet EØS-land eller Sveits som er lovlig etablert i et annet EØS-land eller Sveits og som skal arbeide midlertidig i Norge og bruke arbeidsutstyr som nevnt i forskrift om utførelse av arbeid § 10−3 gjelder bestemmelsene i § 9−1 med de særregler som følger av denne paragrafen.

I tilfeller som nevnt i § 9−1 andre ledd, skal tillatelse gis dersom søkeren frem­legger dokumentasjon på at vedkommende er lovlig etablert i et annet EØS-land eller Sveits og ikke på noen måte er ilagt forbud mot å utøve sin virksomhet.

Arbeidstilsynet skal søke å avgjøre saken senest innen en måned etter at søkna­den er mottatt.  Dersom det er fare for forsinkelse, skal søkeren underrettes senest innen en måned om grunnen til forsinkelsen og tidsplan for en beslutning, som må være fattet senest to måneder etter mottak av fullstendig dokumentasjon.

Der det foreligger en vesentlig forskjell mellom de faglige kvalifikasjonene til søke­ren og den opplæring som kreves etter forskrift om utførelse av arbeid § 10−2, og i den utstrekning denne forskjellen er slik at den kan være skadelig for helse eller sik­kerhet, skal søkeren gis mulighet til å vise, ved hjelp av en egnethetsprøve, at denne innehar den manglende kunnskap eller kompetanse.  Dersom det er truffet beslutning om at søkeren skal gjennomgå egnethetsprøve i henhold til fristene i forrige ledd, skal denne tilbys innen en måned.  Dersom egnethetsprøven ikke tilbys innen en måned, kan søkeren utøve arbeidet.  Arbeidstilsynet fastsetter de nærmere retningslinjer for slik egnethetsprøve.

Dersom det ikke foreligger noen reaksjon innen fristene i tredje og fjerde ledd, kan arbeidet utøves.

Tillatelse skal gis til den som har utøvd yrket på heltid i to år i løpet av de siste ti årene i et annet EØS-land eller Sveits som ikke lovregulerer det aktuelle yrket, forut­satt at de innehar et eller flere kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som bevitner at søkeren er kompetent til å utføre arbeidet.  Kravet om to års praksis gjelder ikke dersom søker har kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis fra en lovregulert utdan­ning.

Søker skal uansett fremlegge bekreftelse på tilfredsstillende helse ved det doku­ment som kreves i annet EØS-land eller Sveits eller den seneste av disse landenes oppholdsstat for adgang til eller utøvelse av yrket, eller dersom det i disse landene ikke kreves dokumentasjon som nevnt, fremlegge attest utstedt av vedkommende myndighet i staten som tilsvarer attestene utstedt i Norge.  Det kan kreves at doku­mentasjon på tilfredsstillende helse ved fremleggelse ikke skal være mer enn tre måneder gammel.

Dersom opplæringen som søkeren har gjennomgått, er av vesentlig annen art enn det som følger av forskrift om utførelse av arbeid § 26−20 og § 26−21, skal søkeren avlegge en egnethetsprøve før tillatelse eventuelt gis.  Arbeidstilsynet fastsetter nær­mere retningslinjer for slik egnethetsprøve.

Arbeidstilsynet skal overfor søker bekrefte mottak av søknad og eventuelt etter­spørre nødvendige opplysninger innen en måned etter at slik søknad er mottatt.

Søknaden skal behandles så snart som mulig, og senest innen fire måneder etter at fullstendig dokumentasjon ble oversendt.

Dersom det ikke fattes noen beslutning før fristen utløper, kan forholdet påklages til overordnet myndighet i tråd med reglene i arbeidsmiljøloven § 18−6 syvende ledd.

I tilfeller som nevnt i § 9−3 første ledd, skal tillatelse gis dersom søkeren frem­legger dokumentasjon på at vedkommende er lovlig etablert i et annet EØS-land eller Sveits og ikke på noen måte er ilagt forbud mot å utøve sin virksomhet.

Arbeidstilsynet skal søke å avgjøre saken senest innen en måned etter at søkna­den er mottatt.  Dersom det er fare for forsinkelse, skal søkeren underrettes senest innen en måned om grunnen til forsinkelsen og tidsplan for en beslutning, som må være fattet senest to måneder etter mottak av fullstendig dokumentasjon.

Der det foreligger en vesentlig forskjell mellom de faglige kvalifikasjonene til søke­ren og den opplæring som kreves etter forskrift om utførelse av arbeid § 26−20 og § 26−21, og i den utstrekning denne forskjellen er slik at den kan være skadelig for helse eller sikkerhet, skal søkeren gis mulighet til å vise, ved hjelp av en egnethets­prøve, at denne innehar den manglende kunnskap eller kompetanse.  Dersom det er truffet beslutning om at søkeren skal gjennomgå egnethetsprøve i henhold til fristene i forrige ledd, skal denne tilbys innen en måned.  Dersom egnethetsprøven ikke tilbys innen en måned, kan søkeren utøve yrket.  Arbeidstilsynet fastsetter de nærmere ret­ningslinjer for slik egnethetsprøve.

Dersom det ikke foreligger noen reaksjon innen fristene i andre og tredje ledd, kan arbeidet utføres.

Arbeidstilsynet skal gi tillatelse til borger fra land utenfor EØS-området eller Sveits som søker etter forskrift om utførelse av arbeid § 26−24.  Søknad om slik tillatelse skal dokumentere kvalifikasjonene for dykking, herunder hvilken institusjon som har foretatt opplæringen, hvilket opplæringsprogram som er fulgt og godkjenningen e.l. som er utstedt av offentlig myndighet i landet søkeren kommer fra.

Det skal fremlegges gyldig helseerklæring som ikke er mer enn tre måneder gam­mel ved fremleggelsen.

Søknaden og dokumentasjonen må foreligge på norsk eller engelsk.  Hvis doku­mentasjonen ikke foreligger på norsk eller engelsk, skal søkerne fremlegge en bekref­tet oversettelse av dokumentasjonen.

Arbeidstilsynet kan godkjenne en virksomhet som har tilsatt en sakkyndig person etter forskrift om utførelse av arbeid § 25−4, som kontrollør av trykkluftflasker til dyk­king og åndedrettsvern.

En virksomhet som er godkjent som kontrollør, skal ha kontrollstempel med eget kontrollnummer.  Arbeidstilsynet tildeler og fører fortegnelse over kontrollnumrene.

Arbeidstilsynet kan trekke tilbake godkjenningen og kontrollstemplet dersom be­stemmelsene i forskriften her kapittel 10 og i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 25, ikke blir overholdt.

Ved opphør av virksomhet skal det gis melding til Arbeidstilsynet om at kontroll­nummeret ikke lenger er i bruk.

Kontrollstemplet skal utformes slik:

Arbeidstilsynet skal registrere kontrollører som utsteder arbeidssertifikat for arbeid i eller på tanker, rom, rørledning eller liknende hvor det kan være fare for brann eller eksplosjon, jf. forskrift om utførelse av arbeid kapittel 29.

Arbeidstilsynet fastsetter skjema for søknad om samtykke etter arbeidsmiljøloven § 18−9.  Skjema for søknad om samtykke skal som hovedregel leveres elektronisk i digitalt i system som Arbeidstilsynet fastsetter.

I tillegg til de opplysninger som kreves i søknadsskjemaet, kan Arbeidstilsynet i det enkelte tilfellet kreve alle opplysninger som anses nødvendige for å vurdere om lovens krav er oppfylt.

Arbeidstilsynet kan sette som vilkår for samtykke etter arbeidsmiljøloven § 18−9:

• at det utføres tiltak til bedring av arbeidsmiljøet ut over de endringer som er nevnt i søknaden,
• at Arbeidstilsynet holdes løpende orientert ved prosjekter som er av en slik ka­rakter at detaljplaner ikke kan fremlegges på forhånd og at disse må foreleg­ges og godkjennes etter hvert som de foreligger.  Arbeidstilsynet kan i slike til­feller også kreve å bli holdt løpende orientert om eventuelle merknader fra arbeidsmiljøutvalg eller verneombud etter hvert som disse behandler planene,
• at det foretas kontroll eller prøving som Arbeidstilsynet finner nødvendig før endret anlegg, produksjonsprosesser eller utstyr tas i bruk.

Arbeidstilsynet kan samtykke i at et bygningsarbeid eller annen endring settes i gang før planene er ferdigbehandlet av tilsynet, dersom det finner at dette er ubeten­kelig ut fra arbeidsmiljøhensyn.  Tilsynet kan sette vilkår for tillatelsen.

Arbeidstilsynet kan, når det anses påkrevd for å oppnå at arbeidsutstyr blir kon­struert og forsynt med verneutstyr i samsvar med de krav arbeidsmiljøloven med til­hørende forskrifter setter, kreve:

• typegodkjenning av arbeidsutstyr før bruk i Norge,
• etterprøving av arbeidsutstyr for å få godtgjort at den svarer til typegodkjent modell,
• godkjenning av teknisk innretning ved Arbeidstilsynet, ved sakkyndig institusjon eller sakkyndig person godkjent av Arbeidstilsynet,
• dokumentasjon som godtgjør at arbeidsutstyr er godkjent av utenlandsk myn­dighet eller prøvingsinstitusjon,
• egenkontroll av arbeidsutstyr som godtgjøres ved rapport om kontrolltiltak eller annen dokumentasjon.

Arbeidstilsynet kan, i forbindelse med godkjenningsordningene som er nevnt i første ledd, kreve at produsent av arbeidsutstyr har personale med nødvendige faglige kvalifikasjoner, og at produsenten fører kontroll med materialer, komponenter, tilvirk­ing og det ferdige produkt.

Videre kan det stilles vilkår om etterfølgende inspeksjoner og at disse skal foretas av personer med bestemte faglige forutsetninger.

Arbeidstilsynet tildeler og fører fortegnelse over kontrollnumre som er tildelt god­kjente kontrollører.

Arbeidstilsynet kan trekke tilbake godkjenningen og kontrollstemplet.

Arbeidstilsynet skal beregne og kreve gebyr for behandling av søknad om sam­tykke etter arbeidsmiljøloven § 18−9 første ledd.  Gebyret skal ikke overstige selvkost ved tjenesten.  Arbeidstilsynet kan indeksregulere satsene årlig i samsvar med juster­ingene i statsbudsjettet for lønns- og prisvekst.  Gebyrsatsene fastsettes etter en inn­deling i fem kategorier av type bygg og antall kvadratmeter:

Bestemmelsen kommer ikke til anvendelse på Svalbard.

Ordningen med regionale verneombud finansieres ved at arbeidsgiverne i virksom­heter som omfattes av forskriften betaler en avgift til et fond som administreres av fonds­styret.  Fondsstyret fastsetter avgiften for ett år av gangen.

Avgiften skal ikke være høyere enn 0,05% av lønnsutgiftene, og skal beregnes slik at ordningen ved årsskiftet ikke akkumulerer et overskudd høyere enn ordningens årlige driftskostnader.  Avgiften skal likevel være minst kr 500.  For virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere skal avgiften være kr 500.

Fondsstyret kan fastsette innkrevingsgebyr som dekker utgiftene ved innkreving av avgiften.

Ordningen finansieres ved at arbeidsgiverne i virksomheter som omfattes av for­skriften betaler en avgift på 0,065% av lønnsutgiftene til et fond som administreres av fondsstyret.  Avgiften skal minst være kr 250.  For virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere skal avgiften være kr 250.

Fondsstyret har myndighet til å sette ned avgiften dersom ordningen akkumulerer et betydelig overskudd.  Fondsstyret skal sette ned avgiften dersom ordningen ved årsskiftet har akkumulert et overskudd tilsvarende de totale driftskostnadene for fore­gående år.

Fondsstyret kan fastsette innkrevingsgebyr som dekker utgiftene ved innkreving av avgiften.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i med­hold av denne, eller medvirkning til dette, er straffbart i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 19.

Dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten har overtrådt bestem­melser i forskriften her eller vedtak gitt i medhold av denne, kan virksomheten ilegges overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven § 18−10.

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013.