Formålet med forskriften er å sørge for at arbeidsutstyr og andre produkter er kon­struert, utformet og produsert slik at arbeidstakerne ved bruken er vernet mot skader på liv eller helse.

Kapittel 2 gjelder for arbeidsutstyr som ikke omfattes av forskrift 20. mai 2009 nr. 544 om maskiner og som brukes eller ventelig vil bli brukt i virksomhet som kommer inn under arbeidsmiljøloven.

Kapittel 3 gjelder for traktorer som ble levert før 1. september 1964.

Kapittel 4 gjelder stillaser, stiger og konstruksjoner på tak og fasader.  Kapitlet gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e.

Kapittel 5 gjelder for enkle trykkbeholdere.

Forskriften retter seg mot den som konstruerer, produserer, importerer, markeds­fører, omsetter, leier ut, låner ut eller setter i drift produkter som omfattes av forskrif­ten.

Forskriften gjelder også for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere.

I denne forskriften menes med:

• arbeidsutstyr:  tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikker­hetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid,
• traktor:  motordrevet kjøretøy på hjul eller belter, med minst to aksler, kon­struert for å trekke tilhengervogner o.l., å bære, trekke, skyve eller drive for­skjellig arbeidsredskap.

Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra forskriften dersom det foreligger særlige grunner, det er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig, og det ikke strider mot EØS-av­talen.

Arbeidsutstyret skal være utformet slik at det kan transporteres, stilles opp, brukes og vedlikeholdes uten fare for skade på liv eller helse, og uten at arbeidstakere utset­tes for uheldige belastninger.  Om nødvendig skal arbeidsutstyret være utstyrt med særskilt verneinnretning.

Dersom det er nødvendig for å oppfylle kravene til sikkerhet etter første ledd, skal bruksanvisningen gi klare instrukser om hvorledes arbeidsutstyret kan transporteres, stilles opp, brukes og vedlikeholdes uten fare for skade på liv eller helse, jf. § 2−26.

Arbeidsutstyret skal være slik laget og oppstilt at arbeidsstillinger og arbeidsbeveg­elser ikke medfører fare for ulykker, uheldige belastninger og skade på liv eller helse.

Arbeidsutstyret skal ha betryggende styrke, være av egnet materiale og slik utført at den kan motstå påregnelige påkjenninger, uten at dette fører til endringer som kan medføre fare for skade på liv eller helse.

Dersom det i arbeidsutstyret kan oppstå forhold som medfører fare for skade på liv eller helse, skal den være effektivt sikret mot dette.  Om nødvendig skal arbeidsutsty­ret ha hensiktsmessig varslingsutstyr.

Arbeidsutstyr som brukes i ekstremt miljø eller under ekstreme driftsforhold, skal ha innretninger som sikrer at det fungerer uten fare for skade på liv eller helse.

Arbeidsutstyret skal så vidt mulig gis en utforming som ikke medfører fare for ska­de på liv eller helse eller uheldige belastninger for arbeidstakere.  Tilgjengelige deler på arbeidsutstyret skal så vidt mulig være utført uten skarpe hjørner, kanter og trange fordypninger som kan medføre skade på liv eller helse.

Arbeidsutstyret skal være slik laget eller festet at det ikke kan velte eller forskyve seg utilsiktet slik at det kan medføre fare for skade.

Det skal spesielt legges vekt på at arbeidsutstyret er betryggende sikret mot:

• at deler slynges ut fra verktøy, arbeidsstykke mv.,
• at farlig utstrømning eller frigjøring av pulvergods, væske, damp, gass og kulde eller varme kan forekomme,
• at personer kommer i utilsiktet berøring med bevegelige deler eller varme/­kalde deler eller farlige stoffer dersom det kan medføre fare for skade på liv el­ler helse.

Sjalting, herunder start og stopp, samt styring av arbeidsutstyr skal kunne foretas uten at det oppstår fare for skade på liv eller helse.

Sjalte- og styrebevegelser skal så vidt mulig være i samsvar med arbeidsutstyrets bevegelser.

Betjeningsorgan skal være slik utført og plassert at det ikke utsettes for utilsiktet påvirkning som kan medføre fare for skade på liv eller helse.

Betjeningsorgan skal være slik plassert at det kan nås uten besvær.  Betjeningsor­gan som brukes kontinuerlig, skal være plassert slik at statiske belastninger og unød­vendig strekk og vridning av kroppen som kan medføre helsefare, ikke forekommer.

Betjeningsorgan skal normalt være plassert slik at operatøren fra betjeningsplass har full oversikt over eventuelt fareområde.

Hvis det ikke er oversikt over hele arbeidsutstyret, skal det automatisk gis varsel­signal i betryggende lang tid før en arbeidsoperasjon settes i gang.  Om nødvendig skal brytere kunne låses med individuelle låser.

Arbeidsutstyr som medfører gjentakelsesarbeid og styrt arbeid skal så vidt mulig være slik innrettet at operatøren kan variere arbeidstakten.

Når sikkerheten er avhengig av driftstilstanden, skal arbeidsutstyret om nødvendig ha utstyr for overvåking, kontroll og styring av denne.

Automatisk drevne, styrte eller overvåket arbeidsutstyr skal om nødvendig ha ut­styr for sikker nedstyring av prosessen, utkopling av automatisk styring, manuell betjening og nødstopp.

Hvis svikt i automatikken eller andre forhold kan medføre fare for skade på liv eller helse, skal det ved arbeidsutstyret finnes anvisninger på nødvendige vernetiltak.

Måleinnretninger og signaler som er nødvendig for kontroll og styring av arbeids­prosessen, skal være pålitelige og lette å forstå.  Spesielt gjelder at:

• opplysninger som har betydning for sikkerheten skal skille seg klart ut fra an­dre opplysninger,
• akustiske eller optiske signaler skal kunne oppfattes uten vanskelighet,
• instrumenter mv. som gir informasjon om arbeidsprosessen skal være hen­siktsmessig plassert, tydelige og ikke gi grunnlag for feiltolking.

Dersom det er nødvendig for å oppfylle kravene til sikkerhet etter § 2−1 første ledd, skal arbeidsutstyret ha nødstopp.  Nødstoppinnretning skal være markert med rødt, og slik plassert at den er godt synlig og lett å nå.  Bruk av nødstoppinnretning skal ikke medføre farlige forhold.  Gjenstart etter stopp ved påvirkning av nødstopp- eller verneinnretning må bare kunne foretas med den vanlige startinnretning.

Arbeidsutstyr som kan fortsette å gå etter at krafttilførselen er brutt og derved medføre fare, skal være utstyrt med hensiktsmessig bremseinnretning.

Arbeidsutstyr som regelmessig krever arbeidsbevegelser inn i faresonen, skal ha spesielle betjeningsinnretninger og/eller verneinnretninger som er slik koplet til ar­beidsutstyrets styresystem at vernefunksjonen inntrer automatisk.

Når det ved verktøyoppstilling, vedlikehold, reparasjon mv. er nødvendig å opp­holde seg i faresone, skal arbeidsutstyret ha utstyr som sikrer mot utilsiktet bevegelse eller igangsetting.

Utstyr for energitilførsel og bortføring av forbrenningsprodukter skal være slik inn­rettet, utført og montert at det ikke er fare for helseskade.

Elektrisk utstyr på arbeidsutstyr skal tilfredsstille bestemmelsene i forskrift 14. ja­nuar 2011 nr. 36 om elektrisk utstyr.

I bruksanvisningen eller på annen måte skal det gis entydige opplysninger om til­kopling og bruk av arbeidsutstyret.

For pneumatiske og hydrauliske arbeidsutstyr skal man særlig ta hensyn til:

• At trykket ikke blir større enn tillatt,
• At trykkfall ikke medfører fare,
• At utstrømmende gass eller væske under trykk ikke medfører fare,
• At utstyret er skjermet mot skadelig påvirkning.

Arbeidsutstyr skal ha nødvendige plattformer, gangbaner, trapper/leidere og rekk­verk for å sikre farefri betjening og vedlikehold.

Arbeidsutstyr skal kunne transporteres med betryggende sikkerhet.  Den skal om nødvendig ha løftepunkter som har tilstrekkelig bæreevne og som er slik plassert at arbeidsutstyret kan holdes i balanse.

Arbeidsutstyr skal være slik at montering, vedlikehold og reparasjon kan foregå uten fare for skade på liv eller helse og om mulig uten uheldige belastninger.  Vedlike­hold og reparasjon av arbeidsutstyr skal utføres etter behov og på grunnlag av bruks­anvisning.

Som hovedregel skal arbeidet utføres når energitilførselen er koplet ut og arbeids­utstyret er i ro.

Det skal spesielt legges vekt på at:

• deler som utilsiktet kan bevege seg, om nødvendig blokkeres,
• brann og eksplosjon ikke kan oppstå,
• anlegg under trykk er trykkavlastet og tømt,
• tanker og rør som har inneholdt farlige stoffer er omhyggelig avstengt og even­tuelt rengjort,
• arbeidstakere benytter nødvendig personlig verneutstyr.

Dersom vedlikehold eller reparasjon må utføres mens arbeidsutstyret eller deler av det er i drift, står under trykk e.l., skal det gå frem av bruksanvisningen hvilke tiltak som er nødvendige for at dette kan skje farefritt.

Maskindeler som beveger seg i synsfeltet, skal være slik utformet og ha slike far­ger at øynene ikke blir anstrengt.

Maskiner som avgir spon, støv, røyk, damp eller gass skal være slik laget at det ikke skjer farlig spredning av stoffene.  Hvis det ikke kan brukes lukket prosess, skal maskinene være slik laget at sugehoder og rørledninger kan koples til.  Leverandører av maskiner skal kunne levere hensiktsmessige punktavsughoder og angi kapasiteten for avsugningsvifte hvis denne ikke inngår i maskinen.  På maskiner der det alltid trengs punktavsug under produksjonen, skal hodet på avsuget være en del av maski­nen.

Maskiner som forutsetter bruk av radioaktive stoffer eller som er innrettet til å frembringe ioniserende eller annen helsefarlig stråling, skal isoleres og være slik inn­rettet at de ikke kan forårsake skade på liv eller helse når de brukes riktig.  Strålings­intensiteten må ikke være større enn de grenseverdier som er angitt av rette myndig­het.  Maskinene skal ha hensiktsmessig varselskilt.

Maskiner hvor det er fare for brann og eksplosjon, skal oppfylle følgende krav:

• Maskiner skal være laget av materialer som ikke er brennbare.
• Maskiner må være slik innrettet at det ikke dannes farlig statisk elektrisitet.
• Eksplosjonsavlastere skal være slik innrettet at de ikke medfører fare når de åpner seg.
• Hvis det er nødvendig, skal maskinene ha automatisk brannslokkingsutstyr.  Før bruk av brannslokkingsanlegg med slokkingsmidler som kan medføre forgift­ningsfare, skal det avgis varselsignal.

Arbeidsutstyr som det ikke er underlagt krav om CE-merking, skal være merket med produsentens, eller for importert arbeidsutstyr importørens navn og adresse, eller ha annen merking som gjør det lett å identifisere produsenten eller importøren.  Der­som det ikke er plass til merking på arbeidsutstyret, merkes emballasjen.

Arbeidsutstyr skal i den utstrekning det har betydning for sikkerheten også merkes på norsk, varig og lett leselig med:

• type, modellnummer og produksjonsår,
• vekt,
• symboler for funksjon og varsling,
• største tillatte belastninger,
• største tillatte trykk for hydrauliske og pneumatiske innretninger,
• data for energitilførsel, omdreiningstall m.m.,
• nødvendig anvisning av løftepunkter for transport, jf. § 2−19,
• advarsler om eksplosjonsfare, berøringsfare, giftige gasser m.m.

Arbeidsutstyr skal leveres med nødvendig og lett forståelig bruksanvisning på norsk.  Bruksanvisningen skal omfatte opplysninger om transport, oppstilling, monte­ring, bruk og vedlikehold.

Produsent, importør og leverandør av arbeidsutstyr og kjemikalier skal ha etablert rutiner som sikrer at produktene til enhver tid har riktig og fullstendig merking, teknisk dokumentasjon og sikkerhetsdatablad i samsvar med krav i lov eller forskrift.

Importør, produsent eller leverandør kan bare omsette førervern som beskytter føreren ved velting og steiling, og skal sørge for at førervern er typegodkjent av Ar­beidstilsynet før det leveres til bruk på traktor eller stilles ut i salgs- eller reklame­øyemed her i landet.

Førervern kan være utformet slik at det kan avmonteres eller felles ned.

På- og avmontering eller opp- og nedfelling skal kunne skje på en enkel og betryg­gende måte.

Søknad om typegodkjenning skal sendes Arbeidstilsynet, og søknaden skal inne­holde følgende opplysninger:

• Søkerens navn og adresse
• Traktorens navn og typebetegnelse
• Førervernets navn og typebetegnelse, og navn og adresse på produsent
• Rapport fra godtatt institusjon om vurdering, beregning eller prøving av fører­vernets styrke
• Materialspesifikasjon med henvisning til standard, ev. bekreftelse fra førervern­produsent om at førervernet er laget av halvtettet eller tettet stål
• Målsatt tegning av førervernet og dets innfestinger til traktoren.

Materiale i sveiset konstruksjon i førervern skal være godt egnet for sveising og være av tettet eller halvtettet stål.

Førervern skal være slik utformet at det ikke er til hinder for å bruke eller koble til redskap og lignende som normalt brukes sammen med traktor.

Førervern skal være utformet slik av atkomst til traktoren og betjening fra fører­plassen kan skje på en sikker måte.

Førervern skal være merket med typegodkjenningsnummer, fabrikasjonsnummer, navn og typebetegnelse.

Merkingen skal være holdbar og lett synlig.

Ved levering av førervern skal det følge med nødvendig og lett forståelig monte­ringsanvisning på norsk.

Stillaser, stiger og midlertidig utstyr for tilkomst og utførelse av arbeid på tak og fasader med tilhørende komponenter skal oppfylle de tekniske kravene i relevante NS-EN standarder eller ha tilsvarende sikkerhetsnivå.

Stillaser skal klassifiseres i følgende seks klasser:

Arbeidsutstyr som skal ha sertifikat etter § 4−5, skal være varig og synlig merket med navn på sertifikatutsteder, sertifikatnummer, produsentens navn eller registrerte varemerke og produksjonsåret.

Den som produserer eller setter i omsetning arbeidsutstyr etter § 4−1, skal utar­beide monterings- og bruksveiledning.  Veiledningen skal være på norsk og gi infor­masjon om belastningsklasse, fundamentering, oppstilling, bruk, tilsyn, demontering, vedlikehold, reparasjon og kassasjonskriterier.

Monterings- og bruksveiledningen skal følge med produktet ved omsetning.

Monteringsveiledningen skal angi hvordan de forskjellige komponentene skal settes sammen og hvordan stillaset skal avstives og forankres.

Når et stillassystem kan monteres på flere måter slik at det kan dekke forskjellige belastningsklasser, skal dette gå klart fram av monteringsveiledningen.

Samsvar med kravene i § 4−1 til § 4−4 skal dokumenteres met et sertifikat utstedt av et sertifiseringsorgan innen EØS som er akkreditert for oppgaven.  Dette gjelder ikke dersom produktet omsettes i et mindre antall enn 10.

Sertifikatet skal være på norsk og inneholde informasjon om sertifikatutsteder, sertifikatnummer, produsentens navn, leverandørens navn, produktnavnet, produkt­typen, materialtyper i lastbærende komponenter og en bekreftelse på at kravene i § 4−1 til § 4−4 og eventuelle relevante standarder er oppfylt.  Sertifikatet er gyldig i maksimalt 10 år.

Sertifikatet skal følge med produktet ved omsetning.

Arbeidstilsynet kan kreve å få fremlagt sertifikatet og testrapporten.

Produkt som har sertifikat i henhold til § 4−5 skal kontrolleres årlig.  Kontrollen skal utføres av det sertifiseringsorganet som utstedte sertifikatet eller av et kompetent organ som i henhold til avtale med sertifiseringsorganet kan gjennomføre kontrollen på vegne av dette.  Dersom sertifiseringsorganet har opphørt, kan et annet sertifiser­ingsorgan utføre kontrollen.

Kontrollen skal omfatte et utvalg av produktets grunnleggende egenskaper og funksjonskrav og disse skal kontrolleres opp mot opplysningene om produktet som er gitt i sertifikatet.  Kontrollen skal også omfatte at merking og bruks- og monteringsvei­ledning tilsvarer krav i § 4−3 og § 4−4.  Kontrollen skal dokumenteres skriftlig med en rapport.

Produkter som er typegodkjent av Arbeidstilsynet kan omsettes inntil det tidspunkt som er angitt på typegodkjenningen.  Etter utløpet av typegodkjenningen kreves serti­fikat i samsvar med § 4−5 for videre omsetting på det norske markedet.

Produsenten av trykkluftflasker for pusteluft skal vanntrykkprøve trykkluftflasken.  Trykkluftflasken skal merkes med måned og år for vanntrykkprøven.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften eller vedtak gitt i med­hold av denne, eller medvirkning til dette, er straffbart i henhold til arbeidsmiljøloven kapittel 19.

Dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten har overtrådt bestem­melser i forskriften her eller vedtak gitt i medhold av denne, kan virksomheten ilegges overtredelsesgebyr etter arbeidsmiljøloven § 18−10.

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2013.