Forskrift 20. mai 2009 nr. 544

om maskiner

(Maskinforskriften)

Fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 20. mai 2009 i samråd med Justis- og politidepartementet (nå Justis- og beredskapsdeparte­mentet) og Miljøverndepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid, stil­lingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1−3 nr. 3, § 1−4 første ledd og § 5−5, lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10−18 første ledd, lov 11. juni 1976 nr. 79 om produktkontroll (produktkontrolloven) § 4, lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven) § 10, jf. delegeringsvedtak 1. september 2003 nr. 1161 og lov 16. juni 1994 nr. 20 om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar § 7.

Tilføyd hjemmel:  Forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenesterDelegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730.

EØS-avtalen vedlegg II kap. XXIV nr. 1c (direktiv 2006/42/EF endret ved direktiv 2009/127/EF), nr. 1a (direktiv 97/68/EF endret ved direktiv 2002/88/EF, direktiv 2004/26/EF, direktiv 2010/26/EU, direktiv 2011/88/EU og direktiv 2012/46/EU), nr. 1d (beslutning 2012/32/EU), nr. 1i (forordning (EU) 2016/1628 endret ved forordning (EU) 2020/1040, forordning (EU) 2021/1068 og forordning (EU) 2022/992), nr. 1f (forordning (EU) 2017/654 endret ved forordning (EU) 2018/989 og forordning (EU) 2021/1398), nr. 1g (forordning (EU) 2017/655 endret ved forordning (EU) 2018/987 og forordning (EU) 2022/2387), nr. 1h (forordning (EU) 2017/656 endret ved forordning (EU) 2018/988) og kap. VI nr. 10a (direktiv 2000/14/EF endret ved direktiv 2005/88/EF).

Endret ved forskrifter 21. juni 2013 nr. 682, 30. desember 2013 nr. 1720, 19. desember 2013 nr. 1757, 17. september 2014 nr. 1199, 6. november 2014 nr. 1404, 12. desember 2014 nr. 1608, 4. desember 2015 nr. 1393, 24. juni 2020 nr. 1361, 28. juni 2021 nr. 2254, 6. april 2022 nr. 544, 30. august 2023 nr. 1371, 18. desember 2023 nr. 2278.

ENDRINGSHISTORIKK

I kraftEndrede paragrafer og andre endringer
01.01.2024

Endringsforskrift 18. desember 2023 nr. 2278:

§ 15 (endret «Petroleumstilsynet» til «Havindustritilsynet»)
30.08.2023

Endringsforskrift 30. august 2023 nr. 1371:

EØS-henvisninger, Vedlegg XII nr. 1 første avsnitt
06.04.2022

Endringsforskrift 6. april 2022 nr. 544:

EØS-henvisninger, Vedlegg XII nr. 1 første avsnitt
01.07.2021

Endringsforskrift 28. juni 2021 nr. 2254:

Vedlegg XII nr. 1 første avsnitt
01.07.2020

Endringsforskrift 24. juni 2020 nr. 1361:

§ 1 nr. 3, § 8 tredje ledd, Vedlegg XII nr. 1 og 2, nr. 3 til 5 (opphevet)
04.12.2015

Endringsforskrift 4. desember 2015 nr. 1393:

§ 16
12.12.2014

Endringsforskrift 12. desember 2014 nr. 1608:

§ 2 ny bokstav m, § 6 første ledd bokstav b, Vedlegg I Generelle prinsipper nr. 4, nr. 2 første avsnitt, ny nr. 2.4 (2.4.1 til 2.4.10)
06.11.2014

Endringsforskrift 6. november 2014 nr. 1404:

Vedlegg XII nr. 1
17.09.2014

Endringsforskrift 17. september 2014 nr. 1199:

Vedlegg XII nr. 1 og 5
01.01.2014

Endringsforskrift 30. desember 2013 nr. 1720:

§ 6 første ledd, Vedlegg XIV (nytt)

Endringsforskrift 19. desember 2013 nr. 1757:

§ 17 fjerde ledd (endret «Miljøverndeparte­mentet» til «Klima- og miljø­departementet»)
21.06.2013

Endringsforskrift 21. juni 2013 nr. 682:

Vedlegg XII nr. 3 nytt fjerde (siste) ledd
29.12.2009Ikrafttredelse

UOFFISIELLE ENDRINGER OG RETTELSER

  1. Figur(er) og illustrasjon(er):

Innhold:

Kapittel IInnledende bestemmelser
§ 1.Virkeområde
§ 2.Definisjoner
§ 3.Hvem forskriften retter seg mot
§ 4.Teknisk kontrollorgan
Kapittel IIKrav til vern mot skade på liv og helse ved konstruk­sjon, bygging, samsvarsvurdering, merking mv. av maskiner
§ 5.Konstruksjon og bygging av maskiner
§ 6.Forbud mot markedsføring og omsetning
§ 7.Unntak fra forbud mot omsetning for delvis ferdigstilte maskiner og utstillinger
§ 8.Omsetning og levering av maskiner
§ 9.Omsetning og levering av delvis ferdigstilte maskiner
§ 10.Prosedyre for samsvarsvurdering av maskiner
§ 11.Oppfyllelse av helse- og sikkerhetskrav ved CE-merking
§ 12.Forpliktelser for leverandører, virksomheter, og private mfl. som monterer maskiner
§ 13.Krav til utforming av CE-merket
§ 14.Mangelfull eller ulovlig CE-merking
Kapittel IIITilsyn med forskriften
§ 15.Tilsyn m.m.
Kapittel IVStraff
§ 16.Straff
Kapittel VIkrafttredelse og overgangsregler
§ 17.Ikrafttredelse og endring av andre forskrifter
§ 18.Overgangsregler

Vedlegg:

Vedlegg IKrav til vern mot skade på liv og helse ved konstruk­sjon og bygging av maskiner
(0)Generelle prinsipper
1.Krav til helse og sikkerhet
1.1.Generelle krav
1.1.1.Definisjoner
1.1.2.Prinsipper for integrering av sikkerhet
1.1.3.Materialer og produkter
1.1.4.Belysning
1.1.5.Håndtering av maskinene
1.1.6.Ergonomi
1.1.7.Betjeningsplassen
1.1.8.Seter
1.2.Styresystemer
1.2.1.Styresystemers sikkerhet og pålitelighet
1.2.2.Betjeningsinnretninger
1.2.3.Igangsetting
1.2.4.Stopp
1.2.4.1.Normal stopp
1.2.4.2.Driftsstopp
1.2.4.3.Nødstopp
1.2.4.4.Sammensetning av maskiner
1.2.5.Valg av styrings- eller driftsmåte
1.2.6.Svikt i energitilførselen
1.3.Vernetiltak mot mekanisk fare
1.3.1.Risiko ved tap av stabilitet
1.3.2.Risiko ved brudd under drift
1.3.3.Faremomenter som skyldes gjenstander som faller eller slynges ut
1.3.4.Faremomenter som skyldes overflater, kanter eller hjørner
1.3.5.Faremomenter i forbindelse med kombinerte maskiner
1.3.6.Faremomenter som skyldes variasjoner i verktøyets omdreiningshastighet
1.3.7.Fare i forbindelse med bevegelige deler
1.3.8.Vernetiltak mot farer fra bevegelige maskin­deler
1.3.8.1.Bevegelige deler, kraftoverførende
1.3.8.2.Bevegelige deler som inngår i arbeidsprosessen
1.3.9.Farer i forbindelse med ukontrollerte beveg­elser
1.4.Krav til vern og verneinnretninger
1.4.1.Generelle krav
1.4.2.Særlige krav til vern
1.4.2.1.Fastmonterte vern
1.4.2.2.Bevegelige vern med forrigling
1.4.2.3.Stillbare vern som begrenser adgangen
1.4.3.Krav til verneinnretninger
1.5.Risiko med årsak i andre farer
1.5.1.Elektrisk energitilførsel
1.5.2.Statisk elektrisitet
1.5.3.Annen energi enn elektrisitet
1.5.4.Feilmontering
1.5.5.Farlige temperaturer
1.5.6.Brannfare
1.5.7.Eksplosjonsfare
1.5.8.Støy
1.5.9.Vibrasjon
1.5.10.Stråling
1.5.11.Stråling utenfra
1.5.12.Laserstråling
1.5.13.Utslipp av farlige materialer og stoffer
1.5.14.Risiko ved å bli sperret inne i en maskin
1.5.15.Risiko ved å gli, snuble eller falle
1.5.16.Lynnedslag
1.6.Vedlikehold
1.6.1.Vedlikehold av maskiner
1.6.2.Atkomst til betjeningsplass og servicepunkter
1.6.3.Frakobling av energikilder
1.6.4.Inngrep fra operatørens side
1.6.5.Rengjøring av innvendige deler
1.7.Opplysninger og informasjon
1.7.1.Opplysninger og advarsler på maskinen
1.7.1.1.Opplysninger og informasjons­utstyr
1.7.1.2.Alarmer
1.7.2.Advarsel om gjenværende faremomenter
1.7.3.Merking av maskiner
1.7.4.Bruksanvisning
1.7.4.1.Generelle prinsipper for utarbei­delse av bruksanvisning
1.7.4.2.Bruksanvisningens innhold
1.7.4.3.Salgsmateriell
2.Tilleggskrav til vern mot fare for liv og helse for visse maskinkategorier
2.1.Næringsmiddelmaskiner og maskiner til kosmetiske eller farmasøytiske produkter
2.1.1.Generelt
2.1.2.Bruksanvisning
2.2.Håndholdte og håndstyrte maskiner
2.2.1.Generelt
2.2.1.1.Bruksanvisning
2.2.2.Bærbare maskiner for innskyting av feste­materiell og andre bærbare maskiner med slagkraft
2.2.2.1.Generelt
2.2.2.2.Bruksanvisning
2.3.Maskin til bearbeiding av tre og materialer med tilsvarende fysiske egenskaper
2.4.Sprøytemiddelmaskiner
2.4.1.Definisjon
2.4.2.Generelt
2.4.3.Betjening og overvåkning
2.4.4.Påfylling og tømming
2.4.5.Påføring av plantevernmidler
2.4.5.1.Påføringsmengde
2.4.5.2.Fordeling, avsetning og avdrift av plantevernmidler
2.4.5.3.Tester
2.4.5.4.Utslipp ved stans
2.4.6.Vedlikehold
2.4.6.1.Rengjøring
2.4.6.2.Service
2.4.7.Inspeksjoner
2.4.8.Merking av dyser, siler og filtre
2.4.9.Angivelse av plantevernmidler som er i bruk
2.4.10.Bruksanvisning
3.Tilleggskrav om vern mot farer som skyldes maskiners bevegelighet
3.1.Generelt
3.1.1.Definisjoner
3.2.Arbeidsplasser
3.2.1.Førerplass
3.2.2.Førerstol
3.2.3.Andre operatørplasser
3.3.Styresystemer
3.3.1.Betjeningsinnretninger
3.3.2.Start og kjøring
3.3.3.Kjørefunksjonen
3.3.4.Motordrevne gåmanøvrerte maskiner
3.3.5.Svikt i styrekretsen
3.4.Vern mot mekaniske farer
3.4.1.Utilsiktet bevegelse
3.4.2.Bevegelige kraftoverføringsdeler
3.4.3.Velting og tipping rundt
3.4.4.Fallende gjenstander
3.4.5.Atkomst
3.4.6.Slepekobling
3.4.7.Kraftoverføring
3.5.Vern mot andre farer
3.5.1.Batterier
3.5.2.Brann
3.5.3.Utslipp av farlige stoffer
3.6.Merking og skilting
3.6.1.Skilter og varselsignaler
3.6.2.Merking
3.6.3.Bruksanvisning
3.6.3.1.Vibrasjoner
3.6.3.2.Flere bruksmuligheter
4.Tilleggskrav om vern mot farer som kan oppstå ved løfteoperasjoner
4.1.Generelt
4.1.1.Definisjoner
4.1.2.Vern mot mekaniske farer
4.1.2.1.Manglende stabilitet
4.1.2.2.Maskiner som kjører på styre og kjøreskinner
4.1.2.3.Mekanisk styrke
4.1.2.4.Skiver, tromler, kjettinger, kjeder eller tau
4.1.2.5.Løfteredskap og løftekomponenter
4.1.2.6.Styring av bevegelser
4.1.2.7.Håndtering av last
4.1.2.8.Maskiner som kjører mellom faste avsatser
4.1.2.8.1.Plattformens bevegel­ser
4.1.2.8.2.Atkomst til plattformen
4.1.2.8.3.Fare som følge av kon­takt med plattform når den er i bevegelse
4.1.2.8.4.Fare som følge av at lasten kan falle av plattformen
4.1.2.8.5.Avsatser
4.1.3.Kontroll før omsetning
4.2.Særlige krav til maskiner som drives med annen kraft enn muskelkraft
4.2.1.Styring av bevegelser
4.2.2.Sikring mot overlast
4.2.3.Innretninger som styres med tau
4.3.Informasjon og merking
4.3.1.Kjettinger, kjeder tau og stropper
4.3.2.Løfteredskap og tilbehør
4.3.3.Løftemaskiner
4.4.Bruksanvisning
4.4.1.Løfteredskap
4.4.2.Løftemaskiner
5.Tilleggskrav om vern mot farer som kan oppstå fra maskiner som er beregnet på bruk under jord
5.1.Risiko på grunn av manglende stabilitet
5.2.Bevegelsesfrihet
5.3.Betjeningsinnretninger
5.4.Stansing
5.5.Brann
5.6.Utslipp av støv, gass osv.
6.Tilleggskrav om vern mot farer som kan oppstå ved løfting av personer
6.1.Generelt
6.1.1.Mekanisk styrke
6.1.2.Sikring mot overlast for maskiner som drives med annen energi enn menneskelig muskel­kraft
6.2.Betjeningsinnretninger
6.3.Fare for personer i eller på plattformen
6.3.1.Fare som følge av plattformens bevegelser
6.3.2.Fare for at personer faller av plattformen
6.3.3.Fare som skyldes at gjenstander faller ned på plattformen
6.4.Maskiner som kjører til faste avsatser
6.4.1.Fare for personer som oppholder seg i eller på plattformen
6.4.2.Betjeningsinnretninger ved avsatsene
6.4.3.Adkomst til plattformen
6.5.Merking
Vedlegg IIErklæringer
1.Innholdet i samsvarserklæringer
A.Samsvarserklæringer for maskiner
B.Sammenstillingserklæring for delvis ferdigstilte maskiner
2.Oppbevaring av erklæringer
Vedlegg IIICE-merking
Vedlegg IVMaskiner som skal følge prosedyrene for samsvars­vurdering i § 10 bokstav b eller c
Vedlegg VVeiledende liste over sikkerhetskomponenter som er omfattet av maskinforskriften § 2 bokstav c
Vedlegg VIMonteringsveiledning for delvis ferdigstilte maskiner
Vedlegg VIITeknisk dokumentasjon for maskiner
A.Teknisk dokumentasjon for maskiner
B.Relevant teknisk dokumentasjon for delvis ferdigstilte maskiner
Vedlegg VIIISamsvarsvurdering av maskiner ved intern produksjons­kontroll
Vedlegg IXEF-typeprøving
Vedlegg XSystem for fullstendig kvalitetssikring
1.System for kvalitetssikring
2.Godkjenning
3.Teknisk kontrollorgans kontroll
4.Dokumentasjon – oppbevaring
Vedlegg XIMinimumskriterier for tekniske kontrollorgan
Vedlegg XIIMiljøkrav til forbrenningsmotorer
1.Gjennomføring av forordning (EU) 2016/1628 endret ved forordning (EU) 2020/1040, forordning (EU) 2021/1068 og forordning (EU) 2022/992
2.Typegodkjenning
Vedlegg XIIIKrav til støyemisjon fra maskiner og annet utstyr til utendørs bruk
1.Støyemisjon fra maskiner og annet utstyr til utendørs bruk
2.Definisjoner
3.Markedsføring
4.Samsvarsvurdering
5.Samsvarserklæring
6.Merking
7.Utstyr med støygrenser
8.Utstyr som skal støymerkes
9.Teknisk kontrollorgan
10.Innsamling av støydata
Vedlegg XIVMaskiner ilagt markedsførings- og omsetningsforbud
HenvisningerForskrifter som henviser til maskinforskriften
SentraleSentrale forskrifter
  • Denne forskriften gjelder ved konstruksjon, bygging og omsetning av følgende produkter:
    • maskiner
    • utskiftbart utstyr
    • sikkerhetskomponenter
    • løfteredskap
    • kjettinger, kjeder, tau og stropper
    • avtakbare mekaniske kraftoverføringsinnretninger
    • delvis ferdigstilte maskiner
  • Forskriften gjelder ikke:
    • sikkerhetskomponenter som er beregnet til bruk som reservedeler og for å erstatte identiske komponenter og som leveres av produsenten av den opp­rinnelige maskinen
    • utstyr som er spesielt beregnet til bruk på markedsplasser eller i fornøyel­sesparker
    • maskiner som er konstruert eller tatt i bruk spesielt for kjernefysiske for­mål og hvor svikt vil kunne føre til radioaktive utslipp
    • våpen, herunder skytevåpen
    • følgende transportmidler:
      • jord- og skogbrukstraktorer når det gjelder kravene til typegod­kjenning i henhold til kjøretøyforskriften, unntatt maskiner montert på traktorene
      • motorkjøretøy og tilhengere til disse som må typegodkjennes i hen­hold til kjøretøyforskriften.  Maskiner som er montert på kjøretøy­ene eller tilhengerne, er unntatt
      • to- eller trehjulte motorkjøretøy som må typegodkjennes i henhold til kjøretøyforskriften
      • motorkjøretøy konstruert og bygd utelukkende til konkurransefor­mål
      • transportmidler som er konstruert og bygd for transport i luften, på jernbanenett eller på vann, unntatt maskiner montert på disse.
    • sjøgående fartøy og flyttbare offshoreinnretninger og maskiner installert om bord på slike fartøy eller innretninger
    • maskiner konstruert og bygd spesielt for militære og politimessige formål
    • maskiner konstruert og bygd spesielt til forskningsformål beregnet for midlertidig bruk i laboratorier
    • heiser i gruvesjakter
    • maskiner konstruert og bygd for forflytting av de opptredende under kunstnerisk framføring
    • følgende kategorier av elektriske og elektroniske produkter, dersom de er omfattet av forskrift om elektrisk utstyr:
      • husholdningsapparater beregnet til privat bruk
      • audio- og videoutstyr
      • informasjonsteknologisk utstyr
      • vanlige kontormaskiner
      • koblings- og styringsutstyr for lavspenning
      • elektromotorer.
    • følgende høyspenningsmateriell:
      • koblings- og styringsutstyr
      • transformatorer.
  • Forskriften gjelder for utslipp fra forbrenningsmotorer beregnet for bruk i ikke- veigående mobile maskiner som definert i vedlegg XII, og støyemisjon fra utstyr som nevnt i vedlegg XIII.
  • Forskriften gjelder for permanent plasserte innretninger i petroleumsvirksomhe­ten på områder som nevnt i forskrift 31. august 2001 nr. 1016 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 2 nr. 1 bokstav b og d, med unntak av områder som nevnt i vedlegg til rammeforskriften.
  • Forskriftens kapittel II, med unntak av § 5, gjelder ikke for utenlandsk virksom­het på Svalbard.
  • Dersom farer nevnt i vedlegg I, helt eller delvis er mer spesifikt omfattet av andre direktiver som er gjennomført i norsk rett, kommer ikke bestemmelsene om disse farene i maskinforskriftens vedlegg I til anvendelse, eller vedlegget opphører å få anvendelse på nevnte maskin, med hensyn til slike farer.

I denne forskriften er de produktene som er listet opp i § 1 første ledd, bokstav a til f, å betrakte som maskiner.

  • Med maskin menes:
    • en enhet som er utstyrt med eller beregnet til å utstyres med et driv­system, som ikke kommer fra direkte drivkraft fra mennesker eller dyr, og som består av sammensatte deler eller komponenter, hvor minst en del er bevegelig og som er sammensatt for et bestemt bruk,
    • en enhet som beskrevet i første strekpunkt, men uten elementer for å koble komponentene til bruksstedet eller til energikilder og drivkraft,
    • en enhet som beskrevet i første og andre strekpunkt, som er installa­sjonsklar, men som først er funksjonsklar etter montering på et trans­portmiddel eller installasjon i en bygning eller en konstruksjon,
    • en samling av maskiner som beskrevet i første, andre og tredje strek­punkt, eller delvis ferdigstilte maskiner jf. bokstav g, som er satt opp og styrt slik at de virker som en enhet, for å oppnå et bestemt resultat,
    • en enhet bestående av en rekke deler eller komponenter, hvor minst en del er bevegelig, og som er satt sammen for løfting av last, og som ute­lukkende drives ved menneskelig kraft.
  • Med utskiftbart utstyr menes utstyr som operatøren selv kan montere på en maskin eller traktor etter at maskinen eller traktoren er tatt i bruk, i den hen­sikt å endre eller tilføre maskinen eller traktoren en ny funksjon.  Verktøy om­fattes ikke.
  • Med sikkerhetskomponent menes en komponent
    • som har en sikkerhetsfunksjon, og
    • som separat settes i omsetning, og
    • som ved svikt eller manglende funksjon utgjør en fare for liv og helse, og
    • som ikke er nødvendig for maskinens bruk, eller kan erstattes av nor­male komponenter, som gjør at maskinen kan brukes.

    Vedlegg V inneholder en veiledende liste over sikkerhetskomponenter.

  • Med løfteredskap menes komponenter eller utstyr som ikke er påmontert maskinen og som gjør det mulig å gripe lasten, og som er plassert enten mel­lom maskinen og lasten eller på selve lasten, eller som er beregnet til å utgjøre en integrert del av lasten og som redskap settes separat i omsetning.  Som løf­teredskap regnes også kjettinger, tau, stropper, sjakler, ringer m.m.
  • Med kjettinger, tau og stropper menes kjettinger, tau og stropper som er konstruert og produsert til løfting som en del av løftemaskin eller som en del av et løfteredskap.
  • Med avtakbar mekanisk kraftoverføringsinnretning menes en komponent som kan tas av, og som er beregnet til kraftoverføring mellom en selvgående maskin eller traktor og det første tilkoblingspunktet på den maskinen som blir drevet.  Dersom kraftoverføringsinnretningen settes i omsetning med vern, skal den anses som et selvstendig produkt.
  • Med delvis ferdigstilt maskin menes en sammenstilling av komponenter som nesten er en maskin men som ikke kan utføre en bestemt funksjon alene.  Et drivsystem er en delvis ferdigstilt maskin.  Delvis ferdigstilte maskiner skal være beregnet til å bli bygget sammen med eller koblet til andre maskiner eller andre delvis ferdigstilte maskiner eller utstyr, slik at dette samlet blir en maskin som denne forskriften gjelder for.
  • Med settes i omsetning menes første gang en maskin eller delvis ferdigstilt maskin plasseres i EØS-markedet med tanke på distribusjon eller bruk, gratis eller mot betaling.
  • Med produsent menes enhver fysisk eller juridisk person som konstruerer eller produserer en maskin eller en delvis ferdigstilt maskin som er omfattet av denne forskriften, og som er ansvarlig for maskinens eller en delvis ferdigstilt maskins samsvar med kravene i denne forskriften, med tanke på at den settes i omsetning under eget navn eller merke, eller til eget bruk.  Hvis det ikke fin­nes noen produsent, anses enhver fysisk eller juridisk person som setter i om­setning eller leverer maskiner eller delvis ferdigstilte maskiner til bruk, som pro­dusent.
  • Med dennes representant menes fysisk eller juridisk person som er etablert i EØS, og som etter skriftlig fullmakt fra produsenten har forpliktet seg til å opp­fylle alle eller en del av forpliktelsene etter denne forskriften på produsentens vegne.
  • Med ta i bruk menes første gangs bruk av en maskin i EØS-området i samsvar med den tiltenkte bruken.
  • Med harmonisert standard menes i denne forskriften tekniske spesifikasjo­ner som er utarbeidet for å oppfylle forskriftens krav, men som ikke er bin­dende.  Standardene er vedtatt av de europeiske standardiseringsorganisasjo­nene Den Europeiske Standardiseringsorganisasjon (CEN), Den Europeiske Komité for Elektroteknisk Standardisering (CENELEC) eller Det Europeiske Standardiseringsinstitutt for Telekommunikasjon (ETSI).  Standardene kunngjø­res i Den europeiske unions tidende.  Harmoniserte standarder utgis i Norge som Norsk Standard eller Norsk elektroteknisk norm av henholdsvis Standard Norge eller Norsk Elektroteknisk Komité.
  • Med grunnleggende helse- og sikkerhetskrav menes bestemmelser om konstruksjon og bygging av maskiner som omfattes av denne forskrift for å sikre en høy grad av beskyttelse av menneskers helse og sikkerhet, eventuelt av husdyr og eiendom, og der det er aktuelt, av miljøet.  De grunnleggende helse- og sikkerhetskravene følger av vedlegg I.  De grunnleggende helse- og sikkerhetskravene for vern av miljøet, gjelder bare for maskiner som nevnt i vedlegg I nr. 2.4.

Forskriften retter seg mot produsenter, deres representanter, importører, leveran­dører og andre forhandlere av maskiner og produkter som omfattes av denne forskrif­ten.

Forskriften gjelder også tekniske kontrollorganer når disse utfører EF-typeprøvin­ger i henhold til forskriften, jf. § 4.

Forskriften gjelder for virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere.

Virksomhet som skal utføre oppgaver som er tillagt teknisk kontrollorgan etter denne forskriften, skal oppfylle kravene i vedlegg XI og være utpekt av departemen­tet, eller av utpekende myndighet i et annet land i EØS-området.

En utpeking av teknisk kontrollorgan kan gis på bestemte vilkår og gjøres avgren­set i tid.  Tekniske kontrollorgan plikter etter pålegg fra departementet å legge fram alle relevante opplysninger som anes nødvendige for å kontrollere at vilkårene for ut­pekingen til enhver tid er oppfylt.

Dersom kravene ikke lenger oppfylles, kan utpekende myndighet umiddelbart trekke utpekingen tilbake.

Teknisk kontrollorgan skal følge prosedyren i vedlegg IV.

Maskiner som konstrueres og bygges for å settes i omsetning og tas i bruk for første gang innenfor EØS-området, skal oppfylle kravene til vern mot skade på liv og helse i vedlegg I.

Maskiner skal ikke markedsføres, omsettes eller tas i bruk dersom:

  • de ikke oppfyller de aktuelle kravene i forskriften,
  • de utgjør en fare for helse og sikkerhet for personer, eventuelt for husdyr eller eiendom, og hvor det er aktuelt, for miljøet, selv om maskinen er forsvarlig installert, vedlikeholdt og brukt som forutsatt under påregnelige forhold, eller
  • de er tatt inn i listen i vedlegg XIV over maskiner som ikke skal markedsføres, omsettes eller tas i bruk.

Delvis ferdigstilte maskiner skal ikke settes i omsetning eller tas i bruk for første gang før kravene i denne forskriften er oppfylt.

Delvis ferdigstilte maskiner kan omsettes dersom produsenten eller dennes repre­sentant avgir en erklæring om innebygging i samsvar med vedlegg II del 1 avsnitt B, opplyser at maskinen skal inngå i en annen maskin eller at den skal bygges sammen med en annen delvis ferdigstilt maskin for å bli en maskin.

Maskiner og delvis ferdigstilte maskiner kan stilles ut og vises fram på messer, ut­stillinger og liknende, selv om maskinene ikke er i samsvar med kravene i denne for­skriften, dersom det tydelig merkes at maskinene ikke er i samsvar med kravene i forskriften, og at de ikke kan omsettes før maskinene er brakt i samsvar med for­skriften.  Det skal treffes nødvendige tiltak til vern mot fare for personer.

Før en maskin settes i omsetning skal produsenten eller dennes representant sikre:

  • at maskinen oppfyller de relevante grunnleggende krav til helse og sikkerhet i vedlegg I
  • at teknisk dokumentasjon jf. vedlegg VII, del A, er tilgjengelig
  • at nødvendig brukerinformasjon, herunder bruksanvisning, gjøres tilgjengelig
  • gjennomføring av relevante prosedyrer for samsvarsvurdering, jf. § 10
  • utarbeidelse av samsvarserklæring, jf. vedlegg II, første avsnitt, del A, og sør­ge for at erklæringen følger maskinen
  • påføring av CE-merket i samsvar med § 13, jf. vedlegg III, og støymerking i samsvar med vedlegg XIII.

Produsenten eller dennes representant skal disponere over eller ha tilgang til nød­vendige ressurser for å sikre gjennomføring av prosedyrene i § 10, slik at det sikres at maskinen er i samsvar med kravene i vedlegg I.

Forbrenningsmotorer som konstrueres og bygges for bruk i ikke-veigående mobile maskiner, skal oppfylle kravene i vedlegg XII om miljøkrav til avgasser fra forbren­ningsmotorer.

Før en delvis ferdigstilt maskin settes i omsetning, skal produsenten eller dennes representant sikre at:

Monteringsveiledningen og sammenstillingserklæringen skal følge den delvis ferdig­stilte maskinen til den er bygget sammen til en fullstendig maskin, og skal da inngå i den tekniske dokumentasjonen for den ferdige maskinen.

Produsenten eller dennes representant skal gjennomføre én av følgende prosedy­rer for samsvarsvurdering:

  • Dersom maskinen ikke omfattes av vedlegg IV, skal prosedyren i vedlegg VIII gjennomføres.
  • Dersom maskinen omfattes av vedlegg IV, og er produsert i samsvar med har­moniserte standarder som omfatter de relevante grunnleggende kravene til vern mot fare for liv og helse, skal en av følgende prosedyrer gjennomføres:
    • prosedyre for samsvarsvurdering med intern produksjonskontroll, jf. vedlegg VIII,
    • prosedyre for EF-typeprøving, jf. vedlegg IX og prosedyre for samsvars­vurdering med intern produksjonskontroll, jf. vedlegg VIII pkt. 3, eller
    • prosedyre for full kvalitetssikring, jf. vedlegg X.
  • Dersom maskinen omfattes av vedlegg IV, og ikke er produsert i samsvar med eller bare delvis i samsvar med harmoniserte standarder, eller dersom det ikke finnes harmoniserte standarder for den aktuelle maskin, eller dersom en har­monisert standard ikke omfatter alle relevante grunnleggende helse- og sikker­hetskrav, skal produsenten eller dennes representant gjennomføre en av føl­gende prosedyrer:
    • prosedyre for EF-typeprøving, jf. vedlegg IX og prosedyre for samsvars­vurdering med intern produksjonskontroll, jf. vedlegg VIII pkt. 3, eller
    • prosedyre for full kvalitetssikring, jf. vedlegg X.

Maskiner som er utstyrt med CE-merking og som er ledsaget av samsvarserklæ­ring, jf. vedlegg II, første avsnitt, del A, skal anses for å oppfylle forskriftens krav.

Maskiner som er konstruert og bygd i samsvar med en harmonisert standard som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende, skal anses å være i samsvar med de vesentlige kravene til helse og sikkerhet, omfattet av de aktuelle standardene.

Hvis maskinene er omfattet av andre forskrifter som regulerer andre forhold og som også har krav om CE-merking, innebærer CE-merkingen at maskinene også oppfyller de øvrige kravene.

Dersom produsenten eller dennes representant i en overgangsperiode kan velge hvilke forskrifter de vil anvende, skal CE-merkingen kun vise samsvar med de for­skrifter som produsenten eller dennes representant har valgt å forholde seg til.  Refe­ranse til de forskriftene som er anvendt og offentliggjøringen i Norsk Lovtidend og i Den europeiske unions tidende skal i så fall framgå av samsvarserklæringen.

  • Når verken produsenten eller dennes representant oppfyller kravene i § 10, på­hviler det enhver leverandør av maskiner å oppfylle dem.

    De samme forpliktelser påhviler virksomhet som monterer maskiner eller set­ter sammen maskiner av deler av forskjellig opprinnelse.

    De samme forpliktelser påhviler den som monterer maskiner, setter sammen maskiner eller konstruerer og bygger maskiner til eget bruk.

  • Pliktene i denne paragraf nr. 1 skal ikke gjøres gjeldende for personer som mon­terer utskiftbart utstyr på en maskin eller traktor, forutsatt at maskiner og det ut­skiftbare utstyret passer sammen, og at maskinen og det utskiftbare utstyret som inngår, er påført CE-merking og følges av samsvarserklæringer.

CE-merket skal bestå av bokstavene CE.  Utformingen av merkingen skal være i samsvar med vedlegg III.

CE-merket skal påføres maskinen i samsvar med vedlegg III, slik at det er tydelig, godt synlig og varig.

Maskiner skal ikke ha merking som kan villede tredjepart med hensyn til CE-mer­kets betydning og grafiske utforming.  Ethvert annet lovlig merke kan påføres maski­ner hvis det ikke gjør CE-merket mindre synlig og vanskeligere å lese.

Følgende merking er ikke i samsvar med krav om CE-merking etter denne for­skrift:

  • CE-merking etter denne forskrift av produkter som ikke er omfattet av forskrif­ten
  • manglende CE-merking eller manglende samsvarserklæring for en maskin
  • merking som omfattes av § 13 tredje ledd.

Dersom CE-merkingen er mangelfull eller ulovlig, skal produsenten eller dennes representant sørge for at overtredelsen opphører.

Innenfor sine respektive ansvarsområder fører Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Havindustritilsynet eller den de gir myndighet, til­syn med at forskriften overholdes.  Tilsynsmyndighetene kan på sine respektive an­svarsområder fatte de vedtak som tilsynslovene gir hjemmel til.

Ved overtredelse av denne forskriften eller vedtak truffet i medhold av forskriften, kommer bestemmelsene om straff i arbeidsmiljøloven kapittel 19, produktkontrolloven § 12, el-tilsynsloven § 14 og straffeloven 2005 § 27 og § 28 til anvendelse, dersom forholdet ikke faller inn under strengere straffebestemmelser.

Denne forskriften trer i kraft 29. desember 2009.  Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 19. august 1994 nr. 820 om maskiner.

Fra samme tidspunkt skal forskrift 25. august 1986 nr. 1792 om boltpistoler med tilbehør § 14 første ledd lyde:

Boltpistol skal være typegodkjent av Arbeidstilsynet før den omsettes og tas i bruk.

Forskrift 25. august 1986 nr. 1792 om boltpistoler med tilbehør oppheves 29. juni 2011.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet kan i samråd med Justis- og politideparte­mentet og Klima- og miljødepartementet (når det gjelder støyemisjon og miljøkrav til forbrenningsmotorer i vedleggene XII og XIII), foreta endringer i denne forskriften.

Fram til 1. juli 2011 gjelder forskrift 25. august 1986 nr. 1792 om boltpistoler med tilbehør parallelt med kravene til boltepistoler i denne forskrift, jf. vedlegg I pkt. 2.2.2.  Produsenten eller dennes representant kan velge hvilket regelsett som skal gjelde for utstyr som omsettes i overgangsperioden.

VEDLEGG
  • Maskinprodusenten eller dennes representant skal sørge for at det blir gjennom­ført en risikovurdering for å fastslå hvilke krav til vern mot fare for liv og helse som knytter seg til den aktuelle maskinen.  Det skal tas hensyn til resultatene av risikovurderingen når maskinen konstrueres og bygges.

    I den gjentakende prosessen med risikovurdering og valg av risikoreduse­rende tiltak skal produsenten eller dennes representant:

    • bestemme maskinens grenser, både tilsiktet bruk og feilbruk som med rimelighet kan forutses
    • kartlegge de farer maskinen kan være opphav til og de farlige situasjoner som kan oppstå i tilknytning til maskinen
    • beregne risiko ved å ta i betraktning alvorlighetsgraden av en mulig skade på liv og helse og sannsynligheten for at dette kan inntreffe
    • vurdere beregnet risiko i forhold til de grunnleggende helse- og sikker­hetskrav i denne forskriften, for å avgjøre om det er nødvendig å redu­sere risikoen
    • fjerne farene eller begrense risiko i forbindelse med farene ved å bruke vernetiltak i den rekkefølge som er angitt i nr. 1.1.2.b.
  • De forpliktelser som følger av de grunnleggende helse- og sikkerhetskravene gjelder bare dersom den aktuelle maskinen innebærer en fare når den blir brukt under de forutsetninger som produsenten eller dennes representant har beskre­vet, eller under forutsigbare unormale forhold.  Kravet om integrasjon av sikker­heten, jf. punkt 1.1.2, og forpliktelsene til merking av maskiner og utforming av bruksanvisning, jf. nr. 1.7.3 og 1.7.4, gjelder under alle omstendigheter.
  • De grunnleggende helse- og sikkerhetskravene i dette vedlegget er bindende.  Imidlertid er det likevel mulig at de fastsatte sikkerhetsmålene ikke kan nås pga. det aktuelle teknologiske nivå.  Hvis det er tilfelle, skal maskinen konstrueres og bygges slik at den i størst mulig grad kan oppfylle målene.
  • Dette vedlegget har flere deler.  Første del er generell og gjelder for alle maski­ner.  De øvrige delene gjelder visse former for spesifikke farer.  Det er likevel helt påkrevd å gå gjennom dette vedlegget i sin helhet, for å være sikker på å opp­fylle alle kravene som er relevante for den aktuelle maskinen.  Når maskiner blir konstruert, skal det tas hensyn til kravene i den generelle delen og kravene i en eller flere av de øvrige delene, alt etter resultatene av risikovurderingen som er utført i samsvar med nr. 1 i «Generelle prinsipper.»  Grunnleggende helse- og sikkerhetskrav til beskyttelse av miljøet, gjelder bare for maskiner som er nevnt i nr. 2.4.
  • Krav til helse og sikkerhet
    • Generelle krav
      • Definisjoner

        I dette vedlegget betyr:

        • fare:  en mulig kilde til beskadigelse eller helseskade.
        • farlig område:  ethvert område i eller rundt en maskin, hvor en persons tilstedeværelse innebærer en risiko for ved­kommendes helse og sikkerhet.
        • utsatt person:  enhver person som helt eller delvis befin­ner seg i et farlig område.
        • operatør:  den eller de personer som installerer, setter opp, monterer, betjener, stiller inn, vedlikeholder, rengjør, repa­rerer eller flytter på en maskin.
        • risiko:  kombinasjon av sannsynligheten for og graden av beskadigelse eller helseskade som kan oppstå i en farlig situasjon.
        • vern:  del av maskinen, brukt spesielt til å gi beskyttelse ved hjelp av en fysisk barriere.
        • verneinnretning:  innretning, som enten alene eller sam­men med et vern, reduserer risikoen.
        • tilsiktet bruk:  bruk av en maskin i samsvar med opplys­ningene i bruksanvisningen.
        • feil bruk som med rimelighet kan forutses:  bruk av en maskin på en måte som ikke er tilsiktet i bruksanvisningen, men som vil kunne følge av lett forutsigbar menneskelig at­ferd.
      • Prinsipper for integrering av sikkerhet
        • Maskiner skal være konstruert og utformet slik at de kan fungere, innstilles og vedlikeholdes uten at personer utsettes for risiko når operasjonene blir utført under forhold produ­senten har forutsatt, men også ved feil bruk som med rime­lighet kan forutses.  Formålet med tiltakene skal være å fjer­ne enhver risiko for skade på liv og helse som kan oppstå i løpet av maskinenes forventede levetid, også under trans­port, montering, demontering, frakobling og når maskinen blir skrotet.
        • Ved valg av hensiktsmessige metoder skal produsenten eller dennes representant legge til grunn følgende prinsipper i denne rekkefølge:
          • fjerne eller redusere risikoer så godt som mulig, dvs. at maskinen skal konstrueres og bygges på en måte som gjør at den er sikker i seg selv,
          • treffe nødvendige vernetiltak overfor risikoer som ikke la seg fjerne,
          • informere brukerne om gjenværende risikoer som er til stede når mulige vernetiltak er truffet, om det er påkrevd med spesialopplæring, og om det er nødven­dig å bruke personlig verneutstyr.
        • Ved konstruksjon og bygging av maskiner og ved utarbeid­ing av bruksanvisninger skal produsenten eller dennes rep­resentant ikke bare ta i betraktning maskinens forutsatte bruk, men også ta hensyn til eventuell rimelig forutsigbar feilbruk.

          Maskiner skal konstrueres og bygges slik at feilaktig bruk forhindres dersom slik bruk kan medføre fare.  I de tilfeller erfaring viser at maskiner likevel kan brukes på feilaktige måter skal bruksanvisningen inneholde opplysninger om dette.

        • Maskiner skal konstrueres og bygges slik at det tas hensyn til de hindringene operatøren blir utsatt for, som følge av den nødvendige eller forventede bruk av personlig verneutstyr.
        • Maskiner skal leveres med alt spesialutstyr og tilbehør som er nødvendig for at de skal kunne justeres, vedlikeholdes og brukes på en sikker måte.
      • Materialer og produkter

        De materialene som blir brukt til å bygge maskiner, eller som blir brukt i produktene som maskinen fremstiller eller bruker, skal ikke sette personers sikkerhet eller helse i fare.

        Særlig ved bruk av væsker og gasser, skal maskiner være kon­struert og bygd slik at det ikke oppstår risiko ved påfylling, bruk, oppsamling eller tømming av væsker og gasser som maskinen bru­ker.

      • Belysning

        Dersom dårlig belysning kan medføre risiko ved betjening av mas­kiner, til tross for normal allmennbelysning, skal maskinen være levert med innebygd belysning som er egnet til formålet.

        Maskinen skal konstrueres og bygges uten sjenerende skygge­soner, uten at belysningen er blendfri, uten sjenerende skygge­soner og slik at det ikke oppstår farlige stroboskopvirkninger som følge av innebygd belysning.

        Innvendige deler av maskiner som ofte skal etterses og spesi­elle vedlikeholds- og innstillingsområder skal ha egnet belysning.

      • Håndtering av maskinene

        Maskiner eller hver enkelt maskindel skal:

        • kunne håndteres og transporteres på en sikker måte, og
        • være pakket eller utformet slik at de kan lagres på en sikker og stabil måte uten å bli skadet.

        Ved transport av maskinen eller dens tilhørende enkeltdeler skal det ikke kunne oppstå plutselige bevegelser eller farer som skyldes manglende stabilitet ved maskinen eller enkeltdeler, så lenge mas­kinen eller enkeltdelene blir håndtert i samsvar med bruksanvisnin­gen.

        Når maskinen eller de forskjellige deler ikke kan flyttes manuelt på grunn av vekt, størrelse eller form, skal maskinen eller hver enkelt del:

        • enten ha fester for spesielt løfteutstyr,
        • eller være konstruert slik at de lett kan utstyres med slike fester,
        • eller være slik formet at standard løfteutstyr lett kan festes.

        Når maskinen eller tilhørende deler kan flyttes manuelt, skal de:

        • være lette å flytte på, eller
        • være slik utstyrt, f.eks. med håndtak, at de kan løftes og flyttes på en sikker måte.

        Det skal treffes særlige tiltak for håndtering av verktøy og maskindeler som kan være farlige på grunn av form, materiale og liknende, selv om de er lette.

      • Ergonomi

        Ubehag, tretthet og fysisk og psykisk belastning hos operatøren ved tilsiktet bruk av maskinen skal begrenses til et minimum, ut fra føl­gende ergonomiske prinsipper:

        • det skal gis mulighet for tilpasning av operatørenes fysiske dimensjoner, styrke og utholdenhet,
        • det skal være plass til at operatøren kan bevege alle deler av kroppen,
        • det skal unngås at det er maskinen som bestemmer arbeids­rytmen,
        • langvarig konsentrasjonskrevende overvåkning skal unngås,
        • grenseflaten menneske-maskin skal tilpasses til de egenska­per operatørene kan forventes å ha.
      • Betjeningsplassen

        Betjeningsplassen skal være konstruert og utformet slik at det ikke kan oppstå risiko som følge av utslipp av avgasser fra maskinen eller oksygenmangel.

        Hvis maskinen skal brukes i et farlig miljø som medfører risiko for operatørens helse og sikkerhet, eller hvis maskinen i seg selv skaper et farlig miljø, skal det gjøres tilstrekkelige tiltak for å sikre at operatøren har gode arbeidsforhold og er beskyttet mot alle for­utsigbare farer.  Når det er nødvendig, skal arbeidsplassen være utstyrt med et hensiktsmessig førerhus som er konstruert eller ut­styrt slik at det oppfyller kravene i dette punktet.

        Utgangen skal gi mulighet til rask rømming.  Dessuten skal det, når forholdene krever det, være nødutgang i en annen retning enn den vanlige utgangen.

      • Seter

        I de tilfeller det er hensiktsmessig og dersom arbeidsforholdene til­later det, skal betjeningsplasser som er en integrert del av maski­nen, være konstruert slik at det kan monteres seter.

        Hvis operatøren skal sitte under arbeidet og betjeningsplassen er en integrert del av maskinen, skal setet leveres sammen med maskinen.

        Operatørens sete skal gi vedkommende mulighet for å sitte sta­bilt.  Dessuten skal setet og setets avstand til betjeningsinnretning­ene kunne tilpasses operatøren.

        Dersom maskinen er utsatt for vibrasjoner, skal setet være konstruert og utformet slik at vibrasjoner som overføres fra maski­nen til operatøren, begrenses til lavest mulig nivå.  Setets feste­punkter skal tåle alle belastninger som de kan bli utsatt for.  Hvis det ikke er noe gulv under operatørens føtter, skal maskinen være utstyrt med sklisikre fotstøtter.

    • Styresystemer
      • Styresystemers sikkerhet og pålitelighet

        Styresystemer skal være konstruert og bygd slik at det ikke opp­står farlige situasjoner.  Fremfor alt skal systemene være konstru­ert og bygd slik at:

        • de kan tåle de forutsatte driftspåkjenninger og ytre påvirk­ninger,
        • feil i styresystemets komponenter eller programvare ikke fø­rer til at det oppstår farlige situasjoner,
        • feil i styresystemets logikk ikke fører til farlige situasjoner,
        • menneskelig feilhandling som med rimelighet kan forutses under bruken, ikke fører til farlige situasjoner.

        Det skal særlig tas hensyn til følgende forhold:

        • maskinen skal ikke kunne starte på en uventet måte,
        • maskinens driftsinnstillinger skal ikke kunne endre seg på en ukontrollert måte, hvis en slik endring kan føre til farlige situasjoner,
        • stansing av maskinen skal ikke kunne hindres når stoppsig­nal allerede er gitt,
        • bevegelige maskindeler eller arbeidsemner som er festet til maskinen, skal ikke kunne falle ned eller bli slynget ut,
        • automatisk eller manuell stansing av bevegelige deler, uan­sett hvilke det gjelder, skal ikke hindres,
        • verneinnretningene skal til enhver tid fungere eller utløse et stoppsignal,
        • de sikkerhetsrelaterte delene av styresystemet skal fungere på en sammenhengende måte for sammenkoblede maskiner eller delvis ferdigstilte maskiner.

        Ved bruk av trådløs betjeningsinnretning skal automatisk stopp utløses når korrekte styresignal ikke mottas, innbefattet bortfall av signaloverføring.

      • Betjeningsinnretninger

        Betjeningsinnretningene skal være:

        • godt synlige, lette å kjenne igjen og med bruk av piktogram­mer når det er formålstjenlig.
        • plassert på en slik måte at de kan betjenes sikkert, uten nøl­ing eller tap av tid, og uten fare for misforståelse.
        • utformet på en slik måte at bevegelsen av betjeningsinnret­ningen samsvarer med den virkningen som utløses
        • plassert utenfor faresonen, unntatt hvor det er nødvendig å ha visse betjeningsinnretninger, så som nødstopp eller en programmeringsenhet.
        • plassert på en slik måte at betjening ikke representerer en tilleggsrisiko.
        • utformet eller vernet på en slik måte at ønsket virkning bare kan oppnås ved en bevisst handling, dersom utilsiktet på­virkning kan medføre fare.
        • utformet på en slik måte at forventede belastninger tåles, særlig gjelder dette nødstoppsinnretninger som vanligvis blir utsatt for betydelige belastninger.

        Hvis en betjeningsinnretning er konstruert slik at flere forskjel­lige handlinger er mulige, dvs. at virkningen ikke er entydig, skal den virkningen som ønskes utløst, være tydelig angitt og om nød­vendig bli bekreftet.

        Betjeningsinnretninger skal være utformet i henhold til ergono­miske prinsipper slik at plassering, bevegelse og manøvreringsmot­stand samsvarer med de operasjonene som skal utføres.

        Maskiner skal være utstyrt med overvåkningsinstrumenter som er nødvendig for sikker bruk av maskinen.  Operatøren skal ha mu­lighet til å avlese dem fra betjeningsplassen.

        Fra hver betjeningsplass skal operatøren kunne forsikre seg om at ingen oppholder seg i faresonen, eller så skal styresystemet være konstruert og bygd slik at den ikke er mulig å starte opp så lenge noen oppholder seg i faresonen.

        Hvis ingen av disse mulighetene kan anvendes før maskinen settes i gang, skal det gis et lyd- eller lyssignal.

        Signalet skal være slik at utsatte personer har tilstrekkelig tid til å forlate faresonen eller kunne hindre at maskinen startes.

        Om nødvendig skal maskinen bare kunne styres fra en betje­ningsplass som er plassert på ett eller flere områder eller steder som er fastsatt på forhånd.

        Dersom det finnes flere enn en betjeningsplass, skal styresyste­met være utformet slik at det ikke er mulig å bruke mer enn en betjeningsplass om gangen, bortsett fra stopp og nødstopp.

        Hvert betjeningssted på maskiner med to eller flere betjenings­plasser, skal ha alle nødvendige betjeningsinnretninger.  Dette skal ikke medføre at operatørene er til hinder for hverandre eller setter hverandre i farlige situasjoner.

      • Igangsetting

        Maskinen skal bare kunne startes ved en valgt aktivering av en be­tjeningsinnretning som skal brukes til det formålet.

        Det gjelder også:

        • når maskiner skal startes opp igjen etter et stopp, uansett årsak,
        • når det skal foretas en vesentlig endring av driftsvilkårene.

        Gjenstart eller endring av driftsvilkårene kan likevel skje ved en valgt aktivering av en annen innretning enn den fastsatte betje­ningsinnretningen så framt det ikke fører til en farlig situasjon.

        For maskiner som fungerer automatisk, kan start av maskinen, gjenstart eller endring av driftsvilkårene skje uten inngripen, hvis det ikke fører til en farlig situasjon.

        På maskiner som har flere startinnretninger og operatørene av den grunn kan utsette hverandre for risiko, skal det monteres til­leggsinnretninger for å unngå slik risiko.  Hvis sikkerheten krever at start og stopp skal skje i en bestemt rekkefølge, skal maskinen ha innretninger som sikrer at dette blir gjort i korrekt rekkefølge.

      • Stopp
        • Normal stopp

          Maskiner skal ha betjeningsinnretninger som gjør det mu­lig å stanse maskinen fullt og helt på en trygg måte.

          Alt etter hvilken risiko som foreligger, skal hver ar­beidsstasjon ha en betjeningsinnretning til å stanse noen eller alle maskinfunksjonene, slik at maskinene blir sik­ret.  Stoppfunksjonen skal overstyre startfunksjonen.

          Energitilførselen til de aktuelle drivinnretningene skal brytes med en gang en maskin eller dens farlige funksjo­ner er stoppet.

        • Driftsstopp

          Når stoppfunksjonen av hensyn til driften ikke kan avbry­te energitilførselen til drivinnretningene, skal stopptilstan­den overvåkes og opprettholdes.

        • Nødstopp

          Maskiner skal utstyres med en eller flere nødstoppinnret­ninger slik at det er mulig å avverge truende situasjoner eller begrense virkningen av allerede oppståtte farlige situasjoner.

          Dette gjelder ikke:

          • hvis en nødstoppinnretning ikke reduserer risikoen, enten fordi den ikke vil redusere stopptiden, eller fordi den ikke vil gjøre det mulig å treffe de spesi­elle tiltakene som risikoen tilsier,
          • bærbare håndholdte maskiner eller håndstyrte maskiner.

          Nødstoppinnretningen skal:

          • være lett gjenkjennelig, ha godt synlige og lett til­gjengelige betjeningsinnretninger,
          • stanse den farlige prosessen så raskt som mulig uten å resultere i tilleggsrisiko,
          • om nødvendig utløse eller gjøre det mulig å utløse visse bevegelser som innebærer vern.

          Når nødstoppinnretningen er aktivert, skal stoppfunk­sjonen opprettholdes ved at nødstoppinnretningen forblir i sperret stilling inntil den blir frigjort.  Det skal ikke være mulig å sperre nødstoppinnretningen uten at stoppfunk­sjonen utløses.  Innretningen skal bare kunne frigjøres ved en tilsiktet handling.  Frigjøring av nødstoppfunksjo­nen skal ikke føre til at maskinen begynner å gå igjen, men gjøre det mulig å starte maskinen på nytt.

          Nødstoppfunksjonen skal være til rådighet og virke til enhver tid uansett driftsmåte.

          Nødstoppinnretningene skal supplere andre sikker­hetstiltak og ikke erstatte dem.

        • Sammensetning av maskiner

          Maskiner eller deler av maskiner som er konstruert for å virke sammen, skal konstrueres og bygges slik at stopp­innretningene, herunder nødstoppsinnretningene, kan stanse både maskinene og alt tilhørende utstyr som ligger foran eller etter i arbeidsprosessen, hvis fortsatt drift kan være farlig.

      • Valg av styrings- eller driftsmåte

        Den styrings- eller driftsmåten som er valgt, skal overstyre alle an­dre styrings- eller driftsmåter med unntak av nødstoppinnretningen.

        Hvis maskinen er konstruert og bygd for å kunne brukes på flere styrings- og driftsmåter som krever forskjellige vernetiltak el­ler arbeidsprosedyrer, f.eks. ved innstilling, vedlikehold og etter­syn, skal maskinen utstyres med en velgerinnretning for styrings- eller funksjonsmåte som kan låses i alle stillinger.  Hver stilling på vel­gerinnretningen skal være lett gjenkjennelig og svare til én enkelt drifts- eller styringsmåte.

        Velgerinnretningen kan erstattes av andre metoder som begren­ser bruken av visse maskinfunksjoner for visse kategorier av ope­ratører, f.eks. adgangskoder til visse numeriske betjeningsfunksjo­ner.

        Hvis maskiner under visse arbeidsoperasjoner må kunne virke med verneinnretning som er flyttet eller fjernet, eller en verneinn­retning som er satt ut av drift, skal velgerinnretningen for betje­nings- eller driftsmåten samtidig:

        • sette alle andre styrings- eller driftsmåter ut av drift,
        • bare tillate farlige funksjoner via betjeningsinnretninger som krever vedvarende bruk,
        • bare tillate farlige funksjoner under forhold med redusert risiko, samt ved forebygging av farer som skriver seg fra sammenkoblede arbeidsoperasjoner, og
        • hindre enhver farlig situasjon ved tilsiktet eller utilsiktet på­virkning av maskinens sensorer.

        Hvis disse fire betingelsene ikke kan oppfylles samtidig, skal velgerinnretningen for valg av styrings- eller driftsmåte aktivere andre vernetiltak som er konstruert for å sikre et trygt arbeidsom­råde.

        I tillegg skal operatøren kunne styre maskindelene vedkom­mende arbeider med fra innstillingsstedet.

      • Svikt i energitilførselen

        Avbrudd i tilførsel av energi, gjenoppretting av energitilførsel etter et avbrudd eller variasjoner i en eller annen form av strømforsynin­gen til maskinen må ikke medføre farlige situasjoner.

        Det er særlig viktig at:

        • uventet start av maskiner ikke er mulig,
        • innstillingene til maskiner ikke kan endre seg ukontrollert, hvis en slik endring kan føre til farlige situasjoner,
        • maskiner ikke kan hindres i å stanse når stoppsignal er gitt,
        • bevegelige deler eller arbeidsstykker som sitter i maskiner ikke kan falle ned eller slynges ut,
        • automatisk eller manuell stansing av en hvilken som helst bevegelig del av maskinen ikke hindres,
        • verneinnretningen hele tiden skal være fullt virksom eller ut­løse stoppsignal.
    • Vernetiltak mot mekanisk fare
      • Risiko ved tap av stabilitet

        Maskiner, inkludert komponenter og utstyr, skal være tilstrekkelig stabile slik at de ikke velter, faller eller slik at det ikke oppstår ukontrollerte bevegelser under transport, montering, demontering eller enhver annen handling som maskiner utsettes for.

        Hvis ikke maskinens form eller planlagt oppstilling gir tilstrekke­lig stabilitet, skal maskinen ha hensiktsmessige festeinnretninger.  Det skal gis opplysninger om dette i bruksanvisningen.

      • Risiko ved brudd under drift

        Forskjellige seksjoner av maskiner og forbindelsene mellom dem skal tåle de påkjenningene de blir utsatt for under bruk.

        Materialene som blir brukt, skal være tilstrekkelig holdbare for det arbeidsmiljøet produsenten eller dennes representant har forut­satt at maskiner skal brukes i, særlig når det gjelder forhold som tretthet, aldring, korrosjon og slitasje.

        I bruksanvisningen skal produsenten opplyse om hvor ofte og på hvilken måte maskiner skal etterses og vedlikeholdes av sikker­hetsmessige grunner.  Produsenten skal eventuelt gi informasjon om hvilke deler som blir nedslitt, og kriterier for utskifting.

        Hvis det til tross for gjennomførte tiltak likevel er en gjenvæ­rende risiko ved brudd eller sprengning, skal denne type bevegelige deler monteres og plasseres slik at splintene vil bli fanget opp og det ikke oppstår farlige situasjoner.

        Både stive og bøyelige rør som transporterer væsker og gasser, særlig slike som står under høyt trykk, skal kunne motstå de for­utsette indre og ytre påkjenninger og skal være godt festet eller skjermet for å sikre at det ikke oppstår noen risiko ved brudd.

        Hvis det materialet som skal bearbeides blir ført automatisk fram til verktøyet, skal følgende betingelser være oppfylt for å unn­gå fare for skade på liv og helse:

        • når arbeidsstykket kommer fram til verktøyet, skal verk­tøyet ha nådd normal arbeidstilstand.
        • når verktøyet starter eller stopper, tilsiktet eller utilsiktet, skal matebevegelsen og bevegelsen av verktøyet være ko­ordinert.
      • Faremomenter som skyldes gjenstander som faller eller slynges ut

        Det skal treffes tiltak for å forebygge risiko på grunn av gjenstan­der som faller eller slynges ut.

      • Faremomenter som skyldes overflater, kanter eller hjørner

        Tilgjengelige deler av maskiner skal, i den grad maskinens funksjo­ner tillater det, være uten skarpe kanter, hjørner og rue overflater som kan medføre fare for skade.

      • Faremomenter i forbindelse med kombinerte maskiner

        Når maskiner er beregnet på å utføre flere forskjellige arbeids­operasjoner med manuelt uttak av arbeidsstykket mellom hver arbeidsoperasjon, skal maskinen være konstruert og bygd slik at hver enkelt av maskinens deler kan brukes uten at de andre delene vil representere risiko for utsatte personer.

        For slik bruk skal det være mulig å starte og stoppe hver enhet individuelt, dersom hver enhet ikke er fullstendig vernet.

      • Faremomenter som skyldes variasjoner i verktøyets om­dreiningshastighet

        Maskiner som er beregnet på å utføre arbeidsoperasjoner under forskjellige driftsforhold, skal være slik konstruert og bygd at end­ringer og tilpasning til endringer i driftsforholdene kan gjennomfø­res sikkert og pålitelig.

      • Fare i forbindelse med bevegelige deler

        Maskiners bevegelige deler skal være konstruert og bygd med sikte på å unngå risiko.  Der risiko fremdeles er til stede, skal delene avskjermes eller utstyres med vern og verneinnretning for å hindre berøring.

        Det skal treffes nødvendige tiltak for å hindre tilfeldig fastkiling av bevegelige deler som inngår i arbeidsprosessen.  Hvis blokke­ring likevel kan skje, skal nødvendig og særskilt verneinnretning og verktøy være til rådighet, slik at det er mulig å løsne blokkeringen av de aktuelle delene på en sikker måte.

        Det skal gis informasjon om de særlige verneinnretningene og deres bruksmåte i bruksanvisningen, og om mulig på maskinen.

      • Vernetiltak mot farer fra bevegelige maskindeler

        Vern og verneinnretninger som blir brukt for å gi vern mot farer ved bevegelige deler, skal velges ut fra de farer som er til stede.  Retningslinjene som er gitt i nr. 1.3.8.1 til og med nr. 1.3.8.2, skal følges ved valg av vern og verneinnretning.

        • Bevegelige deler, kraftoverførende

          Vern som er konstruert for å beskytte utsatte personer mot fare fra bevegelige kraftoverførende deler, skal en­ten være:

          Bevegelige vern med forrigling skal brukes når det forventes behov for hyppig tilgang.

        • Bevegelige deler som inngår i arbeidsprosessen

          Vern og verneinnretninger som er konstruert for å verne utsatte personer mot fare fra bevegelige deler som inngår i selve arbeidsprosessen, f.eks. skjæreverktøy, bevege­lige deler i presser, valser og emner som blir bearbeidet, skal så langt det er mulig være:

          • fastmonterte vern som nevnt i nr. 1.4.2.1, eller
          • bevegelige vern med forrigling som nevnt i nr. 1.4.2.2, eller
          • verninnretning som omhandlet i 1.4.3, eller
          • en kombinasjon av disse.

          Maskiner med bevegelige deler som inngår direkte i prosessen som ikke kan vernes helt fordi prosessen kre­ver at operatøren må kunne gripe inn, skal så langt det er teknisk mulig ha:

          • fastmonterte vern eller bevegelige vern med for­rigling, som hindrer at operatøren kommer nær de delene av de enhetene som ikke er med i selve ar­beidsprosessen, eller
          • stillbare vern, jf. pkt. 1.4.2.3 som kun gir adgang til delene av de enhetene som er nødvendig for ar­beidsprosessen.
      • Farer i forbindelse med ukontrollerte bevegelser

        Tilbakeløp etter at en maskindel er stoppet skal bare skje ved akti­vering av betjeningsinnretningene eller på en måte som ikke med­fører fare.

    • Krav til vern og verneinnretninger
      • Generelle krav

        Vern og verneinnretninger skal:

        • være solid bygd
        • være solid festet
        • ikke være årsak til nye farer
        • være slik at det ikke er lett å unngå bruk eller å sette ut av funksjon
        • være plassert i tilstrekkelig avstand fra faresonen
        • stenge minst mulig for oversikten over produksjonsproses­sen
        • være slik utformet at det er mulig å utføre viktig arbeid som montering eller utskifting av verktøy samt vedlikeholdsar­beid, ved å begrense adgangen bare til det området der arbeidet skal utføres om mulig uten at det er nødvendig å demontere vernet eller deaktivere verneinnretningen.

        For øvrig skal vernene om mulig beskytte mot utslynging eller fall av materialer eller gjenstander og mot utslipp fra maskinen.

      • Særlige krav til vern
        • Fastmonterte vern

          Faste vern skal være forsvarlig festet.  De skal være fes­tet slik at de bare kan åpnes eller fjernes med verktøy.  Hvis det er mulig, skal faste vern ikke kunne være på plass uten festeinnretningene.

        • Bevegelige vern med forrigling

          Bevegelige vern med forrigling skal:

          • om mulig bli sittende på maskinen når vernet åp­nes
          • konstrueres og bygges slik at de bare kan bli jus­tert ved en tilsiktet handling.

          Bevegelige vern med forrigling skal være forsynt med en koblingsmekanisme som:

          • hindrer at farlige maskinfunksjoner starter før de er lukket, og
          • gir stoppordre når de ikke lenger er lukket.

          Når det er mulig for en operatør å komme inn i det farlige området før risikoen som følger av farlige maskin­funksjoner har opphørt, skal bevegelig vern være forsynt med både låsbart vern og forrigling som:

          • hindrer at farlige maskinfunksjoner starter før ver­net er lukket og låst, og
          • holder vernet lukket og låst inntil faren for å bli skadet av de farlige maskinfunksjonene har opp­hørt.

          Bevegelig vern med forrigling skal være konstruert slik at de hindrer eller stopper farlige maskinfunksjoner hvis en eller flere av vernets komponenter mangler eller svikter.

        • Stillbare vern som begrenser adgangen

          Stillbare vern som begrenser adgangen til området med bevegelige deler som er strengt nødvendige for arbeids­operasjonen skal:

          • kunne stilles inn manuelt eller automatisk, avhen­gig av hva slags arbeid som skal utføres
          • lett kunne stilles inn uten at det brukes verktøy.
      • Krav til verneinnretninger

        Verneinnretninger skal være konstruert og innpasset i styresyste­met slik at:

        • bevegelige deler ikke kan settes i bevegelse mens de er innenfor operatørens rekkevidde,
        • personer ikke kan nå inn til bevegelige deler som er satt i bevegelse,
        • de bare kan innstilles ved en tilsiktet handling,
        • bevegelige deler ikke kan settes i bevegelse eller slik at de stanser hvis en del av vernet ikke er på plass eller svikter.

        Verneinnretningene skal kunne justeres bare ved en tilsiktet handling.

    • Risiko med årsak i andre farer
      • Elektrisk energitilførsel

        Maskiner som blir drevet med elektrisitet skal være slik konstruert, bygd og utstyrt at all risiko som er forbundet med bruk av elektri­sitet, unngås eller kan unngås.

        Sikkerhetskravene i forskrift om elektrisk utstyr, gjelder også for maskiner.  Forpliktelsene til å gjennomføre samsvarsvurdering, og til å påse at kravene for å omsette maskinene eller til å ta disse i bruk er fulgt, reguleres bare av denne forskrift når det gjelder elektriske farer.

      • Statisk elektrisitet

        Maskiner skal være konstruert og bygd slik at oppsamling av poten­sielt farlig elektrisitet forebygges eller begrenses, eller være utstyrt med et system som leder bort den statiske elektrisiteten.

      • Annen energi enn elektrisitet

        Maskiner som drives med annen type energi enn elektrisitet, skal være konstruert, bygd og utstyrt med sikte på å unngå enhver potensiell fare som bruk av disse energiformene kan føre med seg.

      • Feilmontering

        Dersom montasje eller utskifting av visse deler kan utføres feil slik at risiko kan oppstå, må dette forhindres ved egnet utforming og konstruksjon av delene.  Dersom dette ikke er mulig, må delene, maskinhuset, rammeverket eller chassiset, merkes med anvisning for korrekt montasje, samt bevegelsesretning.  Der dette er nød­vendig, må bruksanvisingen gi ytterligere informasjon om farene.

        Dersom feilkoblinger kan medføre fare, skal dette forhindres ved egnet utforming og konstruksjon.  Dersom dette ikke er mulig, skal delene som skal tilkobles, merkes.  Utstyret for tilkobling skal merkes der dette er hensiktsmessig.

      • Farlige temperaturer

        Det skal treffes tiltak for å fjerne enhver fare for skade ved berø­ring av eller opphold i nærheten av maskindeler eller materialer med høy eller meget lav temperatur.  Det skal treffes nødvendige tiltak for å hindre farer for at varme eller meget kalde stoffer kan strømme ut eller slynges ut.

      • Brannfare

        Maskiner skal være slik konstruert og bygd at enhver fare for brann eller overoppheting unngås, enten faren kommer av maskinen selv, eller av gasser, flytende stoffer, støv, damp eller andre stoffer som blir produsert av eller brukt i maskinen.

      • Eksplosjonsfare

        Maskiner skal være slik konstruert og bygd at enhver fare for eks­plosjon unngås, enten faren kommer av maskinen selv, eller av gasser, flytende stoffer, støv eller av andre stoffer som blir produ­sert av eller brukt i maskinen.

        Hvis det kan oppstå eksplosjonsfare som følge av at en maskin brukes i en potensiell eksplosjonsfarlig atmosfære, skal maskinen også være i samsvar med gjeldende spesialforskrifter.

      • Støy

        Maskiner skal være konstruert og bygd slik at farer som skyldes luftbåren støy, blir redusert til lavest mulig nivå.  Den tekniske utvikling og de midler som står til rådighet for å redusere støyen, særlig ved kilden, skal tas i betraktning.

        Utslippsnivået kan vurderes i forhold til sammenlignbare ut­slippsdata for tilsvarende maskiner.

      • Vibrasjon

        Maskiner skal være konstruert og bygd slik at farer som skyldes vibrasjon blir redusert til lavest mulig nivå.  Den tekniske utvikling og de midler som står til rådighet for å redusere vibrasjonen, særlig ved kilden, skal tas i betraktning.

        Vibrasjonsnivået kan vurderes i forhold til sammenlignbare ut­slippsdata for tilsvarende maskiner.

      • Stråling

        Uønsket stråling fra maskiner skal reduseres til et nivå som ikke er skadelig for mennesker.

        Alle funksjonelle ioniserende strålingsutslipp skal reduseres til det laveste mulige nivå som er tilstrekkelig for at maskinen fort­satt kan fungere hensiktsmessig under innstilling, drift og rengjø­ring.  Dersom det foreligger en risiko, skal det treffes nødvendige vernetiltak.

        Alle funksjonelle ikke-ioniserende strålingsutslipp under innstil­ling, drift og rengjøring skal reduseres til et nivå som ikke er ska­delig for personer.

      • Stråling utenfra

        Maskiner skal være slik konstruert og bygd at maskinens funksjo­ner ikke blir påvirket av stråling utenfra.

      • Laserstråling

        Når det brukes laserutstyr, skal disse kravene følges:

        • laserutstyr på maskiner skal være slik konstruert og bygd at utilsiktet stråling ikke kan forekomme,
        • laserutstyr på maskiner skal være skjermet slik at verken den effektive strålingen, stråling som skyldes refleksjon el­ler spredning, eller sekundærstråling kan forårsake skade på liv og helse,
        • optisk utstyr til observasjon eller justering av laserutstyr på maskiner skal være slik innrettet at det ikke oppstår fare for skade på liv og helse på grunn av laserstråler.
      • Utslipp av farlige materialer og stoffer

        Maskiner skal være konstruert og bygd slik at fare for innånding, inntak, kontakt med hud, øyne og slimhinner samt opptak gjen­nom huden av farlige materialer og stoffer som maskinen utvikler, unngås.

        Dersom en slik fare ikke kan fjernes, skal maskiner være ut­styrt slik at farlige materialer og stoffer blir samlet opp, sugd opp, spylt bort med vann, filtrert eller behandlet på en annen måte som er like effektiv.

        Dersom prosessen ikke er helt lukket under normal drift av maskinen, skal innretningene som brukes til oppsamling eller opp­suging, være plassert slik at de får best mulig virkning.

      • Risiko ved å bli sperret inne i en maskin

        Maskiner skal være konstruert, bygd eller utstyrt med innretninger som hindrer at en person kan bli sperret inne i dem.  Dersom det ikke er mulig, skal maskinen være slik innrettet at det er mulig for personen å tilkalle hjelp.

      • Risiko ved å gli, snuble eller falle

        De delene av maskinen som der personer skal kunne bevege seg eller stå på, skal være konstruert og bygd slik at personene unn­går å gli på, snuble i, eller falle fra disse delene.  Dersom det er nødvendig, skal det være håndtak som er plassert i forhold til brukernes behov, og som gjør det mulig for brukeren å opprett­holde en stabil posisjon.

      • Lynnedslag

        Maskiner som må beskyttes mot følgene av lynnedslag under bruk, skal ha et jordingssystem for den elektriske utladningen som følger av et lynnedslag.

    • Vedlikehold
      • Vedlikehold av maskiner

        Justerings-, og vedlikeholdspunkter skal plasseres utenfor fareso­ner.  Det skal være mulig å utføre justering, vedlikehold, feilretting, rengjøring og ettersyn mens maskinen står.

        Hvis dette ikke kan oppfylles av tekniske grunner, skal arbeids­operasjoner likevel kunne utføres sikkert, se også nr. 1.2.5.

        På automatisk styrte maskiner skal produsenten utstyre maski­nen med kontaktpunkter for tilkobling av utstyr for feilsøking.  Der det er nødvendig, skal dette også gjelde andre typer maskiner.

        Maskindeler på automatisk styrte maskiner, som må skiftes ofte, skal kunne fjernes og skiftes på en enkel og sikker måte.  Det skal være mulig å få tilgang til delene slik at utskiftingen kan utfø­res med nødvendige tekniske hjelpemidler etter fastsatt arbeidspro­sedyre.

      • Atkomst til betjeningsplass og servicepunkter

        Maskiner skal være konstruert og bygd slik at atkomst til alle områ­der som blir brukt under produksjon, justering og vedlikeholds­arbeid, kan skje på en sikker måte.

      • Frakobling av energikilder

        Maskiner skal ha utstyr slik at de kan kobles fra hver enkelt energi­kilde.  Slike innretninger skal være tydelig merket.  De skal kunne låses dersom innkobling kan medføre fare for personer.

        Utstyret skal også kunne låses dersom operatøren ikke har mu­lighet til å kontrollere at forbindelsen med energikilden fremdeles er brutt fra ethvert sted vedkommende har tilgang til.

        Hvis maskinen har strømtilførsel via stikkontakt, er det tilstrek­kelig å trekke ut pluggen.  Dette forutsetter at operatøren fra et­hvert sted hun har adgang til, kan kontrollere at pluggen fortsatt er trukket ut.

        Etter at energitilførselen er brutt, skal det uten risiko for perso­ner være mulig å lede bort restenergien eller energi som er lagret i maskinen.

        Unntaksvis kan det tillates at forbindelsen mellom visse kretser og energikildene ikke brytes.  Det gjelder for eksempel hvis det er nødvendig for å holde arbeidsstykker, ta vare på informasjon, belyse innvendige deler osv.  I så fall skal det treffes spesielle tiltak for å verne operatøren.

      • Inngrep fra operatørens side

        Maskiner skal være slik konstruert, bygd og utstyrt at det normalt ikke er påkrevd at operatøren griper inn.

        Hvis operatøren må gripe inn, skal det kunne gjøres lett og fare­fritt.

      • Rengjøring av innvendige deler

        En maskin skal være konstruert og bygd slik at det er mulig å ren­gjøre indre maskindeler som har inneholdt farlige stoffer eller pre­parater uten at det er nødvendig å gå inn i maskinens indre deler.  Dersom det er nødvendig skal hver blokkering kunne avhjelpes fra utsiden.  Er det umulig å unngå å gå inn i maskinen skal den være konstruert og bygd slik at rengjøring kan skje sikkert.

    • Opplysninger og informasjon
      • Opplysninger og advarsler på maskinen

        Opplysninger og advarsler på maskinen skal helst bestå av lett for­ståelige symboler eller piktogrammer.  Alle skriftlige eller verbale opplysninger og advarsler skal være formulert på det eller de EØS-språk som snakkes i landet der maskinen blir omsatt eller tatt i bruk, og det skal på anmodning følge med en versjon på et hvilket som helst av de offisielle språk som operatørene normalt forstår.

        • Opplysninger og informasjonsutstyr

          De opplysningene som er nødvendige for å betjene en maskin, skal være entydige og lett forståelige.  De må ikke være så omfattende at det blir en belastning for ope­ratøren.

          Dataskjermer eller andre interaktive kommunika­sjonsmidler mellom operatøren og maskinen skal være lette å forstå og bruke.

        • Alarmer

          Hvis personers liv og helse kan komme i fare som følge av funksjonsfeil ved en maskin som arbeider uten tilsyn, skal maskinen kunne gi et hensiktsmessig varsel i form av et lyd- eller et lyssignal.

          Hvis maskinen er forsynt med varslingsinnretninger, skal de være entydige og lette å oppfatte.  Operatøren skal til enhver tid kunne kontrollere at varslingsinnret­ningene virker.

          Krav om farger og sikkerhetssignaler i andre forskrif­ter gjelder.

      • Advarsel om gjenværende faremomenter

        Produsenten skal sørge for å utarbeide og utstyre maskinen med advarsler, herunder varslingsinnretninger, når det til tross for de tiltak som er truffet, for å oppnå sikker konstruksjon, vernetiltak, samt ytterligere forebyggende tiltak, fortsatt er risiko til stede.

      • Merking av maskiner

        Maskiner skal ha merking som er tydelig og varig.  Merkingen skal inneholde følgende opplysninger:

        • produsentens firmanavn og fulle adresse, og eventuelt navn og adresse på dennes representant,
        • maskinens betegnelse,
        • CE-merking som angitt i vedlegg III,
        • serie- eller typebetegnelse,
        • eventuelt serienummer,
        • byggeår, dvs. det år produksjonsprosessen ble avsluttet.

        Det er forbudt å fremdatere eller tilbakedatere maskinen når CE-merkingen settes på.

        Hvis maskinen er konstruert og bygget til bruk i eksplosjonsfar­lig atmosfære, skal det oppgis på maskinen.  Maskinen skal også være forsynt med samtlige opplysninger som er nødvendige for sik­ker bruk av vedkommende maskintype.  Disse opplysningene skal være i samsvar med kravene i punkt 1.7.1.

        Dersom en maskindel må håndteres med løfteutstyr skal mas­kindelens masse være tydelig, varig og utvetydig merket.

      • Bruksanvisning

        Alle maskiner skal være utstyrt med en bruksanvisning.  Bruksan­visningen skal utarbeides på et eller flere av de offisielle EØS-språkene i det medlemslandet som maskinen settes i omsetning eller tas i bruk.

        Bruksanvisningen som følger maskinen skal være en «Original bruksanvisning».  Når den «Originale bruksanvisningen» må over­settes til norsk, jf. første ledd, skal også den originale bruksanvis­ningen følge vedlagt.

        Vedlikeholdsinstrukser som er beregnet for bruk av spesialisert personell, som utfører arbeid for produsenten eller dennes repre­sentant, skal være utarbeidet på et av de EØS-språkene som dette personellet forstår.

        Bruksanvisningen skal utarbeides i henhold til følgende prinsip­per:

        • Generelle prinsipper for utarbeidelse av bruksan­visning
          • Bruksanvisningen skal utarbeides på ett eller flere offisielle EØS-språk.  Påskriften «Original bruksan­visning» skal stå på den eller de språkutgaver som produsenten eller dennes representant påtar seg ansvaret for.
          • Hvis det ikke finnes noen «Original bruksanvis­ning» på brukslandets EØS-språk, skal produsen­ten eller dennes representant, eller den som mar­kedsfører maskinen i det aktuelle språkområdet, sørge for en oversettelse til det eller de aktuelle språkene.  På disse oversettelsene skal det stå: «Oversettelse av den originale bruksanvisningen».
          • Bruksanvisningens innhold skal ikke bare dekke maskinens tilsiktede bruk, men skal også ta høyde for enhver feilbruk som med rimelighet kan forut­sees.
          • For maskiner som er beregnet på ikke-profesjo­nelle brukere, skal det ved ordvalg og presenta­sjon av bruksanvisningen tas hensyn til det gene­relle utdanningsnivå og den innsikt som med rime­lighet kan forventes av de aktuelle brukerne.
        • Bruksanvisningens innhold

          Alle bruksanvisninger skal minst inneholde følgende rele­vante opplysninger:

          • Produsentens firmanavn og fulle adresse, eventuelt navn og adresse på dennes representant.
          • Maskinens betegnelse slik det framgår av selve maskinen, unntatt serienummeret (jf. nr. 1.7.3.).
          • EF-samsvarserklæringen eller et dokument som gjengir innholdet av EF-samsvarserklæringen og maskinens kjennetegn, eventuelt uten serienum­meret og underskriften.
          • En generell beskrivelse av maskinen.
          • Tegninger, diagrammer, beskrivelser og forklarin­ger som er nødvendige for bruk, vedlikehold og reparasjon av maskinen og for å kontrollere om den fungerer korrekt.
          • En beskrivelse av den eller de arbeidsplasser hvor operatørene kan forventes å oppholde seg.
          • En beskrivelse av maskinens tilsiktede bruk.
          • Advarsler om måter som maskinen ikke må brukes på, men som erfaringen viser kan forekomme.
          • Instruksjoner for montering, oppstilling og tilkob­ling, herunder tegninger, diagrammer og festeinn­retninger, og beskrivelse av den rammen eller installasjonen som maskinen skal monteres på.
          • Instruksjoner om installasjon og montasje slik at støy og vibrasjoner kan reduseres.
          • Instruksjoner for levering til bruk og bruk av mas­kinen og om nødvendig instruksjoner for opplæring av operatørene.
          • Opplysninger om resterende risikoer som fortsatt består selv om tiltak for sikker konstruksjon, be­skyttelsesinnretninger og supplerende vernetiltak er gjennomført.
          • Instruksjoner om vernetiltak som brukeren skal gjennomføre, herunder eventuelt om personlig verneutstyr som skal stilles til rådighet.
          • De viktigste kjennetegn for verktøy som kan mon­teres på maskinen.
          • Hvilke vilkår som må være oppfylt for at maskinen oppfyller kravet om stabilitet under bruk, trans­port, montering, demontering når den er ute av bruk, under prøving eller ved forutsigbart havari.
          • Instruksjoner for hvordan transport, håndtering og oppbevaring kan skje på en sikker måte, ved at maskinens og dens forskjellige delenes masse er angitt hvis maskinen og delene jevnlig skal trans­porteres hver for seg.
          • Fremgangsmåte ved uhell eller havari.  Hvis blok­kering kan skje, så skal det fremgå hvordan mas­kinen kan settes i gang igjen på en sikker måte.
          • Angivelse av hvilke justerings- og vedlikeholdsope­rasjoner som skal utføres av brukeren, samt hvilke forebyggende vedlikeholdstiltak som skal overhol­des.
          • Instruksjoner om hvordan justering og vedlikehold kan utføres på en sikker måte, herunder hvilke be­skyttelsestiltak som skal gjennomføres under slike operasjoner.
          • Spesifikasjoner for reservedeler som skal brukes dersom disse kan påvirke operatørenes sikkerhet og helse.
          • Opplysninger om luftbåren støy som beskrevet under:
            • energiekvivalent A-veid lydtrykknivå på ar­beidsplassen dersom det overstiger 70 dB(A).  Dersom nivået ikke overstiger 70 dB(A), skal det fremgå.
            • toppverdien av C-veid lydtrykk på arbeids­plassen dersom det overstiger 63 Pa, målt med instrumentinnstilling «PEAK» (130 dB med referanseverdi 20 mikro μPa)
            • lydeffektnivået fra maskiner dersom det energiekvivalente A-veide lydtrykknivået på operatørplasser overstiger 85 dB(A).

            Disse verdiene skal enten være reelt målt på den aktuelle maskinen, eller så skal det fastsettes en verdi på grunnlag av målinger foretatt på en nøyaktig lik maskin.  For meget store maskiner kan energiekvivalent lydtrykknivå på nærmere an­gitte steder rundt maskiner angis istedenfor lydef­fektnivå.

            Hvis harmoniserte standarder ikke er brukt, skal lydnivåene måles ved hjelp av anerkjente målemetoder som egner seg best for maskinen.  Når det er oppgitt støyverdier, skal usikkerheten ved beregningen av verdiene spesifiseres.

            Når arbeidsplassen ikke er bestemt eller ikke kan bestemmes, skal det A-vektede lydtrykknivået måles på 1,0 meters avstand fra maskinens over­flate i en høyde på 1,6 meter over gulvet eller arbeidsplattformen.  Stedet for og verdien av det høyeste lydtrykknivået skal være oppgitt.

            Dersom andre direktiver gjennomført i norsk rett fastsetter andre krav for å måle lydtrykknivåer eller lydeffektnivåer, gjelder disse reglene i stedet for bestemmelsene i bokstav u.

          • Når en maskin kan slippe ut ikke-ioniserende strål­ing som skader personer, særlig når personer med aktivert eller ikke-aktivert implanterbart medisinsk utstyr, opplysninger om den strålingen som avgis til operatøren og utsatte personer.
        • Salgsmateriell

          Det salgsmateriellet som beskriver maskinen skal ikke inneholde opplysninger som er i motstrid med bruksanvis­ningen, når det gjelder sikkerhets- og helsemessige si­der.  Det salgsmateriale som beskriver maskinens yte­evne, skal inneholde samme opplysninger om utslipp som finnes i bruksanvisningen.

  • Tilleggskrav til vern mot fare for liv og helse for visse maskinkatego­rier

    Maskiner som brukes til produksjon av næringsmidler og maskiner til kosmetiske eller farmasøytiske produkter, håndholdte eller håndstyrte maskiner, bærbare festemaskiner og andre bærbare slagmaskiner, maskiner til bearbeiding av tre og materialer med tilsvarende fysiske egenskaper og sprøytemiddelmaskiner, skal oppfylle alle kravene i dette kapitlet.  I tillegg må produsenten og dennes rep­resentant påse at relevante grunnleggende helse- og sikkerhetskrav er fulgt, jf. «Generelle prinsipper» i dette vedlegget nr. 4.

    • Næringsmiddelmaskiner og maskiner til kosmetiske eller farma­søytiske produkter
      • Generelt

        Næringsmiddelmaskiner og maskiner til kosmetiske eller farmasøy­tiske produkter skal være konstruert og bygd slik at enhver fare for infeksjon, sykdom og smitte unngås.

        Følgende regler skal følges:

        • Materialer, som kommer i berøring med, eller som er be­stemt til å komme i berøring med næringsmidler, kosmetiske eller farmasøytiske produkter, skal tilfredsstille de kravene som er fastsatt i gjeldende lover og forskrifter om dette.  Maskinen skal være konstruert og bygget slik at disse mate­rialene kan rengjøres hver gang maskinen brukes.  Når det ikke er mulig, skal det brukes engangsdeler.
        • Alle overflater som kommer i kontakt med næringsmidler, kosmetiske eller farmasøytiske produkter, unntatt overflater på engangsdeler, skal:
          • være glatte, også på sammenføyningsstedene, og verken ha sprekker eller ujevnheter som kan skjule organiske stoffer,
          • være konstruert og bygd med så få fremspring, kan­ter og fordypninger som mulig,
          • lett kunne rengjøres og desinfiseres.  Deler som kan være til hinder for rengjøring skal lett kunne demon­teres eller fjernes.  Innvendige flater skal være av­rundet med en radius som er tilstrekkelig til at det kan gjøres ordentlig rent.
        • Væsker, gasser og aerosoler fra næringsmidler, kosmetiske eller farmasøytiske produkter samt fra rengjørings-, desin­feksjons- og skyllemidler skal lett kunne renne helt ut av maskinen, eventuelt i rengjøringsstilling.
        • Maskiner skal være slik konstruert og bygd at verken stoffer eller levende organismer, særlig insekter, kan trenge inn i maskinen, og slik at organisk materiale ikke kan samle seg i områder som ikke kan rengjøres.
        • Maskiner skal være konstruert og bygd slik at ikke helsefar­lige hjelpestoffer, for eksempel smøremidler o.l. kan komme i berøring med næringsmidler, kosmetiske eller farmasøy­tiske produkter.  Maskinen skal være konstruert og bygd slik at det regelmessig kan kontrolleres om dette kravet er opp­fylt.
      • Bruksanvisning

        Bruksanvisningen for maskiner til næringsmidler og maskiner til kosmetiske eller farmasøytiske produkter skal inneholde opplysnin­ger om anbefalte midler og metoder for rengjøring, desinfisering og skylling, ikke bare for lett tilgjengelige deler, men også på steder der det er umulig å komme til eller utilrådelig å oppholde seg.

    • Håndholdte og håndstyrte maskiner
      • Generelt

        Bærbare håndholdte og bærbare håndstyrte maskiner skal:

        • Avhenging av maskintypen, ha en anleggsflate som er til­strekkelig stor, og ha tilstrekkelig antall håndtak.  Håndtak­ene skal være slik dimensjonert og plassert at maskinen blir stabil under de driftsforhold som produsenten har forutsett.
        • Hvis operatøren ikke kan slippe håndtakene med full sikker­het, ha start- og stoppinnretninger som er plassert slik at operatøren kan betjene dem uten å slippe håndtakene.  Dette gjelder ikke hvis det ikke er teknisk mulig, eller hvis maskinen har en uavhengig styreinnretning.
        • Være konstruert, bygd eller utstyrt slik at maskinen ikke kan startes utilsiktet og slik at den ikke kan fortsette å gå etter at operatøren har sluppet håndtakene.  Hvis dette ikke er teknisk mulig, skal det treffes andre tiltak som gir tilsva­rende sikkerhet.
        • Være konstruert og bygd slik at operatøren når det er nød­vendig, kan kontrollere visuelt at verktøyet er i berøring med det materialet som blir bearbeidet.

        Håndtakene på bærbare maskiner skal være konstruert og bygd slik at igangsetting og stopp kan skje lett og uhindret.

        • Bruksanvisning

          Bruksanvisningen skal gi følgende opplysninger om vibra­sjon som blir overført fra håndholdte og håndstyrte mas­kiner:

          • Den frekvensveide geometriske middelverdien av akselerasjonen armene utsettes for, hvis den over­stiger 2,5 m/s² målt ved hjelp av en egnet prøve­metode.  Hvis akselerasjonen ikke overstiger 2,5 m/s², skal dette også opplyses.
          • Usikkerheten ved målingen.

          Disse verdiene skal enten være reelt målt på den ak­tuelle maskinen eller det skal være en verdi som er fast­satt på grunnlag av målinger foretatt på en nøyaktig lik maskin.  Hvis harmoniserte standarder ikke er brukt, skal vibrasjonsnivåene måles ved hjelp av de anerkjente målemetodene som egner seg best for maskinen.

          Produsenten skal opplyse om hvilke målemetoder som ble brukt og under hvilke forhold målingene ble gjennom­ført.  Eventuelt skal det henvises til den harmoniserte standarden som er brukt.

      • Bærbare maskiner for innskyting av festemateriell og an­dre bærbare maskiner med slagkraft
        • Generelt

          Bærbare maskiner for innskyting av festemateriell og an­dre maskiner med slagkraft skal konstrueres og bygges slik at:

          • energien overføres til festemateriellet eller slagele­mentet via et mellomstykke som ikke forlater inn­retningen
          • en aktiveringsinnretning hindrer slag hvis maski­nen ikke er korrekt plassert med tilstrekkelig trykk mot underlaget
          • ufrivillig utløsning hindres; om nødvendig skal det kreves en bestemt rekkefølge av handlinger mel­lom aktiveringsinnretningen og betjeningsinnretnin­gen for å utløse et slag
          • utilsiktet utløsning hindres under håndtering eller ved støt
          • maskinen kan lades og tømmes lett og sikkert.

          Når det er nødvendig, skal det være mulig å forsyne innretningen med splintvern.  Egnet vern skal i så fall leveres av maskinens produsent.

        • Bruksanvisning

          Bruksanvisningen skal omfatte nødvendige opplysninger om:

          • hvilket tilbehør og utskiftbart utstyr som kan bru­kes sammen med maskinen
          • hvilket egnet festemateriell eller andre slagele­menter som skal brukes sammen med maskinen
          • når det er relevant, hvilke drivpatroner som skal brukes.
    • Maskin til bearbeiding av tre og materialer med tilsvarende fysiske egenskaper

      Maskiner til bearbeiding av tre og materialer med tilsvarende fysiske egen­skaper skal oppfylle følgende krav:

      • Maskinen skal være konstruert, bygd og utstyrt slik at det arbeids­stykket som blir bearbeidet, kan plasseres og styres på en sikker måte.  Når arbeidsstykket holdes eller føres med håndkraft på et ar­beidsbord, skal arbeidsbordet være tilstrekkelig stabilt under arbei­det og ikke hindre føringen av arbeidsstykket.
      • Hvis maskinen ventelig vil bli brukt under forhold som medfører fare for utslynging og tilbakekast av arbeidsstykket, skal den være kon­struert, bygd og utstyrt slik at dette blir hindret.  Hvis det ikke er mulig, skal maskinene være konstruert, bygd og utstyrt slik at ut­slynging og tilbakekast ikke medfører risiko for operatørene eller utsatte personer.
      • Hvis det er fare for berøring av verktøyet under stans, skal maski­nen være utstyrt med automatisk brems som stopper verktøyet på tilstrekkelig kort tid.
      • Hvis verktøyet er innebygd i en maskin som ikke er helautomatisert, skal maskinen være konstruert og bygd slik at faren for alvorlig personskade unngås eller reduseres.
    • Sprøytemiddelmaskiner
      • Definisjon

        Med sprøytemiddelmaskiner menes maskiner spesielt beregnet for påføring av plantevernmidler i henhold til artikkel 2 (I) i Europapar­laments- og rådsforordning 1107/2009/EF om markedsføring av plantevernmidler.

      • Generelt

        Produsenten av sprøytemiddelmaskiner eller dennes representant skal sørge for at det blir gjennomført en risikovurdering for å fast­slå risikoen for utilsiktet eksponering av miljøet ved bruk av plante­vernmidler, i samsvar med prosessen om risikovurdering og risiko­reduksjon nevnt i de generelle prinsippene, nr. 1.

        Når sprøytemiddelmaskiner konstrueres og bygges skal det tas hensyn til resultatene av risikovurderingen som nevnt i første ledd, slik at de kan brukes, justeres og vedlikeholdes uten at miljøet blir utsatt for utilsiktet eksponering av plantevernmidler.  Lekkasjer skal til enhver tid forhindres.

      • Betjening og overvåkning

        Det skal på en enkel og nøyaktig måte være mulig å styre, over­våke og umiddelbart stoppe påføringen av sprøytemiddel fra betje­ningsplassen.

      • Påfylling og tømming

        Maskiner skal være konstruert og bygd slik at en enkelt og presist kan påfylle den nødvendige mengden av plantevernmidler, og slik at en sikrer en fullstendig tømming, samtidig som det ikke skjer søl av plantevernmidler og forurensning av vannkilder under slike ar­beidsoperasjoner.

      • Påføring av plantevernmidler
        • Påføringsmengde

          Maskiner skal ha funksjoner som gjør at påføringsmeng­den enkelt, presist og pålitelig kan reguleres.

        • Fordeling, avsetning og avdrift av plantevernmid­ler

          Maskiner skal være konstruert og bygd for å sikre at plantevernmidler blir fordelt på spredeområdene, for å minimere utslipp til andre områder og for å hindre avdrift av plantevernmidler.  Så langt det er mulig skal en jevn fordeling og ensartet avsetning sikres.

        • Tester

          For å kontrollere at de relevante delene av maskinene er i samsvar med kravene i nr. 2.4.5.1 og 2.4.5.2, skal produ­senten eller dennes representant sørge for at maskinene det gjelder gjennomgår hensiktsmessige tester.

        • Utslipp ved stans

          Maskiner skal være konstruert og bygd for å hindre ut­slipp når påføringsfunksjonen er avstengt.

      • Vedlikehold
        • Rengjøring

          Maskiner skal være konstruert og bygd slik at de enkelt og grundig kan rengjøres uten å forurense miljøet.

        • Service

          Maskiner skal være konstruert og bygd slik at en enkelt kan bytte slitte deler uten å forurense miljøet.

      • Inspeksjoner

        Det skal være enkelt å koble nødvendige måleinstrumenter til mas­kinen for å kontrollere om den fungerer korrekt.

      • Merking av dyser, siler og filtre

        Dyser, siler og filtre skal merkes slik at type og størrelse fremgår tydelig.

      • Angivelse av plantevernmidler som er i bruk

        Når det er hensiktsmessig, skal maskinen være utstyrt med en spe­siell anordning hvor operatør kan angi hvilket plantevernmiddel som er i bruk.

      • Bruksanvisning

        Bruksanvisningen skal ha følgende opplysninger:

        • Forholdsregler som skal tas ved blanding, påfylling, påfø­ring, tømming, rengjøring, vedlikehold og transportopera­sjoner for å unngå forurensning av miljøet.
        • Detaljerte vilkår for bruken i de forskjellige planlagte drifts­miljøene, herunder de tilhørende forberedelser og innstillin­ger som er nødvendige for å sikre avsetning av plantevern­midler på behandlingsområdene, samtidig som utslipp til andre områder minimeres, for å hindre avdrift til miljø, og for eventuelt å sikre en jevn fordeling og lik avsetning av plantevernmidler.
        • Utvalget av typer og størrelser av dyser, siler og filtre som kan brukes sammen med maskinen.
        • Hyppigheten av kontroller, kriterier og metoder for utskift­ing av deler som er utsatt for slitasje, og som påvirker rik­tig funksjon av maskinen, for eksempel dyser, siler og filtre.
        • Spesifikasjon av kalibrering og justering, daglig vedlike­hold, vinterforberedelser og andre kontroller som er nød­vendig for å sikre at maskinen fungerer korrekt.
        • Typer plantevernmidler som kan forårsake funksjonsfeil ved maskinen.
        • At operatøren skal holde navnet på plantevernmidler som er i bruk oppdatert på anordningen nevnt i nr. 2.4.9.
        • Tilkobling og bruk av spesialutstyr eller tilbehør og de nød­vendige forholdsregler som må tas i den sammenheng.
        • Opplysning om at maskiner kan være underlagt nasjonale krav til regelmessig inspeksjon av utpekte organer, som fastsatt av Europaparlamentet og Rådet i direktiv 2009/­128/EF av 21. oktober 2009 om en ramme for Fellesskapets innsats for en bærekraftig bruk av plantevernmidler.
        • De av maskinens funksjoner som skal inspiseres for å sikre at den fungerer korrekt.
        • Instruksjoner for tilkobling av nødvendige måleinstrumen­ter.
  • Tilleggskrav om vern mot farer som skyldes maskiners bevegelighet

    Maskiner som medfører farer som skyldes maskinens bevegelighet, skal oppfylle alle de grunnleggende kravene til helse og sikkerhet som beskrevet i dette kapittelet.  I tillegg må produsenten eller dennes representant påse at relevante grunnleggende helse og sikkerhetskrav er fulgt, jf. «Generelle prinsipper» i dette vedlegget nr. 4.

    • Generelt
      • Definisjoner
        • Maskiner som medfører farer på grunn av sin beve­gelighet:
          • en maskin som enten må være i bevegelse under ut­førelse av arbeidet eller som krever en kontinuerlig eller halvkontinuerlig bevegelse mellom en rekke faste arbeidspunkt, eller
          • en maskin som ikke må være i bevegelse under ut­førelse av arbeidet, men som kan være utstyrt slik at den lett kan flyttes fra ett sted til et annet.
        • Fører:  en operatør som har til oppgave å flytte en maskin.  Føreren kan enten være på maskinen eller bevege seg til fots ved siden av maskinen eller fjernstyre den.
    • Arbeidsplasser
      • Førerplass

        Sikten fra førerplassen skal være slik at føreren kan betjene maski­nen og tilhørende redskap uten at det oppstår risiko for føreren eller utsatte personer når maskinen og redskapet brukes slik som forutsatt.  Ved behov skal passende innretninger hindre farer som skyldes utilstrekkelig sikt.

        Maskinen skal være slik konstruert og bygd at det fra førerplas­sen ikke er noen fare for at føreren som transporteres med mas­kinen, kan komme i utilsiktet kontakt med hjul eller belter.

        Førerplassen skal være konstruert og bygd slik at den kan inn­rettes med førerhus forutsatt at det er plass til det og det ikke øker risikoen ved bruk av maskinen.  Det skal være avsatt en plass i førerhuset for oppbevaring av bruksanvisninger som føreren har behov for.

      • Førerstol

        Hvis det er fare for at operatører eller andre personer som trans­porteres med maskinen kan bli klemt mellom deler av maskinen og jorden hvis maskinen velter eller tipper over, særlig maskiner ut­styrt med førervern, jf. nr. 3.4.3 eller nr. 3.4.4, skal førerstolen være konstruert eller utstyrt med et sikkerhetsbelte eller en tilsva­rende innretning som holder føreren fast i stolen, uten å hemme nødvendige bevegelse for styringen eller eventuelle andre bevegel­ser for­årsaket av fjæringen.  Sikkerhetsbelte og liknende innretnin­ger skal ikke monteres dersom de øker risikoen.

      • Andre operatørplasser

        Dersom det i bruksbetingelsene er forutsatt at andre operatører enn føreren leilighetsvis eller regelmessig kan transporteres med maskinen eller arbeide på denne, skal det sørges for egnede plas­ser slik at transporten eller arbeidet kan skje uten fare.  Nr. 3.2.1, andre og tredje ledd, gjelder også for slike operatørplasser.

    • Styresystemer

      Om nødvendig skal betjeningsinnretningene sikres mot uautorisert bruk.

      Ved fjernstyring skal alle betjeningsenheter entydig angi hvilken eller hvilke maskiner som kan betjenes fra den aktuelle enheten.

      Fjernstyringssystemet skal konstrueres og bygges slik at det kun påvir­ker:

      • den aktuelle maskin
      • de aktuelle funksjoner.

      En fjernstyrt maskin skal være konstruert og bygd slik at den bare rea­gerer på signaler fra de betjeningsenheter som er beregnet for maskinen.

      • Betjeningsinnretninger

        Føreren skal fra førerplassen kunne aktivere alle betjeningsorganer som er nødvendige for å få maskinen til å fungere, med unntak av funksjoner som kun kan igangsettes uten fare ved bruk av betje­ningsorganer anbrakt på et annet sted.  Dette unntaket får særlig anvendelse på andre betjeningsplasser enn førerplassen som andre operatører enn føreren er tillagt ansvaret for, eller dersom det er nødvendig for føreren å forlate førerplassen for at manøveren kan skje uten fare.

        Pedaler skal være slik konstruert, bygd og plassert at de kan betjenes sikkert og uten mulighet for forveksling.  De skal ha en sklisikker overflate og være lette å holde rene.

        Betjeningsinnretninger som styrer farlige bevegelser, skal auto­matisk gå tilbake til nullstilling eller annen forhåndsinnstilling når de slippes.

        På maskiner som går på hjul, skal styreinnretningen være kon­struert og bygd slik at støt mot styrehjulene ikke fører til plutselige bevegelser i rattet eller styrestangen, men dempes mest mulig.

        Betjeningsinnretninger som blokkerer differensialsperren skal være konstruert og arrangert slik at sperren kan frigjøres når mas­kinen er i bevegelse.

        Kravet i nr. 1.2.2 om lyd- og lyssignal gjelder bare ved rygging.

      • Start og kjøring

        Motordrevne maskiner med førere på maskinene skal ikke kunne kjøres uten at føreren er ved betjeningsinnretningene.

        Maskiner som under arbeid må bruke støttebein eller bom eller andre innretninger som øker maskinens normale plassbehov, skal være utstyrt slik at føreren lett kan kontrollere at disse står i en sikker stilling før forflytningen begynner.

        Dette gjelder også alle andre deler som må stå i bestemte stil­linger, om nødvendig være låst, for at forflytning kan skje uten fare.

        Hvis det ikke medfører andre farer, skal maskinen bare kunne forflyttes dersom ovennevnte deler står i en sikker stilling.

        Maskinen skal ikke utilsiktet kunne settes i bevegelse mens motoren startes.

      • Kjørefunksjonen

        I tillegg til bestemmelsene i vegtrafikkloven med tilhørende forskrif­ter skal motordrevne maskiner og tilhengere oppfylle krav til:

        • nedsetting av hastighet
        • stansing
        • bremsing
        • stillstand

        som ivaretar sikkerheten ved normal bruk og betjening under de forhold produsenten har forutsatt når det gjelder drift, belastning, fart og underlagets tilstand og helling.

        Motordrevne maskiner skal ha driftsbremseanlegg.  Dersom svikt i driftsbremseanlegget eller i energitilførselen som aktiverer bremseanlegget kan føre til en farlig tilstand, skal maskinen ha nødbremseanlegg.  Nødbremseanlegget skal ha helt uavhengige og lett tilgjengelige betjeningsinnretninger som gjør det mulig å sette ned maskinens hastighet og stanse den.

        Motordrevne maskiner skal ha parkeringsbremseanlegg dersom det er nødvendig av sikkerhetshensyn.  Parkeringsbremsen skal holde en stillestående maskin ubevegelig.  Dersom et av anleggene som er nevnt i andre ledd virker rent mekanisk, kan det brukes som parkeringsbremseanlegg.

        Fjernstyrte maskiner skal være konstruert og bygd slik at de stanser automatisk:

        • dersom føreren mister kontrollen,
        • ved mottak av stoppsignal,
        • hvis det oppdages en feil i en del av sikkerhetssystemet,
        • hvis det ikke mottas et validert signal innen en spesifisert frist.

        Nr. 1.2.4 gjelder ikke for nedbremsing og stoppfunksjon.

      • Motordrevne gåmanøvrerte maskiner

        Gåmanøvrerte maskiner skal ikke kunne kjøres uten vedvarende betjening.  Maskinen skal ikke kunne settes i bevegelse av at moto­ren startes.

        Styresystemet skal være konstruert slik at fare som følge av utilsiktede bevegelser er minst mulig.  Særlig skal det tas hensyn til fare for:

        • knusing, klemming pga. påkjørsel
        • skade fra roterende verktøy.

        Maskinens normale hastighet skal være tilpasset førerens gang­hastighet.

        Det skal ikke være mulig å aktivere verktøyet når maskiner, som kan utstyres med roterende verktøy, er satt i revers, med mindre maskinen er i bevegelse fordi verktøyet beveger seg.  I det siste tilfellet skal hastigheten maskinen benytter når den går bak­over, være slik at den ikke utsetter føreren for fare.

      • Svikt i styrekretsen

        Dersom maskinen er innrettet med servostyring, skal svikt i energi­tilførselen til denne ikke hindre at maskinen kan styres i den tiden det tar å stanse den.

    • Vern mot mekaniske farer
      • Utilsiktet bevegelse

        Maskinen skal være bygd og konstruert slik at utilsiktet bevegelse av maskinen og derved ukontrollert forflytning av maskinens tyng­depunkt, ikke påvirker dens stabilitet eller utsetter konstruksjonen for urimelig store belastninger.  Det samme gjelder for maskiner som er montert på mobilt understell.

      • Bevegelige kraftoverføringsdeler

        Kravet til forrigling av vern, jf. 1.3.8.1, kan fravikes for kraftover­føringsdeler.  Dette gjelder kun dersom de bevegelige vernene som hindrer atkomst til bevegelige deler i motorrommet til en forbren­ningsmotor, kun kan åpnes ved hjelp av verktøy, nøkkel eller et betjeningsorgan som er anbrakt på førerplassen i lukket førerhus med låsbar atkomst.

      • Velting og tipping rundt

        Motordrevne maskiner som kan velte eller tippe rundt og som har kjørende fører eller operatør, skal være utstyrt med formålstjenlig beskyttende konstruksjon, eksempelvis førervern, så framt det ikke øker risikoen.

        Denne konstruksjonen skal være slik at det sikrer føreren og eventuelt operatørene på maskinen et tilstrekkelig deformasjons­volum (DLV) dersom maskinen velter eller tipper rundt.

        For å kontrollere at konstruksjonen er i samsvar med kravene fastsatt i andre ledd, skal produsenten eller dennes representant ut­føre hensiktsmessige prøvinger av alle berørte typer konstruksjo­ner eller påse at slike prøvinger blir utført.

      • Fallende gjenstander

        Motordrevne maskiner med fører- eller operatørplass på maskinen skal være konstruert og innrettet slik at det tas høyde for fare for fallende gjenstander, og med en formålstjenlig beskyttende kon­struksjon, eksempelvis førervern, dersom det er plass for det.

        Konstruksjonen skal være slik at fører eller operatør på maski­nen sikres et passende deformasjonsvolum (DLV).

        For å kontrollere at vernet er i samsvar med kravene fastsatt i andre ledd, skal produsenten eller dennes representant utføre hen­siktsmessige prøvinger av alle berørte typer konstruksjoner, eller påse at slike prøvinger blir utført.

      • Atkomst

        Håndtak og trinn må være konstruert, bygd og innrettet slik at ope­ratøren bruker dem instinktivt og ikke benytter betjeningsinnret­ningene for dette formålet.

      • Slepekobling

        Maskiner som trekker eller blir trukket, skal ha tilhengerkobling.  Denne skal være konstruert, bygd og festet slik at til-/frakobling kan skje på en lett og sikker måte.  Koblingen skal være sikret mot utilsiktet frakobling under bruk.

        Hvis det kan være stor vektbelastning på draget, skal det finnes egnede støtteinnretninger som har en anleggsflate som er tilpasset belastningen og underlaget.

      • Kraftoverføring

        Aksler med universalledd som forbinder en motordrevet maskin el­ler trekkvogn med den tilkoblede maskinens første faste lager, skal være skjermet i begge ender, i hele akselens lengde og ved univer­salleddene.

        På den motordrevne maskinen eller trekkvognen skal kraftut­taket som akselen er fastspent til være beskyttet, enten med en skjerm som er festet til den motordrevne maskinen eller trekkvog­nen, eller med en annen innretning som gir likeverdig beskyttelse.

        Det skal være mulig å åpne dette vernet for å få adgang til kraftuttaket som akselen er fastspent til.  Når skjermingen er på plass skal det være så god plass at kardangakselen ikke skader vernet når maskinen (eller traktoren) er i bevegelse.

        Kraftuttaket på maskinen som trekkes, skal være innkapslet i et vern som er festet på maskinen.

        Dersom det ved kraftoverføringen benyttes universalledd, skal det bare finnes dreiemomentbegrenser eller frihjulskoblinger på den tilkoblede maskinens side.  På kraftoverføringsakselen skal det i så fall angis hvordan monteringen skal skje.

        Kraftoverføringsakselen på trukne maskiner skal ha et fastspen­ningssystem som hindrer at både den og vernet blir skadet når maskinen er frakoblet.

        Vernets ytre deler skal være konstruert, bygd og arrangert slik at de ikke kan rotere sammen med akselen.  Hvis det er brukt enkle universalledd, skal vernet dekke akselen helt til endene av de indre gaflene, og minst til midten av akselen eller de ytre universal­leddene dersom det er brukt såkalte vidvinklede universalledd.

        Hvis en må regne med atkomst til arbeidsstedene nær kraft­overføringsinnretningen, skal slik atkomst være konstruert og bygd slik at akselvernet ikke benyttes som stigbrett, med mindre vernet er konstruert og bygd for slik bruk.

    • Vern mot andre farer
      • Batterier

        Batterier skal være innebygd i batterikasser.  Kassene skal være konstruert og bygd slik at operatøren ikke utsettes for fare for sprut av elektrolytt.  Det skal tas hensyn til forholdene ved velting og tip­ping rundt.  Det skal ikke kunne oppstå gassansamlinger der hvor operatøren befinner seg.

        Maskinen skal være konstruert og bygd slik at batteriet kan fra­kobles ved hjelp av en lett tilgjengelig innretning som er beregnet for dette formålet.

      • Brann

        Avhengig av den risiko produsenten har vurdert ved bruk, skal maskinen, dersom maskinens dimensjoner tillater det:

        • enten muliggjøre montering av lett tilgjengelige brannslok­kingsapparater,
        • eller være utstyrt med innebygde brannslokkingssystemer.
      • Utslipp av farlige stoffer

        Nr. 1.5.13 andre og tredje ledd, gjelder ikke hvis maskinens hoved­funksjon er å overrisle produkter.  Operatøren skal likevel beskyt­tes mot faren for å bli utsatt for farlige utslipp.

    • Merking og skilting
      • Skilter og varselsignaler

        Når det er nødvendig for å sikre utsatte personers sikkerhet og helse, skal maskiner ha varselinnretninger eller instruksjonsskilter om bruk, innstilling og vedlikehold.  Innretningene og skiltene skal være valgt, utformet og fremstilt slik at de er klart synlige og ikke kan slettes.

        Dersom ikke annet er fastsatt i eller i medhold av vegtrafikk­loven, skal maskiner med fører på maskinene ha følgende utstyr:

        • lydsignalinnretning,
        • lyssignalsystem som er tilpasset forventede bruksforhold, f.eks. stopplys, ryggelys og roterende blinklys.  Dette gjel­der ikke for maskiner som kun er ment til arbeid under jord og ikke bruker elektrisk energi,
        • om nødvendig et passende tilkoblingssystem mellom tilheng­eren og maskinen som styrer signalene.

        Fjernstyrte maskiner som ved normale bruksforhold utsetter personer for fare for å bli klemt eller overkjørt, skal ha egnet utstyr for å varsle om maskinenes bevegelser eller utstyr som beskytter utsatte personer mot slike farer.  Det samme gjelder maskiner som i bruk medfører en systematisk gjentakelse av bevegelse fremover og bakover i samme akse, og dersom føreren ikke har direkte oversikt over området bak maskinen.

        Varslings- og signalinnretninger skal være konstruert slik at ikke alle kan settes ut av funksjon utilsiktet.  Dersom det er nødvendig for sikkerheten, skal tilstanden kunne kontrolleres, og operatøren skal kunne se om de er ute av drift.

        Dersom en maskins bevegelser eller dens tilkoblede utstyr med­fører særlige farer, skal maskinen ha skilter med forbud mot å komme i nærheten av den når den er i bruk.  Slike skilter skal kunne leses på tilstrekkelig lang avstand til å ivareta sikkerheten for personer som må oppholde seg i maskinens nærhet.

      • Merking

        Alle maskiner skal være tydelig og varig merket med følgende opp­lysninger:

        • nominell effekt angitt i kW,
        • masse, angitt i kg, for maskinen og den vanligste utrustning,

        og hvis det er aktuelt:

        • største tillatte trekkraft ved trekkroken etter produsentens beregninger, angitt i newton (N),
        • største tillatte vertikale belastning ved trekkroken etter pro­dusentens beregninger, angitt i N.
      • Bruksanvisning
        • Vibrasjoner

          Bruksanvisningen skal inneholde følgende informasjon om vibrasjoner som maskinen overfører til hånd-arm-syste­met eller til hele kroppen:

          • Den frekvensveide geometriske middelverdien av akselerasjonen armene utsettes for, hvis den over­stiger 2,5 m/s² målt ved hjelp av en egnet prøve­metode.  Hvis akselerasjonen ikke overstiger 2,5 m/s², skal dette også opplyses.
          • Den frekvensveide geometriske middelverdien av akselerasjonen som kroppen (føtter eller sete) ut­settes for, dersom denne verdien overstiger 0,5 m/s².  Dersom verdien er mindre enn eller lik 0,5 m/s², skal dette angis.
          • Usikkerheten ved målingen.

          Disse verdiene skal enten være målt på den aktuelle maskinen, eller være fastlagt på grunnlag av målinger som er foretatt på en tilsvarende maskin.  Dersom har­moniserte standarder ikke brukes, skal vibrasjonsdataene måles ved bruk av den mest hensiktsmessige målemeto­den for den aktuelle maskinen.  Produsenten skal angi maskinens driftstilstand ved målingene og metodene som ble brukt ved målingene.

        • Flere bruksmuligheter

          Der en bruksanvisning for en maskin angir flere bruksom­råder, avhengig av hva slags utskiftbart utstyr som bru­kes, og bruksanvisningen for det utskiftbare utstyret, skal bruksanvisningen til hovedmaskinen og det utskiftbare ut­styret inneholde nødvendige opplysninger for sikker sam­menstilling og bruk.

  • Tilleggskrav om vern mot farer som kan oppstå ved løfteoperasjoner

    Maskiner som kan medføre farer i forbindelse med løfteoperasjoner skal oppfylle alle tilleggskravene om vern mot farer som er omhandlet i dette kapitlet.  I tillegg må produsenten eller dennes representant påse at relevante grunnleggende hel­se og sikkerhetskrav er fulgt, jf. «Generelle prinsipper» i dette vedlegget nr. 4.

    • Generelt
      • Definisjoner
        • Løfteoperasjon:  forflytning av lasteenheter som består av gjenstander eller personer, og som på et gitt tidspunkt med­fører en nivåendring.
        • Styrt last:  last som under hele forflytningen styres langs faste eller fleksible baner, og hvor posisjonen bestemmes av faste punkter.
        • Sikkerhetsfaktor:  det aritmetiske forholdet mellom den største lasten produsenten eller dennes representant garan­terer at en del er i stand til å tåle, og den største tillatte arbeidsbelastningen som er angitt på delen.
        • Prøvingsfaktor:  det aritmetiske forholdet mellom den be­lastningen som brukes ved statiske eller dynamiske prøver av en løftemaskin eller løfteredskap, og den maksimale til­latte arbeidsbelastning som er oppført på løftemaskinen eller løfteredskapet.
        • Statisk prøving:  prøve som går ut på at løftemaskinen eller løfteredskapet undersøkes og deretter påvirkes med en kraft som er lik den maksimalt tillatte arbeidsbelastning multiplisert med den relevante statiske prøvingsfaktor som løftemaskinen eller løfteredskapet undersøkes mot etter at belastningen er fjernet, for å kontrollere at det ikke har skjedd noen skade.
        • Dynamisk prøving:  prøve som går ut på å teste løftemas­kinen i alle mulige konfigurasjoner med den maksimalt til­latte arbeidsbelastning multiplisert med den relevante dyna­miske prøvingsfaktor, mens en registrerer løftemaskinens dynamiske atferd, for å kontrollere om maskinen virker som den skal.
        • Plattform:  en del av maskinen som bærer personer eller gjenstander som skal løftes.
      • Vern mot mekaniske farer
        • Manglende stabilitet

          En maskin skal konstrueres og bygges slik at den tilfreds­stiller kravet til stabilitet i nr. 1.3.1, både når maskinen er i bruk og når den er ute av bruk, under alle faser av tran­sport, montering og demontering, ved forutsigbar kompo­nentsvikt, samt under de tester som gjennomføres i sam­svar med bruksanvisningen.  Produsenten eller dennes representant skal bruke relevante kontrollmetoder for å sikre dette.

        • Maskiner som kjører på styre og kjøreskinner

          Maskiner skal ha innretninger som hindrer avsporing fra styre- og kjøreskinner.

          Det skal treffes tiltak for å hindre at maskiner velter, eller at utstyr, komponenter eller last faller ned i tilfelle avsporing, eller i tilfelle det oppstår svikt i en skinne eller kjørekomponent.

        • Mekanisk styrke

          Maskiner, løfteredskaper, og utskiftbare deler skal tåle de påkjenningene de blir utsatt for, enten de er i bruk eller ikke.

          Dette gjelder:

          • ved alle de installasjons- og driftsvilkår produsen­ten har forutsatt
          • ved alle aktuelle bruksbetingelser
          • under hensyn til atmosfæriske forhold
          • for de påkjenninger som er påført av mennesker.

          Dette kravet skal også oppfylles under transport, ved montering og demontering.

          Maskiner, løfteredskap skal være konstruert og bygd slik at det ikke oppstår svikt som følge av materialtretthet eller slitasje ved den bruken de er bestemt for.

          Materialene som brukes, skal velges på grunnlag av det arbeidsmiljøet produsenten har forutsatt, særlig når det gjelder forhold som korrosjon, slitasje, støt, kald­skjørhet og aldring.  Maskiner og løfteredskap skal være konstruert og bygd for å tåle overbelastning uten å få varige deformasjoner eller skader under statiske prøvin­ger.  Ved beregningen skal det tas hensyn til verdien for den statiske prøvefaktoren.  Denne faktoren skal normalt ha følgende verdier:

          • manuelt drevne maskiner og løfteredskap:  1,5
          • andre maskiner:  1,25.

          Maskiner skal være slik konstruert og bygd at de tåler dynamisk prøving som utføres med de største arbeidsbe­lastninger multiplisert med den dynamiske prøvefakto­ren.  Den skal velges ut fra det kriterium at sikkerhets­nivået skal være passende.  Den skal normalt være 1,1.

          De dynamiske prøvingene skal utføres på maskiner som er klare til å settes i drift under normale bruksvilkår.  Dersom maskinens styringskrets skal gjøre en rekke samtidige bevegelser mulig, f.eks. rotasjon og flytting av lasten, skal prøvingene utføres ved de ugunstigste beting­elsene, normalt ved en kombinasjon av bevegelsene.

        • Skiver, tromler, kjettinger, kjeder eller tau

          Skiver, tromler og ruller skal ha en diameter som står i forhold til størrelsen på tauet eller kjedene og kjettingene de kan bli utstyrt med.

          Tromler og ruller skal være slik konstruert, bygd og installert, at tilhørende tau eller kjetting og kjede ikke klatrer ut av sporet.

          Tau som brukes direkte til å løfte eller bære lasten, skal ikke være skjøtt, men endene skal kunne festes ved bruk av skjøtemetoder.  Skjøting er imidlertid tillatt på anlegg som er konstruert for stadig å kunne endres i takt med bruksbehovene.

          Ståltau med festeanordninger skal normalt ha en sik­kerhetsfaktor på – 5 – fem.

          Løftekjettinger skal normalt ha en sikkerhetsfaktor på – 4 – fire.

          Produsenten eller dennes representant skal sørge for kontroll av at sikkerhetsfaktoren er oppnådd, ved gjen­nomføring av relevante prøvinger av hver kjede, kjetting eller type tau som skal brukes direkte til løfting av last, og av tauets endefeste.

        • Løfteredskap og løftekomponenter

          Løfteredskap og tilhørende enkeltdeler skal være dimen­sjonert med hensyn til

          • tretthets- og aldringsprosesser
          • bruksvilkår
          • bruksområde
          • forventet levetid.

          Videre gjelder følgende:

          • Sikkerhetsfaktoren for kombinasjonen metalltau/­endefeste skal være slik at det oppnås et tilfreds­stillende sikkerhetsnivå.  Den skal normalt være – 5 – fem.  Det skal ikke være skjøter eller løkker på metalltauene bortsett fra i endene.
          • Sikkerhetsfaktoren for kjettinger skal være slik at det oppnås et tilfredsstillende sikkerhetsnivå.  Den skal normalt være – 4 – fire.  Dersom det nyttes kjettinger med sveisede ledd, skal de være kort­lenket.
          • Sikkerhetsfaktoren for fibertau eller fiberstropper avhenger av materialet, produksjonsmåten, di­mensjonene og bruken.  Faktoren skal være slik at det oppnås et tilfredsstillende sikkerhetsnivå.  Den skal normalt være – 7 – sju, forutsatt at materi­alene er av meget god, kontrollert kvalitet og at produksjonsmåten er tilpasset de forventede bruksforhold.  Hvis ikke dette er tilfelle skal fakto­ren normalt være høyere, slik at det oppnås et til­svarende sikkerhetsnivå.  Fibertau og fiberstropper skal ikke ha knuter, skjøter eller sammenføyninger på andre steder enn i stroppens ender.  Dette gjel­der ikke for endeløse stropper.
          • Alle metallkomponenter som inngår i eller brukes sammen med en stropp, skal være slik at det opp­nås et tilfredsstillende sikkerhetsnivå.  Den vil nor­malt være på – 4 – fire.
          • Største arbeidsbelastning på et løfteredskap med flere deler fastsettes på grunnlag av:
            • belastningen på den svakeste delen
            • antall deler
            • en reduksjonsfaktor som er avhengig av delenes arbeidsvinkel.
          • Produsenten eller dennes representant skal sørge for å kontrollere at sikkerhetsfaktoren er tilstrek­kelig ved at prøvinger blir utført for løfteredskap­ene som er nevnt i bokstav a, b, c og d.
        • Styring av bevegelser

          Innretninger for styring av bevegelser skal virke slik at maskinen de er installert på holdes i en sikker posisjon.

          • Maskiner skal være konstruert eller utstyrt med innretninger som holder enkeltdelene innenfor de spesifiserte grensene for bevegelse.  Før disse inn­retningene aktiveres, skal det om nødvendig utlø­ses et signal.
          • Når flere maskiner som er fast montert eller kjører på skinner, kan betjenes samtidig med fare for sammenstøt, skal maskinene være slik konstruert og bygd at de kan utstyres med innretninger som gjør det mulig å avverge slik fare.
          • Maskiners mekanismer skal være konstruert og bygd slik at lasten ikke forskyver seg og skaper fare eller utilsiktet kommer i fritt fall.  Dette gjelder også ved delvis eller total svikt i energitilførselen eller når operatøren slutter å bruke maskinen.
          • Ved normale bruksforhold skal det ikke være mulig å senke lasten utelukkende ved bruk av friksjons­brems, unntatt når det gjelder maskiner hvor funk­sjonen krever det.
          • Lastekroker og andre gripeinnretninger skal være slik konstruert og bygd at lasten ikke faller ned utilsiktet.
        • Håndtering av last

          Førerplassen på maskinen skal være slik plassert at føre­ren har fullt utsyn over arbeidsområdet for bevegelige de­ler.  Dette for å unngå mulige sammenstøt med personer eller utstyr eller andre maskiner som arbeider på samme tid, og som kan utgjøre en fare.

          Maskiner med styrt last skal være konstruert og bygd slik at det hindres at utsatte personer blir truffet av last eller motvekter.

        • Maskiner som kjører mellom faste avsatser
          • Plattformens bevegelser

            Plattformens bevegelser på maskiner som kjører mellom faste avsatser, skal kjøre i faste føringer underveis til og ved avsatsene.  Sak­sesystemer anses også for å ha fast føring.

          • Atkomst til plattformen

            Hvis personer har atkomst til plattformen, skal maskinen være utformet og bygd slik at platt­formen står stille under av- og påstigning, særlig ved lasting og lossing.

            Maskinen skal være utformet og bygd slik at nivåforskjellen mellom plattformen og den betjente avsatsen ikke skaper fare for å snuble.

          • Fare som følge av kontakt med plattform når den er i bevegelse

            Når det er nødvendig for å oppfylle kravet i annet avsnitt i 4.1.2.7, skal det området som maskinen beveger seg i, gjøres utilgjengelig ved normal drift.

            Når plattformen skal kontrolleres eller ved­likeholdes, og det er fare for at personer som befinner seg under eller over den, kan klem­mes mellom plattformen og faste deler, skal det skapes et tilstrekkelig fritt rom, enten i form av fysiske sikkerhetssoner eller meka­niske innretninger som hindrer plattformen i å bevege seg.

          • Fare som følge av at lasten kan falle av plattformen

            Dersom det er fare for at last kan falle av plattformen, skal maskinen være konstruert og bygd slik at denne faren forebygges.

          • Avsatser

            Farer som skyldes at personer som befinner seg på avsatsene kommer i kontakt med plattformen når den beveger seg, eller andre deler som beveger seg, skal forebygges.

            Dersom det er fare for at personer kan fal­le ned i det rommet som plattformen beveger seg i, når plattformen ikke befinner seg på av­satsene, skal det monteres vern for å fore­bygge denne faren.  Verneinnretningene skal ikke kunne åpnes mot det rommet der platt­formen beveger seg.  De skal ha en forrig­lingsinnretning som styres av plattformens posisjon, og som hindrer:

            • at plattformen gjør farlige bevegelser før vernene er lukket og låst,
            • at et vern åpner seg på en farlig måte før plattformen har stoppet ved den til­hørende avsatsen.
      • Kontroll før omsetning

        Når en løftemaskin eller løfteredskap omsettes eller tas i bruk for første gang, skal produsenten eller dennes representant treffe egnede tiltak eller sørge for at det blir truffet egnede tiltak, for å sikre at løftemaskinen og løfteredskapene som er klargjort for bruk, enten de er manuelt eller mekanisk drevet, kan oppfylle sine fastsatte funksjoner på en trygg måte.

        De statiske og dynamiske prøvingene som er omhandlet i punkt 4.1.2.3, skal gjennomføres på alle løftemaskiner som er klare til å tas i bruk.

        Dersom maskinen ikke kan monteres i produsentens lokaler el­ler lokalene til dennes representant, skal det treffes egnede tiltak der løftemaskinen skal brukes.  I andre tilfeller kan målingene gjennomføres enten hos produsenten eller der maskinen skal bru­kes.

    • Særlige krav til maskiner som drives med annen kraft enn muskel­kraft
      • Styring av bevegelser

        Holdeinnretning for styring skal brukes for å styre maskinens beve­gelser eller maskinens utstyr.

        Både ved delvis og fullstendig forflytting, og der det ikke er fare for at lasten eller maskinen støter mot noe, kan forhåndsvalgte posisjoner med automatisk stopp benyttes, uten krav om at opera­tøren bruker en holdeinnretning for styring.

      • Sikring mot overlast

        Maskiner med en maksimal arbeidsbelastning på minst 1000 kg, eller et veltemoment på minst 40000 Nm skal være utstyrt med innretninger som varsler føreren og hindrer farlige bevegelser av lasten ved:

        • overlast, enten fordi den maksimale arbeidsbelastningen el­ler det maksimale arbeidsmomentet overskrides eller
        • overskridelse av veltemomentet.
      • Innretninger som styres med tau

        Bæretau, trekktau eller bæretrekktau skal strekkes med motvekter eller en innretning som muliggjør kontinuerlig kontroll av strammin­gen.

    • Informasjon og merking
      • Kjettinger, kjeder tau og stropper

        Hver lengde av en kjetting, kjeder, et tau eller bånd for heising eller løfting skal være forsynt med et merke, dersom kjettingen, kjede, tauet eller båndet ikke inngår i en montert enhet.  Hvis slik merking ikke er mulig, skal lengden være utstyrt med en plate eller ring som ikke kan fjernes.  Merket skal angi navn og adresse til produ­senten eller dennes representant.  Med hver lengde skal det følge et sertifikat.

        Sertifikatet skal minst inneholde følgende opplysninger:

        • Navn og adresse til produsenten eller dennes representant.
        • En beskrivelse av kjettingen eller tauet med informasjon om:
          • nominelle dimensjoner,
          • konstruksjon,
          • materialet det er fremstilt av, og
          • metallurgisk spesialbehandling som materialet har gjennomgått.
        • Den prøvingsmetoden som er brukt.
        • Den største arbeidsbelastningen for kjettingen eller tauet.  Det kan gis forskjellige verdier for tillatt last for særskilte bruksområder.
      • Løfteredskap og tilbehør

        Løfteredskap og tilbehør skal ha merking som viser:

        • hvem som er produsent,
        • materialspesifikasjon når dette er nødvendig for valg av ut­styr som passer sammen (f.eks. internasjonal klassifisering),
        • største arbeidsbelastning.

        For løfteredskap som det er fysisk umulig å merke, skal opplys­ningene nevnt i første ledd være angitt på en plate eller et annet middel og være forsvarlig festet til tilbehøret.

        Opplysningene skal være lett leselige og plassert på et sted hvor de ikke vil forsvinne som følge av bearbeiding, slitasje osv.  Merkingen skal ikke svekke tilbehørets belastningsevne.

      • Løftemaskiner

        Den maksimale arbeidsbelastningen skal oppgis på et godt synlig sted på maskinen.  Merkingen skal være lett leselig og varig, og det skal ikke brukes koder.

        Dersom den største arbeidsbelastningen er betinget av maski­nens bruksområde, skal hver førerplass være utstyrt med skilt med opplysninger om de største arbeidsbelastninger for de aktuelle bruksområder.  Opplysningene skal være i form av diagrammer el­ler tabeller.

        Maskiner utstyrt med en plattform som gir atkomst for personer, skal være klart og varig merket med forbud mot løfting av perso­ner.  Advarselen skal være lett synlig på hvert sted hvor atkomst er mulig.

    • Bruksanvisning
      • Løfteredskap

        Hvert løfteredskap eller hvert kommersielt sett udelelige parti med løfteredskaper skal ledsages av en bruksanvisning som minst skal inneholde følgende opplysninger:

        • tilsiktet bruk,
        • begrensninger for bruken (særlig for løfteredskapet, som f.eks. magnetiske eller vakuumsugekopper, som ikke fullt ut oppfyller kravene i punkt 4.1.2.6, bokstav e)
        • veiledning om montering, bruk og vedlikehold,
        • den anvendte statiske prøvingsfaktor.
      • Løftemaskiner

        Til hver maskin skal det følge med en bruksanvisning som innehol­der:

        • Tekniske opplysninger, særlig:
          • den maksimale arbeidsbelastning og eventuelt en kopi av den belastningsplate eller belastningstabell som er beskrevet i punkt 4.3.3, andre ledd,
          • reaksjonskreftene i understøttinger eller fundamenter og eventuelt karakteristika for spor og kjøreskinner,
          • nødvendig ballast og angivelse av hvordan ballasten skal plasseres.
        • Opplysninger fra loggboken for maskinen hvis denne ikke leveres sammen med maskinen.
        • Bruksanvisninger, særlig for å avhjelpe operatørens mang­lende direkte utsyn over lasten.
        • En prøvingsrapport med detaljerte opplysninger om de sta­tiske og dynamiske prøvinger, hvis produsenten eller dennes representant har gjennomført slike prøvinger.
        • For maskiner som ikke er fullstendig montert hos produsen­ten, de nødvendige instruksjoner for å gjennomføre de må­lingene som er omhandlet i nr. 4.1.3.
  • Tilleggskrav om vern mot farer som kan oppstå fra maskiner som er beregnet på bruk under jord

    Maskiner som er bestemt til arbeid under jord, skal være slik konstruert og bygd at de tilfredsstiller tilleggskravene om vern mot farer som kan oppstå fra maski­ner beregnet for bruk under jord.  I tillegg må produsenten eller dennes repre­sentant påse at relevante grunnleggende helse og sikkerhetskrav er fulgt, jf. «Generelle prinsipper» i dette vedlegget nr. 4.

    • Risiko på grunn av manglende stabilitet

      Kraftdrevne avstivere av tak i tunneler skal være slik konstruert og bygd at de blir stående i riktig stilling når de flyttes, og ikke glir ut før og mens de settes under trykk og etter at trykket er avlastet.  De skal være utstyrt med forankringspunkter for topp-platene på de enkelte hydrauliske avstiv­erne.

    • Bevegelsesfrihet

      Kraftdrevne avstivere av tak i tunneler skal ikke begrense utsatte perso­ners bevegelsesfrihet.

    • Betjeningsinnretninger

      Betjeningsinnretninger for fartsregulering og stansing av maskiner som går på skinner, skal betjenes manuelt.  Aktiveringsinnretninger kan likevel være betjent med føttene.  Betjeningsinnretninger på kraftdrevne avstivere til tak i tunneler skal være slik konstruert og plassert at operatørene er skjermet av en avstiver som allerede er på plass under flytting av avstiv­erne.  Betjeningsinnretningene skal være sikret mot utilsiktet igangsetting.

    • Stansing

      Motordrevne maskiner som går på skinner og som brukes til arbeid under jord, skal ha en aktiveringsinnretning i styrekretsen for maskinens bevegel­ser, slik at bevegelsen stanser hvis føreren ikke lenger kontrollerer beve­gelsen.

    • Brann

      Maskiner med svært lettantennelige deler skal ha innebygd brannsluknings­system, jf. nr. 3.5.2.  Bremsesystemet i maskiner som er bestemt til bruk ved arbeid under jord, skal være slik konstruert og bygd at det ikke danner gnister eller forårsaker branner.

      Maskiner som har varmekraftmotorer og som er bestemt til bruk ved arbeid under jord skal ha forbrenningsmotorer som bruker brennstoff med lavt damptrykk, og som utelukker elektriske gnister.

    • Utslipp av støv, gass osv.

      Avgasser fra forbrenningsmotorer skal ikke ledes oppover.

  • Tilleggskrav om vern mot farer som kan oppstå ved løfting av personer

    Maskiner hvor fare i forbindelse med løfting av personer kan oppstå, skal være konstruert og bygd på en slik måte at de oppfyller alle relevante grunnleggende helse- og sikkerhetskrav i dette kapittel.  I tillegg må produsenten eller dennes representant påse at andre relevante grunnleggende helse og sikkerhetskrav er fulgt, jf. «Generelle prinsipper» i dette vedlegget nr. 4.

    • Generelt
      • Mekanisk styrke

        Plattformen, herunder eventuelle luker, skal være konstruert og bygd slik at arealet og bæreevnen tilsvarer det største tillatte antall personer og den største tillatte arbeidsbelastning som er fastsatt av produsenten.

        Sikkerhetsfaktorene for de enkelte delene som er omhandlet i punkt 4.1.2.4 og 4.1.2.5 er utilstrekkelige for maskiner som er beregnet til personløft.  De skal som hovedregel dobles.  Maskiner som er beregnet på å løfte personer eller personer og gjenstander må være utstyrt med et opphengings- eller støttesystem for platt­formen, som er konstruert og bygd slik at det sikrer et forsvarlig samlet sikkerhetsnivå og forebygger faren for at plattformen kan falle ned.

        Dersom det brukes tau, kjettinger eller kjeder for opphenging av plattformen, skal det som hovedregel være minst to uavhengige tau, kjettinger eller kjeder, hvert med sitt eget forankringssystem.

      • Sikring mot overlast for maskiner som drives med annen energi enn menneskelig muskelkraft

        Kravene i nr. 4.2.2 gjelder uansett størrelsen av den maksimale arbeidsbelastning og veltemoment, med mindre produsenten kan vise til at det ikke er fare for overbelastning eller velting.

    • Betjeningsinnretninger

      Dersom særlige sikkerhetskrav ikke krever andre løsninger, skal følgende krav oppfylles:

      Plattformen skal som hovedregel være konstruert og bygd slik at perso­ner som oppholder seg inne i den, har tilgang til betjeningsinnretninger som kontrollerer bevegelse oppover og nedover og flytting av plattformen hori­sontalt i forhold til maskinen.

      Betjeningsinnretningene på plattformen skal kunne overstyre andre inn­retninger som styrer den samme bevegelsen, unntatt nødstoppinnretninger.

      Betjeningsinnretningene for vertikale og horisontale bevegelser skal være holdeinnretninger, unntatt når plattformen er fullstendig lukket.

    • Fare for personer i eller på plattformen
      • Fare som følge av plattformens bevegelser

        Maskiner til personløft skal være konstruert, bygd eller utstyrt slik at plattformens akselerasjon eller bremsing ikke medfører fare for personer.

      • Fare for at personer faller av plattformen

        Plattformen skal ikke kunne skråstilles så mye at det oppstår fare for at personene faller.  Dette gjelder også når maskinen og platt­formen er i bevegelse.

        Hvis plattformen er beregnet til å være en arbeidsplass, skal det treffes særlige tiltak for å sikre stabiliteten og hindre farlige beve­gelser.

        Hvis de tiltakene som er omhandlet i nr. 1.5.15 ikke er tilstrek­kelige, skal plattformen ha like mange forankringspunkt som det antall personer som kan oppholde seg i plattformen.  Forankrings­punktene skal være tilstrekkelig sterke slik at ved bruk av personlig verneutstyr skal fall fra en høyde forhindres.

        Eventuelle sidedører eller luker i gulv eller tak skal være kon­struert og bygd slik at utilsiktet åpning ikke kan skje.  De skal åpne seg i en slik retning at det ikke oppstår risiko for fall ved utilsiktet åpning.

      • Fare som skyldes at gjenstander faller ned på plattformen

        Hvis det er fare for at gjenstander kan falle ned på plattformen og dermed medføre fare for personer, skal plattformen ha et beskyt­tende tak.

    • Maskiner som kjører til faste avsatser
      • Fare for personer som oppholder seg i eller på plattformen

        Plattformen skal være konstruert og bygd slik at fare som følge av at personer eller gjenstander kommer i kontakt med faste eller be­vegelige elementer forhindres.  Hvis det er nødvendig for å oppfylle dette kravet, skal selve plattformen være fullstendig lukket og ha dører utstyrt med en forriglingsinnretning som hindrer at platt­formen gjør farlige bevegelser hvis dørene ikke er lukket.  Dørene skal forbli lukket hvis plattformen stanser mellom avsatser der det kan være fare for å falle ned fra plattformen.

        Maskinen skal være konstruert og bygd og om nødvendig utstyrt med innretninger som hindrer plattformen i å bevege seg ukontrol­lert oppover eller nedover.  Disse innretningene skal kunne stanse plattformen ved maksimal arbeidsbelastning og forventet maksimal fart.

        Slik stansing skal ikke under noen belastningsforhold føre til oppbremsing som er farlig for de personer som er på plattformen.

      • Betjeningsinnretninger ved avsatsene

        Betjeningsinnretninger ved avsatsene, unntatt de som skal brukes i nødsituasjoner, skal ikke kunne sette plattformen i bevegelse når:

        • betjeningsinnretningene i plattformen er i bruk, og
        • plattformen ikke er ved en avsats.

        Dette gjelder ikke for nødstoppinnretninger.

      • Adkomst til plattformen

        Vern ved avsatsene og på plattformen skal være konstruert og bygd slik at de sikrer en sikker passasje til og fra plattformen, sett i forhold til den mengde varer og det antall personer som skal løftes.

    • Merking

      Plattformen skal være forsynt med de opplysninger som er nødvendige for å ivareta sikkerheten, herunder:

      • antallet personer plattformen kan ta med, og
      • maksimal tillatt arbeidsbelastning.
  • Innholdet i samsvarserklæringer
    • Samsvarserklæringer for maskiner

      Samsvarserklæringen og oversettelser av denne skal utarbeides på sam­me måte som bruksanvisningen (jf. vedlegg I, punkt 1.7.4.1, bokstav a) og b)).  Erklæringen skal være maskinskrevet eller skrevet for hånd med blokkbokstaver.

      Samsvarserklæringen omfatter maskinen slik den ble satt i omsetning, og gjelder ikke for tilføyelse av deler eller endringer som er utført av slutt­bruker i ettertid.

      Samsvarserklæringen skal inneholde følgende opplysninger:

      • Navn og adresse til produsenten og eventuelt dennes representant i EØS.
      • Navn og adresse på den fysiske eller juridiske person i EØS-områ­det som har fullmakt til å utferdige tekniske dokumentasjon.
      • Beskrivelse og identifikasjon av maskinen, herunder generisk be­tegnelse, funksjon, modell, type, serienummer og handelsnavn.
      • En uttrykkelig erklæring om at maskinen oppfyller kravene i denne forskriften, og eventuelt en uttrykkelig erklæring om at maskinen oppfyller krav i andre forskrifter eller relevante bestemmelser.  Det skal eventuelt henvises til de tilsvarende direktivene som er offent­liggjort i Den europeiske unions tidende.
      • Navn, adresse og identifikasjonsnummer på det tekniske kontroll­organet som eventuelt har gjennomført typegodkjenning i henhold til vedlegg IX, samt nummeret på typegodkjenningsattesten.
      • Navn, adresse og identifikasjonsnummer på det tekniske kontroll­organet som eventuelt har attestert fullstendig kvalitetssikring i henhold til vedlegg X.
      • Henvisninger til de harmoniserte standarder som eventuelt er brukt.
      • Henvisninger til andre tekniske standarder og spesifikasjoner som eventuelt er brukt.
      • Sted og dato for erklæringen.
      • Identitet og signatur til den person som har fullmakt til å utarbeide erklæringen på vegne av produsenten eller dennes representant.
    • Sammenstillingserklæring for delvis ferdigstilte maskiner

      Denne erklæringen og oversettelser av den skal lages på samme måte som bruksanvisningen (jf. vedlegg I, punkt 1.7.4.1, bokstav a) og b)).  Erklæringen skal være maskinskrevet eller skrevet for hånd med blokk­bokstaver.

      Sammenstillingserklæringen, jf. § 9 bokstav c, skal inneholde følgende opplysninger:

      • Navn og adresse til produsenten av den delvis ferdigstilte maskinen og eventuelt dennes representant.
      • Navn og adresse på den fysiske eller juridiske person i EØS-områ­det som har fullmakt til å utferdige tekniske dokumentasjon.
      • Beskrivelse og identifikasjon av den delvis ferdigstilt maskinen, herunder generisk betegnelse, funksjon, modell, type, serienum­mer og handelsnavn.
      • En uttrykkelig erklæring som angir hvilke krav i denne forskriften som gjelder for den delvis ferdigstilte maskinen og at de er oppfylt, og at den tekniske dokumentasjonen for den delvis ferdigstilte maskinen er utarbeidet i samsvar med vedlegg VII, del B, og even­tuelt en uttrykkelig erklæring om at den delvis ferdigstilte maskinen oppfyller krav i andre forskrifter og relevante bestemmelser.  Det skal i så fall henvises til tilsvarende direktiv som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende.
      • En erklæring om at produsenten eller dennes representant plikter å legge fram relevant dokumentasjon om den delvis ferdigstilte mas­kinen etter pålegg fra tilsynsmyndigheten, jf. forskriften § 9.  For­pliktelsen berører ikke de immaterielle rettighetene til produsenten av den delvis ferdigstilte maskinen.
      • En erklæring om at den delvis ferdigstilte maskinen ikke må tas i bruk før den maskinen, som denne skal integreres i, er samsvars­erklært etter denne forskrift, når det er relevant.
      • Sted og dato for erklæringen.
      • Identitet og signatur til den person som har fullmakt til å utarbeide erklæringen på vegne av produsenten eller produsentens represen­tant.
  • Oppbevaring av erklæringer

    Produsenten eller dennes representant i EØS skal oppbevare de opprinnelige samsvarserklæringer og sammenstillingserklæringer i minst 10 år etter maski­nens eller den delvis ferdigstilte maskinens siste produksjonsdato.

CE-merket skal bestå av bokstavene «CE» i samsvar med malen i dette vedlegget.

Hvis CE-merket forminskes eller forstørres, skal størrelsesforholdene være i sam­svar med størrelsesforholdene i malen.

Minstehøyde for CE-merket er 5 mm.  De forskjellige delene av merkingen skal så langt som mulig ha lik høyde.  Det kan gjøres unntak fra minstemålet for svært små maskiner.

CE-merket skal plasseres rett ved siden av produsentens/representantens navn, og den skal påføres med samme teknikk.

På produkter som er samsvarsvurdert av teknisk kontrollorgan i samsvar med pro­sedyren i vedlegg X, jf. § 6 nr. 2, bokstav c og § 6 nr. 3 bokstav b, skal CE-merket etterfølges av identifikasjonsnummeret til det tekniske kontrollorganet.

Prosedyren i § 10 bokstav c eller b skal benyttes for følgende kategorier av maskiner:

  • Følgende typer sirkelsager med ett eller flere sagblad, til bearbeiding av tre og materialer med tilsvarende fysiske egenskaper som tre, eller til bearbeidning av kjøtt og materialer med tilsvarende fysiske egenskaper som kjøtt:
    • Sager med blad som er i fast stilling under sagingen, med fast bord eller fast støtte og med manuell mating av arbeidsstykket eller med motordre­vet mateinnretning som kan demonteres.
    • Sager med blad som er i fast stilling under sagingen, og med manuelt betjent sagbenk med fram- og tilbakegående bevegelse, eller slede.
    • Sager med blad som er i fast stilling under sagingen, med innebygd mekanisk mateinnretning for arbeidsstykkene, men med manuell mating eller uttak.
    • Sager med blad som er bevegelig under sagingen, og med mekanisk bevegelse av bladet, og med manuell mating eller uttak.
  • Håndmatede avretterhøvler til bearbeiding av tre.
  • Tykkelseshøvler for ensidig bearbeiding av tre med innebygd mekanisk mate­innretning med manuell mating eller uttak.
  • Følgende typer båndsager med manuell mating eller uttak til bearbeiding av tre og materialer med tilsvarende fysiske egenskaper som tre, eller til bearbeiding av kjøtt og materialer med tilsvarende fysiske egenskaper som kjøtt:
    • Sager med blad som står i fast stilling under saging og der arbeidsstykket har underlag eller støtte som står fast eller går i en fram- og tilbakegå­ende bevegelse.
    • Sager med blad som er montert på vogn med frem- og tilbakegående bevegelse.
  • Kombinerte maskiner som omhandlet i punkt 1 til 4 samt punkt 7, som er ment til bearbeiding av tre og materialer med tilsvarende fysiske egenskaper.
  • Håndmatede tappe- og skjæremaskiner med flere spindler til bearbeiding av tre.
  • Håndmatede vertikalfresemaskiner til bearbeiding av tre og materialer med til­svarende fysiske egenskaper.
  • Bærbare motorkjedesager til bearbeiding av tre.
  • Presser, herunder kantpresser, til kaldbearbeiding av metaller, med manuell mating eller uttak, der bevegelige deler kan ha en slaglengde på over 6 mm og en hastighet på over 30 mm/s.
  • Sprøyte- eller trykkstøpemaskiner for plastmaterialer med manuell mating eller uttak.
  • Sprøyte- eller trykkstøpemaskiner for gummimaterialer med manuell mating eller uttak.
  • Maskiner til arbeid under jorden:
    • Lokomotiver og bremsevogner.
    • Hydraulisk drevne avstivere for tak.
  • Kjøretøy til innsamling av husholdningsavfall med manuell lasting, utstyrt med en kompresjonsinnretning.
  • Avtakbare mekaniske kraftoverføringsinnretninger, inkludert vernanordninger.
  • Verneanordninger til avtakbare mekaniske kraftoverføringsinnretninger.
  • Kjøretøyløfter.
  • Løftemaskin for personer eller personer og gods, med risiko for å falle loddrett mer enn tre meter.
  • Boltpistoler og andre bærbare slagmaskiner som drives av en drivladning.
  • Verneinnretning til oppdagelse av tilstedeværelsen av personer.
  • Kraftdrevne, bevegelige vern med forrigling, brukt som verneinnretning på maskiner omhandlet i punkt 9, 10 og 11.
  • Styringsenheter som skal sikre at sikkerhetsfunksjoner fungerer.
  • Førervern til beskyttelse ved rundvelt (ROPS).
  • Førervern til beskyttelse ved fallende gjenstander (FOPS).

Følgende komponenter er eksempler på komponenter som er omfattet av § 2 bokstav c:

  • Vern til avtakbare mekaniske kraftoverføringsinnretninger.
  • Verninnretning for detektering av personer.
  • Mekanisk drevne, bevegelige skjermer som er utstyrt med en forrigling som tje­ner til beskyttelsesformål på maskiner som omhandlet i punkt 9, 10 og 11 i vedlegg IV.
  • Logiske styringsenheter til styring av sikkerhetsfunksjoner på maskiner.
  • Ventiler med overvåkning for kontroll av farlige bevegelser på maskiner.
  • Avtrekkssystemer for å ta opp utslipp fra maskiner.
  • Vern og verneinnretninger beregnet for å verne personer mot bevegelige deler som inngår i maskinens prosesser.
  • Overvåkningsutstyr for last- og bevegelseskontroll i løftemaskiner.
  • Sikkerhetsbelter og andre innretninger som skal holde personer fast på setet.
  • Nødstopputstyr.
  • Utladingssystemer som skal forebygge oppsamling av potensielt farlige ladnin­ger av statisk elektrisitet.
  • Energibegrensende og -avlastende innretninger som omhandlet i punkt 1.5.7, 3.4.7 og 4.1.2.6 i vedlegg I.
  • Systemer og innretninger som skal redusere støyutslipp og vibrasjoner.
  • Førervern til beskyttelse ved rundvelt (ROPS).
  • Førervern til beskyttelse ved fallende gjenstander (FOPS).
  • To-hånds-betjeninger.
  • Følgende komponenter til maskiner som skal heise eller senke personer mellom forskjellige laste- og lossesteder:
    • innretninger til låsing av dørene ved laste- og lossesteder
    • innretninger som skal hindre fall fra den lastbærende plattformen, eller hindre ukontrollerte bevegelser oppover
    • fartsbegrensende innretninger
    • energiakkumulerende buffere
      • dels av ikke-lineær art
      • dels til demping av tilbakeslag
    • energiabsorberende buffere
    • sikkerhetsinnretninger på hydrauliske sylindere i hydrauliske systemer som brukes for å hindre fall
    • elektrisk sikkerhetsutstyr i form av sikkerhetsbrytere, herunder elektro­niske komponenter.

Monteringsveiledningen for delvis ferdigstilte maskiner skal beskrive hva som skal til for å sikre korrekt montering med eller integrering i den ferdige maskinen, slik at vern mot fare for liv og helse ivaretas.

Monteringsveiledningen skal være på et offisielt språk i EØS som produsenten av den maskin som den delvis ferdigstilte maskinen skal monteres sammen med, eller produsentens representant, kan godta.

  • Teknisk dokumentasjon for maskiner

    Den tekniske dokumentasjonen skal gjøre det mulig å ta stilling til om maskinen er i samsvar med kravene i denne forskriften.  Dokumentasjonen skal omfatte maskinens konstruksjon, produksjon og funksjon i det omfang som er nødvendig for samsvarsvurderingen.  Den tekniske dokumentasjonen skal utarbeides på et eller flere av de offisielle språkene i EØS.  For utarbeidelse av bruksanvisning for enkelte maskiner gjelder det særskilte krav, jf. vedlegg I, punkt 1.7.4.1.

    • Den tekniske dokumentasjonen skal inneholde:
      • produksjonsdokumentasjon som omfatter:
        • en samlet beskrivelse av maskinen
        • en sammenstillingstegning av maskinen og tegninger/dia­grammer for styrestrømkretsene, samt beskrivelser og for­klaringer som er nødvendige for å forstå hvordan maskinen virker
        • detaljerte og komplette tegninger/diagrammer vedlagt even­tuelle beregningsnotater, prøvingsresultater, attester osv. som er påkrevd for å kunne kontrollere at maskinen er i samsvar med kravene til vern mot skade på liv og helse
        • dokumentasjon for risikovurdering med beskrivelse av den framgangsmåten som er fulgt, herunder
          • kravene som gjelder for maskinen i denne forskriften
          • beskrivelsen av de metoder som er valgt for å fjerne kjente farer eller begrense risiko, og eventuelt av hva slags farer som fortsatt er knyttet til bruk av maskinen
        • standarder og andre tekniske spesifikasjoner som er benyt­tet, med beskrivelse av hvilke krav til vern mot skade på liv og helse disse standardene oppfyller
        • alle tekniske rapporter som inneholder resultatene av de testene som er gjennomført, enten av produsenten selv eller av et organ som produsenten eller dennes representant har valgt
        • et eksemplar av bruksanvisningen for maskinen
        • når det er relevant, sammenstillingserklæringen for inte­grerte delvis ferdigstilte maskiner og relevant monterings­veiledning for disse
        • når det er relevant, kopi av samsvarserklæringen for maski­ner eller andre produkter som er integrert i maskinen
        • en kopi av samsvarserklæringen.
      • Ved serieproduksjon skal dokumentasjonen vise hvilke tiltak som vil bli truffet for å sikre at maskinen til enhver tid vil være i sam­svar med bestemmelsene i denne forskriften.  Produsenten skal foreta nødvendige undersøkelser og prøvinger av deler, tilbehør eller av hele maskinen, for å avgjøre om utforming og konstruksjon er slik at maskinen sikkert kan monteres og tas i bruk.  Den tek­niske dokumentasjonen skal omfatte alle relevante rapporter og resultater.
    • Den tekniske dokumentasjonen som det er vist til i nr. 1 ovenfor, skal kunne stilles til rådighet for tilsynsmyndighetene etter denne forskriften i minst 10 år etter maskinens produksjonsdato, eller 10 år etter siste pro­duksjonsdato ved serieproduksjon.

      Den tekniske dokumentasjonen behøver ikke foreligge i EØS-området til enhver tid, eller foreligge materielt.  Den som er bemyndiget i sam­svarserklæringen skal imidlertid kunne samle og stille dokumentasjonen til rådighet for tilsynsmyndigheten innen rimelig tid, sett i forhold til doku­mentasjonens kompleksitet og betydning.

      Den tekniske dokumentasjonen trenger ikke å omfatte detaljerte pla­ner eller andre spesifikke opplysninger om underenheter som brukes i produksjon av maskinen, med mindre slike opplysninger er avgjørende for å kunne kontrollere at kravene til vern mot skade på liv og helse er opp­fylt.

    • Hvis tilsynsmyndighetens krav om å legge fram teknisk dokumentasjon ikke etterkommes, kan det være tilstrekkelig grunn til å anta at den aktuelle maskinen ikke er i samsvar med kravene til vern mot skade på liv og helse.
  • Relevant teknisk dokumentasjon for delvis ferdigstilte maskiner

    Den tekniske dokumentasjonen skal gjøre det mulig å ta stilling til hvilke krav som gjelder for delvis ferdigstilte maskiner, og om kravene er oppfylt.  Doku­mentasjonen skal omfatte konstruksjon, produksjon og funksjon i det omfang som er nødvendig for samsvarsvurderingen.  Dokumentasjonen skal utarbeides på et eller flere av de offisielle språkene i EØS.

    • Den tekniske dokumentasjonen skal inneholde:
      • tekniske produksjonsdata som omfatter:
        • en sammenstillingstegning av den delvis ferdigstilte maski­nen og tegninger/diagrammer for styrestrømkretene
        • detaljerte og komplette tegninger/diagrammer vedlagt even­tuelle beregningsnotater, prøvingsresultater, attester osv. som er påkrevd for å kunne kontrollere at den delvis ferdig­stilte maskinen er i samsvar med kravene til vern mot skade på liv og helse
        • dokumentasjon av risikovurdering med beskrivelse av den fremgangsmåte som er fulgt, herunder:
          • en liste over de vesentlige helse- og sikkerhetskrav­ene i denne forskriften som gjelder for delvis ferdig­stilt maskin og som er oppfylt
          • beskrivelsen av de metodene som er valgt for å fjerne kjente farer eller begrense risiko, og eventuelt av hva slags risiko som fortsatt er tilstede
          • standarder og andre tekniske spesifikasjoner som er benyttet, med beskrivelse av hvilke krav til vern mot skade på liv og helse disse standardene oppfyller
          • alle tekniske rapporter som inneholder resultatene av de tester som er gjennomført, enten av produsenten selv eller av et organ som produsenten eller dennes representant har valgt
          • et eksemplar av monteringsveiledningen for den del­vis ferdigstilte maskinen.
      • Ved serieproduksjon skal dokumentasjonen vise hvilke tiltak som vil bli truffet for å sikre at den til enhver tid vil være i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften.
    • Produsenten skal foreta nødvendige undersøkelser og prøvinger av deler, tilbehør eller av hele den delvis ferdigstilte maskinen, for å avgjøre om ut­forming og konstruksjon er slik at den kan monteres og tas i bruk sikkert.  Den tekniske dokumentasjonen skal omfatte alle relevante rapporter og resultater.

      Den tekniske dokumentasjonen for de delvis ferdigstilte maskinene, skal kunne stilles til rådighet for tilsynsmyndighetene etter denne forskrif­ten i minst 10 år etter produksjonsdato, eller 10 år etter siste produk­sjonsdato ved serieproduksjon.

      Den tekniske dokumentasjonen behøver ikke foreligge i EØS-området til enhver tid, eller foreligge materielt.  Den person som er bemyndiget i samsvarserklæringen, skal imidlertid kunne samle og stille dokumentasjo­nen til rådighet for tilsynsmyndigheten innen rimelig tid, sett i forhold til dens kompleksitet og betydning.

      Den tekniske dokumentasjonen trenger ikke å omfatte detaljerte pla­ner eller andre spesifikke opplysninger om underenheter som brukes i produksjon av maskinen, med mindre slike opplysninger er avgjørende for å kunne kontrollere at kravene til vern mot skade på liv og helse er opp­fylt.

    • Hvis tilsynsmyndighetens pålegg om å legge fram teknisk dokumentasjon ikke etterkommes, kan det være tilstrekkelig grunn til å anta at den aktu­elle delvis ferdigstilte maskinen ikke er i samsvar med kravene til vern mot skade på liv og helse.
  • Ved å følge prosedyren i dette vedlegget skal produsenten eller dennes represen­tant sikre og erklære at den aktuelle maskinen oppfyller de relevante kravene i denne forskriften.
  • For hver type av den aktuelle produktserie skal produsenten eller dennes repre­sentant utarbeide teknisk dokumentasjon som beskrevet i vedlegg VII, del A.
  • Produsenten skal treffe nødvendige tiltak knyttet til produksjonsprosessen, slik at produksjonsprosessen sikrer at produserte maskiner er i samsvar med tilhørende tekniske dokumentasjon, jf. vedlegg VII, del A, og at de oppfyller kravene i denne forskriften.

EF-typeprøving er den prosedyren et teknisk kontrollorgan bruker for å forvisse seg om og bekrefte at en representativ modell av en maskin («typen») som er omfattet av vedlegg IV, oppfyller kravene i denne forskriften.

  • Produsenten eller dennes representant skal utarbeide den tekniske dokumenta­sjonen som er omhandlet i vedlegg VII, del A for hver type.
  • Produsenten eller dennes representant skal for hver type søke om EF-typeprøv­ing hos et teknisk kontrollorgan, jf. § 4.

    Søknaden skal inneholde:

    • produsentens eller dennes representants navn og adresse
    • en skriftlig erklæring om at det ikke er søkt om typeprøving for samme type til andre utpekte tekniske kontrollorgan
    • den tekniske dokumentasjonen for typen.

    Søker skal stille et eksemplar av typen til rådighet for kontrollorgan.  Organet kan kreve framlagt flere eksemplarer hvis det er nødvendig for å gjennomføre typeprøvingen.

  • Det utpekte tekniske kontrollorganet skal:
    • undersøke den tekniske dokumentasjonen og kontrollere om typen er pro­dusert i samsvar med den.  Kontrollorganet skal fastslå hvilke deler av ty­pen som er konstruert i samsvar med relevante standarder, og hvilke deler som er konstruert uten bruk av relevante standarder.
    • gjennomføre eller sørge for at nødvendige undersøkelser, målinger og prø­vinger blir gjennomført for å kontrollere om løsningene oppfyller kravene i denne forskriften, dersom relevante standarder ikke er brukt
    • gjennomføre eller sørge for at nødvendige undersøkelser, målinger og prø­vinger blir gjennomført for å kontrollere om oppgitte relevante standarder faktisk er brukt
    • avtale med søkeren
      • hvor kontrollen av om typen er produsert i samsvar med den fram­lagte tekniske dokumentasjonen og
      • hvor nødvendige undersøkelser, målinger og prøvinger skal gjen­nomføres.
  • Hvis typen oppfyller bestemmelsene i denne forskriften, skal kontrollorganet ut­stede en EF-typeprøvingsattest til søkeren.  Attesten skal inneholde navn og adresse på produsenten og dennes representant, nødvendige opplysninger for å identifisere den godkjente typen, kontrollkonklusjonene og vilkårene for attestens gyldighet.

    Produsenten og det bemyndigede organet skal oppbevare:

    • kopi av attesten,
    • den tekniske dokumentasjonen og
    • alle tilhørende dokumenter

    i 15 år etter utstedelsesdatoen for attesten.

  • Hvis typen ikke oppfyller kravene i denne forskriften, skal kontrollorganet gi avslag på søknad om EF-typeprøvingsattest til søkeren.  Det skal gis en detaljert begrunnelse for avslaget.  Underretning om avslaget skal gis til søkeren, andre utpekte kontrollorgan og den myndigheten som har utpekt kontrollorganet.
  • Søkeren skal underrette det kontrollorganet som oppbevarer den tekniske doku­mentasjonen for et typegodkjent produkt om enhver endring av typen.  Kontroll­organet skal undersøke endringene, og skal enten bekrefte at den eksisterende EF-typeprøvingsattestens fortsatt er gyldig, eller utstede en ny attest.  Det er krav om ny attest hvis endringene av typen kan medføre tvil om at kravene i denne forskriften eller de bruksvilkårene som er fastsatt for typen er oppfylt.
  • Kommisjonen, EØS-statene og utpekte tekniske kontrollorgan kan etter anmod­ning få tilsendt en kopi av EF-typeprøvingattestene.  Etter begrunnet anmodning kan Kommisjonen og medlemsstatene få kopi av den tekniske dokumentasjonen og resultatene av undersøkelser som det tekniske kontrollorganet har gjennom­ført.
  • Dersom kontrollorganet er etablert i Norge, skal dokumentasjon og korrespon­danse om EF-typeprøvingsprosedyrene utgis på norsk, eller på et språk som kontrollorganet har valgt.
  • EF-typeprøvingsattestens gyldighet
    • Kontrollorganet skal kontinuerlig sikre at EF-typeprøvingsattesten er gyl­dig.  Kontrollorganet skal underrette produsenten om eventuelle større end­ringer som er av betydning for attestens gyldighet.  Kontrollorganet skal inndra attester som ikke lenger er gyldige.
    • Produsenten av den aktuelle maskinen skal kontinuerlig sikre at maskinen er i samsvar med det aktuelle tekniske nivå.
    • Produsenten skal be kontrollorganet om å revidere EF-typeprøvingsattes­tens gyldighet hvert femte år.

      Hvis kontrollorganet vurderer at attesten stadig er gyldig i forhold til det aktuelle tekniske nivå, skal organet fornye attesten for ytterligere fem år.

      Produsenten og kontrollorganet skal oppbevare en kopi av attesten, den tekniske dokumentasjonen og samtlige relevante dokumenter i 15 år fra dato for utstedelse av attesten.

    • Hvis EF-typeprøvingsattesten ikke fornyes, kan den aktuelle maskinen ikke settes i omsetning.

I dette vedlegget beskrives samsvarsvurderingen når produsenten bruker et system for fullstendig kvalitetssikring ved konstruksjon, produksjon, avsluttende kontroll og testing av maskiner, jf. vedlegg IV.  Dette vedlegget beskriver også den prosedyren det tekniske kontrollorganet skal bruke ved vurdering/godkjenning av produsentens kvalitetssikringssystem og ved tilsyn med hvordan systemet brukes.

  • System for kvalitetssikring

    Ved konstruksjon, produksjon, avsluttende produktkontroll og testing skal produ­senten benytte et system for kvalitetssikring som er godkjent i henhold til punkt 2 i vedlegget her.  Produsenten skal være underlagt kontroll i samsvar med punkt 3 i vedlegget her.

  • Godkjenning
    • Søknad om godkjenning av kvalitetssikringssystemet legges fram for et teknisk kontrollorgan etter produsentens valg, jf. § 4.

      Søknaden skal inneholde:

      • produsentens og eventuelt dennes representants navn og adresse
      • maskinens konstruksjons-, produksjons-, avsluttende produktkon­troll-, testings- og lagringssteder
      • teknisk dokumentasjon for ett eksemplar av hver kategori av maski­ner som produsenten vil produsere, jf. vedlegg IV og vedlegg VII, del A
      • dokumentasjon av kvalitetssikringssystemet
      • en skriftlig erklæring om at samme søknad ikke er sendt til andre tekniske kontrollorgan.
    • Systemet for kvalitetssikring skal sikre at maskinene er i samsvar med kravene i denne forskriften.  Alle forhold, krav og bestemmelser som pro­dusenten har tatt hensyn til, skal dokumenteres på en systematisk og over­siktlig måte i en skriftlig redegjørelse.  Her skal de aktuelle forholdsregler, prosedyrer og instruksjoner dokumenteres.  Dokumentasjonen skal sikre at kvalitetsprogrammer, -planer, -manualer og -registreringer blir enhetlig fortolket.

      Dokumentasjonen skal inneholde en tilfredsstillende beskrivelse av:

      • kvalitetsmål og organisasjonsstruktur samt ledelsens ansvar og vir­kemidler med hensyn til maskinens konstruksjon og kvalitet
      • tekniske spesifikasjoner av konstruksjon, herunder standarder som vil bli brukt, eventuelt de metoder som blir brukt for å sikre sikker­hets- og helsekravene i dette direktivet når standardene etter § 11 annet ledd ikke brukes fullt ut,
      • de teknikker, fremgangsmåter og systematiske tiltak knyttet til granskning og verifikasjon som vil bli benyttet ved konstruksjonen av maskinen
      • de tilsvarende teknikker, fremgangsmåter og systematiske tiltak som vil bli benyttet i produksjonen og ved kvalitetskontroll og kvali­tetssikring
      • undersøkelser og tester som vil bli utført før, under og etter produk­sjonen, og opplysninger om hvor ofte slike undersøkelser og tester utføres
      • dokumentasjon på kvaliteten, herunder kontrollrapporter, prøvings- og kalibreringsdata og rapporter om personalets kvalifikasjoner
      • metodene for å kontrollere at den konstruksjons- og produktkvalitet som kreves er oppnådd
      • metodene for å kontrollere at systemet for kvalitetssikring fungerer effektivt.
    • Det tekniske kontrollorganet skal vurdere kvalitetssikringssystemet for å ta stilling til om systemet oppfyller kravene i punkt 2.2.

      Kravene i pkt. 2.2 skal anses oppfylt dersom systemet for kvalitetssik­ring er i samsvar med en relevant harmonisert standard.

      Bedømmingsgruppen skal ha minst ett medlem som har erfaring med å vurdere den relevante teknologien.  Et kontrollbesøk på produsentens anlegg skal inngå i vurderingsprosessen.  I løpet av vurderingsprosessen gjennomfører bedømmingsteamet en kontroll av den tekniske dokumenta­sjonen som er omtalt i punkt 2.1, andre ledd, tredje strekpunkt.  Kontrollen skal sikre at dokumentasjonen er i samsvar med relevante helse- og sik­kerhetskrav.

      Produsenten eller dennes representant skal underrettes om avgjørel­sen.  Underretningen skal inneholde resultatene av kontrollen og en be­grunnet avgjørelse.

    • Produsenten skal oppfylle sine forpliktelser i henhold til det godkjente sys­temet for kvalitetssikring, og han plikter å vedlikeholde systemet, slik at det forblir hensiktsmessig og effektivt.

      Produsenten eller dennes representant skal underrette det tekniske kontrollorganet om enhver planlagt endring av kvalitetssikringssystemet.

      Det tekniske kontrollorganet skal vurdere foreslåtte endringer og avgjør om det endrede systemet fortsatt oppfyller kravene i punkt 2.2, eller om endringene gjør det nødvendig med en ny vurdering.

      Det tekniske kontrollorganet skal underrette produsenten om sin avgjø­relse.  Underretningen skal inneholde resultatene av kontrollen og en be­grunnet avgjørelse.

  • Teknisk kontrollorgans kontroll
    • Formålet med kontrollen er å sikre at produsenten fullt ut oppfyller sine forpliktelser i henhold til det godkjente systemet for kvalitetssikring.
    • Produsenten skal gi det tekniske kontrollorganet adgang til lokaler for kon­struksjon, produksjon, kontroll, testing og lagring, og skal gi kontrollorga­net alle opplysninger som anses nødvendige, herunder:
      • dokumentasjon angående systemet for kvalitetssikring
      • registreringer om kvaliteten i den delen av kvalitetssikringssystemet som gjelder konstruksjonen, herunder analyser, beregninger, prøv­inger, osv.
      • registreringer om kvaliteten i den del av kvalitetssikringssystemet som gjelder produksjonen, herunder kontrollrapporter, prøvings- og kalibreringsdata, rapporter om personalets kvalifikasjoner osv.
    • Det tekniske kontrollorganet skal gjennomføre periodiske revisjoner for å sikre at produsenten vedlikeholder og bruker kvalitetssikringssystemet.  Kontrollorganet skal utarbeide en revisjonsrapport til produsenten.  Perio­diske revisjoner skal gjennomføres så ofte at hele systemet er fullstendig revidert hvert tredje år.
    • Det tekniske kontrollorganet kan gjennomføre uanmeldte tilsyn hos produ­senten.  Kontrollorganet avgjør om det er nødvendig med ekstraordinære tilsynsbesøk og eventuelt hvor ofte, på grunnlag av kontrollorganets til­synssystem.  Det skal særlig tas hensyn til følgende faktorer i dette tilsyns­systemet:
      • resultatene av tidligere tilsyn
      • behovet for å sikre at avvik er rettet og forbedringspunkter er vur­dert gjennomført
      • eventuelle særlige vilkår for godkjenningen av kvalitetskontrollsys­temet
      • vesentlige endringer av tiltakene, teknikkene eller av produksjons­prosessens organisering.

      Kontrollorganet kan selv eller la andre ta nødvendige prøver for å kon­trollere om kvalitetssikringssystemet fungerer korrekt.  Kontrollorganet skal utarbeide en tilsynsrapport og eventuelt en prøvingsrapport til produ­senten.

  • Dokumentasjon – oppbevaring

    I ti år etter den siste produksjonsdato skal produsenten eller dennes representant kunne legge følgende dokumentasjon fram for tilsynsmyndighetene etter denne forskriften:

    • den dokumentasjonen som er omhandlet i punkt 2.1
    • avgjørelser og rapporter fra det tekniske kontrollorganet som er omhand­let i punkt 2.4, tredje og fjerde ledd, og punkt 3.3 og 3.4.
  • Teknisk kontrollorgan, organets leder og det personalet som skal utføre kontroll­arbeidet, kan ikke være eller representere konstruktør, produsent, leverandør eller montør av de maskiner som de skal kontrollere.  De skal ikke delta i kon­struksjon, produksjon, markedsføring eller vedlikehold av slike maskiner, verken direkte eller som representant for andre.  Dette er ikke til hinder for at produsen­ten og det tekniske kontrollorganet kan utveksle tekniske opplysninger.
  • Kontrollarbeidet skal utføres med størst mulig faglig uavhengighet og størst mulig teknisk kompetanse.  Kontrollorganet og dets ansatte skal være uavhengige av påtrykk eller tilbud fra personer eller grupper av personer som berøres av resul­tatene, og som er egnet til å påvirke kontrollorganets bedømmelse eller resulta­tene av kontrollen.  Dette gjelder særlig påvirkninger av økonomisk art.
  • Kontrollorganet skal sørge for å ha personale med tilstrekkelig teknisk kunnskap og erfaring til å gjennomføre samsvarsvurderingen for hver kategori maskiner som kontrollorganet er oppnevnt til å behandle.  Organet skal ha økonomi til å gjennomføre de tekniske og administrative oppgavene som kreves på en tilfreds­stillende måte.  Kontrollorganet skal ha adgang til alt nødvendig materiell for å kunne gjennomføre særskilt kontroll.
  • Personale som skal gjennomføre kontrollen, skal ha
    • god teknisk og faglig utdannelse
    • tilstrekkelig kjennskap til regelverket om den kontrollen som skal utføres, og tilstrekkelig praktisk erfaring med slikt kontrollarbeid
    • nødvendige kompetanse til å utforme attester, redegjørelser og rapporter om resultatene av kontrollen.
  • Kontrollorganet skal sikre at det personale som skal utføre kontroll, er uavhen­gig.  Godtgjørelsen til hver enkelt ansatt må verken være avhengig av det antall kontrollfunksjoner som den enkelte utfører, eller av resultatene av kontrollen.
  • Kontrollorganet skal tegne en ansvarsforsikring, med mindre ansvaret dekkes av staten på grunnlag av nasjonale rettsregler, eller hvis staten direkte utfører kon­trollen.
  • Kontrollorganet har alminnelig taushetsplikt alle opplysninger det får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid i samsvar med forvaltningsloven og de lovene som denne forskriften er hjemlet i.  Taushetsplikten er ikke til hinder for at det gis opplysninger til de myndigheter som håndhever forskriften.
  • Kontrollorganer skal delta i koordinerende arbeid.  De skal også delta direkte eller være representert i det europeiske standardiseringsarbeidet, eller sørge for å ha kunnskap om de relevante standarder.
  • Dersom et kontrollorgan avslutter sin virksomhet, skal kontrollorganet sørge for at sakene til organets kunder etter samråd med kunden blir overført til et annet utpekt kontrollorgan.
  • Gjennomføring av forordning (EU) 2016/1628 endret ved forordning (EU) 2020/1040, forordning (EU) 2021/1068 og forordning (EU) 2022/­992

    EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXIV nr. 1i (forordning (EU) 2016/1628 endret ved forordning (EU) 2020/1040, forordning (EU) 2021/1068 og forordning (EU) 2022/992) om krav til utslippsgrenser for forurensende gasser og partikler og type­godkjenning av forbrenningsmotorer til ikke-veigående mobile maskiner, om endring av forordning (EU) nr. 1024/2012 og (EU) nr. 167/2013 og om endring og oppheving av direktiv 97/68/EF gjelder som forskrift, med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

    Utfyllende rettsakter som er fastsatt i medhold av forordning (EU) 2016/1628 gjelder som forskrift fra den dag de er inntatt i EØS-avtalen, med de tilpasninger som følger av EØS-avtalen vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

  • Typegodkjenning

    Produsenten skal sende søknad om typegodkjenning for en motor eller motor­familie til Arbeidstilsynet, jf. forordning (EU) 2016/1628 artikkel 20.

  • Støyemisjon fra maskiner og annet utstyr til utendørs bruk

    Utstyr til utendørs bruk skal oppfylle kravene i direktiv 2000/14/EF, og endring­ene som følger av direktiv 2005/88/EF.

  • Definisjoner
    • Utstyr til utendørs bruk:  Maskiner som er definert i § 2, og som bidrar til støynivået utendørs.  I tillegg kommer utstyr uten motor til ervervsmes­sig eller privat bruk, og som er av en type, som er beregnet til utendørs bruk og bidrar til støynivået i omgivelsene.  Bruk av utstyr/maskiner i om­givelser, der lydutbredelsen kun påvirkes i liten grad eller ikke i det hele tatt (f.eks. i telt, under halvtak og i råbygg), anses for å være bruk uten­dørs.
    • Prosedyrer for samsvarsvurdering:  De prosedyrer som er fastsatt i direktiv 2000/14/EF vedlegg V–VIII på grunnlag av beslutning 93/465/EØF.
    • Merking:  Den CE-merking som er definert i beslutning 93/465/EØF, og som påføres synlig, lesbart og varig på utstyret sammen med opplysnin­gen om det garanterte lydeffektnivå.
    • Lydeffektnivå LWA:  Det A-veide lydeffektnivå uttrykt i dB, referanse 1 pW, som definert i EN ISO 3744:1995 og EN ISO 3746:1995.
    • Målt lydeffektnivå:  Det lydeffektnivå som bestemmes ved målinger som beskrevet i direktiv 2000/14/EF vedlegg III.  De målte verdier kan enten bestemmes ved måling på en enkelt maskin/utstyr, som er repre­sentativ for den aktuelle type utstyr, eller som et gjennomsnitt av målin­ger på et antall maskiner/utstyr.
    • Garantert lydeffektnivå:  Det lydeffektnivå som fastslås ved å følge kravene til målemetoder i direktiv 2000/14/EF vedlegg III, og som tar hensyn til usikkerhet som skyldes produksjonsvariasjoner og målemeto­der.  Produsenten eller dennes representant i EØS-området skal bekrefte at verdien ikke er overskredet ifølge de instrumenter og metoder som er brukt og vist til i den tekniske dokumentasjonen.
  • Markedsføring

    Utstyr til utendørs bruk kan bare markedsføres eller tas i bruk når produsenten eller dennes representant i EØS-området sikrer at:

    • utstyret oppfyller kravene i direktiv 2000/14/EF til miljøet
    • prosedyrene for samsvarsvurdering er avsluttet
    • at utstyret er utstyrt med CE-merking, angivelse av garantert lydeffekt­nivå og en samsvarserklæring.

    Hvis verken produsenten eller dennes representant er etablert innenfor EØS-området, påhviler pliktene etter direktiv 2000/14/EF en hvilken som helst person, som markedsfører eller tar i bruk utstyr til utendørs bruk i EØS-området.

  • Samsvarsvurdering

    Før utstyret som det er satt støygrenser for, jf. punkt 7, markedsføres eller tas i bruk skal produsenten eller dennes representant sørge for at hver type utstyr gjennomgår en av følgende prosedyrer for samsvarsvurdering:

    • produksjonskontroll med vurdering av den tekniske dokumentasjonen og periodisk kontroll som beskrevet i direktiv 2000/14/EF vedlegg VI
    • enhetsverifikasjon som beskrevet i direktiv 2000/14/EF vedlegg VII
    • kvalitetssikring som beskrevet i direktiv 2000/14/EF vedlegg VIII.

    Før de typer arbeidsutstyr som skal støymerkes, jf. punkt 8, markedsføres eller tas i bruk, skal produsenten eller dennes representant sørge for at hver type utstyr gjennomgår produksjonskontroll i samsvar med prosedyrene i direktiv 2000/14/EF vedlegg V.

    Produsenten eller dennes representant er forpliktet til å gi alle de opplysnin­ger som er grunnlag for samsvarsvurdering av en type utstyr, spesielt den tek­niske dokumentasjonen som er nevnt i direktiv 2000/14/EF vedlegg V punkt 3, vedlegg VI punkt 3, vedlegg VII punkt 2 og vedlegg VIII punkt 3.1 og 3.3, til til­synsmyndighetene i EØS-landene.

  • Samsvarserklæring

    Produsenten av utstyr til utendørs bruk eller dennes representant innenfor EØS-området skal for hver produserte type utstyr utstede en samsvarserklæring som skal sikre at utstyret er i samsvar med kravene i direktiv 2000/14/EF.  Erklærin­gen skal minst inneholde de opplysninger som er fastsatt i direktivet vedlegg II.  Samsvarserklæringen skal følge med hvert eksemplar av utstyret.

    Produsenten av utstyr til utendørs bruk eller dennes representant i EØS-om­rådet skal oppbevare et eksemplar av samsvarserklæringen i ti år regnet fra den dato da den aktuelle type utstyr ble produsert for siste gang sammen med den tekniske dokumentasjon som er omhandlet i direktiv 2000/14/EF vedlegg V punkt 3, vedlegg VI punkt 3, vedlegg VII punkt 2 og vedlegg VIII punkt 3.1 og 3.3.

  • Merking

    CE-merkingen skal følges av en angivelse av det garanterte lydeffektnivå.  An­givelsen av lydeffektnivået skal bestå av en enkelt verdi for det garanterte lyd­effektnivået i dB, tegnet LWA og et piktogram med følgende form:

    Hvis angivelsen forminskes eller forstørres i overensstemmelse med maski­nens størrelse, skal modellens størrelsesforhold, som vist ovenfor, overholdes.  Angivelsens høyde skal om mulig være minst 40 mm.

    CE-merkingen og angivelsen av lydeffektnivået skal påføres synlig, lesbart og varig på utstyret.

  • Utstyr med støygrenser

    For følgende typer utstyr skal det garanterte lydeffektnivå ikke overskride lyd­effektnivået i tabellen under:

    • byggeplassheiser for transport av varer drevet av forbrenningsmotor
    • komprimeringsmaskiner, kun vibrerende og ikke-vibrerende tromler samt vibrasjonsplater og -stampere
    • kompressorer < 350 kW
    • håndbetjente betongbrekkere og hammere
    • vinsjer til byggeplasser drevet av forbrenningsmotor
    • dosere < 500 kW
    • dumpere < 500 kW
    • hydrauliske eller ståltaustyrte gravemaskiner < 500 kW
    • gravelastere < 500 kW
    • veghøvler < 500 kW
    • hydraulikkpumper med drivenhet
    • kompaktorer med lasteskuffe < 500 kW
    • gressklippere, bortsett fra maskiner til landbruk og skogbruk og universal­maskiner med motoreffekt større enn 20 kW
    • elektrisk drevne gresstrimmere/gresskanttrimmere
    • løfte- og stablevogner for gods med forbrenningsmotor og motvekter, bortsett fra andre løfte- og stablevogner for gods med motvekter slik som definert i direktiv 2000/14/EF vedlegg I, punkt 36, annet strekpunkt, med en nominell løfteevne på høyst 10 tonn
    • lastere < 500 kW
    • mobilkraner
    • motorfresere < 3 kW
    • utleggingsmaskiner, bortsett fra utleggingsmaskiner med høykomprime­rende avretter
    • strømaggregater < 400 kW
    • tårnkraner
    • sveiseaggregater.

    Definisjoner av ovennevnte utstyrstyper er fastsatt i direktiv 2000/14/EF ved­legg I.  Målemetoder for utstyrstypene er fastsatt i direktivet vedlegg III.

    MaskintypeInstallert
    nettoeffekt
    P i kW

    Elektrisk
    effekt
    Pel1 i kW

    Maskinens masse
    m i kg

    Skjære-
    bredde
    L i cm







    Tillatt lydeffektnivå
    i dB/1pW
    Fase I
    fra den
    3. jan 2002
    Fase II
    fra den
    3. jan 2006
    Komprimeringsmaskiner (vibrasjonstromler, vibra­sjonsplater og vibrasjons­stampere)P ≤ 8
    8 < P ≤ 70
    P > 70
    108
    109
    89 + 11 lg P
    21052
    21062
    286 + 11 lg P2
    Beltegående dosere, lastere og gravelastereP ≤ 55
    P > 55
    106
    87 + 11 lg P
    21032
    284 + 11 lg P2
    Hjulgående dosere, lastere og gravelastere, dumpere, veghøvler, kompaktorer med lasteskuffe, løfte- og stablevogn for gods med forbrenningsmotor og mot­vekt, mobilkraner, kompri­meringsmaskiner (ikke vibrasjonstromler), utleg­gingsmaskiner, hydraulikk­pumperP ≤ 55
    P > 55
    104
    85 + 11 lg P
    2310123
    82 + 11 lg P23
    Gravemaskiner, bygge­plassheiser for transport av varer, vinsjer til bygge­plasser, motorfresereP ≤ 15
    P > 15
    096
    83 + 11 lg P
    093
    80 + 11 lg P
    Håndbetjente betong­brekkere og hammerem ≤ 15
    15 < m < 30
    m ≥ 30
    107
    94 + 11 lg m
    96 + 11 lg m
    105
    292 + 11 lg m2
    94 + 11 lg m
    Tårnkraner98 + lg P96 + lg P
    Sveiseaggregater og strømaggregaterPel ≤ 2
    2 < Pel ≤ 10
    Pel > 10
    97 + lg Pel
    98 + lg Pel
    97 + lg Pel
    95 + lg Pel
    96 + lg Pel
    95 + lg Pel
    KompressorerP ≤ 15
    P > 15
    099
    97 + 2 lg P
    097
    95 + 2 lg P
    Gressklippere, elektrisk drevne gresstrimmere/ gresskanttrimmereL ≤ 50
    50 < L ≤ 700
    70 < L ≤ 120
    L > 120
    096
    100
    100
    105
    20942
    098
    20982
    21032
    1Pel for sveiseaggregater: den normale elektriske strøm til sveising multipli­sert med den normale belastningsspenning for den laveste verdi av den driftstid produsenten har opplyst.

    Pel for strømaggregater: primæreffekten i henhold til ISO 8528-1:1993, punkt 13.3.2.

    2Tallene for fase II er kun veiledende for følgende maskintyper:
    • vibrasjonstromler med gående fører
    • vibrasjonsplater (> 3 kW)
    • vibrasjonsstampere
    • dosere (med stålbelte)
    • lastere (med stålbelte > 55 kW)
    • løfte- og stablevogn for gods med forbrenningsmotor og motvekt
    • utleggingsmaskiner med komprimerende avrettere
    • håndbetjente betongbrekkere og hammere med forbrenningsmotor (15 < m < 30)
    • gressklippere, elektrisk drevne gresstrimmere/gresskanttrimmere.

    De endelige tallene vil avhenge av om direktivet endres på bakgrunn av den rapport som skal fremlegges i henhold til direktiv 2000/14/EF artikkel 20 punkt 1.  Dersom det ikke blir foretatt noen endringer, vil tallene for fase I fortsatt få anvendelse i fase II.

    3For enmotors mobilkraner får tallene i fase I anvendelse inntil 3. januar 2008.  Etter denne datoen får tallene i fase II anvendelse.

    Det tillatte lydeffektnivå avrundes til nærmeste hele tall (lavere verdier enn 0,5 rundes ned, 0,5 og høyere rundes opp).

  • Utstyr som skal støymerkes

    Følgende utstyr skal støymerkes:

    • personløftere med forbrenningsmotor
    • motordrevne rydningssager
    • elektrisk drevne byggeplassheiser for transport av varer
    • båndsager til byggeplasser
    • sirkelsager til byggeplasser
    • bærbare motorkjedesager
    • kombinerte høytrykksspylere og slamsugere
    • komprimeringsmaskiner, kun eksplosjonsstampere
    • betongblandemaskiner
    • elektrisk drevne vinsjer til byggeplasser
    • maskiner til transport og sprøyting av betong og mørtel
    • båndtransportører
    • kjøleanlegg i kjøretøyer
    • borerigger
    • maskiner til fylling og tømming av siloer og tanker på lastebiler
    • beholdere til gjenvinning av glassavfall
    • gresstrimmere/ gresskanttrimmere med forbrenningsmotor
    • hekklippere med forbrenningsmotor
    • høytrykksspylere
    • høytrykksrensere
    • hydrauliske hammere
    • fugeskjæremaskiner
    • løvblåsere
    • løvsugere
    • løfte- og stablevogner for gods med forbrenningsmotor og motvekter, kun løfte- og stablevogner for gods med motvekter slik som definert i direktiv 2000/14/EF vedlegg I, punkt 36, annet strekpunkt, med en nominell løfte­evne på høyst 10 tonn
    • avfallsbeholdere på hjul
    • utleggingsmaskiner med høykomprimerende avretter
    • pælemaskiner med tilbehør
    • rørutleggere
    • løypeprepareringsmaskiner
    • strømaggregater ≥ 400 kW
    • feiemaskiner
    • renovasjonsbiler
    • asfaltfresere
    • plenluftere
    • fliskverner/flishuggere
    • selvgående snøfresere uten tilbehør
    • slamsugere
    • grøftegravere
    • betongbiler
    • vannpumpeanlegg, ikke til undervannsbruk.

    Definisjoner av ovennevnte utstyrstyper er fastsatt i direktiv 2000/14/EF ved­legg I.  Målemetoder for utstyrstypene er fastsatt i direktivet vedlegg III.

  • Teknisk kontrollorgan

    For å bli utpekt som teknisk kontrollorgan skal virksomheten oppfylle kravene i vedlegg XI i forskriften her.

  • Innsamling av støydata

    En produsent eller produsentens representant skal når de har sin bopel i Norge sende kopi av samsvarsvurderingen til Direktoratet for arbeidstilsynet når utstyr for utendørs bruk markedsføres eller tas i bruk her.

Følgende maskiner skal ikke markedsføres, omsettes eller tas i bruk:

  • Skjære- og kutteutstyr som består av flerleddede sammensatte metalldeler for bruk i bærbare håndholdte ryddesager.1
1Forbudet gjelder fra 1. januar 2014.

Forskrifter som henviser til
maskinforskriften

Andre forskrifter som har henvisning(er) til maskinforskriften, i kronologisk rekkefølge etter fastsettelsesdato.

Sentrale forskrifter