Bestemmelsene i første del gjelder for alle straffbare handlinger når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av tolking.

Straffelovgivningen gjelder med de begrensninger som følger av overenskomster med fremmede stater eller av folkeretten for øvrig.

Straffelovgivningen på handlingstidspunktet anvendes.  Likevel anvendes lovgivnin­gen på tidspunktet for avgjørelsen når dette fører til et gunstigere resultat for den sik­tede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner.

Når et sammenhengende straffbart forhold fortsetter etter at en lovendring i skjer­pende retning har trådt i kraft, anvendes handlingstidspunktets lov på de deler av for­holdet som faller på hver sin side av tidspunktet for ikrafttredelsen.

Er noen siktet, jf. straffeprosessloven § 82, tas det ikke hensyn til at påtalen ville ha vært foreldet etter en nyere lov, eller at den ikke lenger er ubetinget.

Er fullbyrdingen av en reaksjon begynt, tas det ikke hensyn til at adgangen til å fullbyrde ville ha vært foreldet etter en nyere lov.

Ved domfellelse etter gjenåpning anvendes samme lovgivning som ved den opprin­nelige avgjørelsen.

Straffelovgivningen gjelder for handlinger foretatt i Norge, herunder på Svalbard, Jan Mayen og i de norske bilandene, jf. lov 27. februar 1930 nr. 3.

Straffelovgivningen gjelder også for handlinger foretatt

• på innretninger på norsk kontinentalsokkel for undersøkelse etter eller utnytting eller lagring av undersjøiske naturforekomster og på rørledninger og andre faste transportanlegg tilknyttet slike innretninger også når de ligger utenfor norsk kontinentalsokkel,
• i jurisdiksjonsområde etablert i medhold av lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone, på handlinger som krenker interesser som den nors­ke jurisdiksjon skal ivareta, og
• på norsk fartøy, herunder luftfartøy, og boreplattform eller liknende flyttbar inn­retning.  Oppholder fartøyet eller innretningen seg på eller over en annen stats territorium, gjelder straffelovgivningen bare en handling foretatt av en person som følger med fartøyet eller innretningen.

Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt

• av en norsk statsborger,
• av en person med bosted i Norge, eller
• på vegne av et foretak registrert i Norge,

når handlingene:

• er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt,
• anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten,
• anses som brudd på krigens folkerett,
• anses som barneekteskap eller tvangsekteskap,
• anses som kjønnslemlestelse,
• er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndighet, eller rammes av §§ 120 a eller 127 jf. 120 a,
• er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett og kan straffes med feng­sel,
• anses som omsorgsunndragelse,
• rammes av §§ 257, § 270, 291–296, 299–306 eller §§ 309–316,
• anses som terror- eller terrorrelatert handling etter straffeloven kapittel 18, eller rammes av §§ 145 eller 146,
• anses som oppfordring til en straffbar handling etter straffeloven § 183 eller innebærer fremsettelse av en hatefull ytring etter straffeloven § 185, eller
• anses som korrupsjon eller påvirkningshandel etter §§ 387 til 389.

Første ledd gjelder tilsvarende for handlinger foretatt

• av en person som etter handlingstidspunktet er blitt norsk statsborger eller har fått bosted i Norge,
• av en person som er eller etter handlingen er blitt statsborger i eller bosatt i et annet nordisk land, og som oppholder seg i Norge, eller
• på vegne av et utenlandsk foretak som etter handlingstidspunktet har overført sin samlede virksomhet til et foretak registrert i Norge.

Første ledd nr. 1, 2, 3, 6, 7, 8, 10 med unntak av § 145, 11 og 12 gjelder til­svarende for handlinger foretatt av andre personer enn dem som omfattes av første og annet ledd, når personen oppholder seg i Norge, og handlingen har en lengstestraff på fengsel i mer enn 1 år.

For handlinger som nevnt i første ledd nr. 2 gjelder annet og tredje ledd bare der­som handlingen etter folkeretten anses som folkemord, forbrytelse mot menneskehe­ten eller krigsforbrytelse.

Straffelovgivningen gjelder også for handlinger som er foretatt i utlandet av andre personer enn dem som omfattes av første til fjerde ledd, dersom handlingen har en lengstestraff på fengsel i 6 år eller mer og er rettet mot noen som er norsk statsborger eller er bosatt i Norge, eller har en lengstestraff på fengsel i 3 år eller mer og er fore­tatt på vegne av et foretak som nevnt i første ledd bokstav c eller annet ledd bokstav c.

Ved strafforfølgning etter denne paragraf kan straffen ikke overstige høyeste lov­bestemte straff for tilsvarende handling i det landet der den er foretatt.

Påtale etter denne paragraf reises bare når allmenne hensyn tilsier det.

Utenfor virkeområdet etter §§ 4 og 5 gjelder straffelovgivningen også for handlin­ger som Norge etter overenskomster med fremmede stater eller etter folkeretten for øvrig har rett eller plikt til å strafforfølge.

§ 5 syvende ledd gjelder tilsvarende.

Når straffbarheten av en handling avhenger eller påvirkes av en inntrådt eller til­siktet virkning, anses handlingen foretatt også der virkningen er inntrådt eller tilsiktet fremkalt.

Når det i utlandet er avsagt endelig dom som går inn under

• lov 25. mars 1977 nr. 22 om overføring av straffeforfølging fra eller til annet europeisk land,
• lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte, eller
• internasjonal avtale innenfor Schengensamarbeidet,

kan ikke straffesak reises eller straffedom avsies i Norge for samme straffbare for­hold, når

• vedkommende ble frifunnet eller funnet skyldig uten at det ble fastsatt noen reaksjon, eller
• den idømte reaksjonen er helt fullbyrdet, er under fullbyrding eller er bortfalt etter domslandets regler.

Dersom strafforfølgningen i domslandet ikke har skjedd etter krav fra norske myn­digheter, kan forfølgning i Norge skje for saker som nevnt i første ledd bokstav a og b, når

• handlingen er foretatt i et område som nevnt i § 4, jf. § 7,
• lovbryteren på handlingstidspunktet hadde bosted i Norge eller var norsk stats­borger, og allmenne hensyn tilsier forfølgning,
• handlingen var rettet mot en person med norsk offentlig verv, eller mot en offentlig institusjon eller annet som er av offentlig karakter i Norge, eller lov­bryteren selv hadde norsk offentlig verv, eller
• Norge har folkerettslig rett eller plikt til strafforfølgning.

Dersom strafforfølgningen i domslandet ikke har skjedd etter krav fra norske myn­digheter, kan forfølgning i Norge skje for saker som nevnt i første ledd bokstav c, når

• handlingen helt eller delvis ble foretatt i Norge.  Ble handlingen bare delvis fore­tatt i Norge, gjelder unntaket likevel ikke dersom handlingen delvis ble foretatt på territoriet til den konvensjonspart som avsa dommen,
• handlingen er straffbar i Norge som krigsforbrytelse, folkemord, lovbrudd mot statens selvstendighet og sikkerhet, lovbrudd mot statsforfatningen og det poli­tiske system, eller som kapring, sabotasje mot infrastrukturen, grovt narkotika­lovbrudd, ulovlig befatning med plutonium og uran, eller grov brannstiftelse el­ler annen særlig farlig ødeleggelse, eller
• handlingen ble foretatt av en norsk tjenestemann og var et brudd på vedkom­mendes tjenesteplikter.

Med de nærmeste menes

• ektefelle,
• slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefeller,
• ektefellens slektninger i direkte linje og søsken, og deres ektefeller,
• stesøsken og deres ektefeller,
• fosterforeldre og deres foreldre, fosterbarn og fostersøsken, og
• forlovede.

Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte.  Besvogrede regnes like­vel bare som de nærmeste for forhold som har skjedd før oppløsningen av ekteska­pet.  Det som er bestemt om besvogrede i annet punktum, gjelder også for forlovede etter at forlovelsen er hevet.

Svogerskap anses fortsatt å bestå når ekteskapet som begrunnet det, er opphørt ved død.

Likestilt med ekteskap er registrert partnerskap og andre tilfeller når to personer bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold.

Med offentlig sted menes et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der all­mennheten ferdes.

En handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted.  Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er handlingen også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.

Med betydelig skade på kropp og helse menes tap eller vesentlig svekkelse av en sans, et viktig organ eller en viktig kroppsdel, vesentlig vansirethet, livsfarlig eller langvarig sykdom, eller alvorlig psykisk skade.

Betydelig skade er det også når et foster dør eller skades som følge av en straffbar handling.

Med gjenstand menes også elektrisk energi eller annen energi.

Domstolloven § 148 annet ledd og § 149 første ledd får anvendelse ved beregning av lovbestemte frister.

Strafferettslige reaksjoner, jf. §§ 29 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov.

Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt.

Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år el­ler mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.

Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyr­det, straffes likevel ikke for forsøk.

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når

• den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og
• denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den

• blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep,
• ikke går lenger enn nødvendig, og
• ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig an­grepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld.

Regelen i første ledd gjelder tilsvarende for den som iverksetter en lovlig pågri­pelse eller søker å hindre at noen unndrar seg varetektsfengsling eller gjennomføring av frihetsstraff.

Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøv­ingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt uaktsomt.

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, hand­ler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand.  Makt mot en person kan bare brukes når rettskren­kelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.

Den som på handlingstidspunktet er under 15 år, er ikke strafferettslig ansvarlig.

Det samme gjelder den som på handlingstidspunktet er utilregnelig på grunn av

• sterkt avvikende sinnstilstand
• sterk bevissthetsforstyrrelse eller
• høygradig psykisk utviklingshemming.

Ved utilregnelighetsvurderingen etter annet ledd skal det legges vekt på graden av svikt i virkelighetsforståelse og funksjonsevne.

Den som forbigående er utilregnelig som følge av selvforskyldt rus, fritas ikke for straff, med mindre særlige grunner tilsier det.  Den som har en vedvarende tilstand som nevnt i annet ledd bokstav a og som selvforskyldt fremkaller en utilregnelighets­tilstand, kan straffes dersom særlige grunner tilsier det.

Straffelovgivningen rammer bare forsettlige lovbrudd med mindre annet er be­stemt.

Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud

• med hensikt,
• med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjer­ningsbeskrivelsen, eller
• holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet.

Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26.

Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.

Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunn­lag for sterk bebreidelse.

En uforsettlig følge inngår i vurderingen av om et lovbrudd er grovt dersom lovbry­teren har opptrådt uaktsomt med hensyn til følgen eller unnlatt etter evne å avverge følgen etter å ha blitt oppmerksom på at den kunne inntre.

Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på hand­lingstidspunktet.

Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart.

Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus.  I slike tilfeller bedøm­mes lovbryteren som om denne hadde vært edru.  Tilsvarende gjelder dersom ved­kommende var i en selvforskyldt utilregnelighetstilstand.

Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom.

Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes.  Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller har skyldevne etter § 20.

Med foretak menes selskap, samvirkeforetak, forening eller annen sammenslut­ning, enkeltpersonforetak, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet.

Straffen er bot.  Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten el­ler forbys å utøve den i visse former, jf. § 56, og ilegges inndragning, jf. kapittel 13.

Ved avgjørelsen om et foretak skal straffes etter § 27, og ved utmålingen av straf­fen, skal det blant annet tas hensyn til

• straffens preventive virkning,
• lovbruddets grovhet, og om noen som handler på vegne av foretaket, har utvist skyld,
• om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre til­tak kunne ha forebygget lovbruddet,
• om lovbruddet er begått for å fremme foretakets interesser,
• om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved lovbruddet,
• foretakets økonomiske evne,
• om andre reaksjoner som følge av lovbruddet blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff, og
• om overenskomst med fremmed stat forutsetter bruk av foretaksstraff.

Straffene er

• fengsel, jf. kapittel 6,
• forvaring, jf. kapittel 7,
• samfunnsstraff, jf. kapittel 8,
• ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a,
• bot, jf. kapittel 9, og
• rettighetstap, jf. kapittel 10 eller statsborgerloven § 26 a.

Når det ved fastsetting av straff er aktuelt å ilegge flere strafferettslige reaksjoner, jf. første ledd og § 30, skal den samlede reaksjonen stå i et rimelig forhold til lovbrud­det.

Andre strafferettslige reaksjoner er

• straffutmålingsutsettelse, jf. § 60,
• straffutmålingsfrafall, jf. § 61,
• overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. § 62,
• overføring til tvungen omsorg, jf. § 63,
• inndragning, jf. kapittel 13,
• påtaleunnlatelse, jf. straffeprosessloven §§ 69 og 70,
• overføring av saken til mekling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd eller til ungdomsoppfølging i konfliktråd, jf. straffeprosessloven § 71 a første og annet ledd, og
• tap av retten til å føre motorvogn mv., jf. vegtrafikkloven § 24 a annet ledd, § 33 nr. 1 og 2, jf. nr. 6, og § 35 første ledd og tap av retten til å drive person­transport mot vederlag (kjøreseddel), jf. yrkestransportloven § 37 f annet ledd.

Fengselsstraff kan idømmes når dette er bestemt i straffebudet.

Minstestraffen er 14 dager når ikke annet er bestemt i loven.

Fengselsstraff idømmes for en fastsatt tid.  Fengselsstraff til og med 120 dager fastsettes i dager.  Fengselsstraff over 4 måneder fastsettes i måneder og år.

Sammen med fengselsstraff kan det idømmes

• samfunnsstraff på vilkår som angitt i § 51 bokstav a,
• bot, jf. § 54 første punktum bokstav a, jf. annet punktum, eller
• rettighetstap, jf. § 59 bokstav a.

Adgangen etter første ledd til å ilegge andre straffer sammen med fengselsstraff er uten betydning for bestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning.

Den som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan bare idømmes ubetinget fengselsstraff når det er særlig påkrevd.  Fengselsstraffen kan ikke overstige 15 år selv om straffebudet gir adgang til å idømme strengere straff.

I dom på fengselsstraff kan retten bestemme at fullbyrdingen helt eller delvis ut­settes i en prøvetid.  Utsettes fullbyrdingen av deler av straffen (dels betinget, dels ubetinget fengsel), kan den ubetingede delen ikke settes lavere enn 14 dager.

Prøvetiden skal i alminnelighet være 2 år.  Når vilkårene for straffskjerpelse ved gjentakelse er oppfylt, og i andre særlige tilfeller, kan det settes en lengre prøvetid, men ikke over 5 år.  Prøvetiden regnes fra den dagen endelig dom er avsagt.

Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunnvilkår at den domfelte ikke begår en ny straff­bar handling i prøvetiden.  I tillegg kan retten fastsette særvilkår etter §§ 35 til 37. Den siktede skal så vidt mulig få uttale seg om særvilkår før de fastsettes.

Som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse skal retten pålegge den domfelte å yte slik erstatning og oppreisning som den fornærmede eller en annen skadelidt har rett til og gjør krav på, og som den domfelte har evne til å betale.  Er tapet tilstrekkelig klar­gjort, kan retten også av eget tiltak sette vilkår om erstatning.

Som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse kan retten pålegge den domfelte å melde seg for politiet til bestemte tider.  Perioden for meldeplikten er 1 år når ikke retten be­stemmer noe annet.  Meldeplikten løper fra den dag dommen er rettskraftig.  Gjelder dommen en straffbar handling som den domfelte har tilstått, kan det bestemmes i dommen at meldeplikten skal settes i verk straks.

Som særvilkår for fullbyrdingsutsettelse kan retten pålegge den domfelte å

• overholde bestemmelser om bosted, oppholdssted, arbeid eller opplæring,
• unngå kontakt med bestemte personer,
• tåle innskrenkninger i rådigheten over inntekt og formue og oppfylle økono­miske forpliktelser, som å betale pliktige underholdsbidrag,
• avstå fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler og avgi nødvendige rusprøver,
• gjennomgå behandling for å motvirke misbruk av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, om nødvendig i institusjon,
• gjennomføre narkotikaprogram med domstolskontroll, jf. § 38, eller program mot ruspåvirket kjøring for personer som er dømt for overtredelse av vegtra­fikkloven § 31, jf. § 22 første ledd, og som har problem med alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, forutsatt at domfelte har samtykket til å gjennomføre programmene,
• gjennomgå psykiatrisk behandling, om nødvendig i institusjon,
• ta opphold i hjem eller institusjon for inntil 1 år,
• møte til mekling i konfliktrådet og oppfylle eventuelle avtaler som inngås i mek­lingsmøte, eller gjennomføre oppfølging i konfliktråd med varighet på inntil ett år, forutsatt at saken egner seg for slik behandling og at det foreligger sam­tykke både fra fornærmede, domfelte og deres eventuelle verger,
• gjennomføre ungdomsoppfølging i konfliktrådet med varighet på inntil ett år, forutsatt at domfelte var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, at saken egner seg for slik behandling og at det foreligger samtykke fra domfelte og domfeltes eventuelle verger,
• møte hos rådgivende enhet for russaker etter innkalling, forutsatt at domfellel­sen gjelder bruk, erverv, besittelse eller oppbevaring av narkotika til domfeltes egen bruk etter § 231 eller legemiddelloven § 31, jf. § 24 første ledd, eller
• oppfylle andre særvilkår som retten finner hensiktsmessig.

Straffeprosessloven § 461 gjelder tilsvarende for særvilkårene nevnt i bokstav f.

Når en domfelt som var under 18 år på handlingstidspunktet, skal avgi rusprøve et­ter bokstav d, gjelder helsepersonelloven § 12 tredje ledd.

Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av særvilkår for fullbyrdingsutsettel­se.  Kongen gir nærmere bestemmelser om narkotikaprogram med domstolskontroll, herunder hvem det skal gjelde for, innholdet i og gjennomføringen av det.  Kriminal­omsorgen har ansvaret for å følge opp domfelte som gjennomfører narkotikaprogram med domstolskontroll, som gjennomfører program mot ruspåvirket kjøring eller som er under 18 år og pålagt vilkår om avholdenhet etter § 37 bokstav d.  Straffegjennom­føringsloven § 56 gjelder tilsvarende ved vilkår om narkotikaprogram med domstols­kontroll, vilkår om program mot ruspåvirket kjøring og vilkår om avholdenhet som nevnt i tredje punktum.

Når den domfeltes forhold gir grunn til det, kan tingretten ved kjennelse i prøve­tiden oppheve eller endre fastsatte særvilkår og sette nye særvilkår.  Finner retten det påkrevd, kan den også forlenge prøvetiden, men ikke til mer enn 5 år i alt.  Ved vilkår om narkotikaprogram og program mot ruspåvirket kjøring, kan kriminalomsorgen bringe saken inn for retten med begjæring om slik kjennelse.  Den domfelte skal så vidt mulig få uttale seg om særvilkår og forlengelse av prøvetiden.

Når den domfelte alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte særvilkår, kan tingretten ved dom bestemme at straff helt eller delvis skal fullbyrdes, eller sette en ny prøvetid og nye særvilkår.  Påtalemyndighetens begjæring om slik dom må være brakt inn for retten innen 3 måneder etter utløpet av prøvetiden.  Ved vilkår om narkotikaprogram og program mot ruspåvirket kjøring, kan kriminalomsorgen bringe saken inn for retten med begjæring om slik dom.  Første ledd fjerde punktum gjelder tilsvarende.  Ved del­vis fullbyrding av dommen gjelder ikke § 31 annet ledd.  Reglene om varsling i straffe­prosessloven § 243 gjelder tilsvarende for rettsmøter om omgjøring.  Kriminalomsor­gen skal varsles etter samme regler som påtalemyndigheten.

Begår den domfelte en straffbar handling i prøvetiden, og tiltale blir reist eller sa­ken begjært pådømt ved tilståelsesdom innen 6 måneder etter utløpet av prøvetiden, kan retten avsi en samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen.  Blir det avsagt særskilt dom for den nye handlingen, kan retten i dommen også endre den tidligere betingede dommen som bestemt i første ledd.

Når fengselsstraff ikke anses tilstrekkelig til å verne andres liv, helse eller frihet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes når lovbryteren finnes skyl­dig i å ha begått eller forsøkt å begå et voldslovbrudd, et seksuallovbrudd, en frihets­berøvelse, en ildspåsettelse eller et annet lovbrudd som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare og vilkårene i annet eller tredje ledd er oppfylt.  Er siktede under 18 år, kan forvaring ikke idømmes, med mindre det forelig­ger helt ekstraordinære omstendigheter.

Var lovbruddet av alvorlig art, må det være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd.

Var lovbruddet av mindre alvorlig art, må

• lovbryteren tidligere ha begått eller forsøkt å begå et alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd,
• det må antas å være en nær sammenheng mellom det tidligere og det nå be­gåtte lovbruddet, og
• faren for tilbakefall til et nytt alvorlig lovbrudd som nevnt i første ledd, må være særlig nærliggende.

Ved vurderingen av faren for tilbakefall etter annet og tredje ledd skal det legges vekt på det begåtte lovbruddet sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosi­ale og personlige funksjonsevne.  For saker som nevnt i annet ledd skal det særlig leg­ges vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå et alvorlig lov­brudd som nevnt i første ledd.

Før dom på forvaring avsies, skal det foretas personundersøkelse av den siktede. Retten kan bestemme at den siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse i stedet for eller i tillegg til personundersøkelsen.

Sammen med forvaring kan det idømmes rettighetstap, jf. § 59 bokstav d.

Tidligere idømt fengselsstraff og samfunnsstraff faller bort når forvaring idømmes.

I dom på forvaring fastsettes en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige 15 år, og som ikke kan overstige 21 år.  For lovbrudd som har en strafferamme på fengsel i inntil 30 år, kan retten fastsette en tidsramme som ikke kan overstige 30 år.  Var den domfelte under 18 år på handlingstidspunktet, bør tidsrammen vanligvis ikke overstige 10 år, og den kan ikke overstige 15 år.  Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten ved dom forlenge den fastsatte rammen med inntil 5 år om gangen.  Sak om forlengelse reises ved tingretten senest 3 måneder før utløpet av forvaringstiden.

Retten bør også fastsette en minstetid for forvaringen som ikke må overstige 10 år. I de tilfeller hvor retten fastsetter en tidsramme som overstiger 15 år, kan retten like­vel fastsette en minstetid som ikke kan overstige 14 år.  I tilfeller der retten fastsetter en tidsramme som overstiger 21 år, kan retten fastsette en minstetid som ikke kan overstige 20 år.

Den domfelte kan løslates på prøve før utløpet av forvaringstiden.  Er det fastsatt minstetid, kan den domfelte ikke løslates på prøve før minstetiden er utløpt.  Prøve­tiden skal være fra 1 til 5 år.

Når den domfelte eller kriminalomsorgen begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten, som avgjør den ved dom.  Når påtalemyndig­heten samtykker i prøveløslatelse, kan slik løslatelse besluttes av kriminalomsorgen.

Behandlingen av en sak om prøveløslatelse skal påskyndes.

Den domfelte kan ikke begjære prøveløslatelse før 1 år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig.

Retten kan sette følgende vilkår ved prøveløslatelse:

• vilkår som ved betinget dom, jf. §§ 35–37,
• vilkår om at den prøveløslatte skal følges opp av kriminalomsorgen, eller
• vilkår om at den prøveløslatte skal ha opphold i institusjon eller kommunal bo­enhet ut over ettårsfristen i § 37 bokstav h.  Slikt vilkår kan bare settes dersom særlige grunner tilsier det og institusjonen eller kommunen har samtykket. Retten kan bestemme at den prøveløslatte skal kunne holdes tilbake i institusjo­nen eller den kommunale boenheten mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvik­else, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.

Kriminalomsorgen kan ved prøveløslatelse sette vilkår som nevnt i første ledd bok­stav a og b, unntatt slike vilkår som nevnt i § 37 bokstav j (andre særvilkår som ret­ten finner hensiktsmessig).

Når det er fastsatt vilkår om at den prøveløslatte skal følges opp av kriminalomsor­gen, kan tiltak etter straffegjennomføringsloven § 56 iverksettes.

Den domfelte skal få uttale seg om vilkårene.  Det samme gjelder kriminalomsor­gen når vilkårene fastsettes av retten.

Om endring av fastsatte vilkår og forlengelse av prøvetid gjelder § 39 første ledd tilsvarende.

Den prøveløslatte kan begjære at tingretten treffer kjennelse om at vilkår som nevnt i første ledd bokstav c skal oppheves eller endres, jf. § 39 første ledd.  Slik be­gjæring kan tidligst fremmes 1 år etter at dommen om prøveløslatelse eller tingrettens siste kjennelse er endelig.

Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for prøveløslatelsen, skal kriminalomsorgen varsle for­nærmede eller dennes etterlatte på forhånd.  Varselet skal også omfatte vilkår fastsatt med hjemmel i lov eller forskrift, når vilkårene direkte gjelder fornærmede eller den­nes etterlatte.

Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme at den prøveløslatte skal gjen­innsettes i forvaring, eller sette en ny prøvetid og nye vilkår dersom

• den prøveløslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår,
• den prøveløslatte begår en ny straffbar handling i prøvetiden, eller
• særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse i medhold av § 45 første ledd bokstav c.

Påtalemyndighetens begjæring om slik dom må være brakt inn for retten innen 3 måneder etter at prøvetiden gikk ut.  Er den prøveløslatte blitt fulgt opp av kriminal­omsorgen, skal kriminalomsorgen gi uttalelse før det blir avsagt dom.  Den domfelte skal så vidt mulig få uttale seg.

I saker etter første ledd bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handling­ene eller særskilt dom for den nye handlingen.

Dersom institusjonen eller kommunen trekker tilbake sitt samtykke etter § 45 før­ste ledd bokstav c, gjeninnsettes den løslatte.

Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av forvaring og prøveløslatelse fra forvaring.

Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når

• det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år,
• hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og
• lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige.

Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, når lovbryteren er under 18 år, og ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.

I dom på samfunnsstraff skal retten fastsette

• en samfunnsstraff fra 30 til 420 timer,
• en subsidiær fengselsstraff, som skal svare til den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten samfunnsstraff, og
• en gjennomføringstid, som normalt skal svare til den subsidiære fengselsstraf­fen.  Er den subsidiære fengselsstraffen kortere enn 120 dager, kan det likevel fastsettes en gjennomføringstid på inntil 120 dager.

Ved fastsetting av gjennomføringstid og subsidiær fengselsstraff, gjelder § 31 tredje ledd annet og tredje punktum tilsvarende.

I dom på samfunnsstraff kan retten bestemme at den domfelte i gjennomførings­tiden

• skal overholde bestemmelser gitt av kriminalomsorgen om bosted, oppholds­sted, arbeid, opplæring eller behandling, eller
• forbys kontakt med bestemte personer.

Sammen med samfunnsstraff kan det idømmes

• ubetinget fengselsstraff på inntil 60 dager når særlige grunner tilsier det, jf. § 32 første ledd bokstav a,
• bot, jf. § 54 første punktum bokstav b, jf. annet punktum, eller
• rettighetstap, jf. § 59 bokstav a.

Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme at hele eller deler av den subsi­diære fengselsstraffen skal fullbyrdes når den domfelte

• bryter bestemmelser gitt i eller i medhold av straffegjennomføringsloven § 54 første og annet ledd, § 55 eller § 58 første ledd bokstav a til d, eller
• begår en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.

Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til samfunnsstraff som allerede er gjennom­ført.  Dersom den subsidiære fengselsstraffen ikke skal fullbyrdes i sin helhet, kan retten forlenge gjennomføringstiden med inntil 6 måneder.

Ved omgjøring etter første ledd bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handlingene eller særskilt dom for den nye handlingen.

Begjæring etter første ledd bokstav a fremmes av kriminalomsorgen eller påtale­myndigheten.  Begjæring etter første ledd bokstav b fremmes av påtalemyndigheten. Begjæringen må være brakt inn for retten innen 3 måneder etter utløpet av gjennom­føringstiden.

Reglene om varsling i straffeprosessloven § 243 gjelder tilsvarende for rettsmøter om omgjøring.  Kriminalomsorgen skal varsles etter de samme regler som påtalemyn­digheten.

Ungdomsstraff med ungdomsstormøte og ungdomsplan etter konfliktrådsloven kapittel IV kan idømmes i stedet for fengselsstraff når

• lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet,
• lovbryteren har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet,
• lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, og
• hensynet til straffens formål ikke med tyngde taler mot en reaksjon i frihet.

I dom på ungdomsstraff skal retten fastsette:

• En gjennomføringstid mellom seks måneder og to år.  Dersom den fengsels­straff som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff er klart lengre enn to år, kan en gjennomføringstid på inntil tre år fastsettes.
• En subsidiær fengselsstraff, som skal svare til den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff.  Ved fastsetting av subsidiær fengselsstraff gjel­der § 31 tilsvarende.

Når en dom på ungdomsstraff blir lest opp eller forkynt for den domfelte, skal han gjøres nærmere kjent med hva dommen går ut på, og med følgene av brudd på be­stemmelsene gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven § 31, og av at det begås en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.

Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme at hele eller deler av den subsi­diære fengselsstraffen skal fullbyrdes når den domfelte har

• brutt bestemmelser gitt i eller i medhold av konfliktrådsloven § 31, eller
• begått en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.

Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff som allerede er gjennom­ført.

Ved omgjøring etter første ledd bokstav b kan retten avsi samlet dom for begge handlinger eller særskilt dom for den nye handlingen.

Begjæring etter første ledd bokstav a fremmes av kriminalomsorgen.  Begjæring etter første ledd bokstav b fremmes av påtalemyndigheten.  Begjæringen må være brakt inn for retten innen 3 måneder etter utløpet av gjennomføringstiden.

Reglene om forsvarer og om pågripelse og varetektsfengsel i straffeprosessloven § 96 tredje ledd og § 99 første ledd tredje punktum og kapittel 14 gjelder tilsvarende. Reglene om varsling i straffeprosessloven § 243 gjelder tilsvarende for rettsmøter om omgjøring.  Kriminalomsorgen skal varsles etter de samme regler som påtalemyndig­heten.

Bot kan ilegges som eneste straff når dette er bestemt i straffebudet.

Ved utmåling av bot skal det ved siden av slike forhold som i alminnelighet tilleg­ges vekt ved straffutmålingen, legges vekt på lovbryterens inntekt, formue, forsørgel­sesbyrde, gjeldsbyrde og andre forhold som påvirker den økonomiske evnen.  Ved ut­måling av bot overfor et foretak gjelder § 28.

Boten tilfaller staten når ikke annet er bestemt.

Dersom lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet, kan retten bestemme at fullbyrdingen av straffen utsettes i en prøvetid (betinget bot).  Det samme gjelder når en lovbryter har ervervet, besittet eller oppbevart narkotika til egen bruk etter § 231 eller legemiddelloven § 31, jf. § 24 første ledd.  Prøvetiden skal i alminnelighet være to år.  Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunnvilkår at den domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden.  I tillegg kan retten fastsette særvilkår som nevnt i § 36 og § 37 bokstav a til k.  Den siktede skal få uttale seg om særvilkår før de fast­settes.  § 39 gjelder tilsvarende så langt den passer.  Ved forelegg gjelder reglene om betinget bot tilsvarende så langt de passer.

Bot kan ilegges sammen med

• fengselsstraff, jf. § 32 bokstav b,
• samfunnsstraff, jf. § 51 bokstav b, eller
• rettighetstap, jf. § 59 bokstav c.

Dette gjelder selv om bot ikke er fastsatt som straff for lovbruddet.

Når bot ilegges, fastsettes en subsidiær fengselsstraff fra 1 til 120 dager.  Den sub­sidiære straffen kan fullbyrdes når vilkårene i straffeprosessloven § 456 annet ledd første punktum er oppfylt.

Subsidiær fengselsstraff faller bort ved full betaling av boten.  Betales en del av boten, nedsettes fengselsstraffen forholdsmessig, regnet i hele dager.

Er bot ilagt et foretak etter § 27 eller lovbryter som var under 18 år på handlings­tidspunktet, fastsettes ikke fengselsstraff etter første ledd.

Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det,

• fratas stillingen, eller
• fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller aktivitet.

Rettighetstapet kan begrenses til forbud mot å utøve visse funksjoner som ligger til stillingen eller virksomheten, eller til påbud om å utøve virksomheten eller aktiviteten på bestemte vilkår.

Den som er fratatt retten til å utøve en virksomhet, kan heller ikke forestå slik virksomhet for andre eller la andre forestå slik virksomhet for seg.

Den skyldige kan pålegges å gi fra seg et dokument eller en annen gjenstand som har tjent som bevis for den tapte rettigheten.

Rettighetstap etter bestemmelsen her kan ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en minstestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen.

Den som har begått en straffbar handling, kan ilegges kontaktforbud når det er grunn til å tro at vedkommende ellers vil

• begå en straffbar handling overfor en annen person,
• forfølge en annen person, eller
• på annet vis krenke en annens fred.

Kontaktforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys

• å oppholde seg i bestemte områder,
• å forfølge, besøke eller på annet vis kontakte en annen person.

Er det nærliggende fare for en handling som nevnt i første ledd bokstav a, kan den skyldige forbys å oppholde seg i sitt eget hjem.

Kontaktforbudet kan begrenses på nærmere angitte vilkår.

Dersom det anses nødvendig for at kontaktforbudet skal bli overholdt, kan retten bestemme at den kontaktforbudet retter seg mot, skal ilegges elektronisk kontroll i hele eller deler av perioden kontaktforbudet gjelder for.  Slik kontroll kan bare omfatte registrering av opplysninger om at den domfelte beveger seg innenfor områder omfat­tet av kontaktforbudet, opplysninger om at den domfelte beveger seg i nærheten av fornærmede, og opplysninger om uteblitte signaler fra kontrollutstyret.  Domfelte plik­ter å yte den bistand og å følge de instruksjoner som gis av politiet, som er nødvendig for å gjennomføre kontrollen, herunder å vedlikeholde og sørge for signaler fra kon­trollutstyret.  Utenfor områder omfattet av forbudet kan handlinger som ellers ville ut­løst alarmen, bare foretas med bistand fra politiet.  Opphold innenfor forbudssonen kan bare skje etter tillatelse fra politiet.  Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av elektronisk kontroll, herunder om saksbehandlingen og behand­ling av personopplysninger i forbindelse med slik kontroll.

Et rettighetstap trer i kraft den dag dommen eller forelegget er endelig.

Rettighetstap etter § 56 første ledd bokstav b og § 57 ilegges for en bestemt tid inntil 5 år, eller når særlige grunner tilsier det, på ubestemt tid.  Elektronisk kontroll kan likevel ikke ilegges på ubestemt tid.  Verv som medlem av kommunestyre, fylkes­ting eller Stortinget kan bare fratas for valgperioden.  Forbud mot opphold i eget hjem, jf. § 57 tredje ledd, kan bare ilegges for en bestemt tid inntil 1 år.

Rettighetstap som nevnt i annet ledd kan etter 3 år prøves på ny av tingretten.  På­bud om elektronisk kontroll kan etter 6 måneder prøves på ny av tingretten.  Begjæ­ringen fremsettes for påtalemyndigheten, som forbereder saken for retten.  Straffe­prosessloven § 222 a åttende ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende ved fornyet prøving av kontaktforbud og påbud om elektronisk kontroll.  Rettens avgjør­else treffes ved kjennelse.  Opprettholdes rettighetstapet helt eller delvis, kan saken ikke prøves på ny før etter 3 år.  Opprettholdes et påbud om elektronisk kontroll, kan påbudet ikke prøves på ny før etter 6 måneder.

Fristen for rettighetstapet og for adgangen til å begjære ny prøving etter tredje ledd løper ikke i den tiden lovbryteren soner frihetsstraff eller unndrar seg fullbyrd­ingen av slik straff.

Tingretten i den rettskrets et kontaktforbud gjelder, kan på begjæring fra påtale­myndigheten og av hensyn til den eller de personene som skal beskyttes av forbudet, endre innholdet i kontaktforbudet, jf. § 57 annet ledd.  Tredje ledd tredje og femte punktum og straffeprosessloven § 222 a åttende ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

Rettighetstap kan ilegges sammen med

• fengselsstraff, jf. § 32 første ledd bokstav c,
• samfunnsstraff, jf. § 51 bokstav c,
• bot, jf. § 54 første punktum bokstav c, jf. annet punktum, eller
• forvaring, jf. § 41.

Selv om straffeskyld anses bevist, kan retten utsette å utmåle straff i en prøvetid.

Når en lovbryter har begått flere lovbrudd og det skal idømmes en felles straff, jf. § 79 bokstav a, kan straffutmålingsutsettelse kombineres med

• delvis ubetinget fengsel som ikke kan settes lavere enn 14 dager, eller
• bot, selv om bot ikke er fastsatt som straff for lovbruddene.

Reglene i § 34 annet og tredje ledd og §§ 35 til 39 gjelder tilsvarende så langt de passer.  § 39 annet ledd femte punktum får likevel ikke anvendelse.

Selv om straffeskyld anses bevist, kan retten, når helt særlige grunner tilsier det, frafalle å utmåle straff.

Ved avgjørelsen om det foreligger helt særlige grunner skal det spesielt legges vekt på om utmåling av straff vil virke som en urimelig tilleggsbelastning for lovbryt­eren, og heller ikke hensynet til straffens formål og virkninger for øvrig tilsier at det utmåles en reaksjon.

§ 60 annet ledd gjelder tilsvarende.

En lovbryter som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd kan ved dom over­føres til tvungent psykisk helsevern når denne har begått eller forsøkt å begå et lov­brudd som krenker andres liv, helse eller frihet eller kunne utsette disse rettsgodene for fare, særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet, og faren for en ny og alvorlig integritetskrenkelse er nærliggende.

Overføring til tvungent psykisk helsevern kan også idømmes en lovbryter som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd når denne har begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art, særreaksjonen er nødvendig for å verne samfunnet mot slike lovbrudd, faren for nye lovbrudd av samme art er særlig nærlig­gende, og andre tiltak har vist seg åpenbart uhensiktsmessige.

Ved vurderingen av gjentakelsesfaren skal det legges vekt på det begåtte lovbrud­det sammenholdt særlig med lovbryterens øvrige adferd, sykdomshistorie, aktuelle psykiske tilstand og forhold til rusmidler.

Overføring til tvungent psykisk helsevern kan idømmes også når utilregnelighetstil­standen har medført at lovbryteren var i faktisk villfarelse, jf. § 25, eller at lovbryteren ellers var i en tilstand som ikke er forenlig med å ha forsett.

På vilkår som nevnt i § 62 kan den som er utilregnelig etter § 20 annet til fjerde ledd, idømmes tvungen omsorg.

Tvungen omsorg skal utholdes i en fagenhet innenfor spesialisthelsetjenesten som er innrettet for formålet.  Når hensynet til den domfelte tilsier det og sikkerhetshensyn ikke taler imot, kan fagenheten etter nærmere forskrift som Kongen gir, inngå avtale om gjennomføring av omsorgen utenfor fagenheten.

Den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.  Fagenheten har det overordnede ansvar for gjennomføringen av tvungen omsorg, også når særreaksjonen gjennomføres utenfor fagenheten.

Ved gjennomføring av dom på tvungen omsorg gjelder følgende bestemmelser i psykisk helsevernloven tilsvarende så langt de passer:

• kapittel 1, kapittel 4 med unntak av §§ 4−5 annet ledd, 4−9 og 4−10, og kapit­tel 6 med forskrifter når særreaksjonen gjennomføres i fagenheten.  Bestem­melsen i § 4−4 annet ledd annet punktum gjelder likevel bare i den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt av Kongen;
• kapittel 1 og kapittel 6 når særreaksjonen gjennomføres utenfor fagenheten.

Kongen kan gi forskrift om at helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 skal gjelde tilsvarende.  Kongen kan gi særlige regler om saksbehandlingen.

Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser om gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestemmelser om hvilke vedtak som kan overprøves etter reglene i tvisteloven kapittel 36.

Tvungent psykisk helsevern etter § 62 og tvungen omsorg etter § 63 kan bare opp­rettholdes når vilkåret om gjentakelsesfare i § 62 fortsatt er oppfylt.

Den domfelte, hans nærmeste pårørende og den faglig ansvarlige ved den institu­sjon som har behandlingsansvaret for den domfelte, kan begjære opphør av reaksjo­nen.  Hvem som er den domfeltes nærmeste pårørende, avgjøres etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1−3 første ledd bokstav b.  Påtalemyndigheten fremmer saken for tingretten, som treffer avgjørelsen ved dom.  Behandlingen av saken skal påskyn­des.

Opphør av reaksjonen kan ikke begjæres før 1 år etter at overføringsdommen eller en dom som nekter opphør, er endelig.  Ved særreaksjon idømt på grunnlag av lovbrudd som nevnt i § 62 annet ledd, kan det ikke begjæres opphør før seks måneder etter at overføringsdommen eller dom som nekter opphør er endelig.

Påtalemyndigheten kan til enhver tid beslutte opphør av reaksjonen.  Senest 3 år etter siste rettskraftige dom skal påtalemyndigheten enten beslutte opphør av reaksjo­nen eller bringe saken inn for tingretten, som avgjør ved dom om reaksjonen skal opprettholdes.  Særreaksjon idømt på grunnlag av lovbrudd som nevnt i § 62 annet ledd skal senest opphøre tre år etter overføringsdommen.

Dersom en person som er idømt en særreaksjon, utvises og forlater riket, opphø­rer særreaksjonen midlertidig.  Vender vedkommende tilbake til riket, skal påtalemyn­digheten avgjøre om reaksjonen skal opprettholdes eller opphøre.  Dersom påtale­myndigheten beslutter opprettholdelse og det er gått mer enn tre år siden siste retts­kraftige dom, skal påtalemyndigheten bringe saken inn for tingretten, jf. fjerde ledd.

Inndragning etter dette kapittel kan ilegges alene eller sammen med straff eller an­dre strafferettslige reaksjoner.

Utbytte av en straffbar handling skal inndras.  Istedenfor utbyttet kan hele eller de­ler av utbyttets verdi inndras.  Inndragning foretas selv om lovbryteren manglet skyld­evne etter § 20, eller ikke utviste skyld.  Ansvaret etter bestemmelsen her kan redu­seres eller falle bort i den grad inndragning vil være klart urimelig.

Som utbytte regnes også formuesgode som trer istedenfor utbytte, avkastning og andre fordeler av utbytte.  Utgifter kommer ikke til fradrag.  Kan størrelsen av utbyttet ikke godtgjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig.

Retten – eller påtalemyndigheten i forelegg om inndragning – kan fastsette at inn­dragningsbeløpet skal reduseres med et beløp som tilsvarer erstatning som lovbryte­ren eller en ansvarlig for skaden har betalt til skadelidte, og som helt eller delvis sva­rer til utbyttet.  Det samme gjelder når lovbryteren har oppfylt en forpliktelse som den strafferettslige forfølgning gjelder.

Ved verdiinndragning, jf. første ledd annet punktum, kan det bestemmes at for­muesgodet hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet.

Med utvidet inndragning menes inndragning av utbytte fra straffbare handlinger uten at det påvises hvilken straffbar handling utbyttet stammer fra.

Utvidet inndragning kan foretas når lovbryteren finnes skyldig i straffbar handling som etter sin art kan gi betydelig utbytte, og lovbryteren har foretatt

• en eller flere straffbare handlinger som samlet kan medføre straff av fengsel i 6 år eller mer,
• minst én straffbar handling som kan medføre straff av fengsel i 2 år eller mer, og lovbryteren de siste 5 år før handlingen ble begått, er ilagt straff for en handling av en slik art at den kan gi betydelig utbytte, eller
• forsøk på handling som nevnt i bokstav a eller b.

Forhøyelse av strafferammen etter § 79 bokstav b og c kommer ikke i betraktning.

Ved vurderingen av om det skal foretas utvidet inndragning, skal det særlig legges vekt på sannsynligheten for at lovbryterens formue er ervervet ved straffbar virksom­het.

Ved utvidet inndragning kan ett, flere eller samtlige av lovbryterens formuesgoder inndras hvis lovbryteren ikke sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på lovlig måte.  I stedet for inndragning av formuesgodet kan hele eller deler av verdien av formuesgodet inndras.  Ved slik verdiinndragning kan det bestemmes at formuesgodet hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet.

Ved utvidet inndragning overfor lovbryteren kan også verdien av alle formuesgoder som tilhører lovbryterens nåværende eller tidligere ektefelle, inndras hvis ikke

• de er ervervet før ekteskapet ble inngått eller etter at ekteskapet ble oppløst,
• de er ervervet minst 5 år før den straffbare handlingen som gir grunnlag for ut­videt inndragning, eller
• lovbryteren sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på annen måte enn ved straffbare handlinger som lovbryteren selv har begått.

Når to personer bor fast sammen under ekteskapsliknende forhold, likestilles det med ekteskap.

Ting som

• er frembrakt ved,
• har vært gjenstand for, eller
• har vært brukt eller bestemt til bruk ved

en straffbar handling, kan inndras.  Istedenfor tingen kan hele eller deler av tingens verdi inndras.  § 67 første ledd tredje punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Som ting regnes også rettigheter, fordringer og elektronisk lagret informasjon.

Ved avgjørelsen av om inndragning skal foretas, og hvilket omfang inndragningen skal ha, skal det særlig legges vekt på om inndragning er påkrevd av hensyn til en effektiv håndheving av straffebudet, og om den er forholdsmessig.  Når forholdsmes­sigheten vurderes, skal det blant annet legges vekt på andre reaksjoner som ilegges, og konsekvensene for den som inndragningen rettes mot.

En ting kan inndras når det på grunn av tingens art og forholdene for øvrig er en nærliggende fare for at den vil bli gjort til gjenstand for eller brukt ved en straffbar handling.  Er tingen egnet til bruk ved kroppskrenkelser, er det tilstrekkelig at det er fare for slik bruk.  Inndragning av en informasjonsbærer, jf. § 76, kan bare foretas når det er fare for uopprettelig skade.

Istedenfor å inndra tingen kan det påbys tiltak for å forebygge at tingen blir brukt til lovovertredelser.

§ 69 annet ledd gjelder tilsvarende.

Inndragning etter første ledd kan foretas uansett hvem som er eier.

Inndragning av utbytte etter § 67 foretas overfor den utbyttet er tilfalt direkte ved handlingen.  Det skal legges til grunn at utbyttet er tilfalt lovbryteren, med mindre lov­bryteren sannsynliggjør at det er tilfalt en annen.

Utvidet inndragning etter § 68 foretas overfor lovbryteren.

Inndragning etter § 69 foretas overfor lovbryteren eller den lovbryteren handlet på vegne av.  Inndragning som nevnt i § 69 første ledd bokstav c eller av beløp som helt eller delvis svarer til dens verdi, kan alternativt foretas overfor en eier som har eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling.

Inndragning etter § 70 foretas overfor den som besitter eller eier gjenstanden.

Er utbytte, jf. § 67, eller ting som nevnt i § 69, etter handlingstidspunktet overdratt fra noen som det kan foretas inndragning overfor, kan det overdratte eller verdien av det inndras overfor mottakeren dersom overdragelsen har skjedd som gave eller mot­takeren forstod eller burde ha forstått sammenhengen mellom det overdratte og en straffbar handling.

Kan det foretas utvidet inndragning etter § 68, og lovbryteren har overdratt et for­muesgode til en av sine nærmeste, kan formuesgodet eller verdien av det inndras overfor mottakeren hvis påtalemyndigheten sannsynliggjør at det er ervervet ved at lovbryteren har begått et lovbrudd.  Dette gjelder likevel ikke for formuesgoder som ble overdratt mer enn 5 år før den handling som danner grunnlag for inndragningen, ble begått, eller formuesgoder som er mottatt til vanlig underhold fra en som plikter å yte slikt underhold.

Er det ved inndragning overfor lovbryteren regnet med formue som tilhører noen som nevnt i § 68 femte ledd, og som innfrir sitt ansvar etter paragrafen her, reduseres lovbryterens ansvar tilsvarende.  Har lovbryteren innfridd sitt ansvar etter § 68 fjerde ledd, fører ytterligere innfrielse fra lovbryteren til at mottakerens ansvar reduseres tilsvarende.

Annet ledd gjelder tilsvarende ved overdragelse til et foretak dersom lovbryteren

• alene eller sammen med noen som er nevnt i annet ledd, eier en vesentlig del av foretaket,
• oppebærer en betydelig del av foretakets inntekt, eller
• i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse over det.

Tilsvarende gjelder for rettighet som etter handlingstidspunktet er stiftet i tingen av noen som det kan foretas inndragning overfor når rettigheten ikke er stiftet ved ut­leggspant, arrest eller legalpant.

En rettighet som er rettsgyldig sikret i et formuesgode som inndras, kan helt eller delvis besluttes bortfalt overfor en rettighetshaver

• som selv har foretatt den straffbare handlingen,
• som lovbryteren har handlet på vegne av, eller
• som da rettigheten ble rettsgyldig sikret på annen måte enn ved utleggspant, arrest eller legalpant, forsto eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling, eller at den kunne inndras.

§ 67 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

Kreves inndragning av utbytte, jf. §§ 67 og 68, eller ting, jf. §§ 69 og 70, som ikke tilhører lovbryteren, reises kravet mot eieren eller rettighetshaveren.  Det samme gjelder når det kreves inndragning av verdien av ting som er beslaglagt, eller som mot sikkerhetsstillelse er fritatt for beslag.

Er eieren eller rettighetshaveren ukjent eller uten kjent oppholdssted i Norge, kan inndragning av beslaglagt utbytte eller ting foretas i sak mot lovbryteren eller den som var besitter ved beslaget, såfremt det finnes rimelig av hensyn til eieren.  Det samme gjelder når det kreves inndragning av verdien av en ting som er beslaglagt, eller som mot sikkerhetsstillelse er fritatt for beslag.  Eieren skal så vidt mulig gis varsel om saken.

Har verken lovbryteren eller besitteren kjent oppholdssted i Norge, kan tingretten beslutte inndragning på de vilkår som er nevnt i annet ledd, uten at noen er gjort til saksøkt.

Disse regler gjelder tilsvarende ved inndragning av rettigheter etter § 72 femte ledd og § 73.

Inndragning skjer til fordel for statskassen når ikke annet er bestemt.

I dommen eller ved en senere kjennelse av den tingretten som avgjorde spørs­målet om inndragning, kan retten bestemme at det inndratte skal anvendes til dekning av erstatningskrav fra den skadelidte.

Departementet kan bestemme at det inndratte skal deles mellom den norske stat og en eller flere andre stater.  Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på hvilke utgifter som har påløpt i statene, og i hvilke land skadevirkninger har oppstått og utbytte er oppnådd.  Deling etter leddet her kan ikke føre til at dekning av den skadelidtes erstatningskrav etter annet ledd reduseres.

Med informasjonsbærer menes i denne bestemmelse trykt skrift eller annet som formidler en skriftlig, visuell, auditiv eller elektronisk lagret informasjon.

Ved inndragning av en informasjonsbærer skal det angis hvilke deler av innholdet som begrunner inndragningen.  Den som må tåle inndragningen, kan mot å dekke ut­giftene kreve å få en kopi av den del av innholdet som ikke omfattes av inndragnin­gen.

Dersom lovbryteren ikke er rettighetshaver til en informasjonsbærer på et data­system som kreves inndratt, rettes kravet mot tilbyderen av datasystemet.  Tilbyderen kan pålegges å stenge lovbryterens tilgang til informasjonsbæreren og slette innhold som tilhører lovbryteren.  Er lovbryteren rettighetshaver til informasjonsbæreren, kan tilbyderen pålegges å stenge tilgangen til informasjonsbæreren og slette innholdet.

Ved straffutmålingen skal det i skjerpende retning især tas i betraktning at lovbrud­det:

• er begått med midler eller metoder som er særlig farlige eller har stort skade­potensial,
• har satt menneskers liv eller helse i fare eller voldt velferdstap,
• er tilsiktet et vesentlig mer alvorlig resultat eller det lett kunne ha blitt følgen,
• er begått på en særlig hensynsløs måte,
• er ledd i en planlagt eller organisert virksomhet,
• er begått av flere i fellesskap,
• er forøvet ved at lovbryteren har utnyttet eller forledet unge personer, perso­ner i en meget vanskelig livssituasjon, som er psykisk utviklingshemmet eller står i et avhengighetsforhold til lovbryteren,
• har rammet personer som er forsvarsløse eller særlig utsatt for lovbrudd,
• har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller et­niske opprinnelse, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern,
• er begått i offentlig tjeneste eller er forøvet ved brudd på en særlig tillit,
• er begått av noen som tidligere er ilagt en strafferettslig reaksjon for liknende handlinger eller andre handlinger som er av betydning for saken,
• er begått i nærvær av barn under 15 år.

Ved straffutmålingen skal det i formildende retning især tas i betraktning at:

• det foreligger en situasjon eller tilstand som nevnt i § 80 bokstav b, c, d, e, h eller i,
• lovbryteren har forebygget, gjenopprettet eller begrenset skaden eller velferds­tapet voldt ved lovbruddet, eller søkt å gjøre det,
• lovbruddet i betydelig grad er foranlediget av den skadelidtes forhold,
• lovbryteren på handlingstidspunktet har redusert virkelighetsforståelse på grunn av avvikende sinnstilstand, lettere psykisk utviklingshemming, bevisst­hetsforstyrrelse eller en sterk sinnsbevegelse,
• det har gått lang tid siden lovbruddet, eller saksbehandlingen har tatt lengre tid enn rimelig ut fra lovbruddets art, uten at lovbryteren kan lastes for dette,
• lovbryteren har avgitt en uforbeholden tilståelse, eller i vesentlig grad bidratt til oppklaring av andre lovbrudd,
• lovbryteren selv er hardt rammet av lovbruddet, eller straffreaksjonen vil bli en sterk belastning på grunn av høy alder, sykdom eller andre omstendigheter,
• det er gode utsikter til rehabilitering,
• lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet.

Foreligger en eller flere av situasjonene i bokstav a til c, kan fengselsstraffen for­høyes inntil det dobbelte, men ikke i noe tilfelle med mer enn 6 år og aldri ut over 21 år, og for personer som var under 18 år på handlingstidspunktet, ikke ut over 15 år:

• når en lovbryter ved én eller flere handlinger har begått flere lovbrudd, og det skal idømmes en felles straff.  Forhøyelse av fengselsstraffen regnes av leng­stestraffen i det strengeste straffebudet.  Straffen etter denne bokstav kan aldri bli lenger enn summen av lengstestraffene.  Forhøyelse av lengstestraffen etter denne bokstav får bare betydning i forhold til lovbestemmelser som har be­stemt at den forhøyde lengstestraff skal tillegges rettslig virkning.
• når en tidligere domfelt person på ny har begått en straffbar handling av sam­me art som han tidligere er dømt for her i riket eller i utlandet, hvis ikke straf­febudet selv bestemmer noe annet.  Forhøyelse av lengstestraffen etter denne bokstav får bare betydning i forhold til lovbestemmelser som har bestemt at den forhøyde lengstestraffen skal tillegges rettslig virkning.

  Første ledd i denne bokstav gjelder bare når den domfelte hadde fylt 18 år på tidspunktet for den tidligere straffbare handlingen, og har begått den nye handlingen etter at straffen for den tidligere handlingen helt eller delvis er full­byrdet.  Har den nye straffbare handlingen en strafferamme på mer enn 1 år, gjelder første ledd ikke hvis den nye handlingen er begått senere enn 6 år etter at fullbyrdelsen av den tidligere straffen er avsluttet, når ikke annet er be­stemt.  Har den nye straffbare handlingen en strafferamme på 1 år eller min­dre, kan det ikke ha gått mer enn 2 år fra fullbyrdingen er avsluttet.

• når en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kri­minell gruppe.

  Med organisert kriminell gruppe menes et samarbeid mellom tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivi­tetene består i å begå slike handlinger.

  Forhøyelse av lengstestraffen etter denne bokstav får anvendelse i forhold til lovbestemmelser som tillegger strafferammen rettslig virkning, når ikke an­net er bestemt.

Straffen kan settes under minstestraffen i straffebudet eller til en mildere straffart når lovbryteren

• • uten å vite at han er mistenkt i vesentlig grad har forebygget eller gjen­opprettet skaden ved lovbruddet, eller
  • har avlagt en uforbeholden tilståelse,
• dømmes for forsøk,
• • har handlet på grunn av avhengighetsforhold til en annen deltaker, eller
  • har deltatt bare i liten grad,
• har overskredet grensene for
  • nødrett (jf. § 17),
  • nødverge (jf. § 18), eller
  • selvtekt (jf. § 19),
• har handlet i berettiget harme, under tvang eller under overhengende fare,
• på handlingstidspunktet har en betydelig svekket virkelighetsforståelse på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand, psykisk utviklingshemming eller bevis­sthetsforstyrrelse, men ikke er utilregnelig etter § 20 annet ledd,
• har handlet under selvforskyldt rus eller i en selvforskyldt utilregnelighetstil­stand etter § 20 fjerde ledd, og det foreligger særdeles formildende omstendig­heter,
• på handlingstidspunktet er under 18 år, eller
• har handlet i uaktsom rettsuvitenhet ved overtredelser av straffebud som kre­ver forsett eller grov uaktsomhet.

Retten kan frifinne den som

• uten å vite at han er mistenkt, i vesentlig grad har forebygget eller gjenoppret­tet skaden ved et lovbrudd som kan straffes med bot, eller
• har overskredet grensene for
  • nødrett (jf. § 17),
  • nødverge (jf. § 18), eller
  • selvtekt (jf. § 19),

og særlige grunner tilsier frifinnelse.

Ved domfellelse for forhold begått før dommen i en annen sak avsies det tilleggs­dom for disse forholdene når alle forholdene kunne vært pådømt samtidig.  § 31 annet ledd og tredje ledd annet og tredje punktum gjelder ikke.

Ved straffutmålingen gjelder § 79 tilsvarende.  Det skal tas hensyn til hva en pass­ende straff ville vært ved samtidig pådømmelse, og den samlede straffen må ikke være strengere enn om alle forholdene hadde vært pådømt samtidig.

Ved domfellelse for forhold begått dels før og dels etter dommen i en annen sak avsies det i alminnelighet fellesdom for alle forholdene.  Annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende for de forholdene som ble begått forut for den første dommen.

Når det er grunn til det, kan det også ellers avsies fellesdom.  Annet ledd gjelder tilsvarende.

Avsies det fellesdom som omfatter en tidligere dom på straff som er helt eller del­vis fullbyrdet, gis det fradrag for utholdt straff.

Det skal gå frem av dommen om den er en tilleggsdom eller en fellesdom.

Den tiden den siktede har vært berøvet friheten i anledning av saken, kommer til fradrag i straffen etter reglene i denne paragraf.  Dette gjelder også frihetsberøvelse i utlandet eller i anledning av forhold i saken som den siktede frifinnes for, eller som er henlagt.

Det gis 1 dag fradrag for antallet påbegynte døgn frihetsberøvelsen har vart utover 4 timer regnet fra tidspunktet for pågripelsen.  Ved frihetsberøvelse i fullstendig isola­sjon utover 4 timer skal det gis ytterligere fradrag som svarer til 1 dag for hvert på­begynte tidsrom av 2 døgn som den dømte har vært underlagt fullstendig isolasjon.  Varetektsfradraget fastsettes i dommen eller i forelegget.  Selv om frihetsberøvelsen har vart noe kortere enn den fastsatte straffen, kan straffen anses utholdt i sin helhet.

Ved idømming av delvis betinget fengselsstraff gis varetektsfradraget først i den ubetingede delen av straffen.

Ved idømming av fengselsstraff og bot gis varetektsfradraget først i fengselsstraf­fen.

Ved idømming av forvaring gis varetektsfradraget fullt ut både i minstetiden og i tidsrammen.

Ved ilegging av bot gis varetektsfradraget i den subsidiære fengselsstraffen samti­dig som boten reduseres forholdsmessig.

Ved idømming av samfunnsstraff gis varetektsfradraget i den subsidiære fengsels­straffen samtidig som antallet timer samfunnsstraff og gjennomføringstiden reduseres forholdsmessig.  Er samfunnsstraff idømt sammen med ubetinget fengselsstraff, gjøres fradraget først i fengselsstraffen.

Ved idømming av ungdomsstraff gis varetektsfradraget i den subsidiære fengsels­straffen.

Ved straffutmålingsutsettelse skal det i dommen anmerkes hvorvidt den siktede har vært undergitt frihetsberøvelse i anledning av saken og eventuelt hvor lenge.

Fullbyrdet strafferettslig reaksjon ilagt i utlandet for en handling som også blir på­dømt i Norge, skal så vidt mulig trekkes fra i den norske dommen.

En handling kan ikke straffes når foreldelse er inntrådt etter §§ 86 til 89.

Fristen for foreldelse av straffansvar er

• 2 år når den høyeste lovbestemte straffen er bot eller fengsel inntil 1 år,
• 5 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 3 år,
• 10 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 10 år,
• 15 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 15 år,
• 25 år når den høyeste lovbestemte straffen er fengsel inntil 21 år.

Ved beregningen av fristen er det uten betydning at en annen straff kan idømmes ved siden av bot eller fengselsstraff.

Har noen i samme handling begått flere lovbrudd som etter første ledd skulle forel­des til forskjellig tid, gjelder den lengste fristen for alle lovbruddene.

Fristen for foreldelse av straffansvar regnes fra den dag det straffbare forholdet opphørte.  Ved overtredelse av §§ 253, 257, 270, 282, 284, 299, 302 eller 304 skal fristen likevel regnes fra den dag den fornærmede fyller 18 år.  Tilsvarende gjelder ved brudd på plikten etter § 196 til å avverge lovbrudd som nevnt i §§ 282, 284, 299 eller 303.

Når straffbarheten avhenger eller påvirkes av en inntrådt virkning, regnes fristen først fra den dag virkningen inntrådte.

Er den straffbare handlingen forøvd på et norsk skip utenfor riket, regnes fristen fra den dag skipet kom til norsk havn.  Utgangspunktet for fristen kan likevel ikke forskyves med mer enn 1 år etter dette leddet.

Fristen etter § 86 avbrytes ved at den mistenkte får stilling som siktet, jf. straffe­prosessloven § 82.  Skjer siktelsen ved utferdigelse av utenrettslig erklæring eller av forelegg, avbrytes fristen når den siktede meddeles siktelsen.  For slik meddelelse gjelder domstolloven § 146 annet ledd tilsvarende.

Fristavbrytelsen taper sin virkning når forfølgningen innstilles uten at beslutningen omgjøres av overordnet påtalemyndighet innen fristen i straffeprosessloven § 75 an­net ledd.  Det samme gjelder når forfølgningen blir stanset på ubestemt tid.  Ved beregningen av om foreldelse er inntrådt, skal forfølgningstiden regnes med.  Dette gjelder likevel ikke dersom forfølgningen er stanset fordi den siktede har unndratt seg forfølgningen.

Fristen for foreldelse av straffansvaret for foretak beregnes ut fra strafferammen for enkeltpersoner i det straffebud som er overtrådt.

Avbrytes fristen overfor noen som har handlet på vegne av et foretak, gjelder av­brytelsen også overfor foretaket.

Foreldelsesfristen for overtredelse av §§ 392 til 394 og kapittel 31 om kreditorvern løper ikke under konkurs eller gjeldsforhandling etter loven.  Fristen kan likevel ikke forlenges med mer enn 5 år etter denne paragraf.

Straffansvaret for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og terrorhandlinger foreldes ikke dersom handlingene kan straffes med fengsel i 15 år eller mer.  Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av §§ 275, 291, 299 og 302 for­eldes ikke.  Straffansvaret for overtredelser av §§ 175, 175 b og 355 a foreldes heller ikke såfremt en dødsfølge inngår i vurderingen av om lovbruddet er grovt.

Har noen i samme handling begått flere lovbrudd hvorav ett ikke foreldes etter første ledd, foreldes ingen av lovbruddene.

For foreldelse av inndragningsansvar gjelder foreldelsesfristene i § 86, men fristen skal ikke være kortere enn 5 år.  For inndragning etter §§ 67 og 68 skal fristen ikke være kortere enn 10 år.

Idømt fengselsstraff faller bort ved foreldelse etter følgende frister:

• 5 år for fengsel inntil 1 år,
• 10 år for fengsel i mer enn 1 år og inntil 4 år,
• 15 år for fengsel i mer enn 4 år og inntil 8 år,
• 20 år for fengsel i mer enn 8 år og inntil 20 år,
• 30 år for fengsel i mer enn 20 år.

Er fullbyrding av fengselsstraff delvis utsatt etter § 34 første ledd første punktum, regnes fristen særskilt for den betingede og den ubetingede delen av straffen.

Idømt forvaring foreldes etter reglene i første ledd på grunnlag av den fastsatte lengstetiden som forvaringen ikke må overstige, jf. § 43 første ledd første og annet punktum.

Idømt samfunnsstraff foreldes etter reglene i første ledd på grunnlag av den subsi­diære fengselsstraffen som er fastsatt, jf. § 49 første ledd bokstav b.

Ved løslatelse på prøve fra frihetsstraff beregnes fristen for reststraffen på grunn­lag av den gjenstående straffetiden.  Tilsvarende gjelder når fullbyrdingen avbrytes på annen måte og ved avbrutt samfunnsstraff.

Foreldelsesfristen for idømt frihetsstraff regnes fra den dag dommen er endelig.

Det løper ingen foreldelsesfrist så lenge fullbyrdingen ikke kan settes i verk fordi den domfelte utholder annen frihetsberøvelse i medhold av dom eller samfunnsstraff.

Er det truffet avgjørelse om gjeninnsetting på reststraff etter en prøveløslatelse, regnes foreldelsesfristen for reststraffen fra den dag avgjørelsen om gjeninnsetting er endelig.  Avbrytes fullbyrdingen på annen måte enn ved prøveløslatelse, regnes fristen fra avbrytelsen.

Foreldelsesfristen for samfunnsstraff regnes fra den dag dommen er endelig.  An­net ledd og tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende.  Det samme gjelder § 97 tredje ledd.

Er det ved betinget dom eller benådning gitt utsettelse med fullbyrdingen av straf­fen, løper ingen foreldelsesfrist i prøvetiden.

Fristen etter § 93 avbrytes ved at fullbyrding av straffen blir påbegynt, eller ved at den domfelte blir pågrepet for å sikre fullbyrdingen.

Idømt straff for overtredelser som nevnt i § 91, foreldes ikke.

Ilagt bot faller bort 10 år etter at forelegget eller dommen ble endelig.

Foreldelse av boten er uten betydning for utleggspant, utleggstrekk eller annen sik­kerhet som er stiftet innen fristens utløp.

Fengselsstraff idømt etter § 55 faller bort når ikke fullbyrding av straffen er påbe­gynt innen 5 år etter at dommen er endelig.  Det løper ingen foreldelsesfrist så lenge fullbyrdingen ikke kan settes i verk fordi den domfelte utholder annen frihetsberøvelse i medhold av dom eller samfunnsstraff.

Idømt særreaksjon for utilregnelige, jf. §§ 62 og 63, faller bort ved foreldelse etter 20 år.  Reglene i §§ 94 og 95 gjelder tilsvarende så langt de passer.

Ilagt inndragning faller bort 5 år etter at forelegget eller dommen ble endelig.  For inndragning av utbytte, herunder inndragning etter § 68, er fristen likevel 10 år.

Foreldelse av inndragningen er uten betydning for utleggspant, utleggstrekk eller annen sikkerhet som er stiftet innen fristens utløp.

Straffansvar faller bort ved den skyldiges død.

Inndragningsansvar faller bort ved den ansvarliges død.  Gjelder det inndragning av utbytte, herunder inndragning etter § 68 og § 72 annet ledd, kan sak likevel frem­mes, og ilagt inndragning kan fullbyrdes dersom det blir besluttet ved kjennelse av den retten som har pådømt saken i første instans, eller av den tingrett som saken hører under etter straffeprosessloven § 12 når inndragningen er vedtatt ved forelegg. Retten kan beslutte inndragning av et beløp istedenfor en ting.

For folkemord straffes den som i hensikt helt eller delvis å ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe

• dreper ett eller flere medlemmer av gruppen,
• forårsaker betydelig skade på kropp eller helse til ett eller flere medlemmer av gruppen,
• utsetter ett eller flere medlemmer av gruppen for levevilkår som tar sikte på å fysisk ødelegge gruppen, helt eller delvis,
• iverksetter tiltak overfor ett eller flere medlemmer av gruppen som tar sikte på å forhindre fødsler innenfor gruppen, eller
• med makt overfører ett eller flere barn fra gruppen til en annen gruppe.

Til straff for medvirkning er forsett om hovedforøverens ødeleggelseshensikt til­strekkelig.

Straffen for folkemord er fengsel inntil 30 år.

For forbrytelse mot menneskeheten straffes den som, som ledd i et utbredt eller systematisk angrep rettet mot en sivilbefolkning,

• dreper en person,
• utrydder en befolkning helt eller delvis, herunder utsetter den eller deler av den for levekår som tar sikte på å utrydde befolkningen helt eller delvis,
• gjør en person til slave,
• deporterer eller tvangsflytter en befolkning i strid med folkeretten,
• fengsler eller på annen alvorlig måte berøver en person friheten i strid med grunnleggende folkerettslige regler,
• torturerer en person i vedkommendes varetekt eller kontroll ved å forårsake alvorlig psykisk eller fysisk smerte,
• utsetter en person for voldtekt, seksuelt slaveri eller tvungen prostitusjon, tvun­gent svangerskap, tvangssterilisering eller annen tilsvarende grov seksuell vold,
• utsetter en identifiserbar gruppe for forfølgelse ved å berøve ett eller flere medlemmer av gruppen grunnleggende menneskerettigheter på politisk, rase­messig, nasjonalt, etnisk, kulturelt, religiøst, kjønnsbasert eller annet folkeretts­stridig grunnlag,
• på vegne av, eller med samtykke, støtte eller tillatelse av en stat eller en poli­tisk organisasjon bidrar til at en person forsvinner ufrivillig, med det forsett å unndra vedkommende fra lovens beskyttelse for et lengre tidsrom,
• innenfor rammen av et institusjonalisert regime basert på én rasemessig grup­pes systematiske undertrykking og dominans over en eller flere andre rase­messige grupper begår en apartheidforbrytelse ved å foreta umenneskelige handlinger av samme eller liknende art som de som er omfattet av paragrafen her i den hensikt å opprettholde regimet, eller
• begår en annen umenneskelig handling av liknende art som forårsaker store lidelser eller alvorlig skade på kropp eller helse.

Straffen for forbrytelse mot menneskeheten er fengsel inntil 30 år.

For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med en væpnet konflikt

• dreper en beskyttet person,
• påfører en beskyttet person stor lidelse eller betydelig skade på kropp eller hel­se, særlig ved tortur eller annen grusom eller umenneskelig behandling,
• gjør en beskyttet person til slave,
• utsetter en beskyttet person for voldtekt, seksuelt slaveri, tvungen prostitusjon, tvungent svangerskap, tvungen sterilisering eller annen tilsvarende grov seksu­ell vold,
• tar en beskyttet person som gissel,
• utskriver eller verver barn under 18 år til væpnede styrker eller bruker dem aktivt til å delta i fiendtlighetene,
• utsetter en beskyttet person for et medisinsk eller vitenskapelig eksperiment som ikke skjer i personens interesse og som medfører alvorlig fare for person­ens liv eller helse,
• i strid med folkeretten deporterer eller tvangsflytter en beskyttet person fra et område hvor personen lovlig oppholder seg eller ulovlig sperrer inne en beskyt­tet person,
• ilegger eller iverksetter en straff mot en beskyttet person uten at personen først har fått en rettferdig rettergang i samsvar med folkeretten,
• grovt krenker en beskyttet persons verdighet ved ydmykende eller nedverdig­ende behandling, eller
• skader en stridende som har overgitt seg eller er kampudyktig.

Ved internasjonal væpnet konflikt straffes også den som

• overfører en del av sin egen sivilbefolkning til et okkupert område,
• tvinger en av motpartens borgere til å delta i stridshandlinger mot eget land, eller
• tvinger en beskyttet person til å tjenestegjøre i en fiendtlig makts væpnede styrker.

En beskyttet person er en person som ikke, eller ikke lenger, tar aktiv del i fiendt­lighetene, eller som for øvrig er beskyttet etter folkeretten.

Straffen for krigsforbrytelse mot person er fengsel inntil 15 år, men inntil 30 år i de tilfellene som er nevnt i første ledd bokstav a til e eller for øvrig hvis forbrytelsen er grov.  Ved avgjørelsen av om forbrytelsen er grov, skal det blant annet legges vekt på dens skadepotensial og skadevirkninger, og på om den er begått som ledd i en plan eller målsetting om eller som ledd i en omfattende utøvelse av slike forbrytelser.

For krigsforbrytelse dømmes den som i forbindelse med en væpnet konflikt

• plyndrer,
• i stor målestokk ødelegger, beslaglegger eller konfiskerer eiendom uten at det er strengt nødvendig av hensyn til krigføringen, eller
• erklærer motpartens borgeres sivile rettigheter, eller deres mulighet for å få disse prøvd for domstolene, opphevet eller midlertidig satt ut av kraft.

Krigsforbrytelse mot eiendom eller sivile rettigheter straffes med fengsel inntil 10 år, men inntil 30 år når forbrytelsen er grov, jf. § 103 fjerde ledd annet punktum.

For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med en væpnet konflikt

• retter et angrep mot personell, anlegg, materiell, enheter eller kjøretøy som er involvert i humanitært hjelpearbeid eller fredsbevarende operasjoner i samsvar med FN-pakten, så langt disse har krav på folkerettslig beskyttelse for sivile personer eller eiendom,
• retter et angrep mot personell, bygninger, materiell, sanitetsenheter eller tran­sporter som etter folkeretten har rett til å benytte et av Genèvekonvensjonenes og tilleggsprotokollenes særskilt beskyttede kjennemerker eller en annen iden­tifikasjonsmetode som viser at de er beskyttet etter Genèvekonvensjonene, eller
• misbruker parlamentærflagg, fiendens eller De forente nasjoners flagg, mili­tære kjennetegn eller uniformer eller misbruker de særskilt beskyttede kjenne­merker som nevnt i bokstav b, slik at noen dør eller påføres betydelig skade.

Straff for krigsforbrytelse mot humanitære innsatser eller kjennemerker er fengsel inntil 10 år, men inntil 30 år i de tilfellene som er nevnt i bokstav c og for øvrig når forbrytelsen er grov, jf. § 103 fjerde ledd annet punktum.

For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med en væpnet konflikt

• retter et angrep mot sivilbefolkningen som sådan eller sivile enkeltpersoner som ikke deltar i fiendtlighetene,
• benytter utsulting av sivile som stridsmetode ved å frata, unndra eller nekte dem tilgang til mat eller gjenstander som er uunnværlige for at de skal over­leve, eller i strid med folkeretten forhindrer hjelpeforsyninger,
• iverksetter et angrep med kunnskap om at et slikt angrep vil forårsake tap av sivile personers liv, skade på sivile personer, skade på sivile gjenstander eller skade på naturmiljøet, som vil være for omfattende i forhold til den forventede konkrete og umiddelbare samlede militære fordel,
• anvender en beskyttet persons tilstedeværelse for å oppnå at visse steder, om­råder eller væpnede styrker ikke kan gjøres til gjenstand for militære operasjo­ner,
• retter et angrep mot byer, steder, bosettinger eller bygninger som ikke forsva­res og som ikke utgjør militære mål, eller mot demilitariserte soner,
• retter et angrep mot bygninger som er viet til religion, utdanning, kunst, viten­skap eller velgjørende formål, mot historiske minnesmerker, kulturminner, sykehus og samlingssteder for syke og sårede eller mot annen sivil gjenstand som ikke utgjør militære mål,
• ved å forlede noen til å tro at de har rett til beskyttelse eller plikt til å gi beskyt­telse i henhold til folkeretten og med den hensikt å svikte denne tilliten, dreper eller sårer noen som tilhører motpartens borgere eller væpnede styrker, eller
• erklærer eller truer med at det ikke vil bli vist nåde.

Straffen for krigsforbrytelse ved anvendelse av forbudte stridsmetoder er fengsel inntil 15 år, men inntil 30 år der forbrytelsen omfatter forsettlig drap av en sivil eller annen beskyttet person eller for øvrig hvis forbrytelsen er grov, jf. § 103 fjerde ledd annet punktum.

For krigsforbrytelse straffes den som i forbindelse med en væpnet konflikt

• bruker gift eller giftige våpen,
• bruker biologiske eller kjemiske våpen,
• bruker kuler som lett utvider seg eller blir flate i den menneskelige kroppen, eller
• bruker et annet stridsmiddel som er i strid med folkeretten.

Straffen for krigsforbrytelse ved anvendelse av forbudte stridsmidler er fengsel inntil 15 år, men inntil 30 år der forbrytelsen omfatter forsettlig drap av en sivil eller annen beskyttet person eller for øvrig hvis forbrytelsen er grov, jf. § 103 fjerde ledd annet punktum.

Med fengsel inntil 10 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå lov­brudd som nevnt i §§ 101 til 107.  Det samme gjelder den som direkte og offentlig til­skynder noen til å begå et slikt lovbrudd.

For krenkelse av overordnedes ansvar straffes en militær eller sivil leder eller en som faktisk opptrer som det, dersom personer under vedkommendes effektive myn­dighet og kontroll begår en forbrytelse som nevnt i §§ 101 til 107, når forbrytelsen er et resultat av at lederen ikke har utøvd forsvarlig kontroll over dem, og lederen

• visste eller burde ha visst at de underordnede hadde påbegynt en slik forbry­telse eller at den var umiddelbart forestående, og
• unnlot å iverksette nødvendige og rimelige tiltak som sto i vedkommendes makt for å hindre eller stanse forbrytelsen, eller å rapportere forholdet til en kompetent myndighet for strafforfølgning.

Straffen er fengsel inntil 10 år, men inntil 30 år der forbrytelsen er grov.  Ved vur­deringen av om forbrytelsen er grov, skal det legges vekt på hvor alvorlige og omfat­tende forbrytelser de underordnede har begått og i hvilken grad den overordnede er å bebreide.

Straff som utmåles etter bestemmelsene i dette kapitlet kan ikke settes under min­stestraffen som er bestemt i straffebud som i mangel av kapittel 16 ville ha rammet handlingen det domfelles for.

Med fengsel inntil 15 år straffes den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Norge eller en del av Norge

• innlemmes i en annen stat,
• blir underlagt en fremmed stats herredømme,
• eller en stat som Norge er alliert eller i kampfellesskap med, blir påført krig eller fiendtligheter,
• påføres vesentlige begrensninger i sin selvbestemmelsesrett, eller
• løsrives.

Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om krenkelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om

• den har hatt særlig alvorlige virkninger for Norge,
• den er gjennomført ved en organisert væpnet aksjon, under utnyttelse av frykt for inngrep av en fremmed stat, eller ved trussel om dette,
• gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stortinget eller Høyesterett el­ler tilhører landets øverste sivile eller militære ledelse,
• handlingen har medført tap eller fare for tap av menneskeliv.

Den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Norges statsforfatning forandres, straffes med fengsel inntil 15 år.

Grov krenkelse av Norges statsforfatning straffes med fengsel inntil 21 år.  Ved av­gjørelsen av om krenkelsen er grov, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 112 bokstav a til d.

Med fengsel inntil 10 år straffes den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Kongen, Regenten, regjeringen, Stortinget, Høy­esterett eller Riksretten, eller et medlem av disse institusjonene, hindres eller påvirkes i sin virksomhet.

Grovt angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet straffes med fengsel inntil 21 år.  Ved avgjørelsen av om angrepet er grovt, skal det særlig legges vekt på for­hold som nevnt i § 112 bokstav a til d.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved bruk av makt, vold eller trusler, eller på annen ulovlig og organisert måte, griper inn i virksomheten til viktige samfunns­institusjoner som for eksempel en offentlig myndighet, et politisk parti eller et medie­foretak, og derved setter betydelige samfunnsinteresser i fare.

Grovt inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner straffes med fengsel inntil 15 år. Ved avgjørelsen av om inngrepet er grovt, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 112 bokstav a til d.

Med fengsel inntil 10 år straffes den som i krig, under okkupasjon eller en inter­nasjonal væpnet konflikt på norsk territorium, eller ved overhengende fare for dette, yter fienden eller okkupasjonsmakten bistand mot Norge eller skader den norske for­svarsevnen.

På samme måte straffes den som skader forsvarsevnen til en stat som Norge er alliert eller i kampfellesskap med.

Grovt landssvik straffes med fengsel inntil 21 år.  Ved avgjørelsen av om lands­sviket er grovt, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 112 bokstav a, c og d.

Med fengsel inntil 10 år straffes den som rettsstridig bærer våpen eller deltar i mili­tær operasjon mot norske militære styrker.  På samme måte straffes den som foretar slik handling mot militære styrker som deltar i en internasjonal operasjon sammen med norske styrker.

Grovt angrep på norske og allierte styrker straffes med fengsel inntil 15 år.  Ved avgjørelsen av om angrepet er grovt, skal det særlig legges vekt på om det har hatt særlig alvorlige virkninger for norske eller allierte styrker, om det er gjennomført ved en organisert væpnet aksjon og om det har medført tap eller fare for tap av mennes­keliv.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som til fordel for en fremmed stat, ter­rororganisasjon eller uten aktverdig grunn samler inn eller setter seg i besittelse av en hemmelig opplysning som, om den blir kjent for en slik stat, terrororganisasjon eller for øvrig avsløres, kan skade grunnleggende nasjonale interesser som gjelder

• forsvars-, sikkerhets- og beredskapsmessige forhold,
• de øverste statsorganenes virksomhet, sikkerhet eller handlefrihet,
• forholdet til andre stater,
• sikkerhetsopplegg for fremmede staters representasjon og ved større nasjonale og internasjonale arrangementer,
• samfunnets infrastruktur, så som mat-, vann- og energiforsyning, samferdsel og telekommunikasjon, helseberedskap eller bank- og pengevesen, eller
• norske naturressurser.

Grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter straffes med fengsel inntil 10 år.  Ved avgjørelsen av om etterretningsvirksomheten er grov, skal det særlig leg­ges vekt på om

• gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stortinget eller Høyesterett el­ler tilhører landets øverste sivile eller militære ledelse,
• gjerningspersonen hadde til hensikt å avsløre opplysningen til en fremmed stat eller terrororganisasjon,
• en avsløring ville ha voldt betydelig skade.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som uten aktverdig grunn offentliggjør, overleverer eller på annen måte avslører en hemmelig opplysning som kan skade grunnleggende nasjonale interesser som nevnt i § 121.  Den som avslører en slik opp­lysning til en fremmed stat eller terrororganisasjon, anses ikke for å ha en aktverdig grunn.

Grov avsløring av en statshemmelighet straffes med fengsel inntil 15 år.  Ved av­gjørelsen av om avsløringen er grov, skal det særlig legges vekt på om

• gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stortinget eller Høyesterett el­ler tilhører landets øverste sivile eller militære ledelse,
• hemmeligheten er betrodd gjerningspersonen i tjeneste eller arbeid,
• hemmeligheten er avslørt til en fremmed stat eller en terrororganisasjon,
• betydelig skade er voldt.

Den som uaktsomt avslører en statshemmelighet, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som på norsk område til fordel for en fremmed stat eller terrororganisasjon

• innsamler opplysninger om personlige forhold, når meddelelse av disse kan volde fare for noens liv, helse, frihet eller eiendom, eller
• innsamler opplysninger som kan skade andre staters sikkerhetsinteresser.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå lov­brudd som nevnt i §§ 111–120 a, § 123 eller § 124.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som danner en privat organisasjon av militær karakter her i riket, eller deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en slik organisasjon.  På samme måte straffes den som her i riket rekrutterer noen til militær virksomhet for en fremmed stat.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer el­ler yter økonomisk eller annen materiell støtte til en sammenslutning som har til for­mål ved grovt skadeverk, sabotasje, vold eller tvang eller trusler om dette å begå en handling som nevnt i §§ 111–120 eller på annen måte forstyrre samfunnsordenen eller oppnå innflytelse i offentlige anliggender, når sammenslutningen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.

Medvirkning straffes ikke.

En straffbar handling som nevnt i §§ 138 til 141, § 142 første ledd, §§ 143–144, 192, 238, 239, 240, 255, 257, 274, 275 og 355, anses som terrorhandling og straffes med fengsel inntil 21 år dersom den er begått med terrorhensikt som nevnt i annet ledd.

Terrorhensikt foreligger dersom en handling som nevnt i første ledd begås i den hensikt

• å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyn­ing, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helsebered­skap og smittevern,
• å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller
• urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organi­sasjonen, eller for et annet land eller en mellomstatlig organisasjon.

Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som nevnt i første ledd eller § 132, og foretar handlinger som legger til rette for og peker mot gjennomføringen, straffes for forsøk.  Forsøket straffes mildere enn fullbyrdet overtredelse.  § 16 annet ledd gjelder tilsvarende.

Straffen kan ikke settes under minstestraffen i bestemmelsene som er nevnt i før­ste ledd.

Grov overtredelse av § 131 straffes med fengsel inntil 30 år.  Ved avgjørelsen av om terrorhandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den

• har medført tap av flere menneskeliv eller svært omfattende ødeleggelse av eiendom eller miljø, eller særlig nærliggende fare for det,
• er utført med særlig skadelige midler,
• er begått av en person som i kraft av sin stilling nyter en særlig tillit som kan utnyttes til å gjennomføre en terrorhandling.

Med fengsel inntil 10 år straffes den som planlegger eller forbereder en terrorhand­ling ved å inngå forbund med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 138, 139, 141, 141 a, 142, 143 eller 144.

Med fengsel inntil 3 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i §§ 137 eller 140.

Den som truer med å begå en handling som nevnt i § 131 eller §§ 137 til 144, straffes med fengsel inntil 10 år.

Dersom trusselen leder til en følge som nevnt i § 131 annet ledd, straffes handlin­gen med fengsel inntil 21 år.

Med fengsel inntil 10 år straffes den som rettsstridig yter, mottar, sender, fremskaf­fer eller samler inn penger eller andre formuesgoder med hensikt eller viten om at midlene helt eller delvis skal brukes

• til å utføre en handling som nevnt i §§ 131, 134, 136 b eller §§ 137 til 144,
• av en person eller gruppe som har til formål å begå handlinger som nevnt i §§ 131, 134, 136 b eller §§ 137 til 144, når personen eller gruppen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler,
• av et foretak som noen som nevnt i bokstav b eier eller har kontroll over, eller
• av et foretak eller en person som handler på vegne av eller på instruks fra noen som nevnt i bokstav b.

På samme måte straffes den som stiller banktjenester eller andre finansielle tje­nester til rådighet for personer eller foretak som nevnt i første ledd bokstav b, c eller d.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som

• offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144,
• rekrutterer noen til å begå en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144,
• gir opplæring i metoder eller teknikker som er særlig egnet til å utføre eller bidra til utførelsen av en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144, med forsett om at ferdighetene skal brukes til dette, eller
• lar seg lære opp i metoder eller teknikker som er særlig egnet til å utføre eller bidra til utførelsen av en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 137 til 144, med forsett om å bruke ferdighetene til dette eller med forsett om at opplæringen gis med dette for øyet.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organi­sasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.

Medvirkning straffes ikke.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som reiser til et annet land med forsett om å begå, planlegge eller forberede en handling som nevnt i §§ 131, 134, 135, 136 eller §§ 137 til 144.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som transporterer, skjuler eller på annen måte medvirker til at noen som har begått en straffbar handling som nevnt i §§ 131, 134, 135 eller §§ 138 til 144, unndrar seg strafforfølgningen eller en idømt straff.

Den som har gitt bistand som nevnt i første ledd til en av sine nærmeste, straffes ikke.

Med fengsel inntil 21 år straffes den som sender inn, anbringer, avfyrer eller deto­nerer et sprenglegeme eller en annen potensielt dødbringende anordning på, i eller mot et offentlig sted, et statlig eller offentlig anlegg, et offentlig infrastrukturanlegg eller et offentlig transportsystem, med forsett om å volde tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø.

Den som ved vold, trusler, teknologi eller på annen ulovlig måte tiltvinger seg kon­troll over et luftfartøy i tjeneste eller et skip, eller på annen måte oppnår kontroll over eller griper inn i en flygning eller seilas, straffes med fengsel inntil 21 år.  På samme måte straffes den som med slike midler tiltvinger seg kontroll over innretninger eller anlegg på kontinentalsokkelen.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold, materiell ødeleggelse, meddel­else av feilaktig informasjon eller på annen måte forstyrrer den sikre drift av luftfar­tøy, flyplass, skip eller innretninger eller anlegg på kontinentalsokkelen, og derved vol­der fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø.

Med fengsel inntil 15 år straffes den som volder fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø ved å

• bruke mot eller på et luftfartøy, et skip eller innretninger eller anlegg på konti­nentalsokkelen et eksplosivt eller radioaktivt materiale, biologisk eller kjemisk våpen, eller
• slippe ut fra et luftfartøy, et skip eller innretninger eller anlegg på kontinental­sokkelen et eksplosivt eller radioaktivt materiale, biologisk eller kjemisk våpen, olje, flytende naturgass eller annet giftig eller farlig stoff.

Med fengsel inntil 15 år straffes den som fører eller bruker et luftfartøy eller skip med forsett om derved å volde tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø.

Med fengsel inntil 21 år straffes den som med forsett om derved å volde fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø ulovlig

• bruker eksplosivt eller radioaktivt materiale, biologiske eller kjemiske våpen el­ler en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, eller
• bruker eller skader et nukleært anlegg eller forstyrrer driften av et nukleært anlegg slik at det kan oppstå stråling eller utslipp av radioaktiv materiale.

På samme måte straffes den som med forsett om at noen derved skal tvinges til å gjøre, tåle eller unnlate noe, ulovlig

• bruker eksplosivt eller radioaktivt materiale, biologiske eller kjemiske våpen el­ler en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, eller
• bruker eller skader et nukleært anlegg eller forstyrrer driften av et nukleært anlegg slik at det kan oppstå stråling eller utslipp av radioaktivt materiale.

Med fengsel inntil 15 år straffes den som ulovlig mottar, besitter, sprer, transporte­rer eller på annen måte har ulovlig befatning med

• et eksplosivt eller radioaktivt materiale eller en kjernefysisk eller radioaktiv an­ordning, når materialet eller anordningen skal brukes for å tvinge noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe eller brukes til en handling som volder fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø, eller
• et radioaktivt, biologisk eller kjemisk våpen, eller utstyr eller komponenter spe­sielt konstruert eller forberedt for fremstilling, bruk, produksjon eller levering av kjernefysisk materiale, når utstyret eller komponentene skal brukes i ulovlig kjernefysisk virksomhet.

Med fengsel inntil 10 år straffes den som

• ved trusler, vold, tyveri, underslag, bedrageri eller på annen ulovlig måte søker å sette seg i besittelse av radioaktivt materiale, kjemiske eller biologiske vå­pen, en kjernefysisk eller radioaktiv anordning, eller et nukleært anlegg, eller
• ulovlig bringer, sender eller forflytter radioaktivt materiale inn i eller ut av en stat.

Med fengsel inntil 12 år straffes den som berøver noen friheten og som truer med å drepe eller skade gisselet eller med å fortsette å holde gisselet frihetsberøvet, med forsett om å tvinge en annen til å gjøre, tåle eller unnlate noe.

Med fengsel inntil 21 år straffes den som begår drap på et statsoverhode, en regje­ringssjef, en utenriksminister eller en annen internasjonalt beskyttet person når per­sonen befinner seg utenfor sitt hjemland.

Med fengsel inntil 15 år straffes den som berøver en slik person friheten eller ska­der ham på kroppen, eller begår et voldelig angrep på hans tjenestested, bolig eller transportmiddel, der angrepet volder fare for død eller betydelig skade på kropp.

Den som på rettsstridig måte deltar i militær virksomhet i en væpnet konflikt i ut­landet, straffes med fengsel inntil 6 år, med mindre vedkommende deltar på vegne av en statlig styrke.

Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som nevnt i første ledd, og påbe­gynner sin reise til området eller foretar andre handlinger som legger til rette for og peker mot gjennomføringen, straffes for forsøk.  Forsøket straffes mildere enn fullbyr­det overtredelse.  § 16 annet ledd gjelder tilsvarende.

Den som rekrutterer noen til å delta i ulovlig militær virksomhet, jf. § 145, straffes med fengsel inntil 3 år.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved et offentlig valg

• ved trussel eller andre ulovlige midler søker å påvirke noens avgivelse av stemme,
• ved å gi et gode eller inngå avtale om det søker å oppnå at noen forplikter seg til å stemme på en bestemt måte eller unnlate å stemme,
• opptrer slik at noen utilsiktet unnlater å stemme, eller stemmer annerledes enn tilsiktet.

Med offentlig valg menes folkeavstemning, valg etter valgloven og valg etter same­loven kapittel 2.

Den som i et offentlig valg på grunn av et mottatt gode eller avtale om dette gir løfte om å stemme på en bestemt måte, eller om å unnlate å stemme, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Den som i et offentlig valg stemmer uten å ha rett til det, avgir stemme i en annens navn eller stemmer mer enn én gang, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Den som i et offentlig valg teller stemmer feil, fjerner eller endrer avgitte stemmer, legger til stemmer som ikke er avgitt, eller på annen måte påvirker resultatet av opp­tellingen, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Den som ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig adferd påvirker en offentlig tjenesteperson til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling eller hind­rer en slik handling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

På samme måte straffes den som ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstri­dig adferd overfor en offentlig tjenesteperson eller noen av hans eller hennes nær­meste, gjengjelder en tjenestehandling.

Med offentlig tjenesteperson menes enhver som utøver offentlig myndighet på veg­ne av stat eller kommune, eller som har slik kompetanse i kraft av sin stilling.  Som offentlig tjenesteperson anses også militære vakter, enhver som pliktmessig eller etter oppfordring yter bistand til offentlig tjenesteperson, eller sikrer dennes arbeidsplass.

Første ledd gjelder også for lovbrudd mot Den internasjonale straffedomstols tje­nestepersoner.

Dersom det gjelder gjensidig, kan Kongen bestemme at første og annet ledd også skal anvendes på lovbrudd mot tjenestepersoner i et annet lands offentlige myndighet og i mellomstatlige organisasjoner som Norge er eller blir medlem av.

Grov vold, grove trusler eller grovt skadeverk mot offentlig tjenesteperson straffes med fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om handlingen er grov, skal det særlig leg­ges vekt på om den

• var egnet til å fremkalle frykt for tap av liv eller alvorlig skade,
• er begått i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, eller
• av andre grunner er særlig samfunnsskadelig.

Straffen er fengsel fra 1 inntil 10 år dersom handlingen som nevnt i § 155 består av å avfyre skytevåpen eller bruke sprengstoff eller annet redskap som er egnet til å volde fare for betydelig skade på kropp, og den offentlige tjenestepersonen er politi­tjenesteperson eller annen offentlig tjenesteperson som utøver politimyndighet.

Grovt uaktsom overtredelse av § 155 straffes med fengsel inntil 1 år.

Den som hindrer en offentlig tjenestemann i å utføre en tjenestehandling, for eksempel ved å nekte adgang til steder hvor han har berettiget tilgang, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenes­temann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot.

Den som setter seg eller andre i besittelse av et tjenestevåpen eller på annen måte forårsaker at en offentlig tjenesteperson mister kontroll over et tjenestevåpen, straffes med fengsel inntil 2 år.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig atferd overfor en aktør i rettsvesenet eller noen av hans nærmeste

• opptrer slik at det er egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling, et arbeid eller en tjeneste i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak, eller
• gjengjelder en handling, et arbeid eller en tjeneste som aktøren har utført i for­bindelse med en straffesak eller en sivil sak.

Med aktør i rettsvesenet menes den som

• er fornærmet i en straffesak, har anmeldt et straffbart forhold eller anlagt søks­mål i en sivil sak,
• har avgitt forklaring for politiet, påtalemyndigheten, domstolen, kriminalomsor­gen eller Gjenopptakelseskommisjonen,
• arbeider eller utfører tjeneste for et organ som nevnt i bokstav b,
• er fast eller oppnevnt forsvarer, bistandsadvokat eller prosessfullmektig, eller
• vurderer å foreta en slik handling eller å påta seg et slikt arbeid eller en slik tjeneste.

Første ledd gjelder tilsvarende overfor tjenestemenn i Den internasjonale straffe­domstolen.

Grov motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel inntil 10 år.  Ved avgjørel­sen av om motarbeidingen er grov, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har voldt fare for noens liv eller helse, er begått ved flere anledninger, av flere i felles­skap eller har et systematisk eller organisert preg.

Er lovbruddet begått som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, eller handlingen gjennomføres ved trusler om eller bruk av våpen, er straffen fengsel i minst 1 år.

Grovt uaktsom motarbeiding av rettsvesenet straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Den som motarbeider en offentlig undersøkelse av et lovbrudd ved å bidra til at gjenstander som kan ha betydning som bevis tilintetgjøres, fjernes, ødelegges, end­res, plantes eller fabrikkeres, eller på annen måte utsletter sporene etter handlingen, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

På samme måte straffes den som medvirker til at noen unndras fra strafforfølgning ved flukt, for eksempel ved å holde ham skjult eller ved å utgi ham for å være en annen person.

Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse på den som søker å unndra seg selv fra strafforfølgning.  Straff etter annet ledd kommer ikke til anvendelse på den som har unndratt noen av sine nærmeste fra strafforfølgning.

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ulovlig setter seg i forbin­delse med noen som er undergitt varetektsfengsling eller ulovlig skaffer ham gjenstan­der.

Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for strafforfølgning i en sak som hører under Den internasjonale straffedomstolen.

Den som medvirker til at noen som er idømt frihetsstraff eller en særreaksjon, unndrar seg gjennomføringen av reaksjonen, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Den som unndrar seg gjennomføringen av idømt frihetsstraff, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.  På samme måte straffes den som ulovlig setter seg i forbin­delse med noen som er innsatt i fengsel eller ulovlig skaffer ham gjenstander.

Den som ikke oppgir sitt navn, fødselsdato, fødselsår, stilling eller bopel til et stev­nevitne, en polititjenestemann eller annen offentlig myndighet som ber om opplysnin­gen som ledd i tjenesteutøvelsen, straffes med bot.  På samme måte straffes den som oppgir uriktige slike opplysninger om seg selv eller andre.

Den som finner et lik og unnlater straks å underrette den avdødes nærmeste eller politiet, straffes med bot.

Er det grunn til mistanke om at døden er voldt ved en straffbar handling, skal poli­tiet straks underrettes.  Den som ikke underretter politiet, straffes med bot.

Den som uhjemlet utøver offentlig myndighet, eller som foretar handlinger som bare kan utøves av offentlige tjenestemenn, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som

• ved uhjemlet bruk av uniform eller på annen måte offentlig utgir seg for å ha offentlig myndighet på en slik måte at det er egnet til å skape uleilighet for noen eller svekke tilliten til den offentlige myndigheten,
• uhjemlet bruker et norsk eller utenlandsk offentlig våpen, merke eller segl eller noe som lett kan forveksles med slike, eller
• uhjemlet offentlig eller i rettsstridig øyemed bruker norsk eller utenlandsk off­entlig tittel.

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som uhjemlet og rettsstridig

• offentlig bruker en anerkjent eller i innland eller utland alminnelig brukt beteg­nelse på en internasjonal organisasjon, eller et merke eller segl som nyttes av en internasjonal organisasjon som Norge er medlem av eller ved mellomfolkelig overenskomst har forpliktet seg til å verne mot slik bruk,
• bruker et kjennetegn eller en betegnelse som ved mellomfolkelig overenskomst som Norge er bundet av, er bestemt til bruk i samband med hjelp til sårede og syke eller vern av kulturverdier i krig, eller
• uhjemlet bruker en betegnelse, merke, segl eller kjennetegn som lett kan for­veksles med noe som nevnt i bokstav a og b.

Den som utøver et yrke eller en virksomhet uten å ha en nødvendig offentlig tilla­telse eller autorisasjon, eller uriktig utgir seg for å ha dette, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som

• ved dom er forvist til eller fra bestemte deler av riket og som rettsstridig igjen oppholder seg på et sted der dette er forbudt for vedkommende, eller som på annen måte bryter kontaktforbud i medhold av straffeloven § 57,
• krenker forbud etter straffeprosessloven §§ 222 a eller 222 b,
• forsettlig eller grovt uaktsomt hindrer at elektronisk kontroll i medhold av straf­feloven § 57 eller straffeprosessloven § 222 g kan iverksettes eller hindrer på­gående kontroll, eller
• opptrer i strid med informasjonsplikten etter politiloven § 17 k første ledd eller forbudet etter politiloven § 17 k annet ledd.

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som

• ulovlig tilintetgjør, skader, skjuler, bortfører eller avhender gods som det er tatt utlegg, hefte, arrest eller beslag i,
• bryter eller skader et segl som er anbrakt av offentlig myndighet, eller
• hindrer fullbyrdingen av en fravikelsesforretning for fast eiendom eller skip.

Hvis forholdet ikke rammes av en strengere straffebestemmelse, straffes på sam­me måte den som tross pålegg fra en alminnelig eller særskilt namsmyndighet forsett­lig eller uaktsomt unnlater

• å foreta trekk for krav som nevnt i dekningsloven § 2−8 første ledd bokstav a til e, eller
• å betale beløp som er trukket for slike krav som nevnt i annet ledd bokstav a, slik det er bestemt.

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som

• opptrer i strid med forbud som er fastsatt av en domstol,
• utøver en rett som ved endelig dom er frakjent vedkommende, eller
• trykker opp, frembyr for salg eller utleie eller søker alminnelig utbredt innholdet av en informasjonsbærer som nevnt i § 76 når den er beslaglagt eller inndratt fordi den strider mot § 185 eller § 267, eller som på annen måte er erklært beslaglagt eller inndratt for mindre enn 15 år siden.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes grovt uaktsom tjenestefeil.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utøving av offentlig myndighet

• mot bedre vitende grovt bryter sin tjenesteplikt,
• bryter sin tjenesteplikt med forsett om å oppnå vinning for seg eller andre,
• bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsbe­røvelse som følge, eller
• på andre måter misbruker offentlig myndighet.

Med fengsel inntil 15 år straffes en offentlig tjenestemann som påfører en annen person skade eller alvorlig fysisk eller psykisk smerte,

• med forsett om å oppnå opplysninger eller en tilståelse,
• med forsett om å avstraffe, true, eller tvinge noen, eller
• på grunn av personens religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuelle orientering, kjønn, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.

Med offentlig tjenestemann menes i denne bestemmelsen enhver

• i statlig eller kommunal tjeneste, eller
• som er engasjert av stat eller kommune for å utføre tjeneste eller arbeid.

Det regnes også som tortur at handlinger som nevnt i første ledd begås av noen som handler etter oppfordring eller med uttrykkelig eller underforstått samtykke fra en offentlig tjenestemann.

Grov tortur straffes med fengsel inntil 21 år.

Ved avgjørelsen av om torturen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har ført til tap eller fare for tap av menneskeliv.

Den som på vegne av en stat eller med statens tillatelse, støtte eller samtykke bi­drar til en tvungen forsvinning, straffes med fengsel inntil 15 år.  Med tvungen forsvin­ning menes en pågripelse, fengsling, bortføring eller annen frihetsberøvelse, når fri­hetsberøvelsen nektes vedgått, det forties hva som har skjedd med den frihetsberøv­ede eller det forties hvor den frihetsberøvede befinner seg, slik at den frihetsberøvede unndras fra lovens beskyttelse.

På samme måte straffes en leder som

• forsettlig eller uaktsomt overser opplysninger om at personer under lederens effektive myndighet og kontroll begår eller forbereder en straffbar tvungen for­svinning, og
• unnlater å iverksette nødvendige og rimelige tiltak for å hindre eller stanse en straffbar tvungen forsvinning, eller å rapportere forholdet til kompetente myn­digheter.

Grov tvungen forsvinning straffes med fengsel inntil 21 år.

Ved avgjørelsen av om en tvungen forsvinning er grov, skal det særlig legges vekt på

• om den fornærmede som følge av forsvinningen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse,
• om den fornærmede var syk eller såret, gravid, mindreårig, hadde nedsatt funksjonsevne eller på annen måte var særlig sårbar, eller
• om den fornærmede ble utsatt for kroppskrenkelse begått av flere i fellesskap eller voldtekt.

Den som tar seg inn på et område der myndighetene har forbudt ferdsel, straffes med bot.

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ved slagsmål, støy eller an­nen utilbørlig atferd forstyrrer

• den alminnelige fred og orden,
• lovlig ferdsel,
• omgivelsenes nattero, eller
• omgivelsene på et sted hvor han uberettiget forblir tross pålegg om å fjerne seg.

På samme måte straffes den som i selvforskyldt rus forulemper eller volder fare for andre.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som deltar i omfattende ordensforstyr­relser med forsett om å øve eller true med vold mot person eller skadeverk på eien­dom, og som ikke etterkommer pålegg fra en offentlig myndighet om å fjerne seg fra et område.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som har fremkalt eller ledet omfat­tende ordensforstyrrelser med forsett om å øve eller true med vold på person eller skadeverk på eiendom.  Begår noen under opptøyene en straffbar handling som om­fattes av forsettet, eller en straffbar handling mot en offentlig myndighet, gjelder i ste­det maksimumsstraffen i dette straffebudet hvis det kan medføre en strengere straff enn bot eller fengsel inntil 3 år.

Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som her i riket krenker representa­sjonen til en fremmed stat eller mellomstatlig organisasjon ved å

• øve vold mot, opptre truende overfor eller rettsstridig fornærme en represen­tant for staten eller organisasjonen eller et familiemedlem som tilhører repre­sentantens husstand, eller
• trenge seg inn i, gjøre skade på eller tilsmusse et område, en bygning eller et rom som brukes av en slik representant.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt off­entlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring.  Som ytring regnes også bruk av symboler.  Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

• hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
• religion eller livssyn,
• seksuelle orientering,
• kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
• nedsatte funksjonsevne.

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller lik­nende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens

• hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
• religion eller livssyn,
• seksuelle orientering,
• kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
• nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk til­rettelegging.

På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre.

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som ved en uriktig melding, et ugrunnet rop om hjelp, misbruk av nødsignal eller liknende forsettlig eller grovt uakt­somt volder

• utrykning av politi, brannvesen, ambulanse, lege eller forsvaret,
• utrykning som skjer etter anmodning fra en hovedredningssentral eller lokal redningssentral,
• sammenstimling av eller skrekk blant et større antall mennesker.

På samme måte straffes den som gir falske opplysninger som er skikket til å frem­kalle frykt for noens liv eller helse eller forstyrre den alminnelige ro og orden.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som fremstiller, tilvirker, bruker, be­handler eller oppbevarer skytevåpen, ammunisjon, sprengstoff eller et annet eksplo­sjonsfarlig stoff på en uforsiktig måte som er egnet til å volde fare for andres liv eller helse.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som på et offentlig sted forsettlig eller grovt uaktsomt har med

• skytevåpen,
• luft- og fjærvåpen,
• våpenetterligninger som lett kan forveksles med skytevåpen, eller
• skytevåpen som er deaktivert etter våpenlova 20. april 2018 nr. 7 § 27.

På samme måte straffes den som på et offentlig sted bærer kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til å påføre noen en kroppskrenkelse.

Forbudet i første og annet ledd gjelder ikke skytevåpen, kniv eller annet redskap som brukes til, bæres eller medbringes i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller et an­net aktverdig formål.

Grov ulovlig bevæpning med skytevåpen på offentlig sted straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Ved avgjørelsen av om bevæpningen er grov, skal det særlig legges vekt på

• hvilken type våpen overtredelsen gjelder,
• om våpenet er ladd eller lett kan lades, og
• om bevæpningen av andre grunner er særlig farlig eller samfunnsskadelig.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt, og gjentatt eller på graverende måte, overtrer bestemmelsene om ulovlig innføring, utfør­sel, avhendelse, erverv eller besittelse av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon gitt i eller i medhold av våpenloven, eller tilsvarende pålegg fastsatt i medhold av våpenloven.

På samme måte straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt, og gjentatt eller på en graverende måte, overtrer bestemmelsene i brann- og eksplosjonsvernloven §§ 5, 19, 20 eller 20 a eller bestemmelser gitt i medhold av disse.

Grov ulovlig befatning med skytevåpen, våpendeler, ammunisjon, eksplosiver eller utgangsstoffer for eksplosiver, straffes med bot eller fengsel inntil 6 år.

Ved avgjørelsen av om befatningen er grov, skal det særlig legges vekt på

• hvilken type og hvor stort omfang overtredelsen gjelder, og
• om den av andre grunner er særlig farlig eller samfunnsskadelig.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som i hensikt å begå en straffbar handling, an­skaffer, tilvirker eller oppbevarer

• skytevåpen, våpendeler, ammunisjon eller sprengstoff, eller
• bestanddeler, utstyr eller andre gjenstander som alene eller samlet er av ve­sentlig betydning for å tilvirke eller anvende gjenstander som nevnt i bokstav a.

Grov overtredelse av § 191 a straffes med fengsel inntil 10 år.

Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den straffbare handling nevnt i § 191 a som befatningen tok sikte på

• ville volde fare for betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø, og
• ville være særlig farlig eller samfunnsskadelig.

Når den straffbare handling som nevnt i § 191 a kan straffes med fengsel i 10 år eller mer, skal overtredelsen alltid anses som grov.

Med fengsel inntil 10 år straffes den som volder omfattende forstyrrelse i den off­entlige forvaltning eller i samfunnslivet for øvrig ved å ødelegge, skade eller sette ut av virksomhet

• en informasjonssamling, eller
• et anlegg for energiforsyning, kringkasting, elektronisk kommunikasjon eller samferdsel.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i § 192.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold, materiell ødeleggelse, meddel­else av feilaktig informasjon eller på annen måte forstyrrer den sikre drift av jernbane eller buss, og herved volder fare for tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp, eiendom eller miljø.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som

• mishandler et lik,
• uberettiget fjerner et lik fra en annens varetekt, eller
• uten hjemmel graver opp eller borttar et begravd lik.

Den som borttar et lik eller en gjenstand fra et lik, en grav eller et gravminne med forsett om vinning, straffes etter kapittel 27 uten hensyn til om liket eller gjenstanden er i noens eie.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge et lovbrudd eller følgene av det, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig, og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at lovbruddet er eller vil bli begått.  Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og gjelder lovbrudd som nevnt i

• § 111 (krenkelse av Norges selvstendighet og fred), § 113 (krenkelse av Nor­ges statsforfatning), § 115 (angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet), § 117 (inngrep overfor viktige samfunnsinstitusjoner), § 119 (landssvik), § 121 (etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter), § 123 (avsløring av stats­hemmeligheter), § 128 (ulovlig militær virksomhet), § 129 (straff for deltakelse mv. i voldelig sammenslutning med politiske mål), § 131 (terrorhandlinger), § 133 (terrorforbund), § 138 (terrorbombing), § 139 (kapring av luftfartøy og skip mv.), § 140 (forstyrrelse av den sikre drift av luftfartøy og skip mv.), § 141 (bruk og utslipp av farlig stoff i tilknytning til luftfartøy og skip mv.), § 142 (ulovlig befatning med farlig materiale mv.), § 143 (gisseltaking i terrorøye­med), § 144 (angrep på en internasjonalt beskyttet person), § 192 (anslag mot infrastrukturen), § 193 (forbund om anslag mot infrastrukturen), § 194 (forstyr­relse av den sikre drift av jernbane og buss), § 223 (grov uriktig anklage), § 238 (allmennfarlig smittespredning), § 239 (allmennfarlig forgiftning), § 240 (alvorlig miljøkriminalitet), § 253 (tvangsekteskap), § 255 (grov frihetsberøv­else), § 256 (forbund om grov frihetsberøvelse), § 258 (grov menneskehandel), § 259 (slaveri), § 262 annet ledd (ekteskap med noen under 16 år), § 274 (grov kroppsskade), § 275 (drap), § 279 (forbund om drap eller å volde bety­delig skade på kropp og helse), § 282 (mishandling i nære relasjoner), § 283 (grov mishandling i nære relasjoner), § 284 (kjønnslemlestelse), § 288 (henset­telse i hjelpeløs tilstand mv.), § 291 (voldtekt), § 295 (misbruk av overmakts­forhold og lignende), § 299 (voldtekt av barn under 14 år), § 303 (grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år), § 312 (incest), § 314 (seksuell om­gang mellom andre nærstående), § 327 (ran), § 329 (forbund om ran), § 355 (fremkalling av fare for allmennheten) og § 357 (forbund om fremkalling av fare for allmennheten),
• militær straffelov §§ 50, 52 eller 96, eller
• sikkerhetsloven § 7−5, jf. § 11−4 fjerde ledd.

Ved overtredelse av §§ 312 eller 314 gjelder avvergingsplikten bare når den for­nærmede er under 16 år.  Ved overtredelse av §§ 299 eller 303 gjelder avvergings­plikten ikke dersom vilkårene i § 308 er oppfylt.

Brudd på avvergingsplikten straffes ikke når

• handlingen det er tale om å avverge ikke har kommet så langt som til straffbart forsøk, jf. § 16, eller
• plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette ham selv, hans nærmeste eller noen uskyldig for siktelse eller tiltale eller fare for liv, helse eller velferd.

Tredje ledd bokstav b gjelder ikke dersom fornærmede er mindreårig og den som unnlater å avverge er barnets forelder, steforelder, fosterforelder eller en annen som har daglig omsorg for barnet.

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som etter å ha funnet et bort­kommet eller forlatt barn, eller tatt til seg et barn som har gått seg vill, unnlater sna­rest mulig å varsle barnets foresatte eller politiet.

Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, og som skal begås som ledd i aktivitetene til en organisert krimi­nell gruppe, straffes med fengsel inntil 3 år, med mindre forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.  Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse el­ler sammenstøt av lovbrudd kommer ikke i betraktning.

Med organisert kriminell gruppe menes et samarbeid mellom tre eller flere perso­ner som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller som går ut på at en ikke ubetydelig del av aktivitetene består i å begå slike handlinger.

Med fengsel inntil 3 år straffes den som deltar i, rekrutterer medlemmer til eller på annen måte viderefører aktiviteten til en kriminell sammenslutning som er forbudt etter straffeprosessloven § 222 e.

Medvirkning straffes ikke.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som med forsett om å begå en straff­bar handling uberettiget fremstiller, anskaffer, besitter eller gjør tilgjengelig for en an­nen

• passord eller andre opplysninger som kan gi tilgang til databasert informasjon eller datasystem, eller
• dataprogram eller annet som er særlig egnet som middel til å begå straffbare handlinger som retter seg mot databasert informasjon eller datasystem.  På samme måte straffes den som uten forsett om å begå en straffbar handling be­sitter et selvspredende dataprogram, og besittelsen skyldes uberettiget frem­stilling eller anskaffelse av programmet.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller med en identi­tet som er lett å forveksle med en annens identitet, med forsett om å

• oppnå en uberettiget vinning for seg eller en annen, eller
• påføre en annen tap eller ulempe.

Den som med forsett om tap for den berettigete, eller vinning for seg selv eller en annen, fremstiller, innfører, distribuerer, selger, markedsfører, leier ut eller på annen måte utbrer, besitter, installerer, bruker, vedlikeholder eller skifter ut dekodingsinnret­ning, og ved det skaffer seg selv eller en annen uberettiget tilgang til en vernet for­midlingstjeneste, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Ved grov overtredelse av første ledd er straffen bot eller fengsel inntil tre år.  Ved vurderingen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på den skade som er påført den berettigede, den vinning som overtrederen har oppnådd, og omfan­get av overtredelsen for øvrig.

Med dekodingsinnretning menes teknisk utstyr eller programvare som er utformet eller tilpasset, alene eller sammen med andre hjelpemidler, for å gi tilgang til en vernet formidlingstjeneste.

Med vernet formidlingstjeneste menes

• fjernsyns- og radiosignaler, og tjenester som teleformidles elektronisk på fore­spørsel fra den enkelte tjenestemottaker, når tilgang er avhengig av tillatelse fra tjenesteyter og ytes mot betaling, eller
• selve tilgangskontrollen til tjenestene nevnt i bokstav a, når den må regnes som en egen tjeneste.

Som fornærmet regnes også den som yter tilgangskontroll, når denne må regnes som en egen tjeneste.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved å bryte en beskyttelse eller ved annen uberettiget fremgangsmåte skaffer seg tilgang til datasystem eller del av det.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget

• og ved bruk av teknisk hjelpemiddel hemmelig avlytter eller gjør hemmelig opptak av telefonsamtale eller annen kommunikasjon mellom andre, eller av forhandlinger i lukket møte som han ikke selv deltar i, eller som han uberettiget har skaffet seg tilgang til,
• bryter en beskyttelse eller på annen uberettiget måte skaffer seg tilgang til in­formasjon som overføres ved elektroniske eller andre tekniske hjelpemidler,
• åpner brev eller annen lukket skriftlig meddelelse som er adressert til en an­nen, eller på annen måte skaffer seg uberettiget tilgang til innholdet, eller
• hindrer eller forsinker adressatens mottak av en meddelelse ved å skjule, endre, forvanske, ødelegge eller holde meddelelsen tilbake.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved å overføre, skade, slette, for­ringe, endre, tilføye eller fjerne informasjon uberettiget volder fare for avbrudd eller vesentlig hindring av driften av et datasystem.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som krenker taushetsplikt som han el­ler hun har i henhold til lovbestemmelse eller forskrift, eller utnytter en opplysning han eller hun har taushetsplikt om med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning.

Første ledd gjelder tilsvarende ved brudd på taushetsplikt som følger av gyldig in­struks for tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ.

For den som arbeider eller utfører tjeneste for et statlig eller kommunalt organ, rammer første og annet ledd også brudd på taushetsplikt etter at tjenesten eller arbei­det er avsluttet.

Grovt uaktsom overtredelse straffes på samme måte.

Medvirkning er ikke straffbar.

Grovt brudd på taushetsplikt straffes med fengsel inntil 3 år.

Ved avgjørelsen av om taushetsbruddet er grovt skal det særlig legges vekt på om gjerningspersonen har hatt forsett om uberettiget vinning og om handlingen har ført til tap eller fare for tap for noen.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes prester i Den norske kirke, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklings­menn i ekteskapssaker, og disses hjelpere, som uberettiget røper eller unnlater å hin­dre at andre får adgang eller kjennskap til hemmeligheter som er betrodd dem eller deres foresatte i anledning av stillingen eller oppdraget.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som skriftlig eller muntlig gir uriktig opplysning til

• retten,
• notarius publicus, jf. lov 26. april 2002 nr. 12,
• offentlig myndighet under forklaringsplikt,
• offentlig myndighet når forklaringen er bestemt til å avgi bevis,
• EFTA-domstolen, eller
• Den internasjonale straffedomstolen.

Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse mot en mistenkt som forklarer seg uriktig om det forhold mistanken mot ham gjelder.  Det samme gjelder den som ikke kunne fortelle sannheten uten å utsette seg selv eller noen av sine nærmeste for straff eller fare for vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art, med mindre vedkommende hadde plikt til å forklare seg.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til ret­ten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller ved annen at­ferd skaper et uriktig grunnlag for straffansvar, og derved pådrar noen en siktelse el­ler domfellelse.

Grov uriktig anklage straffes med fengsel inntil 10 år.  Ved avgjørelsen av om an­klagen er grov skal det legges vekt på

• hvilke følger anklagen har eller kunne ha fått,
• anklagens art og innhold, og
• de øvrige omstendighetene ved overtredelsen.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som ved å gi uriktig opplysning til ret­ten, påtalemyndigheten eller annen offentlig myndighet anklager noen for en straffbar handling uten at det er rimelig grunn til mistanke.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som

• for retten, påtalemyndigheten eller en annen offentlig myndighet anmelder en straffbar handling som ikke er begått, eller
• foretar noe for å vekke mistanke om at en straffbar handling er begått, uten at den er det.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å opplyse om omstendig­heter som godtgjør at en som er tiltalt eller domfelt for en straffbar handling som kan medføre fengsel i mer enn 1 år, er uskyldig.  Opplysningsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.

Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse på den som ikke kunne fortelle sannheten uten å utsette seg selv eller noen av sine nærmeste eller noen uskyldige for straff, fare for vesentlig tap av sosialt omdømme eller vesentlig velferdstap av annen art.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, erverver, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler med hjemmel i lege­middelloven § 22 er å anse som narkotika.

Uaktsom narkotikaovertredelse straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Grov narkotikaovertredelse straffes med fengsel inntil 10 år.  Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov skal det særlig legges vekt på

• hva slags stoff den gjelder,
• mengden, og
• overtredelsens karakter.

Overtredelser som omfatter en meget betydelig mengde, straffes med fengsel fra 3 år inntil 15 år.  Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 21 år idøm­mes.

Uaktsom grov narkotikaovertredelse straffes med fengsel inntil 6 år.

Med fengsel inntil 6 år straffes overtredelse av alkoholloven §§ 2−1, 3−1, 3−1b, 8−1, 8−2 og 8−3 som gjelder en meget betydelig mengde.

Uaktsom grov overtredelse av alkoholloven straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler fastsatt av Kongen er å anse som dopingmiddel.

Medvirkning til bruk av dopingmiddel som nevnt i første ledd, straffes tilsvarende.

Uaktsom dopingovertredelse straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Grov dopingovertredelse straffes med fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov skal det særlig legges vekt på

• hva slags stoff den gjelder,
• mengden, og
• overtredelsens karakter.

Uaktsom grov dopingovertredelse straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt ut­gir eller frembyr til salg eller leie eller på annen måte søker å utbre film, videogram eller lignende, der grove voldsskildringer på utilbørlig måte er brukt som underhold­ning.

På samme måte straffes den som gjør bruk av grove voldsskildringer ved offentlig fremvisning, herunder i fjernsynssending eller i formidling av slik sending her i riket.  Straffansvaret omfatter likevel ikke den som bare har deltatt i den tekniske virksom­het i tilknytning til sendingen eller formidlingen.

Bestemmelsen gjelder ikke for fremvisning av film eller videogram til personer over 18 år

• i regi av en ikke-kommersiell filmklubb, eller
• når fremvisningen skjer utenfor næring og etter tillatelse fra stedlig politi.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som overfører en smittsom sykdom som medfører betydelig skade på kropp eller helse for en annen person.  På samme måte straffes den som utsetter en annen person for slik smittefare.

Første ledd kommer ikke til anvendelse ved smitte som overføres ved seksuell om­gang når den som er blitt smittet eller utsatt for smittefare på forhånd har samtykket.

Første ledd kommer heller ikke til anvendelse når forsvarlige smitteverntiltak er iakttatt.

Grovt uaktsom overtredelse straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Grov smitteoverføring straffes med fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om smitten

• har ført til tap av liv
• er overført til to eller flere personer
• er overført ved særlig hensynsløs atferd

Uaktsom grov smitteoverføring straffes med fengsel inntil 3 år.

Med fengsel inntil 15 år straffes den som sprer smittestoffer eller smittestoffpro­dukter gjennom luft, vann, næringsmidler eller andre gjenstander bestemt for almin­nelig bruk eller salg, og derved volder allmenn fare for liv eller helse.

Uaktsom overtredelse straffes med fengsel inntil 6 år.

Med fengsel inntil 15 år straffes den som tilsetter gift eller stoffer med tilsvarende virkning i næringsmidler eller andre gjenstander bestemt for alminnelig bruk eller salg, eller ved salg eller annen utbredelse av slike gjenstander volder allmenn fare for liv eller helse.  På samme måte straffes den som ellers forårsaker forgiftning som medfø­rer fare som nevnt.

Uaktsom overtredelse straffes med fengsel inntil 6 år.

Med fengsel inntil 15 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt

• forurenser luft, vann eller grunn slik at livsmiljøet i et område blir betydelig skadet eller trues av slik skade, eller
• lagrer, etterlater eller tømmer avfall eller andre stoffer med nærliggende fare for følge som nevnt i bokstav a.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt

• minsker en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller inter­nasjonalt er truet av utryddelse, eller
• påfører betydelig skade på område som er vernet ved vedtak med hjemmel i naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmang­foldloven § 77, svalbardmiljøloven kapittel III, lov om Jan Mayen § 2 eller lov om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. § 2.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i § 238 første ledd, § 239 første ledd eller § 240 første ledd.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt volder bety­delig skade på kulturminner eller kulturmiljøer av særlig nasjonal eller internasjonal betydning.

Med fengsel inntil 2 år straffes den som i en væpnet konflikt forsettlig eller grovt uaktsomt bruker et kulturminne eller et kulturmiljø av særlig nasjonal eller internasjo­nal betydning til støtte for militære handlinger og ved det skaper fare for at kulturmin­net eller kulturmiljøet skades.  Straff kommer likevel ikke til anvendelse dersom det var tvingende militært nødvendig å handle på denne måten.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved straffbar eller annen urett­messig atferd eller ved å true med slik atferd tvinger noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe.

Den som ved å true med anklage eller anmeldelse for en straffbar handling eller med å sette frem en skadelig opplysning eller krenkende beskyldning rettsstridig tvin­ger noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Grov tvang straffes med fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om tvangen er grov skal det særlig legges vekt på om den er begått mot en forsvarsløs person, om den er utøvd av flere i fellesskap, og om den har karakter av mishandling.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press tvinger noen

• til å inngå ekteskap
• inn i en ekteskapslignende forbindelse.  I vurderingen av om det foreligger en ekteskapslignende forbindelse skal det legges vekt på om forbindelsen er varig, oppleves som bindende og etablerer rettigheter og plikter mellom partene av rettslig, religiøs, sosial eller kulturell karakter.

På samme måte straffes den som ved å forlede eller på annen måte medvirker til at en person reiser til et annet land enn der personen er bosatt, med forsett om at personen der vil bli utsatt for en handling som nevnt i første ledd.

Den som ved innesperring, bortføring eller på annen måte rettsstridig fratar noen friheten, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Grov frihetsberøvelse straffes med fengsel inntil 10 år.  Ved avgjørelsen av om fri­hetsberøvelsen er grov skal det særlig legges vekt på dens varighet, om den har voldt ualminnelige lidelser, død eller hatt betydelig skade på kropp eller helse til følge.

Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i § 255 straf­fes med fengsel inntil 6 år.

Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd tvinger, utnytter eller forleder en person til

• prostitusjon eller andre seksuelle ytelser,
• tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging,
• krigstjeneste i fremmed land, eller
• å samtykke i fjerning av et av vedkommendes indre organer,

straffes for menneskehandel med fengsel inntil 6 år.

På samme måte straffes den som

• legger forholdene til rette for slik tvang, utnyttelse eller forledelse som nevnt i første ledd ved å anskaffe, transportere eller motta personen,
• på annen måte medvirker til tvangen, utnyttelsen eller forledelsen, eller
• gir betaling eller annen fordel for å få samtykke til en slik handlemåte fra en person som har myndighet over den fornærmede, eller som mottar slik betaling eller fordel.

Den som begår en handling som nevnt i første eller annet ledd mot en person som er under 18 år, straffes uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt.  Den som var uvitende om at fornærmede var under 18 år, straffes hvis han på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet.

Grov menneskehandel straffes med fengsel inntil 10 år.  Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov skal det særlig legges vekt på om den som ble utsatt for hand­lingen var under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang og om handlingen har medført betydelig utbytte.  Den som var uvitende om at fornærmede var under 18 år, straffes hvis han på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet.

Den som bringer en annen inn i slaveri, straffes med fengsel inntil 21 år.  På sam­me måte straffes den som driver med slavehandel eller transport av slaver eller per­soner bestemt for slavehandel.

Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i § 259, straffes med fengsel inntil 10 år.

Den som leier ut lokaler som skal brukes til graverende eller gjentatt ulovlig utnyt­telse av noens arbeidskraft, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.  Den som grovt kan bebreides for ikke å ha forstått at lokalene skulle brukes på nevnte måte, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en mindreårig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse skal ha den mindre­årige boende fast hos seg, eller som urettmessig unndrar den mindreårige fra noen som har omsorgen etter barnevernsloven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.  På samme måte straffes den som tar en mindreårig ut av landet eller holder tilbake en mindreårig i utlandet og ved det ulovlig unndrar den mindreårige fra noen som i hen­hold til lov, avtale eller rettsavgjørelse har foreldreansvar.  Tilsvarende gjelder der det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, flytteforbud eller institusjonsplassering etter barnevernsloven §§ 5−1, § 4−3, 6−2 eller § 6−6 eller der begjæring om slike tiltak er sendt barneverns- og helsenemnda etter barnevernsloven § 14−9, eller der det i en akuttsituasjon er iverksatt midlertidig vedtak etter barnevernsloven §§ 4−2, 4−4 og 4−5.

Grov omsorgsunndragelse straffes med fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om omsorgsunndragelsen er grov skal det særlig legges vekt på hvilken belastning den har påført barnet.

Den som inngår et ekteskap til tross for at han allerede er gift, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Den som inngår ekteskap med noen under 16 år, straffes med fengsel inntil 3 år. På samme måte straffes den som etablerer en ekteskapslignende forbindelse som nevnt i § 253, med noen som er under 16 år.  Den som var uvitende om at fornærmede var under 16 år, kan likevel straffes hvis vedkommende på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet.  Straff kan bortfalle dersom ektefellene er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Grove trusler straffes med fengsel inntil 3 år.  Ved avgjørelsen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap og om den er motivert av fornær­medes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orien­tering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved trusler søker å påvirke yrkes­utøvelsen til en person fra en særlig utsatt yrkesgruppe.

Som særskilt utsatt yrkesgruppe forstås

• helsepersonell som yter medisinsk begrunnet helsehjelp, og brann- og red­ningspersonell som yter innsats i oppdrag,
• personer som forestår allment tilgjengelig persontransport, som for eksempel jernbane, tunnelbane, trikk, buss, fly, drosje eller ferge, og
• personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole.

Den som hindrer yrkesutøvelsen til en person som nevnt i annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Med bot straffes den som ved skjellsord eller annen grovt krenkende ordbruk eller atferd forulemper en person som nevnt i annet ledd under dennes yrkesutøvelse.

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å frem­kalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse på den som bare har deltatt ved teknisk bistand eller distribusjon av et blad eller tidsskrift produsert i riket.  Tilsvar­ende gjelder for kringkastingssendinger.

Straff etter første ledd kan bortfalle dersom meddelelsen var fremkalt av den for­nærmede selv ved utilbørlig atferd, eller meddelelsen er blitt gjengjeldt ved en krenk­else av privatlivets fred eller en kroppskrenkelse.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen bilde, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel av noens seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, eller noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon.

Grovt uaktsom overtredelse straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Grov overtredelse av § 267 a første ledd straffes med fengsel inntil 2 år.  Ved av­gjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på karakteren og omfanget av materialet som er tilgjengeliggjort, om overtredelsen har et systematisk eller organisert preg, om den er motivert av hevn eller innebærer et tillitsbrudd, og om den har hatt til følge særlig store påkjenninger for fornærmede.

Den som uberettiget skaffer seg adgang til en annens hus eller et annet sted som ikke er fritt tilgjengelig, eller som uberettiget forblir på et slikt sted, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Den som uberettiget oppholder seg på fremmed grunn til tross for oppfordring om å forlate stedet, straffes med bot.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som krenker en annen ved å anvende psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.

På samme måte straffes den som utsetter en person under 18 år for metoder eller fremgangsmåter som nevnt i første ledd, i den hensikt å påvirke vedkommende til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.  Uvit­enhet om barnets riktige alder fører ikke til straffrihet hvis gjerningspersonen kan klandres for sin uvitenhet.

Grov overtredelse av § 270 straffes med fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har medført betydelig skade på kropp eller helse, dens varighet og om den er utført av et større antall per­soner.

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som markedsfører konkrete tilbud om å utsette andre for psykoterapeutisk, medisinsk, alternativmedisinsk eller religiøst baserte metoder eller lignende systematiske fremgangsmåter som anvendes i den hensikt å påvirke noen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orien­tering eller kjønnsidentitet.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som øver vold mot en annen person eller på annen måte krenker ham fysisk.

En kroppskrenkelse kan gjøres straffri dersom

• den er gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade, eller
• den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig pro­voserende ytring.

Grov kroppskrenkelse straffes med fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om kroppskrenkelsen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge sterk smerte, skade eller død, og for øvrig om den

• har skjedd uten foranledning og har karakter av overfall,
• er begått mot en forsvarsløs person,
• har karakter av mishandling,
• er begått av flere i fellesskap,
• er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, reli­gion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne, eller
• er forøvd ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap.

§ 271 annet ledd gjelder på tilsvarende måte.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen.

Grov kroppsskade straffes med fengsel inntil 10 år.  Ved avgjørelsen av om krop­psskaden er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge uhelbredelig lyte eller skade, sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet eller sterk smerte, betydelig skade eller død, og for øvrig om den

• har skjedd uten foranledning og har karakter av overfall,
• er begått mot en forsvarsløs person,
• har karakter av mishandling,
• er begått av flere i fellesskap,
• er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, reli­gion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne, eller
• er forøvd ved bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap.

Den som volder betydelig skade på en annens kropp eller helse, straffes med feng­sel inntil 15 år.

Den som dreper en annen, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år.

Straff etter §§ 271, 272, 273 og 274 første ledd kommer ikke til anvendelse når den handlingen er rettet mot, har samtykket.

Dersom noen med eget samtykke er drept eller påført betydelig skade på kropp eller helse, kan straffen for gjerningspersonen settes under minstestraffen eller til en mildere straffart enn den som følger av §§ 275 eller 274 annet ledd.

Den som medvirker til at noen påfører seg selv betydelig skade på kropp eller helse, straffes med fengsel inntil 15 år, jf. § 274 annet ledd.

Den som medvirker til at noen tar sitt eget liv, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år, jf. § 275.

Straffen etter første og annet ledd kan, dersom særlige grunner gjør seg gjelden­de, likevel settes under minstestraffen eller til en mildere straffart enn det som følger av § 274 annet ledd og § 275.

Straff kommer ikke til anvendelse når døden eller betydelig skade på kropp eller helse ikke er inntrådt.

Dersom noen av medlidenhet dreper en person som er dødssyk, eller som av an­dre grunner er nær ved å dø, kan straffen settes under minstestraffen eller til en mild­ere straffart enn det som følger av § 275.

Med fengsel inntil 10 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå et lovbrudd som nevnt i § 274 annet ledd eller § 275.

Med fengsel inntil 3 år straffes den som uaktsomt volder betydelig skade på en an­nens kropp eller helse.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som uaktsomt forvolder en annens død.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler

• sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer,
• sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett ned­stigende linje,
• sin slektning i rett oppstigende linje,
• noen i sin husstand, eller
• noen i sin omsorg.

Når noen kjennes skyldig i en straffbar handling etter § 282 første ledd bokstav b, skal retten vurdere om kontaktforbud etter § 57 skal idømmes.

Grov mishandling i nære relasjoner straffes med fengsel inntil 15 år.  Ved avgjørel­sen av om mishandlingen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge betydelig skade eller død, og for øvrig

• dens varighet,
• om den er utført på en særlig smertefull måte, eller har hatt til følge betydelig smerte, eller
• om den er begått mot en forsvarsløs person.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer.  Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes på samme måte.

Samtykke fritar ikke for straff.

Grov kjønnslemlestelse straffes med fengsel inntil 15 år.

Ved avgjørelsen av om kjønnslemlestelsen er grov skal det særlig legges vekt på om inngrepet har hatt til følge

• sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet, jf. § 274,
• en uhelbredelig lyte, feil eller skade, eller
• død eller betydelig skade på kropp eller helse.

Den som ved vold søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særskilt ut­satt yrkesgruppe, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Med særskilt utsatt yrkesgruppe forstås

• helsepersonell som yter medisinsk begrunnet helsehjelp, og brann- og red­ningspersonell som yter innsats i oppdrag,
• personer som forestår allment tilgjengelig persontransport, som for eksempel jernbane, tunnelbane, trikk, buss, fly, drosje eller ferge, og
• personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole.

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som unnlater

• etter evne å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse, eller
• ved anmeldelse eller på annen måte etter evne å avverge brann, oversvøm­melse, sprengning eller lignende ulykke som medfører fare for menneskeliv eller betydelig skade på kropp og helse.

Brudd på hjelpeplikten etter første ledd straffes ikke når plikten ikke kunne opp­fylles uten å utsette seg selv eller andre for særlig fare eller oppofrelse.

Med fengsel inntil 3 år straffes den som hensetter en annen i hjelpeløs tilstand med fare for liv, kropp eller helse.  På samme måte straffes den som unnlater å gi hjelp til noen i hjelpeløs tilstand som vedkommende har en plikt til å dra omsorg for.

Med fengsel inntil 10 år straffes den som

• skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd,
• har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
• ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Straffen er fengsel fra 3 inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 291 omfattet:

• innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning,
• innføring av penis i fornærmedes munn,
• innføring av gjenstand i skjede- eller endetarmsåpning, eller
• dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i § 291 bokstav b for å oppnå seksuell omgang.

Grov voldtekt straffes med fengsel inntil 21 år.  Det samme gjelder dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 294 eller 299.

Ved avgjørelsen av om voldtekten er grov skal det særlig legges vekt på om

• den er begått av flere i fellesskap,
• den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, eller
• den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse.  Seksuelt overførbar sykdom regnes alltid som betydelig skade på kropp eller helse etter denne paragrafen.

Grovt uaktsom voldtekt straffes med fengsel inntil 6 år.  Foreligger omstendigheter som nevnt i § 293, er straffen fengsel inntil 10 år.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som skaffer seg eller en annen seksuell om­gang, eller får noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv ved

• misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, eller
• å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming dersom for­holdet ikke rammes av § 291, eller
• å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar livssituasjon.

På samme måte straffes den som ved forhold som nevnt i første ledd bokstav a til c får noen til å ha seksuell omgang med hverandre.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som

• har seksuell omgang med noen som er innsatt eller plassert i anstalt eller insti­tusjon under kriminalomsorgen eller politiet eller i institusjon under barnever­net, og som der står under vedkommendes myndighet eller oppsikt,
• får noen som han står i et forhold til som nevnt i bokstav a til å utføre handlin­ger som svarer til seksuell omgang med seg selv eller til å ha seksuell omgang med hverandre, eller
• skaffer en annen seksuell omgang med noen som han står i et forhold til som nevnt i bokstav a.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket i det.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som i ord eller handling utviser seksu­elt krenkende eller annen uanstendig atferd

• på offentlig sted, eller
• i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket i det.

Med fengsel inntil 10 år straffes den som

• har seksuell omgang med barn under 14 år,
• får et barn under 14 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv, eller
• foretar kvalifisert seksuell handling med barn under 14 år.

Straffen er fengsel fra 3 inntil 15 år dersom voldtekten som nevnt i § 299 omfattet:

• innføring av penis i skjede- eller endetarmsåpning,
• innføring av penis i fornærmedes munn,
• innføring av gjenstander i skjede- eller endetarmsåpning, eller
• innføring av penis inn i og mellom de store og små kjønnslepper.

Grov voldtekt av barn under 14 år straffes med fengsel inntil 21 år.  Det samme gjel­der dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 294 eller 299.

Ved avgjørelsen av om voldtekten er grov skal det særlig legges vekt på

• om den er begått av flere i fellesskap,
• om den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte,
• den fornærmedes alder på handlingstidspunktet,
• om det har skjedd gjentatte overgrep, eller
• om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse.  Seksuelt overførbar sykdom regnes alltid som betydelig skade på kropp eller helse etter denne paragrafen.

Den som har seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, straffes med fengsel inntil 6 år, hvis ikke forholdet også rammes av andre bestemmelser.  På samme måte straffes den som får et barn mellom 14 og 16 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Grov overtredelse av § 302 straffes med fengsel inntil 15 år.  Det samme gjelder dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 299 eller 302.

Ved avgjørelsen av om overtredelsen av § 302 er grov skal det særlig legges vekt på om

• handlingen er begått av flere i fellesskap,
• handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, eller
• den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på kropp eller helse.  Seksuelt overførbar sykdom regnes alltid som betydelig skade på kropp eller helse etter denne paragrafen.

Den som foretar seksuell handling med barn under 16 år, straffes med fengsel inntil 3 år, hvis forholdet ikke rammes av § 299.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som

• i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i nærvær av eller overfor barn under 16 år.
• tvinger eller forleder et barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd, med mindre forholdet rammes av strengere bestem­melser.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå en handling med barnet som nevnt i §§ 299–304, § 305 bokstav b eller § 311 første ledd bokstav a, har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas.

For bestemmelsene i §§ 299–306 fører uvitenhet om barnets riktige alder ikke til straffrihet hvis tiltalte på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet.  For bestemmelsene i § 295 bokstav c og §§ 309 og 310 fører uvitenhet om barnets riktige alder ikke til straffrihet hvis tiltalte kan klandres for sin uvitenhet.

Straff etter bestemmelsene i §§ 299–304, § 305 bokstav b annet alternativ og § 306 kan falle bort eller settes under minstestraffen i § 300 dersom de involverte er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som

• skaffer seg eller en annen seksuell omgang eller handling med en person under 18 år ved å yte eller avtale vederlag,
• oppnår seksuell omgang eller handling med en person under 18 år ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller
• på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får en person under 18 år til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter strengere bestemmelser, er straffen fengsel inntil 3 år.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som overværer en fremvisning av sek­suelle overgrep mot barn eller fremvisning som seksualiserer barn.  Med barn menes person under 18 år.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som

• produserer fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn,
• utgir, tilbyr, selger, overlater til en annen, gjør tilgjengelig eller på annen måte søker å utbre fremstillinger som nevnt i bokstav a,
• anskaffer, innfører eller besitter fremstillinger som nevnt i bokstav a, eller for­settlig skaffer seg tilgang til slikt materiale,
• holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling av fremstillinger som nevnt i bokstav a, eller
• forleder noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd i kommersiell fremstilling av rørlige eller urørlige bilder med seksuelt innhold.

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.  På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd.

Straffen kan falle bort for den som tar og besitter et bilde av en person mellom 16 og 18 år, dersom denne har gitt sitt samtykke og de to er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

Bestemmelsen rammer ikke fremstillinger som må anses forsvarlige ut fra et kuns­tnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som har seksuell omgang med slektning i ned­stigende linje eller får vedkommende til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.  Som slektning i nedstigende linje regnes biologiske og adop­terte etterkommere.

Med fengsel inntil 1 år straffes den som har seksuell omgang med bror eller søster eller får vedkommende til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som

• har seksuell omgang med fosterbarn eller stebarn, eller en person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, eller
• får en person nevnt i bokstav a til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Med bot eller fengsel inntil 6 år straffes den som

• fremmer andres prostitusjon, eller
• leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte.

Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitu­sjon straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

Med prostitusjon menes i denne paragraf at en person mottar vederlag for å ha seksuell omgang eller foreta seksuell handling med en annen eller for å utføre hand­linger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som

• skaffer seg eller en annen seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag,
• oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller
• på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får noen til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som

• utgir, selger eller på annen måte søker å utbre pornografi,
• innfører pornografi med sikte på utbredelse,
• overlater pornografi til personer under 18 år, eller
• holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig forestilling eller utstilling med pornografisk innhold.

Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støt­ende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrå­ende, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang. Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.

Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.  På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i første ledd.

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsøyemed stiller ut bilder av eksplisitt seksualisert karakter, herunder bilder av kjønnsorganer, på en lett synlig måte på

• offentlig sted,
• et sted som lett kan iakttas fra offentlig sted, eller
• utsalgssted.

Bokstav c gjelder ikke for spesialforretninger.

Den som uaktsomt foretar slik handling som nevnt i første ledd, straffes med bot.

Straffansvaret omfatter ikke ekspeditør, betjent eller annen lignende underordnet når overtredelsen vesentlig har vært foranlediget av dennes avhengige stilling til den ervervsdrivende.

Når noen kjennes skyldig i en straffbar handling etter §§ 299, 302, 304 eller 305, skal retten vurdere om rettighetstap etter § 56 og kontaktforbud etter § 57 skal idøm­mes.

Den som beskylder noen for å ha overtrådt bestemmelser i dette kapitlet kan ikke gjøres rettslig ansvarlig for beskyldningen etter skadeserstatningsloven § 3−6 a der­som beskyldningene er fremsatt

• i en anmeldelse, eller
• av den som hevder å være fornærmet i en fortrolig samtale med en person som det er naturlig å betro seg til, for å bearbeide konsekvensene av handlin­gen.

Anmelderen eller den som hevder å være fornærmet, kan likevel gjøres rettslig ansvarlig dersom det var grovt uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne.

For tyveri straffes den som tar en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den.

Straffen for tyveri er bot eller fengsel inntil 2 år.

Grovt tyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om tyve­riet er grovt skal det særlig legges vekt på om

• det gjaldt en betydelig verdi,
• gjerningspersonen har tatt seg inn i bolig eller fritidshus,
• det har et profesjonelt preg, eller
• det av andre grunner er av en særlig farlig eller samfunnsskadelig art.

Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det.

Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke.

For underslag straffes den som med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre rettsstridig

• selger, forbruker eller på annen måte tilegner seg en løsøregjenstand eller pen­gefordring som han besitter, men som tilhører en annen, eller
• forføyer over penger han har innfordret for en annen, eller som på annen måte er betrodd ham.

En handling som går inn under §§ 385 eller 386, straffes ikke etter paragrafen her.

Straffen for underslag er bot eller fengsel inntil 2 år.

Grovt underslag straffes med fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om undersla­get er grovt skal det særlig legges vekt på om

• verdien av det underslåtte er betydelig,
• underslaget har pågått over lengre tid,
• det er begått ved brudd på en særlig tillit som følger med en stilling, et verv eller oppdrag, eller
• det er ført eller utarbeidet uriktige regnskaper eller uriktig regnskapsdokumen­tasjon.

Med bot straffes den som gjør seg skyldig i underslag når straffskylden er liten fordi det gjaldt en ubetydelig verdi og omstendighetene for øvrig tilsier det.

For ran straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning øver vold mot en person, setter ham ute av stand til forsvar eller ved trusler fremkaller alvorlig frykt for vold mot noen, og derved

• bemektiger seg en gjenstand som tilhører en annen, eller
• tvinger noen til å handle slik at det medfører tap eller fare for tap for ham eller den han handler for.

Straffen for ran er fengsel inntil 6 år.

Grovt ran straffes med fengsel inntil 15 år.  Ved avgjørelsen av om ranet er grovt skal det særlig legges vekt på om

• det er brukt grov vold,
• det er truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap,
• ranet er nøye planlagt, foretatt overfor en forsvarsløs person, eller
• det gjaldt en betydelig verdi.

Straffen for grovt ran er fengsel inntil 21 år dersom ranet har hatt til følge død eller betydelig skade på kropp eller helse, og lovbryteren har utvist uaktsomhet med hen­syn til følgen eller kunne ha innsett muligheten for den.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som inngår forbund med noen om å begå ran.

For utpressing straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberet­tiget vinning tvinger noen til å handle slik at det medfører tap eller fare for tap for ham eller den han handler for, ved

• annen ulovlig atferd enn den som rammes av § 327 første ledd, eller
• utilbørlig å true med anklage eller anmeldelse for noe straffbart, eller med å sette frem en skadelig opplysning.

Straffen for utpressing er bot eller fengsel inntil 3 år.

Grov utpressing straffes med fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om utpressin­gen er grov skal det særlig legges vekt på om den

• gjaldt en betydelig verdi,
• var nøye planlagt,
• var foretatt overfor en forsvarsløs person,
• har medført særlig store påkjenninger,
• har pågått over lengre tid, eller
• av andre grunner er av en særlig farlig eller samfunnsskadelig art.

For heleri straffes den som mottar eller skaffer seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling.  Likestilt med utbytte er en gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istedenfor det.  Heleri straffes selv om ingen kan straffes for handlingen som ut­byttet stammer fra på grunn av manglende skyldevne etter § 20.

Første ledd anvendes ikke på den som mottar utbyttet til vanlig underhold av seg eller andre fra en som plikter å yte slikt underhold, eller den som mottar utbytte som normalt vederlag for vanlige forbruksvarer, bruksting eller tjenester.

Straffen for heleri er bot eller fengsel inntil 2 år.

Grovt heleri straffes med fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om heleriet er grovt skal det særlig legges vekt på hva slags handling utbyttet stammer fra, om for­delen gjerningspersonen har skaffet seg er betydelig, og om den skyldige har drevet heleri regelmessig.  Gjelder heleriet utbytte av narkotikalovbrudd, skal det også leg­ges vekt på arten og mengden av det stoffet utbyttet knytter seg til.

Dersom utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse, er straffen fengsel inntil 15 år.

Med bot straffes den som gjør seg skyldig i heleri når straffskylden er liten fordi handlingen som utbyttet stammer fra, størrelsen på utbyttet eller omstendighetene for øvrig tilsier det.

Uaktsomt heleri som nevnt i §§ 332 og 333 straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Den som inngår forbund med noen om å begå heleri som nevnt i § 332, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

For hvitvasking straffes den som

• yter bistand til å sikre utbyttet av en straffbar handling for en annen ved for eksempel å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, kon­vertere, avhende, pantsette eller investere det, eller
• gjennom konvertering eller overføring av formuesgoder eller på annen måte skjuler eller tilslører hvor utbyttet av en straffbar handling han selv har begått, befinner seg, stammer fra, hvem som har rådigheten over det, dets bevegelser, eller rettigheter som er knyttet til det.

Likestilt med utbyttet er gjenstand, fordring eller tjeneste som trer i stedet for det.

Hvitvasking straffes selv om ingen kan straffes for handlingen som utbyttet stam­mer fra på grunn av manglende skyldevne etter § 20.

Straffen for hvitvasking er bot eller fengsel inntil 2 år.

Grov hvitvasking straffes med fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om hvitvask­ingen er grov skal det særlig legges vekt på hva slags handling utbyttet stammer fra, om utbyttet hvitvaskeren har hatt befatning med er av betydelig verdi, og om lovbryt­eren har drevet hvitvasking regelmessig.  Gjelder det utbytte av narkotikalovbrudd, skal det også legges vekt på art og mengde av det stoffet utbyttet knytter seg til.

Dersom utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse, er straffen fengsel inntil 15 år.

Med bot straffes den som gjør seg skyldig i hvitvasking når straffskylden er liten fordi handlingen som utbyttet stammer fra, verdien av det utbyttet hvitvaskeren har hatt befatning med og omstendighetene for øvrig tilsier det.

Uaktsom hvitvasking som nevnt i §§ 337 og 338 straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Den som inngår forbund med noen om å begå hvitvasking som nevnt i § 337 eller § 338, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

For brukstyveri av motorvogn straffes den som uten å ha rett til det tar en motor­vogn og bruker eller forføyer over den.  Den som tilhører husstanden til eller er i tje­neste hos den som har rett til bilen, straffes likevel ikke for slikt brukstyveri.

Med motorvogn menes kjøretøy som blir drevet frem med motor.

Straffen for brukstyveri av motorvogn er bot eller fengsel inntil 2 år.

På samme måte straffes brukstyveri av fartøy som har motor til fremdrift, og av luftfartøy.

Med bot straffes den som ulovlig bruker eller forføyer over en løsøregjenstand som tilhører en annen, slik at den berettigede påføres tap eller ulempe.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ulovlig bruker eller forføyer over en løsøregjenstand som tilhører en annen, og ved det skaffer seg eller andre en bety­delig vinning eller påfører den berettigede et betydelig tap.

Den som urettmessig setter seg eller andre i besittelse av en løsøregjenstand, straffes med bot.

Med bot straffes den som bruker eller rår over fast eiendom i strid med rettighet­ene til eieren eller en annen som rettmessig rår over eiendommen, slik at den beret­tigede påføres tap eller ulempe, eller i strid med dennes uttrykkelige forbud.

Straff etter første ledd anvendes likevel ikke på den som er part i en avtale med den berettigede om bruken av eller rådigheten over eiendommen.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som skader, ødelegger, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen.

For skadeverk straffes også den som uberettiget endrer, gjør tilføyelser til, ødeleg­ger, sletter eller skjuler andres data.

Grovt skadeverk straffes med bot eller fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om skadeverket er grovt skal det særlig legges vekt på

• skadeverkets art og objekt, for eksempel om det er rettet mot gjenstander til alminnelig nytte eller pryd, eller som har historisk, nasjonal eller religiøs verdi,
• om skaden er av et stort omfang,
• om det var motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprin­nelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne, og
• om det er begått ved flere anledninger, av flere i fellesskap eller har et syste­matisk eller organisert preg.

Skadeverk som innebærer ødeleggelse av gjenstand som har en betydelig histo­risk, nasjonal eller religiøs verdi, eller som innebærer en svært omfattende ødeleg­gelse av eiendom, regnes som særlig grovt skadeverk.  Det samme gjelder skadeverk som har til følge slik ødeleggelse, tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp eller helse, eller nærliggende fare for slike følger.  Særlig grovt skadeverk straffes med fengsel inntil 15 år.

Skadeverk som nevnt i første ledd og som er forøvd ved grov uaktsomhet, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.  Grovt uaktsomt skadeverk som nevnt i annet ledd straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Mindre skadeverk straffes med bot.  Ved avgjørelsen av om skadeverket er min­dre, skal det særlig legges vekt på dets art og objekt, skadeomfanget og hvilke følger det har hatt eller lovbryteren burde ha skjønt at det kunne ha fått.

For mindre skadeverk straffes også den som tilsmusser en gjenstand som tilhører en annen.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som ved å fremkalle eller styrke en villfarelse forleder noen til å gjøre eller unnlate noe som fører til formuestap for noen.

Med fengsel fra 2 år inntil 15 år straffes den som forårsaker brann, oversvøm­melse, sprengning, sammenstyrtning, sjøskade, jernbaneulykke, luftfartsulykke eller lignende ulykke, som lett kan medføre tap av menneskeliv.

Grov fremkalling av fare for allmennheten straffes med fengsel inntil 21 år.  Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov skal det særlig legges vekt på om den har hatt til følge tap av menneskeliv.

Uaktsom fremkalling av fare for allmennheten straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

Den som inngår forbund om å begå en handling som nevnt i § 355, straffes med fengsel inntil 6 år.

Den som ved å skade eller fjerne redskaper eller på annen måte søker å hindre noen i å forebygge eller avverge en ulykke som nevnt i § 355 eller følgene av den, straffes med fengsel inntil 6 år.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som

• ettergjør eller forfalsker et dokument, eller anskaffer et ettergjort eller forfals­ket dokument med forsett om bruke det eller la det fremstå som ekte eller uforfalsket,
• rettsstridig bruker et dokument som nevnt i bokstav a og lar det fremstå som ekte eller uforfalsket, eller
• utsteder et dokument og uriktig tillegger seg en stilling som er av vesentlig be­tydning for dokumentets bevisverdi, og lar dokumentet fremstå som riktig.

Med dokument menes i dette kapittel en informasjonsbærer som gjelder et retts­forhold eller ellers egner seg som bevis for et rettsforhold.

Når straffverdigheten er liten, straffes dokumentfalsk med bot.  Ved denne avgjø­relsen skal det særlig legges vekt på

• hvilken verdi handlingen gjelder,
• om den har hatt til følge skade eller uleilighet for noen,
• i hvilken utstrekning den er resultat av planlegging.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget ødelegger eller unn­drar et dokument eller en del av det.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som uberettiget

• fjerner, flytter eller ødelegger grensemerke eller merke for grunneiendom eller grunnrettighet, eller
• setter opp slike falske merker.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som

• i et dokument utstedt som ledd i forvaltningens virksomhet, i rettspleie eller i en helseattest gir en uriktig erklæring som er bestemt til å brukes som bevis,
• bruker som riktig en slik erklæring, eller
• forsettlig eller grovt uaktsomt utferdiger uriktig dokument som er egnet som bevis for å oppnå skatte- eller avgiftsmessige fordeler.

Adgangen til å reise straffesak eller avsi straffedom etter første ledd bokstav c fal­ler bort etter 10 år.

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som med forsett om å oppnå en fordel for seg eller andre bruker et vitnemål, pass eller liknende identitetsbevis til å utgi seg for å være den som identitetsbeviset er utferdiget til.  På samme måte straf­fes den som overlater et identitetsbevis til en annen, selv om han eller hun vet eller bør forstå at det vil bli brukt ulovlig.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forfalsker eller ettergjør penger eller innfører, anskaffer eller mottar slike penger med forsett om utgivelse.

På samme måte straffes den som utgir forfalskede eller ettergjorte penger som ekte eller uforfalsket.  Den som uaktsomt medvirker til slik utgivelse, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Grov pengefalsk straffes med bot eller fengsel inntil 10 år.  Ved avgjørelsen av om pengefalsken er grov skal det særlig legges vekt på om den gjelder et betydelig beløp, og om den er systematisk utført.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som til forberedelse av pengefalsk fremstiller eller skaffer til veie utstyr og annet som er bestemt for forfalsking av pen­ger.

Den, som til forberedelse av dokumentfalsk tilvirker, erverver, innfører, utfører, overdrar, besitter eller oppbevarer falsk segl, stempel eller merke eller andre gjen­stander, som tilkjennegir seg som bestemte til å benyttes til ettergjørelse eller forfalsk­ning, eller i slik hensikt tilvender seg et ekte segl, stempel eller merke, straffes med bot eller med fengsel inntil 3 år.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning

• fremkaller, styrker eller utnytter en villfarelse og derved rettsstridig forleder noen til å gjøre eller unnlate noe som volder tap eller fare for tap for noen, eller
• bruker uriktig eller ufullstendig opplysning, endrer data eller datasystem, dispo­nerer over et kredittkort eller debetkort som tilhører en annen, eller på annen måte uberettiget påvirker resultatet av en automatisert databehandling, og der­ved volder tap eller fare for tap for noen.

Grovt bedrageri straffes med fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om bedrage­riet er grovt skal det særlig legges vekt på om

• det har hatt til følge en betydelig økonomisk skade,
• det er voldt velferdstap eller fare for liv eller helse,
• det er begått ved flere anledninger eller over lengre tid,
• det er begått av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg,
• lovbryteren har foregitt eller misbrukt stilling, verv eller oppdrag,
• det er ført eller utarbeidet uriktige regnskaper eller uriktig regnskapsdokumen­tasjon, eller
• lovbryteren har forledet allmennheten eller en større krets av personer.

Bedrageri straffes med bot når straffskylden er liten fordi det gjaldt en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det.

Grovt uaktsomt bedrageri som nevnt i §§ 371 og 372 straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som

• ved inngåelsen av en forsikringsavtale fortier eller gir uriktig opplysning om en omstendighet som er av betydning for forsikringsgiveren, eller utviser grov uaktsomhet med hensyn til denne betydningen, eller
• i den hensikt å få utbetalt en forsikringssum til seg eller andre, skader eller ødelegger en forsikret gjenstand eller på annen måte fremkaller et forsikrings­tilfelle.

På samme måte straffes den som med forsett om å få utbetalt en forsikringssum til seg eller andre

• uriktig oppgir eller gir det utseendet av at et forsikringstilfelle er inntrådt,
• gir en skadeoppgave som står i påtakelig misforhold til skaden, eller på annen måte gir uriktig eller ufullstendig opplysning, eller
• oppgir til erstatning en gjenstand som ikke er forsikret, ikke er til eller ikke er skadet.

Grovt forsikringsbedrageri straffes med fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om forsikringsbedrageriet er grovt skal det særlig legges vekt på om det

• har hatt til følge en betydelig økonomisk skade,
• har voldt fare for liv eller helse,
• er begått ved flere anledninger eller over lengre tid, eller
• er begått av flere i fellesskap eller har et planlagt eller organisert preg.

Med bot straffes den som uten å oppgi navn og adresse forlater et overnattings­sted, serveringssted eller annet sted der en ytelse er mottatt, uten å betale på stedet som forutsatt.  Straff etter paragrafen her kommer ikke til anvendelse dersom forhol­det går inn under § 373.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som gir uriktig eller ufullstendig opplys­ning til en offentlig myndighet, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når han forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler.

Grovt skattesvik straffes med bot eller fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om skattesviket er grovt skal det særlig legges vekt på om det

• har ledet til eller kunne ha ledet til unndragelse av et betydelig beløp,
• er utført på en måte som i særlig grad har gjort det vanskelig å oppdage,
• er begått ved flere anledninger eller over lengre tid,
• er begått av flere i fellesskap eller har et planmessig eller organisert preg,
• er utført ved å misbruke stilling eller tillitsforhold, eller
• foreligger medvirkning under utøvelse av næring.

Ved avgjørelsen av om skattesviket er grovt kan flere overtredelser ses i sammen­heng.

Denne paragrafen kommer til anvendelse også om det foreligger uvitenhet med hensyn til de momenter som gjør handlingen grov, når uvitenheten er grovt uaktsom.

Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som grovt uaktsomt gir uriktig eller ufullstendig opplysning til en offentlig myndighet, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når han bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler.  Dersom et grovt uakt­somt skattesvik må anses som grovt, jf. § 379 første ledd, kan fengsel inntil 6 år an­vendes.

Fristen for foreldelse av straffansvar etter §§ 378 til 380 er 10 år.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som i oppfordring til å delta i stiftelse eller utvidelse av aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller annet selskap med økonom­isk formål, eller i oppfordring til å overta lån til slikt selskap, gir villedende eller uriktig opplysning av betydning for bedømmelsen av selskapet.

På samme måte som etter første ledd straffes tillitsmann eller funksjonær i selskap som nevnt, såfremt han offentliggjør villedende eller uriktig opplysning av betydning for bedømmelsen av selskapet, eller gir slik opplysning til en selskapsdeltaker eller selskapets fordringshaver, noen av dets organer eller til en offentlig myndighet.  Like­stilt med tillitsmann og funksjonær etter første punktum, er andre som på grunn av oppdrag for selskapet har kjennskap til dets forhold.

Grove overtredelser av § 382 straffes med fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om lovbruddet er grovt skal det særlig legges vekt på

• lovbruddets omfang,
• hvilke følger lovbruddet har hatt,
• om lovbruddet/handlingen retter seg mot allmennheten eller en større krets av personer,
• om lovbruddet er begått ved flere anledninger eller over lengre tid,
• om lovbruddet er begått av flere i fellesskap eller har et systematisk preg,
• om lovbryteren har foregitt eller misbrukt stilling, verv eller oppdrag, eller
• om det er ført eller utarbeidet uriktige regnskaper eller uriktig regnskapsdoku­mentasjon.

Grovt uaktsom villedende eller uriktig selskapsinformasjon straffes med bot eller fengsel inntil ett år.  Er det grovt uaktsomme lovbruddet grovt, jf. § 383 annet punk­tum, kan fengsel inntil 2 år anvendes.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som påfører eller utsetter den beret­tigede for tap ved å disponere over et

• formuesgode som en annen har fått, eller mot helt eller delvis betalt vederlag er tilsagt, eiendomsrett eller bruksrett til, eller
• gjeldsbrev som helt eller delvis er innfridd.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget disponerer over et for­muesgode som han eier eller besitter, og som en annen har sikkerhet i, og ved det på­fører eller utsetter den sikrede for tap.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som

• for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig for­del i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag, eller
• gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag.

Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.

Grov korrupsjon straffes med fengsel inntil 10 år.  Ved avgjørelsen av om korrup­sjonen er grov skal det særlig legges vekt på om handlingen

• er forøvd av eller overfor en offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling, verv eller oppdrag,
• om den har eller kunne ha hatt til følge betydelig økonomisk fordel,
• om det forelå risiko for betydelig skade av økonomisk eller annen art, og
• om det er registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regn­skapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som

• for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig for­del for å påvirke utøvelsen av en annens stilling, verv eller utføring av oppdrag, eller
• gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utøvelsen av en annens stil­ling, verv eller utføring av oppdrag.

Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet.

Den som handler mot en annens interesser som han styrer eller har tilsyn med, med forsett om å oppnå en uberettiget vinning for seg eller andre eller om å skade, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Straff for utroskap anvendes ikke på handling som faller inn under § 324, jf. § 325, eller § 387, jf. § 388.

Grov økonomisk utroskap straffes med fengsel inntil 6 år.

Ved avgjørelsen av om den økonomiske utroskapen er grov skal det særlig legges vekt på momentene som er nevnt i § 388 annet punktum.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som overtrer bestemmelser om bok­føring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, årsregnskap, årsberetning eller regnskapsoppbevaring som er fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov.

Grov regnskapsovertredelse straffes med fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om regnskapsovertredelsen er grov skal det særlig legges vekt på om

• det er brukt uriktig eller villedende informasjon eller et uriktig dokument,
• den er begått over lang tid,
• den er begått av noen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stil­ling eller virksomhet,
• den har gitt betydelig økonomisk fordel,
• det forelå risiko for betydelig skade av økonomisk eller annen art, eller
• den har gjort det vanskelig å kontrollere virksomheten.

Uaktsom regnskapsovertredelse straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Den som utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Grovt lønnstyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen gjelder en betydelig verdi, har et systematisk eller organisert preg eller av andre grunner er særlig krenk­ende eller samfunnsskadelig.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en skyldner som forsettlig eller grovt uakt­somt påfører fordringshaverne betydelig tap ved

• pengespill eller annen risikopreget aktivitet,
• annen lettsindig atferd,
• overdrevent forbruk, eller
• grovt uordentlig forretningsførsel.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en skyldner som forsettlig eller grovt uakt­somt gir en fordringshaver oppgjør eller sikkerhet, når skyldneren er eller blir eller står i påtakelig fare for å bli insolvent og av den grunn forringer fordringshavernes dekningsutsikt i betydelig grad.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en skyldner som under en tvangsfullbyr­delse eller midlertidig sikring forsettlig eller grovt uaktsomt foretar en handling som er egnet til å hindre at et formuesgode tjener til dekning for en eller flere fordrings­havere.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en skyldner som foretar en uforsvarlig handling som

• er egnet til å hindre at et formuesgode tjener til dekning for en eller flere for­dringshavere, og
• gjør at skyldneren er, blir, eller står i påtakelig fare for å bli insolvent.

Det fritar ikke for straff at insolvens etter første ledd bokstav b ikke lar seg fastslå, dersom årsaken er at skyldneren forsettlig eller grovt uaktsomt har overtrådt regn­skapsbestemmelser i lov eller forskrift.

Grov formuesforringelse straffes med bot eller fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om formuesforringelsen er grov skal det særlig legges vekt på om den innebærer en betydelig svekkelse av fordringshavernes utsikt til å få dekning, om den var plan­lagt og om den gjaldt et betydelig beløp.

Grovt uaktsom formuesforringelse straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en insolvent skyldner som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å begjære åpning av gjeldsforhandling etter konkursloven el­ler konkurs, dersom

• unnlatelsen medfører at en disposisjon eller et utlegg ikke kan omstøtes, og dette forringer fordringshavernes dekningsutsikt betydelig, eller
• skyldnerens næringsvirksomhet klart går med tap, og skyldneren må innse at han ikke vil kunne gi fordringshaverne oppgjør innen rimelig tid.

Unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller konkurs er likevel straffri dersom skyldneren har opptrådt i forståelse med fordringshavere som representerer en vesentlig del av fordringsmassen med hensyn til beløp og antall.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes en skyldner som under konkurs eller gjel­dsforhandling etter loven

• opptrer på en måte som er egnet til å hindre at et formuesgode tjener til dek­ning eller utnyttelse for fordringshaverne, eller
• uriktig oppgir eller vedkjenner seg forpliktelser.

Grov boforringelse straffes med bot eller fengsel inntil 6 år.  Ved avgjørelsen av om boforringelsen er grov skal det særlig legges vekt på om den betydelig svekker for­dringshavernes utsikt til å få dekning.

Grovt uaktsom boforringelse straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Den som til fordel for eller på vegne av skyldneren foretar en handling som nevnt i §§ 401 til 409, straffes som der bestemt.

En fordringshaver som har medvirket til overtredelse av en bestemmelse i dette kapitlet ved å motta eller kreve oppfyllelse av skyldneren, straffes bare når fordrings­haveren har brukt utilbørlige midler for å oppnå dette.