Denne Lovs første Del finder, forsaavidt intet modsat er bestemt, Anvendelse paa alle strafbare Handlinger.

Straffelovgivningen gjelder med de begrensningene som følger av overenskomst med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig.

De strafbare Handlinger, som omhandles i denne Lovs anden Del, er Forbrydelser.  Hvor intet modsat er bestemt, gjælder det samme om de strafbare Handlinger, som omhandles i andre Love, forsaavidt de kan medføre Fængsel over 3 Maaneder, Hefte over 6 Maaneder eller Fradømmelse af offentlig Tjeneste som Hovedstraf.

De strafbare Handlinger, som omhandles i denne Lovs tredje Del, er Forseelser; ligesaa de, som omhandles i andre Love, forsaavidt de ikke ifølge det ovenstaaende er Forbrydelser.

Har Straffelovgivningen undergaaet Forandring i Tiden efter en Handlings Foreta­gelse, kommer, forsaavidt intet modsat er bestemt, de ved Foretagelsen gjældende strafferetslige Bestemmelser til Anvendelse paa Handlingen.

De ved ethvert Spørsmaals Afgjørelse gjældende strafferetslige Bestemmelser kommer til Anvendelse, naar de fører til en for sigtede gunstigere Afgjørelse end de ved Foretagelsen gjældende.  Dog skal ved anke og begjæring om gjenåpning ikke tages Hensyn til Bestemmelser, der først er blevne gjældende, efterat den Afgjørelse blev truffen, i Anledning af hvilken der ankes eller begjæres gjenåpning.

Er Forfølgning eller Strafs Fuldbyrdelse lovlig paabegyndt, kommer ikke i Betragt­ning, at efter en senere i Kraft traadt Lov Adgangen til at paatale eller til at fuldbyrde Straffen er forældet eller Paatalen blevet afhængig af fornærmedes Begjæring eller overladt ham.

Den i en ny Lov bestemte Frist for fornærmedes Adgang til at paatale eller begjære Paatale begynder i intet Tilfælde sit Løb før fra Lovens Ikrafttræden.

Overalt, hvor denne Lov benytter Ordet Handling, er, medmindre det modsatte ud­trykkelig er sagt eller fremgaar af Sammenhængen, derunder ogsaa indbefattet Undla­delse af at handle.

Hvor denne Lov benytter Udtrykket nogens nærmeste, er herunder indbefattet hans Ægtefælle, beslægtede i lige Linje, Søskende og lige nær besvogrede, Fosterfor­ældre og Fosterbørn samt forlovede.  Er Ægteskabet opløst, begrunder det fremdeles Anvendelse af de om de nærmeste givne Regler, forsaavidt angaar Begivenheder før Opløsningen.

Som besvogret ansees ogsaa den besvogredes Ægtefælle.

Når to personer bor fast sammen under ekteskapslignende forhold, likestilles det med ekteskap.

Under Udtrykket Løsøregjenstand indbefattes i denne Lov ogsaa enhver til Frem­bringelse af Lys, Varme eller Bevægelse fremstillet eller opbevaret Kraft.

Med offentlig sted menes et sted bestemt for alminnelig ferdsel eller et sted der all­mennheten ferdes.

En handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted.  Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er den også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer.

Hvad der i denne Lov er foreskrevet for Krigstid, gjælder ogsaa, naar den væb­nede Magt eller nogen Del af samme er besluttet sat paa Krigsfod.

Ved betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forstaaes i denne Lov Skade, hvor­ved nogen mister eller faar væsentlig Svækkelse paa Syn, Hørsel, Taleevne eller Evne til at forplante sin Slægt, bliver vanfør, udygtig til at fortsætte sit Erhverv eller i høi Grad vansiret, falder i livsfarlig eller langvarig Sygdom eller bliver påført alvorlig psy­kisk skade.

Som betydelig Skade ansees det ogsaa, naar Forbrydelsen øves mod en svanger Kvinde, og Fosteret som Følge heraf faar Skade eller gaar tilgrunde.

Under trykt Skrift henregnes Skrift, Afbildning eller lignende, der mangfoldiggjøres ved Trykken eller paa anden kemisk eller mekanisk Maade.

Under Udgivelse forstaaes ogsaa Opslag, Udlæggelse og lignende paa offentligt Sted.

Ved 1 Maaned forstaaes en Kalendermaaned; ved 1 Dag forstaaes 24 Timer.

Domstolsloven § 148 annet ledd og § 149 første ledd får anvendelse ved beregning av lovbestemte frister.

Den som har begått en straffbar handling som viser at vedkommende er uskikket til eller kan misbruke en stilling, virksomhet eller aktivitet, kan, når allmenne hensyn tilsier det,

• fratas stillingen, eller
• fratas retten til for fremtiden å ha en stilling eller utøve en virksomhet eller ak­tivitet.

Rettighetstapet kan begrenses til forbud mot å utøve visse funksjoner som ligger til stillingen eller virksomheten, eller til påbud om å utøve virksomheten eller aktiviteten på bestemte vilkår.

Den som er fratatt retten til å utøve en virksomhet, kan heller ikke forestå slik virksomhet for andre eller la andre forestå slik virksomhet for seg.

Den skyldige kan pålegges å gi fra seg et dokument eller en annen gjenstand som har tjent som bevis for den tapte rettigheten.

Rettighetstap etter bestemmelsen her kan idømmes ved siden av eller istedenfor annen straff, men kan bare ilegges som eneste straff hvis det ikke er fastsatt en min­stestraff på fengsel i 1 år eller mer for handlingen.

Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes.  Dette gjelder selv om ingen enkeltperson kan straffes for over­tredelsen.

Med foretak menes her selskap, samvirkeforetak, forening eller annen sammen­slutning, enkeltpersonforetak, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet.

Straffen er bøter.  Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. § 29.

Ved avgjørelsen av om straff skal ilegges et foretak etter § 48 a, og ved utmålin­gen av straffen overfor foretaket skal det særlig tas hensyn til

• straffens preventive virkning,
• overtredelsens grovhet,
• om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre til­tak kunne ha forebygget overtredelsen,
• om overtredelsen er begått for å fremme foretakets interesser,
• om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved overtredelsen,
• foretakets økonomiske evne,
• om andre reaksjoner som følge av overtredelsen blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff.

• Retten kan bestemme i dommen at fastsetting eller fullbyrding av straff skal ut­settes i en prøvetid.  Utsatt fullbyrding kan bare bestemmes for frihetsstraff og bøtestraff.
• Blir det idømt frihetsstraff, kan utsettelse av fullbyrdingen begrenses til en del av straffen.  Den ubetingete delen av straffen skal da ikke settes lavere enn 14 dager.
• Sammen med betinget dom kan retten ilegge ubetinget bøtestraff.  Dette gjelder selv om bøter ikke er fastsatt som straff for lovovertredelsen.
• Ved forelegg gjelder reglene om betinget dom tilsvarende så langt de passer.

• Utsettelse etter § 52 er betinget av at den domfelte ikke begår noen ny straffbar handling i prøvetiden, og av at han overholder vilkår fastsatt etter nr. 2 til 5 ne­denfor.  Den domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg om vilkårene.

  Prøvetiden fastsettes av retten og skal i alminnelighet være to år.  Når vilkå­rene for straffskjerpelse ved gjentakelse er oppfylt og i andre særlige tilfeller, kan det settes en lengre prøvetid, men ikke over fem år.  Prøvetiden regnes fra den dag endelig dom er avsagt.

• Retten kan sette som vilkår for utsettelsen at den domfelte melder seg for politiet til bestemte tider.  Perioden for meldeplikten er ett år når ikke retten bestemmer noe annet.  Meldeplikten løper fra den dag dommen er rettskraftig.  Gjelder dom­men en straffbar handling som den domfelte har tilstått, kan det bestemmes i dommen at meldeplikten skal settes i verk straks selv om dommen ikke er ende­lig.
• Retten kan også sette andre vilkår for utsettelsen, bl a:
  • at den domfelte overholder bestemmelser om oppholdssted, arbeid, ut­danning eller samkvem med bestemte personer
  • at den domfelte overholder bestemmelser om innskrenkninger i rådighe­ten over inntekter og formue og om oppfyllelsen av økonomiske forpliktel­ser
  • at den domfelte avholder seg fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler og avgir nødvendige rusprøver.  For domfelte som var under 18 år på handlingstidspunktet gjelder helsepersonelloven § 12 tredje ledd.
  • at den domfelte gjennomgår kur for å motvirke misbruk av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler, om nødvendig i institusjon
  • at den domfelte, dersom han samtykker, gjennomfører narkotikaprogram med domstolskontroll, jf. nr. 6, eller program mot ruspåvirket kjøring for personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven § 31, jf. § 22 første ledd, og som har problem med alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.  Straffeprosessloven § 461 gjelder tilsvarende.
  • at den domfelte gjennomgår psykiatrisk behandling, om nødvendig i insti­tusjon
  • at den domfelte for inntil ett år tar opphold i heim eller institusjon
  • at den domfelte møter til megling i konfliktrådet og oppfyller eventuell av­tale som inngås i meglingsmøte, eller gjennomfører oppfølging i konfliktrå­det med en gjennomføringstid på inntil ett år, forutsatt at saken egner seg for slik behandling og at det foreligger samtykke både fra fornærmede og domfelte og deres eventuelle verger.
  • at den domfelte gjennomfører ungdomsoppfølging i konfliktrådet med en gjennomføringstid på inntil ett år, forutsatt at den domfelte var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet, at saken egner seg for slik behandling og at det foreligger samtykke fra domfelte og dennes eventuelle verger.

  Retten kan overlate til tilsynsmyndigheten å gi bestemmelser som nevnt i bokstav a og b.

• Som vilkår for utsettelsen skal retten pålegge den domfelte å yte slik erstatning og oppreisning som den fornærmete eller andre skadelidte har rett til og gjør krav på, og som retten mener den domfelte har evne til å betale.
• Som vilkår for utsettelsen kan retten bestemme at den domfelte betaler under­holdsbidrag som er forfalt eller forfaller i prøvetiden.
• Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av vilkårene.  Kongen kan som en prøveordning bestemme at det skal etableres narkotikaprogram med domstolskontroll for rusmiddelmisbrukere som er dømt for narkotikarelatert kri­minalitet.  Kongen gir nærmere bestemmelser om programmet, herunder hvem det skal gjelde for, innholdet i og gjennomføringen av det.  Kriminalomsorgen har ansvaret for å følge opp domfelte som gjennomfører narkotikaprogram med domstolskontroll, program mot ruspåvirket kjøring eller som er pålagt vilkår om avholdenhet etter § 53 nr. 3 c.  Straffegjennomføringsloven § 56 gjelder tilsva­rende ved slikt vilkår om avholdenhet.

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt krenker taushetsplikt som i henhold til lov­bestemmelse eller gyldig instruks følger av hans tjeneste eller arbeid for statlig eller kommunalt organ, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Begår han taushetsbrudd i den hensikt å tilvende seg eller andre en uberettiget vinning eller utnytter han i slik hensikt på annen måte opplysninger som er belagt med taushetsplikt, kan fengsel inntil 3 år anvendes.  Det samme gjelder når det foreligger andre særdeles skjerpende omstendigheter.

Denne bestemmelse rammer også taushetsbrudd m.m. etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.

Med fengsel inntil 10 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt

• forurenser luft, vann, eller grunn slik at livsmiljøet i et område blir betydelig skadet eller trues av slik skade, eller
• lagrer, etterlater eller tømmer avfall eller andre stoffer med nærliggende fare for følge som nevnt i nr. 1.

Hvis noens død eller betydelig skade på legeme eller helbred har blitt følgen, kan fengsel inntil 15 år anvendes.

Med fengsel inntil 6 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt

• minsker en naturlig bestand av fredede levende organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse, eller
• påfører betydelig skade på et område som er vernet etter naturmangfoldloven kapittel V eller eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, viltlo­ven § 7, svalbardmiljøloven kapittel III, lov om Jan Mayen § 2 eller lov om Bou­vet–øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. § 2, eller
• påfører betydelig skade på kulturminner eller kulturmiljøer av særlig nasjonal eller internasjonal betydning.

Med fengsel inntil 2 år straffes den som i en væpnet konflikt forsettlig eller grovt uaktsomt bruker et kulturminne eller et kulturmiljø av særlig nasjonal eller internasjo­nal betydning til støtte for militære handlinger og ved det skaper fare for at kulturmin­net eller kulturmiljøet skades.  Straff kommer likevel ikke til anvendelse dersom det var tvingende militært nødvendig å handle på denne måten.

Medvirkning straffes som ellers bestemt i denne paragrafen.

Den som for retten gir falsk forklaring under avgitt forsikring, straffes med fengsel inntil 5 år.

På samme måte straffes den som utenfor retten gir falsk forklaring under avgitt forsikring i tilfeller hvor bruk av forsikring er lovhjemlet.

Som i § 163 bestemt straffes også den som bevirker eller medvirker til at en ham vitterlig usann forklaring under avgitt forsikring avgis av en annen i et tilfelle som der nevnt.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 2 Aar straffes den, som afgiver falsk Forklaring for Retten eller for Notarius eller i Fremstillinger, han som Part eller Retsfuldmægtig i en Sag fremlægger for Retten, eller som mundtlig eller skriftlig afgiver falsk Forklaring til nogen offentlig Myndighed i Tilfælde, hvor han er pligtig til at forklare sig til denne, eller hvor Forklaringen er bestemt til at afgive Bevis.

Paa samme Maade straffes den, der bevirker eller medvirker til, at en ham vitterlig usand Forklaring i noget af de ovennævnte Tilfælde afgives af en anden.

Straf efter §§ 163 og 166 kommer ikke til Anvendelse paa den, der som sigtet for en strafbar Handling har afgivet falsk Forklaring.

Det samme gjelder hvis noen gir falsk forklaring når han ikke kunne forklare sann­heten uten å utsette seg eller noen av sine nærmeste for straff eller tap av borgerlig aktelse.  Den som har gitt falsk forklaring under avgitt forsikring i et slikt tilfelle, straf­fes likevel med bøter eller fengsel inntil 2 år.  Hadde vedkommende plikt til å forklare seg trass i at det kunne utsette ham eller noen av hans nærmeste for tap av borgerlig aktelse, gjelder §§ 163 og 166 på vanlig måte.

§ 166 kommer ikke til Anvendelse paa Opgaver angaaende Omstændigheder, der danner Grundlag for Skat.

Ved Dokument forstaaes i denne Lov enhver Gjenstand, som i Skrift eller paa an­den Maade indeholder et Tilkjendegivende, der enten er af Betydning som Bevis for en Ret, en Forpligtelse eller en Befrielse fra en saadan eller fremtræder som bestemt til at tjene som Bevis.

Lige med Dokumentfalsk straffes det, naar et Papir eller anden Gjenstand, hvorpaa nogen har tegnet sit Navn, uberettiget udfyldes, eller naar Underskriften forskaffes ved Hjælp af en Vildfarelse, paa Grund af hvilken den gives paa et andet Dokument eller et Dokument af andet Indhold end tilsigtet, eller naar et Dokument er istandbragt derved, at et ægte Segl, Stempel eller Merke uberettiget er benyttet.

Som falsk ansees ogsaa det Dokument, der udstedes i en ikke tilværende Persons Navn, eller hvori Udstederen urigtig tillægger sig en Stilling, som er af væsentlig Be­tydning for dets Beviskraft, eller hvis Indhold er blevet forandret ved Borttagelsen af nogen Del af samme.

Den, der i retsstridig Hensigt benytter som ægte eller uforfalsket et eftergjort eller forfalsket Dokument eller som medvirker hertil, straffes med bøter eller med Fængsel indtil 2 Aar, men indtil 4 Aar, naar der handles om et indenlandsk eller udenlandsk off­entligt Dokument.

Har Benyttelsen fundet Sted i Hensigt at skaffe Bevis for et berettiget eller at be­skytte mod et uberettiget Krav, anvendes Bøder eller Fængsel indtil 1 Aar.

Med bøter eller med Fængsel indtil 5 Aar straffes den, der som Middel til Forøvelsen af en Forbrydelse, som kan medføre 2 Aars Fængsel eller strengere Straf, benytter som ægte eller uforfalsket et eftergjort eller forfalsket Dokument, eller som medvirker hertil.

Er det forfalskede Dokument, som i retsstridig Hensigt er benyttet som uforfalsket, et Postfrimerke, Stempelmerke eller andet Merke, et Adgangstegn eller en Reisebillet eller en lignende Gjenstand, der er søgt givet Udseende af at være gyldig enten i videre Udstrækning end stemmende med det virkelige Forhold, eller efter at den har tabt sin Gyldighed, straffes den skyldige med Bøder eller med Fængsel indtil 6 Maane­der.

Den, som forfalsker en offentlig Protokol eller medvirker hertil, straffes som i § 182 bestemt, men efter § 183, saafremt det er skeet som Middel til Forøvelsen af en For­brydelse, der kan medføre 2 Aars Fængsel eller strengere Straf.

Den, som ellers forfærdiger eller anskaffer et falsk Dokument for at benytte det eller lade det benytte paa en efter §§ 182 eller 183 strafbar Maade eller medvirker hertil, eller som i lige Hensigt forfalsker et ægte eller anskaffer et forfalsket Dokument eller medvirker hertil, straffes med Bøder eller med indtil det halve af den for Benyt­telsen bestemte Fængselsstraf.

Straf efter denne Paragraf kommer ikke til Anvendelse, saafremt den skyldige fæl­des efter §§ 182 eller 183.

Den, som til forberedelse av dokumentfalsk tilvirker, erverver, innfører, utfører, overdrar, besitter eller oppbevarer falsk segl, stempel eller merke eller andre gjen­stander, som tilkjennegir seg som bestemte til å benyttes til ettergjørelse eller for­falskning, eller i slik hensikt tilvender seg et ekte segl, stempel eller merke, eller som medvirker til det, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.

Den, som i retsstridig Hensigt fragaar sin Underskrift paa noget Dokument eller til­intetgjør, forstikker eller helt eller delvis ubrugbargjør et Dokument, eller som medvir­ker hertil, straffes saaledes som i § 182 bestemt, men efter § 183, saa fremt det er skeet som Middel til Forøvelsen af en Forbrydelse, der kan medføre 2 Aars Fængsel el­ler strengere Straf.

Med Fængsel indtil 5 Aar straffes den, som i retsstridig Hensigt borttager, flytter el­ler ødelægger Grænseskjel eller Merke for Grundeiendom eller Grundrettighed eller setter falsk Grenseskjel eller Merke eller medvirker hertil.

Har Handlingen fundet Sted i Hensigt at skaffe Bevis for et berettiget eller at be­skytte mod et uberettiget Krav, anvendes Bøder eller Fængsel indtil 1 Aar.

Den, som i inden- eller udenlandske offentlige Dokumenter eller Bøger eller i Lægeattester afgiver urigtig Erklæring angaaende nogen Begivenhed eller Omstændig­hed, hvortil Erklæringen er bestemt til at afgive Bevis, eller som bevirker eller medvir­ker til, at saadan Erklæring afgives, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 1 Aar, men indtil 3 Aar, saafremt Hensigten har været at forskaffe sig eller andre en uberet­tiget Vinding eller at skade nogen.

Den, der har benyttet som rigtig nogen saadan Erklæring som i § 189 nævnt, straf­fes saaledes som der er bestemt.

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget setter seg i besittelse av en annens identitetsbevis, eller opptrer med en annens identitet eller en identitet som er lett å forveksle med en annens identitet, med forsett om å

• oppnå en uberettiget vinning for seg selv eller en annen, eller
• påføre en annen tap eller ulempe.

Medvirkning straffes på samme måte.

Den, som øver Vold mod en andens Person eller paa anden Maade fornærmer ham paa Legeme, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsfornærmelse med Bøder eller med Fengsel indtil 1 Aar.

Har Legemsfornærmelsen tilfølge Skade paa Legeme eller Helbred eller betydelig Smerte, kan Fængsel indtil 4 Aar anvendes, men indtil 6 Aar, hvis den har Døden til­følge, eller Skaden er betydelig.

Er en Legemsfornærmelse gjengjældt med en Legemsfornærmelse, eller er ved en saadan en forudgaaende Legemsfornærmelse eller Ærekrænkelse gjengjældt, kan den lades straffri.

Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes begjæring med mindre

• forbrytelsen har hatt døden til følge, eller
• forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges tidligere eller nåværende ektefelle el­ler samboer, eller
• forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges barn eller barn til den skyldiges ekte­felle eller samboer, eller
• forbrytelsen er forøvd mot den skyldiges slektning i rett oppstigende linje, eller
• allmenne hensyn krever påtale.

Den, som skader en anden paa Legeme eller Helbred eller hensetter nogen i Af­magt, Bevidstløshed eller lignende Tilstand, eller som medvirker hertil, straffes for Le­gemsbeskadigelse med Fængsel indtil 4 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt nogen Sygdom eller Arbeidsudygtighed, der varer over 2 Uger, eller en uhelbredelig Lyde, Feil eller Skade er voldt, og indtil 10 Aar, saafremt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred er blevet Følgen.

Den, som bevirker eller medvirker til, at en anden tilføies betydelig skade paa le­geme eller helbred, straffes for grov legemsbeskadigelse med Fængsel i minst 3 Aar.  Har han handlet med Overlæg, kan Fængsel inntil 21 år anvendes, saafremt Forbry­delsen har hat Døden tilfølge.

Er nogen i §§ 228-231 nævnt Forbrydelse forsætlig udført paa en særlig smerte­voldende Maade eller ved hjelp av Gift eller andre Stoffe, der er i høi Grad farlige for Sundheden, eller ved Kniv eller andet særlig farlig Redskab, eller under andre særde­les skjerpende omstendigheter, blir altid Fængsel at idømme, og kan for Forbrydelsen mod § 231 Fængsel inntil 21 år i ethvert Tilfælde anvendes samt ellers Straffen for­høies med indtil 3 Aar.  Straffen i § 228 første ledd forhøyes likevel bare med inntil 6 måneders fengsel, samtidig som bøter fortsatt kan idømmes.  Ved avgjørelsen av om andre særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen er begått mot en forsvarsløs person, om den er motivert av fornær­medes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orien­tering eller nedsatte funksjonsevne, om den er skjedd uprovosert, om den er begått av flere i fellesskap, og om den har karakter av mishandling.

Den, som forvolder en andens Død, eller som medvirker dertil, straffes for Drab med Fængsel i mindst 8 Aar.

Har den skyldige handlet med Overlæg, eller har han forøvet Drabet for at lette eller skjule en anden Forbrydelse eller unddrage sig Straffen for en saadan, kan Fæng­sel inntil 21 år anvendes.  Det samme gjælder i Gjentagelsestilfælde samt, hvor forøv­rigt særdeles skjærpende Omstændigheder foreligger.

Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i § 231 eller § 233, straffes med fengsel inntil 10 år.

Den som uaktsomt ved bruk av våpen, ved motorvogn eller på annen måte forvol­der betydelig skade på legeme eller helbred, straffes med bøter eller med fengsel inn­til 3 år.

Den som uaktsomt ved bruk av våpen, ved motorvogn eller på annen måte forvol­der en annens død, straffes med fengsel inntil 3 år eller under særdeles skjerpende omstendigheter inntil 6 år.  Under særdeles formildende omstendigheter kan bøter an­vendes.

Den, som hensætter en anden i hjælpeløs Tilstand eller medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar.

Paa samme Maade straffes den, som retsstridig forlader i hjælpeløs Tilstand nogen, som staar under hans Varetægt, eller som han pligter at ledsage, befordre, modtage eller paa anden Maade drage Omsorg for, eller lader nogen saadan Person forblive i hjælpeløs Tilstand, saavelsom den, som ved Forledelse eller Tilskyndelse medvirker hertil.

Har Forbrydelsen havt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred til­følge, straffes den skyldige med Fængsel indtil 6 Aar.

Offentlig paatale finner ikke Sted uden fornærmedes Begjæring, medmindre For­brydelsen har Døden tilfølge, eller almene Hensyn kræver Paatale.

Fremkaldtes ved nogen i § 242 omhandlet Forbrydelse øiensynlig Fare for Liv eller Helbred, straffes den skyldige med Fængsel indtil 8 Aar, men med Fængsel i mindst 3 Aar, saafremt Forbrydelsen har Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge.

Den som kommer ombord i et skip eller skjuler seg der i hensikt uberettiget å følge med skipet til eller fra utenlandsk havn eller til fangstfelt utenfor riket, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

Medvirkning straffes på samme måte.  Straffen er bøter eller fengsel inntil 1 år dersom medvirkeren er ansatt på skipet eller på annen måte i kraft av sin stilling har adgang til skipet eller deler av dette.  Det samme gjelder dersom medvirkeren har handlet i hensikt å skaffe seg eller andre vederlag.

Etterlates ved et skips avgang fra land noen medfarende uten skjellig grunn eller iakttagelse av den framgangsmåte som er bestemt i lov eller med heimel i lov, straffes den skyldige med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder, men under særdeles skjerpende omstendigheter inntil 1 år.

Et skips fører som nekter å skaffe noen medfarende hva denne som sådan har krav på, eller tilsteder at dette nektes ham, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder, men inntil 1 år når særdeles skjerpende omstendigheter foreligger.

På samme måte straffes enhver annen vedkommende som gjør seg skyldig i slik nektelse.

Fører av skip eller annen foresatt ombord straffes med bøter eller med fengsel inn­til 6 måneder såfremt han

• uten skjellig grunn nekter en medfarende adgang til å henvende seg til konsul eller annen offentlig myndighet, eller
• behandler en medfarende på en utilbørlig måte eller unnlater å hindre at han av andre ombord behandles slik.

På samme måte straffes medlem av disiplinnemnd når han som sådan handler mot bedre vitende.

Unnlater en underordnet å vise lydighet i skipstjenesten under slike omstendigheter at det voldes fare for menneskeliv eller skip, straffes han og enhver som bevirker eller medvirker til slik atferd med fengsel inntil 2 år.

Unnlater flere av mannskapet etter felles avtale å vise lydighet i skipstjenesten under slike omstendigheter at det voldes fare for menneskeliv eller skipet straffes de og enhver som bevirker eller medvirker til slik atferd med fengsel inntil 4 år.

Et skips fører som i havsnød eller annen fare oppgir skipet uten at dette er nødven­dig eller forlater det til tross for at hans nærvær ennå er påkrevd, straffes med fengsel inntil 1 år.

Andre som tjenestegjør ombord, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 må­neder såfremt de uten tillatelse av skipets fører forlater skipet i havsnød eller annen fare så lenge føreren er ombord.

Fører av skip eller vakthavende styrmann som ved sammenstøt eller manøvrering hvorved fare inntrer for noens liv eller helse, unnlater å yte den hjelp som trengs og som han kan gi uten særlig fare for eget skip eller for personer som er ombord der, straffes med fengsel inntil 3 år, men inntil 6 år såfremt forbrytelsen har hatt døden eller betydelig skade på legeme eller helse til følge.

Er det ved sammenstøt eller manøvrering av skip inntrådt fare for skade på ting, og skipets fører eller vakthavende styrmann unnlater å gi den hjelp som trengs og kan gis uten særlig fare eller oppofrelse, straffes han med bøter eller fengsel inntil 1 år, dersom forholdet ikke rammes av første ledd.

De i §§ 301 og 305–308 nevnte forbrytelser påtales ikke av det offentlige uten for­nærmedes begjæring, med mindre almene hensyn krever påtale.

Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som

• ved uvorren Kjørsel, Ridning, Agning eller Seiling, eller
• ved uforsigtig Henstillen af Gjenstande, eller
• ved Stenkast, Udlæggelse af Fodangler eller Anbringelse af Gildre eller
• ved Forsømmelse af paa betryggende Maade at indgjærde eller tildække Brønd, Udgravning eller Udsprængning, eller
• ved Forsømmelse af at vedligeholde Bygning, Veilegeme, Bro eller Rækverk, eller
• ved Undladelse af paabudne Sikkerhedsforanstaltninger, eller
• ved Undladelse af at bøde eller anmelde Skade, som han selv har foraarsaget,

eller ved anden lignende Adfærd volder Fare for Færdselen paa offentligt Sted, eller som medvirker hertil.

Med Bøder straffes den, som paa saadan Maade som oven nævnt volder Fare for Færdselen paa Sted, der danner den lovlige Adkomst til Gaard, Hus eller Husleilighed, eller for Færdselen i Gaardsrum eller Have eller paa lignende Sted, hvortil flere har almindelig Adgang.

Hvis noen overtrer det som i norsk lov eller med heimel i norsk lov er bestemt om legeundersøking og mønstring av skipsmannskaper, om hyrekontrakt og avregnings­bok, om anmeldelse, frammøte eller forevisning av dokumenter for noen myndighet i sjøfartsforhold eller om plikt til å gi opplysning til slik myndighet, eller om avholdelse av bevisopptak, straffes han med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

På samme måte straffes den som unnlater å oppfylle meldeplikten i sjøloven § 475 første ledd, å fremlegge dokumentasjon i samsvar med sjøloven § 477 annet ledd, eller å etterkomme krav fra undersøkelsesmyndigheten etter sjøloven § 479 første ledd, eller som fjerner gjenstander i strid med sjøloven § 478.

Unnlater fører av skip eller vakthavende styrmann i tilfelle av sammenstøt å gi det annet fartøys fører eller annen vedkommende for fartøyet opplysninger om skipets navn, heimstad, bestemmelsessted og stedet som det kommer fra, straffes han med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder.  På samme måte straffes han såfremt han uten rimelig grunn unnlater å gi de nevnte opplysninger når skipet ellers ved sin manøvrering volder skade på annet fartøy eller ombordværende personer eller gods.

Fører av norsk skip straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder såfremt han

• unnlater å iaktta det som i lov eller med heimel i lov er påbudt når forbrytelser begås av medfarende, eller
• uten skjellig grunn unndrar seg for å ta med ombord personer for hvis transport norsk myndighet har å dra omsorg, eller
• ikke retter seg etter avgjørelse som i tvist mellom ham og noen underordnet treffes av vedkommende myndighet og som er endelig eller foreløpig bindende for ham.

Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forskrifter gitt av Kon­gen om sjøfarten i norsk territorialfarvann.  Foreligger skjerpende forhold, er straffen bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

Med bøter straffes den som

• ikke iakttar det som i eller i medhold av norsk lov er fastsatt om registrering eller merking av skip eller annet fartøy eller om plikt til å ha forsikring eller om forbud mot bruk av fartøy som ikke er registrert, merket eller forsikret, eller
• uberettiget anbringer, fjerner, endrer eller skjuler nasjonalitets- eller registre­ringsmerker på et registrert skip, eller
• ikke etterkommer departementets pålegg om å oppnevne representant eller bestyrende reder i tilfelle som nevnt i sjøloven § 3.

På samme måte straffes den som overtrer det som i eller i medhold av sjømanns­lov av 30. mai 1975 nr. 18 eller lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten er fastsatt om plikt til å ha til stede om bord skipspapirer samt avtrykk av lover, forskrifter og tariff­avtaler.

Den som forsettlig unnlater å tiltre eller forlater eller unnlater å vende tilbake til tjeneste ombord på skip, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

Når den skyldige burde forstå at betydelig formuestap ville bli voldt eller at det ville oppstå fare for skipet, er straffen bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Offentlig påtale av forseelse som nevnt i første ledd finner bare sted etter fornær­medes begjæring.

Fører av skip som uberettiget driver fraktfart mellom steder på den norske kyst, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måneder.

Fører av skip som uberettiget fører et norsk flagg eller annet norsk nasjonalitets­merke, eller i norsk farvann fører noe flagg eller nasjonalitetsmerke som han ikke er berettiget til, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år.

Fører av skip som uten skjellig grunn foretar eller tilsteder andre å foreta noen handling, hvorved skip eller last utsettes for oppbringelse eller beslagleggelse, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

På samme måte straffes enhver medfarende som uten tillatelse fra skipets fører foretar sådan handling som nevnt i første ledd.

Offentlig påtale finner bare sted etter fornærmedes begjæring.

Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt fører fartøy urettmessig inn i en sone som er opprettet for å beskytte midlertidige eller faste anlegg eller innretninger for undersøkelse etter eller utnytting, lagring eller tran­sport av undersjøiske naturforekomster.

Med bøter eller under særdeles skjerpende omstendigheter med fengsel inntil 3 måneder straffes underordnet på norsk skip:

• når han unnlater å tiltre tjenesten i rett tid, går fra borde uten å ha rett til det eller ikke kommer tilbake i rett tid etter å ha vært i land.
• når han forsømmer å melde forfall som hindrer ham i å komme ombord i rett tid,
• når han volder skade eller fare ved forsømmelse i tjenesten,
• når han ødsler bort proviant eller behandler den på annen utilbørlig måte,
• når han lar uvedkommende holde seg skjult ombord eller mot forbud lar noen komme ombord,
• når han ulovlig bringer sterke drikker eller annet ombord,
• når han oppfører seg usømmelig mot en overordnet eller ikke etterkommer ordrer som han mottar i tjenesten, eller
• når han innlater seg i slagsmål eller på annen måte gjør brudd på ordenen ombord.

Offentlig påtale finner bare sted etter begjæring fra skipets fører eller reder.