Forskriften gjelder dykking, opplæring i dykking, og de innretninger og utstyr som brukes ved dykkeoperasjoner.

Forskriften gjelder også dykking som blir utført av virksomhet som ikke sysselset­ter arbeidstaker.

Forskriften gjelder ikke vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som ut­fører dykkevirksomhet som militær aktivitet.

Forskriften gjelder ikke tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen ut­øves i tjenesten.

Forskriften gjelder ikke for virksomhet i forbindelse med petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.

Forskriften gjelder ikke forskere og helsepersonell som arbeider i trykkammer.

Dykkeoperasjon:  Arbeid der mennesker oppholder seg

• under vannflaten - eller
• ved økt omgivende trykk.

Dykkerklokke:  Kammer som er konstruert og utstyrt for å transportere dykkere mellom arbeidssted og overflatekammer.

Dykkerplattform:  Fast plattform eller flytende innretning/fartøy som er utgangs­punkt for dykking.  Ved bruk av bemannede undervannsfarkoster anses moderfartøyet som dykkerplattform.

Dykkesystem:  Det anlegg som er nødvendig for å utføre dykkeoperasjoner.

Klokkeløp:  Tiden fra klokken kobles fra boligkammeret til klokken igjen kobler til.

Kompetansebevis:  Ethvert kvalifikasjonsbevis utstedt av en EØS-stat, på grunn­lag av en vurdering av personlige egenskaper, ferdigheter og kunnskaper som ved­kommende myndighet, utpekt i samsvar med en EØS-medlemsstats lover og forskrif­ter, anser for meget viktige i utøvelsen av et yrke, uten at det er nødvendig med doku­mentasjon på forutgående utdanning.

Selvforsynt dykking (SCUBA):  Dykking der dykkeren bærer med seg all puste­gass i dykkeflasker.

Overflateforsynt dykking:  Dykkeoperasjon hvor dykker arbeider ved økt om­givende trykk, uten bruk av klokke, med pustegasstilførsel fra overflaten.

Metningsdykking:  Dykking der partialtrykket av den enkelte gass i pustegassen oppløst i kroppens vev, er lik det omgivende trykk og vevene er mettet med puste­gass.

Truster:  Hjelpepropell for dynamisk posisjonering.

Trykkperiode:  Den tid en dykker er under forhøyet omgivende trykk, regnet fra kompresjonen starter til dekompresjonen i kammer er avsluttet også inkludert over­flateintervallet ved overflatedekompresjon.

Tung dykkerhjelm:  Tung dykkerhjelm er hjelm med brystplate der pustegassen sirkulerer fritt i hjelm og drakt.  En dykkerhjelm har ikke innermaske eller halstetning.

Undervannsfarkost:  En bemannet mobil undervannsinnretning som er konstru­ert slik at personer kan oppholde seg der ved normalt omgivende trykk.

Arbeidsgiver skal påse at andre aktiviteter ikke medfører økt fare for de som del­tar i dykkeoperasjonen.

Arbeidsgiver skal informere om meteorologisk og oseanologiesk varsler for den antatte varighet av undervannsoperasjonen.

Arbeidsgiver skal etablere rutiner som sikrer at undervannsoperasjonen utføres i henhold til denne forskrift og egne prosedyrer.

Arbeidsgiver skal skaffe til veie det personell og utstyr som er nødvendig for en forsvarlig gjennomføring av undervannsoperasjonen.

Arbeidsgiver skal utarbeide en håndbok for undervannsoperasjonene, jf. § 107.

Hvor to eller flere dykkere dykker samtidig skal arbeidsgiver utpeke en dykker­leder som skal lede undervannsoperasjonen, jf. § 11.

Arbeidsgiver skal påse at:

Arbeidsoperasjonene avbrytes dersom dykkerleder ikke finner det forsvarlig å fort­sette, uten at dette fører til at vedkommendes ansettelsesvilkår forringes.

Dykkerleder sørger for at opptak i henhold til § 121, og at operasjonslogg i henhold til § 122 blir ført og attestert.

Dykkerleder skal kunne lede overflatedekompresjon og eventuell behandling av skadet dykker etter gjeldende prosedyrer og etter råd fra lege.

Dykkerleder skal ved behandling av dykkere alltid kontakte lege.

Der det nyttes kommunikasjon til overflaten, skal arbeidsgiver sørge for at hver dykker har sin egen dykkerassistent.

Arbeidsgiver skal av hensyn til dykkerens sikkerhet, påse at dykkerassistenten ikke utfører andre oppgaver under dykket.

rbeidsgiver skal sørge for at dykkere og fører på undervannsfarkost kjenner inn­holdet i denne forskrift og håndboken, jf. § 107, og følger de bestemmelser som er gitt.

Arbeidsgiver skal gi instruksjon om at dykkere ikke deltar i undervannsoperasjo­nen, og avbryter undervannsoperasjonen, dersom vedkommende mener seg uskikket, eller finner at sikkerheten ikke er tilstrekkelig ivaretatt.  Dette skal ikke føre til at ved­kommendes arbeids- eller ansettelsesvilkår forringes.

Arbeidsgiver skal sørge for at det føres en personlig loggbok som nevnt i §§ 122 og 126, og at den oppbevares i minst 2 år etter siste innføring.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som deltar i dykking har opplæring i, og er kvalifisert for det arbeid de blir satt til å utføre.

Den som skal utføre dykking skal ha dykkersertifikat i klasse I, II, III, R eller S.

For å få dykkersertifikat skal vedkommende være fylt 18 år og ved helseerklæring være funnet skikket til dykking.

Sertifikat klasse I:

Den som skal utføre undervannsarbeid ned til 50 meter med svømmedykkerutstyr skal ha dykkersertifikat klasse I og dokumentert tilstrekkelig praktisk og teoretisk opplæring i:

• dykkingens fysiske og medisinske forutsetninger, herunder medisinske kompli­kasjoner ved dykking,
• førstehjelp,
• bruk av utstyr, herunder trykkammer,
• dykking med varmtvannsdrakt,
• bruk av våtklokke,
• progresjonsdykking til 50 meter,
• operasjonelle forhold,
• systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid,
• kravene til helse og sikkerhet i denne forskrift.

Sertifikat klasse II:

Den som skal utføre dykkeroperasjoner med dykkerklokke skal ha dykkersertifikat klasse II, opplæring som nevnt under sertifikat klasse I og dokumentert tilstrekkelig praktisk og teoretisk opplæring i:

• bruk av dykkerklokke,
• metningsdykking.

Sertifikat klasse III:

Den som skal utføre anleggsarbeid eller liknende under vann ned til 50 meter, skal ha dykkersertifikat klasse III, eller opplæring som nevnt under sertifikat klasse I, og dokumentert tilstrekkelig fagopplæring i undervannsarbeid.

Sertifikat klasse R:

Den som skal utføre redningsdykking ned til 30 meter for å hindre tap av liv og/eller store verdier, samt drive øvelsesvirksomhet i den forbindelse, skal ha dykker­sertifikat klasse R.  Det må kunne dokumenteres tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper og ferdigheter for å kunne gjennomføre redningsarbeidet på en fullt for­svarlig måte.

Sertifikat klasse S:

Den som skal utføre lettere dykkeaktivitet ned til 30 meter med selvforsynt svøm­medykkerutstyr (SCUBA), og hvor dykkingen ikke medfører undervannsarbeid som er underlagt en annen sertifikatklasse, skal minst ha dykkersertifikat klasse S.  Det må kunne dokumenteres tilstrekkelige teoretiske og praktiske kunnskaper og ferdigheter for å kunne gjennomføre de operasjoner som dykkingen kan medføre på en fullt for­svarlig måte.

EØS-borger som skal etablere seg i Norge og utøve arbeid som nevnt i § 9, § 10 og § 11 skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse før oppstart av slikt arbeid.  Tillatelse gis dersom søkeren fremlegger:

• bevis for nasjonalitet
• kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som kreves for arbeidet i et EØS- land.

Tillatelse skal også gis til den som har utøvd yrket på heltid i to år i løpet av de siste ti årene i et EØS-land som ikke lovregulerer det aktuelle yrket, forutsatt at de innehar et eller flere kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis som bevitner at søke­ren er kompetent til å utføre arbeidet.  Kravet om to års praksis gjelder ikke dersom søker har kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis fra en lovregulert utdanning.

Søker skal uansett fremlegge bekreftelse på tilfredsstillende helse ved det doku­ment som kreves i EØS-hjemlandet eller den seneste EØS-oppholdsstat for adgang til eller utøvelse av yrket, eller dersom det i disse EØS-statene ikke kreves dokumenta­sjon som nevnt, fremlegge attest utstedt av vedkommende myndighet i staten som til­svarer attestene utstedt i Norge.  Det kan kreves at dokumentasjon på tilfredsstillende helse ved fremleggelse ikke skal være mer enn tre måneder gammel.

Dersom opplæringen som søkeren har gjennomgått, er av vesentlig annen art enn det som følger av § 9 i denne forskrift, må søkeren avlegge en egnethetsprøve, før til­latelse eventuelt gis.  Arbeidstilsynet fastsetter nærmere retningslinjer for slik egnet­hetsprøve.

Arbeidstilsynet skal overfor søker bekrefte mottak av søknad og eventuelt etter­spørre nødvendige opplysninger innen en måned etter at slik søknad er mottatt.

Søknaden skal behandles så snart som mulig, og senest innen fire måneder etter at fullstendig dokumentasjon ble oversendt.

Dersom det ikke fattes noen beslutning før fristen utløper, kan forholdet påklages til overordnet myndighet i tråd med reglene i arbeidsmiljøloven § 18−6 (7).

For EØS-borger som er lovlig etablert i annen EØS-stat og som skal arbeide midler­tidig i Norge med arbeid som nevnt i § 9, § 10 og § 11 gjelder § 9A med de særregler som følger av denne paragrafen.

I tilfeller som nevnt i § 9A andre ledd, skal tillatelse gis dersom søkeren fremlegger dokumentasjon på at vedkommende er lovlig etablert i en EØS-stat og ikke på noen måte er ilagt forbud mot å utøve sin virksomhet.

Arbeidstilsynet skal søke å avgjøre saken senest innen en måned etter at søkna­den er mottatt.  Dersom det er fare for forsinkelse, skal søkeren underrettes senest innen en måned om grunnen til forsinkelsen og tidsplan for en beslutning, som må være fattet senest to måneder etter mottak av fullstendig dokumentasjon.

Der det foreligger en vesentlig forskjell mellom de faglige kvalifikasjonene til søke­ren og den opplæring som kreves etter § 9 i denne forskrift, og i den utstrekning denne forskjellen er slik at den kan være skadelig for helse eller sikkerhet, skal søke­ren gis mulighet til å vise, ved hjelp av en egnethetsprøve, at denne innehar den manglende kunnskap eller kompetanse.  Dersom det er truffet beslutning om at søke­ren skal gjennomgå egnethetsprøve i henhold til fristene i forrige ledd, skal denne til­bys innen en måned.  Dersom egnethetsprøven ikke tilbys innen en måned, kan søke­ren utøve yrket.  Arbeidstilsynet fastsetter de nærmere retningslinjer for slik egnet­hetsprøve.

Dersom det ikke foreligger noen reaksjon innen fristene i tredje og fjerde ledd, kan arbeidet utøves.

Direktoratet for arbeidstilsynet utpeker egnet virksomhet som utsteder dykkerser­tifikat klasse I, III, R og S.  Sertifikat klasse II utstedes av Oljedirektoratet eller annen institusjon som er akseptert av Direktoratet for arbeidstilsynet.

Virksomhet som skal drive sikkerhetsopplæring i henhold til denne forskrift skal minst sørge for at:

• opplæringskravene i § 9 er tilfredsstilt,
• det utvikles egne planer for sikkerhetsopplæring,
• opplæringen følger planer for sikkerhetsopplæring,
• den som skal utføre sikkerhetsopplæringen har nødvendig kunnskap og erfa­ring,
• den innehar kunnskap om gjeldende lover og forskrifter på området,
• den har tilstrekkelig kapasitet for sikkerhetsopplæring,
• sikkerhetsopplæringen organiseres uavhengig av virksomhetens øvrige aktivi­tet,
• den disponerer nødvendige lokaler og utstyr,
• det avholdes avsluttende prøver etter gjennomgått sikkerhetsopplæring,
• den innehar de nødvendige forutsetninger for å kunne utstede dokumentasjon for bestått sikkerhetsopplæring innen dykking,
• det føres register over de opplærte personer,
• den har forsikring for personskade som kan oppstå i forbindelse med sikker­hetsopplæringen.

Oppfyllelse av kravene i første ledd skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyn­dighetene.

Arbeidsgiver skal påse at dykkerassistent har samme teoretiske kunnskaper som dykkeren vedkommende assisterer.  Assistenten skal kunne:

• lede dykket
• hjelpe dykkeren med verktøy og utstyr
• sørge for at dykkerens sikkerhet er vel ivaretatt
• kunne foreta overflatedekompresjon
• starte en behandling av dykker, der det er nødvendig i samråd med behand­lende lege.

Arbeidsgiver skal påse at dykkerleder har relevant erfaring som dykker og har gjennomført kurs i dykkerledelse eller har minst 5 års erfaring som dykker og tilsva­rende kunnskaper som gjennomført kurs i dykkerledelse gir.

Dykkerleder skal minst ha samme kunnskaper som de han eller hun er dykker­leder for, slik at vedkommende kan lede dykkeoperasjonen på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

Fører av undervannsfarkost skal ha fått tilfredsstillende opplæring i å operere den aktuelle farkosttype.

Ved dykking skal arbeidsgiver utpeke en reservedykker, som skal være kvalifisert for den aktuelle dykkeoperasjon.

Ved svømmedykking skal reservedykker være iført dykkerutstyr og oppholde seg ved dykkestedet, slik at vedkommende i en nødsituasjon kan være klar til øyeblikkelig assistanse.

Ved annen dykking enn svømmedykking skal reservedykkerutstyret ligge klart.

Pustegassen skal være mest mulig fri for forurensninger.

Gassblandingen i pustegassen skal være slik at det ikke kan oppstå helserisiko el­ler særlig ubehag.

Det skal være et system som sikrer at pustegassen som brukes av den enkelte dykker i kammersystemet og av dykker i vann, har den rette sammensetning.

Det skal ikke forekomme støy som kan forårsake helseskade eller unødig forstyr­rer muntlig kommunikasjon med person i vannet eller hindrer oppfattelsen av alarm­signaler.

Dykkerarbeid skal tilrettelegges slik at personellet kan opprettholde varmebalanse.

Arbeidsgiver skal sørge for at det utføres renhold av dykkesystemet og det person­lige dykkerutstyr som foreskrevet.

Ved langvarig metningsdykking skal dykkerens ernæringstilstand og kosthold gis spesiell oppmerksomhet.

Ved konstruksjon, vedlikehold og bruk av dykkesystem og personlig utstyr, skal det bare brukes materialer som ved normalt bruk og forutsebare nødsituasjoner ikke kan gi årsak til helseskade eller skade på dykkesystem og utstyr.  Fremmed materiale som kan gi helseskade eller skade på dykkesystem eller utstyr, skal ikke tas inn i noen del av dykkesystemet.

Det skal være forberedt tiltak for å eliminere eller redusere skadevirkning eller helsesvikt som følge av mangelfull hygiene.

Arbeidsgiver kan bare nytte dykker og personell på undervannsfarkost som har gyldig helseerklæring.  Helseerklæringen gis av lege godkjent av Sosial- og helsedi­rektoratet og utstedes for inntil to år av gangen.

Bekreftelse på gyldig helseerklæring sendes sertifikatutsteder.

Arbeidstaker som ved legeundersøkelse viser seg å ha sykdom eller skade som øker risiko for ulykke eller nedsatt helse ved dykkerarbeid skal ikke sysselsettes i slikt arbeid.

Arbeidsgiver kan kreve at dykker skal fremstille seg til ny legeundersøkelse, når arbeidsgiveren eller dykkeren erfarer helsesvikt som kan ha betydning for arbeids­dyktigheten.

Arbeidsgiver skal før dykking starter sørge for at det kan etableres kontakt med lege som kan foreskrive behandling og ved behov rykke ut til dykkestedet.  Videre skal arbeidsgiver orientere seg om hvor nærmeste kammer for behandling i økt trykk finnes.

Arbeidsgiver skal ha tilknyttet lege som skal gi råd om fysiologiske, medisinske og hygieniske faktorer av betydning for dykkerens helse og sikkerhet.  Vedkommende skal kjenne firmaets dykkermanual.

Arbeidsgiver skal påse at personellet har førstehjelpskunnskaper svarende til be­hovet i det arbeid vedkommende skal utføre.

Ved undervannsoperasjoner skal arbeidsgiver ha nødvendig førstehjelpsutstyr til­gjengelig på arbeidsplassen.

Trykkperioden ved metningsdykking skal normalt ikke overstige 16 døgn.  Direkto­ratet for arbeidstilsynet kan, der det er sluttet avtale mellom arbeidsgiver og dykker­nes tillitsvalgte, gi samtykke til trykkperioder på opptil 21 døgn, unntaksvis 30 døgn. Uttalelse fra rådgivende lege skal følge søknaden.

Tiden mellom trykkperiodene ved metningsdykking skal minst være lik varigheten av foregående trykkperiode.  Ved dykk dypere enn 180 meter, skal tiden til neste trykkperiode være minst 2 ganger siste trykkperiode.

Arbeidsgiver kan ved metningsdykking bare sette dykker til arbeid som ikke har dykket denne tiden.

Totalt opphold i vann skal ved metningsdykking ikke overskride 4 timer over en 24 timers periode.  Ved dykk dypere enn 180 meter, skal dykker ikke oppholde seg i vann lengre enn 3 timer.

Et klokkeløp skal ikke overskride 7 timer.  Ved dykk dypere enn 180 meter, skal klokkeløpet ikke overskride 6 timer.

I en 24 timers periode skal det inngå en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 12 timer.

Ved dykkeoperasjoner skal klokkeløpene innrettes slik at dykkerne får en fast døgnrytme der minst 12 timers hvilepause legges til et fast tidspunkt i døgnet.

Døgnrytmen for den enkelte dykker skal ikke endres i vedkommendes metnings­periode.

Ved overflateforsynt dykking der det skal utføres dykking med overflatedekompre­sjon, skal arbeidsgiver sørge for at det ikke foretas dykking mer enn 3 dager på rad pr. dykker.  Deretter skal dykkeren ha 24 timers opphold i dykkingen.

Ved selvforsynt dykking skal utstyret bestå av:

• Pustegassflaske(r)
• Reserveutløser
• Seletøy
• Pusteventil
• Dybdemåler
• Oppstigningsvest
• Dykkerdrakt
• Hette
• Livline
• Manometer
• Maske
• Svømmeføtter
• Kniv
• Vektbelte
• Kommunikasjon

Ved dykking i treningsbasseng kan det gjøres unntak fra denne bestemmelse når forholdene gjør det fullt forsvarlig.

Dersom bruk av kommunikasjonsutstyr under opplæring i klasse S medfører fare for sikkerheten, kan dette sløyfes.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker bruker pustegassflasker som tilfredsstil­ler forskrift 9. juni 1999 nr. 721 om trykkpåkjent utstyr.

Pustegassflasken skal ha en kapasitet på minst 1.400 liter målt ved atmosfære­trykk og +15°C.

Ved bruk, behandling, kontroll og trykkprøving av pustegassflaskene skal produ­sentens anvisninger følges.

Reserveutløseren skal være lett å betjene under apparatets bruk, og være slik at det ikke er tvil om riktig stilling.

Reserveutløseren skal være slik plassert og utformet at den lett og raskt lar seg betjene og kontrollere av dykkeren selv under vann.  Reserveutløseren skal gradvis stenge for lufttilførselen, eller på annen måte varsle dykkeren når minimumstrykket i pustegassflaskene svarer til en reservepustegassmengde på minst 200 l.

Seletøyet skal være slik utformet at det gir et forsvarlig feste til kroppen for puste­gassflasken(e).  Seletøyet skal være slik utført og ha slik(e) spesiallås(er) at det kan løses fra kroppen med enkle håndgrep.

Spesiallåsen skal være slik konstruert at den ikke kan utløses utilsiktet.

Pusteventilen skal være tilfredsstillende konstruert med hensyn til utforming og ha bestandig materiale.

Pusteventilen skal fungere tilfredsstillende under alle forhold, og gi tilstrekkelig luft­tilførsel under arbeid.

Dersom pusteventilen har delt første og annet trinn, skal de være forsvarlig festet og tåle aktuellt trykk.

Dersom det nyttes pusteventil med to pusteslanger, skal ventilen ha både inn- og utåndingsslange.  Slangene skal være utført som foldeslanger med tilstrekkelig knekk­fasthet og ha munnstykke med enveisventiler.

Pusteventilen skal overhales årlig.

Det skal følge brukerveiledning på norsk med hver pusteventil.  Denne skal gi orientering om korrekt bruk og vedlikehold.

Brukerveiledningen skal gi opplysning om hvilken fare det er for at ventilen kan fryse ved lave temperaturer.

Dybdemåleren skal angi dybden i meter.  Skala og viser skal være slik utført at avlesning også kan skje ved dårlige lysforhold.  Dybdemåler skal kontrolleres årlig.

Dybdemåleren skal leveres med en brukerveiledning på norsk som bl.a. gir infor­masjon om nødvendig vedlikehold.

Oppstigningsvest skal alltid nyttes ved dykking med selvforsynt utstyr.

En oppstigningsvest skal kunne:

Bringe dykkeren til overflaten og holde dykkeren flytende på overflaten i riktig flytestilling.

Vesten skal ha separat gassflaske som kan fylle vesten med minimum 12 liter gass på 50 meter dybde.  Gassflasken skal ha manuelt betjent ventil for åpning og steng­ning av gasstilførselen.

Vesten skal være utstyrt med en enveisventil som hindrer at vann i vesten kan presses inn i gassflasken.  Den skal også ha en slange med munnstykke som gjør at den lett kan blåses opp i vannet med munnen.

Flasken skal være slik plassert og ventilen slik utformet at den lett og raskt lar seg betjene av dykkeren.  Flaskeventilen skal ikke være slik plassert eller utformet at den kan åpnes utilsiktet.

Vesten skal ha overtrykksventil(er) og dreneringsmulighet.  Overtrykksventilen skal være slik konstruert at gassen i vesten ikke unnslipper ved svømming på over­flaten.

Vesten skal tåle temperaturer ned til –20°C i luft og –4°C i sjøvann uten at mate­rialet svekkes, deformeres eller på annen måte skades.

Oppstigningsvest skal leveres med brukerveiledning på norsk.  Denne skal inne­holde:

• Beskrivelse av hvorledes vesten skal vedlikeholdes.
• Retningslinjer for fylling og trykkprøving av gassflasker.
• Beskrivelse av tilpassing og bruk.
• Prosedyre for prøving av styrke og tetthet.

I våtdrakt skal det brukes et materiale som gir god varmeisolasjon.

På drakter med variabelt volum skal gassinntaket til drakten være slik konstruert at vann ikke kan trenge inn og gassen i drakten ikke slippes ut dersom slangen for gasstilførsel skulle løsne eller punktere.  Utblåsningsventilen på drakten skal ha større kapasitet enn innblåsningsventilen og må kunne slippe ut nødvendig mengde luft ved hurtig oppstigning.

Under tørrdrakt skal det nyttes tøy som isolerer tilstrekkelig mot nedkjøling.

Konstantvolumdrakt (CV-drakt) skal ha overtrykksventiler ved begge ankler.  Disse og hetteventilen skal være tilstrekkelig dimensjonert, så drakten ikke under fri opp­stigning eller ukontrollert oppblåsing revner eller hetta blåses av halsringen.

Drakter skal leveres med en veiledning på norsk om bruk og vedlikehold.

Våtdrakthette skal være slik utformet at den gir god varmeisolasjon av hodet og lett tillater utligning av trykkforskjell i begge ører.

Under tørrdrakthette skal det bæres hodeplagg som gir tilstrekkelig varmeisola­sjon, og tillater trykkutligning i begge ører.

Glasset i konstantvolumhetta skal være splintsikkert.  Frontglasset skal være lett å åpne på overflaten.  Dødrommet må ikke overstige 100 ml.  CV-hette skal ha utslipps­ventil for luft og være utstyrt med nakkestropper.

Livlinen skal ha en diameter på minst 8 mm, og en bruddstyrke på minst 3000 N.

Livline som inneholder telefonkabel, skal kunne tåle en strekkbelastning på 1000 N uten at telefonledningen slites av.  Line- og kabelisolasjonsmaterialet skal være sjø­vannsbestandig.

Livlinen skal ikke være skjøtt.

Manometeret skal angi flasketrykket i bar eller kilopascal.  Manometeret skal ikke ha skala for angivelse i mer enn en måleenhet.

Manometeret skal være slik konstruert at en lekkasje på høytrykksiden kan få naturlig utløp uten å sprenge manometerkassen eller glasset.

Slangen skal være så lang at manometert lett lar seg avlese under vann.  I den enden av slangen som kobles til luftkilden skal det være en strupedyse som begrenser lufttapet fra flaskesettet ved brudd på slangen eller manometeret.

Masken skal tette godt mot ansiktet og ha tilfredsstillende festeanordning.  Halv­masker (munn-nesemasker) skal være slik utformet at trykket i ørene kan utlignes ved tetting av nesen.

Glasset i masken skal være av splintsikkert materiale.

Helmasker skal være slik konstruert at de sikrer dykkeren pustgasstilførsel dersom masken blir fylt av vann.

Munn-nesemaske eller helmaske skal ikke ha større dødrom enn 100 ml.

Svømmeføtter som skal benyttes skal være av et materiale som er holdbart under alle de påkjenninger det kan bli utsatt for.  De skal kunne festes sikkert rundt foten.

Kniven skal være slik utformet at dykkeren skal kunne kutte seg løs fra det utstyr han nytter.  Kniven skal være skarpslipt og skal lett og raskt kunne kappe en nylonline med 8 mm diameter.

Kniven skal være produsert i et materiale som ikke lett angripes av sjøvann.  Den skal synke i vann.  Kniven skal ha solid slire med gode regulerbare festeremmer.  Sli­ren skal være slik konstruert at kniven lett kan frigjøres under vann.  Sliren skal være av solid sjøvannsbestandig materiale.

Vektbeltet skal være av solid utførelse og bestå av sjøvannsbestandig materiale. Det skal være utstyrt med lås som lett skal kunne åpnes.  Låsen skal være slik kon­struert at den ikke kan åpnes utilsiktet.

Vektene skal kunne festes på beltet og sperres av slik at de ikke kan forskyve seg og dermed hindre åpning av låsen eller utløse denne utilsiktet.

Under påkledningen skal vektbeltet tas på etter at dykkeren har tatt på seg sele­tøyet med pressluftflasken(e) slik at beltet kan kastes først.  Vektbeltet skal ikke ha feste for livline.

Ved bruk av pusteslange fra overflaten skal vektbeltet ikke ha kvikklås.

Det skal nyttes telefon under selvforsynt dykking.  Linesignaler skal i tillegg være avtalt dersom kommunikasjonsmulighetene ved telefon skulle svikte eller bli brutt.

Trådløs kommunikasjon kan benyttes, men da skal kommunikasjon være klar og ikke gi muligheter for misforståelse pga støy fra maskiner eller redskap i nærheten.

Dersom trådløs kommunikasjon benyttes skal livline være i bruk, bortsett fra ved bruk av undervannsscooter.

Ved bruk av telefon eller trådløs kommunikasjon skal assistenten hele tiden høre at dykkeren puster og snakker.

Overflateforsynt svømmedykkerutstyr skal bestå av:

• Reservepustegassflaske
• Seletøy
• Pusteventil
• Dybdemåler
• Oppstigningsvest
• Dykkerdrakt
• Hette
• Livline
• Sikkerhetsbelte
• Manometer
• Maske, helmaske eller hjelm
• Kniv
• Vektbelte
• Svømmeføtter eller
• Dykkersko - støvler
• Slange for overflateforsynt dykking
• Kommunikasjonsutstyr
• Dykkerpanel
• Flaskebatteri for pustegass
• Kompressor og flaskebank eller reservegass
• Flaskebank eller reservegassbeholder eller flaskebatteri for pustegass.

Dykkerens reservegassflaske, som normalt skal bæres på ryggen, skal inneholde reservegass i tilfelle det blir svikt i lufttilførselen fra overflaten.  Flasken skal ha en kapasitet på minst 1400 l luft målt ved atmosfæretrykk og +15°C.

Reservepustegass skal bare nyttes til å forlate arbeidsstedet og foreta oppstigning.

Reservepustegassflasken skal kunne innkoples til pustesystemet.  Dersom reserve­pustegassen innkoples automatisk skal det gis et tydelig signal når reserveluftflasken trer i funksjon.

Utstyret skal være av solid og hensiktsmessig utførelse.

Trykket på reservepustegassflasken skal kontrolleres før dykking starter.

Seletøyet skal være slik utformet at det gir et forsvarlig feste til kroppen for reser­vepustegassflasken.  Låsen på seletøyet skal være slik utformet at den ikke kan utlø­ses utilsiktet.  Seletøyet må ikke ha kvikklåser.

Pusteventilen skal være av en solid og hensiktsmessig utførelse.  På førstetrinnet skal det være montert en overtrykksventil som skal sørge for at det aldri blir høyere trykk på slangen mellom 1. trinnet og munnstykke (2. trinnet) enn det trykk som er beregnet for slanger.

Det er ikke nødvendig å bruke dybdemåler for dykkeren under dykking med over­flateforsynt dykking, dersom:

• dykkestedet er opploddet på forhånd og dykkeren befinner seg innenfor de oppmålte grenser,
• dykkeren er utstyrt med en pneumoslange og vanntrykkmåler for å kunne av­lese dybden på dybdemanometeret på overflaten.

Dersom dykkeren skal benytte dybdemåler skal denne være i henhold til kravene i § 39.

Oppstigningsvest skal benyttes der det er mulig, og den skal ikke være til hinder for dykkerens øvrige utstyr.  Der vest brukes skal den være i henhold til kravene i § 41.

Våtdrakt, tørrdrakt og konstantvolumdrakt skal være i henhold til kravene i §§ 43, 44 og 45.

En varmtvannsdrakt skal holde dykkeren i varmebalanse ved hjelp av strømmende varmt vann, forsynt fra et pumpesystem.

På overflaten skal det være et alarmsystem som varsler dykkerleder eller assistent dersom varmtvannstemperaturen endres +/-2°C, eller dersom pumpen eller vann­strømmen svikter.

Dersom det er planlagt dekompresjon i vann må det enten være et reservesystem for varmtvannsforsyning, eller drakten må være av en slik konstruksjon at dykkeren holdes i varmebalanse, i den planlagte oppstignings/dekompresjonstid, dersom det ordinære varmtvannsystem skulle svikte.

Drakten skal ha brukerveiledning på norsk om bruk og vedlikehold.

Hetta til drakten skal være i henhold til kravene i §§ 47, 48 eller 49.

Livline skal alltid nyttes under overflateforsynt dykking.

Livlinen skal være i henhold til kravene i § 50.

Livline skal kunne nyttes som signalline dersom kommunikasjonskabelen skulle briste eller kommunikasjonen skulle stoppe.  Ved avbrudd i kommunikasjon skal dyk­ket avbrytes og dykkeren skal forberede seg på oppstigning med livlinen som signal­line.  Alle håndsignal skal være kjent på forhånd.

Livline skal ikke nyttes som merketau eller heisetau.

Det skal benyttes eget sikkerhetsbelte for livline.  Beltet skal ha lås som er av god kvalitet og som ikke kan åpnes utilsiktet.

Livline, telefonkabel og luftslange skal bendsles sammen og via en god låsbar krok hektes på sikkerhetsbeltet.  Denne kroken skal ikke kunne frigjøres utilsiktet.

Dersom det nyttes vektbelte på dykkeren skal livlinen og/eller den sammenbends­lede «navlestreng» være festet til sikkerhetsbelte slik at vektbeltet frigjøres og faller rett ned.

Manometer skal være i henhold til § 51.

Masken eller letthjelmen skal tette godt mot ansiktet og halsen og ha tilfredsstil­lende festeanordning for å sitte godt.

Masken eller letthjelmen skal være slik konstruert at dykker får pustegass selv om letthjelmen fylles med vann.

Munn/nesemasken og helmasken må ikke ha større dødrom enn 100 ml.

Glasset i masken skal være av splintsikkert materiale.  Masken eller letthjelmen skal ha plass til mikrofon(er) og høyttaler(e).

Kniven skal tilfredsstille de krav som er gitt i § 54.

Vektbeltet skal tilfredsstille de krav som er gitt i § 55.

Vektbeltet som brukes under overflateforsyntdykking skal ha en låsanordning/­spenne som gjør at den ikke kan åpnes og frigjøres utilsiktet.

Svømmeføttene skal tilfredsstille kravene i § 53.

Dykkerskoene skal festes til føttene med slik festeanordning at de kan løses og slippes med enkle håndgrep, men ikke utilsiktet.  Dersom det brukes spesiallås skal denne være konstruert slik at den meget vanskelig kan løses utilsiktet.

Vekten av skoene skal ikke være større enn nødvendig for arbeidet.

Slangens indre diameter skal være minst 8 mm.  Slangen skal tåle et indre over­trykk på 1,5 ganger maks. arbeidstrykk på arbeidsdypet, min. 22,5 bar i 30 min uten å bli deformert eller lekke.  Slangens koplinger skal være egnet for pusteslanger under maksimalt trykk og med den aktuelle pustegass som nyttes.

Slangen skal tåle å bli kveilet opp og lagret på trommel uten deformasjon.

Slangen med koplingene skal trykkprøves og godkjennes minst hver 12. måned.

Ved overflateforsynt dykking skal pusteslangen, livlinen og kommunikasjonskabe­len bendsles sammen.

Pusteslangens øvre ende skal være festet til dykkerplattformen, slik at koplingen ikke blir belastet.

Kommunikasjonen skal tilfredsstille kravene i § 56.

Dykkerpanelet skal ha uttak for to dykkere.  For hvert luftuttak skal det være en reduksjonsventil med manometer på høytrykk- og lavtrykksiden.  Ved utenomkopling skal det være mulig å bruke begge reduksjonsventiler om hverandre.

Reduksjonsventilen skal ha en gjennomstrømningskapasitet som sikrer dykkeren en pustegasstilførsel som er tilstrekkelig for å utføre anstrengende arbeid på det dyp som panelet er beregnet for.

Reduksjonsventilen skal ikke kunne fryse.  Panelet skal være tydelig merket med den største tillatte dykkedybde.

Det skal være en sikkerhetsventil på lavtrykksiden.  Denne sikkerhetsventilen skal være innstilt på minst 1 bar mindre enn pustegasslangens maksimale arbeidstrykk.

Manometerne på panelet skal kontrolleres hvert år og om nødvendig justeres.

Kompressor for dykkeranlegg skal tilfredsstille kravene i forskrift 19. august 1994 nr. 820 om maskiner.

Trykkluftkompressoren skal være koplet til dykkerens pustegasspanel via en flas­kebank eller pustegassbeholder.

Luften skal ha tilstrekkelig arbeidstrykk for dykkerpanelets reduksjonsventil og dykkerens pusteventil eller hjelmventil.

Kompressorens luft skal passere gjennom tilstrekkelig antall filtere, slik at luftkvali­teten er i henhold til forskrift om kontroll, merking og fylling av trykkluftflasker til dyk­king og åndedrettsvern av 15. november 1983 nr. 1674.

Luftkompressoren til dykker skal ikke brukes til å levere arbeidsluft til pneumatisk verktøy samtidig.

Pustegassen fra dykkerkompressoren skal gå til dykkeren via en trykkutjevnings­tank eller høytrykksflaskebank.  Pustegassutjevningstanken eller høytrykksflaskeban­ken skal fungere som reservepustegassbeholder for dykkeren.

Reservepustegassbeholder skal ha innmontert en tilbakeslagsventil mot kompres­soren.

Reservepustegassbeholder skal ha så stor kapasitet at det skal være mulig å ta dykkeren(e) opp til overflaten, inklusive nødvendig dekompresjon, fra det dyp der dykkeren arbeider.

Dersom flaskebatteri eller enkle pustegassflasker skal benyttes som pustegass­bank for dykker, skal dykkerpanelet være slik innrettet at det er mulig å koble over på en alternativ reduksjonsventil.

De enkelte flaskene skal trykkprøves i henhold til forskrift om kontroll, merking og fylling av trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern av 15. november 1983 nr. 1674.

Hjelmdykkerutstyret skal bestå av:

• Dykkerhjelm med brystplate
• Dykkerdrakt for hjelm
• Dykkerstøvler
• Dykkerlodd, eller vektbelte
• Belte, sikkerhetsbelte
• Skrittrem
• Livline
• Pustegasslange
• Kommunikasjonsutstyr
• Dykkerkniv
• Dykkervotter
• Dykkerpanel
• Flaskebatteri for pustegass eller
• Kompressor og flaskebank eller pustegassbeholder.

Materialet i dykkerhjelmen skal være slik at det ikke kan dannes kjemiske forbin­delser som kan skade dykkeren.  Materialet skal være vannbestandig og skal tåle utvendige påkjenninger.

Dykkerhjelmen skal være utstyrt med:

• Frontglass som skal kunne tas av eller åpnes, og som har en lett håndterlig lukkeanordning.  Det skal være sikret slik at det ikke kan løsne under vann. Frontglasset skal være av splintsikkert materiale.
• Solid tilkoplingsanordning for pustegasslange.  Denne tilkoplingsanordning skal ha enveisventil som skal hindre pustegassen i å strømme ut av hjelmen dersom pustegasslangen skulle ryke.
• Solid tilkoplingsanordning for telefon.
• Reguleringsventil, (eksosventil) som gir dykkeren mulighet til å øke eller min­ske gassvolumet i hjelm og drakt.
• Sikring, slik at den ikke kan løsne og falle av eller kunne skru seg av bryst­platen under vann.
• Høyttaler og mikrofon.

Drakten skal være slitesterk og solid og lett å lappe.  Drakten skal også være så stor at dykkeren kan ha på seg varmt undertøy.

Dykkerdrakten skal være utstyrt med mansjetter som tetter rundt håndleddene enten direkte eller ved hjelp av ekstra strikker.  Denne tettingen skal være slik at van­net ikke strømmer inn i drakten, dersom votten blir revet av under arbeidet.

Dykkerstøvler skal festes til føttene med festeanordning slik at de ikke kan løsnes utilsiktet.

Dykkerstøvler skal også ha en solid og godt festet tåhette som beskyttelse for føttene.

Dykkerloddene skal være utstyrt med forsvarlige festeanordninger slik at de ikke kan løsne og falle av under arbeidet.  Vekten på loddene skal være tilstrekkelige.

Beltet som dykkeren skal ha skal være av god kvalitet.  Låsen skal være av god kvalitet og skal ikke kunne åpnes utilsiktet.

Beltet skal ha festemuligheter for en låsbar krok som er bendslet på luftslangen, telefonkabelen og livlinen.  Denne kroken skal ikke kunne frigjøres utilsiktet fra beltet.

Beltet skal ha festeopplegg for dykkerens kniv.

Dersom drakten er for stor for dykkeren skal dykkeren benytte skrittrem.

Skrittremmen skal være av sjøvannsbestandig materiale og god kvalitet.

Skrittremmen skal være festet til hjelmen eller brystplaten på en slik måte at den ikke skal kunne løsne utilsiktet.

Skrittremmen skal være regulerbar i lengde.

Livline skal alltid nyttes under dykking med hjelm og slange.

Livlinen skal ha en bruddstyrke på minst 6000 N.  Den skal ha en diameter på minst 15 mm.

Livlinen skal være forsvarlig festet til dykkerens sikkerhetsbelte.  Eget sikkerhets­belte for livline skal benyttes og da med en lås som er av god kvalitet og som ikke kan åpnes utilsiktet.

Pustegasslangen skal være av god kvalitet og forarbeidet spesielt som pustegas­slange for dykkere.

Slangene skal kunne koples sammen til større lengder ved hjelp av koplinger som er spesielt forarbeidet for dykkerslanger og som er skikkelig festet til slangene.  Stus­sene for disse koplingene skal være forsynt med riller og ikke med skrugjenger.

Innvendig diameter (lysåpning i slangene) skal være minst 15 mm.

Slangene skal være armert.

Arbeidsgiver skal sørge for at dykkeren inspiserer slangene regelmessig.

Slangene skal tåle å bli kveilet opp.

Slangene skal tåle et indre overtrykk på 1,5 ganger maks arbeidstrykk på arbeids­dypet, min. 10 bar, i 30 min uten å bli deformert eller lekke.

Slangene og koplingene skal trykkprøves minst hver 12. måned.

Slangene skal enten være svakt flytende eller relativt lett synkende avhengig av arbeidsområde og arbeidets art.

Slangene skal ha et merke for identifisering i henhold til inspeksjonsboka.

Slangene, livlinen og kommunikasjonkabelen skal bendsles sammen og festes til dykkerens sikkerhetsbelte med en låsbar god krok.

Slangen skal være festet i øvre ende til dykkerplattformen, slik at det ikke vil bli drag i panelet.

Kommunikasjon skal være i henhold til kravene i § 56.

Dykkerkniv skal være i henhold til kravene i § 54.

Tørre votter skal festes til armringer under drakten med klemmer.

Kompressor skal være i henhold til kravene i § 78.

Flaskebank eller pustegassbeholder skal være i henhold til kravene i § 79.

Dykkerpanelet skal være i henhold til kravene i § 77.

Flaskebatteri for pustegass skal være i henhold til kravene i § 80.

Trykkammeret, trykkammerpanelet og røropplegget skal være konstruert og utført slik at de gir fullt forsvarlig vern for arbeidstakerne.

Trykkammer skal ha dimensjoner som gir dykkeren og andre arbeidstakere gode ergonomiske arbeidsforhold.

Trykkammeret skal minst bestå av forkammer og hovedkammer og være utstyrt med oksygenanalysator.

Trykkammeret skal være utstyrt med individuelt pustesystem for det antall perso­ner kammeret er beregnet for, samt et ekstra.

Trykkammeret og røropplegget skal trykkprøves hvert 5 år og hydraulisk testes hvert 10 år.

Dykkerklokke skal være konstruert og utført slik at den gir fullt forsvarlig vern for arbeidstakerne.

Navlestrengen fra dykkerklokka til dykkeren skal ikke være lengre enn 29 meter. Reservedykkers navlestreng skal ikke være lengre enn 31 meter.

Låsemekanismen mellom kammerkompleks og klokke eller evakueringsenhet for dykkere, skal være konstruert slik at åpning ikke er mulig, dersom tunnelen er trykk­satt.

Arbeidsgiver skal sørge for at alt utstyr som er i bruk, kontrolleres hver 12. må­ned.  Kontrollen føres inn i inspeksjonsbok.  Kontrollen skal utføres av dykker med sertifikat fra klassene og føres inn i inspeksjonsbok.

Det personlige dykkerutstyret skal kontrolleres regelmessig.  Ved mistanke om feil eller svakheter ved utstyret eller deler av dette, skal hel eller delvis utskiftning fore­tas.

Arbeidsgiver skal sørge for at det før dykking kontrolleres

• at pustegassen er fri for lukt,
• at alle koblinger er i orden,
• at det ikke er lekkasje på høy- eller lavtrykksiden,
• at trykket i pustegassflasken og i gassflasken for oppstigningsvest er tilstrekke­lig,
• at dykkerens påkledning er i orden,
• at livline/signalline og vektbelte er reglementert festet,
• at alle dykkerlodd er godt festet.

Arbeidsgiver skal sørge for at det før dykking kontrolleres

• at luften er fri for lukt,
• at dykkerhjelmen er i samsvar med bestemmelsene,
• at dykkerdrakten er i forsvarlig stand,
• at dykkerstøvlenes remmer og øvrige utstyr er hele og at sålene er solid festet,
• at dykkerloddenes festeanordninger er i orden.

Arbeidsgiver skal sørge for at det føres inspeksjonsbok over foretatte kontroller.

Alle utskiftninger av utstyr skal noteres i inspeksjonsboken.

Det skal føres i inspeksjonsboken når undersøkelse fant sted, hvilke deler som er undersøkt og testet, og om det er noe å bemerke.

Bemerkningene skal underskrives av kontrolløren.

Inspeksjonsboken skal foreligge på arbeidsstedet, og være tilgjengelig for Arbeids­tilsynet og verneombud.

Verktøy som dykkeren bruker, skal på betryggende måte være sikret slik at ved­kommende ikke blir utsatt for ulykker eller helseskader.

Bemannede undervannsoperasjoner skal utføres på forsvarlig måte og i henhold til fastlagte prosedyrer.  Arbeidsgiver skal sørge for at alle arbeidstakere som deltar i undervannsoperasjoner har godt kjennskap til de aktuelle prosedyrer og har øvelse i nødprosedyrene.

Strømforholdene skal nøye vurderes og mulighetene for tidevannsstrøm under­søkes.  Det skal ikke dykkes hvis strømmende vann, som dykkeren må passere, eller strømmen på arbeidsstedet har større hastighet enn 1,5 knop.  Hvis strømforholdene kan medføre at dykkeren blir utsatt for trykk eller sug, skal det bare dykkes hvis for­holdene er helt oversiktlige og farefrie.

Når dykker er nede, skal dykkerflagg henge på et sted hvor det tydelig kan sees.

Ved alle bemannede undervannsoperasjoner skal det foreligge en håndbok som bl.a. skal inneholde:

• Oversikt over organisasjonsforhold
• Personellets plikter
• Operasjonsprosedyrer
• Nødprosedyrer
• Krav til miljø

Ved dykkeoperasjoner skal håndboken vise til de dykketabeller og behandlings­tabeller som benyttes.

Håndboken skal være tilgjengelig for de som deltar i undervannsoperasjoner.

Selvforsynende apparater skal ikke nyttes til dekompresjon.  Hvis det dykkes nær grensen for dekompresjon, skal det finnes ekstra apparatsett på overflaten.

Dekompresjonsstoppene skal markeres med merkeline.  Dekompresjon etter dybdemåler må ikke benyttes.  Dekompresjon skal foretas i samsvar med gjeldende norske dykker- og behandlingstabeller.

Det skal være et overflatetrykkammer på arbeidsplassen klar til bruk når:

• det skal dykkes dypere enn 30 meter, eller
• det planlegges dykk med dekompresjon.

Ved valg av trykkammer skal det legges vekt på dykkerarbeidets varighet og van­skelighetsgrad.

Ved kortvarig dykk uten dekompresjon i vann, kan overflatetrykkammer sløyfes når det er forsvarlig.

Dekompresjon i vann tillates ikke ved bruk av selvforsynt svømmedykkerutstyr (SCUBA).

Ved dykking med overflatedekompresjon skal trykkammeret kunne nås av dyk­kerne innen de tidsrammer som gjelder for slik dykking.

Ved dykking til større dyp enn 50 m skal dykkerklokke brukes.

Dykkeoperasjonen skal utføres av minst 1 dykkerleder, 1 dykker, 1 reservedykker og 2 dykkerassistenter.

Ved dykkerarbeid skal det være kommunikasjonssystemer som overfører tale mel­lom undervannsfarkost og overflateleder, og mellom dykker, dykkerleder og eventuelt reservedykker.

Mellom dykkerleders posisjon og posisjoner som har betydning for dykkerens sik­kerhet, skal det være etablert kommunikasjonssystem som gir direkte muntlig forbin­delse.

Taleomformer skal om nødvendig nyttes ved dykking med blandingsgass.

Ved dykking med svømmedykkerutstyr skal arbeidsgiver sørge for at dykkeren skal bære med seg reservepustegass.

Dykkerklokke skal ha en pustegassreserve som er uavhengig av den vanlige pustegasstilførselen og som kan forsyne en dykker i vannet med passende pustegass i minst 30 minutter på arbeidsdybden.

Uavhengig av den vanlige pustegassforsyning, skal arbeidsgiveren sørge for at det på overflaten er en reservebeholdning som kan gi passende pustegass i den tid som er nødvendig for å få dykkerne opp fra vannet og for dekompresjon og behandling.

Undervannskammer og undervannsfarkost skal være utstyrt med nødsforråd, slik at arbeidstakerne i nødstilfeller kan overleve til de er brakt i sikkerhet.

Arbeidsgiver skal treffe de nødvendige forholdsregler for at undervannskammer og undervannsfarkost skal kunne lokaliseres i alle faser av dykket og i nødsituasjoner.

Ved dykkeoperasjoner der operasjonsprosedyrene tilsier at dykkerne skal opp­holde seg under trykk i overflatekammer, skal det være mulig å evakuere samtlige dykkere.

Når undervannsoperasjoner utføres fra flytende dykkerplattform, skal arbeidsgiver sørge for at plattformen er sikret mot avdrift.

Undervannsoperasjoner fra dynamisk posisjonerte dykkerplattformer skal kun ut­føres når dykkerplattformen opererer innen sine skriftlig fastsatte operasjonelle begrensninger.

Dykkerplattformen skal være konstruert og skal kunne opereres slik at en enkelt feil på posisjonsreferansesystemet, kontrollsystemet, kraftforsyningen eller trusterne ikke fører til uakseptabel avdrift fra posisjonen.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som opererer det dynamiske posisjo­neringsutstyret er opplært og trent på det aktuelle utstyret.

Et alarmsystem skal effektivt varsle dykkerleder/overflateleder, dersom det dyna­miske posisjoneringsutstyret opereres med belastninger opp mot maksimum kapasitet, eller om det av andre grunner er nødvendig å avbryte undervannsoperasjonen raskt.

Dykkere må sikres mot skader fra trustere og propellstrømmer.

Undervannsfarkosten skal være utstyrt slik at føreren til enhver tid vet hvor i ope­rasjonsområdet han befinner seg.

Undervannsfarkosten skal inneholde utstyr som kontinuerlig viser innvendig trykk og oksygenprosent, og ha utstyr for å kontrollere karbondioksydinnholdet.

Undervannsfarkosten skal innvendig være utstyrt slik at det er mulig å puste uav­hengig av atmosfæren i den.

Beholdningen av oksygen og annen gass skal kunne avleses fra innsiden av under­vannsfarkosten.

Alle betjeningsorganer som er vesentlig for sikkerheten ved operasjonen skal være tilfredsstillende merket.

Undervannsfarkosten med nødvendig hjelpeutstyr skal være sikret mot brann.

I undervannsfarkosten skal det, så langt det er mulig og praktisk, benyttes brann­hemmende materiale.

Undervannsfarkosten skal innvendig ha brannslukningsutstyr.

Alle komponenter som benyttes skal være av egnet materiale og installert på en forsvarlig måte, slik at den tiltenkte funksjonen opprettholdes når dykkerplattformen opererer innenfor sine operasjonelle begrensninger.

Rom på dykkerplattformen som inneholder komponenter av betydning for sikker­heten ved undervannsoperasjonen, skal være forsvarlig brannsikret.

Ved operasjoner med undervannsfarkoster skal det være alternativt arrangement til håndteringssystemet slik at undervannsfarkosten kan tas om bord eller arbeidstak­erne kan sikres på annen måte dersom hovedsystemet svikter.

Enhver dødsulykke, alvorlig ulykke og tilløp til alvorlig ulykke, skal straks meldes til Arbeidstilsynet.

Videre skal enhver mindre ulykke meldes innen 3 dager.

Ved metningsdykk eller blandingsgassdykk skal all kommunikasjon og lydnivå fra dykkeres åndedrett registreres på lydbånd.

Ved ulykker skal opptak oppbevares til bruk ved etterforskningen.

Ved dykkeoperasjoner skal arbeidsgiver sørge for at følgende informasjon loggfø­res:

• Navn på deltakende arbeidsgivere (virksomheter)
• Navn på dykkerleder med angivelse av vaktperiode
• Navn på personer som deltar i dykkeoperasjonen, inkludert overflatepersonell, med angivelse av plikter
• Navn på dykkerplattform
• Navn på installasjon det dykkes ved eller posisjon
• Vær- og strømforhold under operasjonen
• Henvisning til prosedyrer og tabeller som benyttes
• Formål med operasjonen
• Dybde og bunntid for dykkerne
• Pustegassblanding
• Eventuelle uregelmessigheter som har betydning for dykkernes sikkerhet.

Ved klokkedykking tas med spesielt:

• tidsangivelse for klokkeløp
• tidsangivelse for åpning og lukking av luken.

Loggboken for dykkeoperasjoner skal være attestert av dykkerleder og oppbeva­res av arbeidsgiver i minst 2 år fra dato for siste innføring.

Ved operasjoner med bemannede undervannsfarkoster skal arbeidsgiver sørge for at følgende informasjon loggføres:

• Navn på deltakende arbeidsgivere (virksomheter)
• Navn/betegnelse på undervannsfarkost
• Navn/betegnelse som undervannsfarkosten opereres fra
• Posisjon på dykkerplattformen
• Navn på og plikter for personell engasjert i operasjonen
• Tidsangivelser for de forskjellige faser av dykket (stengning av luke, forlot overflaten, på bunnen, utførte sjekker o.l.)
• Maksimum dybde under dykket
• Formål med operasjonen
• Vær- og strømforhold
• Andre faktorer som har betydning for sikkerhet og helse for involvert personell.

Operasjonsloggen skal være attestert av overflateleder og oppbevares av arbeids­giver i minst 2 år fra dato for siste innføring.

Arbeidsgiver skal sørge for at vedlikehold av utstyr skal føres i en loggbok som skal inneholde:

• Dato
• Arbeid som er utført med eventuelt henvisning til vedlikeholdsrutiner
• Attestasjon av vedkommende som har utført arbeidet og av ansvarlig leder.

Arbeidsgiver skal sørge for at dykkeren fører en personlig dykkerloggbok.  Dyk­kerloggboken skal inneholde data om dykkerens identitet, inkludert foto og dato for siste helseerklæring for dykking.

Etter hver dykkeoperasjon skal følgende opplysninger føres inn i loggboken:

• Arbeidsgivers navn og adresse
• Navn eller betegnelse på dykkerplattformen
• Posisjon
• Dykkerleders navn
• Dykkedybde
• Dato
• Tidsangivelser for: Forlot overflaten bunntid og tilbake på overflaten
• Tidsangivelser for påbegynt og avsluttet klokkeløp
• Utstyr og pustegass
• Oppdragets art
• Angivelse av tabeller ved dekompresjon
• Eventuelle symptomer ved og angivelse av behandling.

Dykkerloggboken skal være attestert av dykkerleder og oppbevares i minst 2 år fra dato for siste innføring.

Arbeidsgiver skal sørge for at det ved bruk av undervannsfarkost føres en loggbok. Loggboken skal inneholde data om førerens identitet, inkludert foto, og dato for siste helseerklæring.  Etter hvert dykk skal følgende opplysninger føres inn i loggboken:

• Navn og adresse på arbeidsgiveren
• Navn eller betegnelse på undervannsfarkosten
• Navn eller betegnelse på dykkerplattform/moderfartøy
• Posisjon
• Dato og dykkenummer for undervannsfarkosten
• Funksjon (enepilot, co-pilot, seniorpilot)
• Maksimal dybde under operasjonen
• Varigheten av undervannsoperasjonen fra luke stengt til luke åpnet
• Formålet med operasjonen.

Loggboken skal inneholde oversikt over de typer undervannsfarkoster fører har hatt opplæring på, med attestasjon fra respektive arbeidsgivere.

Arbeidsgiver skal utarbeide en plan for beredskap ved bemannede undervannsope­rasjoner i tilfelle ulykkes- og faresituasjoner.  Planen skal beskrive alle tiltak som ikke omfattes av nødprosedyrene og skal tilpasses og samordnes de øvrige beredskaps­planer for virksomheten.  Arbeidsgiver skal påse at beredskapen opprettholdes i hen­hold til beredskapsplanen.

Alle deltakere i bemannede undervannsoperasjoner skal gjøres fortrolige med be­redskapsplanen og med de plikter den enkelte har i en ulykkes- eller faresituasjon.

Arbeidsgiver skal påse at beredskapsplanene er a jour.

Arbeidsgiver skal holde regelmessige øvelser for å sikre at beredskapsplanene fun­gerer tilfredsstillende, og slik at alt personell får den nødvendige opplæring og trening i å følge beredskapsplanene.

Ved klokkedykking skal arbeidsgiver ha en hyperbar livbåt som skal kunne frakte dykkerne til trygg forvaring og dekompresjon.

Ved tilsvarende dykking på land kan annen egnet hyperbar redningsenhet nyttes.

Når dykkere holdes i kontinuerlig arbeid under trykk som tilsvarer metning, skal dykkerne kunne evakueres.

Hyperbare livbåter skal kunne sjøsettes ved de nødsituasjoner og under de værfor­hold som kan forutses.  Livbåten skal være utstyrt slik at den lett kan lokaliseres.  Den skal ha setekapasitet til alle dykkere under trykk og være utstyrt slik at dykkerne sik­res mot skader.

Dersom livbåten består av bare ett rom, skal det være mulighet for inn- og utslus­ing av medisin og utstyr.

Livbåten skal ha et forråd som kan opprettholde livsviktige funksjoner til dykkerne er brakt i sikkerhet, og være utstyrt slik at atmosfæren kan overvåkes og reguleres.

Det skal være mulig å puste uavhengig av atmosfæren i enheten.

Viktige komponenter i livbåten skal beskyttes mot mulige skader.

Tiden fra siste dykker går inn i livbåten og til den er 100 m fra dykkerplattformen, skal ikke overstige 15 min.

Arbeidsgiver som vil utføre forsøksdykking har plikt til å innhente Arbeidstilsynets samtykke på forhånd.

Med forsøksdykking menes dykkeoperasjoner som utføres som ledd i forsknings- eller utviklingsarbeid eller hvor dykkeoperasjonen har til hensikt å fremskaffe resulta­ter som gir grunnlag for å belyse eller avgjøre forsvarligheten av dykkeoperasjonen.

Søknaden skal inneholde:

• Angivelse av formålet med dykkeoperasjonen,
• opplysninger om hvilke aktiviteter som ønskes gjennomført,
• angivelse av sted for dykkeoperasjonen,
• angivelse av når dykkeoperasjonen skal gjennomføres,
• kartlegging av farer og vurdering av risiko, og planer og tiltak for å redusere risikoforholdene,
• en beskrivelse av rutiner som skal etableres for å sikre at dykkeoperasjonen utføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter,
• en beskrivelse av arbeidstakernes kvalifikasjoner og det utstyret som planleg­ges benyttet for å sikre forsvarlig gjennomføring av forsøksdykkeoperasjonen,
• dokumentasjon på gyldig helseerklæring for den som skal oppholde seg under vannflaten eller i økt omgivende trykk,
• erklæring fra arbeidsgiver om at deltakerne i dykkeoperasjonen har nødvendig kompetanse,
• dokumentasjon på at det er etablert kontakt med godkjent dykkerlege som skal være i beredskap under dykkeoperasjonen,
• uttalelse om søknaden fra verneombud eller, hvis virksomheten ikke har verne­ombud, en representant for arbeidstakerne,
• erklæring fra arbeidsgiver om at nødvendig førstehjelpsutstyr vil være tilgjen­gelig,
• erklæring fra arbeidsgiver om at alt utstyr som vil være i bruk under dykkeope­rasjonen skal kontrolleres innen dykkeoperasjonen.  Kontrollen skal dokumen­teres skriftlig,
• beredskapsplan for eventuelle ulykkes- og faresituasjoner,
• en samlet oversikt over eventuelle dispensasjonssøknader som er aktuelle ved dykkeoperasjonen, og
• godkjenning fra Regional komité for medisinsk forskningsetikk.

Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra disse forskriftene når det er vernemessig forsvarlig.

Overtredelser av disse forskrifter er straffbart, jf. Arbeidsmiljølovens kap. XIV.

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1991.

Fra samme tidspunkt oppheves:

• Kgl.res. av 30. januar 1959 om ervervsmessig dykkerarbeid, fastsatt med hjemmel i Lov om arbeidervern av 7. desember 1956 § 1 pkt. 2 og § 13.
• Forskrifter om dykkerarbeid hvorunder blir benyttet hjelm og slange, fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet 9. juni 1959 med hjemmel i Lov om arbei­dervern av 7. desember 1956 § 1 pkt. 2 og § 13, samt kgl.res. av 30. januar 1959.
• Forskrifter om legeundersøkelse av personer som vil utføre dykkerarbeid hvor­under blir benyttet dykkerutstyr med hjelm og slange, fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet 12. juni 1959 med hjemmel i Lov om arbeidervern av 7. desember 1956 § 1 pkt. 2 og § 13, samt kgl.res. av 30. januar 1959.
• Forskrifter om ervervsmessig svømmedykking med lett utstyr og luft som pus­tegass, fastsatt av Styret for arbeidstilsynet 21. august 1975 med hjemmel i Lov om arbeidervern av 7. desember 1956 § 56, jf. §§ 5, 7, 8 og 15.

I inntil ett år etter ikrafttredelse av endringsbestemmelsene av 2. juli 1998, kan den som dokumenterer teoretisk opplæring og minst ett års praktisk erfaring med:

• redningsdykking som nevnt i forskriftens § 9, få utstedt sertifikat klasse S,
• lettere svømmedykking som nevnt i forskriftens § 9, få utstedt sertifikat klasse R.