Til § 1 bokstav b

Med nødhjelp- og redningsutstyr menes utstyr som ikke har verneeffekt for arbeids­takeren, men som brukes som hjelpeutstyr i nøds- eller redningssituasjoner.

Eksempler på utstyr som ikke omfattes av forskriften:

• Tau, løkke eller lignende som under en redningsoperasjon festes på en arbeids­taker som er funnet bevisstløs nede i en dyp byggegrop, sjakt, grotte e.l.
• sykebåre
• øyeskylleflaske
• førstehjelpsutstyr

Til § 1 bokstav c

Eksempler på utstyr som ikke omfattes av forskriften:

• kølle (batong)
• håndholdte/personbårne signal-/alarmanordninger som avgir rettet lyd/lys/ elektrisk impuls eller lignende med skremmeeffekt mot truende personer eller dyr
• tåregass-spray

Til § 1 bokstav d

Eksempler på utstyr som ikke omfattes av forskriften:

• håndholdt/personbåret utstyr som anvendes til påvisning av gass
• håndholdt/personbåret utstyr som anvendes til påvisning av radioaktiv stråling

Til § 1 bokstav e

Eksempler på utstyr som ikke omfattes av forskriften:

• hjelmer og visir som brukes til motorsykkelkjøring (kravene håndheves av Veg­direktoratet).

Personlig verneutstyr omfatter ulike former for verneutstyr som kan inndeles i føl­gende hovedgrupper:

• FOT- OG BEINVERN
• HODEVERN
• HUDBESKYTTELSE
• HØRSELSVERN
• HÅND- OG ARMVERN
• VERN AV HELE KROPPEN
• VERN AV DELER AV KROPPEN
• ØYEVERN
• ÅNDEDRETTSVERN
• KOMBINASJONSVERN (kombinasjoner av enkeltvern som utgjør et helt sam­mensatt personlig verneutstyr)

Personlig verneutstyr uten CE-merking som er innkjøpt eller tatt i bruk før 1. juli 1995, kan fortsatt brukes etter dette tidspunkt, forutsatt at verneeffekten er intakt og at utstyret tilfredsstiller tidligere krav til personlig verneutstyr.

Søknad om dispensasjon fra forskriften bør forelegges arbeidsmiljøutvalg/verneombud for uttalelse før den sendes Direktoratet for arbeidstilsynet.  I de tilfellene virksomhe­ten ikke har arbeidsmiljøutvalg/verneombud, bør søknaden først forelegges tillitsvalgt.

Det gis ikke dispensasjon for bruk av personlig verneutstyr som ikke tilfredsstiller kravene i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (best.nr. 523).  Dette gjelder også kravet om CE-merking.

Under mange arbeidsforhold er bruk av personlig verneutstyr nødvendig for å kunne utføre et arbeid med rimelig sikkerhet.  I andre arbeidssituasjoner er personlig verne­utstyr et middel til å nedsette risikoen for at ulykker inntrer og at helseskader oppstår.

For å verne om arbeidstakerens liv og helse er det viktig at personlig verneutstyr brukes i hele den tiden det foreligger risiko for farlige påvirkninger.  Det personlige verneutstyret må under slike forhold ikke tas av ved utførelse av tilfeldige småjobber med kort varighet.

Eksempler:

• Dersom en arbeidstaker tar av seg hørselsvernet for bare en kort periode i omgivelser hvor slikt personlig verneutstyr er ansett nødvendig, reduseres be­skyttelsen betraktelig.
• Dersom arbeidstakeren tar av seg åndedrettsvernet for bare en kort periode i omgivelser hvor slikt personlig verneutstyr er ansett nødvendig, kan det være fatalt.

På arbeidsplassen bør det jevnlig kontrolleres at det personlige verneutstyret er i bruk, og det bør iverksettes strakstiltak om påbudt personlig verneutstyr ikke anven­des.

Sikkerhetsskilting er informativt, og en god «huskelapp» om at personlig verneut­styr skal brukes.

I mange forskrifter stiller Arbeidstilsynet krav om bruk av personlig verneutstyr. Nedenfor følger en oversikt over forskrifter med slike bestemmelser.  Enkelte publika­sjoner gir utfyllende informasjon om egnet personlig verneutstyr i forskriftens kom­mentardel.  (Oversikten er ikke fullstendig.)

I en rekke av Arbeidstilsynets veiledninger til arbeidsmiljøloven gis det anbefalin­ger om bruk av personlig verneutstyr, se Arbeidstilsynets publikasjonskatalog (best.nr. 1).

Orientering om bruk av åndedrettsvern foreligger i publikasjonen: Hva du må vite når du bruker åndedrettsvern, best.nr. 539.

Til § 7 nr. 1

I henhold til forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verne­utstyr (best.nr. 523) skal personlig verneutstyr som omsettes på det norske markedet ha CE-merking, jf. forskriften § 15.  Videre skal det fra produsenten foreligge en nøy­aktig og forståelig brukerinformasjon med norsk tekst, jf. forskriften § 19.

Personlig verneutstyr kan i tillegg være merket med nummer på harmonisert stan­dard for det aktuelle personlige verneutstyret, og dessuten med verneklasse, verne­nivå, piktogram mv. i henhold til kriteriene i anvendt standard.  Slik merking blir for­klart i brukerinformasjonen fra produsenten.

Til § 7 nr. 2

Det bør tas hensyn til forhold som:

• hvor lenge arbeidstakeren vil være avhengig av å bruke personlig verneutstyr
• hvilken fysisk arbeidsbelastning arbeidstakeren vil kunne utsettes for
• hvor avhengig arbeidstakeren er av å kunne kommunisere med andre (tale-/ høre-/øyekontakt)
• hvor nødvendig det er at arbeidstakeren må være synlig under utførelsen av arbeidet
• arbeidstakerens størrelse, vekt, kjønn, evt. funksjonshemninger mv.

Personlig verneutstyr er primært til personlig bruk og bør anvendes til de bruksfor­mål som produsenten har tiltenkt produktet.

Det personlige verneutstyrets konstruksjon, utforming og merking samt produsent­ens brukerinformasjon gir grunnleggende opplysninger om hvilket funksjonsområde og hvilken verneeffekt det personlige verneutstyret er tiltenkt.

Til § 7 nr. 3

Personlig verneutstyr kan bestå av en enhet med flere vernefunksjoner, eller av flere separate enheter som anvendes sammen eller samtidig mot ulike fareforhold.

Eksempel: Ved arbeid hvor det brukes sveisemaske, og arbeidstakeren i tillegg må bruke hørselsvern, skal disse to verneutstyrsproduktene kunne kombineres.  Verne­effekten fra sveisemasken må ikke nedsettes ved bruk av hørselsvernet, og hørsels­vernets verneeffekt må ikke nedsettes på grunn av sveisemaskens konstruksjon, ut­forming og bruk.

Personlig verneutstyr er ikke noen fullgod erstatning for andre vernetiltak, og må ikke oppfattes som en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem.  Det vil imidlertid som tillegg til andre forholdsregler og som ekstrasikring være nødvendig i mange tilfeller.

Arbeidsgiverens vurdering og valg av personlig verneutstyr bør foretas i samråd med arbeidstakeren, eventuelt verneombud og/eller verne- og helsepersonale.

Personlig verneutstyr er i prinsippet bestemt til den enkelte arbeidstakers person­lige bruk.  Det bør vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er forsvarlig at flere arbeids­takere benytter ett og samme utstyr.

Arbeidsgiveren skal utarbeide arbeidsinstruks for arbeid som medfører en særlig fare for liv og helse, jf. arbeidsmiljøloven § 12 nr 4 b, hvor det skal inngå en vurdering av nødvendig bruk av personlig verneutstyr.

Der det er nødvendig, bør arbeidsplassen være merket med skilting som angir på­budt bruk av aktuelt personlig verneutstyr.  Se forskrift om sikkerhetsskilting og sig­nalgivning på arbeidsplassen (best.nr. 526).

For at personlig verneutstyr til enhver tid skal fungere og kunne gi et fullt forsvarlig vern, er det viktig at det på arbeidsplassen utarbeides rutiner for arbeidstakerens egen kontroll av det personlige verneutstyret.

Dersom det personlige verneutstyret er egnet for det, bør arbeidsgiveren innføre rutiner for etterkontroll av utstyret etter at det er tatt i bruk.  Slike etterkontroller bør avpasses det personlige verneutstyrets bruksbetingelser og materialegenskaper og ut­føres periodisk, for eksempel en gang pr. år, eller så ofte som produsenten anbefaler.

Foreligger det tvil om det personlige verneutstyret fortsatt gir tilstrekkelig sikker­het, skal det tas ut av bruk.  Dersom det ikke kan repareres og dermed oppnå tilsvar­ende effekt som det hadde da utstyret var nytt, skal det tilintetgjøres eller kastes. Personlig verneutstyr som kasseres må ikke forårsake miljøforurensninger.

Det personlige verneutstyret må tas godt vare på og oppbevares på egnet sted når det ikke er i bruk, f.eks. lagret i et tørt og rent garderobeskap, eller for mindre per­sonlig verneutstyr (f.eks. øyevern), i et solid etui e.l.

Det personlige verneutstyret må holdes rent og i god bruks- og vernemessig stand.  Ettersyn og vedlikehold bør normalt følge produsentens brukerinformasjon, deriblant anbefalt levetid, lagringstid e.l. før utskifting eller kassering.  Enkelt vedlike­hold vil normalt kunne utføres av brukeren selv, mens mer omfattende vedlikehold og/eller reparasjoner fortrinnsvis bør utføres av personell med spesiell kjennskap eller tillatelse til å utføre slikt arbeid.

For å unngå mulige farlige arbeidssituasjoner, anbefales det at et reservesett av det personlige verneutstyret og/eller nødvendige reservedeler alltid er lett tilgjengelig.

Personlig verneutstyr som benyttes av mer enn én bruker, bør være ettersett, ren­gjort og om nødvendig desinfisert før det tas i bruk av en annen bruker.

Riktig bruk og behandling av det personlige verneutstyret minsker faren for svekkelse av utstyrets verneeffekt og dermed skader på liv og helse hos arbeidstakeren.

For at arbeidstakeren skal få best mulig kunnskap om bruk av personlig verne­utstyr og de farer slikt utstyr skal verne mot, skal arbeidsgiveren sørge for at arbeids­takeren gis en grundig opplæring og informasjon om utstyrets ulike funksjonelle og vernemessige funksjoner før utstyret tas i bruk.  Slik opplæring og informasjon bør også omfatte mulige forholdsregler arbeidstaker skal ta hvis det personlige verneut­styret under bruk ødelegges eller får nedsatt verneeffekt.

Produsentens brukerinformasjon, jf. § 19 i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (best.nr. 523), har vesentlig betydning for forstå­elsen av det enkelte personlige verneutstyrs funksjonsområde og verneeffekt.  Denne informasjonen skal være tilgjengelig for arbeidstakeren.

HMS-datablader gir informasjon om bruk av personlig verneutstyr i tilknytning til vern mot kjemikalier.  Bruksanvisninger til maskiner og annet utstyr kan gi nyttig in­formasjon om bruk av personlig verneutstyr i tilknytning til bruk av slike produkter.