Forskriftene omfatter stillaser, stiger og konstruksjoner på tak og fasader som skal brukes eller ventelig vil bli brukt i virksomhet som går inn under Arbeidsmiljøloven. Forskriftene gjelder for virksomhet som går inn under Arbeidsmiljøloven, når de utfø­rer arbeid som kan medføre fall til lavere nivå.

Målet med forskriftene er å sikre arbeidstakere mot fall og fallende gjenstander ved arbeid på fasader, tak og andre konstruksjoner.

På steder som ellers er vanskelig tilgjengelige, skal det sørges for stillas, arbeids­plattform eller stige som gjør det mulig å komme til og å utføre arbeid på stedet på en forsvarlig måte.

Når det arbeides på tak eller andre konstruksjoner der det er fare for fall, skal arbeidsstedet sikres.

Arbeid som krever bruk av stillas, stiger, takbruer o.l., skal planlegges slik at opp­setting av og senere arbeid på innretningen, kan foregå i samsvar med forskriftene.

Stillaser, stiger og konstruksjoner på tak og fasader, jf. § 65, med tilhørende bær­ende komponenter, som produseres for salg i et større antall enn ti, skal være type­godkjent av Direktoratet for arbeidstilsynet.  Kontroll og prøve for typegodkjenning skal skje ved virksomhet som er godkjent av Direktoratet for arbeidstilsynet.  Produ­sent eller leverandør skal sørge for typegodkjenningen.

Kravet om typegodkjenning gjelder ikke stålrør til rør- og koplingstillas.

Typegodkjente, bærende komponenter skal være varig merket med produsentens navn eller dennes registrerte varemerke og ha et identifikasjonsmerke som skal være en kombinasjon av tall og bokstaver.

Produsent eller leverandør av stillas, stige og konstruksjoner på tak og fasader, jf. § 65, skal sørge for monteringsveiledning med illustrasjoner.  Produsent, selger, utleier eller utlåner skal sørge for at monteringsveiledning er tilgjengelig for stillasbyggeren eller montøren.  Den skal på lett forståelig norsk gi informasjon om belastningsklasse, fundamentering, oppstilling, bruk, tilsyn, nedtaking, vedlikehold, reparasjon og kassa­sjonskriterier.

Produsent skal beregne alle komponentene til systemstillas for en bestemt belast­ningsklasse etter § 18.  Monteringsveiledningen skal angi hvorledes de forskjellige komponenter skal settes sammen, avstives og forankres.

Når et stillassystem kan monteres på flere måter, slik at det kan dekke forskjellige belastningsklasser, skal dette gå klart fram av monteringsveiledningen.

Produsent eller leverandør av systemstillas skal i monteringsveiledningen beskrive hvordan dette kan monteres til utkragende eller hengende stillas.

Monteringsveiledningen for rullestillas skal beskrive hvorledes bruk av ballast, bar­dunering e.l. skal gjennomføres for at stabiliteten skal være tilfredsstillende.

Stiger skal være merket i overensstemmelse med NS 8070 av oktober 1986.

Stillas skal ha nødvendig styrke og stabilitet for høyeste tillatte belastning.  Stillas­delene skal være hensiktsmessig for montering, bruk, demontering og lagring.  Ingen del av stillaset skal kunne løsne utilsiktet under bruk.

Stillas skal klassifiseres i seks klasser i henhold til tabellen nedenfor:

Stillas skal beregnes etter de verdier som er angitt under relevant stillasklasse i § 18.  (For trestillas, se § 33.)  Konsentrert last på 500 mm × 500 mm og personlast på 200 mm x 200 mm skal plasseres på ugunstigste måte mellom spirene.  Dersom gulvet har en uavhengig komponent som er mindre enn 500 mm bred, skal lasten reduseres forholdsvis, men aldri til en lavere verdi enn 1,50 kN (150 kg).  Gulv skal beregnes for laster i klasse 2 eller høyere.

Beregningene og toleransene skal følge norske standarder NS 3470 (nov. 1979), NS 3471 (okt. 1973) og NS 3472 (juni 1984) eller andre likeverdige standarder.

Ved beregning av vindkrefter som påvirker et stillas brukes NS 3479 (feb. 1981). Det brukes netto areal med relevant formfaktor.  Udekket stillas med forankringer som ventes å bli stående i høyst 2 år, skal beregnes med formfaktor på 0,65 for trykk (beregnet på netto flate) på tvers av vegg og på langs av vegg.  For sugekrefter på udekket stillas som står mot en vegg, kan det tilsvarende regnes med en formfaktor på 0,3.  De ytterste spirepar ved hjørne og forankring av disse skal beregnes med en formfaktor på 2,0.

For dekket stillas brukes totalt areal på tvers av vegg og på langs av vegg med formfaktor 0,5 for trykk og 0,25 for sug.  For dekket stillas skal de ytterste spirepar ved hjørne og forankring av disse beregnes med en formfaktor på 1,0.

Forankringene skal dimensjoneres etter vindkrefter, både på langs og på tvers av stillaset.

Dynamiske krefter av løfteanordninger og arbeidsmaskiner m.v. kompenseres for ved å gi de maksimale statiske belastninger fra disse et tillegg på 50% av maksimal løfteevne.

Rekkverk skal dimensjoneres for en punktlast på 0,3 kN (30 kg) som ikke skal gi større elastisk formforandring enn 35 mm og en punktlast på 1,25 kN (125 kg) som ikke skal gi brudd eller varig deformasjon større enn 200 mm.  Lastene skal kunne påføres i ugunstigste retning.  Lastene er prøvelaster og skal således ikke korrigeres med sikkerhetskoeffisienter.

Trematerialer til stillas skal tilfredsstille NS 3080 kvalitetskrav til trelast (klasse T18) og NS 3079 Trelastdimensjoner (nov. 1980).  Stålkvaliteten skal være minst St37-2.  Stillasrør skal tilfredsstille kravene i europeisk standard EN 39 (mars 1977). Kvaliteten på aluminium til stillas skal tilfredsstille kravene i NS 17305.  Rør av stål og aluminium som brukes til bærende deler av stillas skal ha tilstrekkelig tykke vegger.

For rullestillas skal atkomsten være bygget som en del av konstruksjonen for øv­rig.

Stillasgulv eller trapp som ligger høyere enn 2,0 m over underlaget, skal alltid ha rekkverk.  Foreligger det spesielle faremomenter ved fall av person eller gjenstand fra stillasgulv, skal stillaset eller atkomsten ha rekkverk, også ved lavere høyder.

Åpninger større enn 0,3 m mellom vegg og stillasgulv høyere enn 2,0 m skal sikres med rekkverk.

Rekkverk skal bestå av håndlist, knelist og fotlist.  Fotlist kan sløyfes der det er åpenbart at ikke personer vil komme til å oppholde seg nedenunder.  Håndlist skal ha overkant 1,0 m ±0,1 m over gulv.  Fotlist skal være minst 0,15 m høy og ligge an mot gulv.  Knelist skal plasseres midt mellom håndlist og fotlist.  Der ikke fotlist er tilstrek­kelig til å hindre gjenstander å falle ned, skal rekkverket dekkes med nett e.l. eller det skal settes opp skjermer.  Der dette er gjort kan fotlist sløyfes.

For trestillas med øverste gulv mindre enn 8 meter over underlaget kan det brukes fotlist med 0,10 m høyde.

Når det er nødvendig med høyere rekkverk enn 1,1 m, skal det være flere kne­lister.

Stillas skal kunne tilpasses de forskjellige konstruksjoner der det er forutsatt brukt, slik at det ikke oppstår unødige åpninger i arbeidsgulvet eller i rekkverket som kan medføre fare.

Stillas for utendørs bruk og langvarig arbeid skal kunne dekkes med presenning e.l.  Det skal konstrueres slik at det er lett å montere varme- og lyskilder.

Når det brukes dekkede stillas, skal brannhemmende materialer brukes hvis en brann vil kunne sperre rømningsveiene.

Stillasdeler skal være slik utformet at de ikke påfører arbeidstakeren uheldige fys­iske belastninger under håndtering.

Materiell og utstyr skal normalt kunne føres gjennom eller inn på stillaset uten at viktige konstruksjonsdeler må flyttes eller demonteres.

Ved maksimal belastning av spire med fotplate eller tilsvarende, skal vinkelendring som oppstår i forbindelsen ikke overstige 3° fra den ideelle retning.

Festemidler for forankringene skal være egnet til å brukes til det materiale støtte­konstruksjonen er gjort av.

Trestillas skal bygges av materialer som tilfredsstiller kravene i § 20.  Materialene skal være umalte og ikke skadet av tidligere bruk.

Trestillaser med gulv høyere enn 8 m over underlaget eller i belastningsklasse 3 og høyere klasser skal beregnes i samsvar med reglene i NS 3470 (nov. 1979) og §§ 19 og 20.  Beregningene skal kunne dokumenteres.

Materialene til rør- og koplingstillas skal tilfredsstille kravene i § 20.

Rør skal ikke ha større grater, rustangrep eller deformasjoner.  Endene skal være kuttet i rett vinkel.  Koplingene med tilhørende skruer skal være uten skader.  Mutrene skal løpe lett i gjengene.

Skjøter på spirer, bjelker og avstivninger skal kunne overføre de trykk- og strekk­påkjenninger stillaset er beregnet for.  Koplinger skal monteres slik at styrken blir best mulig.

Rør- og koplingstillas skal beregnes etter bestemmelsene i §§ 19 og 20.

Materialer til systemstillas skal tilfredsstille kravene i § 20.  Komponentene skal ikke ha større grater, rustangrep eller deformasjoner.

Komponentene til systemstillas skal om mulig være konstruert slik at de ikke kan settes sammen feil.

Alle sammenkoplinger skal være låst ved bruk slik at de ikke utilsiktet kan løsne.

Sammenkoplingssystemene skal være konstruert med så romslige toleranser og utført så robust at ikke små grater, skjevheter o.l., som ellers er uten betydning, gjør det vanskelig å sette sammen komponentene.

Stillasknekter av stål eller aluminium skal være sveiset sammen av kyndig sveiser, eller de skal være forsvarlig boltet sammen.

Når stillas er montert på knekter som er boltet til ører (lugger), braketter, e.l. på en stålkonstruksjon, skal disse være sveiset fast av kyndig sveiser eller de skal være for­svarlig boltet fast.  Ørene skal sveises på begge sider.  Boltene skal være lange nok til hele mutteren og låseskive.

Knekter som monteres på stendere av trevirke må ikke monteres høyere en 5 m. Stenderne skal tilfredsstille kravene i § 20, og være uten skjøter.  I forbindelse med knekter skal stendere av trevirke ha dimensjoner på minst 100 × 100 mm.  Stenderne skal avstives forsvarlig mot utknekking.

Rullestillas skal være konstruert og utført slik at det er tilstrekkelig stabilt under flytting og bruk.

Stillas på luftgummihjul skal være slik konstruert at det ikke velter om et eller flere av hjulene punkterer.

Rullestillas skal beregnes for å tåle en horisontal kraft på øverste gulv på 0,3 kN (30 kg) med sikkerhet på 1,5 mot velting.  Rullestillas med større lengde enn 4,0 meter skal tilsvarende tåle 2 × 0,3 kN (2 × 30 kg) horisontal kraft på øverste gulv. Dersom stillaset ikke er stabilt med denne kraften påført, skal det treffes spesielle til­tak som bruk av ballast, bardunering eller forankring.

Gulvet på bukkestillas skal være maksimum 2,0 meter over underlaget.

Forholdet mellom høyde og minste bredde på hver bukk skal være maksimum 3:1, ellers må bukkene avstives innbyrdes.  Bukkene skal settes på fast underlag slik at de står stødig.

Dersom dette ikke er omhandlet i monteringsveiledningen, skal utkragende og hengende stillas beregnes før de settes opp, selv om det brukes typegodkjente kom­ponenter.  I beregningene skal brukes spesifikasjoner om materialer og innfestings­detaljer som skal dokumenteres sammen med beregningene.  Disse beregningene skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet.

Utkragende stillas bygget på utliggerbjelker skal være sikret ved at utliggerbjelk­ene er forsvarlig stemplet, boltet eller surret fast.  Det kan også brukes motvekt som skal dimensjoneres eller maksimal vekt av stillaset og nyttelast med en sikkerhet på 2,5 mot velting.  Motvekter skal festes forsvarlig til bjelkene.

Materialer for stiger og arbeidsbukker skal være i overensstemmelse med NS 8070 (okt. 1986).

En stiges vanger og trinn skal ha mål og prøves etter NS 8070 (okt. 1986) og NS 8071 (okt. 1986).  Trinnavstand på en vanlig stige skal være mellom 250 mm og 300 mm og på en trappestige mellom 230 mm og 300 mm.  Trinnavstanden skal være lik over hele stigen.  Innvendig bredde mellom vangene på en stige skal være minimum 300 mm.  Utvendig bredde over vangene ved nedre ende skal være minimum 400 mm.

En anliggende stige som ikke er festet i toppen skal under bruk ha en vinkel med horisontalplanet som ikke er mindre enn 65° og ikke større enn 75°.  Frittstående sti­ger skal være utført etter NS 8070 (okt. 1986).

Arbeidsbukker skal beregnes for en punktlast på 3,5 kN (350 kg) på 200 × 200 mm.  Punktlasten skal ved beregning av styrke og stabilitet plasseres på ugunstigste sted og virke vertikalt.  Arbeidsbukkene skal være maksimum 1,25 m høye og ha trappetrinn som atkomst.

Når det utføres arbeid på gulv eller tak, skal åpninger være forsvarlig tildekket el­ler sikret med rekkverk, jf. §§ 19 og 22.

Avsatser, åpninger i vegg med lavere brystning enn 1,0 m, og etasjedekker, uten stillas utenfor, skal sikres med rekkverk, jf. §§ 19 og 22, når høyden er større enn 2 m til neste dekke eller underlaget.

På konstruksjoner der arbeidet medfører fare for personskade ved fall på mer enn 2 m til lavere nivå, skal det der det er praktisk mulig, settes opp gangbane og rekk­verk eller det skal treffes andre vernetiltak.

Inngang til bygg eller andre konstruksjoner med større høyde enn 6 m skal være beskyttet av skjerm eller være forsvarlig avsperret.  Det samme gjelder områder nær vegg der arbeidstakere regelmessig oppholder seg.

Papp, takplater, takstein, materiell og maskiner som løfteinnretninger m.v. skal for­deles og brukes slik at takkonstruksjonen ikke overbelastes.  Ved konstruksjoner der hele eller deler av taket er dekket med materialer som er for svake til å trå på, skal spesielle tiltak iverksettes, f.eks. merking, avsperring, spesielle gangbaner m.v.

Før det settes i gang arbeid på bygning og annen ferdig konstruksjon, skal det sør­ges for sikker atkomst til tak og toppdekke.  Atkomsten skal fortrinnsvis skje gjennom dør eller luke.

Tilsvarende på bygning der gesimshøyden er mer enn 5,0 m, skal det være mon­tert stigefeste for at løs stige skal kunne brukes som atkomst.  Stigen skal være så lang at den rekker 1,0 m over taket.

Når det er påkrevd å bruke sikkerhetsbelte med tau ved rutine- og vedlikeholds­arbeid, skal det sørges for beslag for feste av tauet over de delene av taket der tauet ikke kan festes i takbru, takstige, plattform eller annen tilstrekkelig solid konstruksjon. Festepunktene for sikkerhetstau skal være jevnt fordelt i hele takets lengde.

Når stillas avsluttes mot tak eller toppen av andre konstruksjoner, skal det tas hensyn til hva det skal brukes til, slik at de som skal arbeide fra stillaset eller bruke det som atkomst ikke blir utsatt for uheldige belastninger.  Rekkverket på stillaset skal ha forsvarlig høyde som tilpasses takets helling og høyde over stillaset.  Rekkverk skal utstyres med netting e.l. for å hindre at gjenstander faller ned.

Ved arbeid på tak og toppdekker skal det settes opp rekkverk, med mindre det er sikret ved stillas eller når arbeidet er kortvarig.  Rekkverket skal være minst 1,0 m høyt og utstyres med håndlist, knelist og fotlist, jf. § 22.  Der forholdene gjør det nød­vendig, f.eks. ved gesimsen av skrått tak, skal rekkverket være mer enn 1,1 m høyt og utstyrt med to knelister i tillegg til håndlist og fotlist.

Dersom bygningen er utstyrt med takvindu e.l. for overlys, skal dette sikres på en slik måte at det ikke er mulig å snuble i eller trå gjennom vinduet.

Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra disse forskriftene når det finnes vernemes­sig forsvarlig.

Overtredelse av forskriftene er straffbart, jf. Arbeidsmiljølovens kap. XIV.

Forskriftene trer i kraft 1. januar 1990 med unntak av §§ 6 og 7 og hele kapittel V, som trer i kraft 1. juli 1990 og §§ 11, 12 og § 13, som trer i kraft 1. januar 1995.

Samtidig oppheves vernetiltak fastsatt av Kommunal- og arbeidsdepartementet 12. juni 1969 – Forskrifter om hengestillaser, forskrifter om stillaser m.v. fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet.