Forskrift 1. november 1966 nr. 9192

om førervern på traktor

(Forskrift om førervern på traktor)

Fastsatt ved kgl.res. 1. november 1966 med hjemmel i arbeidervernlovens § 56.

Direktoratet for arbeidstilsynet har i samråd med Kommunal- og arbeids­departementet foretatt tilføyelser i bestemmelsene og reglene om fører­vern på traktor fastsatt i august 1963 og 1. november 1966 med hjemmel i Arbeidervernlovens § 56, jf. §§ 5 og 15, samt Jordbruksarbeidervern­lovens §§ 4 og 7.
Bestemmelsene og reglene er etter dette følgende:

Opphevet ved forskrift 6. desember 2011 nr. 1355.

ENDRINGSHISTORIKK

I kraftEndrede paragrafer og andre endringer
01.01.2013OPPHEVET
01.11.1966Ikrafttredelse

Denne forskriften gjelder for førervern levert etter 1. mars 1964, traktorer levert etter 1. september 1964 eller importert utenom forhandler etter 1. januar 1967, når traktoren er regi­strert før 1. juli 1977.

Innhold:

I.Bestemmelser for tilvirkere, forhandlere og importører av traktor og førervern
II.Regler om krav til førervern på traktor
  • Tilvirker og forhandler må sørge for at førervern som leveres til bruk på traktor eller til å stilles ut i salgs- eller reklameøyemed her i landet, fra og med 1. mars 1964 er slik utført at det gir føreren tilstrekkelig vern mot skade hvis traktoren velter eller steiler, jf. reglene under II.  Dette gjelder også for hytte eller liknende lukket innretning til vern mot regn, vind eller kulde.
  • Førervern som nevnt i punkt 1. skal gjennomgå typeprøving når det leveres etter 1. mars 1964.  Typeprøving av førervern skal utføres av en kontrollinstitusjon på den traktormodell vernet er bestemt for.  Direktoratet for arbeidstilsynet avgjør om en kontrollinstitusjon kan godtas for utføring av typeprøving av førervern.
  • Tilvirker og forhandler må sørge for at ny traktor eller importert brukt traktor som leveres til bruk eller til å stilles ut i salgs- eller reklameøyemed her i landet, fra og med 1. september 1964 er forsynt med førervern som gir tilstrekkelig vern mot skade ved velting og steiling, jf. punkt 1 og 2.

    Også den som uten å være forhandler importerer ny eller brukt traktor, har plikt til å forsyne traktoren med godkjent førervern før traktoren blir tatt i bruk eller solgt, lånt eller leid ut til andre.  Dette påbudet trer i kraft 1. januar 1967.

  • Med traktor forstås gi punkt 1 og 3 motordrevet kjøretøy som i alminnelig språk­bruk kalles «traktor» og som brukes i jordbruk, skogbruk, gartneri og hagebruk, bygge- og anleggsarbeid, industri eller transportvirksomhet og som videre er be­regnet på å trekke, skyve eller bære arbeidsredskap, løfteinnretning, vinsj eller annet påmontert maskinelt utstyr.  I tvilstilfelle avgjør direktoratet om en traktor er av slik art at den kommer inn under bestemmelsene.  Direktoratet kan også unnta enkelte førervern eller enkelte traktorer fra bestemmelsene i punkt 2 og 3.
  • Overtredelse av disse bestemmelser straffes etter arbeidervernlovens § 69, punkt 3, jf. § 41, punkt 2 i jordbruksarbeidervernloven.  For så vidt angår over­tredelse av punkt 3, annet ledd, kommer også straffebestemmelsene i arbeider­vernlovens § 64, punkt 1, jf. jordbruksarbeidervernlovens § 37, punkt 1, til anvendelse.
  • Førervern på traktor skal ha slik styrke og være så sikkert festet til traktoren at føreren er tilfredsstillende vernet mot skade hvis traktoren velter eller steiler.  For typeprøving av førervern gjelder følgende:

    Fra 1. mai 1967 innføres OECD Standardnormer for prøving av førervern slik:

    Styrken anses tilstrekkelig hvis vernet har gjennomgått prøver i henhold til OECD Standardnormer for prøving av førervern uten å ha fått sprekker i viktige deler, varige deformasjoner som går inn i en bestemt sikkerhetssone, eller elas­tiske deformasjoner over 15 cm under prøveslag fra siden.  Styrkeprøvene skal bestå av slagprøver med et pendellodd av bestemt størrelse og vekt G = 2000 kg og trykkprøver i form av statiske belastninger ovenfra.  Traktoren skal være fast­spent på bestemt måte, og prøvene skal utføres på vernerammen i denne rekke­følge og etter følgende retningslinjer:

    • Slag bakfra

      Slaget skal utføres på motsatt side av sideslaget, jfr. punkt d, med en slagenergi L0 = 250 + 0,04G kpm i retning rett bakfra og 20 ° ovenfra mot den del av rammens ene side som må antas å treffe marken først ved steiling, normalt det øvre hjørne.  Hvis rammen er slik utført at slaget ikke kan foretas mot et hjørne, skal det anbringes i traktorens midtre plan.

    • Trykkprøve bak

      Trykket anbringes ovenfra mot rammens bakre kant med en statisk be­lastning lik det dobbelte av traktorens vekt.

    • Slag forfra

      Dette skal utføres på samme måte som slaget bakfra, men på motsatt side og med samme slagenergi L0 = 250 + 0,04G kpm i retning rett forfra og 20 ° ovenfra mot den del av rammen som vil få støtet først ved velting under fart forover, normalt det forreste øvre hjørne.  Hvis rammen er slik utført at slaget ikke kan foretas mot et hjørne, skal det anbringes i trak­torens midtre plan.

    • Slag fra siden

      Slaget skal utføres med en slagenergi L8 = 250 + 0,3G kpm rett mot den side av rammen som sannsynligvis vil gi den største deformasjon og mot den del som vil treffe marken først ved velting, normalt den øverste kant av rammen.  Stedet for slaget skal i så fall ligge i et plan vinkelrett på traktorens midtplan og gå gjennom setets midtpunkt når dette står i midt­erste stilling.

    • Trykkprøve foran

      Trykket skal anbringes ovenfra mot rammens forreste kant med en statisk belastning lik det dobbelte av traktorens vekt.

      Merknad:

      Med traktorens vekt menes vekten av traktoren med fylte beholdere, størst ringdimensjon uten væske og eventuelle belter, samt vekten av den hydrauliske løfteanordning med trekkrok og førervernet uten inn­kledningsutstyr.  For en «tandem» traktor regnes vekten av standard­utgaven av den del som vernet er festet på med de samme vekttillegg.

    • Kontrollmålinger

      Etter hver prøve skal rammen undersøkes visuelt for brudd eller sprekker idet det ses bort fra små sprekker i ikke viktige deler.  Likeså skal det etter hver prøve kontrolleres om noen del av rammen er nådd inn i den sikkerhetssonen som er nærmere definert i OECD-normen.  Under slag­prøven fra siden skal forskjellen mellom den største deformasjonen under slaget og den varige deformasjonen i 95 cm høyde over det belastede sete registreres ved hjelp av en anordning angitt i reglene.  Etter den siste trykkprøven skal rammens varige deformasjon i sideretningen og vertikalt for rammens forreste og bakerste del måles.

    • Velteprøver

      Hvis fabrikanten av vernerammen på noen måte hevder at hans verne­ramme hindrer fortsatt rulling av traktoren nedover en skråning, skal dette gjøres til gjenstand for en praktisk prøve utført etter bestemte ret­ningslinjer som er nærmere angitt i OECD-normen.  Resultatene av prø­ven skal beskrives i korthet med angivelse av eventuelle skader og defor­masjoner vedlagt fotos.

    • Støy i førerhytten

      Støymålinger skal utføres i vernerammen med hogg uten innklednings­utstyr til hytte i samsvar med reglene i OECD-normen.

  • Førervern skal være slik utført at utstående deler som stagjern, hjørner eller kanter ikke med sannsynlighet kan forårsake skade.  Støtdempende belegg kan være nødvendig f.eks. ved vinduspussermotor anbrakt i hodehøyde.  Takets innerside, særlig over førerens hode, skal vies særlig oppmerksomhet.  For øvrig gjøres merksam på bestemmelsene i Alminnelige verneregler for maskiner, red­skap og verktøy.

    Disse verneregler må følges i den utstrekning de kan gjøres gjeldende her.

  • Hytte skal ha minst 3 uavhengige utganger som lett lar seg åpne innenfra.  Den skal være forsynt med dør på begge sider, hvis intet er til hinder for dette.  Det skal finnes fottrinn og håndtak der det er nødvendig for å lette på- og avstigning.

    Når traktor med hytte skal brukes til kjøring over islagt vann, skal hytten være utstyrt med tilstrekkelig stor luke eller avtagbart tak, som lett lar seg åpne eller ta av innenfra.  I hytte skal derfor advarselskiltet i punkt 13 også være for­synt med følgende tekst:

    Hold taket åpent under kjøring på islagt vann.

  • Førervern skal være slik utformet at det ikke er til hinder for anbringelse eller til­kobling av slike maskiner, redskap, tilhengervogner m.v. som normalt brukes på traktor.  Vernet skal være så rommelig at føreren har god bevegelsesfrihet under kjøring og manøvrering av maskiner, redskap, tilhengervogner m.v.  Føreren skal ha fri plass i albuehøyde på minst 45 cm til begge sider regnet fra rattets sentrum og minst 1 meter til takets laveste del fra belastet sete (75 kg) forsynt med stan­dardpute.  Minste frie avstand fra rattets periferi skal være 8 cm i retning forover, og for øvrig 15 cm.
  • Førervern på traktor som leveres med spesialutstyr, skal så vidt mulig være slik utført at føreren også er vernet mot skader som bruken av dette kan medføre.
  • Hytte skal være forsynt med vinduer som gir tilstrekkelig utsikt.  Vinduene skal ha ruter av materiale som ikke gir skarpe spisser ved knusing.
  • Dører, takluker, vinduer til å åpne eller andre bevegelige deler skal være av hold­bar utførelse.
  • Frontrute skal være forsynt med elektrisk vinduspusser.  Hytte skal ha retnings­signallys og speil.
  • Hytte skal være slik innrettet at den som kjører så vidt mulig ikke blir utsatt for sjenerende trekk.  Det skal imidlertid finnes tilfredstillende ventilasjonsmulighe­ter.  Ved behov skal hytten kunne gjennomluftes godt.
  • Hytte skal så vidt mulig være slik utført og montert at det ikke oppstår sjene­rende støy i den.
  • Materialet i sveiste konstruksjoner skal være av sveisbar kvalitet, og sveisearbei­det må bare utføres av kompetente sveisere.
  • Ramme bør være slik utført at den ved behov kan kles inn til hytte.  Leverandør av rammer bør kunne skaffe det tilleggsutstyr som er nødvendig til dette bruk.
  • I førervern skal det finnes skilt med tydelig og holdbar tekst av følgende innhold (jf. anm. i punkt 3):

    Advarsel!  Hold fast i rattet hvis traktoren velter, hopp ikke av!

  • For førervern som oppfyller ovenstående bestemmelser og som ellers er tjenelig, gir Direktoratet for arbeidstilsynet typegodkjenning.  Førervern skal foruten til­virkerens og eventuelt importørens navn, være forsynt med innstanset fabrika­sjonsnummer og den typebenevnelse som er angitt i direktoratets typegodkjen­ning.
  • Direktoratet for arbeidstilsynet kan skjerpe eller dispensere fra disse bestemmel­ser når det mener det påkrevd av tekniske eller andre grunner.  Hvis traktor er forsynt med fast tilleggsutstyr, som f.eks. lunnetårn eller annet spesialutstyr som gir føreren tilstrekkelig vern mot skade ved velting og steiling, vil direktoratet kunne godta dette som tilfredstillende førervern når det er prøvd i samsvar med reglene i II, punkt 1.