Lov 11. januar 2013 nr. 3

om Statens innkrevingssentral
(SI-loven)

(SI-loven)

Finansdepartementet.

Endret ved lover 20. desember 2016 nr. 119, 9. desember 2016 nr. 88, 15. juni 2018 nr. 38, 20. desember 2018 nr. 109, 12. juni 2020 nr. 63, 22. desember 2021 nr. 157, 20. desember 2022 nr. 109.

ENDRINGSHISTORIKK

I kraftEndrede paragrafer og andre endringer
20.12.2022

Endringslov 20. desember 2022 nr. 109:

§ 6 andre punktum
01.01.2022

Endringslov 22. desember 2021 nr. 157:

§ 6 a (ny, nåværende § 6 a blir § 6 b)
12.06.2020

Endringslov 12. juni 2020 nr. 63:

§ 8 tredje ledd
01.07.2019

Endringslov 20. desember 2018 nr. 109:

§ 1 første ledd nytt andre punktum, § 2 andre og tredje ledd, § 6 a (ny), § 8 overskriften, første og tredje ledd
20.07.2018

Lov 15. juni 2018 nr. 38 (personopplysningsloven):

§ 6 andre og tredje ledd (opphevet)
01.10.2017

Lov 9. desember 2016 nr. 88 (folkeregisterloven):

§ 5 nytt femte ledd
01.01.2017

Endringslov 20. desember 2016 nr. 119:

§ 5 første ledd
01.06.2013Ikrafttredelse

Innhold:

§ 1.Lovens virkeområde
§ 2.Forholdet til forvaltningsloven
§ 3.Forholdet til inkassoloven
§ 4.Motregning
§ 5.Innhenting av opplysninger og rett til innsyn
§ 6.Forholdet til personopplysningsloven
§ 6 a.Sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser
§ 6 b.Bruk av personopplysninger ved utvikling og testing av IT-systemer
§ 7.Renter ved forsinket betaling
§ 8.Betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse
§ 9.Partsrepresentasjon
§ 10.Ikraftsetting
§ 11.Endringer i andre lover

Statens innkrevingssentral innkrever de krav den i lov eller av departementet er på­lagt å innkreve.  Departementet kan bestemme at skattekontoret skal utøve myn­dighet etter denne loven.

Den utenrettslige innkrevingen foretas etter reglene i loven her.  Statens innkrev­ingssentrals kompetanse til å forestå tvangsfullbyrdelse reguleres av tvangsfullbyrdel­sesloven, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 2 del II.

Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke krav Statens innkrevingssentral skal kreve inn.

Forvaltningsloven gjelder for Statens innkrevingssentral med mindre noe annet føl­ger av lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov.

Begrunnelse for vedtak etter § 8 første ledd bokstav b kan begrenses til å omfatte opplysninger som nevnt i forvaltningsloven § 25 første og annet ledd, dersom begrun­nelse utover dette etter forvaltningsloven § 25 tredje ledd antas å kunne svekke mulighetene for fremtidig dekning av kravet.

Vedtak etter § 8 første ledd bokstav b kan ikke påklages.

Inkassoloven gjelder ikke for Statens innkrevingssentral.  Dens innkreving skal være i samsvar med god inkassoskikk.

For offentlige krav som innkreves etter denne loven, kan Statens innkrevingssen­tral gjennomføre motregning i skyldnerens krav på til gode skatt eller avgift etter skattebetalingsloven § 13−1 første ledd.  Det samme gjelder når innkrevingssentralen krever inn erstatning og andre pengekrav tilkjent en fornærmet eller annen skadelidt i offentlig straffesak, og ved innkreving av erstatning mv. som i sivile saker er tilkjent en skadelidt eller dennes etterlatte på grunn av en straffbar handling som krenker liv, helse eller frihet.

Bestemmelsene om beslagsfrihet i dekningsloven kapittel 2 gjelder tilsvarende, med unntak for motregning mellom samme typer krav.

Motregningsadgangen i krav som tilkommer konkursboer og som er gjenstand for fordeling etter skattebetalingsloven kapittel 8, er begrenset til den andel av kravet som etter fordelingsreglene tilkommer staten eller folketrygden.

Når Statens innkrevingssentral gjennomfører motregning til dekning av flere krav, dekkes kravene i den prioritetsrekkefølgen som følger av dekningsloven § 2−8.

Motregning gjennomføres ved at Statens innkrevingssentral underretter den som skal foreta utbetalingen om at beløpet skal overføres til innkrevingssentralen.  Samti­dig gis skyldneren underretning om motregningen.  Det skal opplyses om klageadgan­gen etter sjette ledd.

Motregning kan påklages etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5−16.  Motregningser­klæringen kan ikke påklages senere enn en måned etter at den ble mottatt.

Statens innkrevingssentral kan innhente opplysninger etter tvangsfullbyrdelseslo­ven § 7−12 og skatteforvaltningsloven § 3−3 bokstav a og i.

Statens innkrevingssentral kan kreve at forsikringsselskaper gir innkrevingssentra­len opplysninger om forsikrede gjenstander som tilhører en skyldner.

Statens innkrevingssentral kan kreve at Småbåtregisteret gir innkrevingssentralen opplysninger om båter som tilhører en skyldner.

Enhver kan kreve innsyn hos Statens innkrevingssentral i de opplysninger som er lagret elektronisk om vedkommende.

Statens innkrevingssentral kan uten hinder av taushetsplikt innhente fra Folkeregis­teret opplysninger som er nødvendige for innkrevingen.

Personopplysningsloven gjelder for Statens innkrevingssentral med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov.  Statens innkrevingssentral er behandlingsansvarlig for personopplysninger innhentet i forbindelse med ivaretakelse av oppgaver etter denne lov og oppgaver etter tvangsfullbyrdelsesloven.

  • Statens innkrevingssentral kan sammenstille innhentede personopplysninger når det er nødvendig for deres arbeid, herunder til kontroll-, veilednings-, ana­lyse- og statistikkformål.  Statens innkrevingssentral kan benytte innhentede per­sonopplysninger til profilering til samme formål, når profileringen er nødvendig for å målrette tiltak som fremmer etterlevelse av loven.  Graden av personidenti­fikasjon skal ikke være større enn det som er nødvendig for formålet.
  • Statens innkrevingssentral kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling.  Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom.  Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.
  • Statens innkrevingssentral kan benytte særlige kategorier av personopplys­ninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, ved sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser.
  • Departementet kan gi forskrift om sammenstilling, profilering og automati­serte avgjørelser, blant annet om formålet med behandlingen, hvilke personopp­lysninger som kan behandles og hvem det kan behandles personopplysninger om.

Statens innkrevingssentral kan behandle innhentede personopplysninger for å ut­vikle og teste IT-systemer dersom det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om behandling etter første ledd.

For krav hvor det ikke i lov eller forskrift er bestemt at det påløper rente, avgift, gebyr eller tilsvarende ved forsinket betaling, påløper det forsinkelsesrente lik den til enhver tid gjeldende rente fastsatt i forskrift med hjemmel i lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd første punktum.

Renten løper fra 30 dager etter at det er sendt skyldneren skriftlig varsel om at rente vil påløpe ved forsinket betaling.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om beregning av rente, herunder at det for enkelte kravstyper ikke skal løpe rente eller løpe rente etter en lavere sats enn det som følger av første ledd.

For krav som innkreves etter denne lov, kan det gis betalingsutsettelse eller beta­lingsnedsettelse

Erstatningskrav og andre pengekrav som tilkommer en fornærmet, skadelidt eller etterlatt kan bare lempes dersom den berettigede samtykker.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om adgangen til betalingsutset­telse og betalingsnedsettelse etter denne paragraf, herunder i hvilke tilfeller adgangen til betalingsutsettelse skal være begrenset.  Departementet kan videre i forskrift gi særlige regler om betalingsutsettelse og nedsettelse av renter i økonomiske krisesitua­sjoner.

Med mindre noe annet er bestemt, representerer Statens innkrevingssentral staten i saker for domstolene og de alminnelige namsmennene vedrørende krav de innford­rer.

Departementet kan gi instruks om Statens innkrevingssentrals myndighet til å rep­resentere staten generelt og i enkeltsaker.  Departementet kan i enkeltsaker eller for grupper av saker beslutte at innkrevingssentralen ikke skal representere staten.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1

1Fra 1. juni 2013 ifølge res. 24. mai 2013 nr. 533.

Med virkning fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

  1. I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregulering gjøres føl­gende endring:

    — — —

  2. I lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr gjøres følgende endring:

    — — —

  3. I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres følgende endringer:

    — — —

  4. I lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gas­ser under trykk gjøres følgende endring:

    — — —

  5. I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjøres følgende end­ring:

    — — —

  6. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres følgende endring:

    — — —

  7. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:

    — — —

  8. I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endring:

    — — —

  9. I lov 20. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring gjøres følgende endring:

    — — —

  10. I lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister gjøres følgende endring:

    — — —

  11. I lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet gjøres føl­gende endringer:

    — — —

  12. I lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk Sentral­byrå gjøres følgende endring:

    — — —

  13. I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, om­setning og fordeling av energi m.m. gjøres følgende endring:

    — — —

  14. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse gjøres følgende endrin­ger:

    — — —

  15. I lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv. gjøres følgende endrin­ger:

    — — —

  16. I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting gjøres følgende endrin­ger:

    — — —

  17. I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler gjøres følgende endring:

    — — —

  18. I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten gjøres følgende endringer:

    — — —

  19. I lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier mv. gjøres følgende endring:

    — — —

  20. I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter gjøres følgende end­ringer:

    — — —

  21. I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap gjøres følgende endringer:

    — — —

  22. I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger gjø­res følgende endring:

    — — —

  23. I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek gjøres følgende endring:

    — — —

  24. I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann gjøres føl­gende endringer:

    — — —

  25. I lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. gjøres følgende endring:

    — — —

  26. I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser gjøres følgende endringer:

    — — —

  27. I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver gjøres føl­gende endringer:

    — — —

  28. I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag gjøres følgende endringer:

    — — —

  29. I lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte gjøres følgende endringer:

    — — —

  30. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skattekrav gjøres følgende endring:

    — — —

  31. I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen gjøres følgende endringer:

    — — —

  32. I lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet gjøres følgende endrin­ger:

    — — —

  33. I lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressur­ser gjøres følgende endringer:

    — — —

  34. I lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs gjøres følgende endring:

    — — —

  35. I lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile be­skyttelsestiltak og Sivilforsvaret gjøres følgende endringer:

    — — —

  36. I lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater gjøres følgende endringer:

    — — —