Statens innkrevingssentral innkrever de krav den i lov eller av departementet er på­lagt å innkreve.  Departementet kan bestemme at skattekontoret skal utøve myn­dighet etter denne loven.

Den utenrettslige innkrevingen foretas etter reglene i loven her.  Statens innkrev­ingssentrals kompetanse til å forestå tvangsfullbyrdelse reguleres av tvangsfullbyrdel­sesloven, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 2 del II.

Departementet kan i forskrift gi regler om hvilke krav Statens innkrevingssentral skal kreve inn.

Forvaltningsloven gjelder for Statens innkrevingssentral med mindre noe annet føl­ger av lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov.

Begrunnelse for vedtak etter § 8 første ledd bokstav b kan begrenses til å omfatte opplysninger som nevnt i forvaltningsloven § 25 første og annet ledd, dersom begrun­nelse utover dette etter forvaltningsloven § 25 tredje ledd antas å kunne svekke mulighetene for fremtidig dekning av kravet.

Vedtak etter § 8 første ledd bokstav b kan ikke påklages.

Inkassoloven gjelder ikke for Statens innkrevingssentral.  Dens innkreving skal være i samsvar med god inkassoskikk.

For offentlige krav som innkreves etter denne loven, kan Statens innkrevingssen­tral gjennomføre motregning i skyldnerens krav på til gode skatt eller avgift etter skattebetalingsloven § 13−1 første ledd.  Det samme gjelder når innkrevingssentralen krever inn erstatning og andre pengekrav tilkjent en fornærmet eller annen skadelidt i offentlig straffesak, og ved innkreving av erstatning mv. som i sivile saker er tilkjent en skadelidt eller dennes etterlatte på grunn av en straffbar handling som krenker liv, helse eller frihet.

Bestemmelsene om beslagsfrihet i dekningsloven kapittel 2 gjelder tilsvarende, med unntak for motregning mellom samme typer krav.

Motregningsadgangen i krav som tilkommer konkursboer og som er gjenstand for fordeling etter skattebetalingsloven kapittel 8, er begrenset til den andel av kravet som etter fordelingsreglene tilkommer staten eller folketrygden.

Når Statens innkrevingssentral gjennomfører motregning til dekning av flere krav, dekkes kravene i den prioritetsrekkefølgen som følger av dekningsloven § 2−8.

Motregning gjennomføres ved at Statens innkrevingssentral underretter den som skal foreta utbetalingen om at beløpet skal overføres til innkrevingssentralen.  Samti­dig gis skyldneren underretning om motregningen.  Det skal opplyses om klageadgan­gen etter sjette ledd.

Motregning kan påklages etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5−16.  Motregningser­klæringen kan ikke påklages senere enn en måned etter at den ble mottatt.

Statens innkrevingssentral kan innhente opplysninger etter tvangsfullbyrdelseslo­ven § 7−12 og skatteforvaltningsloven § 3−3 bokstav a og i.

Statens innkrevingssentral kan kreve at forsikringsselskaper gir innkrevingssentra­len opplysninger om forsikrede gjenstander som tilhører en skyldner.

Statens innkrevingssentral kan kreve at Småbåtregisteret gir innkrevingssentralen opplysninger om båter som tilhører en skyldner.

Enhver kan kreve innsyn hos Statens innkrevingssentral i de opplysninger som er lagret elektronisk om vedkommende.

Statens innkrevingssentral kan uten hinder av taushetsplikt innhente fra Folkeregis­teret opplysninger som er nødvendige for innkrevingen.

Personopplysningsloven gjelder for Statens innkrevingssentral med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov.  Statens innkrevingssentral er behandlingsansvarlig for personopplysninger innhentet i forbindelse med ivaretakelse av oppgaver etter denne lov og oppgaver etter tvangsfullbyrdelsesloven.

• Statens innkrevingssentral kan sammenstille innhentede personopplysninger når det er nødvendig for deres arbeid, herunder til kontroll-, veilednings-, ana­lyse- og statistikkformål.  Statens innkrevingssentral kan benytte innhentede per­sonopplysninger til profilering til samme formål, når profileringen er nødvendig for å målrette tiltak som fremmer etterlevelse av loven.  Graden av personidenti­fikasjon skal ikke være større enn det som er nødvendig for formålet.
• Statens innkrevingssentral kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling.  Behandlingen må sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom.  Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.
• Statens innkrevingssentral kan benytte særlige kategorier av personopplys­ninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, ved sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser.
• Departementet kan gi forskrift om sammenstilling, profilering og automati­serte avgjørelser, blant annet om formålet med behandlingen, hvilke personopp­lysninger som kan behandles og hvem det kan behandles personopplysninger om.

Statens innkrevingssentral kan behandle innhentede personopplysninger for å ut­vikle og teste IT-systemer dersom det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om behandling etter første ledd.

For krav hvor det ikke i lov eller forskrift er bestemt at det påløper rente, avgift, gebyr eller tilsvarende ved forsinket betaling, påløper det forsinkelsesrente lik den til enhver tid gjeldende rente fastsatt i forskrift med hjemmel i lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3 første ledd første punktum.

Renten løper fra 30 dager etter at det er sendt skyldneren skriftlig varsel om at rente vil påløpe ved forsinket betaling.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om beregning av rente, herunder at det for enkelte kravstyper ikke skal løpe rente eller løpe rente etter en lavere sats enn det som følger av første ledd.

For krav som innkreves etter denne lov, kan det gis betalingsutsettelse eller beta­lingsnedsettelse

• etter vilkårene i skattebetalingsloven § 15−1, eller
• etter vilkårene i skattebetalingsloven § 15−2.

Erstatningskrav og andre pengekrav som tilkommer en fornærmet, skadelidt eller etterlatt kan bare lempes dersom den berettigede samtykker.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om adgangen til betalingsutset­telse og betalingsnedsettelse etter denne paragraf, herunder i hvilke tilfeller adgangen til betalingsutsettelse skal være begrenset.  Departementet kan videre i forskrift gi særlige regler om betalingsutsettelse og nedsettelse av renter i økonomiske krisesitua­sjoner.

Med mindre noe annet er bestemt, representerer Statens innkrevingssentral staten i saker for domstolene og de alminnelige namsmennene vedrørende krav de innford­rer.

Departementet kan gi instruks om Statens innkrevingssentrals myndighet til å rep­resentere staten generelt og i enkeltsaker.  Departementet kan i enkeltsaker eller for grupper av saker beslutte at innkrevingssentralen ikke skal representere staten.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1

Med virkning fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: