Loven skal trygge liv og helse, miljø og materielle verdier ved å legge til rette for god skipssikkerhet og sikkerhetsstyring, herunder hindre forurensning fra skip, sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og trygge arbeidsforhold om bord på skipet, samt et godt og tidsmessig tilsyn.

Loven får anvendelse for norske og utenlandske skip.  For skip under 24 meter største lengde som brukes utenfor næringsvirksomhet, gjelder loven likevel ikke.

Kongen kan gi forskrift om at loven i tillegg til skip som nevnt i første ledd, også skal gjelde for:

• boreplattformer og andre flyttbare innretninger for undersøkelse etter, utnyt­telse, lagring eller transport av undersjøiske naturforekomster samt flyttbare innretninger til hjelp for slik virksomhet,
• flytekran, mudderapparat og lignende flytende innretninger,
• skip som nevnt i første ledd annet punktum hvor noen har sitt arbeid om bord.

Kongen kan også gi forskrift om at loven helt eller delvis ikke skal gjelde for:

• skip under 24 meter største lengde,
• skip som kan føre inntil tolv passasjerer,
• spesialskip,
• skip som utelukkende benyttes på elver og innsjøer,
• skip som er vernet,
• skip som tilhører Forsvaret eller som benyttes i dets tjeneste,
• andre statlige skip som brukes utenfor næringsvirksomhet,
• utenlandske skip.

Kongen kan for skip som nevnt i tredje ledd, gi særlige regler om sikkerhetsstyr­ing, sikkerhet, miljø, sikkerhets- og terrorberedskap og tilsyn samt forvaltningstiltak og administrative sanksjoner som fraviker reglene i loven her.

Loven gjelder for norske skip uansett hvor de befinner seg.

Med de begrensninger som følger av folkeretten, gjelder loven for utenlandske skip:

• i Norges territorialfarvann, herunder ved Svalbard og Jan Mayen,
• i Norges økonomiske sone,
• på norsk kontinentalsokkel.

Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på utenlandske skip også utenfor områdene nevnt i annet ledd, så langt folkeretten tillater det.

Med rederiet menes den som i det sikkerhetsstyringssertifikatet som skipet skal ha etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 7, jf. §  i denne loven, er opplyst å være driftsansvarlig selskap.

Dersom det for skipet ikke gjelder krav om sikkerhetsstyringssertifikat som nevnt i første ledd, eller sikkerhetsstyringssertifikatet er blitt ugyldig eller er trukket tilbake, regnes skipets eier som rederiet.  Er skipet registrert, regnes den registrerte eieren som skipets eier.  Dersom skipets eier i tilfelle som nevnt i første punktum har inn­sendt dokumentasjon i henhold til §  med samtykke fra den driftsansvarlige eller byg­geansvarlige, skal vedkommende anses som rederi etter denne loven.

Annet ledd gjelder tilsvarende dersom den som er opplyst å være driftsansvarlig selskap i skipets sikkerhetsstyringssertifikat, ikke eksisterer.

Departementet kan gi forskrifter om hvem som skal anses som «rederi» etter reg­lene i første til tredje ledd.

Dersom skipets eier overlater ansvaret for driften av skipet til en annen, skal det opplyses om navnet på den driftsansvarlige og gis andre nødvendige opplysninger til den departementet bestemmer.  Den driftsansvarlige skal få en bekreftelse på at opp­lysningene er mottatt og fullstendige.  Første og annet punktum gjelder tilsvarende under byggingen av skipet dersom skipets eier overlater ansvaret for byggingen av skipet til en annen.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om plikten til å gi opplysninger etter første ledd.

Rederiet har en overordnet plikt til å påse at byggingen og driften av skipet skjer i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder at skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, etterlever regelverket.

Rederiet skal sørge for at lovens krav oppfylles, bortsett fra i tilfelle der skipsføre­ren i loven er gitt en selvstendig plikt til å sørge for dette.  Rederiet skal sørge for at forholdene legges til rette for at alle de som har sitt arbeid om bord, har mulighet for å oppfylle sine forpliktelser etter loven.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om rederiets plikter etter denne bestemmelsen.

Rederiet skal sørge for å etablere, gjennomføre og videreutvikle et dokumenter­bart og verifiserbart sikkerhetsstyringssystem i rederiets organisasjon og på det enkelte skip, for å kartlegge og kontrollere risiko samt sikre etterlevelse av krav fast­satt i eller i medhold av lov eller i sikkerhetsstyringssystemet selv.  Sikkerhetssty­ringssystemets innhold, omfang og dokumentasjon skal være tilpasset behovet til rederiet og den aktiviteten det driver.

Rederiet skal sørge for at skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, får anledning til å medvirke ved etableringen, gjennomføringen og videreutviklingen av sikkerhetsstyringssystemet.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene til sikkerhetsstyringssys­tem, herunder om:

• innhold, omfang og dokumentasjon,
• sikkerhetsstyringssertifikater for skip,
• godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring for rederier,
• adgang til å fravike kravet til sikkerhetsstyringssystem for visse skip og adgang til å fravike første og annet ledd når dette er nødvendig som følge av gjennom­føring av EØS-avtalen.

Skipsføreren skal medvirke ved etableringen, gjennomføringen og videreutviklin­gen av sikkerhetsstyringssystem etter § 7, og skal videre medvirke til at sikkerhets­styringssystemet blir fulgt om bord og fungerer etter sin hensikt.

Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at sikkerhetsstyringssystemet blir fulgt om bord.

Departementet kan gi forskrifter om medvirkningsplikten, herunder adgang til å fravike første og annet ledd når dette er nødvendig som følge av gjennomføring av EØS-avtalen.

Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet på en slik måte at det ut fra skip­ets formål og fartsområde gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materi­elle verdier.

Departementet kan gi forskrifter om hvordan skip skal være prosjektert, bygget og utrustet for å tilfredsstille kravene etter første ledd, herunder om:

• skrogstyrke og vanntett integritet,
• stabilitet og flyteevne,
• maskineri og elektriske installasjoner,
• brannsikring,
• navigasjonsutstyr,
• kommunikasjonsutstyr,
• redningsmidler.

Et skip skal måles og være utstyrt med målebrev.

Departementet kan gi forskrifter om måling, herunder om:

• hvilke skip som er målepliktige,
• ommåling,
• hvem som skal forestå målingen,
• målebrevet og annen dokumentasjon vedrørende måling,
• anerkjennelse av utenlandske målebrev.

Et skip skal drives og vedlikeholdes på en slik måte at det ut fra skipets formål og det fartsområdet det er bestemt for, gir betryggende sikkerhet for liv og helse, miljø og materielle verdier.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hvordan et skip skal drives og vedlikeholdes for å tilfredsstille kravene i første ledd.

Et skip skal være lastet eller ballastet på en slik måte at stabiliteten og flyteevnen ikke settes i fare, og slik at sikkerheten for liv og helse, miljø og materielle verdier ikke trues på annen måte.  Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestem­melser om last og ballast, herunder om farlig last, sikring av last, fribord og lastemer­ker.

Lasting og lossing skal skje på en slik måte at sikkerheten for liv og helse, miljø og materielle verdier ikke trues.  Departementet kan gi forskrifter om lasting og lossing, herunder om laste- og losseinnretninger.

Departementet kan i forskrift stille krav om at skipet skal ha sertifikater utstedt av tilsynsmyndigheten eller den departementet bestemmer, som dokumentasjon på at skipet på utstedelsestidspunktet tilfredsstiller krav fastsatt i eller i medhold av loven.

Sertifikater kan inneholde særskilte vilkår, og skal til enhver tid være tilgjengelig om bord.

Departementet kan gi forskrift om krav til sertifikater, herunder om:

• hvilke sertifikater et skip skal være utstyrt med,
• utstedelse, gyldighet og vilkår,
• adgang til å fravike kravene i første og annet ledd,
• anerkjennelse av utenlandske sertifikater.

Et skip skal navigeres slik at det ikke oppstår fare for liv og helse, miljø eller mate­rielle verdier.

Departementet kan gi forskrift om krav til sikker navigering, herunder om:

• sjøveisregler,
• bruk av navigasjonshjelpemidler,
• skipsbøker samt andre skipspapirer,
• tiltak hvor skipet eller et annet skip er i havsnød,
• tiltak for å trygge skipet under krig, krigsfare og lignende forhold.

Et skip skal være bemannet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

Vaktholdet om bord skal være tilstrekkelig til å opprettholde sikker navigering og andre sikkerhets- og driftsfunksjoner.

Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene til bemanning og vakthold.

Den som har sitt arbeid om bord, må ha de kvalifikasjoner og eventuelle sertifika­ter som kreves for den aktuelle stillingen eller det arbeidet som skal utføres.  Sertifi­katet skal vise at de nødvendige kravene var oppfylt ved sertifikatets utstedelse, her­under krav til alder, tjeneste, helsetilstand, utdanning, språk og opplæring for stillin­gen.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om sertifikatpliktige stillinger og om kvalifikasjoner, herunder om:

• utstedelse og gradering av sertifikater,
• nødvendig dokumentasjon,
• anerkjennelse av utenlandske sertifikater,
• kvalifikasjonskontroll,
• adgang til å inndra sertifikater,
• adgang til å fravike kravene etter første ledd,
• mønstring.

Den som har sitt arbeid om bord, må være fysisk og psykisk skikket til tjenesten og ikke utgjøre en fare for andre om bord.  Vedkommende skal legge frem helse­erklæring som viser at vilkårene i første punktum er oppfylt, og har plikt til å la seg undersøke av lege når skipsføreren finner grunn til å kreve det.

Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd til fysisk og psykisk skikkethet, helseerklæring og legeundersøkelser, herunder om:

• minimumskrav til helse, syn og hørsel for ulike stillinger,
• helseerklæring,
• godkjenning av leger,
• klagenemnd,
• innberetning av yrkesskader og yrkessykdommer,
• adgang til å fravike kravene etter første ledd.

Den som har sitt arbeid om bord må ha fylt 16 år.  Departementet kan gi forskrift om minstealder, herunder om:

• høyere minstealder for visse fartsområder, skip og stillinger,
• særskilte vilkår for at personer mellom 16 og 18 år kan tjenestegjøre om bord, og særlige vernetiltak for disse,
• adgang til å fravike kravene etter første ledd.

Skipsføreren skal sørge for at:

• skipet er lastet og ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at lasting og lossing av skipet skjer på en sikker måte, jf. § 12, sjølovens § 131 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene,
• navigeringen av skipet og føringen av skipsbøker skjer i henhold til § 14, jf. sjø­loven §§ 132 og 133 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene,
• vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 annet ledd og for­skrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
• andre som har sitt arbeid om bord ved tiltredelsen eller ved tildelingen av arbeidsoppgaver får nødvendig kunnskap om skipet, om sine plikter, om grunn­leggende miljø- og sikkerhetsbestemmelser og om tiltak ved en sjøulykke.

Skipsføreren skal medvirke til at:

• driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 11 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
• skipet har de sertifikatene som kreves, jf. § 13 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
• bemanningen av skipet er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 første ledd og sjøloven § 131 første ledd, samt forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene,
• vedkommende selv og andre som har sitt arbeid om bord er behørig kvalifisert og har gyldig helseerklæring, jf. § 16 og § 17 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene.

Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som i første og annet ledd stilles til skipsføreren.

Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at:

• driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 11 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
• skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte og at last­ing og lossing av skipet skjer på en sikker måte, jf. § 12 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
• navigeringen av skipet skjer på en sikker måte og at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte, jf. § 14 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
• vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. § 15 annet ledd og for­skrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
• vedkommende selv er behørig kvalifisert og har gyldig helseerklæring, jf. § 16 og § 17 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene.

Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd til andre som har sitt arbeid om bord.

Et skip skal ha nødvendige innretninger og utstyr og det skal treffes slike sikker­hetstiltak og andre forholdsregler som er nødvendige for å unngå eller redusere fare for liv og helse og sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for dem som har sitt arbeid om bord.

Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om:

• lysforhold,
• klima,
• forurensning,
• fysiske faktorer,
• rømningsveier,
• verne- og sikkerhetsinnretninger.

Arbeidet om bord skal tilrettelegges og utføres slik at hensynet til liv, helse og ar­beidsmiljø blir ivaretatt på en god og hensiktsmessig måte.  Ved tilretteleggingen skal det tas hensyn til den enkeltes forutsetninger for å kunne utføre arbeidet på en måte som er sikkerhetsmessig forsvarlig.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om de kravene som stilles etter første ledd for å unngå eller redusere farer forbundet med arbeidet eller for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, herunder om:

• kartlegging av farene og iverksettelse av hensiktsmessige tiltak,
• nødvendige tiltak til opplæring og øvelse samt instruksjon av dem som har sitt arbeid om bord,
• tilgjengelighet av hensiktsmessig sikkerhets- og verneutstyr,
• plikt til å informere og drøfte farer forbundet med arbeidet og sikkerheten med dem som har sitt arbeid om bord,
• tilrettelegging av arbeidssituasjonen for dem som har sitt arbeid om bord for å gi mulighet for variasjon, for faglig og personlig utvikling og for selvbestem­melse,
• nødvendig informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling under omstillings­prosesser,
• tiltak for å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø,
• plikt til å samarbeide med andre om arbeidsmiljøet om bord,
• plikt til å legge forholdene til rette for varsling.

Et skip skal ha sertifikat for arbeids- og levevilkår som dokumentasjon på at skipet på tidspunktet for utstedelsen tilfredsstiller krav til arbeids- og levevilkår fastsatt i eller i medhold av denne lov og skipsarbeidsloven.

Sertifikatet utstedes av tilsynsmyndigheten eller den departementet bestemmer og skal til enhver tid være tilgjengelig om bord.  Sertifikatet kan inneholde særskilte vil­kår.

Departementet kan gi forskrift om krav til sertifikatet, herunder om:

• hvilke skip som skal være utstyrt med sertifikat,
• utstedelse, gyldighet og vilkår,
• erklæring om samsvar med relevante konvensjoner for skip og fiskefartøyer,
• adgang til å fravike kravene i første og annet ledd,
• anerkjennelse av utenlandske sertifikater.

Den alminnelige arbeidstiden skal være 8 timer i døgnet, med ett døgns hvile i hver uke og hvile på offentlige fridager.

Departementet kan gi forskrift om arbeidstiden, herunder om unntak fra bestem­melsene i første ledd, enten generelt eller for visse stillinger, samt om ekstraarbeid som følge av sikkerhetsmessige forhold.

Hviletiden skal minst være 10 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 24 timer, og 77 timer i en hvilken som helst periode på 168 timer.  Hviletiden kan deles opp i to perioder, hvorav én skal være på minst 6 timer.  Intervallet mellom fortløp­ende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer.

Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke ved nødssituasjoner eller ved arbeid som følger av mønstringer eller øvelser pålagt i eller i medhold av lov.  Bestemmelsene i første ledd gjelder heller ikke for vaktgående personell eller personell som har spesi­elle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning ved arbeid som følge av overordnede driftsforhold.

Unntak fra bestemmelsene i første ledd kan fastsettes i bindende tariffavtale.  Ved fastsettelsen skal det tas hensyn til sjøfolkenes helse og sikkerhet, herunder behovet for hvile.

For sjøfolk som inngår i brovakt eller maskinvakt, eller som har spesielle oppgaver knyttet til sikkerhet, beredskap eller hindring av forurensning, kan det i tariffavtale kun fastsettes unntak fra første ledd på følgende vilkår:

• Den ukentlige hviletiden kan reduseres til 70 timer i perioder av inntil to ukers varighet.  Tidsrommet mellom to unntaksperioder skal minst være dobbelt så langt som unntaksperioden.
• For inntil to døgn per uke kan den daglige hviletiden deles opp i inntil tre perio­der hvorav én skal være minst seks timer, og ingen av de andre to mindre enn én time.  Tidsrommet mellom to påfølgende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer.

For personell på passasjerskip med skiftordning i fartsområde 1 og 2 kan tilsyns­myndigheten fastsette unntak fra første ledd utover de begrensninger som er nevnt i fjerde ledd.  Det kan fastsettes nærmere vilkår for unntaket, og det skal foreligge en begrunnet uttalelse fra berørte sjømanns- og rederiorganisasjoner før unntak fastset­tes.

Departementet kan gi forskrift om hviletiden, herunder unntak fra første ledd for personell på fiske- og fangstfartøy.

De som har sitt arbeid om bord skal ha tilfredsstillende bo- og fritidsmiljø.  Det skal finnes tilstrekkelig med lugarer, oppholdsrom, spiserom, rom for å tilberede mat, rom for personlig hygiene og sykerom.  Alle rom skal være tilstrekkelig store, og innredet og utstyrt slik at et godt arbeidsmiljø sikres.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om kravene i første ledd, under hensyn til hvor mange som arbeider om bord og skipets størrelse, konstruksjon, fartsområde og øvrige forhold.

De som har sitt arbeid om bord, skal få god og tilstrekkelig kost som skal være i samsvar med lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) og forskrifter gitt i medhold av loven.

Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder krav til proviant-, kjøle- og fryserom.

Et skip skal være utstyrt med legemidler og annet som er nødvendig til behandling av syke og skadede og til forebyggelse av sykdom om bord.

Syke og skadede kan i nødvendig utstrekning tas under behandling.

Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første og annet ledd, herun­der om hvem som kan utføre behandlingen.

På skip skal det være organisert verne- og miljøarbeid.  Det skal velges verneom­bud av og blant dem som har sitt arbeid om bord, og opprettes et arbeidsmiljøutvalg.

Departementet kan gi forskrift om verne- og miljøarbeid, herunder om:

• verneombuds oppgaver og rettigheter,
• arbeidsmiljøutvalgets sammensetning og oppgaver,
• samordning av verne- og miljøarbeidet,
• unntak fra bestemmelsene i første ledd for visse skip.

Er arbeidsgiveren en annen enn rederiet, skal vedkommende medvirke til at skipet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø etter reglene i dette kapittel.

Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som stilles til arbeidsgiveren etter første ledd, herunder om plikt til å samarbeide med andre om arbeidsmiljøet om bord.

Skipsføreren skal sørge for at:

• arbeidet om bord er tilrettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvar­lig og at kravene til arbeidsmiljøet ivaretas, jf. § 22 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
• den fastsatte hviletiden overholdes, jf. § 24 og forskrifter gitt i medhold av be­stemmelsen.

Skipsføreren skal medvirke til at:

• skipet har nødvendige innretninger og utstyr og at det er truffet nødvendige sikkerhetstiltak og andre forholdsregler for å sikre liv, helse og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for de som arbeider om bord, jf. § 21 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
• bo- og fritidsmiljø og forpleining er i samsvar med §§ 25 og 26 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene,
• skipet er utstyrt med nødvendige legemidler mv., jf. § 27 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
• verne- og miljøarbeidet om bord organiseres og gjennomføres på en forsvarlig måte, jf. § 28 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.

Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene som stilles til skipsføreren etter første og annet ledd.

Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at:

• det treffes nødvendige sikkerhetstiltak for å sikre liv og helse for de som arbei­der om bord, jf. § 21 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
• arbeidet om bord tilrettelegges slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvar­lig og at kravene til arbeidsmiljøet ivaretas, jf. § 22 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
• verne- og miljøarbeidet gjennomføres på en forsvarlig måte, jf. § 28 og for­skrifter gitt i medhold av bestemmelsen.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kravene i første ledd til andre som har sitt arbeid om bord.

Forurensning av det ytre miljø ved utslipp eller dumping fra skipet, eller ved for­brenning av skadelige stoffer eller på annen måte i forbindelse med driften av skipet er forbudt, med mindre annet fremgår av lov eller forskrift fastsatt med hjemmel i lov.

Forbudet mot utslipp eller dumping fastsatt i medhold av dette kapitlet gjelder ikke:

• ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som er nødvendig av hensyn til skips sikkerhet, de ombordværendes helse eller for å redde liv, eller
• ved utslipp av skadelige stoffer eller dumping som skyldes skade på skip, når alle rimelige forholdsregler er tatt både før og etter uhellet for å hindre eller be­grense utslippet.

Dette kapitlet og forskrifter gitt i medhold av det, kommer ikke til anvendelse på forurensning som utelukkende skyldes utforskning, utvinning og utnyttelse til sjøs av undersjøiske naturforekomster.

Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som:

• skadelige stoffer, herunder organismer,
• utslipp,
• dumping,
• forbrenning.

Et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere krav til hvordan et skip skal være prosjektert, bygget og utrustet for å unngå forurensning.

Driften av et skip skal legges opp og gjennomføres slik at det ikke skjer forurens­ning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31.

Departementet kan gi forskrift med nærmere krav til hvordan et skip skal drives for å unngå forurensning, herunder om:

• utslipp, dumping og forbrenning,
• bunkers og bunkring,
• ballasthåndtering,
• miljøsertifikater,
• dagbokføring av behandling av skadelige stoffer.

Et skip skal ha nødvendig beredskap, herunder en beredskapsplan, for å kunne av­verge eller eventuelt begrense virkningene av forurensning av det ytre miljø fra ski­pet.

Ved forurensning eller fare for forurensning, skal det umiddelbart varsles om hen­delsen og om de tiltakene som er eller vil bli truffet for å avverge eller begrense virk­ningene.  En etterfølgende rapport om ulykken skal sendes tilsynsmyndigheten.

Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første og annet ledd, herun­der om:

• den beredskapen skipet skal ha,
• hva en beredskapsplan skal inneholde,
• hvordan og til hvem varsling og rapportering skal skje,
• unntak fra bestemmelsen i første ledd for visse skip.

Et skip skal levere skadelige stoffer til særskilte mottaksanlegg i land, så langt slike stoffer ikke kan håndteres forsvarlig om bord eller kan leveres til andre for forsvarlig håndtering.

Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om meldeplikt.

Et skip som skal tas endelig ut av drift skal håndteres på en forsvarlig måte, slik at det ikke oppstår fare for liv, helse eller miljø.

Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene i første ledd, herunder om meldeplikt og om fjerning av skadelige stoffer om bord.

Skipsføreren skal sørge for at:

• det varsles umiddelbart om forurensning eller fare for forurensning og settes i verk rimelige tiltak for å hindre slik forurensning eller begrense virkningen av den, samt at etterfølgende rapport innsendes, jf. § 34 annet ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
• skadelige stoffer behandles i overensstemmelse med § 35 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
• dagbøker som nevnt i § 33 annet ledd bokstav e føres på en korrekt måte.

Skipsføreren skal medvirke til at:

• skipets utrustning er egnet til å hindre forurensning, jf. § 32 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
• driften av skipet legges opp og gjennomføres slik at forurensning hindres, jf. § 33 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen,
• skipet har nødvendig beredskap for å avverge eller begrense forurensning fra skipet, jf. § 34 første ledd og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.

Departementet kan gi nærmere forskrift om kravene til skipsføreren i første og annet ledd.

Andre som har sitt arbeid om bord, skal så langt dette følger av vedkommendes stilling, medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres slik at forurens­ning hindres, jf. § 33 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.

Departementet kan gi nærmere forskrift om de kravene som første ledd stiller til andre som har sitt arbeid om bord.

Det skal treffes tiltak for å hindre og beskytte skipet mot terrorhandlinger, pirat­virksomhet, blindpassasjerer og andre ulovlige handlinger.

De som har sitt arbeid om bord skal være utstyrt med et identifikasjonsbevis.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kravene til sik­kerhets- og terrorberedskapen på skip, herunder om:

• hvilke skip som skal være omfattet av reglene,
• plikt til å foreta en sårbarhetsvurdering,
• plikt til å ha en godkjent sikkerhets- og terrorberedskapsplan for skipet,
• plikt til å utpeke og lære opp særskilt personell med ansvar for sikkerhets- og terrorberedskap på skipet og i rederiet,
• terroralarmsystem på skipet,
• kontroll av personer og gjenstander som er eller skal om bord på skipet,
• utstedelse og utforming av identifikasjonsbevis,
• sikkerhets- og terrorberedskapssertifikater.

Når det er nødvendig for å hindre eller beskytte mot handlinger som nevnt i § 39 første ledd, kan det fra skipets side iverksettes tiltak og anvendes maktmidler.

I andre situasjoner der dette er nødvendig for å opprettholde ro og orden om bord, kan det anvendes tiltak og maktmidler som nevnt i første ledd, så langt de er forholds­messige.

Retten til å iverksette tiltak og anvende maktmidler tilligger skipsføreren.  Enhver som befinner seg om bord, plikter å yte hjelp og respektere de tiltak som treffes.

Departementet kan gi forskrift om bruk av tiltak og maktmidler i henhold til første og annet ledd.

Kongen fastsetter hvem som skal ha tilsynsmyndighet etter loven.

Departementet kan inngå avtale med ett eller flere klassifikasjonsselskaper om at tilsynsmyndighet kan overlates til vedkommende institusjon.  Avtalen skal regulere omfanget av og vilkårene for slik overlatelse.

Departementet kan gi forskrift eller inngå avtale om at tilsyn eller tilsynsmyndighet i enkelttilfeller eller på avgrensede områder kan overlates til private eller til utenland­ske eller internasjonale myndigheter.

Det skal føres tilsyn med sikkerhetsstyringssystem, jf. § 7.  Tilsynet kan blant annet omfatte følgende elementer:

• systemrevisjon av dokumentasjonen for at rederiet har etablert nødvendige og hensiktsmessige systematiske tiltak,
• verifikasjon av at de systematiske tiltakene under bokstav a er til stede og fun­gerer i praksis og at aktiviteten når det gjelder slike tiltak er i overensstem­melse med krav fastsatt i lov og forskrift.

Tilsynet etter første ledd kan skje gjennom intervjuer med ledelsen og personalet på forskjellig nivåer i rederiet, ved inspeksjoner eller på annen hensiktsmessig måte.

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføringen av tilsynet med sik­kerhetsstyringssystem.

Det skal føres tilsyn med norske skip, herunder med arbeidsvilkår og arbeidsmiljø for dem som har sitt arbeid om bord.

Departementet kan i forskrift bestemme at tilsyn ikke skal finne sted helt eller del­vis, med mindre Norges folkerettslige forpliktelser er til hinder for slikt unntak.

Tilsynet etter første og annet ledd kan omfatte forhold som nevnt i skipsarbeids­loven og i kapittel 3, 4, 5 og 6 i denne loven og skal ha som formål å bringe på det rene om de kravene som fremgår i eller i medhold av disse lovene, er oppfylt.

Rederiet har plikt til å be om tilsyn etter første ledd når dette er nødvendig for å oppfylle krav i eller i medhold av skipsarbeidsloven eller denne lov.

Departementet kan gi forskrifter om tilsynet, herunder om:

• hyppighet, innhold og omfang, herunder besiktelse,
• den praktiske gjennomføringen, herunder besiktelse,
• rett for den som har sitt arbeid om bord til å kreve tilsyn, herunder besiktelse.

Det kan foretas tilsyn av utenlandske skip, herunder med arbeidsvilkår og arbeids­miljø for dem som har sitt arbeid om bord.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om slikt tilsyn, her­under om:

• hyppigheten, innholdet og omfanget av tilsynet,
• den praktiske gjennomføringen av tilsynet.

Rederiet, arbeidsgiveren, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal medvirke til tilsynet etter dette kapittel, og skal blant annet:

• gi alle opplysninger som er nødvendige for utøvelsen av tilsynet,
• utlevere skipsbøker, rapporter, tegninger og annet materiale.

Plikt til medvirkning som nevnt i første ledd påhviler også andre, så langt slik med­virkning ikke kommer i strid med deres taushetsplikt i henhold til lov eller avtale.

Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha adgang til skipet og rederi- og arbeidsgi­verkontorer.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om innholdet, om­fanget og gjennomføringen av medvirkningen og om tilsynets adgang til skipet og rederi- og arbeidsgiverkontorer.

Rederiet, arbeidsgiveren og skipsføreren skal yte bistand til utenlandske og inter­nasjonale tilsynsmyndigheter på en slik måte og i et slikt omfang som følger av Norges folkerettslige forpliktelser.

Departementet kan gi forskrift om bistandsplikten etter første ledd.

Rederiet skal gi tilsynsmyndigheten melding når det har inngått avtale om:

• bygging av skip,
• ombygging av skip,
• kjøp av skip.

Rederiet eller skipsføreren skal gi den myndighet Kongen bestemmer melding og rapport ved skade eller sykdom som rammer den som har sitt arbeid om bord.  Skyl­des skaden en arbeidsulykke eller skipsulykke som er omfattet av reglene om sjøulyk­ker i kapittel 18 avsnitt II i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven), skal meld­ing og rapport om skade skje etter regler gitt i eller i medhold av sjøloven § 475.

Rederiet skal også gi rapport om andre forhold som det er av betydning for tilsyns­myndigheten å kjenne til, herunder om verne- og miljøarbeid.

Departementet kan gi forskrift om melde- og rapporteringsplikten etter denne paragrafen.

Tilsynsmyndighetens utgifter ved tilsyn, sertifikatutstedelse, måling og lignende kan kreves dekket av rederiet eller av den som ber om vedkommende tjeneste gjennom gebyr.  Gebyr fastsatt med hjemmel i første ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi nærmere forskrift om gebyrer og innkrevingen av disse.

Er krav som følger av lov eller forskrift ikke etterkommet, kan tilsynsmyndigheten pålegge rederiet eller arbeidsgiveren å gjennomføre nødvendige tiltak innen en be­stemt frist.

Er pålegg ikke etterkommet innen den fastsatte tidsfristen, kan det iverksettes tiltak som nevnt i § 50 til § 54.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om rederiets og arbeidsgiverens plikt til å gjennomføre tiltak etter første ledd.

Hvis rederiet eller eventuelt arbeidsgiveren ikke har etterkommet et pålegg etter § 49 innen den fastsatte fristen, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre at pålegget blir etterkommet.  I vedtaket om tvangsmulkt skal det settes en ny tidsfrist for å oppfylle pålegget etter § 49, slik at tvangsmulkten begynner å løpe først når pålegget ikke er oppfylt innen denne nye fristen.

Tvangsmulkten kan fastsettes som et enkeltbeløp eller som en løpende mulkt.  Ved fastsettelse av tvangsmulktens størrelse skal det blant annet legges vekt på viktighe­ten av rettigheter og hensyn til sikkerhet, miljø og arbeidsmiljø som pålegget skal ivareta og kostnadene med å oppfylle pålegget.

Tvangsmulkten tilfaller statskassen.  Tilsynsmyndigheten kan, når sterke hensyn tilsier det, redusere eller frafalle påløpt mulkt.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet.

Hvis rederiet eller arbeidsgiveren ikke etterkommer pålegg etter § 49 eller betaler gebyrer i henhold til § 48 innen den fastsatte tidsfristen, kan tilsynsmyndigheten trekke tilbake relevante sertifikater.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om tilbaketrekking av sertifikater.

Tilsynsmyndigheten kan forby et skip å forlate havn eller pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak overfor skipet, om nødvendig med bruk av tvang, innenfor de grensene som følger av folkeretten, såfremt:

• skipet ikke oppfyller krav i lov eller forskrift til teknisk, operativ eller miljømes­sig sikkerhet eller til arbeidsmiljø og personlig sikkerhet, og manglene klart ut­gjør en fare for de interessene som vedkommende krav er satt til å beskytte,
• det foreligger alvorlige brudd på bestemmelser i skipsarbeidsloven eller i for­skrifter gitt i medhold av den,
• skipet ikke har nødvendige sertifikater om bord,
• rederiet eller noen i dets tjeneste hindrer tilsynsmyndigheten i å gå om bord i skipet for å foreta tilsyn som ikke er etterkommet etter § 45.

Vedtak etter første ledd skal inneholde eventuelle pålegg som skipet må etter­komme for at forbud, pålegg eller andre tiltak som nevnt i første ledd kan oppheves eller endres.  Dersom tilsynsmyndigheten har gitt pålegg som nevnt i første punktum, og dette ikke etterkommes, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig besørge at påleg­get gjennomføres for rederiets regning og risiko.

Departementet kan gi nærmere forskrift om vedtak som nevnt i første ledd, herun­der om de påleggene som skipet må etterkomme og om vilkårene for bruken av tvang samt om gjennomføringen av pålegg for rederiets regning og risiko.

Når det foreligger grunn til mistanke om at skip har opptrådt i strid med relevante internasjonale bestemmelser eller krav gitt i eller i medhold av lov eller forskrift som gjelder for skipet, jf. § 3, kan tilsynsmyndigheten innenfor de grensene som følger av folkeretten, stanse og borde skipet i fart for besiktelse med sikte på å undersøke for­holdet nærmere, om nødvendig med bruk av tvang.  Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om besiktelse som nevnt i første punktum, herunder om når slik besiktelse kan skje og om vilkårene for bruken av tvang.

Oppfyller ikke et utenlandsk skip de krav som stilles til det etter relevante internas­jonale bestemmelser, lov eller forskrift, kan det nektes adgang til norsk sjøterritorium.

Departementet kan gi forskrifter om gjennomføring etter første ledd herunder be­stemmelser om nektelse av anløp til norsk havn på bakgrunn av tidligere tilbake­holdelser, forhold ved skipets flaggstat og andre sikkerhetsmessige forhold.

Tilsynsmyndigheten kan ilegge administrativ sanksjon (overtredelsesgebyr) til den som på vegne av rederiet forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 6, 9, 11, 12 og 13, § 15 første ledd, § 16, §§ 21, 22 og 24, §§ 32 til 36, § 39 eller § 45.

Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til en skipsfører som, i strid med sine plikter etter §§ 19, 29 og 37, forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 12, § 14, § 15 annet ledd, § 16, § 22, § 24, §§ 32 til 35 eller § 45.

Tilsynsmyndigheten kan dessuten ilegge overtredelsesgebyr til andre som har sitt arbeid om bord som, i strid med sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav c, d og e samt § 38, forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 14, § 15 annet ledd, § 16 eller § 33.

Overtredelsesgebyr kan ilegges etter faste satser eller utmåles i det enkelte tilfel­let.  Der det skal anvendes faste satser, må disse fremgå av forskrift gitt i medhold av loven.  Dersom det ikke skal anvendes faste satser, skal det i forskrift angis hvilke momenter det særlig skal legges vekt på ved utmålingen, og det skal fastsettes et maksimum.  Oppfyllelsesfristen for overtredelsesgebyr er fire uker fra vedtaket ble truffet.

Departementet kan gi nærmere forskrift om ilegging av overtredelsesgebyr, herun­der om:

• aste satser for overtredelsesgebyret,
• hvilke momenter det skal legges vekt på ved utmålingen når det ikke anvendes faste satser, og maksimumsbeløp for slike tilfeller,
• adgang til i enkeltvedtak å fastsette en kortere oppfyllelsesfrist enn i fjerde ledd, eller å utsette fristen,
• renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall.

Hvis noen som har handlet på vegne av rederiet, har overtrådt en bestemmelse som nevnt i § 55 første til tredje ledd, kan tilsynsmyndigheten ilegge rederiet overtre­delsesgebyr.  Dette gjelder selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen enkelt­person.

Ved avgjørelsen av om rederiet skal ilegges overtredelsesgebyr og ved utmålingen av gebyret skal det særlig legges vekt på:

• hvor alvorlig overtredelsen er,
• om rederiet gjennom sikkerhetsstyringssystemet eller ved instruksjon, opplær­ing, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen,
• om overtredelsen er begått for å fremme rederiets interesser,
• om rederiet har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen,
• om det foreligger gjentakelse,
• rederiets økonomiske evne.

Rederiet er også solidarisk ansvarlig for overtredelsesgebyr som ilegges skipsføre­ren eller andre som har sitt arbeid om bord etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 55.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om overtredelses­gebyr mot rederiet etter første og annet ledd og om det solidariske ansvaret etter tredje ledd.

Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

For å sikre betaling av overtredelsesgebyr etter §§ 55 og 56 som rederiet, skips­føreren eller andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville bli ilagt, kan til­synsmyndigheten forby skipet å forlate havn, pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak inntil overtredelsesgebyret er betalt eller det er stilt tilstrekke­lig sikkerhet for beløpet.  Tilsynsmyndigheten kan kreve at før tiltak etter første punk­tum avsluttes, skal rederiet stille tilstrekkelig sikkerhet for eller betale utgiftene ved tiltaket.

Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller uaktsomt vesentlig unnlater å etablere, gjennomføre og videreutvikle et sikker­hetsstyringssystem i samsvar med § 7 og forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen.

Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt:

• vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 9, jf. § 6 om prosjek­teringen, byggingen og utrustningen av skipet,
• vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 11, jf. § 6 om driften og vedlikeholdet av skipet,
• vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 13, jf. § 6 om sertifi­kater,
• vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 15 første ledd, jf. § 6 om bemanningen av skipet,
• vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 16, jf. § 6 med krav om å påse og sørge for at de som har sitt arbeid om bord har de nødvendige kvalifikasjoner og sertifikater.

Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skipsfører som forsettlig eller uakt­somt vesentlig overtrer sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav b til å sørge for at navigeringen av skipet skjer på sikker måte eller at føring av skipsbøker skjer på korrekt måte i henhold til kravene i § 14 med forskrifter.

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller uakt­somt vesentlig overtrer sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav c til å sørge for at vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig for­svarlig i henhold til kravene i § 15 annet ledd med forskrifter.

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt:

• vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav a til å sørge for at skipet er lastet eller ballastet på en sik­kerhetsmessig forsvarlig måte i henhold til kravene i § 12 første ledd med for­skrifter,
• vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 annet ledd bokstav a til å medvirke til at driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 11 med for­skrifter,
• vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 annet ledd bokstav d til å medvirke til at vedkommende selv og andre som har sitt arbeid om bord er behørig kvalifisert i henhold til kravene i § 16 med for­skrifter.

Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter § 20 første ledd bokstav c, til å medvirke til at navigeringen av skipet skjer på sikker måte eller at føring av skips­bøker skjer på korrekt måte i henhold til kravene i § 14 med forskrifter.

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter § 20 første ledd bokstav d til å medvirke til at vaktholdet om bord er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 15 annet ledd med forskrifter.

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord, som forsettlig eller grovt uaktsomt:

• vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav a til å medvirke til at driften og vedlikeholdet av skipet til enhver tid er sikkerhetsmessig forsvarlig i henhold til kravene i § 11 med for­skrifter,
• vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav b til å medvirke til at skipet er lastet eller ballastet på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte i henhold til kravene i § 12 første ledd med forskrifter,
• vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav e til å medvirke til å være behørig kvalifisert i henhold til kravene i § 16 med forskrifter.

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt:

• vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 21, jf. § 6 med krav til innretninger, utstyr og sikkerhetstiltak om bord på skipet,
• vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 22, jf. § 6 med krav til tilrettelegging og utføring av arbeidet om bord og ivaretakelse av det psyko­sosiale arbeidsmiljøet.

Med bøter straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 6, jf. § 24 med krav om å påse at reglene om hviletid overholdes.

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 29 første ledd bokstav a til å sørge for at arbeidet om bord er tilrettelagt slik at det kan utføres sikkerhetsmessig forsvarlig og ivaretar det psykososiale arbeidsmiljøet i hen­hold til kravene i § 22 med forskrifter.

Med bøter straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig over­trer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 29 første ledd bokstav b til å sørge for at den fastsatte hviletiden overholdes i henhold til kravene i § 24 med for­skrifter.

Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som på vegne av rederiet forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 32 og 33, jf. § 6 med krav til den tekniske miljømessige sikkerheten og til driften av skipet.

Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt:

• vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 første ledd bokstav a til å sørge for at det foretas varsling, tiltak og etterfølg­ende rapport ved forurensning i henhold til kravene i § 34 annet ledd med for­skrifter,
• vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 annet ledd bokstav b til å medvirke til at driften av skipet legges opp og gjen­nomføres i henhold til kravene i § 33 med forskrifter, slik at det ikke skjer foru­rensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31.

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører som forsettlig eller grovt uaktsomt:

• vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 første ledd bokstav c til å sørge for korrekt dagbokføring, jf. § 33 annet ledd bokstav e med forskrifter,
• vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 37 annet ledd bokstav a til å medvirke til at skipet er utrustet i henhold til kravene i § 32 med forskrifter slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljøet fra skipet i strid med § 31.

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes andre som har sitt arbeid om bord som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer sin plikt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 38 til å medvirke til at driften av skipet legges opp og gjennomføres i henhold til § 33 med forskrifter, slik at det ikke skjer forurensning av det ytre miljø fra skipet i strid med § 31.

Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører eller den som på vegne av rederiet forsettlig unnlater å følge tilsynsmyndighetens vedtak etter bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 52 og 53.

Benyttes under utøvelsen av tilsynet personer som ikke er offentlige tjenestemenn, gjelder for disse samme strafferettslige ansvar som for offentlige tjenestemenn i hen­hold til straffeloven.

Ved vurderingen av om en overtredelse av bestemmelsene i dette kapittel er ve­sentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld.

Dersom en annen enn den som er å anse som rederi i henhold til § 4 reelt sett ivaretar aktuelle driftsfunksjoner av skipet, kommer bestemmelsene i §§ 58, 59, 62, 64, 67 og 70 tilsvarende til anvendelse.

Fengselsstraff kan ikke anvendes når overtredelsen i henhold til folkeretten bare kan straffes med bøter.

Bestemmelsene i dette kapitlet får ikke anvendelse dersom forholdet rammes av en strengere straffebestemmelse.

For å sikre betaling av bot etter dette kapitlet eller foretaksstraff etter straffeloven § 27 som rederiet, skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville bli ilagt, kan retten etter begjæring fra påtalemyndigheten beslutte å forby skipet å forlate havn, pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak, inntil boten eller foretaksstraffen er betalt eller det er stilt tilstrekkelig sikkerhet for beløpet.

Etter begjæring fra påtalemyndigheten, kan retten også beslutte at rederiet skal stille tilstrekkelig sikkerhet for eller betale utgiftene som er forbundet med tiltak som fastsettes etter første ledd før tiltaket avsluttes.

Uten hensyn til taushetsplikt som følger av lov 10. april 2015 nr. 17 om finansfore­tak og finanskonsern §§ 9−6, 9−7 og 16−2, har forsikringsselskaper adgang til å utle­vere opplysninger som er av direkte betydning for sikkerheten til skip som er forsikret i vedkommende selskap, til andre forsikringsselskaper samt til besiktigelsesinstitusjo­ner, internasjonale forsikrings- og sjøfartsorganisasjoner eller norske og utenlandske sjøfartsmyndigheter.  Første punktum gjelder tilsvarende for skip som har vært forsik­ret i vedkommende selskap i løpet av de siste tre årene før den datoen det anmodes om utlevering av opplysninger eller den datoen forsikringsselskapet utleverer opplys­ninger uten forutgående anmodning.

Forsikringsselskapet plikter å sende forsikringstakeren gjenpart av opplysningene som utleveres etter første ledd.  Dersom opplysningene er utlevert muntlig, er det til­strekkelig å sende forsikringstakeren melding om at slike opplysninger er utlevert og hvem som er mottaker av opplysningene.

For rett til å fremsette klage gjelder det som er bestemt i eller i medhold av skips­arbeidsloven § 9−7.

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer1, med mindre annet følger av reg­lene i annet ledd.  Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Endringen i § 74 annet ledd nr. 8 i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 475 trer i kraft fra det tidspunkt lov 7. januar 2005 nr. 2 om endringer i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) og enkelte andre lover blir satt i kraft.2  Fra samme tidspunkt trer opphevingen av lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 4 første ledd bokstav a, § 5 og §§ 17 til 23 i kraft.

Forskrifter gitt i medhold av lover og bestemmelser som oppheves, jf. § 74, skal gjelde inntil annet er bestemt.

Fra den tid loven trer i kraft oppheves følgende lover:

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: