• Denne forskriften gjelder for rederier som opererer fartøy som fører 12 eller færre passasjerer i norsk territorialfarvann, og på elver og innsjøer.  Forskriften gjelder også på Svalbard og Jan Mayen.
• Forskriften gjelder ikke for:
  • fartøy som anvendes i rutetrafikk
  • fartøy som anvendes til organisert lege- og ambulansetjeneste
  • fartøy som anvendes til organisert skoleskyss
  • fartøy som fører et mindre antall passasjerer enn en person for hver 25 bruttotonnasje enhet
  • fartøy som lånes eller leies ut uten fører, mannskap eller instruktør
  • tenderfartøy
  • beredskapsfartøy når det anvendes til utrykning
  • fartøy som ikke anvendes i næringsvirksomhet.

I denne forskrift betyr:

• Beredskapsfartøy:  Fartøy som er tillagt oppgaver i forbindelse med fare- og ulykkessituasjoner i petroleumsvirksomheten, samt vakthold rundt innretninger.
• Forskrift om kvalifikasjonskrav:  Forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk.
• Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy:  Forskrift 15. ja­nuar 2016 nr. 35 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.
• Forskrift om skipsmedisin:  Forskrift 9. mars 2001 nr. 439 om skipsmedisin.
• Nødhavn:  Landingsplass for mannskap hvor landbasert assistanse kan gjøres tilgjengelig, og hvor mannskap og passasjerer kan søke ly for været.
• Passasjer:  Enhver person om bord med unntak av
  • Skipsføreren og medlemmer av besetningen.
  • Andre personer ansatt i skipets tjeneste og som inngår i skipets perma­nente beredskapsorganisasjon.
  • Barn under ett år.
• Rutetrafikk:  En rekke seilinger for å sikre forbindelsen mellom de samme to havner, eller en rekke seilinger til og fra samme havn uten mellomliggende anløp
  • i forhold til en offentlig rutetabell, eller
  • med slik regelmessighet eller hyppighet at de fremstår som en systema­tisk rekke seilinger.
• SOLAS:  Den internasjonale konvensjon av 1974 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs.
• Tenderfartøy:  Fartøy som brukes til å frakte passasjerer til og fra et større fartøy og som er å anse som en del av fartøyets utrustning.

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav.  Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig og fraviket må være sikkerhets­messig forsvarlig.  Fravik må ikke være i strid med internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til.

• Rederiet skal etablere et sikkerhetsstyringssystem der det dokumenteres at kravene til det enkelte fartøy i denne forskriften er oppfylt.  Rederiet og føreren av fartøyet skal for å sikre forsvarlig drift, oppfylle sine plikter etter skipssikker­hetsloven, forskriften her og andre forskrifter som gjelder for fartøyet gitt med hjemmel i skipssikkerhetsloven.
• Sikkerhetsstyringssystemet skal som minimum inneholde følgende:
  • Beskrivelse av virksomheten.
  • Beskrivelse av operasjonsområdet.
  • Beskrivelse av risikofaktorer for mannskap og passasjerer, samt tilhør­ende planer og tiltak for å redusere disse.
  • System for registrering av uønskede hendelser og beskrivelse av korriger­ende tiltak for å hindre gjentakelse av disse.
  • System for planlegging av operasjoner, herunder innhenting av nødvendig informasjon.
  • Beskrivelse av fartøy(ene), herunder tekniske spesifikasjoner og utrust­ning.
  • Rutiner for vedlikehold.
  • Beredskapsplan, herunder rutiner for øvelse.
• Sikkerhetsstyringssystemet skal innsendes til Sjøfartsdirektoratet på begjær­ing.
• Sikkerhetsstyringssystemet skal være etablert senest 6 måneder etter denne forskriftens ikrafttredelse.
• Rederiet skal utføre årlig egenkontroll av sikkerhetsstyringssystemet og inter­ne rutiner i henhold til kontrollskjema fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.  Sjøfarts­direktoratet kan når som helst kreve fremlagt dokumentasjon for at slik egen­kontroll er utført.

• Rederiet skal sørge for at passasjerene får en sikkerhetsorientering umiddel­bart før avgang.  Orienteringen skal tilpasses turens formål og skal minimum om­fatte følgende:
  • Bruk av redningsredskaper.
  • Bruk av sikkerhetsutstyr.
  • Hvordan passasjerene skal forholde seg i en nødssituasjon.
  • Spesielle situasjoner som kan forventes i løpet av turen.
• Gravide, samt personer med rygg-, nakke-, eller bekkenskader eller tilsvar­ende helseplager skal informeres særlig om risikoen i forbindelse med fartøy som opererer med hastigheter over 20 knop.

Fartøy konstruert uten overbygning som gir beskyttelse mot været for alle passa­sjerer og som opererer med en hastighet over 20 knop er underlagt følgende opera­sjonsbegrensninger:

• Helårig operasjon er tillatt i fartsområde 3 og mindre.
• I perioden 15. april-15. september er operasjon tillatt i alle fartsområder innen­for territorialgrensen.
• I fartsområde 3 og større, skal avstanden til nødhavn ikke overstige 5 nautiske mil, med mindre det innfor samme avstand befinner seg følgefartøy med kapa­sitet til alle passasjerer som befinner seg om bord i de fartøy som følges.
• Operasjoner skal kun gjennomføres i dagslys og under gode siktforhold.
• Fartøyet kan ikke føre passasjerer under 14 år, med mindre hver slik passasjer er ledsaget av en voksen.

• Fartøy konstruert med overbygning som gir beskyttelse mot været for alle passasjerer kan bare gjennomføre operasjoner i territorialfarvannet ved Sval­bard i perioden 1. mai–31. oktober.
• Fartøy konstruert uten overbygning som gir beskyttelse mot været for alle passasjerer kan bare gjennomføre operasjoner i territorialfarvannet ved Sval­bard i perioden 1. mai–30. september.  For slike fartøy gjelder i tillegg følgende operasjonsbegrensninger:
  • Ved operasjoner utenfor Isfjorden skal avstand til land ikke overstige 5 nautiske mil, med mindre det innenfor samme avstand befinner seg følge­fartøy med kapasitet til alle passasjerer som befinner seg om bord i de fartøy som følges.
  • Operasjoner skal kun gjennomføres under gode siktforhold.
  • Fartøyet kan ikke føre passasjerer under 14 år, med mindre hver slik pas­sasjer er ledsaget av en voksen.
  • Operasjoner kan kun gjennomføres i følgende områder:
    • Isfjorden, avgrenset vestover av en rett linje mellom posisjonene N 78° 11.833′, Ø 12° 58.750′ (Daudmannsodden) og N 78° 03.066′, Ø° 13 33.066′ (Revleodden).
    • Kongsfjorden, Krossfjorden, Lilliehöökfjorden, Möllerfjorden og den nordlige del av Forlandsundet.  Området avgrenses vestover av en rett linje mellom posisjonene N 79° 06.850′, Ø° 11 10.283′ (Kapp Mitra) og N° 78 53.766′, Ø° 10 27.750′ (Fuglehuken) og sørover av en rett linje mellom posisjonene N° 78 43.667′, Ø° 11 11.250′ (Mur­raypynten) og N° 78 43.417′, Ø° 11 26.167′ (Sarstangen).
    • Bellsund, Van Keulenfjorden og Van Mijenfjorden.  Området avgren­ses vestover av en rett linje mellom posisjonene N° 77 43.217′, Ø° 13 56.583′ (Kapp Martin) og N° 77 34.583′, Ø° 14 14.083′ (Kapp Lyell).
• Etter anbefaling fra Sysselmannen på Svalbard kan Sjøfartsdirektoratet utvide tidsperiodene for operasjoner angitt i første og annet ledd dersom dette anses sikkerhetsmessig forsvarlig.

(Fastsettes senere)

• Fartøyet skal minst være konstruert og bygd for å tåle vindstyrke og bølge­høyde som angitt for sin kategori med hensyn til stabilitet, oppdrift og andre relevante grunnleggende krav omhandlet i vedlegg 1 i forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy.
• Fartøy som tilfredsstiller ekvivalente eller strengere krav til teknisk sikkerhet enn de som stilles i henhold til første ledd må kunne dokumentere dette.

• Under operasjon skal fartøyet til en hver tid kunne:
  • sende skip-til-land nødalarm ved hjelp av to forskjellige og uavhengige nødalarmeringskilder
  • motta land-til-skip nødalarm
  • sende og motta skip-til-skip nødalarm
  • sende og motta nød- og redningskommunikasjon
  • motta maritim sikkerhetsinformasjon
  • sende og motta bro-til-bro kommunikasjon.
• Kravene i første ledd skal oppfylles ved hjelp av radioutstyr som beskrevet i tabellen nedenfor:

  Utstyr		Fartsområde
  		1 og min­dre	2	3	4	Liten kyst­fart og Sval­bard
  1)	VHF radioutstyr. med DSC og vaktmottaker for kanal 70 (VHF/DSC), tilkoblet fartøyets navigasjonsmottaker	1	1	1	1	1	1)
  2)	NAVTEX-mottaker	—	—	—	—	1	6)
  3)	Fri-flyt satellitt nødpeilesender (EPIRB)	—	—	—	1	1	2)
  4)	Radartransponder (Radar-SART) eller AIS-transponder (AIS-SART)	—	—	—	1	1	4)
  5)	Toveis VHF-radiotelefonapparat (håndholdt VHF)	1	1	1	1	1	5)

  1)	VHF/DSC skal normalt kunne drives fra fartøyets hovedenergikilde. Ved feil på hovedenergikilden skal VHF/DSC kunne drives fra en reser­vekraftkilde som skal være plassert i øvre del av fartøyet. Reservekraftkilden skal ha en kapasitet på minst 6 timer. Fartøy uten overbygning, og som kan oppnå en hastighet over 20 knop, skal ha hodesett med mikrofon som kan tilkoples VHF-utstyret.
  2)	Satellitt fri-flyt nødpeilesender skal være montert slik at den med størst mulig grad av sannsynlighet vil flyte opp til overflaten og sende nødalarm, uten fare for å bli sittende fast i rekkverk eller lignende, dersom fartøyet skulle synke. På fartøy konstruert uten overbygning og på andre fartøy som er av en slik konstruksjon at det er overveiende sannsynlig at det ikke vil synke dypt nok til at en fri-flyt satellitt nødpeilesender vil bli utløst og flyte til overflaten, og hvor overbygningen er konstruert slik at manuell aktivering vanskelig kan finne sted, kan en manuell satellitt nødpeile­sender erstatte en fri-flyt satellitt nødpeilesender.
  4)	Radar-SART/AIS-SART skal plasseres nær styreposisjon, slik at den lett kan aktiveres og bringes til en redningsfarkost.
  5)	Kravet gjelder kun der det er krav til redningsflåte(r). Fartøyet skal utstyres med ett toveis, bærbart VHF-radiotelefonapparat pr. redningsflåte som er nødvendig for å evakuere det samlede antall personer som fartøyet fører. Toveis, bærbare VHF-radiotelefonapparat skal ha tilstrekkelig batteri­kapasitet for hele reisen.  I tillegg skal det finnes et forseglet reserve­batteri.
  6)	NAVTEX-mottakter skal kunne motta både på 490 og 518 kHz. Kravet til NAVTEX-mottaker kan fravikes dersom det dokumenteres at navigasjons- og værvarsler kan mottas på annen måte.

• Fartøy som omfattes av denne forskriften skal ha Sikkerhetssertifikat for Radio utstedt av et godkjent radioinspeksjonsforetak.
• Sikkerhetssertifikat for radio utstedes etter tilfredsstillende radiokontroll for en periode på maksimum 5 år.
• Radioutstyret skal gjennomgå én periodisk radiokontroll i sertifikatperioden, dersom sikkerhetssertifikatet for radio er utstedt for en periode på mer enn 3 år.
• Radioutstyret skal være CE-merket eller tilfredsstille forskrift 30. august 2016 nr. 1042 om skipsutstyr.

• Fartøyets elektriske anlegg skal til enhver tid tilfredsstille kravene i forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy vedlegg 1.
• Det elektriske anlegg skal til enhver tid tilfredsstille krav til maritime elek­triske anlegg stilt i forskrifter gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og be­redskap.

• Fartøyet skal være utstyrt med et kompass.  Kompasset skal være fastmon­tert og skal være egnet for fartøyets hastighets- og bevegelsesegenskaper.
• Fartøyet skal være utstyrt med et sett topp-, akter- og sidelanterner.
• Sikten fra styreposisjonen skal tilfredsstille EN ISO 11591.
• Fartøyet skal ha om bord nødvendige og oppdaterte kart og nautiske publika­sjoner mv. for det aktuelle operasjonsområdet.

• Alle fartøy skal minst ha følgende redningsredskaper om bord:
  • Redningsflåte med kapasitet til alle om bord, som minst tilfredsstiller stan­darden ISO 9650-1.
  • Egnet CE-merket flyteutstyr med minst 100 N oppdrift til alle om bord. Barn skal ha tilgang på egnet CE-merket flyteutstyr tilpasset barnets stør­relse.
  • En livbøye med lys.
  • En flytende kastering festet til minst 30 meter flytende line.
  • Tre fallskjermlys og tre håndbluss.
  • En redningsgrind eller tilsvarende innretning som gjør det mulig å plukke opp en person fra vannet.
• Første ledd bokstavene a til c gjelder ikke for:
  • fartøy hvor alle om bord er iført egnet CE-merket heldekkende flytedrakt som alene, eller i kombinasjon med annet CE-merket flyteutstyr, gir en oppdrift på minst 150 N.  Passasjerer som skal dykke kan under seilas være iført dykkerdrakt som alene, eller i kombinasjon med CE-merket flyteutstyr, gir en oppdrift på minst 150 N.
  • fartøy under 15 m største lengde som opererer i hastigheter under 10 knop i fartsområde 2 og mindre i perioden 15. april–15. september når alle om bord er iført egnet CE-merket flyteutstyr med minst 50 N oppdrift.
• Flyteutstyr, herunder heldekkende flytedrakter, som kreves etter denne para­grafen skal minst tilfredsstille standardene ISO EN 393, ISO EN 395, ISO EN 396, ISO 12402-3, ISO 12402-4 eller ISO 12402-5.  Heldekkende flytedrakter skal i til­legg gi termisk beskyttelse klasse D i henhold til standarden ISO 15027.

• Redningsflåte(r) skal være stuet i samsvar med produsentens anvisning og være sikret til fartøyet under utsetting og ombordstigning.
• Flyteutstyret skal oppbevares på et lett tilgjengelig sted som er tydelig merket og godt ventilert.

• Så lenge fartøyet er operativt, skal alle redningsredskaper være i forskrifts­messig stand og klare til øyeblikkelig bruk.
• Kontroll av redningsredskaper skal være i henhold til gjeldende veiledning ut­arbeidet av Sjøfartsdirektoratet.
• Instruksjon for vedlikehold av redningsutstyr skal være i henhold til SOLAS kapittel III.
• Vedlikehold skal utføres av kvalifisert og sertifisert personell i samsvar med SOLAS kapittel III.
• Utstyr skal så langt som mulig funksjonsprøves etter vedlikehold.

Fartøyet skal utstyres med nødvendig førstehjelpsutstyr som minimum inneholder medisinsk materiell i henhold til de krav som er stilt til fartøysgruppe C i forskrift om skipsmedisin vedlegg 2.

Det skal anordnes faste sitte- eller ståplasser til alle om bord med mulighet for å holde seg fast.  Sitteplasser og eventuelle ryggstøtter skal være forsvarlig innfestet i fartøyet.

• Fører skal ha sertifikat tilpasset fartøyets størrelse, minimum D5L – fritidsbåt­skippersertifikat eller fiskeskippersertifikat klasse C, helseerklæring for arbeids­takere på skip og grunnleggende sikkerhetsopplæring i henhold til forskrift om kvalifikasjonskrav.  Fører av fartøy på innsjøer og elver i tidsrommet 15. april– 15. september kan ha begrenset sikkerhetskurs i henhold til ovennevnte forskrift i stedet for grunnleggende sikkerhetsopplæring.
• Fører skal minimum inneha Begrenset Operatørsertifikat, ROC (Restricted Operator's Certificate), men kan ha SRC (Short Range Certificate) (VHF) sertifi­kat dersom fartøyet kun opererer i fartsområde 4 eller mindre.  Betjening av radioutstyret skal utføres av radiooperatør.  Dersom fartøyet har påbudt radiout­styr for radiodekningsområde A2 og større områder, skal minst en radiooperatør inneha Generelt Operatørsertifikat, GOC (General Operator's Certificate).

Ved alle operasjoner skal fartøyets fører vie særlig oppmerksomhet mot faren for at noen faller over bord.  Ved utøvelse av vannsport som innebærer sleping, skal fartøyet være bemannet med minst én person som til en hver tid skal kunne følge med på passasjerene og de som blir slept.  Vedkommende skal umiddelbart varsle føreren av fartøyet dersom noen av disse faller i vannet.

• Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2011.  For Svalbard trer forskriften i kraft 1. januar 2013.  For Jan Mayen trer forskriften i kraft fra det tidspunkt departe­mentet bestemmer.
• Fra samme dato oppheves § 9 annet og tredje ledd, § 43, § 44 og § 45 i for­skrift 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passa­sjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m.