• Disse reglene skal gjelde for alle fartøy i rom sjø og i alle tilstøtende farvann som kan befares av sjøgående fartøy.
• Intet i disse reglene skal være til hinder for bruk av særregler som av den rette myndighet er gitt for en red, havner, elver, innsjøer eller innenlandske farleder som er forbundet med rom sjø og kan befares av sjøgående fartøy.  Slike sær­regler skal ligge så nær opp til de internasjonale reglene som mulig.
• Intet i disse reglene skal være til hinder for at det blir nyttet særregler, fastsatt av en stats regjering, om særlige posisjons- eller signallanterner, signalfigurer el­ler fløytesignaler for krigsfartøy og fartøy i konvoi eller om særlige posisjons- el­ler signallanterner eller signalfigurer for fiskefartøy som holder på med å fiske som en gruppe.  Disse særlige posisjons- eller signallanterner, signalfigurer eller fløytesignaler skal så vidt mulig være slik at de ikke kan forveksles med noen lanterne, signalfigur eller signal som har hjemmel annensteds i disse reglene.
• Trafikkseparasjonssystemer kan vedtas av Organisasjonen1 for så vidt det gjel­der disse reglene.
• Når et lands regjering har funnet at et fartøy som er av særegen konstruksjon eller bestemt til særlige formål, ikke helt kan rette seg etter bestemmelser i en eller annen av disse reglene med hensyn til antallet av lanterner eller signalfigu­rer, deres plass eller synsvidde og skjerming eller med hensyn til lydsignalappa­raters plassering og karakteristikk, skal slikt fartøy rette seg etter slike andre bestemmelser med hensyn til antallet av lanterner og signalfigurer, deres plass eller synsvidde og skjerming eller med hensyn til lydsignalapparaters plassering og karakteristikk som vedkommende regjering har funnet å være nærmest mulig i samsvar med disse reglene, for så vidt angår slikt fartøy.

• Intet i disse reglene skal frita noe fartøy, rederiet, skipsføreren eller andre som har sitt arbeid om bord for følgene av en hvilken som helst forsømmelse fra å følge disse reglene eller i det hele tatt å iaktta slike forsiktighetsregler som alminnelig sjømannsskikk eller tilfellets særegne omstendigheter måtte tilsi.
• Ved tolking av disse reglene og når de følges skal det tas nøye hensyn til alle fa­rer for navigeringen og for sammenstøt, like ens til alle særlige omstendigheter, herunder begrensningen av vedkommende fartøys manøvreringsmuligheter, som måtte gjøre det nødvendig å avvike fra disse reglene for å unngå øyeblikkelig fare.

I disse reglene gjelder følgende med mindre annet går frem av sammenhengen:

• Ordet fartøy omfatter enhver farkost, innbefattet farkoster uten deplasement, sjøfly og WIG-fartøy, som brukes eller kan brukes som transportmiddel på vannet.
• Uttrykket maskindrevet fartøy betyr ethvert fartøy som blir drevet frem av maskineri.
• Uttrykket seilfartøy betyr ethvert fartøy under seil forutsatt at fremdrifts­maskineri, hvis det er installert, ikke blir brukt.
• Uttrykket fartøy som holder på med å fiske betyr ethvert fartøy som fisker med garn, liner, trål eller andre fiskeredskap som begrenser manøvrerings­evnen, men omfatter ikke et fartøy som fisker med liner på slep eller andre fiskeredskap som ikke begrenser manøvreringsevnen.
• Ordet sjøfly omfatter et hvilket som helst luftfartøy som er konstruert for manøvrering på vannet.
• Uttrykket fartøy som ikke er under kommando betyr et fartøy som på grunn av en eller annen usedvanlig omstendighet er ute av stand til å manøv­rere som foreskrevet i disse reglene og derfor ikke kan holde av veien for et annet fartøy.
• Uttrykket fartøy som har begrenset evne til å manøvrere betyr et fartøy som på grunn av arten av dets arbeid har begrenset evne til å manøvrere som foreskrevet i disse reglene og derfor ikke kan holde av veien for et annet far­tøy.

  Uttrykket «fartøy som har begrenset evne til å manøvrere» skal omfatte, men er ikke begrenset til:

  • Et fartøy som holder på med å legge ut, etterse eller ta opp et sjø­merke, undervannskabel eller rørledning.
  • Et fartøy som holder på med mudring, oppmålings- eller undervanns­virksomhet.
  • Et fartøy som holder på med å komplettere forsyninger eller å overføre personer, proviant eller last mens det er underveis.
  • Et fartøy som holder på med å sette ut eller ta imot fly.
  • Et fartøy som holder på med å fjerne miner.
  • Et fartøy som holder på med et slep av slik art at det sterkt begrenser det slepende og slepte fartøys evne til å avvike fra sin kurs.
• Uttrykket fartøy som er hemmet av sitt dypgående betyr et maskindrevet fartøy som på grunn av sitt dypgående i forhold til dybden og bredden av det tilgjengelige seilbare farvann har sterkt begrenset evne til å avvike fra den kurs det følger.
• Ordet underveis betyr at et fartøy ikke ligger til ankers eller er gjort fast til land eller står på grunn.
• Ordene lengde og bredde av et fartøy betyr dets lengde overalt og største bredde.
• Fartøy skal anses for å være i sikte av hverandre utelukkende når det ene kan ses fra det andre.
• Uttrykket nedsatt sikt betyr ethvert forhold hvor sikten er nedsatt på grunn av tåke, tjukke, snøfall, svære regnbøyer, sandstormer eller hvilke som helst andre liknende årsaker.
• Uttrykket WIG-fartøy betyr et fartøy med flere driftsmåter som i sin opera­sjonelle hovedmodus flyr like over vannflaten ved å skape og utnytte overfla­teeffekt.
• Ordet mil betyr nautisk mil (1852 meter).

Reglene i dette avsnitt gjelder under alle siktforhold.

Ethvert fartøy skal alltid holde ordentlig utkikk ved syn og hørsel så vel som ved alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rådende omstendigheter og forhold for å kunne foreta en fullstendig vurdering av situasjonen og faren for sammenstøt.

Ethvert fartøy skal alltid gå med sikker fart slik at det kan manøvrere riktig og effektivt for å unngå sammenstøt og kan stoppes på en distanse som passer til de rå­dende omstendigheter og forhold.

Ved fastsettelse av sikker fart skal det blant annet tas hensyn til følgende faktorer:

• Av alle fartøy:
  • Siktforholdene.
  • Trafikktettheten innbefattet konsentrasjoner av fiskefartøy eller hvilke som helst andre fartøy.
  • Fartøyets manøvreringsevne spesielt med hensyn til stoppedistanse og svingeevne under de rådende forhold.
  • Om natten mulig bakgrunnsbelysning slik som lys på land eller atmos­færisk refleks fra fartøyets egne lanterner.
  • Vind-, sjø- og strømforhold samt nærliggende farer for seilasen.
  • Dypgående i forhold til den tilgjengelige farvannsdybde.
• Dessuten av fartøy som bruker radar:
  • Radarutstyrets karakteristikk, effektivitet og begrensning.
  • De begrensninger som det benyttede radaravstandsområde medfører.
  • Virkning av sjø, værforhold og andre forstyrrelseskilder på radarobser­vasjoner.
  • Muligheten av at små fartøy, is og andre flytende gjenstander ikke kan oppdages ved radar på tilstrekkelig avstand.
  • Antall, posisjon og bevegelse av fartøy som observeres ved hjelp av ra­dar.
  • Den mer nøyaktige bestemmelse av sikten som kan være mulig når ra­dar brukes for å bestemme avstanden til fartøy eller andre gjenstander i nærheten.

• Ethvert fartøy skal bruke alle tilgjengelige midler som er brukbare under de rå­dende omstendigheter og forhold for å avgjøre om det er fare for sammenstøt. Hvis det er noen tvil, skal det regnes med at det er fare for sammenstøt.
• Hvis radarutstyr er anbrakt og brukbart skal det brukes riktig inkludert søking på lang avstand for å få tidlig varsel om fare for sammenstøt samt radarplotting eller tilsvarende systematisk observasjon av observerte gjenstander.
• Slutninger skal ikke trekkes på grunnlag av sparsomme opplysninger, spesielt sparsomme radaropplysninger.
• For å avgjøre om det er fare for sammenstøt skal blant annet følgende tas i betraktning:
  • Det skal regnes med at det er slik fare hvis kompasspeilingen av det far­tøy som nærmer seg ikke forandrer seg merkbart.
  • Slik fare kan undertiden foreligge selv om det helt klart er en merkbar forandring i peilingen, spesielt når man nærmer seg et meget stort fartøy eller et slep eller når man nærmer seg et fartøy på kort avstand.

• Enhver manøver for å unngå sammenstøt skal utføres i samsvar med reglene i denne del, og skal, såfremt omstendighetene tillater det, være markert, utføres i god tid og i samsvar med godt sjømannskap.
• Enhver forandring av kurs og/eller fart for å unngå sammenstøt skal, såfremt omstendighetene tillater det, være så stor at den er helt tydelig for et annet far­tøy som ser den eller observerer den på radar.  En rekke små forandringer av kurs og/eller fart bør unngås.
• Hvis det er tilstrekkelig fritt farvann kan en forandring av kurs alene være den mest effektive manøver for å unngå en nærsituasjon forutsatt den utføres i god tid, er vesentlig og ikke resulterer i at man kommer for nær andre fartøy.
• En manøver for å unngå sammenstøt med et annet fartøy skal utføres slik at dette passeres på trygg avstand.  Manøverens effektivitet skal kontrolleres om­hyggelig inntil det annet fartøy er endelig passert og klaret.
• Om nødvendig for å unngå sammenstøt eller for å få mer tid til å vurdere situa­sjonen skal et fartøy slakke på farten eller stoppe farten, ved å stoppe eller reversere fremdriftsmidlene.
• • Et fartøy som i henhold til disse regler skal unnlate å hindre et annet far­tøys gjennomfart eller sikre gjennomfart, skal når de foreliggende om­stendigheter krever det, i god tid gjøre manøvre for å gi tilstrekkelig fritt far­vann til det andre fartøyets gjennomfart.
  • Et fartøy som skal unnlate å hindre et annet fartøys gjennomfart eller sikre gjennomfart fritas ikke for denne plikten hvis det nærmer seg det andre fartøyet slik at det er fare for sammenstøt og skal, når det gjør manøvre, fullt ut ta hensyn til de manøvre som kreves ifølge reglene i denne del.
  • Et fartøy hvis gjennomfart ikke skal hindres er fullt ut pliktig til å over­holde reglene i denne del når de to fartøyene nærmer seg hverandre slik at det er fare for sammenstøt.

• Et fartøy som seiler i en trang lei eller et trangt løp skal, når det lar seg gjøre uten fare, holde seg så nær som mulig til den av leias eller løpets yttergrense som det har på sin styrbords side.
• Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke hindre eller vanskeliggjøre gjennomfarten for et fartøy som bare kan navigere sikkert innen­for en trang lei eller et trangt løp.
• Et fartøy som holder på med å fiske, skal ikke hindre eller vanskeliggjøre gjen­nomfarten for et hvilket som helst annet fartøy som navigerer innenfor en trang lei eller et trangt løp.
• Et fartøy skal ikke krysse en trang lei eller trangt løp dersom slik kryssing hind­rer eller vanskeliggjøre gjennomfarten for et fartøy som bare kan navigere sik­kert innenfor en slik trang lei eller et trangt løp.  Det sistnevnte fartøy kan bruke det lydsignalet som er foreskrevet i regel 34 (d), hvis det er i tvil om hva det kryssende fartøy akter å gjøre.
• • Når et fartøy haler inn på et annet i en trang lei eller et trangt løp og bare kan gå forbi dette hvis det fartøy som blir innhentet, må manøvrere for å tillate sikker passering, skal det fartøy som akter å gå forbi tilkjennegi dette ved å gi et passende lydsignal slik det er foreskrevet i regel 34 (c) i. Fartøyet som innhentes skal, hvis det er enig, gi et passende lydsignal slik det er foreskrevet i regel 34 (c) ii og ta skritt for å tillate sikker passering. Hvis det er i tvil, kan det gi de signaler som er foreskrevet i regel 34 (d).
  • Denne regel fritar ikke det fartøy som innhenter et annet fra dets forplik­telse i henhold til regel 13.
• Et fartøy som nærmer seg en sving eller et område i en trang lei eller et trangt løp hvor andre fartøy kan være skjult av en mellomliggende hindring skal navi­gere særlig aktsomt og forsiktig og skal gi et passende signal slik det er fore­skrevet i regel 34 (e).
• Et hvilket som helst fartøy skal, såfremt omstendighetene tillater det, unngå å ankre i en trang lei.

• Denne regel gjelder for trafikkseparasjonssystemer vedtatt av Organisasjonen1 og fritar ikke et fartøy for plikt som følger av andre regler.
• Et fartøy som bruker et trafikkseparasjonssystem skal:
  • følge den seilingslei som passer i den generelle retning for seilasen i ved­kommende lei,
  • så langt det lar seg gjøre holde seg klar av en separasjonslinje eller sepa­rasjonssone,
  • normalt gå inn i eller ut av en seilingslei hvor denne begynner eller slutter, men når det går inn i eller ut av en lei fra hvilken som helst side skal det gjøre dette med så liten vinkel på den generelle retning for seilasen som er praktisk mulig.
• Et fartøy skal så langt det lar seg gjøre unngå å krysse en seilingslei, men hvis det er nødt til det, skal det krysse på en kurs så nær som praktisk mulig tvers på den generelle retning for skipstrafikken.
• • Et fartøy skal ikke benytte kysttrafikksoner hvis det kan seile sikkert i en passende seilingslei i det tilstøtende trafikkseparasjonssystem.  Fartøy på mindre enn 20 meters lengde, seilfartøy og fartøy som holder på med fiske kan imidlertid i alle tilfelle benytte kysttrafikksonen.
  • Til tross for underpunkt (d),(i), kan et fartøy anvende en kysttrafikksone til eller fra havn, offshore installasjon eller oppbygning, losstasjon eller et annet sted innenfor kysttrafikksonen, eller for å unngå øyeblikkelig fare.
• Bortsett fra et fartøy som krysser en seilingslei eller et fartøy som går inn i eller ut av en lei, skal et fartøy normalt ikke gå inn i en separasjonssone eller krysse en separasjonslinje unntatt:
  • i nødstilfelle for å unngå øyeblikkelig fare,
  • for å fiske inne i en separasjonssone.
• Et fartøy som navigerer i farvann nær begynnelsen eller slutten av trafikksepara­sjonssystemer skal gjøre dette med særlig forsiktighet.
• Et fartøy skal så langt det lar seg gjøre unngå å ankre i et trafikkseparasjons­system eller i farvann nær dets begynnelse eller slutt.
• Et fartøy som ikke bruker et trafikkseparasjonssystem skal unngå det med så stor margin som praktisk mulig.
• Et fartøy som holder på med fiske skal ikke hindre eller vanskeliggjøre gjennom­farten for et hvilket som helst fartøy som følger en seilingslei.
• Et fartøy på mindre enn 20 meters lengde eller et seilfartøy skal ikke hindre eller vanskeliggjøre den sikre gjennomfart for et maskindrevet fartøy som følger en seilingslei.
• Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som holder på med et ar­beid som vedrører navigeringens sikkerhet i et trafikkseparasjonssystem er fri­tatt fra å følge denne regel i den utstrekning det er nødvendig for å utføre dette arbeid.
• Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som holder på med å legge ut, etterse eller ta opp en undervannskabel i ett trafikkseparasjonssystem, er fritatt fra å følge denne regel i den utstrekning det er nødvendig for å kunne ut­føre arbeidet.

Reglene i dette avsnitt gjelder for fartøy som er i sikte av hverandre.

• Når to seilfartøy nærmer seg hverandre slik at det kan oppstå fare for sammen­støt, skal det ene av dem holde av veien for det andre etter følgende regler:
  • Når hvert fartøy seiler med vinden inn på forskjellig side, skal det fartøy som har vinden inn om babord, holde av veien for det andre.
  • Når begge fartøy seiler med vinden inn på samme side, skal det fartøy som er til lovart, holde av veien for det som er i le.
  • Hvis et fartøy som seiler med vinden inn om babord ser et fartøy til lovart og ikke med sikkerhet kan avgjøre om det andre fartøy har vinden inn om babord eller om styrbord, skal det holde av veien for det andre.
• Under denne regel skal lovart anses for å være den motsatte side av den som storseilet står på, eller hvor det gjelder et skværrigget fartøy, den motsatte side av den som det største stagseil eller mesanen står på.

• Uten omsyn til det som ellers er sagt i reglene i Del B avsnitt I og II, skal et hvil­ket som helst fartøy som innhenter et annet fartøy, holde av veien for det far­tøyet som blir innhentet.
• Et fartøy skal regnes som et innhentende fartøy når det haler inn på et annet far­tøy, såfremt det kommer opp fra en retning som er mer enn 22,5 grader akten­for tvers i forhold til det andre fartøy, det vil si at det om natten vil være i stand til å se bare akterlanternen til det andre fartøyet, men ingen av dets sidelanter­ner.
• Hvis et fartøy er i noen tvil om det innhenter et annet, skal det gå ut fra at dette er tilfelle og handle i samsvar hermed.
• En hvilken som helst senere peilingsendring mellom de to fartøyene skal ikke gjøre det innhentende fartøyet til et fartøy med kurs som skjærer det andre far­tøyets kurs, slik dette er å forstå i reglene, eller frita det for plikten til å holde seg klar av det innhentede fartøyet før dette er endelig passert og klaret.

• Når to maskindrevne fartøy som styrer motsatte eller nesten motsatte kurser, møter hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal begge vike til styrbord så de kan passere hverandre på babord side.
• En slik situasjon skal anses som oppstått når et fartøy ser det andre fartøyet forut eller nesten forut og det om natten kan se topplanternene på det andre far­tøyet overett eller nesten overett og/eller begge sidelanternene og det om dagen observerer det andre fartøyet under tilsvarende synsvinkel.
• Hvis et fartøy er i noen tvil om en slik situasjon er oppstått skal det gå ut fra den er det og handle i samsvar hermed.

Når to maskindrevne fartøy styrer kurser som skjærer hverandre på en slik måte at det kan oppstå fare for sammenstøt, skal det fartøyet holde av veien som har det andre på sin styrbord side og skal, såfremt omstendighetene tillater det, unngå å gå forenom det andre fartøyet.

Ethvert fartøy som skal holde av veien for et annet fartøy skal såvidt mulig i god tid utføre en markert manøver for å holde godt klar.

• • Når det ene av to fartøy skal holde av veien, skal det andre fartøyet be­holde sin kurs og fart.
  • Det fartøy som skal beholde sin kurs og fart kan imidlertid selv ta for­holdsregler for ved egen manøver å unngå sammenstøt så snart det blir klar over at det fartøyet som er pliktig til å holde av veien ikke tar de nødvendige forholdsregler i samsvar med disse reglene.
• Når det fartøyet som skal beholde sin kurs og fart av en eller annen årsak er kommet så nær det andre fartøyet at sammenstøt ikke kan unngås ved forholds­regler alene fra det fartøyets side som skulle holde av veien, skal også det andre fartøyet ta slike forholdsregler som best vil hjelpe til å avverge sammenstøt.
• Et maskindrevet fartøy som i henhold til punkt (a) ii i denne regel tar forholds­regler for å unngå sammenstøt med et annet maskindrevet fartøy når de to far­tøy styrer kurser som skjærer hverandre, skal såfremt omstendighetene tillater det, ikke forandre kurs til babord for et fartøy på sin babord side.
• Denne regel fritar ikke det fartøyet som skal holde av veien, fra plikten til å gjøre dette.

Unntatt hvor regel 9, 10 og 13 krever noe annet:

• skal et maskindrevet fartøy underveis holde av veien for:
  • et fartøy som ikke er under kommando,
  • et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere,
  • et fartøy som holder på med å fiske,
  • et seilfartøy,
• skal et seilfartøy underveis holde av veien for:
  • et fartøy som ikke er under kommando,
  • et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere,
  • et fartøy som holder på med å fiske,
• skal et fartøy som holder på med å fiske mens det er underveis så vidt mulig holde av veien for:
  • et fartøy som ikke er under kommando,
  • et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere.
• • Et hvilket som helst fartøy, unntatt et fartøy som ikke er under kom­mando eller et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, skal så­fremt omstendighetene tillater det, unngå å hindre eller vanskeliggjøre den sikre gjennomfart for et fartøy som er hemmet av sitt dypgående og som viser de signalene som er nevnt i regel 28.
  • Et fartøy som er hemmet av sitt dypgående skal navigere med særlig forsiktighet og ta fullt hensyn til de forhold som derved oppstår.
• Et sjøfly på vannet skal, i alminnelighet, holde godt klar av alle fartøy og unngå å hindre eller vanskeliggjøre deres seilas.  Under omstendigheter hvor det er fare for sammenstøt, skal det følge reglene i denne del.
• • Et WIG-fartøy skal, når det letter, lander og flyr over vannflaten, holde godt klar av alle andre fartøy og unngå å sjenere deres seilas.
  • Et WIG-fartøy som opererer på vannflaten, skal oppfylle reglene i den­ne del som et maskindrevet fartøy.

• Denne regel gjelder for fartøy som ikke er i sikte av hverandre når de navigerer i eller nær et område med nedsatt sikt.
• Ethvert fartøy skal gå med sikker fart avpasset etter de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold.  Et maskindrevet fartøy skal ha sitt maskineri klar til øyeblikkelig manøver.
• Ethvert fartøy skal ta nøye hensyn til de rådende omstendigheter og nedsatte siktforhold når det etterkommer reglene i avsnitt I i denne del.
• Et fartøy som oppdager et annet fartøy bare ved hjelp av radar, skal avgjøre om en nærsituasjon kan utvikle seg og/eller om det er fare for sammenstøt.  Hvis så er tilfelle skal det i god tid ta forholdsregler for å unngå dette.  Når slik forholds­regel er en kursforandring, skal såvidt mulig følgende unngås:
  • en kursforandring til babord for et fartøy som er forenom tvers unntatt for et fartøy som blir innhentet,
  • en kursforandring mot et fartøy som er tvers eller aktenfor tvers.
• Unntatt når man er kommet til at det ikke er fare for sammenstøt, skal ethvert fartøy som tilsynelatende forenom tvers hører tåkesignalet fra et annet fartøy eller som ikke kan unngå å komme i en nærsituasjon med et annet fartøy som er forenom tvers, redusere farten til minste styrefart.  Om nødvendig skal det stoppe helt og i alle tilfelle navigere ytterst varsomt inntil faren for sammenstøt er over.

• Reglene i denne del skal følges i all slags vær.
• Reglene om lanterneføring skal følges fra solnedgang til soloppgang.  I dette tids­rom skal ingen andre lys vises, unntatt slike lys som ikke kan forveksles med de lanterner som er nevnt i disse reglene, og som ikke nedsetter deres synlighet, utydeliggjør deres særpreg eller hindrer at det holdes ordentlig utkikk.
• Lanterner som er foreskrevet i disse reglene, skal hvis de føres, også vises fra soloppgang til solnedgang under nedsatt sikt og kan vises under alle andre om­stendigheter når det anses nødvendig.
• Reglene om signalfigurer skal følges om dagen.
• Lanternene og signalfigurene som er nevnt i disse reglene skal være i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I til disse reglene.

• Topplanterne betyr en lanterne med hvitt lys plassert i fartøyets senterlinje og som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 225 grader og slik anbrakt at den lyser fra rett forover til 22,5 grader aktenfor tvers på hver side av far­tøyet.
• Sidelanterner betyr en lanterne med grønt lys om styrbord og en lanterne med rødt lys om babord og som begge viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 112,5 grader og slik anbrakt at de lyser fra rett forover til 22,5 grader akten­for tvers på de respektive sider.  På et fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan sidelanternene kombineres i en lanterne som blir ført i fartøyets senterlinje.
• Akterlanterne betyr en lanterne med hvitt lys plassert så nær ved akterenden som det lar seg gjøre og som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 135 grader og slik anbrakt at den lyser 67,5 grader på hver side av fartøyet fra rett akterover.
• Slepelanterne betyr en lanterne med gult lys og som har samme særkjenne som den «akterlanterne» som er definert i punkt (c) i denne regel.
• Rundtlysende lanterne betyr en lanterne som viser et ubrutt lys over en bue av horisonten på 360 grader.
• Blinkende lanterne betyr en lanterne med et lys som blinker med regelmes­sige mellomrom minst 120 ganger i minuttet.

De lanternene som er foreskrevet i disse reglene skal ha den lysstyrke som er nevnt i avsnitt 8 i vedlegg I til disse reglene slik at de er synlige minst på følgende av­stand:

• På fartøy på 50 meters lengde eller mer:
  • en topplanterne, 6 mil,
  • en sidelanterne, 3 mil,
  • en akterlanterne, 3 mil,
  • en slepelanterne, 3 mil,
  • en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 3 mil.
• På fartøy på 12 meters lengde eller mer, men på mindre enn 50 meters leng­de:
  • en topplanterne, 5 mil, men når fartøyets lengde er mindre enn 20 me­ter, 3 mil,
  • en sidelanterne, 2 mil,
  • en akterlanterne, 2 mil,
  • en slepelanterne, 2 mil,
  • en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 2 mil.
• På fartøy på mindre enn 12 meters lengde:
  • en topplanterne, 2 mil,
  • en sidelanterne, 1 mil,
  • en akterlanterne, 2 mil,
  • en slepelanterne, 2 mil,
  • en rundtlysende lanterne med hvitt, rødt, grønt eller gult lys, 2 mil.
• På lite synlige, delvis nedsenkede fartøy eller gjenstander som blir slept:
  • rundtlysende lanterne med hvitt lys, 3 mil.

• Et maskindrevet fartøy underveis skal vise:
  • en topplanterne forut,
  • ytterligere en topplanterne aktenfor og høyere enn den forut.  Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde har ikke plikt til å vise en slik lanterne, men har lov til å gjøre det.
  • sidelanterner,
  • en akterlanterne.
• Et luftputefartøy skal når det brukes uten deplasement, foruten de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende blinkende lan­terne med gult lys.
• • Et maskindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlys­ende lanterne med hvitt lys og sidelanterner.
  • Et maskindrevet fartøy på mindre enn 7 meters lengde og hvis høyeste fart ikke overstiger 7 knop, kan istedenfor de lanternene som er foreskre­vet i punkt (a) i denne regel vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys og skal hvis praktisk mulig også vise sidelanterner.
  • Topplanternene eller den rundtlysende lanternen med hvitt lys på ett mas­kindrevet fartøy på mindre enn 12 meters lengde kan forskyves fra far­tøyets senterlinje dersom plassering i senterlinjen ikke er praktisk mulig, forutsatt at sidelanternene kombineres i en lanterne som skal føres i far­tøyets senterlinje eller anbringes så vidt mulig i samme langskips linje som topplanternen eller den rundtlysende lanterne med hvitt lys.
• Et WIG-fartøy skal, men bare når det letter, lander og flyr over vannflaten, i til­legg til lanternene som kreves i punkt (a) i denne regel, vise en rundtlysende lanterne med blinkende rødt lys med høy intensitet.

• Et maskindrevet fartøy som sleper skal vise:
  • istedenfor den lanternen som er foreskrevet i regel 23 (a) i eller (a) ii, to topplanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre.  Når avstanden fra det slepende fartøys akterende til akterenden av slepet er større enn 200 meter, tre slike lanterner anbrakt loddrett over hverandre.
  • sidelanterner,
  • en akterlanterne,
  • en slepelanterne anbrakt loddrett over akterlanternen,
  • når slepets lengde er større enn 200 meter, en terningformet signalfigur hvor den best kan ses.
• Når et fartøy som skyver og et fartøy som blir skjøvet forover er fast sammen­koplet som en samlet enhet, skal de anses som et maskindrevet fartøy og vise de lanternene som er foreskrevet i regel 23.
• Et maskindrevet fartøy som skyver forover eller som sleper langs siden skal, unntatt hvor det gjelder en samlet enhet, vise:
  • istedenfor den lanternen som er foreskrevet i regel 23 (a) i eller (a) ii to topplanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre,
  • sidelanterner,
  • en akterlanterne.
• Regel 23 (a) ii skal også komme til anvendelse på et maskindrevet fartøy som punkt (a) eller (c) i denne regel gjelder for.
• Et fartøy eller en gjenstand som blir slept, unntatt de som er omhandlet i punkt (g) i denne regel, skal vise:
  • sidelanterner,
  • en akterlanterne,
  • når slepets lengde er større enn 200 meter, en terningformet signalfigur hvor den best kan ses.
• Flere fartøy som blir slept langs siden eller skjøvet forover som en gruppe, skal dog ha lanterner som om de var ett fartøy:
  • et fartøy som blir skjøvet forover og som ikke er en del av en samlet en­het skal vise sidelanterner i den forreste ende,
  • et fartøy som blir slept langs siden skal vise en akterlanterne og i den for­reste ende sidelanterner.
• Et lite synlig eller delvis nedsenket fartøy eller gjenstand, eller en kombinasjon av slike fartøy eller gjenstander, som blir slept, skal vise:
  • hvis det eller den har en bredde på mindre enn 25 meter, en rundtlysende lanterne med hvitt lys ved eller nær den forreste ende og en ved eller nær den akterste ende unntatt at draconer ikke behøver å vise en lan­terne ved eller nær den forreste ende,
  • hvis det eller den har en bredde på 25 meter eller mer, ytterligere to rundtlysende lanterner med hvitt lys ved eller nær breddens ytterpunkter,
  • hvis det eller den har en lengde som er større en 100 meter, ytterligere to rundtlysende lanterner med hvitt lys mellom de lanterner som er fore­skrevet i punktene (i) og (ii) slik at avstanden mellom lanternene ikke er over 100 meter,
  • en terningformet signalfigur ved eller nær det akterste ytterpunkt på siste fartøy eller gjenstand som blir slept og, hvis slepets lengde er større enn 200 meter, ytterligere en terningformet signalfigur hvor den best kan ses og anbrakt så langt forut som praktisk mulig.
• Når det av en eller annen grunn ikke er praktisk mulig for et fartøy eller en gjen­stand som blir slept å vise de lanterner eller signalfigurer som er foreskrevet i punkt (e) eller (g) i denne regel skal alle mulige skritt tas for å lyse opp det far­tøyet eller den gjenstand som blir slept eller i det minste tilkjennegi at det er et fartøy eller en gjenstand av slik art i nærheten.
• Når det av en eller annen grunn ikke er praktisk mulig for et fartøy som normalt ikke holder på med slep, å vise de lanterner som er foreskrevet i punkt (a) eller (c) i denne regel, behøver et slikt fartøy ikke å vise disse lanterner når det hol­der på med å slepe et annet fartøy i nød eller som på annen måte trenger assi­stanse.  Alle mulige skritt skal tas for å tilkjennegi hvilket forhold det er mellom det slepende fartøy og det fartøy som blir slept, slik regel 36 tillater, særlig belys­ning av slepeforbindelsen.

• Et seilfartøy underveis skal vise:
  • sidelanterner,
  • en akterlanterne.
• På et seilfartøy på mindre enn 20 meters lengde kan de lanternene som er fore­skrevet i punkt (a) i denne regel kombineres i en lanterne som blir ført hvor den best kan ses på eller nær mastetoppen.
• Foruten de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, kan et seil­fartøy underveis vise hvor de best kan ses på eller nær mastetoppen to rundtlys­ende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med rødt lys og den nederste med grønt lys.  Disse lanternene skal dog ikke vises samti­dig med den kombinerte lanternen som er tillatt i henhold til punkt (b) i denne regel.
• • Et seilfartøy på mindre enn 7 meters lengde skal, hvis praktisk mulig, vise de lanternene som er foreskrevet i punkt (a) eller (b) i denne regel.  Hvis det ikke gjør det skal det ha klar for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebyg­ges.
  • Et fartøy som blir rodd kan vise de lanternene som er foreskrevet i denne regel for seilfartøy, men hvis det ikke gjør det skal det ha klar for hånden en elektrisk lykt eller en tent lanterne med hvitt lys som skal vises i så god tid at sammenstøt forebygges.
• Et fartøy under seil og som dessuten drives frem av maskineri skal forut hvor den best kan ses vise en kjegleformet signalfigur med spissen ned.

• Et fartøy som holder på med å fiske skal enten det er underveis eller ligger til ankers, bare vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i denne regel.
• Et fartøy som fisker med trål hvormed forstås et eller annet redskap som brukes til å fiske med og som slepes gjennom vannet, skal vise:
  • to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med grønt lys, den nederste med hvitt lys eller en signalfigur be­stående av to kjegler, den ene anbrakt loddrett over den andre, og med spissene sammen,
  • en topplanterne aktenfor og høyere enn den rundtlysende lanternen med grønt lys.  Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde har ikke plikt til å vise en slik lanterne, men har lov til å gjøre det,
  • når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i til­legg til de lanternene som er foreskrevet i dette punkt.
• Et fartøy som holder på med å fiske, men som ikke fisker med trål, skal vise:
  • to rundtlysende lanterner den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med rødt lys, den nederste med hvitt lys eller en signalfigur be­stående av to kjegler den ene anbrakt loddrett over den andre og med spissene sammen,
  • når det er redskap ute som strekker seg over 150 meter i vannrett ret­ning fra fartøyet, en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en kjegle med spissen opp i retning mot redskapen,
  • når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i til­legg til de lanternene som er foreskrevet i dette punkt.
• Tilleggssignalene som er beskrevet i vedlegg II til disse reglene, gjelder for et fartøy som holder på med å fiske i nærheten av andre fartøy som holder på med å fiske.
• Et fartøy som ikke holder på med å fiske, skal ikke vise de lanternene eller sig­nalfigurene som er foreskrevet i denne regel, men bare de som er foreskrevet for et fartøy av samme lengde.

• Et fartøy som ikke er under kommando, skal vise:
  • to rundtlysende lanterner med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre hvor de best kan ses,
  • to kuler eller lignende signalfigurer, den ene anbrakt loddrett over den andre hvor de best kan ses,
  • når det gjør fart gjennom vannet, sidelanterner og en akterlanterne i til­legg til de lanternene som er foreskrevet i dette punkt.
• Et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, unntatt et fartøy som holder på med å fjerne miner, skal vise:
  • tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses.  Den øverste og nederste av disse lanternene skal vise rødt lys og den mellomste lanternen skal vise hvitt,
  • tre signalfigurer anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste og nederste av disse signalfigurene skal være kuler og den mellomste terningformet,
  • når det gjør fart gjennom vannet, en eller to topplanterner, sidelanterner og en akterlanterne i tillegg til de lanternene som er foreskrevet i punkt i,
  • når det ligger til ankers, den lanternen, de lanternene eller den signalfigu­ren som er foreskrevet i regel 30 i tillegg til de lanternene eller signalfigu­rene som er foreskrevet i punktene i og ii.
• Et maskindrevet fartøy som holder på med et slep av slik art at det sterkt be­grenser det slepende og slepte fartøys evne til å avvike fra deres kurs skal i til­legg til de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 24(a), vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (b)(i) og (b)(ii) i denne regel.
• Et fartøy som holder på med mudring eller undervannsvirksomhet og som har begrenset evne til å manøvrere, skal vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i punkt (b) i, ii og iii i denne regel og skal dessuten, når det finnes en hindring, vise:
  • to rundtlysende lanterner med rødt lys eller to kuler, den ene anbrakt loddrett over den andre for å angi den side på hvilken hindringen finnes,
  • to rundtlysende lanterner med grønt lys eller to terningformede signalfigu­rer, den ene anbrakt loddrett over den andre for å angi den side på hvil­ken et annet fartøy kan passere,
  • når det ligger til ankers de lanternene eller signalfigurene som er fore­skrevet i dette punkt istedenfor de lanternene eller den signalfigur som er foreskrevet i regel 30.
• Når størrelsen på et fartøy som holder på med dykkerarbeider, ikke gjør det prak­tisk mulig å vise alle lanterner og signalfigurer som er foreskrevet i punkt (d) i denne regel, skal følgende vises:
  • tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses.  Den øverste og nederste av disse lanternene skal vise rødt lys og den mellomste lanterne skal vise hvitt,
  • en skjerm minst 1 meter høy, tilsvarende det internasjonale signalflagg «A».  Det skal tas skritt for å sikre at den er synlig rundt hele horisonten.
• Et fartøy som holder på med å fjerne miner, skal i tillegg til de lanternene som regel 23 foreskriver for et maskindrevet fartøy eller eventuelt til de lanternene eller den signalfiguren som regel 30 foreskriver for et fartøy som ligger til ank­ers, vise tre rundtlysende lanterner med grønt lys eller tre kuler.  En av disse lan­ternene eller signalfigurene skal vises nær toppen av formasten og en på hver side ytterst på signalråen på samme mast.  Disse lanternene eller signalfigurene betyr at det er farlig for et annet fartøy å komme nærmere et fartøy som holder på med å fjerne miner enn 1.000 meter.
• Fartøy på mindre enn 12 meters lengde unntatt de som holder på med dykkerar­beider, behøver ikke å vise de lanternene og signalfigurene som er foreskrevet i denne regel.
• De signalene som er foreskrevet i denne regel er ikke signal for fartøy som er i nød og trenger hjelp.  Den slags signal omhandles i vedlegg IV til disse reglene.

Et fartøy som er hemmet av sitt dypgående, kan foruten de lanternene som er foreskrevet i regel 23 for maskindrevne fartøy vise, hvor de best kan ses, tre rundt­lysende lanterner med rødt lys anbrakt loddrett over hverandre eller en sylinder.

• Et fartøy som ligger ute for å lose, skal vise:
  • på eller nær mastetoppen to rundtlysende lanterner, den ene anbrakt loddrett over den andre, den øverste med hvitt lys, den nederste med rødt lys,
  • når det er underveis dessuten sidelanterner og en akterlanterne,
  • når det ligger til ankers, lanterne, lanterner eller signalfigur som foreskre­vet i regel 30 for ankerliggere, i tillegg til de lanternene som er foreskre­vet i punkt (i).
• Et losfartøy som ikke ligger ute for å lose skal vise de lanternene eller signalfigu­rene som er foreskrevet for et fartøy av samme lengde.

• Et fartøy som ligger til ankers skal vise hvor den best kan ses:
  • forut en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en kule,
  • helt akterut eller nesten helt akterut og lavere enn den lanternen som er foreskrevet i punkt i, en rundtlysende lanterne med hvitt lys.
• Et fartøy på mindre enn 50 meters lengde kan vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys hvor den best kan ses, istedenfor de lanternene som er foreskrevet i punkt (a).
• Et fartøy kan, og et fartøy på 100 meters lengde eller mer skal når det ligger til ankers også bruke de tilgjengelige dekkslys eller liknende lys for å belyse dek­kene.
• Et fartøy som står på grunn skal vise de lanternene som er foreskrevet i punkt­ene (a) eller (b) i denne regel og dessuten hvor de best kan ses:
  • to rundtlysende lanterner med rødt lys, den ene anbrakt loddrett over den andre,
  • tre kuler anbrakt loddrett over hverandre.
• Et fartøy på mindre enn 7 meters lengde som ligger til ankers og som ikke er i eller nær en trang lei, renne eller ankerplass eller hvor andre fartøy normalt navigerer, skal ikke behøve å vise de lanternene eller signalfiguren som er fore­skrevet i punktene (a) og (b) i denne regel.
• Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde som står på grunn, skal ikke behøve å vise de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i punktene (d) i og ii i denne regel.

Hvor det ikke er praktisk mulig for et sjøfly eller et WIG-fartøy å vise lanterner og signalfigurer av slik karakter eller plassert slik som foreskrevet i reglene i denne del, skal det vise lanterner og signalfigurer med så lik karakter og plassering som det er mulig.

• Ordet fløyte betyr enhver lydsignalinnretning som kan frembringe de foreskrevne støt og som er i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg III til disse reglene.
• Uttrykket kort støt betyr et støt av om lag et sekunds varighet.
• Uttrykket langt støt betyr et støt av fra fire til seks sekunders varighet.

• Et fartøy på 12 meters lengde eller mer skal være utstyrt med en fløyte, et far­tøy på 20 meters lengde eller mer skal være utstyrt med en klokke i tillegg til en fløyte, og et fartøy på 100 meters lengde eller mer skal dessuten være utstyrt med en gongong hvis klang eller tone ikke kan forveksles med klokkens.  Fløy­ten, klokken og gongongen skal være i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg III til disse reglene.  Klokken, gongongen eller begge kan erstattes av annet ut­styr som har samme respektive lydkarakteristikk, dog skal det alltid være mulig å gi de foreskrevne signaler manuelt.
• Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å føre de lydsignal­apparatene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, men hvis det ikke gjør det, skal det være utstyrt med noe annet som kan gi et kraftig lydsignal.

• Når fartøy er i sikte av hverandre, skal et maskindrevet fartøy underveis, idet det utfører en manøver som har hjemmel eller er foreskrevet i disse reglene, til­kjennegi manøveren med følgende signaler i fløyten:
  • et kort støt som betyr «Jeg forandrer kurs til styrbord»,
  • to korte støt som betyr «Jeg forandrer kurs til babord»,
  • tre korte støt som betyr «Jeg bruker maskinkraften akterover».
• Et hvilket som helst fartøy kan supplere de fløytesignalene som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel, med lyssignaler som gjentas på passende måte mens manøveren blir utført.
  • disse lyssignalene skal ha følgende betydning:
    • et blink «Jeg forandrer min kurs til styrbord»,
    • to blink «Jeg forandrer min kurs til babord»,
    • tre blink «Jeg bruker maskinkraften akterover»,
  • varigheten av hvert blink skal være om lag et sekund, mellomrommet mellom blinkene skal være om lag et sekund og mellomrommene mellom påfølgende signaler skal være minst ti sekunder,
  • den lanternen som blir brukt for å gi dette signalet skal, hvis den er an­brakt, være en rundtlysende lanterne med hvitt lys, synlig på minst 5 mils avstand og skal være i samsvar med bestemmelsene i vedlegg I til disse reglene.
• Når fartøy er i sikte av hverandre i en trang lei eller renne:
  • skal et fartøy som haler inn på et annet og akter å gå forbi dette, i sam­svar med regel 9 (e) i tilkjennegi sin hensikt med følgende signaler i fløy­ten:
    • to lange støt etterfulgt av et kort støt som betyr «Jeg akter å gå for­bi på Deres styrbord side»,
    • to lange støt etterfulgt av to korte støt som betyr «Jeg akter å gå forbi på Deres babord side»,
  • skal det fartøyet som holder på å bli innhentet dersom det tar forholdsreg­ler i henhold til regel 9 (e) i tilkjennegi at det er enig med følgende signal i fløyten:
    • et langt, et kort, et langt og et kort støt i nevnte rekkefølge.
• Når to fartøy i sikte av hverandre nærmer seg hverandre og av en eller annen grunn ett av dem ikke kan forstå det andre fartøyets manøver eller hva det akter å gjøre eller er i tvil om det andre tar tilstrekkelige forholdsregler til å unngå sammenstøt, skal det fartøyet som er i tvil, øyeblikkelig tilkjennegi slik tvil ved å gi minst fem korte støt med fløyten raskt etter hverandre.  Et slikt signal kan suppleres med et lyssignal som består av minst fem korte blink raskt etter hver­andre.
• Et fartøy som nærmer seg en sving eller et område i en lei eller et løp hvor an­dre fartøy kan være skjult av en mellomliggende hindring, skal gi ett langt støt. Et slikt signal skal besvares med et langt støt av et hvilket som helst fartøy som nærmer seg svingen fra motsatt side eller som befinner seg bak den mellomlig­gende hindring og som er innen hørevidde.
• Dersom det på et fartøy er anbrakt fløyter som er mer enn 100 meter fra hver­andre, skal bare en fløyte brukes for å gi manøver- og varselsignaler.

I eller nær farvann med nedsatt sikt skal de signalene som denne regelen foreskri­ver, enten det er dag eller natt gis således:

• Et maskindrevet fartøy som gjør fart gjennom vannet, skal minst hvert annet minutt gi et langt støt.
• Et maskindrevet fartøy underveis, som ligger med stoppet maskin og uten å gjøre fart gjennom vannet, skal minst hvert annet minutt gi to lange støt med om lag 2 sekunders mellomrom.
• Et fartøy som ikke er under kommando, et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere, et fartøy som er hemmet av sitt dypgående, et seilfartøy, et fartøy som holder på med å fiske og et fartøy som sleper eller skyver et annet fartøy skal, istedenfor de signalene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel, minst hvert annet minutt gi tre støt etter hverandre, nemlig et langt etterfulgt av to korte.
• Et fartøy som holder på med å fiske når det ligger til ankers og et fartøy som har begrenset evne til å manøvrere og som utfører sitt oppdrag når det ligger til ankers, skal istedenfor de signalene som er foreskrevet i punkt (g) i denne regel gi de signalene som er foreskrevet i punkt (c) i denne regel.
• Et fartøy som blir slept, eller, hvis der slepes mer enn ett fartøy, det siste fartøy i slepet, skal, hvis det er bemannet, minst hvert annet minutt gi fire støt etter hverandre, nemlig et langt etterfulgt av tre korte.  Når det er mulig, skal dette signalet gis straks etter det som er gitt av det fartøy som sleper.
• Når et fartøy som skyver og et fartøy som blir skjøvet frem er fast sammen­koplet som en samlet enhet, skal de anses som ett maskindrevet fartøy og gi de signalene som er foreskrevet i punktene (a) eller (b) i denne regel.
• Et fartøy som ligger til ankers, skal minst hvert minutt ringe hurtig med klok­ken i om lag 5 sekunder.  Fartøy på 100 meters lengde eller mer skal ringe med klokken i den forreste del av fartøyet, og like etter ringingen med klok­ken, skal det i den akterste del av fartøyet gis lyd med gongongen i om lag 5 sekunder.  Et fartøy som ligger til ankers, kan dessuten gi tre støt etter hver­andre, nemlig et kort, et langt og et kort, for å varsle et fartøy som nærmer seg, om sin posisjon og om muligheten for sammenstøt.
• Et fartøy som står på grunn, skal ringe med klokken og, hvis det har plikt til det, gi lyd med gongongen som foreskrevet i punkt (g) i denne regel, og skal dessuten slå tre atskilte og tydelige slag på klokken like før og like etter den hurtige ringing med klokken.  Et fartøy som står på grunn, kan dessuten gi et passende fløytesignal.
• Et fartøy på 12 meters lengde eller mer, men under 20 meters lengde, skal ikke være pålagt å ringe med klokken slik punkt (g) og (h) i denne regel fore­skriver.  Hvis fartøyet ikke ringer med klokken, skal det imidlertid gi et annet virkningsfullt lydsignal minst hvert annet minutt.
• Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde er ikke pliktig til å gi de signalene som er nevnt ovenfor, men dersom det ikke gir dem, skal det minst hvert annet minutt gi et annet kraftig lydsignal.
• Et losfartøy som ligger ute for å lose, kan i tillegg til de signalene som er fore­skrevet i punktene (a), (b) eller (g) i denne regel, gi et identifikasjonssignal bestående av fire korte støt.

Hvis det blir nødvendig for å påkalle et annet fartøys oppmerksomhet kan et hvil­ket som helst fartøy gi lys- og lydsignal som ikke kan forveksles med noe signal som har hjemmel annetsteds i disse reglene eller det kan rette strålen fra sin lyskaster i retning mot faren på en slik måte at intet fartøy sjeneres.

Ethvert lys som brukes for å påkalle ett annet fartøys oppmerksomhet skal være slik at det ikke kan forveksles med et hvilket som helst hjelpemiddel for navigeringen. For så vidt det gjelder denne regel skal bruken av høyintense lys som blinker eller hvor blinket fremkalles ved roterende lys, slik som blitzlys1, unngås.

Når et fartøy er i nød og trenger hjelp skal det bruke eller vise de signalene som er beskrevet i vedlegg IV til disse reglene.

Et hvilket som helst fartøy (eller klasse av fartøy) hvis kjøl blir strukket eller som er på et liknende byggetrinn før disse reglene trer i kraft, kan fritas fra å etterkomme dem som følger, forutsatt at det tilfredsstiller kravene i de internasjonale regler til fore­bygging av sammenstøt på sjøen, 1960:

• Installasjon av lanterner med lys som er synlig som foreskrevet i regel 22, i inntil fire år etter den dag disse reglene trer i kraft.
• Installasjon av lanterner med de fargespesifikasjoner som er foreskrevet i av­snitt 7 i vedlegg I til disse reglene, i inntil fire år etter den dag disse reglene trer i kraft.
• Omplassering av lanterner som følge av omgjøring fra britiske til metriske mål og avrunding av målene, for bestandig.
• • Omplassering av topplanternene på fartøy på mindre enn 150 meters lengde som følge av bestemmelsene i avsnitt 3 (a) i vedlegg I til disse reglene, for bestandig.
  • Omplassering av topplanternene på fartøy på 150 meters lengde eller mer som følge av bestemmelsene i avsnitt 3 (a) i vedlegg I til disse reg­lene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.
• Omplassering av topplanternene som følge av bestemmelsene i avsnitt 2 (b) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.
• Omplassering av sidelanternene som følge av bestemmelsene i avsnitt 2 (g) og 3 (b) i vedlegg I til disse reglene, i inntil ni år etter den dag disse reglene trer i kraft.
• Kravene til lydsignalapparater foreskrevet i vedlegg III til disse reglene, i inntil ni år etter den dag da disse reglene trer i kraft.
• Omplassering av rundtlysende lanterner som følge av bestemmelsene i avsnitt 9 (b) i vedlegg I til disse reglene, for bestandig.

• De internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen gjelder også i norsk innenlands farvann, herunder på Svalbard og Jan Mayen, når intet annet går frem av reglene i dette kapittelet.
• Reglene i dette kapittel gjelder også for utenlandske fartøy.
• Norsk innenlands farvann er havner, elver, kanaler, innsjøer og alle farvann som ligger innenfor den utenskjærsgrensen som er særskilt fastsatt i loslovgivningen. Norsk innenlands farvann omfatter farvann under norsk jurisdiksjon på Svalbard og Jan Mayen.

• Særskilte regler for et havnedistrikt, kan fastsettes av Sjøfartsdirektoratet etter innstilling fra vedkommende myndighet.
• For innenlands farvann utenom havnedistriktene hvor særlige forhold gjør seg gjeldende, kan særskilte regler fastsettes av Sjøfartsdirektoratet etter innstilling fra vedkommende myndighet.

• Et maskindrevet fartøy skal alltid varsle sin ankomst til et trangt farvann ved fra en avstand av ca. ½ mil å gi et langt støt av minst 10 sekunders varighet.
• Når to maskindrevne fartøy kommer i motsatt retning til et farvann som er så trangt at de ikke kan passere hverandre uten fare for sammenstøt, skal det far­tøy som kommer sist, vente til det andre har passert, forutsatt at dette har gitt det signal som er foreskrevet i punkt (a) i denne regel.
• Et maskindrevet fartøy som befinner seg i et farvann som er så trangt at et mø­tende fartøy ikke kan passere uten fare for sammenstøt, skal tilkjennegi dette for et møtende fartøy ved å gi minst 5 korte støt i fløyten.  Det møtende fartøy skal da vente til det andre har passert.

Når et fartøy markerer med det internasjonale signalflagg «A» eller tilsvarende merket skjerm («Jeg har en dykker nede.  Hold godt klar og gå med sakte fart»), at dykker eller froskemann er nede, skal andre fartøy passere med forsiktighet, og mas­kindrevne fartøy skal om mulig stoppe maskinen.

Et fartøy som blir rodd, et maskindrevet fartøy og et seilfartøy som i henhold til regel 23 (c) eller 25 (d), bare fører eller viser en lanterne med hvitt lys, skal når det nærmer seg andre fartøy eller det ser andre fartøy nærme seg, manøvrere med for­siktighet, gå med redusert fart og om nødvendig stoppe farten.  Slike fartøy skal holde godt av veien for andre fartøy.

Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde.

Fartøy eller andre flytende gjenstander skal ikke uten tvingende nødvendighet ank­res eller fortøyes slik at dette hindrer passasjen for eller kan skade andre fartøy.

• Et maskindrevet fartøy på mindre enn 20 meters lengde kan når det ikke har mast, vise den lanternen som er foreskrevet i regel 23 (a) i, jfr. avsnitt 2 (c) i vedlegg I til disse reglene, i en mindre høyde enn 2,5 meter over rekken, men ikke lavere enn 1 meter over sidelanternene eller den sammensatte lanternen.
• Et fartøy på mindre enn 12 meters lengde, kan dog vise den nevnte lanternen lavere dersom forholdene gjør det nødvendig, men ikke lavere enn 0,5 meter over sidelanternene eller den sammensatte lanternen.

• Draconer, silde- og fiskeposer o.l. som ligger helt eller delvis under vannet og som blir slept, skal ha en flåte eller flottør på slep.  For å angi akterenden av sle­pet, skal flåten eller flottøren vise en rundtlysende lanterne med hvitt lys eller en terningformet signalfigur.
• Kraftledninger og liknende konstruksjoner som ved hjelp av flottører mv. holdes flytende i sjøen og som under strekking over farvann kan medføre sperring eller innskrenkning for den alminnelige ferdsel, skal merkes i samsvar med regel 24 (g). Flottørene mv. skal være lysreflekterende.

Tankskip på 40.000 tonns dødvekt og derover under seilas til og fra Slagenstangen, Risavika og Mongstad samt tankskip på 10.000 tonns dødvekt og derover under seilas innenfor Filtvet fyr til og fra oljeanlegg i indre Oslofjord skal føre de signalene som er nevnt i regel 28.

Et fartøy som utfører vakttjeneste i forbindelse med midlertidig sperring eller inn­skrenkning av farvann skal patruljere i forsvarlig avstand fra fareområdet og skal for­uten de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i de internasjonale regler, vise tre rundtlysende lanterner anbrakt loddrett over hverandre hvor de best kan ses. Den øverste av disse lanternene skal vise grønt lys og de to nederste rødt lys.  Om dagen skal et slikt fartøy vise det internasjonale signalflagg «U» på mastetoppen eller fra det høyeste punkt på fartøyet.  Flagget skal minst være 1,67 × 1,37 meter.

Som alminnelig oppmerksomhetssignal kan det internasjonale en-bokstavsignalet «U» («De stevner mot fare») gis med lyd eller lys.

Et maskindrevet fartøy, som bortsett fra korte manøvrer seiler med akterstevnen i fartsretningen, og som er slik innrettet at det herunder bevarer normal full styreevne, skal enten vise de lanternene som er foreskrevet i de internasjonale regler på en slik måte at de til enhver tid viser den faktiske seilretning eller to kuler anbrakt symme­trisk på hver side av fartøyets midtskipsplan, minst 2 meter over skorstein eller over­bygning, og med en innbyrdes avstand av minst 3 meter.

En ferje som ved hjelp av kabel, kjetting eller liknende, beveger seg i en fast rute, skal hvor de best kan ses og anbrakt i eller parallelt med senterlinjen, vise:

• en kule,
• tre rundtlysende lanterner med rødt lys anbrakt i en loddrett likesidet trekant med spissen opp og med sider på minst 1 meter.  Lysene skal være synlige på minst 1 mils avstand.

En slik ferje skal ikke vise andre lanterner.

Tollvesenets og politiets fartøy kan når de patruljerer, istedenfor de lanternene som er foreskrevet i sjøveisreglene, vise sine lanterner eller et bluss når de nærmer seg andre fartøy eller de ser andre fartøy nærme seg.  Dette skal skje i så god tid at sam­menstøt forebygges.

Et fartøy som viser de lanternene eller signalfigurene som er foreskrevet i regel 27 (d), og som er ankret eller fortøyd på en slik måte at det forstyrrer den alminnelige trafikk, skal under nedsatt sikt gi det internasjonale signalet som er foreskrevet for fartøy som ligger til ankers, etterfulgt av minst 6 enkeltslag på klokken når annen tra­fikk skal passere fartøyet som om dette var en rød stake, og minst 6 dobbeltslag når annen trafikk skal passere fartøyet, som om dette var en grønn stake.

Undervannsbåter som er helt neddykket eller som bare viser sine periskoper, skal i norsk farvann betrakte seg som vikepliktige for alle overflatefartøyer og sjøfly på van­net.

Overflatefartøyer skal imidlertid holde skarp utkikk og vises forsiktighet.

Undervannsbåter som er helt eller delvis i overflatestilling, skal betraktes som maskindrevne fartøyer og følge bestemmelsene for maskindrevne fartøyer i denne forskrift.

Når undervannsbåter neddykket manøvrerer sammen med overflatefartøyer, fører disse som varselsignal det signal som til enhver tid er anført i Den Internasjonale Sig­nalbok for denne situasjon.

Undervannsbåter på overflaten vil foruten de foreskrevne posisjonslanterner, føre en roterende lanterne som et oppmerksomhetssignal for å tilkjennegi overfor møtende trafikk at undervannsbåter er langt større enn den innbyrdes lanterneavstand skulle tilsi.

Denne lanterne skal være anbrakt 2 meter loddrett over topplanternen og vise et gult (amber) blinklys horisonten rundt med ca. 90 blink pr. minutt.  Lyset fra denne lan­terne skal være synlig på minst 5 nautiske mils avstand.

Norske orlogsfartøyer og andre militære fartøyer er fritatt fra å føre den lanterne med hvitt lys som er nevnt i regel 23 bokstav a punkt ii, når de på grunn av sin sær­egne konstruksjon, eller sitt særlige formål derved ville bli hindret i sine militære funk­sjoner.

I tillegg til posisjonslanterner, skal norske kystvaktfartøy vise en blå lanterne som kjennetegn under kontroll med fiske.  Lanternen skal plasseres på høyeste mastetopp og lyse med et ubrutt, blått lys i 360 grader og være synlig på minst 2 nautiske mils avstand.