• Denne forskriften gjelder for norske og utenlandske fartøy med største lengde under 24 meter som fører 12 eller færre passasjerer i Norges territorialfarvann og på elver og innsjøer.  Forskriften gjelder også i territorialfarvannet ved Sval­bard.
• Forskriften gjelder ikke for:
  • fartøy som brukes til lege- og ambulansetjeneste eller organisert skole­skyss og som skal ha passasjersertifikat
  • fartøy som er en del av et skips utrustning og som transporterer passa­sjerer mellom skipet og land.

• Bestemmelsene i § 3 til § 18 gjelder ikke for:
  • fartøy som brukes av skoler, leirskoler eller barnehager til sjøvettaktivite­ter
  • fartøy som brukes av medlemmer i lag eller foreninger til fritidsaktiviteter
  • fartøy i territorialfarvannet ved Fastlands-Norge med største lengde 10 me­ter eller mindre, der fremdriftsmaskineriets maksimale størrelse i forhold til fartøyets største lengde fremgår av tabellen:

    Største lengde ≤	04 m	06 m	08 m	10 m
    Maks hk/kW	15/12	25/19	40/30	60/45

• Fartøy nevnt i første ledd, og førere av slike fartøy, skal følge konstruksjons-, utstyrs- og kvalifikasjonskrav som gjelder for fritidsfartøy.

Rederiet skal registrere opplysninger om virksomheten hos Sjøfartsdirektoratet før passasjertransporten starter.  Rederiet skal bekrefte at kravene i denne forskriften er gjennomgått og oppfylt.  Registreringen gjelder i ett år og må fornyes så lenge far­tøyet er i drift etter denne forskriften.

• Rederiet skal etablere, gjennomføre og videreutvikle et dokumenterbart sik­kerhetsstyringssystem som minimum inneholder:
  • beskrivelse av virksomheten og operasjonsområdet med eventuelle be­skyttede områder der fartøy kan søke ly (nødhavner).
  • beskrivelse av det enkelte fartøy, herunder tekniske spesifikasjoner, ope­rasjonelle begrensninger som følge av fartøyets konstruksjon og utrust­ning, og antall personer fartøyet er konstruert for.
  • rutiner for seilasplanlegging.
  • rutiner ved bruk av følgefartøy, herunder kommunikasjon mellom fartøy­ene.
  • beskrivelse av risikofaktorer for besetning og passasjerer når fartøyet er underveis eller ved bruk av redskaper eller utstyr om bord, og tiltak for å unngå uønskede hendelser.
  • rutiner for vedlikehold av fartøy og utstyr.
  • beredskapsplan til bruk i ulike nødssituasjoner og rutiner for øvelser.
• Rederiet skal ha en årlig, verifiserbar gjennomgang av sikkerhetsstyringssys­temet for å vurdere om sikkerhetsstyringssystemet fungerer i tråd med formålet og om det er behov for forbedringer.
• Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilgjengelig om bord.

Passasjerene skal umiddelbart før avgang motta en sikkerhetsorientering tilpasset seilasens formål på et språk de forstår.  Orienteringen skal som minimum gi informa­sjon om bruk av redningsmidler, hvordan passasjerene skal opptre i en nødssituasjon og risiko forbundet med eventuell høy hastighet.

• Føreren av fartøyet skal være kvalifisert etter de krav som følger av forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk.
• Fører av utenlandsk fartøy skal kunne dokumentere å ha gjennomgått opp­læring som gir tilsvarende kompetanse som i første ledd og ha sertifikat utstedt av flaggstaten som gir anledning til å føre passasjerer i det aktuelle fartsområdet.
• Rederiet skal vurdere om det i tillegg til føreren av fartøyet er nødvendig med ekstra bemanning.  Bemanningen skal ha definerte oppgaver om bord.

For fartøy uten overbygning som gir beskyttelse mot været for alle passasjerer gjelder:

• Høyeste tillatte hastighet i fartsområde 4 og større i perioden 1. oktober–31. mars er 20 knop.
• Når fartøyet opererer i over 20 knop i fartsområde 3, eller i fartsområde 4 og større i perioden 1. april–30. september, skal avstanden til nødhavn, eller følge­fartøy med plass til alle personer som befinner seg om bord i begge fartøy, ikke overstige 5 nautiske mil.

• Seilas i territorialfarvannet ved Svalbard er bare tillatt i perioden 1. mai–31. oktober.
• Fartøy uten overbygning som gir beskyttelse mot været for alle passasjerer kan bare seile i følgende områder:
  • Isfjorden, avgrenset vestover av en rett linje mellom Daudmannsodden (78° 12′ 10″ N 12° 59′ 00″ Ø) og Revleodden (78° 03′ 00″ N 13° 34′ 40″ Ø).
  • Kongsfjorden, Krossfjorden, Lilliehöökfjorden, Möllerfjorden og den nord­lige del av Forlandsundet.  Området avgrenses vestover av en rett linje mellom Kapp Mitra (79° 06′ 52″ N 11° 10′ 17″ Ø) og Fuglehuken (78° 53′ 46″ N 10° 28′ 10″ Ø), og sørover av en rett linje mellom Murraypynten (78° 43′ 40″ N 11° 11′ 15″ Ø) og Sarstangen (78° 43′ 39″ N 11° 28′ 16″ Ø).
  • Bellsund, Van Keulenfjorden og Van Mijenfjorden.  Området avgrenses vestover av en rett linje mellom Kapp Martin (77° 43′ 11″ N 13° 56′ 36″ Ø) og Kapp Lyell (77° 34′ 35″ N 14° 14′ 01″ Ø).
• I områdene nevnt i annet ledd bokstav b og c skal avstanden til nødhavn, eller følgefartøy med plass til alle personer som befinner seg om bord i begge fartøy, ikke overstige 5 nautiske mil.
• Alle fartøy skal holde sikker avstand til brefronter.  Avstanden skal være mini­mum fem ganger brefrontens høyde, men ikke mindre enn 200 meter.  Fartøyet skal ha utstyr for å måle avstanden til brefronten.

• Rederiet skal kunne dokumentere at fartøyet er:
  • CE-merket som fritidsfartøy, jf. forskrift 15. januar 2016 nr. 35 om produk­sjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv.
  • konstruert etter en standard som tilsvarer regelverket for CE-merking av fritidsfartøy, eller
  • vernet eller fredet av Riksantikvaren og minst oppfyller de byggekrav som gjaldt da fartøyet ble bygget.
• Det skal være faste sitte- eller ståplasser med mulighet for å holde seg fast til alle om bord.  Sitteplasser, håndtak og eventuelle ryggstøtter skal være forsvarlig innfestet i fartøyet.
• Fartøy som bare har utendørs styreposisjon skal ha dødmannsknapp som stopper fremdriftsmaskineriet dersom føreren av fartøyet faller over bord.  Kra­vet gjelder ikke for seilfartøy eller fartøy som er vernet eller fredet av Riksanti­kvaren.

• Fartøyet skal være utstyrt med et fastmontert kompass som oppfyller EN ISO 25862:2009.
• Seilaser skal planlegges ved hjelp av oppdaterte offisielle sjøkart og nødvend­ige nautiske publikasjoner.  Oppdaterte offisielle sjøkart skal finnes om bord. Sjøkart som benyttes på kartplotter skal være basert på kartdata fra Statens kartverk.
• Fartøy i territorialfarvannet ved Svalbard skal være utrustet med AIS klasse B, som skal være i drift til enhver tid når fartøyet er underveis.

Fartøyet skal ha nødvendig førstehjelpsutstyr om bord.

• Fartøyet skal være utstyrt med VHF-radioutstyr med DSC og vaktmottaker for kanal 70 (VHF/DSC).  Håndholdt VHF/DSC kan brukes i fartsområde 3 og mindre. I andre fartsområder og i territorialfarvannet på Svalbard skal VHF/DSC være fastmontert.
• Fartøy som seiler utenfor radiodekningsområde A1 i territorialfarvannet ved Svalbard skal i tillegg til VHF/DSC være utstyrt med MF-radioutstyr med DSC som kan sende og motta på frekvensene 2187,5 kHz for DSC og 2182 kHz for radiotelefoni, eller satellittelefon fra en operatør med dekning i seilingsområdet.
• Fastmontert VHF/DSC, og MF-radioutstyr med DSC, skal være koplet til posi­sjonsmottaker.  Håndholdt VHF/DSC skal ha innebygget posisjonsmottaker.
• Fartøy som fører redningsflåte eller redningsflåter skal være utstyrt med en håndholdt VHF/DSC for hver redningsflåte fartøyet fører.
• Radioutstyret skal ha tilstrekkelig strømforsyning for hele den planlagte rei­sen.  I tillegg til hovedenergikilden skal det finnes en reservekraftkilde med kapasitet til minst 6 timer.
• Radioutstyret skal være CE-merket.
• Første til sjette ledd gjelder ikke for fartøy på elver eller innsjøer.

• Fartøy i fartsområde 4 eller større og i territorialfarvannet ved Svalbard skal være utstyrt med fri-flyt satellitt nødpeilesender (EPIRB).
• EPIRB skal være montert slik at den vil flyte opp til overflaten og sende nød­alarm dersom fartøyet skulle synke.
• På fartøy uten overbygning, eller på fartøy som er konstruert slik at det ved en ulykke sannsynligvis ikke vil synke dypt nok til at en EPIRB blir utløst, kan en manuell satellitt nødpeilesender erstatte en fri-flyt satellitt nødpeilesender.

Fartøy i fartsområde 4 eller større og i territorialfarvannet på Svalbard skal være utstyrt med radartransponder (Radar-SART) eller AIS-transponder (AIS-SART), som skal plasseres nær styreposisjonen slik at den lett kan aktiveres og bringes til en red­ningsfarkost.

• Fartøyet skal være utstyrt for å kunne motta oppdaterte navigasjons- og vær­varsler for hele den planlagte seilasen.
• Dersom navigasjons- og værvarsler ikke kan mottas på annen måte, skal far­tøy i større fartsområde enn 4 og i territorialfarvannet på Svalbard være utstyrt med NAVTEX-mottaker som kan motta på 490 kHz og 518 kHz.

• Fartøyet skal ha om bord:
  • Redningsflåte eller redningsflåter som oppfyller ISO 9650-1 med kapasitet til alle om bord.
  • Flyteutstyr med minst 100 N oppdrift til alle om bord.
  • En livbøye med lys.
  • En flytende kastering festet til minst 30 meter flytende redningsline.
  • Tre fallskjermlys og tre håndbluss.
  • En innretning som gjør det mulig å plukke opp en person fra vannet.
• Det er ikke nødvendig å føre redningsflåte eller redningsflåter, flyteutstyr eller livbøye nevnt i første ledd bokstav a til c når alle om bord er iført
  • heldekkende flytedrakt eller dykkerdrakt som alene, eller i kombinasjon med annet flyteutstyr, gir en oppdrift på 150 N, eller
  • flyteutstyr med 100 N oppdrift og seilasen foregår i fartsområde 2 eller mindre i perioden 1. april–30. september.
• Barn skal ha tilgang på egnet flyteutstyr tilpasset barnets størrelse.
• Personer som oppholder seg utendørs på fartøy under 8 meter største lengde skal ha flyteutstyret nevnt i første ledd bokstav b på når fartøyet er underveis.
• Personer om bord på fartøy uten overbygning i territorialfarvannet ved Sval­bard skal være iført heldekkende flytedrakt som alene, eller i kombinasjon med annet flyteutstyr, gir en oppdrift på 150 N.  Slike fartøy behøver ikke føre red­ningsflåte eller redningsflåter, flyteutstyr eller livbøye som nevnt i første ledd bokstav a til c.
• Flyteutstyr og heldekkende flytedrakter skal være CE-merket og samsvare med ISO 12402-4 (nivå 100), ISO 12402-3 (nivå 150) eller ISO 12402-2 (nivå 275). Heldekkende flytedrakter skal i tillegg gi termisk beskyttelse klasse D i henhold til ISO 15027.

• Redningsflåte eller redningsflåter skal være stuet i samsvar med produsent­ens anvisning og være sikret til fartøyet under utsetting og ombordstigning.
• Flyteutstyret skal oppbevares på et lett tilgjengelig sted som er tydelig merket og godt ventilert.
• Når fartøyet er underveis skal redningsmidlene være klare til øyeblikkelig bruk.
• Redningsmidler skal vedlikeholdes i samsvar med produsentens anvisning. Redningsflåter skal vedlikeholdes av godkjent servicestasjon.  Utstyret skal så langt mulig funksjonsprøves etter vedlikehold.

Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad gi dispensasjon fra krav i forskriften. Spesielle grunner må gjøre dispensasjonen nødvendig og dispensasjonen må være sikkerhetsmessig forsvarlig.

Forskriften trer i kraft 1. februar 2020.  Fra samme dato oppheves forskrift 24. november 2009 nr. 1400 om drift av fartøy som fører 12 eller færre passasjerer mv.