• Skatte- og avgiftskrav skal betales ved forfall og med de beløp som opprinne­lig er fastsatt, selv om fastsettingen er under endring, påklaget eller brakt inn for domstolene.  Første punktum gjelder ikke når det kan gis utsatt iverksetting av vedtak etter skatteforvaltningsloven § 14−10 annet ledd, tollavgiftsloven § 12−7 og vareførselsloven § 12−2 fjerde og femte ledd.
• Krav på tilbakebetaling av skatt og avgift kan ikke pantsettes eller overdras.
• Annet ledd gjelder ikke utbetalinger etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav c femte ledd.  Retten til motregning går likevel foran rettigheter stiftet ved pantset­telse eller overdragelse.

Utløper betalingsfristen på en lørdag, søndag eller helligdag eller lovfestet høytids­dag, utskytes fristen til nærmeste virkedag.

Proklama som utstedes i dødsbo etter arveloven §§ 100 til 103, har ingen virkning for skatte- og avgiftskrav.

Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av bestemmel­sene i dette kapitlet, og herunder bestemme at skatte- og avgiftskrav som er lavere enn en nærmere fastsatt beløpsgrense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

• Forskuddstrekk og skattetrekk etter § 5−4 første ledd (kildeskatteordning) forfaller til betaling senest første virkedag etter utbetaling av ytelsen det skal foretas trekk i.
• Arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn for de to foregående kalendermå­nedene forfaller til betaling hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. sep­tember og 15. november.
• Departementet kan i forskrift gi regler om avvikende forfallstidspunkt for enkelte arbeidsgivere, skattytere eller situasjoner.

For betaling av lønnstrekk av inntekt på Svalbard gjelder § 10−10 tilsvarende.

Artistskatt for en periode forfaller til betaling samme dag som det skal leveres mel­ding over skatteplikten.  Tidspunktet for innlevering av melding følger av bestemmel­ser gitt i medhold av skatteforvaltningsloven § 8−16, jf. § 8−8 annet ledd.

Skattetrekk for en periode forfaller til betaling samme dag som selskapet skal levere melding om trekk etter skatteforvaltningsloven § 8−8 tredje ledd.

Skattetrekk forfaller til betaling samme dag som selskapet skal levere melding om trekk etter skatteforvaltningsloven § 8−8 fjerde ledd.

Suppleringsskatt forfaller til betaling tre uker etter leveringsfrist for skattemelding for suppleringsskatt.

• Forskuddsskatt for personlige skattytere forfaller til betaling i fire like store terminer 15. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember i inntektsåret.  Er forskuddsskatten under 2 000 kroner, forfaller den i sin helhet til betaling 15. juni. Forfall er likevel tidligst tre uker fra den dag melding om forskuddsskatten ble sendt skattyter.  Blir forskuddsskatten utskrevet så sent at en eller flere terminer er passert, fordeles forskuddsskatten med like stort beløp på de resterende ter­miner.  Dette gjelder likevel ikke forskuddsskatt under 2 000 kroner, som forfaller til betaling ved neste termin.  Er alle terminer passert, forfaller forskuddsskatten til betaling tre uker etter at melding om forskuddsskatten ble sendt skattyter.
• Skattekontoret kan fastsette forfallsterminene når inntekten fordeler seg på en særlig ujevn måte.  Det samme gjelder når skattyter i henhold til skatteavtale skal betale forskuddsskatt av inntekt opptjent i utlandet, og inntekten er gjen­stand for forskuddstrekk etter interne regler.
• Forskuddsskatt for upersonlige skattytere forfaller til betaling i to like store terminer 15. februar og 15. april i året etter inntektsåret.  Forfall er likevel tidligst tre uker fra den dag da melding om forskuddsskatten ble sendt skattyter.
• Blir en termin ikke betalt ved forfall, forfaller samtidig de etterfølgende termi­ner til betaling.
• Departementet kan i forskrift gi regler om avvikende forfallstidspunkt for en­kelte situasjoner, og om forfall når det skjer endringer i utskrivingen av forskud­dsskatt.
• Stortinget kan gi regler om differensiering av terminene for forskuddsskatt i løpet av inntektsåret, eller overlate til departementet å gi slike regler.

• Restskatt for personlige skattytere forfaller til betaling tre uker etter at skatte­oppgjøret ble sendt skattyter, likevel tidligst 20. august i skattefastsettingsåret. Er restskatten 1 000 kroner eller mer, forfaller den til betaling i to like store ter­miner.  Første termin forfaller som etter første punktum, mens annen termin for­faller fem uker senere.
• Blir første termin av restskatten ikke betalt ved forfall, forfaller annen termin til betaling samtidig med første termin.
• Restskatt for upersonlige skattytere forfaller til betaling tre uker etter at skat­teoppgjøret ble sendt skattyter.

• Terminskatt forfaller til betaling 1. august, 1. september, 1. oktober, 1. novem­ber og 1. desember i inntektsåret og 1. februar, 1. mars, 1. april, 2. mai og 1. juni i skattefastsettingsåret.  Forfall er like­vel tidligst tre uker fra den dag da melding om terminskatten ble sendt skattyter.
• Restskatten forfaller til betaling tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt skattyter.
• Departementet kan i forskrift gi avvikende regler om forfall når det skjer end­ringer i utskrivingen av terminskatt.

• Merverdiavgift for en periode forfaller til betaling samme dag som det skal leveres skattemelding etter skatteforvaltningsloven § 8−3 første og annet ledd.
• Beløp som nevnt i merverdiavgiftsloven § 11−4 annet ledd forfaller til betaling samme dag som det skal leveres melding etter merverdiavgiftsloven § 15−11 annet ledd.
• Departementet kan i forskrift gi regler om avvikende forfallstidspunkt for en­kelte situasjoner.

• Med de unntak som følger av annet til fjerde ledd, forfaller arveavgift til beta­ling med følgende frister, regnet fra det tidspunkt da rådigheten over midlene i henhold til lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver §§ 9 og 101 anses ervervet:
  • tolv måneder når midlene utlegges ved privat skifte av dødsbo.  Som dødsbo anses også bo etter en forsvunnet person, men ikke uskiftet bo så lenge gjenlevende ektefelle er i live,
  • straks når midlene skiftes av tingretten,
  • for øvrig tre måneder.
• Når avgiftsplikt for gaver først kan fastslås ved giverens død, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 21 annet ledd, forfaller avgiften til betaling først tre måneder etter dødsfallet.  Tar gavemottaker også arv etter giveren, forfaller avgift av slik gave samtidig med avgift av arven.
• Overstiger arveavgift av kapitalverdien av en inntektsnytelse halvparten av det inntektsnytelsen utgjør for ett år, kan den avgiftspliktige kreve henstand med betaling av det overskytende, slik at det hvert år betales avdrag med halvparten av inntektsnytelsens årlige beløp inntil avgiften er betalt.  Reglene i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 211 får tilsvarende anvendelse. Mulige uforfalte terminer av avgiften bortfaller når inntektsnytelsen opphører. § 10−20 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
• Arveavgift fastsatt etter reglene i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 211 kan, unntatt i tilfeller som nevnt i første ledd bokstav b, likevel ikke kreves betalt tidligere enn en måned etter at foreløpig eller endelig fastset­ting er meddelt den avgiftspliktige.

• Ved arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak og andel el­ler aksje i selskap omfattet av arveavgiftsloven1 § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, kan arvingen eller gavemottakeren kreve at beregnet arveavgift skal betales i like store årlige avdrag over inntil tolv år regnet fra første forfall, uten renter av gjenstående avgiftsbeløp i denne perioden.  Første avdrag forfaller på det tidspunkt som følger av § 10−31.  Har den avgiftspliktige valgt kortere av­dragstid enn tolv år kan denne senere utvides til inntil tolv år.
• Bestemmelsen i første ledd gjelder når overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer (som definert i arveavgiftsloven1 § 47 A) umiddelbart før over­dragelsen direkte eller indirekte eier minst 25 pst. av aksjene eller andelene i selskapet.  Ved avgjørelsen av om dette vilkår er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 4 til 6, når disse tidligere var eid av arvelate­ren eller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.
• Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene i foretaket.  Verdien av børsno­terte aksjer, herunder aksjer notert på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av arveavgiftsloven1 § 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak.  Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av arveavgiftsloven1 § 11 A legges verdien etter arveavgiftsloven1 § 11 A til grunn.
• Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar verdier som ikke faller inn under reglene i første til tredje ledd, skal avdragsordningen gjelde for den del av beregnet arveavgift som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettover­dier som omfattes av første til tredje ledd.  Nettoverdiene som omfattes av reg­lene i første til tredje ledd og andre nettoverdier beregnes ved at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter arveavgiftsloven1 § 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra i denne.  Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene som faller inn under første til tredje ledd og bruttover­diene som faller utenfor.  Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives flere atskilte virksomheter skal den del av beregnet arveavgift som faller inn under avdragsordningen fordeles på virksomhetene etter forholdet mellom netto­verdiene knyttet til virksomhetene.  Overføres aksjer eller andeler i flere selska­per skal arveavgiften knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskap­ene forholdsmessig etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
• Den rentefrie kreditten knyttet til det enkelte selskapet bortfaller i sin helhet hvis arvingen eller mottakeren dør, gir bort eller realiserer mer enn 50 prosent av de mottatte aksjene eller andelene.  For enkeltpersonforetak bortfaller kreditten bare ved død.  Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsvarende for de motatte vederlagsaksjer eller -andeler.  Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et selskap ved dødsfall og en ektefelle eller en arving, som selv har rett til avdragsordning etter denne paragraf, overtar ansvaret for avdødes av­giftsgjeld, kan vedkommende ektefelle eller arving overta avdødes rettigheter og plikter etter avdragsordningen.  Ved arv og gave av eiendeler og rettigheter i enkeltpersonforetak bortfaller den rentefrie kreditten hvis virksomheten på arvin­gens eller mottakerens hånd i det vesentlige opphører.  Når den rentefrie kredit­ten bortfaller, skal gjenstående avgiftsbeløp betales innen tre måneder.
• Avgiftsmyndigheten kan kreve at den avgiftspliktige stiller sikkerhet for avgif­ten.

• Innenlands særavgifter forfaller til betaling samtidig med at avgiftsplikten oppstår.  Dette gjelder likevel ikke:
  • årsavgift for kjøretøyer som 1. januar er registrert i motorvognregistret, som forfaller til betaling 20. mars
  • vektårsavgiften for kjøretøyer som 1. januar eller 1. juli er registrert i motorvognregisteret, som forfaller til betaling i to like store terminer hen­holdsvis 20. februar og 20. august.
  • engangsavgiften for registrerte virksomheter, som forfaller til betaling den 18. i måneden etter at avgiftsplikten oppstod.
  • avgift ved urettmessig bruk av merket olje etter særavgiftsloven § 1, som forfaller til betaling tre uker etter at melding om kravet er sendt.
• For virksomheter som er registrert som særavgiftspliktige hos skattekontoret, forfaller særavgiften for en periode til betaling samme dag som det skal leveres skattemelding.
• Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forfallstidspunktene for krav som omhandlet i første ledd og avvikende forfallstidspunkt i enkelte situa­sjoner for krav som omhandlet i annet ledd.

• Tollavgift og andre avgifter som oppstår ved innførsel, og som ikke belastes tollkreditten, dags- eller månedsoppgjørsordning, jf. § 14−20, forfaller til betaling samtidig med at plikten til å beregne avgiftene oppstår.
• Krav som belastes tollkreditten eller månedsoppgjørsordning en kalendermå­ned, forfaller til betaling den 18. i neste måned.
• Skatte- og avgiftskrav belastet dagsoppgjørsordningen forfaller til betaling første virkedag etter frigjøring for prosedyren overgang til fri disponering.  Skat­tekontoret kan fastsette en nærmere frist for når på forfallsdagen betaling må ha skjedd.

• Følgende skatte- og avgiftskrav forfaller til betaling tre uker etter at melding om kravet er sendt:
  • tvangsmulkt etter § 1−1 tredje ledd bokstav c
  • skatt fastsatt tidlig etter bestemmelser gitt i medhold av skatteforvalt­ningsloven § 8−16, jf. § 8−2
  • gebyr etter kassasystemlova § 8
  • krav fastsatt ved summarisk fellesoppgjør etter skatteforvaltningsloven § 12−4
  • tilleggsavgift etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 441.
• Følgende skatte- og avgiftskrav forfaller til betaling tre uker etter at fristen for å klage over vedtaket om fastsetting av kravet er ute, eller ved klage, tre uker etter at klagen er avgjort:
  • tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven
  • overtredelsesgebyr etter skatteforvaltningsloven
  • tilleggsavgift etter tollavgiftsloven
  • overtredelsesgebyr etter tollavgiftsloven og vareførselsloven.
• Dersom det innvilges utsatt iverksetting av krav etter skatteforvaltningsloven § 14−10 annet ledd, tollavgiftsloven § 12−7 annet ledd eller vareførselsloven § 12−2 femte ledd, forfaller kravet til betaling tre uker etter utløpet av søksmåls­fristen eller ved søksmål, tre uker etter at endelig rettsavgjørelse foreligger.
• Utsatt formuesskatt og renter etter § 9−3 forfaller til betaling 31. mai i det tredje året etter fastsettingsåret.  Dersom skattyter trer ut av ordningen, forfaller utsatt skatt og renter til betaling tre uker etter at krav ble sendt skattyter, likevel tidligst 20. august i skattefastsettingsåret.

Ansvarskrav etter kapittel 16, ansvarskrav etter § 4−1 annet ledd og ansvarskrav etter lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. § 7 skal betales senest to uker etter at melding om kravet er sendt, jf. tvangsfullbyr­delsesloven § 4−18.

• Treffer skatte- eller avgiftsmyndighetene vedtak om endring mv. som medfø­rer økning av skatte- eller avgiftsplikten for krav som ordinært forfaller etter §§ 10−10 til 10−12, § 10−15, § 10−21, § 10−22 annet ledd eller §§ 10−30 til 10−41, skal økningen og renter etter § 11−2 betales senest tre uker etter at mel­ding om vedtaket er sendt.  Dette gjelder likevel bare dersom fristen for betaling kommer senere enn det ordinære forfallstidspunkt for kravet.  Skyldes økningen at den skatte- eller avgiftspliktige selv endrer tidligere leverte opplysninger, reg­nes fristen fra melding om endringen er kommet fram til skatte- eller avgiftsmyn­dighetene.
• Ved økning av restskatt som følge av endring etter reglene i skatteforvalt­ningsloven § 9−4, kapittel 12 eller kapittel 13, regnes fristen fra melding om ny avregning er sendt skyldneren.  Restskatt for personlige skattytere skal betales tidligst sammen med annen termin.
• Treffes det vedtak som innebærer tilbakebetaling av kompensasjon for mer­verdiavgift, skal beløpet betales tilbake senest tre uker etter at melding om ved­taket er sendt.
• Treffes det vedtak om å nekte bruk av Safe Harbour-regler gitt i medhold av suppleringsskatteloven § 5-7, skal suppleringsskatt og renter etter § 11−2 beta­les senest tre uker etter at endret skattemelding for suppleringsskatt er levert.

• Når det er betalt for mye skatt eller avgift og når det ellers oppstår tilgode­beløp, skal beløpet og renter etter § 11−4 utbetales til den skatte- eller avgifts­pliktige så snart som mulig, og senest tre uker etter at vedtaket som medførte tilbakebetaling ble truffet, når ikke annet er bestemt i lov eller forskrift.  Utbeta­lingen skal også omfatte renter som er betalt av refusjonsbeløpet.  Renter som er påløpt, men ikke betalt, bortfaller.
• For tilgodebeløp som oppstår ved egenretting av tidligere levert skattemel­ding, regnes fristen fra skatte- og avgiftsmyndighetene har godkjent beløpet til utbetaling.
• For tilgodebeløp som oppstår etter ordinær avregning, jf. § 7−1, regnes fris­ten fra skatteoppgjøret ble sendt skattyter.  I andre tilfeller regnes fristen fra det tidspunktet avregningen ble foretatt.
• For krav på utbetaling av merverdiavgift til registrerte næringsdrivende etter merverdiavgiftsloven § 11−5 regnes fristen fra skattemeldingen er mottatt av avgiftsmyndigheten.
• For krav på utbetaling av kompensasjon for merverdiavgift skal fristen regnes fra utløpet av fristen for å sende inn skattemelding etter bestemmelser gitt i med­hold av skatteforvaltningsloven § 8−16, jf. § 8−7.

• Salg av varer mv. etter vareførselsloven § 4−4 andre ledd og § 11−6 skal skje gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg i tvangsfullbyrdelses­loven kapittel 8 så langt de passer.
• Skattekontoret kan begjære varen solgt 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt den deklarasjonspliktige eller den antatte mottakeren eller eieren av varen. Ved salg etter vareførselsloven § 11−6, jf. § 11−2 annet ledd og § 11−5 annet og tredje ledd, skal den deklarasjonspliktige om mulig varsles.  Hvis varen ikke er deklarert, skal den antatte mottakeren eller eieren om mulig varsles.  Har den antatte mottakeren eller eieren ukjent adresse, kan salget skje 14 dager etter at varene er hentet inn eller tilbakeholdt etter vareførselsloven § 11−2, eller når fristen tollmyndighetene har satt for tollbehandling av varene er utløpt.
• Skattekontoret kan angi om varene skal selges for fri disponering eller uten at varen er gått over til fri disponering, jf. vareførselsloven § 4−1.
• Salget avsluttes ved at salgssummen utbetales til de berettigede.  Kostnadene ved tvangssalget dekkes forlodds av salgssummen.  Deretter dekkes kravet på tollavgift, særavgifter og merverdiavgift før omkostningene ved lagerholdet.  Pant­havere og andre innehavere av begrensede rettigheter skal deretter ha dekning etter prioritet.
• Etter at samtlige krav er dekket, skal den deklarasjonspliktige eller den antatte mottakeren eller eieren av varen ha et eventuelt overskytende beløp dersom ved­kommende melder seg innen tre måneder etter at salget fant sted.  Etter utløpet av denne fristen tilfaller beløpet statskassen.
• Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder om skattekontorets adgang til å kreve dekket omkostninger.

• Dersom krav på årsavgift, vektårsavgift, engangsavgift, omregistreringsavgift eller avgift for urettmessig bruk av merket mineralolje eller merket biodiesel ikke betales til rett tid, kan skattekontoret bestemme at bruken av det motorkjøre­tøyet som kravene knytter seg til, skal stanses inntil avgiftene er betalt.  Det samme gjelder dersom påbud eller bestemmelser gitt i medhold av lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 1, ikke etterkom­mes.
• Dersom krav som nevnt i første ledd ikke betales til rett tid, kan registrerings­myndigheten nekte på- eller omregistrering i Statens vegvesens motorvognregis­ter.
• Kjøretøy som er bestemt stanset i medhold av første ledd, kan avskiltes. Skattekontoret kan be tollmyndighetene, politi, lensmann eller annen offentlig myndighet om å gjennomføre avskiltingen.
• Skattekontorets stansningsrett kan bortfalle ved rettsvinning etter lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre.  Dette gjelder likevel ikke overfor perso­ner som er ansvarlige for avgiften etter §§ 16−40 og 16−41.
• Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om betaling av gebyr til dek­ning av utgifter påløpt ved avskiltingen, og om fremgangsmåten for stansning.

• Skattekontoret kan innvilge kreditt for tollavgift og merverdiavgift og særav­gifter som oppstår ved innførsel.
• Speditører som deklarerer varer for prosedyren overgang til fri disponering på vegne av andre, kan innvilges kreditt.  Kreditt kan gis både for deklarasjoner som foretas i løpet av samme dag (dagsoppgjør) og for deklarasjoner med mer enn én mottaker som foretas i løpet av en kalendermåned (månedsoppgjør).
• Skattekontoret kan stille vilkår om sikkerhet før kreditt innvilges, eller senere.
• For bruk av tollkreditt skal det betales en særskilt godtgjørelse til statskassen. Departementet gir forskrift om gebyrets størrelse.
• Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder om vilkår for kreditt, opphør av kreditt og vilkår for sikkerhetsstillelse.

• Skattekontoret skal ved registrering av avgiftspliktige kreve at det stilles sik­kerhet for skyldig engangsavgift på motorvogn.  De nærmere kravene til sikker­heten, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av skattekontoret ved registre­ringen, og kan senere endres.
• Skattekontoret kan kreve at virksomheter som er registrert som avgiftsplik­tige etter særavgiftsloven, stiller sikkerhet for fremtidig skyldig avgift.  Krav om sikkerhetsstillelse kan stilles ved registrering av virksomheten eller senere.  De nærmere kravene til sikkerhet, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av skattekontoret i det enkelte tilfellet.
• Departementet kan i forskrift sette nærmere vilkår for sikkerhetsstillelsen og angi hvilke momenter som skal vektlegges ved vurderingen av om sikkerhet skal kreves.

• Reglene i dette kapitlet kommer til anvendelse når skatte- og avgiftskrav ikke er betalt av den skatte- og avgiftspliktige ved forfall.  Ansvaret omfatter også renter, omkostninger, tilleggsskatt og tilleggsavgift.  Lovens øvrige regler gjelder tilsvarende for ansvarskravet så langt de passer.
• Ansvarskravene er tvangsgrunnlag for utlegg og innkreves etter reglene i inn­krevingsloven.
• Den som betaler skatte- og avgiftskrav som følge av ansvar etter §§ 16−11 til 16−13, kan kreve beløpet tilbake av den skatte- og avgiftspliktige.

Ved overdragelse av motorkjøretøy og båter og tilhenger til motorkjøretøy og båter er erverver ansvarlig for siste termin av særavgifter etter lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøy og båter § 6 første ledd, og for slike særavgifter påløpt etter utløpet av siste termin fram til overdragelsestidspunktet.

Den som ved urettmessig bruk av merket mineralolje eller merket biodiesel har disposisjonsrett over motorkjøretøy, er ansvarlig for avgift ved slik bruk, jf. særav­giftsloven § 1, når han har fordel av den urettmessige bruken.

Departementet kan i forskrift bestemme at mottakeren av avgiftsfrie varer og tje­nester som ellers er avgiftspliktige etter lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, er ansvarlig for avgiften dersom vedkommende ikke oppfyller vilkårene for avgiftsfrihet. I slike tilfeller er også leverandøren ansvarlig for avgiften dersom han visste eller burde ha visst at vilkårene for avgiftsfritak ikke var oppfylt.

• Den som kjøper tjenester, eller varer sammen med tjenester, kan gjøres medansvarlig for inntektsskatt, trygdeavgift og merverdiavgift som den nærings­drivende har unndratt, dersom vederlaget overstiger 10.000 kroner og ikke er betalt via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling.
• Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om avgrensning, ut­fylling og gjennomføring av bestemmelsen i første ledd, herunder fastsette bestemmelser om beregningen av ansvarskravet.