Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller for­styrret.

Vegfarende skal også vise hensyn mot dem som bor eller oppholder seg ved ve­gen.

Kongen gir alminnelige regler for kjørende, ridende og gående trafikk.

Departementet kan gi særlige trafikkbestemmelser for en kommune eller del av en kommune.  Departementet kan delegere sin myndighet til å gi slike bestemmelser til Statens vegvesen, kommunen eller lokal politimyndighet.

Enhver skal være oppmerksom på offentlig trafikkskilt, signal og oppmerking og skal rette seg etter de forbud og påbud som gis på denne måte.

Departementet gir regler om offentlige trafikkskilt, signaler og oppmerkinger, her­under om hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om oppsetting og oppmerking. Myndighet til å treffe vedtak om oppsetting og oppmerking kan også delegeres til kom­muner.

Vedkommende myndighet har på privat og offentlig eiendom rett til å sette opp off­entlig trafikkskilt, signal, utstyr for kontroll av trafikk og feste for slike innretninger og til å foreta oppmerking.  For skade og ulempe voldt ved slike tiltak ytes erstatning fastsatt ved skjønn.  For så vidt gjelder offentlig veg, dekkes utgifter ved tiltakene som vegutgifter etter reglene i veglova, men er et tiltak truffet av hensyn til noen bestemt persons interesse, kan han pålegges å erstatte utgiftene helt eller delvis etter regler gitt av departementet.  For private vegers vedkommende kan departementet gi regler om hvem som skal bære utgiftene.

Offentlig trafikkskilt, signal eller oppmerking må ikke brukes på eller ved veg uten tillatelse av vedkommende myndighet.  Det samme gjelder skilt, signal eller oppmerk­ing som kan forveksles med offentlige.  Dersom det uten tillatelse er satt opp skilt eller signal eller foretatt oppmerking, kan dette fjernes eller kreves fjernet av myndigheten.

Det er forbudt å endre, fjerne eller skade offentlig trafikkskilt, signal, utstyr til kon­troll av trafikk, oppmerking eller innretning for vegsperring.

Fører av kjøretøy skal avpasse farten etter sted, føre-, sikt- og trafikkforholdene slik at det ikke kan oppstå fare eller voldes ulempe for andre, og slik at annen trafikk blir minst mulig hindret eller forstyrret.  Føreren skal alltid ha fullt herredømme over kjøretøyet.

Dersom ikke annen fartsgrense er fastsatt ved offentlig trafikkskilt, må det i tett­bygd strøk ikke kjøres fortere enn 50 km/t, og utenfor tettbygd strøk ikke fortere enn 80 km/t.  Departementet kan delegere til Statens vegvesen, politiet eller kommunen å avgjøre om et område skal regnes som tettbygd strøk etter denne lov, og kan fast­sette grensene for det tettbygde strøk.

I trafikkregler gitt i medhold av § 4 og skiltregler gitt i medhold av § 5 kan det fast­settes nærmere bestemmelser om fartsgrenser, herunder om lavere fartsgrense for bestemte grupper av motorvogner og lavere fartsgrense, for bestemt eller ubestemt tid, også av hensyn til miljøet.

Departementet kan gi særlige regler om fartsgrenser for område utenfor veg, eller på veg stengt for alminnelig ferdsel.

Departementet kan som forsøksordning sette lavere generelle fartsgrenser enn hva som er bestemt i andre ledd for bestemte områder og/eller for bestemte tider.

Fartsgrensene gjelder ikke for konkurransekjøring, trening til konkurransekjøring eller annen organisert kjøring som med Statens vegvesens tillatelse holdes på særskilt bane eller veg som stenges for all annen trafikk.  Statens vegvesen kan i tillatelsen stille vilkår i samsvar med lovens formål.

Politiet kan regulere trafikken slik forholdene i hvert enkelt tilfelle krever det, og kan herunder fravike det som er fastsatt i eller i medhold av §§ 4, 5, 6, 7 og 8.  Politiet kan også som ledd i trafikkregulering helt eller delvis sperre en vegstrekning for et kortere tidsrom.

Enhver plikter straks å rette seg etter de påbud og forbud om regulering av trafik­ken som politiet gir muntlig, eller ved tegn, skilt, signal eller på annen måte.

Fører av kjøretøy skal straks stanse for kontroll når det kreves av politiet eller Statens vegvesen.  Føreren plikter å vise fram dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen, og straks etterkomme påbud gitt med hjemmel i denne lov.

Departementet kan gi andre offentlige tjenestemenn myndighet til å foreta kontroll og gi påbud som nevnt i første ledd.

Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til.  Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nær­heten eller som kommer til stede.

De som er innblandet i trafikkuhell, har gjensidig plikt til å oppgi navn og adresse. Fører av kjøretøy skal også oppgi eierens navn og adresse og i tilfelle motorvognens kjennemerke.

Har trafikkuhell medført død eller skade på person og skaden ikke er ubetydelig, skal de som er innblandet i uhellet, sørge for at politiet snarest mulig blir underrettet om uhellet.  Før politiet kommer til stede etter slikt uhell, skal de som er innblandet, ikke forlate stedet uten at det er nødvendig eller politiets samtykke er innhentet.  Må en som er innblandet i et uhell som nevnt, forlate stedet, skal han snarest underrette politiet om sin befatning med uhellet og om navn og adresse.  Har trafikkuhell voldt materiell skade, og det ikke er noen til stede som kan vareta skadelidtes tarv, skal den som har voldt skaden, snarest mulig underrette skadelidte eller politiet om uhellet.

Kjøretøy som etter trafikkuhell er plassert slik at det kan være til fare eller hinder for trafikken, skal straks flyttes til et egnet sted.  Dersom hensynet til trafikksikker­heten tillater det, skal de som er innblandet i uhellet, ha anledning til å foreta oppmå­ling og oppmerking før kjøretøyet flyttes.  Har trafikkuhellet medført død eller alvorlig skade på person, må innblandet kjøretøy bare flyttes med politiets samtykke eller der­som det fører til vesentlig fare eller uforholdsmessig hindring av trafikken om kjøre­tøyet blir stående til politiet kommer.  Må kjøretøy som er innblandet i slikt uhell, flyt­tes før politiet kommer til stedet, skal de som er innblandet i uhellet, så vidt mulig sørge for oppmåling eller oppmerking av kjøretøyets plassering.

Før politiet kommer til stede etter trafikkuhell som har medført død eller alvorlig skade på person, må spor ikke fjernes og andre forhold av betydning for etterforsk­ningen ikke endres uten at det er strengt nødvendig.  De som er innblandet i uhellet, skal søke å hindre fjerning av spor og endring av andre forhold av betydning.

Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når han er i en slik tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte, hva enten dette har sin årsak i at han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, eller i at han er syk, svekket, sliten eller trett, eller skyldes andre omstendigheter.

Departementet kan gi forskrifter om kjøre- og hviletid, om bruk av fartsskrivere, om arbeidstid og om arbeidsvilkår for førere, grupper av førere, andre arbeidstakere innenfor vegtransport og avtalepart i transportoppdrag.  Departementet kan videre gi forskrifter om plikt til å registrere opplysninger som nevnt i første punktum, om ferie- og sykefravær og om lagring, nedlasting, oppbevaring, innsending og kontroll av opp­lysningene og om kontrollmyndighetenes tilgang til virksomheter, kjøretøy og kontroll­apparater.  Departementet kan også gi forskrifter om gebyr for utstedelse av farts­skriverkort.

Ingen må føre motorvogn når han er påvirket av alkohol eller annet berusende el­ler bedøvende middel.

Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkohol­mengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol i henhold til bestemmelsene i loven.

Overstiger konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel grenser fastsatt i forskrift gitt med hjemmel i loven, eller en mengde slikt middel i kroppen som kan føre til så stor konsentrasjon av slikt middel i blodet, regnes han i alle tilfeller for påvirket i forhold til bestemmelsene i loven.  Dette gjelder likevel ikke hvor overskridelsen skyldes legemiddel inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege.

Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. Det samme gjelder villfarelse med hensyn til størrelsen av konsentrasjonen av annet berusende eller bedøvende middel, med mindre slikt middel er inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege, jf. tredje ledd.

Fører av motorvogn må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at han er ferdig med kjøringen, når han forstår at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen eller utviser grov uaktsomhet i så måte.  Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas.

Departementet kan gi forskrift om grenser for konsentrasjoner i blodet av annet berusende eller bedøvende middel som nevnt i tredje ledd og § 31 annet ledd.

Politiet kan ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test av om motorvogn­fører er påvirket av annet berusende eller bedøvende middel når:

• det er grunn til å tro at han har overtrådt bestemmelsene i § 22 eller § 22 b,
• det er grunn til å tro at han har overtrådt andre bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov, og departementet har bestemt at overtredelsen kan ha slik virkning,
• han med eller uten egen skyld er innblandet i trafikkuhell, eller
• han er blitt stanset i trafikkontroll.

Dersom testresultatet eller andre forhold gir grunn til å tro at fører av motorvogn har overtrådt bestemmelsene i § 22 eller § 22 b, kan politiet foreta særskilt undersø­kelse av om det forekommer tegn og symptomer på ruspåvirkning og fremstille ham for utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen.  Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når føreren nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test av om føreren er påvirket av annet beru­sende eller bedøvende middel.

Utåndingsprøve tas av politiet.  Blodprøve og spyttprøve kan tas av lege, sykeplei­er, helsesekretær eller bioingeniør.  Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mis­tanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller andre særlige grunner taler for det.

Departementet gir nærmere bestemmelser om undersøkelsene nevnt i de foregå­ende ledd.

Øvingskjøring må ikke finne sted tidligere enn to år før det tidspunkt eleven etter sin alder kan få førerett for den aktuelle kjøretøygruppe etter førerkortforskriften eller yrkessjåførforskriften 16. april 2008 nr. 362 jf. vegtrafikkloven § 26 annet ledd.  Like­vel må øvingskjøring ikke finne sted før fylte 15 år.  Øvingskjøring i klassene AM 146 og S innenfor det offentlige skoleverk kan finne sted fra 10. klassetrinn, selv om ele­ven ikke har fylt 15 år.  Lærling i kran- og løfteoperasjonsfaget, som har inngått lære­kontrakt med lærebedrift som er godkjent etter opplæringslova, kan øvingskjøre til førerkort klasse C fra fylte 18 år.

Personer som skal øvingskjøre må ha fullført trafikalt grunnkurs ved godkjent opp­læringsinstitusjon før øvingskjøringen kan starte.  Trafikalt grunnkurs avsluttet i peri­oden 16. mars–31. oktober gir rett til å øvingskjøre mellom 16. mars og 31. oktober, selv om opplæring i kjøring i mørket ikke er fullført jf. § 8−1 femte ledd.

Unntatt fra kravet om trafikalt grunnkurs før øvingskjøring er:

• innehaver av norsk førerkort eller kompetansebevis som har eller har hatt føre­rett i klasse A1, A2, A, B, AM 146, AM 147, S eller T,
• personer som har fylt 25 år,
• personer som har eller har hatt førerett som anerkjennes for innbytte i Norge etter førerkortforskriften kapittel 10.  Fritaket fra trafikalt grunnkurs gjelder selv om vedkommende ikke oppfyller alderskravet i førerkortforskriftens kapittel 8, 9 eller 10, jf. kapittel 3.
• personer som er under utredning for mulig dispensasjon fra helsekravene i fø­rerkortforskriftens vedlegg 1.  Unntaket er begrenset til nødvendig kjøring i for­bindelse med utredningen.

Bevis for fullført trafikalt grunnkurs, eventuelt med unntak som nevnt ovenfor ved­rørende mørkekjøring, medbringes under øvingskjøring.  Dersom man er unntatt fra kravet til trafikalt grunnkurs før øvingskjøring etter tredje ledd bokstav a eller c må dokumentasjon som bekrefter førerett medbringes under øvingskjøring.  Dersom det utenlandske førerkortet er innlevert må dokumentasjon fra Statens vegvesen for ret­ten til øvingskjøring medbringes.  Akseptabel legitimasjon med bilde skal alltid med­bringes under øvingskjøring.

For øvingskjøring i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D og DE kreves det at ele­ven har førerett i klasse B.  Militært personell kan øvingskjøre fra fylte 18 år.  Kravet om førerett i klasse B gjelder ikke for elever i det offentlige skoleverk som gjennom­går opplæring i yrkessjåførfaget, jf. yrkessjåførforskriften 16. april 2008 nr. 362, forut­satt at eleven har gjennomført trafikalt grunnkurs.  Disse elevene kan også starte sup­plerende øvingskjøring ved godkjent trafikkskole.

Person som har sperrefrist for erverv av førerett, jf. vegtrafikkloven § 24 a, eller har tapt føreretten eller fått den tilbakekalt, eller har fått førerkortet beslaglagt, jf. vegtrafikkloven § 33 og § 34, må ikke øvingskjøre med førerkortpliktig kjøretøy i denne perioden uten politiets samtykke.  For sperrefrist etter vegtrafikkloven § 24 a første ledd gjelder dette bare vedkommende klasse.

Person som har tapt føreretten kan, etter at tapsperioden er over, øvingskjøre uten trafikalt grunnkurs.  Vedkommende må ha med seg dokumentasjon fra Statens veg­vesen eller annen myndighet som viser at vedkommende har rett til å øvingskjøre uten trafikalt grunnkurs, samt akseptabel legitimasjon med bilde.  Tilsvarende gjelder for tilbakekalt førerett og inndratt førerkort.

Person som har kjøreforbud for førerkortfritt kjøretøy, må ikke øvingskjøre med slikt kjøretøy eller med førerkortpliktig kjøretøy i denne perioden, uten politiets sam­tykke.

Med mindre annet følger av denne forskriften skal læreren eller ledsageren følge med i kjøretøyet på sitteplass nær eleven ved øvingskjøring på veg eller andre områ­der som ikke er avsperret.  Under øvingskjøring i klassene A1, A2 og A skal læreren eller ledsageren ha instruksjonsmulighet overfor eleven via toveis kommunikasjonsut­styr.

Øvingskjøring med kjøretøy der læreren eller ledsageren ikke har lov til å følge med i eller på kjøretøyet kan bare skje dersom læreren eller ledsageren har instruk­sjonsmulighet overfor eleven via toveis radioforbindelse eller lignende, i tillegg til visu­ell kontakt.  Det samme gjelder dersom det for opplæring mot vederlag er gjort særlig unntak fra kravet om at læreren skal følge med i kjøretøyet.  I klassene A1, A2 og A stilles det ikke krav til at lærer eller ledsager må følge med på kjøretøyet til eleven. Det er ikke adgang til å øvingskjøre i klasse B eller T med kjøretøy med sitteplass kun for føreren.  Det er likevel lov å øvingskjøre i klasse T med kjøretøy med sitteplass kun for føreren når dette skjer utenfor veg i tilknytning til jord- og skogbruk og opp­fyller kravene i første punktum.

Opplæringsinstitusjonen skal stille med kommunikasjonsutstyr og refleksvester, jf. § 2−4, til samtlige elever til bruk under opplæring.

På øvingsbane eller annet avsperret område kan øvingskjøring for alle klasser skje uten at lærer eller ledsager følger med på kjøretøyet, når vedkommende har visuell kontakt med mulighet for instruksjon.

Øvingskjøring på øvingsbane eller annet avsperret område kan gjennomføres med inntil tre elever per lærer i klasse A1, A2 og A eller inntil seks elever per lærer i klasse AM 146.

Øvingskjøring i klasse S kan skje uten at læreren eller ledsageren følger med på kjøretøyet dersom vedkommende har instruksjonsmulighet som nevnt i § 2−2 andre ledd.  Dette gjelder også øvingskjøring i klasse AM 147 dersom det benyttes tre- eller firehjuls moped med styre og betjeningsanordninger som på en motorsykkel.

Læreren eller ledsageren for øvingskjøring i klasse AM 146 skal selv kjøre tohjuls motorsykkel.  Læreren eller ledsageren for øvingskjøring i klassene A1, A2 og A skal selv kjøre mellomtung eller tung tohjuls motorsykkel.  Det samme gjelder klasse AM 147 når det benyttes tre- eller firehjuls moped med styre og betjeningsanordninger som på en motorsykkel.  Ved øvingskjøring i klasse S uten at lærer eller ledsager føl­ger med på kjøretøyet skal denne følge etter på beltemotorsykkel.

Eleven og ledsageren under øvingskjøring i klassene A1, A2, A, AM 146 og S skal være iført refleksvest som viser en rød bokstav L på hvit bakgrunn godt synlig for bakenforkjørende.  Eleven og læreren under øvingskjøring mot vederlag i klassene A1, A2, A, AM 146 og S skal være iført refleksvest som bakover viser ordet SKOLE eller SKULE godt synlig for bakenforkjørende.  Kravene om refleksvest gjelder også dersom det til opplæring i klasse AM 147 benyttes tre- eller firehjuls moped med styre og betjeningsanordninger som for en motorsykkel.

Ved øvingskjøring i klassene D1, D1E, D eller DE, kan man ikke ha med andre pas­sasjerer enn de som deltar i eller fører tilsyn med opplæringen.

Der læreren eller ledsager i medhold av § 2−2 eller § 2−3 ikke følger med i eller på kjøretøyet er det ikke tillatt å ha med passasjer på øvingskjøretøyet.  I sikkerhets­kurs på bane for tunge klasser, jf. kapittel 28, er det tillatt med to elever i øvingskjø­retøyet selv om lærer ikke medfølger på øvingskjøretøyet.

Ledsager1 må ha fylt 25 år, ha gyldig førerett for vedkommende kjøretøygruppe og ha hatt slik førerett uavbrutt de siste 5 år før øvingskjøring finner sted, jf. vegtra­fikkloven § 26 andre ledd.  Med gyldig førerett menes norsk førerett, førerett ervervet i annen EØS-stat, eller førerett fra annen stat som gir grunnlag for å utstede norsk førerkort uten krav til ytterligere opplæring eller prøver etter førerkortforskriften kapittel 10.  Personer som ikke har ervervet føreretten sin i Norge må medbringe dokumentasjon på uavbrutt førerett de siste 5 år, frem til de oppfyller kravet til 5 års norsk førerett.

Kravet til uavbrutt førerett de siste 5 år er oppfylt også for ledsager hvor føreretten har vært tilbakekalt i seks måneder eller mindre på grunn av helse.

Godkjente trafikklærere etter trafikkopplæringsforskriften § 6−2, kan være ledsa­ger ved privat øvingskjøring fra fylte 23 år.

Ved øvingskjøring med ledsager på veg som er åpen for alminnelig ferdsel, kan det bare øvingskjøres med en elev om gangen.

Kjøretøyet skal tilhøre den aktuelle førerkortklassen.  Ved øvingskjøring i klasse S kan eleven bruke beltemotorsykkel klasse 2 selv om eleven kun kan få førerett be­grenset til beltemotorsykkel klasse 1.  Ved øvingskjøring på veg i klasse T skal kjø­retøyet ha minst to sitteplasser.

Øvingskjøretøy for klasse B skal ha ekstra speil som gir ledsageren tilstrekkelig utsyn bakover.  Videre skal kjøretøyet være merket med skilt som bakover viser en rød bokstav L på hvit bakgrunn.  Skiltet skal være godt synlig for bakenforkjørende. Skiltet skal fjernes når kjøretøyet benyttes til annet enn øvingskjøring.

Trafikkopplæring mot vederlag kan bare gis av:

• trafikkskole som er godkjent i samsvar med denne forskriften,
• det offentlige skoleverk og
• kursarrangør som er godkjent i samsvar med denne forskriften.

Trafikkskoler kan tilby opplæring i alle klasser, herunder være kursarrangør.

Det offentlige skoleverk kan gi opplæring i alle klasser.  Obligatorisk opplæring kan bare gis i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D1E, D, DE, AM 146, S og T, samt trafikalt grunnkurs som en integrert del av valgfaget trafikk, jf. § 8−5.

Kursarrangører kan godkjennes for opplæring i trinnene 2 til 4 i klassene AM 146 og S, kurs i ulykkesberedskap, lastsikringskurs, og sikkerhetskurs på bane – klassene C, D og CE.

Obligatorisk opplæring kan bare gis av godkjente trafikkskoler, offentlig skoleverk og godkjente kursarrangører og kun i samsvar med andre til fjerde ledd.

Ved øvingskjøring må det benyttes kjøretøy som er godkjent som lærevogn, med mindre annet fremgår av denne forskriften.  Lærevognen skal tilhøre den aktuelle førerkortklassen.  Lærevognen skal godkjennes av Statens vegvesen før bruk.  God­kjenningen føres i lærevognens vognkort som godkjent med eller uten tilleggsutstyr.

Under øvingskjøring på veg som er åpen for alminnelig ferdsel skal lærevognen være utstyrt med eget synlig skilt bak med ordet «SKOLE» eller «SKULE».  Skiltet skal ha sorte bokstaver på hvit bunn og være utformet etter norm for lite kjenne­merke.  Dette kravet gjelder ikke for motorsykler, jf. § 2−4 tredje ledd.

For å få godkjent kjøretøy som lærevogn klasse B må det dokumenteres at opp­læringsinstitusjon som angitt i § 4−1 har disposisjonsrett over kjøretøyet, enten ved at opplæringsinstitusjonen står oppført i vognkortet som eier, eller ved at kopi av leie- eller leasingavtale fremlegges.  Det skal fremgå av avtalen hvem som er dens parter og hvilke kjøretøy som omfattes, enten i form av registreringsnummer eller under­stellsnummer.  Disposisjonsretten føres inn i lærevognens vognkort.

Er godkjent lærevogn klasse B ute av drift, for eksempel som følge av reparasjon eller vedlikehold, kan opplæringsinstitusjon som angitt i § 4−1 midlertidig sette inn et annet kjøretøy. Dette kjøretøyet må være godkjent med dobbelt pedalsett og også oppfylle de øvrige kravene i § 4−2 annet ledd og § 4−4.  Dokumentasjon på at opplæ­ringsinstitusjonen har disposisjonsrett over kjøretøyet slik som angitt i § 4−2 tredje ledd må da alltid medbringes, og opplæringsinstitusjonen må skriftlig melde fra til Statens vegvesen før slik bruk.

Lærevogn i klasse A, tung motorsykkel, skal ha et slagvolum på minst 595 cm³, en effekt på over 40 kW og en konstruktiv hastighet på minst 100 km/t.  Lærevogn i klasse A2, mellomtung motorsykkel, kan ha tilsvarende slagvolum, effekt og konstruk­tiv hastighet.

Lærevogner i klassene A1, A2 og A skal ha følgende tilleggsutstyr når læreren føl­ger med på kjøretøyet:

• dobbel sett betjeningsinnretning for brems og kopling,
• ett ekstra speil som gir læreren tilstrekkelig utsyn bakover,
• ett ekstra speil som gir læreren tilstrekkelig kontroll med eleven og
• håndtak på hver side som er tilgjengelig for lærer.

Lærevogn i klassene B, B kode 96 og BE skal ha bredde minst 1,5 meter og ha minst fire sitteplasser.

Lærevognen skal ha følgende tilleggsutstyr:

• dobbelt sett betjeningsinnretning for brems og kopling,
• ett ekstra innvendig speil eller en skjerm som gir læreren tilstrekkelig utsyn bak­over,
• ett ekstra innvendig speil som gir læreren tilstrekkelig kontroll med eleven og
• hastighetsmåler som er lesbar for læreren.

Tilhenger til bruk ved opplæring i klasse B kode 96 skal være minst like høy og bred som personbilen, være lukket og ha en tillatt totalvekt på minst 1500 kg.

Lærevogner i klassene C1, C1E, C, CE, D1, D, DE og D1E skal ha følgende tilleggs­utstyr:

• dobbelt sett betjeningsinnretning for fotbrems eller ekstra betjening av drifts­brems,
• ekstra speil som gir læreren tilstrekkelig utsyn bakover og
• ett ekstra innvendig speil som gir læreren tilstrekkelig kontroll med eleven.

Lærevogn i klassene C1, C1E, C og CE skal være registrert med minst tre sitte­plasser.

Lærevogn i klasse AM 147 skal være tre- eller firehjuls moped med egenvekt over 250 kg (uten batterier) og være registrert for to personer.

Lærevognen skal ha følgende tilleggsutstyr:

• speilutrustning som gir læreren tilstrekkelig utsyn bakover og
• ett ekstra innvendig speil som gir læreren tilstrekkelig kontroll med eleven.

Lærevogn i klasse T skal være 4-hjuls jord- og skogbrukstraktor, være registrert for to personer med konstruktiv hastighet mellom 38 og 50 km/t og tillatt totalvekt på minst 7000 kg.

Traktoren skal ha sentralt plassert førersete, større bakhjul enn forhjul og løftbar trekk-krok for tilhenger.

Lærevognen skal ha følgende tilleggsutstyr:

• dobbelt sett betjeningsinnretning for fotbrems,
• to utvendige speil som gir læreren tilstrekkelig utsyn bakover,
• ett ekstra innvendig speil som gir læreren tilstrekkelig kontroll med eleven,
• sikkerhetsbelter for eleven og læreren og
• koplingspedal, frikoplingsspak eller liknende som gir læreren mulighet til å av­bryte framdriften.

Kjøretøy som er førertilpasset for personer med funksjonsnedsettelse er unntatt fra kravene i § 4−2 til og med § 4−7.  Slikt kjøretøy kan benyttes som lærevogn hvis det er utstyrt slik Statens vegvesen finner det nødvendig for at øvingskjøringen skal være sikker.  Kjøretøy benyttet til øvingskjøring etter denne bestemmelsen kan også benyt­tes som kjøretøy til førerprøven, jf. § 30A−6.

Det er ikke krav om godkjent lærevogn i obligatoriske kurs for klassene A1, A2 og A dersom eleven kjører alene på motorsykkelen.

Det er ikke krav om godkjent lærevogn i klasse AM 146, men opplæringen skal skje på tohjuls moped.

Ved opplæring i klasse AM 147 kan kravet om godkjent lærevogn i § 4−2 første ledd fravikes dersom mangel på opplæringstilbud gjør det nødvendig.  Kjøretøyet må likevel være en tre- eller firehjuls moped.

Det er ikke krav om godkjent lærevogn i klasse S.  Eleven kan bruke egen belte­motorsykkel.  Dersom læreren og eleven sitter på samme beltemotorsykkel, skal den være utstyrt med bøyle eller håndtak, jf. kjøretøyforskriften 4. oktober 1994 nr. 918 § 18−8, og dødmannsknapp som kan benyttes av læreren.  Alternativt til dødmanns­knapp kan det benyttes toveis kommunikasjonsutstyr.  I klasse S kan det brukes beltemotorsykkel klasse 2 selv om eleven kun kan få førerett begrenset til beltemotor­sykkel klasse 1.  Ved øving med opplastet slede i trinn 3 og 4 i klasse S må sleden ha aktuell totalvekt på minimum 150 kg.

Ved undervisning på sikkerhetskurs klasse T kode 141 og klasse T kode 148 er det ikke krav om godkjent lærevogn.  Kjøretøyet må likevel være traktor med konstruktiv hastighet 50 km/t, ha tillatt totalvekt minst 7000 kg og være registrert for to personer.

For øvingskjøring mot vederlag i klassene A, A2 og A1 skal eleven i tillegg til påbudt styrthjelm, benytte gjennomsiktig visir eller briller, hansker, fottøy som dekker over ankelen og hensiktsmessige klær egnet for motorsykkelkjøring som dekker øvrige kroppsdeler.  Hansker, fottøy og klær skal være av materiale som ikke smelter, brenner eller rives ved velt, og som har en beskyttende effekt ved slag og støt.

For øvingskjøring mot vederlag i klasse AM 146 skal eleven i tillegg til påbudt styrt­hjelm, benytte visir eller briller, hansker og fottøy som er egnet til kjøring på moped.