I denne forskrift menes med:

• Løyve for godstransport, løyve som gir innehaveren rett til å drive godstran­sport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg og internasjonal godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 kg og opp til 3500 kg,
• ruteløyve, løyve som gir innehaveren rett og plikt til å drive persontransport i rute med motorvogn eller fartøy,
• turvognløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive persontransport med motorvogn utenfor rute registrert for over åtte personer i tillegg til førersetet,
• (opphevet)
• (opphevet)
• drosjeløyve, løyve som gir innehaveren rett til å drive transport utenfor rute med motorvogn registrert for høyst åtte sitteplasser i tillegg til førersetet,
• samboere, to ugifte personer som lever sammen og har eller har hatt felles barn eller har hatt samme folkeregistrerte adresse i minst to år,
• registrerte partnere, to personer som har latt sitt partnerskap registrere et­ter lov av 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap.

Bestemmelsene i kapittel I får anvendelse for alle løyvekategorier når ikke annet er fastsatt.  Bestemmelsene i kapittel II får anvendelse for persontransport i rute in­nenlands med motorvogn eller fartøy, og kapittel III får anvendelse for persontrans­port med motorvogn utenfor rute.

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 19a (forordning (EF) nr. 1071/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 613/2012 og forordning (EU) 2020/1055 om innføring av felles reg­ler med hensyn til vilkårene som må oppfylles for å utøve yrket som transportør på vei og om oppheving av rådsdirektiv 96/26/EF, vedlegg XIII nr. 19aa (kommisjonsbe­slutning 2009/992/EU) om minstekrav til dataene som skal registreres i det nasjonale elektroniske registeret for veitransportforetak, vedlegg XIII nr. 19ac (kommisjonsfor­ordning (EU) 2016/403) om utfylling av forordning (EF) nr. 1071/2009 med hensyn til klassifiseringen av alvorlige overtredelser av Unionens regler som kan føre til at et vei­transportforetak ikke oppfyller vandelskravet og om endring av vedlegg III til direktiv 2006/22/EF som endret ved forordning (EU) 2022/694, og vedlegg XIII nr. 19ad (kom­misjonsforordning (EU) 2016/480 om fastsettelse av felles regler for sammenkobling av nasjonale elektroniske registre over veitransportforetak og om oppheving av for­ord­ning (EU) nr. 1213/2010 som endret ved kommisjonsforordning (EU) 2017/1440), gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Den som mot vederlag vil drive

• godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt total­vekt over 3500 kg, eller
• internasjonal godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 kg og opp til 3500 kg, eller
• persontransport i rute med motorvogn eller fartøy, eller
• persontransport med motorvogn utenfor rute,

må ha løyve fra vedkommende løyvemyndighet.

Det samme gjelder den som utfører godstransport mot vederlag med motorvogn som ellers er fritatt fra kravet om løyve i medhold av yrkestransportlova § 16 når tran­sporten kan ses som ledd i næringsvirksomhet, eller den som utfører persontransport mot vederlag på lignende måte som drosje når tilbudet om transport blir rettet til all­mennheten på offentlig plass eller via digitale plattformer.

Dette gjelder likevel ikke:

• transport med motorvogn med største tillatte hastighet på høyst 40 km/t
• berging av kjøretøy og fjerning av feilparkert kjøretøy utført med motorvogn spesielt konstruert for slik virksomhet
• transport av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot foru­rensning og om avfall, innen egen kommune med motorvogn registrert på kom­munen eller kommunal etat.  Det samme gjelder innen flere kommuner hvor slik transport er organisert i interkommunalt selskap, jf. lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper.

Statens vegvesen er løyvemyndighet for løyve etter yrkestransportlova § 4 og § 5.  Den fylkeskommune hvor løyvesøker har sin forretningsadresse er løyvemyndig­het for løyve etter yrkestransportlova § 6, § 7, § 9 og § 9 b, med unntak av løyver for riksvegferjer.  For en løyvesøker som skal drive behovsprøvd transport innen et annet fylke, er vedkommende fylkeskommune løyvemyndighet.  Statens vegvesen er løyve­myndighet for riksvegferjer.

Statens vegvesen er utstedelsesmyndighet for internasjonale tillatelser og kontroll­dokumenter utenfor rammen av EØS-avtalen.

For internasjonale kontrolldokumenter innenfor og utenfor rammen av EØS-avtalen kan Statens vegvesen delegere sin utstedelsesmyndighet.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for utøvelsen av løyvemyndighe­ten.

Dersom ikke særlige grunner taler mot det kan løyve tildeles søker som:

• driver en fast og varig virksomhet i Norge,
• har god vandel,
• har tilfredsstillende økonomisk evne, og
• har tilstrekkelig faglig kompetanse.

For ruteløyve for fartøy gjelder likevel bare kravene i bokstav b og c.  For sentral­løyve gjelder kravene i bokstav a, b og c.

Løyvemyndigheten kan innenfor rammen av yrkestransportlova § 25 sette nærmere vilkår for løyvet.

Vilkår som er satt for et løyve kan endres eller suppleres i løyveperioden.  Vil ikke løyvehaveren fortsette driften på de nye vilkår, skal han gis en rimelig tid for avvik­ling.

For den som har eller søker om løyve for godstransport eller turvognløyve fremgår kravene til etablering av forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 5.  For den som har eller søker om løyve for drosjetransport, er kravet til etablering oppfylt ved registrering i enhetsregisteret.

For den som har eller søker om løyve for godstransport og turvogn er kravene til god vandel fastsatt i forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 6.  Ved søknad om løyve for godstransport og turvogn skal også styrets leder oppfylle kravene til god vandel.

For den som har eller søker om drosjeløyve eller ruteløyve for fartøy anses kravet til god vandel ikke for å være oppfylt dersom innehaveren eller søkeren

• er fradømt retten til å drive næringsvirksomhet, eller
• er ilagt straff for en alvorlig lovovertredelse, herunder på det handelsmessige område.

Søknad om løyve skal vedlegges politiattest, jf. § 10.  Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder og den skal makuleres etter at klagefristen på løyvetildelingen har gått ut.

Søker må ved søknad om løyve for godstransport med motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap.  Garantierklæringen må ha en kroneverdi tilsvarende 9000 euro for det første løyvet.  For løyver ut over dette gjelder en kroneverdi tilsvar­ende:

• 5000 euro for hvert ekstra løyve ved godstransport med motorvogn eller motor­vogn med tilhenger over 3500 kg.
• 900 euro for hvert ekstra løyve ved godstransport med motorvogn eller motor­vogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 og opp til 3500 kg.

For søker som driver godstransport som kun benytter seg av motorvogn eller motor­vogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 kg og opp til 3500 kg må garanti­erklæringen ha en kroneverdi tilsvarende:

• 1800 euro for første løyve
• 900 euro for hvert ekstra løyve.

Søker må ved søknad om løyve for turvogn fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap.  Garantierklæringen må ha en kroneverdi tilsvarende 9000 euro for det første løyvet.  For løyver ut over dette gjelder en kroneverdi tilsvarende 5000 euro for hvert løyve.

Søker må ved søknad om drosjeløyve fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap.  Garantierklæringen må ha en kroneverdi tilsvarende 5000 euro for det første løyvet.  For løyver ut over dette gjelder en kroneverdi tilsvarende 2500 euro for hvert løyve.

Euroens verdi i kroner fastsettes i henhold til forordning (EF) nr. 1071/2009 art. 7 nr. 1 for alle løyvetypene.  Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for innle­vering av garantierklæring.

Det stilles ikke egen garanti ved søknad om løyve for persontransport i rute.  Ved søknad om løyve for persontransport med fartøy i rute, stilles likevel garanti for det antall fartøy som skal nyttes i den løyvepliktige virksomheten.

Økonomikravet anses likevel ikke å være oppfylt dersom søkeren har vesentlige, forfalte men ikke betalte gebyr-, avgifts- eller skatterestanser eller er under konkurs­behandling.  Søknaden skal vedlegges attest om restanser på skatt, avgift mv. fra skattekontoret og bekreftelse fra konkursregisteret.  Attestene skal ikke være eldre enn tre måneder.

For den som har eller søker om løyve for godstransport og turvogn følger de nær­mere kravene til faglig kompetanse og dokumentasjon av slik kompetanse av forord­ning (EF) nr. 1071/2009 art. 8 og 21.  Kravet om faglig kompetanse anses å være opp­fylt dersom søkeren enten kan fremlegge vitnemål for bestått eksamen, innehar løyve for den løyvetype det søkes om, eller har ledet et transportforetak sammenhengende i perioden på 10 år før 4. desember 2009.

Dersom søkeren kun skal benytte motorvogn eller motorvogn med tilhenger med tillatt totalvekt over 2500 kg og opp til 3500 kg, anses kravet om faglig kompetanse å være oppfylt dersom søkeren har ledet et transportforetak sammenhengende i perio­den på 10 år før 20. desember 2020.

For den som har eller søker om drosjeløyve gjelder følgende krav til faglig kompe­tanse:

• Yrkes- og markedsadgang og vegtrafikk, herunder
  • Yrkestransportregelverket
  • Vegtrafikkloven og relevante forskrifter.
• Arbeidsgivers ansvar, herunder
  • Arbeidsmiljøloven og ferieloven
  • Opplæring av ansatte
  • Internkontroll.
• Oppstart og administrasjon av drosjevirksomhet, herunder
  • Foretaksformer
  • Økonomiforståelse
    • Inntekter og kostnader
    • Regnskap
    • Investeringer
    • Finansiering
    • Budsjettering og kalkulering
    • Bokføringsregler for drosje.
  • Regler om prisopplysning og maksimalpris for drosje
  • Loggføring av drosjeturer
  • Bruk av taksameter.
• Skatter og avgifter, herunder
  • Rapportering til skattemyndighetene, herunder
    • inntjening
    • merverdiavgift.

Statens vegvesen fastsetter det nærmere innholdet i kravene til fagkompetanse for drosjeløyve.  Kravet til faglig kompetanse for den som har eller søker om drosjeløyve anses å være oppfylt dersom vedkommende kan fremlegge vitnemål for bestått eksa­men hos Statens vegvesen eller oppfyller kravene i første ledd.  Statens vegvesen kan godkjenne vitnemål eller kompetansebevis utstedt av offentlig myndighet i annen EØS- stat eller Sveits som bevis på tilsvarende kompetanse.  Kravet til faglig kompetanse anses også å være oppfylt dersom vedkommende har hatt drosjeløyve etter yrkes­transportlova § 9 før 1. november 2020.

For fører av drosje kan departementet fastsette nærmere krav til faglig kompe­tanse.  Kravet til faglig kompetanse anses å være oppfylt dersom vedkommende kan framlegge vitnemål for bestått eksamen eller gyldig bevis for yrkessjåførkompetanse for persontransport hos Statens vegvesen.  Statens vegvesen kan også godkjenne yrkeskvalifikasjoner for drosjesjåfører fra annen EØS-stat eller Sveits, jf. yrkeskvalifi­kasjonslova og forskrift 22. desember 2017 nr. 2384 om godkjenning av yrkeskvalifi­kasjoner.

Departementet kan fastsette nærmere retningslinjer om godkjenning av løyveut­danning for søkere som har fullført utdanning eller har påbegynt utdanning før 1. ja­nuar 2018.

Den som søker om løyve for godstransport, turvognløyve eller drosjeløyve skal av­legge løyveeksamen hos Statens vegvesen.  Den som søker om kjøreseddel for drosje­transport etter yrkestransportlova kapittel 7A skal avlegge førereksamen hos Statens vegvesen.  Statens vegvesen kan fastsette nærmere retningslinjer for gjennomføring av eksamen.

Er den som har eller søker om løyve for godstransport eller turvognløyve et sel­skap eller annen juridisk person, følger det av forordning (EF) nr. 1071/2009 hvem som skal oppfylle kravene i § 4, jf. § 6–§ 8.

Er den som har eller søker om løyve for drosje et selskap eller annen juridisk per­son må den til enhver tid daglige leder eller transportleder oppfylle kravene til god vandel og faglige kvalifikasjoner i § 4, jf. § 6 og § 8.  I tillegg må foretaket som sådan oppfylle kravet til god vandel.  Hvis søkeren er et nyopprettet selskap, må også den daglige leder fylle kravet til økonomi i § 7 tredje ledd.

Er den som har eller søker om løyve for drosjesentral et selskap eller annen juridisk person, skal daglig leder oppfylle kravet til god vandel.  Dersom søkeren er et nyopp­rettet selskap, må også den daglige lederen oppfylle kravet til økonomi i § 7 syvende ledd og være bosatt i EØS.  Daglig leder skal være godkjent av løyvemyndig­he­ten.

Er den som har eller søker om ruteløyve for fartøy et selskap eller annen juridisk person må den til enhver tid daglige leder fylle kravene til vandel i § 4, jf. § 6.  Hvis søkeren er et nyopprettet selskap må også den daglige leder fylle kravet til økonomi i § 7, tredje ledd.

Selskap som innehar selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshem­mede eller drosjeløyve tildelt før ikrafttredelse av denne forskrift, og som er knyttet til en bestemt daglig leder som nevnt i første ledd, anses å oppfylle kravene i § 8 ved søknad om nye løyver ved samme daglige leder.

Dersom godkjent transportleder eller daglig leder fratrer virksomheten, skal dette meldes løyvemyndigheten snarest og senest innen 28 dager.  Løyvene kalles tilbake dersom ikke virksomheten innen 3 måneder etter fratreden kan dokumentere at det er ansatt ny transportleder eller daglig leder som fyller kravene i § 6 og § 8.  Dersom det er daglig leder i drosjesentral som fratrer virksomheten skal sentralen dokumentere at ny daglig leder fyller kravet i § 6.

Løyvemyndigheten kan i særlige tilfeller forlenge denne fristen.

Følgende gebyrsatser gjelder for behandling av søknad om løyve mv.:

Følgende gebyrsatser gjelder for gjennomføring av eksamen mv.:

Et løyve gjelder for transport for en motorvogn.

Motorvognen skal under løyvepliktig transport være utstyrt med de løyvedokument i original som skal fremvises ved kontroll, jf. yrkestransportlova § 38.  For rutetrans­port skal kopi av ruteløyvedokumentet fremvises ved kontroll.  For rutetransport med motorvogn skal etter 31. desember 2005 i tillegg løyvedokument etter yrkestrans­portlova § 4 i original fremvises ved kontroll.  I tillegg følger det av forordningene (EF) nr. 1072/2009 og (EF) nr. 1073/2009 hvilke dokumenter som skal fremvises for trans­port som omfattes av forordningene.

Fører av motorvogn som utfører løyvepliktig transport skal til enhver tid kunne do­kumentere at løyvehaver har disposisjonsrett over motorvognen, enten ved at løyve­haver står oppført i vognkortet som eier, eller ved at kopi av leie- eller leasingavtale fremlegges.  Det skal fremgå av avtalen hvem som er dens parter og hvilke kjøretøy som omfattes, enten i form av registreringsnummer eller chassisnummer.  Dette gjel­der også ved egentransport, jf. yrkestransportlova § 16 og § 18.

Samferdselsdepartementet kan bestemme at løyvemyndighetene fortløpende skal oversende informasjon om utstedte løyver til et sentralt register, herunder og det sen­trale løyveregisteret som er opprettet og drevet i henhold til yrkestransportlova § 29a, jf. forordning (EF) nr. 1071/2009 kapittel IV, og i samsvar med gjeldende tekniske spesifikasjoner.

Dør løyvehaveren, skal den som bestyrer eller har rådighet over boet, straks sende melding om dødsfallet til løyvemyndigheten.  Tilsvarende meldeplikt gjelder ved konkurs.  Både ved dødsfall og konkurs kan løyvemyndigheten kalle løyvet tilbake uten varsel.

Etterlater avdøde seg ektefelle, samboer, livsarving eller registrert partner som ønsker å fortsette virksomheten, kan løyve ikke kalles tilbake før det er gått seks må­neder fra dødsfallet.

Løyvemyndigheten kan tilbakekalle løyve etter yrkestransportlova § 29.  Det kan tilbakekalles ett eller flere løyver avhengig av overtredelsens art og grovhet.

Opphører retten til å drive løyvepliktig virksomhet etter disse forskrifter, plikter løyvehaveren eller den som bestyrer eller har rådighet over boet, straks å levere til­bake til løyvemyndigheten de legitimasjoner den har gitt i forbindelse med løyvet.

Den som har fullmakt til å utføre kontroll med hjemmel i yrkestransportlova, kan inndra løyvedokument hvor løyvet er endelig tilbakekalt.

Ved tilbakekallingen kan det samtidig fastsettes en karantenetid på maksimum tre år fra tilbakekallingstidspunktet før ny løyvetildeling kan finne sted.  Tilbakekallingen kan gjøres gjeldende overfor personlig løyvehaver, selskap eller daglig leder eller transportleder i selskap eller annen juridisk person.

Løyvehaver skal sende løyvemyndigheten melding om endring av bopels- eller for­retningsadresse innen en frist på 28 dager etter at endringen fant sted.

Et løyve kan ikke overføres til annet rettssubjekt uten samtykke fra løyvemyndig­heten.  Løyvehaver kan heller ikke uten samtykke fra løyvemyndigheten overlate til annet rettssubjekt å administrere eller drive hele eller deler av virksomheten.

Løyvehaveren skal gi de økonomiske og statistiske opplysninger Samferdselsde­partementet, Statens vegvesen eller fylkeskommunen bestemmer og på den måten disse fastsetter.

Kongen er klageinstans for vedtak truffet av Samferdselsdepartementet.

Samferdselsdepartementet er klageinstans for vedtak truffet av Vegdirektoratet el­ler fylkeskommunen etter delegert myndighet.

For vedtak truffet av fylkeskommunen eller kommunen med direkte hjemmel i yrkestransportlova, er henholdsvis fylkestinget og kommunestyret klageinstans med mindre annet er fastsatt i medhold av § 28 annet ledd i forvaltningsloven.

For vedtak truffet av underliggende instans i Statens vegvesen er Vegdirektoratet klageinstans.

For vedtak truffet av politiet, jf. yrkestransportlova § 38, er Politidirektoratet klage­instans.

Samferdselsdepartementet kan gi nærmere bestemmelser om løyveordningene, og kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften dersom Nor­ges folkerettslige forpliktelser ikke er til hinder for det.

Løyvemyndigheten kan når transportmessige hensyn tilsier det gjøre unntak fra krav om løyve i det enkelte tilfelle for avgrenset transport som utføres etter avtale med annen løyvehaver og innen rammen av dette løyvet.  Slikt unntak gjelder bare når transporten skal utføres med personbil, jf. forskrift om tekniske krav og godkjen­ning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) § 2−2 nr. 2 bokstav a, og gis for inntil ett år om gangen.  Det kan stilles vilkår for slikt unntak.

Statens vegvesen kan i særlige tilfeller gi den som søker om løyve for godstran­sport eller turvognløyve unntak fra kravene til økonomisk evne i § 7 og faglig kompe­tanse i § 8.

Statens vegvesen kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra krav om løyve for transport med veteranbuss registrert for over 8 personer i tillegg til førersetet.

Yrkestransportlova § 40 b gjelder ikke for transport med fartøy.

Søknad om ruteløyve må vedlegges:

• forslag til ruteplan og
• forslag til takstregulativ og
• dokumentasjon på at søker oppfyller kravene i § 4.

Ruteløyve gir rett og plikt til å drive den transport som løyvet omfatter, i samsvar med vilkår som er satt for virksomheten.

Løyvehaveren skal sette inn det materiell som er nødvendig for å tilfredsstille ordi­nært behov for transport i samsvar med godkjent ruteplan, og så vidt mulig også eks­traordinært behov som er meldt inn eller kjent en rimelig tid på forhånd.

Fartøy som settes inn i rutetransport, skal godkjennes av løyvemyndigheten for så vidt gjelder det transportbehov fartøyet skal dekke samt tilpasning til ferjekai.

Skal erstatningsfartøy brukes i mer enn 3 måneder, kreves løyvemyndighetens god­kjenning.

Ruteplan må være godkjent av løyvemyndigheten.  Forslag om endring av ruteplan sendes løyvemyndigheten senest 4 måneder før endringen skal tre i kraft.

Løyvemyndigheten kan redusere tidsfristen etter første ledd og kan bestemme at endring kan settes i verk på kortere tid eller at iverksettelsen skal utsettes.  Løyve­myndigheten kan videre gi pålegg om endring av ruteplan.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for hva ruteplan for personruter skal angi og hvordan disse skal offentliggjøres.

Takstregulativ eller individuelle takster må være godkjent av Samferdselsdeparte­mentet eller av den myndighet Samferdselsdepartementet har gitt fullmakt.

Med mindre Samferdselsdepartementet eller annen myndighet, jf. første ledd, har bestemt noe annet, skal søknad om endring av takster sendes godkjenningsmyndighe­ten senest 2 måneder før endringen skal tre i kraft.  Godkjenningsmyndigheten kan bestemme at endring kan settes i verk på kortere tid eller at iverksettelsen skal utset­tes og kan gi pålegg om endring av takstregulativ for ruter med offentlig godtgjørelse.

Takstregulativet skal gjøres kjent på hensiktsmessig måte.

Løyvehaver plikter å bruke billettmaskiner, billetter, rabattkort og lignende etter et system godkjent av løyvemyndigheten.

Departementet fastsetter nærmere retningslinjer for bruk av elektroniske billett­systemer.

Den som har løyve for persontransport med motorvogn og fartøy i rute skal betale gebyr til Jernbanedirektoratet for tilknytning til og bruk av elektroniske støttesystemer for billettering.  Administrasjonsselskap eller fylkeskommune skal isteden ilegges slikt gebyr når de har den økonomiske risikoen for å levere tjenesten eller eier billettsyste­met som brukes.  Gebyret fastsettes av Jernbanedirektoratet på grunnlag av Jernba­nedirektoratets budsjett for disse tjenestene.  Gebyret fordeles forholdsmessig mellom aktørene med utgangspunkt i antall kollektivreiser.  Jernbanedirektoratet fastsetter nærmere retningslinjer for beregning av gebyret.

Jernbanedirektoratet kan også pålegge den som skal betale gebyr etter tredje ledd et engangsgebyr som skal dekke obligatoriske individuelle tjenester knyttet til elektro­niske støttesystemer for billettering.

Departementet kan gjøre helt eller delvis unntak fra kravene i tredje og fjerde ledd dersom særlige hensyn tilsier det.

Løyvehaver skal benytte transportvilkår godkjent av Samferdselsdepartementet jf. yrkestransportlova § 33.  Transportvilkårene skal ikke være mindre gunstige for pas­sasjerene enn det som følger av forskrifter med hjemmel i yrkestransportlova.  Disse skal være tilgjengelige for trafikantene.

Rett til å holde tilbake reisende som ikke kan vise gyldig billett, skal godkjennes særskilt som del av transportvilkårene for det enkelte transportselskap.  Samferdsels­departementet kan fastsette vilkår for godkjenning av en slik ordning.

Løyvemyndigheten kan, i samråd med kommunale myndigheter, politiet i områder hvor vedkommende politikammer utøver direkte polititjeneste, og ellers i samråd med Statens vegvesen, bestemme at ruter skal bruke rutebilstasjon, bestemte holdeplasser og bestemte gjennomkjøringslinjer.

Videre kan løyvemyndigheten, eventuelt med samtykke fra havnemyndigheten, bestemme at rutefartøy skal bruke bestemt kai.

Løyvemyndigheten kan treffe vedtak om opplysningstavler og lignende utstyr.

Løyvemyndigheten kan treffe bestemmelser om adgang for trafikantene til å for­håndsbestille og reservere plass og om fortrinnsrett for visse transportbrukere.

Vil en løyvehaver nedlegge driften av en eller flere ruter helt eller delvis må løyve­myndigheten gis 2 måneders skriftlig varsel.  Løyvehaver kan ikke innstille driften av noen ruter på kortere varsel uten løyvemyndighetens samtykke.

Dersom en løyvehaver vil nedlegge driften av en eller flere ruter helt eller delvis, kan løyvemyndigheten når transporthensyn krever det, gi løyvehaver pålegg om å opprettholde driften av ruten ut over 2-månedersfristen mot å holdes skadesløs for eventuelle underskudd på rutedriften som ikke dekkes av overskudd av andre ruter.

Den som har tillatelse til å drive persontransport med jernbane etter jernbanelo­ven, kan ved nødvendig og midlertidig innstilling av togtilbudet utføre transporten med motorvogn i inntil to måneder uten ruteløyve.  Løyvemyndigheten skal i slike tilfeller underrettes, og kan etter søknad forlenge perioden i inntil to måneder.  Den som utfø­rer transporten må ha løyve for persontransport med motorvogn.

Følgende løyver skal ikke behovsprøves:

• Løyve til å drive persontransport mot vederlag med motorvogn i rute lengre enn 80 kilometer en veg.
• Løyve til å drive persontransport mot vederlag med motorvogn i rute av passa­sjerer med på- eller avstiging ved flyplasser, uten hensyn til rutens lengde.

Den som utfører transporten må ha løyve for persontransport.

Løyvemyndigheten kan, dersom Norges folkerettslige forpliktelser ikke er til hinder for det, unnta persontransport i rute fra kravet om ruteløyve i følgende tilfelle:

• Når det gjelder mindre enn 50 turer i året eller virksomheten drives i mindre enn 3 måneder i året og den er av mindre betydning og ikke skader annen rutetransport.
• Når det under egentransport av personer, jf. yrkestransportlova § 18, er hen­siktsmessig å ta med andre passasjerer og det ellers vil oppstå kostnader eller ulemper som anses å stå i misforhold til virksomhetens betydning for rute­gående kommunikasjoner.

Vedtak etter bokstav a kan treffes for 1 år om gangen og etter bokstav b for inntil 3 år om gangen.

For unntak fra løyveplikten etter § 23, § 35 og § 36 gjelder bestemmelsene i dette kapittelet så langt de passer.

Drosjeløyvehaver må innen 2 måneder etter tildeling av drosjeløyve melde fra til løyvemyndigheten om hvilken sentral løyvehaver er tilknyttet.  Sentralen må gi mel­ding til løyvemyndigheten når en løyvehaver avslutter tilknytningen til en sentral.

For å oppfylle kravet om fast og varig virksomhet i Norge må sentralen ha fast forretningsadresse i Norge, være registrert i Foretaksregisteret og ha en daglig leder med kontor i Norge.

For å oppfylle kravet til god vandel må daglig leder ikke være fradømt retten til å drive næringsvirksomhet eller være ilagt straff for en alvorlig lovovertredelse, herun­der på det handelsmessige område.  § 6 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Sentralen og daglig leder skal ikke ha vesentlige, forfalte men ikke betalte gebyr-, avgifts- og skatterestanser eller være under konkursbehandling.  Søknaden skal ved­leg­ges attest om restanser på skatt, avgift mv. fra skattekontoret og bekreftelse fra konkursregisteret.  Attestene skal ikke være eldre enn tre måneder.

Sentralen skal fremlegge en garantierklæring fra bank eller forsikringsselskap. Garantierklæringen må ha en kroneverdi tilsvarende 27 000 euro.  § 7 femte ledd gjel­der tilsvarende.

Dersom en drosjesentral vil avvikle virksomheten i et eller flere områder må den gi løyvemyndigheten, og fylkeskommuner som har fått melding etter yrkestransport­lova § 9 e (4), skriftlig varsel så tidlig som mulig og minst 2 måneder før opphør av driften.

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 25a (forordning (EF) nr. 1072/2009 av 21. oktober 2009, som endret ved forordning (EU) nr. 612/2012 og forordning (EU) 2020/1055 om felles reglar for tilgang til den internasjonale marknaden for godstransport på veg, for­ordning (EF) nr. 2327/2003 av 22. desember 2003, forordning (EF) nr. 792/94 av 8. april 1994 om nærmere regler for anvendelse av forordning (EØF) nr. 3118/83 for foretak som utfører godstransport på vei for egen regning, forordning (EØF) nr. 3916/90 av 21. desember 1990 om tiltak som skal treffes ved en krise i markedet for godstran­sport på vei, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Forordning (EØF) nr. 4058/89 av 21. desember 1989 om prisdannelse for godstran­sport på vei mellom medlemsstater, gjelder som forskrift med de tilpasninger som føl­ger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.  Konkurransetilsynet håndhever forordningens art. 3.

For godstransport samt kabotasje utenfor rammen av EØS-avtalen kreves tillatel­ser i samsvar med internasjonale avtaler Norge har inngått eller på nærmere angitte vilkår fastsatt i medhold av yrkestransportlova § 10.

EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 32a (forordning (EF) nr. 1073/2009 av 21. oktober 2009, som endret ved forordning (EU) nr. 611/2012) om felles regler for adgang til det internasjonale markedet for transport med turvogn og buss og om endring av forord­ning (EF) nr. 561/2006 og vedlegg XIII nr. 32aa (forordning (EU) nr. 361/2014 av 9. ap­ril 2014) om fastsettelse av nærmere regler for anvendelsen av forordning (EF) nr. 1073/2009 med hensyn til dokumenter for internasjonal persontransport med turvogn og buss, og om oppheving av kommisjonsforordning (EF) nr. 2121/98, gjelder som for­skrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

For persontransport utenfor rammen av EØS-avtalen kreves tillatelser i samsvar med internasjonale avtaler Norge har inngått eller på nærmere angitte vilkår fastsatt i medhold av yrkestransportlova § 10.

Forskriften trer i kraft 1. april 2003.

Samtidig oppheves Samferdselsdepartementets forskrift 4. desember 1992 nr. 1013 om adgang til yrket i persontransport med rutevogn eller med turvogn, forskrift 8. desember 1986 nr. 2170 om persontransport i rute innenlands med motorvogn eller fartøy, forskrift 4. desember 1992 nr. 1016 om godstransport med motorvogn og for­skrift 10. juni 1977 nr. 8 om persontransport med motorvogn utenfor rute.

Vedtak som er truffet i medhold av tidligere forskrifter gjelder også etter denne forskriftens ikrafttreden.