Denne lov skal sikre at arbeidstakere årlig får feriefritid og feriepenger.

• Arbeidstaker

  Enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen (arbeidstaker), har rett til ferie etter denne lov.

• Arbeidstakere på skip

  For arbeidstakere på skip eller grupper av disse fastsetter Kongen ved forskrift de nærmere regler som er nødvendige på grunn av forholdene i sjøfarten.  For­skriften kan fravike reglene i loven her, likevel ikke § 5 nr. 1, 2, 3 og 4 første ledd om feriefritidens lengde og § 10 nr. 2 og 3 om prosentsatsene for feriepenger.

• Svalbard

  Kongen kan ved forskrift bestemme at loven eller deler av den skal få anven­delse på Svalbard.  Forskriften kan fravike reglene i loven her.

• Likeverdige ordninger

  Departementet kan bestemme at loven eller enkelte av dens bestemmelser ikke skal gjelde for grupper av arbeidstakere som ved regulativ, tariffavtale eller på annen måte er sikret en ferieordning som etter en helhetsvurdering er minst like fordelaktig som ordningen etter denne lov.

• Utsendte arbeidstakere

  Departementet gir forskrift om lovens anvendelse for utsendte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 1−7.

Loven her kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale.  Avtale som fraviker loven til skade for arbeidstaker, må inngås skriftlig for å kunne påberopes av arbeidsgiver.

Arbeidsgiver som er bundet av tariffavtalebestemmelse som fraviker loven, kan anvende den overfor alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfat­ter, såfremt et flertall av dem er bundet av avtalen.

Ferieåret følger kalenderåret.  Opptjeningsåret for feriepenger er det forutgående kalenderår.

• Den alminnelige feriefritid

  Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår.  Arbeidstaker plikter å avvikle feriefritiden hvert år, jf. likevel denne paragraf nr. 5, § 7 nr. 3 første ledd og § 9 nr. 1 og 2.  Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager.  Virke­dager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for ved­kommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag i dagtallet etter første punktum, samt nr. 2 og 3.

• Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år

  Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virke­dager.  Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbei­dsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.

• Feriens lengde ved ansettelse i ferieåret

  Arbeidstaker som tiltrer senest 30 september i ferieåret, har rett til full feriefritid, jfr likevel § 7 nr. 1.  Arbeidstaker som tiltrer etter dette tidspunkt, har rett til feriefritid på 6 virkedager.

  Arbeidstaker kan bare kreve feriefritid etter forrige ledd i den utstrekning det godtgjøres at full ferie ikke allerede er avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret.

• Tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, uregelmessig arbeidstid mv

  Arbeidstaker som arbeider på søndager kan kreve å få arbeidsfri enten på søn­dag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter.  Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 6 virkeda­ger.

  Arbeidstaker kan kreve at tiden fra arbeidets avslutning før ferien til det på­begynnes etter ferien skal utgjøre til sammen minst 16 timer i tillegg til feriefri­tiden etter bestemmelsene ovenfor.  Dette gjelder likevel bare ved avvikling av ferieperiode som omfatter minst 18 virkedager.

• Arbeidstaker uten full opptjening

  Arbeidstaker kan kreve å få feriefritid etter bestemmelsene ovenfor uavhengig av opptjeningen av feriepenger.  Arbeidstaker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet.  Hvis en virksomhet innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan likevel alle arbeidstakere som berøres av stansen pålegges å avvikle ferie og eventuell tilleggsfritid av samme lengde.

• Fravikelighet

  Bestemmelsene i nr. 4 annet ledd kan fravikes ved tariffavtale.

• Hvem som bestemmer tiden for ferie

  Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte.  Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av §§ 7–9.

  Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt.  Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen.

• Underretning

  Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette.

  Arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferie.

• Endring av fastsatt feriefritid, erstatning mv

  Tiden for ferieperiode som arbeidstaker har mottatt underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger.  Slik endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforut­sette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder.

  Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte spørsmål om endring med arbeidstaker.  Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt under drøftingen.  Under drøftingen plikter arbeidstaker å gi opplysninger om merutgifter som vil bli krevet erstattet.

  Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien.  Merutgifter som arbeidstaker ikke har gitt opplysnin­ger om under drøfting, kan bare kreves erstattet i den utstrekning de fremstår som nærliggende følger av omleggingen.

  Bestemmelsene ovenfor gjelder ikke i tilfeller hvor tiden for ferien endres etter §§ 8 og 9.

• Fravikelighet

  Reglene i denne paragraf kan fravikes ved tariffavtale eller annen avtale.

• Hovedferien

  Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hoved­ferieperioden 1 juni – 30 september.  Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret.  Ferie som er fastsatt til tiden 1 juni – 30 september, og som utsettes i medhold av § 9, kan ikke kreves avviklet på et senere tidspunkt i denne perioden.  Arbeidstaker som har avviklet permisjonstid med foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14−1 til 14−15, i hele hovedferiepe­rioden, kan motsette seg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp.

• Restferien

  Arbeidstaker kan kreve at restferien (7 virkedager) gis samlet innenfor ferieåret.

• Forskuddsferie og overføring av feriedager

  Det kan inngås skriftlig avtale om avvikling av forskuddsferie på inntil 12 virke­dager og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår.  For­skuddsferie og overføring av ferie ut over dette kan ikke avtales.

  Ferie som i strid med lovens bestemmelser eller på grunn av forhold som nevnt i § 9 nr. 1 og 2, ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til det påfølgende ferieår.  Hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver kan ar­beidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning etter § 14.

• Fravikelighet

  Reglene i denne paragraf om tiden for ferie innen ferieåret kan fravikes ved ta­riffavtale eller annen avtale.

• Oppsigelse fra arbeidsgiver

  Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til tid hvor oppsi­gelsesfristen løper etter oppsigelse fra arbeidsgiver, med mindre oppsigelsesfris­ten er 3 måneder eller lengre.  Arbeidstaker kan motsette seg at allerede fastsatt ferie avvikles i slike tidsrom før fratreden.

• Oppsigelse fra arbeidstaker

  På de vilkår som følger av §§ 6 og 7 kan ferie fastsettes og avvikles i tiden etter arbeidstakers oppsigelse.

• Endring av tiden for fastsatt ferie

  Tiden for fastsatt ferie kan ikke uten arbeidstakers samtykke endres på grunn av oppsigelse, med mindre vilkårene i § 6 nr. 3 er oppfylt.

• Rett til å kreve ferie lagt til oppsigelsestid

  Arbeidstaker kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det et­ter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret, jf § 7 nr. 1 og 2.  Arbeidstaker som selv sier opp sin stilling etter 15 au­gust, kan likevel ikke kreve at ferie legges til tiden før 30 september.

• Fravikelighet

  Reglene i denne paragraf kan ikke ved avtale fravikes til skade for arbeidstaker før oppsigelse har funnet sted.

• Ferieavvikling under sykdomsfravær mv

  Arbeidstaker som blir helt arbeidsufør før ferien, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret.  Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien.

  Arbeidstaker som har vært helt arbeidsufør i løpet av ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret.  Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opp­hold etter at arbeidet er gjenopptatt.

• Ferieavvikling under foreldrepermisjon mv.

  Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14−1 til 14−15.  Det sam­me gjelder under permisjon som fedre og andre omsorgspersoner har i tilknyt­ning til fødsel i medhold av arbeidsmiljøloven § 12−3 første ledd.

  Arbeidstaker kan kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven §§ 14−9 og 14−16.

  Faller permisjonstid som nevnt i første ledd sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de virkedager ferie som er blitt omfat­tet av permisjonstiden.

  På de vilkår som følger av §§ 6 og 7 kan arbeidsgiver legge ferie til den tid da arbeidstaker har utvidet foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven § 12−5.

• Ferieavvikling under militærtjeneste og annen plikttjeneste

  Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til tid hvor arbei­dstaker utfører pliktig tjeneste i Heimevernet, Sivilforsvaret eller i forbindelse med repetisjonsøvelse i Forsvaret.

  Faller plikttjeneste som nevnt i første ledd sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av de virkedager ferie hvor plikttjeneste er blitt utført.

  På de vilkår som følger av §§ 6 og 7, kan arbeidsgiver legge feriefritid for ett år til tid hvor arbeidstaker utfører førstegangstjeneste i Forsvaret i henhold til for­svarsloven.

• Ferieavvikling under arbeidskamp

  Under lovlig arbeidskamp (streik eller lockout) kan ferie fastsettes og kreves av­viklet i samsvar med reglene i §§ 6 og 7.  Arbeidsgiver kan ikke endre tiden for fastsatt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp.  Unnlater arbeidsgiver å utbetale feriepenger i samsvar med § 11 nr. 4, kan fastsatt ferie ikke anses som avviklet under fraværet.

• Fravikelighet

  Reglene i nr. 1, 2 og 3 kan ikke til skade for arbeidstaker fravikes ved tariffavtale eller annen forhåndsavtale.  Reglene i nr. 4 kan fravikes ved tariffavtale.

• Feriepengegrunnlaget

  Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er ut­betalt i opptjeningsåret.  Som arbeidsvederlag regnes ikke utbetalinger som gjel­der dekning av utgifter til bilhold, kost, losji o l.

  Følgende ytelser inngår ikke i feriepengegrunnlaget:

  • feriepenger etter loven her som er utbetalt i opptjeningsåret,
  • andel av nettoutbytte,
  • fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie eller
  • verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser.  Verdien av hel eller delvis kost som mottas som del av arbeidsvederlaget skal likevel tas med i feriepengegrunnlaget.

  Feriepengegrunnlaget skal fremgå av sammenstilling som sendes arbeidsta­ker etter skatteforvaltningsforskriften § 7−12−2 andre ledd.

• Den alminnelige prosentsats

  Arbeidstaker har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 prosent av ferie­pengegrunnlaget (jf nr. 1).

• Forhøyet prosentsats for arbeidstakere over 60 år

  For arbeidstaker over 60 år med rett til ekstraferie etter § 5 nr. 2 forhøyes pro­sentsatsen med 2,3 prosentpoeng.

  Feriepenger etter første ledd ytes ikke for den del av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp.  Ved beregningen skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt 31. desember i opptjeningsåret.  Fratrer arbeidstaker i opptjeningsåret, skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt på fratredelsestidspunktet.

• Opptjening av feriepenger under sykdom, foreldrepermisjon mv.

  Som arbeidsvederlag etter nr. 1 regnes også sykepenger utbetalt av arbeidsgiver i arbeidsgiverperioder.  Tilsvarende gjelder omsorgspenger for inntil 10 dager som er betalt av arbeidsgiver ved barns eller barnepassers sykdom, jf. folke­trygdloven kapittel 9.

  Trygden betaler feriepenger av:

  • sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 48 dager hvert opptjenings­år, jf. folketrygdloven § 8−33.  I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioden etter folketrygdloven § 8−20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager etter folketrygdloven § 9−8, jf. § 9−9.  Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplærings­penger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9−17
  • svangerskapspenger for arbeidstakere for inntil 64 dager av stønadsperio­den jf. folketrygdloven § 14−4.
  • foreldrepenger til arbeidstakere for inntil 12 uker med full sats eller for inntil 15 uker med 80 prosent av full sats jf. folketrygdloven § 14−8.
• Opptjening av feriepenger under militær og sivil plikttjeneste

  Arbeidstaker som har arbeidet minst 3 måneder hos en arbeidsgiver, opptjener feriepenger hos denne under ulønnet fravær på grunn av:

  • pliktig militærtjeneste i henhold til forsvarsloven,
  • pliktig tjeneste i Sivilforsvaret eller Heimevernet

  i opptil 3 måneder til sammen hvert opptjeningsår.

  Feriepengene utregnes på grunnlag av det sykepengegrunnlag arbeidstakeren har etter folketrygdloven §§ 8−28 til 8−30 den dag permisjonen tar til.

  Arbeidstaker som ikke har vært i arbeid i virksomheten etter fraværet kan ikke kreve feriepenger etter første ledd, med mindre uteblivelsen skyldes arbei­dsgivers oppsigelse eller helsemessige forhold.

• Fravikelighet

  Reglene i denne paragraf om beregning av feriepenger fra arbeidsgiver, kan fra­vikes ved tariffavtale.

• Alminnelige regler

  Feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsår, ut­betales siste vanlige lønningsdag før ferien.  Arbeidstaker kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til.

  Deles ferien, skal feriepengene fordeles tilsvarende.  Den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid i ferien, kan likevel utbetales i forbin­delse med avvikling av hovedferie eller sammen med lønn for juni måned.

• Feriepenger for ikke avviklet ferie

  Er feriefritid overført til et påfølgende ferieår, utbetales feriepengene for den overførte del først når ferien tas, jf bestemmelsene i nr. 1.

• Utbetaling ved opphør av arbeidsforhold

  Opphører arbeidsforholdet, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden.  Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne innen dette tidspunkt, kan utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsopp­gjør.

  I utbetalingen kan det gjøres fradrag med et beløp som utgjør 1,4 prosent av det feriepengegrunnlag som er opptjent hos vedkommende arbeidsgiver i det for­kortede opptjeningsår 1 mai – 31 desember 1988.

• Utbetaling ved arbeidskamp

  Arbeidstakers fratreden i forbindelse med lovlig arbeidskamp (streik eller lock­out) utløser ikke betalingsplikt etter nr. 3 ovenfor.

  Arbeidstaker som har fratrådt i forbindelse med lovlig arbeidskamp, skal ha utbetalt feriepenger for ferie som allerede er fastsatt, eller som senere fastsettes, i samsvar med bestemmelsene i nr. 1.

• Utbetaling ved dødsfall

  Dør arbeidstakeren, skal alle opptjente feriepenger utbetales til boet sammen med det avsluttende lønnsoppgjør.

  Det kan gjøres fradrag i utbetaling etter reglene i nr. 3 andre ledd.

• Utbetaling fra solidaransvarlig etter allmenngjøringsloven, arbeids-
  miljøloven og statsansatteloven

  Der solidaransvarlig oppdragsgiver utbetaler arbeidsvederlag til arbeidstaker i medhold av allmenngjøringsloven § 13, utbetales feriepenger av arbeidsvederla­get samtidig.  Det samme gjelder der solidaransvarlig innleier utbetaler arbeids­vederlag til innleid arbeidstaker i medhold av arbeidsmiljøloven § 14−12 c og statsansatteloven § 11 sjette ledd.

• Utbetalingsmåte, trekk i feriepenger mv

  Utbetalingsmåten, adgangen til å foreta trekk i feriepenger og plikten til å gi opp­lysninger om hvordan feriepengene er regnet ut, reguleres av arbeidsmiljøloven § 14−15.

• Utbetaling fra trygden

  Feriepenger fra trygden etter § 10 nr. 4 annet ledd utbetales uten hensyn til reg­lene foran i annen halvdel av mai måned året etter opptjeningsåret, jf. folke­trygdloven § 22−10 femte ledd.

• Fravikelighet

  Reglene i nr. 1 – 5 kan fravikes ved tariffavtale.

Skifter virksomheten innehaver (eier eller leier), trer den nye innehaver inn i den tidligere innehavers plikt til å gi feriefritid og betale feriepenger etter loven her.  Krav på feriepenger som er opptjent hos den tidligere innehaver, kan fortsatt gjøres gjel­dende overfor denne.

Arbeidstilsynet gir veiledning om loven her.

Dersom arbeidsgiver eller noen som handler på dennes vegne forsettlig eller uakt­somt unnlater å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid og feriepenger i samsvar med reglene i loven her, plikter arbeidsgiver å betale erstatning.

Erstatningen skal omfatte det økonomiske tap og en rimelig erstatning for velferds­tap.  Ansvaret kan lempes dersom det på grunn av skadens omfang eller andre om­stendigheter er rimelig at arbeidstaker helt eller delvis bærer skaden selv.

Kongen kan bestemme at det skal innføres rett til feriefritid i inntil 5 virkedager ut over feriefritiden etter § 5.  Den enkelte utvidelse må være forsvarlig ut fra en vurde­ring av landets totale økonomiske stilling.  Den alminnelige prosentsats for feriepenger skal være 10,6 når beslutning om 26 virkedager feriefritid er tatt, og etter beslutninger om feriefritid i 27, 28, 29 og 30 virkedager, henholdsvis 11,0, 11,4, 11,8 og 12,3.

Loven her trer i kraft 1 januar 1990.

Overgangsreglene i § 17 trer likevel i kraft 1 mai 1988.

• (Opphevet)
• (Opphevet)
• (Opphevet)
• Gyldigheten av tidligere vedtak

  Vedtak fattet i medhold av den gamle lov § 1 tredje ledd skal gjelde i forhold til den nye lov inntil departementet bestemmer noe annet.