Denne lov gjelder ethvert fartøy som brukes til ervervsmessig fiske eller fangst el­ler til føring av annens fangst sammen med egen.  Hjelpefartøy ved fiske anses for å drive ervervsmessig fiske.

Rett til ferie etter denne lovs §§ 3–9 har enhver som utfører arbeid om bord i far­tøy som nevnt i § 1 og som er lønnet for det vesentlige med avtalt lønn, lott eller på tilsvarende måte.

Ferieåret etter denne lov følger kalenderåret.  Det forutgående kalenderår er opp­tjeningsår.

Fisker har hvert ferieår rett til feriefritid i det antall virkedager som er bestemt i el­ler i medhold av lov om ferie § 5 jf. § 15 nr. 11.  I denne sammenheng skal søndager som faller i ferien og søndag umiddelbart før eller etter denne, ikke regnes som virke­dager som fragår i nevnte dagtall.  Det samme gjelder andre helgedager hvis ikke annet blir avtalt.

Fiskeren har rett til minst 12 dager av ferien i sammenheng i tiden 16 mai til 30 september med mindre driftsmessige grunner gjør det nødvendig å legge ferien uten­for dette tidsrom.

Fiskeren må ha samtykke fra båteieren/høvedsmannen til feriens plassering om han vil ha ferie i tidsrom under tjenestetiden når fartøyet er i drift.

Hvis en virksomhet innstiller når fiskerne skal ha ferie, kan alle fiskere ved den virksomhet som innstiller gis samme ferie uansett den rett disse har til feriegodtgjø­ring.

Av arbeidsvederlaget skal den prosentsats som er bestemt i eller i medhold av lov om ferie § 10 nr. 2 jf. § 15 nr. 21 være feriegodtgjøring.  Vedkommende departement kan fastsette en lavere trekkprosent.  Feriegodtgjøringen skal tilbakeholdes i fiskerens arbeidsfortjeneste.

Departementet kan fastsette regler som begrenser de beløp som skal avregnes som feriegodtgjøring, samt nærmere regler om hva som skal regnes som arbeidsfor­tjeneste.

Utgiftene ved administrasjon av ferieordningen dekkes av Feriefondet for fiskere.

Rett til ferie eller feriegodtgjøring endres ikke om fartøyet skifter innehaver (eier eller leier).

Dør fiskeren, går opptjent feriegodtgjøring inn i hans dødsbo.

Det kan etter avtale mellom staten og fiskernes organisasjoner bestemmes at det skal ytes tilskott til feriegodtgjøring over statsbudsjettet.  Etter avtale med fiskernes organisasjoner kan vedkommende departement bestemme at finansieringen av ferie­godtgjøringen helt eller delvis skal skje ved andre trekkordninger enn den som er nevnt i § 5.

Feriefondet for fiskere består av innbetalt ferieavgift, tilskott til feriegodtgjøring som ytes over statsbudsjettet samt renteinntekter av fondets midler.

Vedkommende departement kan bestemme at det skal foretas trekk i oppgjør for levert fangst (produkttrekk).  Departementet kan i tilfelle gi nærmere regler om hvem som skal gjennomføre trekket og om beregning, oppkreving, innbetaling og kontroll.  Departementet kan bestemme at Feriefondets midler kan nyttes til erstatning til fiskere som taper feriegodtgjøring på grunn av rederens manglende betalingsevne.  Departe­mentet kan også bestemme at skyldig ferietrekk skal være tvangsgrunnlag for utlegg, og at det skal ytes renter av beløp som ikke betales i tide.

Feriegodtgjøring av midler som nevnt i denne paragrafs 1. ledd skal ytes uavhen­gig av den enkelte fiskers inntekt og komme dem til gode som driver helårsfiske uav­hengig av om de har rett til ferie etter denne lovs § 2.  Nærmere regler for dispo­neringen av midlene, herunder hvilke krav som stilles til deltaking i fiske, fastsettes av departementet.

Dersom feriegodtgjøring finansieres etter reglene i denne paragraf, kan vedkom­mende departement bestemme at trekkprosenten etter § 5 skal reduseres tilsvarende eller trekket falle bort.

Vedkommende departement fastsetter nærmere forskrifter for gjennomføringen av en ferieordning for fiskere etter denne lov.

Departementet gir forskrift om lovens anvendelse for utsendte arbeidstakere, jf. arbeidsmiljøloven § 1−7.

Uten hinder av loven kan det i forskrifter bestemmes at reglene i lov om ferie helt eller delvis skal komme til anvendelse.

Lovens regler kan ved avtale fravikes til skade for fiskeren bare i de tilfelle hvor loven gir uttrykkelig hjemmel for det.

Vedkommende departement kan kreve av den som pålegges å gjennomføre trekk etter denne lov at han godtgjør å ha betalt på riktig måte de beløp som holdes tilbake i samsvar med denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den.

Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lovs § 10, straffes med bøter.

Denne lov trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer.1