• Avgiftsplikten omfatter varer som nevnt i denne bestemmelsen.
• Som sigarer regnes følgende varer bestemt for røyking:
  • sammenrullet tobakk uten omslag,
  • tobakk med ytre omslag (dekkblad) av naturtobakk,
  • tobakk med ytre omslag (dekkblad) av homogenisert tobakk når:
    • varens største omkrets overstiger 40 mm,
    • varen har ett eller flere indre omslag (omblad) av naturtobakk, el­ler
    • varen har ett eller flere indre omslag (omblad) av homogenisert to­bakk og minst ett av omslagene (dekk- eller omblad) er spiralfor­met med en stigningsvinkel på høyst 60 grader.
• Som sigaretter regnes følgende varer bestemt for røyking:
  • tobakk med ytre omslag av papir eller annet materiale som ikke er tobakk eller homogenisert tobakk,
  • tobakk med ytre omslag av homogenisert tobakk, når varen ikke er å anse som sigar etter annet ledd bokstav c.
• Som røyketobakk regnes all bearbeidet tobakk som er bestemt for røyking, når varene ikke er å anse som sigarer eller sigaretter etter annet eller tredje ledd.
• Som skråtobakk regnes sauset tobakk som foreligger spunnet eller sammen­presset i plater, biter eller lignende og som er bestemt for nytelse uten røyking.
• Som snus regnes finmalt tobakk og all annen bearbeidet tobakk, med eller uten tilsetninger, som er bestemt for nytelse uten røyking, når varen ikke er å anse som skråtobakk etter femte ledd.
• Som sigarettpapir og sigaretthylser regnes varer av enhver art som er be­stemt til bruk som omslag eller hylser for sigaretter som lages (rulles) til eget bruk.
• Som omslag av homogenisert tobakk regnes omslag som på tørrstoffbasis inneholder minst 75 vektprosent naturtobakk.
• Varer som ut fra reklame, etiketter og lignende er ment eller som er tjenlig som erstatning for avgiftspliktige tobakksvarer etter annet til sjette ledd, kan av­giftsbelegges som tobakksvarer.
• Følgende varer skal avgiftslegges som erstatningsvarer for tobakk:
  • urtesigaretter,
  • vannpipemelasse av urter.
• Som e-væske regnes nikotinholdig væske som inneholder inntil 20 milligram nikotin per milliliter væske.
• Som andre nikotinvarer regnes varer inneholdende nikotin til bruk i munn el­ler nese, med unntak av e-væske.
• Ellevte og tolvte ledd omfatter ikke varer som inneholder tobakk eller narko­tika, og varer som er omfattet av legemiddelloven eller lov om medisinsk utstyr.
• Som tobakk til oppvarming regnes all bearbeidet tobakk som er bestemt for inhalering etter fordamping.

• Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm osv.  Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
• Ved beregning av avgift på sigaretter, sigarettpapir og sigaretthylser legges an­tall stykk av innholdet i forbrukerpakningen til grunn.
• Ved beregning av avgift på sigarer, røyketobakk, tobakk til oppvarming, skrå­tobakk og snus legges varens nettovekt til grunn.  Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
• Ved beregning av avgift på nikotinholdig e-væske legges antall milliliter e-væske til grunn.
• Ved beregning av avgift på andre nikotinvarer legges varens nettovekt til grunn.
• Reisende kan på de vilkår som er fastsatt i vareførselsforskriften § 4−1−7 første ledd bokstav a innføre nærmere bestemte mengder tobakksvarer, e-væske og andre nikotinvarer etter de satser som er fastsatt i tabellen i syvende ledd. Dette gjelder for varer utover avgiftsfri kvote og som er til personlig bruk.  Ord­ningen gjelder ikke for varer som er:
  • ment for videresalg eller annet ervervsmessig formål eller
  • kjøpt ved ankomst i tollavgiftsfritt utsalg (taxfree) på lufthavn.
• Avgiften etter sjette ledd beregnes etter følgende mengder og satser:

  Vare	Mengde	Sats
  Røyketobakk	Til sammen 500 gram	377 kr per 100 gram
  Snus	Til sammen 500 gram	117 kr per 100 gram
  Skråtobakk	Til sammen 500 gram	156 kr per 100 gram
  Sigarer og sigarillos	Til sammen 500 gram	377 kr per 100 gram
  Sigaretter	Inntil 400 stk.	377 kr per 100 stk.
  Sigarettpapir og -hylser	Inntil 400 stk.	6,95 kr per 100 blad/hylser
  E-væske med nikotin	Inntil 40 milliliter	6,44 kr per milliliter
  Tobakk til oppvarming	Inntil 400 gram	377 kr per 100 gram
  Andre nikotinvarer	Inntil 400 gram	61 kr per 100 gram

Skattekontoret kan fatte enkeltvedtak om avgiftsplikt for varer som nevnt i § 3−1−1 niende ledd.

• Avgiftsplikten omfatter brennevinsbasert drikk og annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent.  Avgiftsplikten omfatter ikke tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin.
• Med brennevinsbasert drikk menes drikk som hører under posisjon 22.08 i tolltariffen, samt drikk som hører under andre posisjoner dersom alkoholstyrken er over 22 volumprosent.
• Avgiftsplikten omfatter ikke alkohol som omfattes av forskriften kap. 3−3.
• Ved avgrensning av begrepene alkoholholdig drikk og brennevin, legges defi­nisjonene i alkoholloven til grunn så langt disse passer og ikke annet er bestemt i eller i medhold av denne forskrift.

• Avgiftsgrunnlaget er det alkoholinnhold som fremgår av merkingen på embal­lasjen.
• For brennevinsbasert drikk beregnes avgiften pr. kg og volumprosent alkohol. For annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke til og med 4,7 volumprosent be­regnes avgiften pr. kg etter avgiftsgruppe.  For annen alkoholholdig drikk med alkoholinnhold over 4,7 volumprosent beregnes avgiften pr. kg og volumprosent alkohol.
• For feilmerkede varepartier som har høyere alkoholinnhold enn oppgitt, be­regnes avgiften for hele partiet etter det høyeste alkoholinnholdet.
• Reisende kan på de vilkår som er fastsatt i vareførselsforskriften § 4−1−7 første ledd bokstav b innføre nærmere bestemte mengder alkoholholdige drikke­varer etter de satser som er fastsatt i tabellen i femte ledd.  Dette gjelder for varer utover avgiftsfri kvote og som er til personlig bruk.  Ordningen gjelder ikke for varer som er:
  • ment for videresalg eller annet ervervsmessig formål eller
  • kjøpt ved ankomst i tollavgiftsfritt utsalg (taxfree) på lufthavn.
• Avgiften etter fjerde ledd beregnes etter følgende mengder og satser:

  Vare	Mengde	Sats
  Øl over 2,5 volumprosent og annen drikk med alkohol­styrke over 2,5 til og med 4,7 volumprosent	Til sammen 27 liter	24 kr per liter 7,47 kr per 0,33 liter
  Drikk med alkoholstyrke over 4,7 og under 15 volum­prosent	Til sammen 27 liter	67 kroner per liter 51 kr per 1/1 flaske
  Drikk med alkoholstyrke fra og med 15 til og med 22 volumprosent	Til sammen 27 liter	129 kr per liter 94 kr per 1/1 flaske
  Drikk med alkoholstyrke fra og med 22 til og med 60 volumprosent	4 liter	411 kr per liter 282 kr per 1/1 flaske

• Registrerte virksomheter kan betale redusert sats i henhold til Stortingets vedtak § 1 på gjæret alkoholholdig drikk over 3,7 t.o.m. 4,7 volumprosent alko­hol produsert av små bryggerier.
• Med gjæret alkoholholdig drikk menes drikkevare fremstilt ved gjæring, og uten noen tilsetning av annen alkohol eller alkoholholdig drikk.
• Med små bryggerier menes virksomheter som er økonomisk og juridisk uav­hengige av andre bryggerier og som årlig produserer mindre enn 500 000 liter gjæret alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent alkohol.

Ved innførsel av alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent, må virksomheter være registrert i henhold til § 5−1 eller fremlegge særskilt bevilling eller tillatelse.

• Alle beholdere, gjærkar og lagerfat som brukes i produksjons- eller lagerlo­kale, ved transport eller ved innførsel og utførsel, skal ha nummer, produkt­angivelse og angivelse av rominnhold i liter.  Gjærkarene skal ha innretning eller angivelse som enkelt gir anledning til å bestemme mengden i hvert enkelt gjær­kar.
• Alle forbrukerpakninger som inneholder avgiftspliktige varer, skal være klart merket med rominnhold, produktets alkoholinnhold og produsentens navn og hjemsted.  Alkoholinnhold skal være merket i samsvar med forordning (EU) nr. 1169/2011 om matinformasjon til forbrukerne art. 28 og vedlegg XII til forordnin­gen, jf. forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne § 1, dersom ikke annet følger av forskrift 21. mars 2013 nr. 370 om vin, eller forskrift 11. oktober 2006 nr. 1148 om alkoholsterke og aromatiserte drikker mv.
• Skattekontoret kan i særskilte enkeltstående tilfeller gi tillatelse til annen merking.

• Avgiftsplikten omfatter teknisk etanol (etylalkohol) og etanolholdige prepara­ter.
• Med teknisk etanol menes i denne forskriften ren etanol eller etanolholdig vare med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent, som skal benyttes til annet for­mål enn drikk (teknisk bruk), og som faller inn under tolltariffens posisjoner 22.03 til 22.08 (drikkevarer og teknisk etanol).
• Med etanolholdige preparater menes i denne forskriften etanolholdig vare med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent, og som ikke faller inn under følgende posisjoner i tolltariffen:
  • 22.03 til 22.08 (drikkevarer og teknisk etanol),
  • 30.03 til 30.06 (legemidler),
  • 17.04 (drops),
  • 18.06 (sjokoladevarer),
  • 20.08 (frukt og bær mv. nedlagt i alkohol).
• Følgende etanolholdige varer regnes ikke som etanolholdige preparater:
  • etanolholdige preparater med godkjent denaturering,
  • essenser og tinkturer i emballasje på maksimalt 50 ml,
  • essenser som inngår i produksjon av nærings- og nytelsesmidler og i far­masøytisk produksjon,
  • nærmere angitte varer fastsatt av Skattedirektoratet i forskrift,
  • varer godkjent av skattekontoret etter enkeltvedtak.

Avgiften beregnes på samme måte som for alkoholholdig drikk, jf. § 3−2−2.

• For registrert produsent og importør:
  • ved uttak av teknisk etanol fra virksomhetens godkjente lokaler, herunder tyveri og manko.  Driftsmessig svinn anses ikke som uttak,
  • ved innførsel, når varen ikke legges inn på godkjent lokale,
  • ved opphør av registrering,
  • ved behandling av en vare i strid med bestemmelser eller vilkår, fastsatt i eller med hjemmel i denne forskriften,
  • ved manko oppstått under transport til mottaker.
• For andre enn registrert produsent og importør:
  • ved innførsel eller produksjon som ikke omfattes av første ledd,
  • ved behandling av en vare i strid med bestemmelser eller vilkår, fastsatt i eller med hjemmel i denne forskriften,
  • ved urettmessig fjerning av denatureringsmiddel,
  • ved urettmessig uttrekk av etanol fra teknisk etanol eller fra etanolholdige preparater.

• Teknisk etanol med godkjent denaturering er fritatt for avgift.
• Teknisk etanol uten godkjent denaturering og etanolholdige preparater, som leveres til brukere som nevnt i § 3−3−7 annet ledd, er fritatt for avgift dersom mottaker er registrert for avgiftsfri bruk etter bestemmelsene i § 3−3−11.

Med godkjent denaturering menes:

• denaturering i samsvar med forordning (EF) nr. 3199/93,
• denaturering fastsatt i forskrift av Skattedirektoratet, og
• denaturering fastsatt av skattekontoret ved enkeltvedtak.

Ved innførsel og produksjon av teknisk etanol må virksomheten være registrert i henhold til § 5−1.

• Levering av udenaturert teknisk etanol kan kun skje fra produsenter eller im­portører som er registrert etter bestemmelsene i § 5−1.
• Levering uten avgift, kan skje til følgende brukere:
  • brukere som benytter etanol som råstoff eller hjelpemiddel ved varepro­duksjon,
  • vitenskapelige og statlige høyskoler og universiteter til slik bruk som skat­tekontoret har godkjent,
  • laboratorier, sykehus og blodbanker.
• Brukere som nevnt i annet ledd må være registrert for bruk av avgiftsfri tek­nisk etanol etter bestemmelsene i § 3−3−11.

• Levering av udenaturert teknisk etanol kan kun skje fra produsenter eller im­por­tører som er registrert etter bestemmelsene i § 5−1.
• Levering av udenaturert teknisk etanol, med avgift, kan skje til følgende bruk­ere:
  • leger, tannleger og veterinærer,
  • kommune/fylke,
  • undervisning i ungdomsskole og videregående skole,
  • brukere som nevnt i § 3−3−7 annet ledd og
  • andre mottakere som er registrert for bruk av udenaturert teknisk etanol med avgift etter bestemmelsene i § 3−3−11 annet ledd.

• Levering av udenaturert teknisk etanol kan kun skje fra produsenter eller im­portører som er registrert etter bestemmelsen i § 5−1.
• Levering uten avgift av produkter som anses som legemidler etter legemid­dellovgivningen og som hører under tolltariffens posisjon 22.08 kan skje til apo­tek for salg til forbruker.

Ved detaljhandel av denaturert teknisk etanol skal det ikke, uten særskilt tillatelse fra skattekontoret, utleveres større partier enn 50 liter.  Denaturert teknisk etanol skal heller ikke utleveres til personer som er under 15 år, eller som er påvirket av rus­midler, eller som det er grunn til å tro vil fortære eller på annen måte misbruke varen.

• Brukere som nevnt i § 3−3−7 annet ledd kan etter søknad registreres for bruk av avgiftsfri udenaturert teknisk etanol.
• Andre brukere enn de som er nevnt i § 3−3−8 annet ledd bokstav a til c, kan etter søknad registreres for bruk av udenaturert teknisk etanol med avgift.
• Brukere av denaturert teknisk etanol og etanolholdige preparater trenger ikke særskilt registrering.
• Søknad om registrering for bruk av udenaturert teknisk etanol rettes til ved­kommende skattekontor.  Skattekontoret kan sette vilkår for retten til registre­ring, herunder krav om kontrolltiltak.  Registrering forutsetter at behov for bruk av udenaturert teknisk etanol dokumenteres.

• Det er ikke tillatt å fortære teknisk etanol eller etanolholdige preparater, med mindre produktet etter sin art er ment for konsum.
• Denatureringsmiddel i teknisk etanol eller etanolholdige preparater skal ikke fjernes, med mindre dette skjer etter tillatelse fra skattekontoret.
• Det er ikke tillatt å overdra teknisk etanol eller etanolholdige preparater når det er fare for at mottaker vil anvende varen på ulovlig måte.

• All emballasje for teknisk etanol skal være forsynt med etikett som angir va­rens art, inneholder advarsel mot å fortære etanolen og opplysning om at ulovlig bruk er straffbart.
• § 3−2−4 om merking og måling av alkoholholdige drikkevarer gjelder tilsva­rende så langt de passer.

• Produksjonsutstyr for tilvirkning og lagring av udenaturert teknisk etanol skal være tidsmessig og velegnet for formålet.  Det må være innrettet for plombering på en måte som gjør spriten utilgjengelig under tilvirkning og lagring («lukket system»).
• Utstyr for transport av udenaturert teknisk etanol skal være tidsmessig og betryggende.  Utstyret skal være godkjent av skattekontoret før det tas i bruk.
• Tilvirkningsbedrifter skal, ved egne oppnevnte ansvarshavende, være ansvar­lig for utlevering av udenaturert etanol.  Utleveringsforretningene avsluttes ved at vedkommende ansvarshavende plomberer lagerrom og uttaksarmatur med be­driftens eget plomberingsutstyr.  Plomberingsutstyret skal holdes forsvarlig inne­låst og være utilgjengelig for uvedkommende.  Tilvirkningsbedriften er ansvarlig for transporten til mottaker.
• Utskilling av sprit, brennevin eller annen etanol fra teknisk etanol eller etanol­holdig preparat regnes som tilvirkning.

• Avgiftsplikten omfatter inneremballasje til drikkevarer.  Som inneremballasje anses den emballasjeenhet som drikkevaren er tappet på.  På slik emballasje skal det beregnes følgende avgifter:
  • Miljøavgift.
  • Grunnavgift.  Avgiftsplikten omfatter engangsemballasje.  Som engangs­emballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
• Avgiftsplikten omfatter ikke emballasje der påfylt drikkevare utgjør minst fire kg.

• Avgiften beregnes pr. emballasjeenhet.
• Når reisende innfører alkoholholdige drikkevarer utover avgiftsfri kvote inngår avgifter på drikkevareemballasje i satsene etter særavgiftsforskriften § 3−2−2 femte ledd.

• For inneremballasje som inngår i et retursystem reduseres miljøavgiften med den returandel som er fastsatt i medhold av avfallsforskriften.
• Retursystemer med høy returandel (95 pst. eller over), gis fullt fritak for mil­jøavgift.  Ut fra returprosenten som fastsettes av Miljødirektoratet, fastsetter skattemyndighetene avgiftssatsen for retursystemets medlemmer.

De enkelte returselskap skal gi skattemyndighetene melding om endringer i med­lemskap innen den 15. i hver måned.  Den enkelte medlemsbedrift kan betale redusert sats fra den 1. i måneden etter at skattemyndighetene fikk slik melding.

Avgiftsplikten omfatter:

• Mineralolje.  Som mineralolje anses oljer med mineralsk opphav hvor mindre enn 90 volumprosent destillerer over ved minst 210°C (ASTM D 86-metoden). Avgiftsplikten omfatter ikke oljer som det skal betales avgift av etter Stortin­gets vedtak om avgift på smøreolje mv.
• Bensin.  Som bensin anses oljer med mineralsk opphav hvor mindre enn 10 vo­lumprosent destillerer over ved 20°C og hvor mer enn 90 volumprosent destil­lerer over ved mindre enn 210°C (ASTM D 86-metoden).  Avgiftsplikten omfat­ter også blandinger dersom bensin er hovedbestanddel og blandingen kan be­nyttes som motordrivstoff.  Avgiftsplikten omfatter ikke white spirit, kristall (krystallolje) og dilutin.
• Naturgass.  Som naturgass anses også blandinger dersom naturgass er hoved­bestanddel.  Blandinger hvor andelen naturgass er mindre enn 50 volumprosent omfattes ikke av avgiftsplikten.
• LPG.  Som LPG anses også blandinger dersom LPG er hovedbestanddel.  Blan­dinger hvor andelen LPG er mindre enn 50 volumprosent omfattes ikke av av­giftsplikten.

• Avgiften på bensin og mineralolje beregnes pr. standardliter.
• Avgiften på naturgass beregnes pr. standardkubikkmeter (Sm³).
• Avgiften på LPG beregnes pr. kg.
• Andel innblandet biodiesel i mineraloljen inngår ikke i avgiftsgrunnlaget.  Til­svarende gjelder for andel bioetanol i bensin og biogass og hydrogen i naturgass og LPG.
• Med mindre avgiften beregnes etter sjette ledd, skal importører kunne frem­legge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel biodiesel i mineraloljen.  Produsenter skal føre nøyaktig måling av bio­diesel i mineralolje.  Tilsvarende krav til dokumentasjon gjelder for andel bioeta­nol i bensin og biogass og hydrogen i naturgass og LPG.
• Registrerte virksomheter som omfattes av rapporteringsplikten på bærekrafts­kriterier etter produktforskriften § 3−10, kan for bioetanol og biodiesel beregne avgiften etter massebalansesystemet slik det fremgår av nevnte bestemmelse. Sertifikatene som fulgte drivstoffet legges da til grunn for avgiftsberegningen ved innførsel eller ved uttak fra godkjent lokale.  Dersom virksomheten velger å be­nytte denne måten å fastsette avgiften på, skal det gjøres på samme måte for alle innførsler og uttak fra godkjent lokale i skattleggingsperioden.  Virksomheten skal føre en nøyaktig liste over sertifikater som benyttes ved beregningen.

• For varer som brukes som råstoff i industriell virksomhet, gis det refusjon av avgift i den utstrekning utslipp av karbon til luft er lavere enn karboninnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.
• Fritaket gjennomføres etter bestemmelsene i § 2−3.

Det gis fritak for avgift ved utførsel dersom det utføres over 4 000 kg mineralolje, 4 000 kg bensin, 150 kg LPG eller 300 Sm³ naturgass.

• Registrerte virksomheter kan føre bensin uten avgift i skattemeldingen der­som bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg.
• Ikke-registrerte virksomheter kan søke skattekontoret om refusjon måned­lig.  Antall liter gjenvunnet bensin skal framgå av søknaden.

• Det gis refusjon for differansen mellom innbetalt CO2-avgift på mineralolje og den reduserte satsen som skal betales etter Stortingets avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav a første strekpunkt.  Det gis refusjon for differansen mellom inn­betalt CO2-avgift på naturgass og LPG og den reduserte satsen som skal betales etter Stortingets avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav c første strekpunkt og bok­stav d første strekpunkt.
• Det er et vilkår for redusert avgiftssats at det angis beregnede eller faktiske kvotepliktige utslipp i henhold til godkjent overvåkingsplan, jf. klimakvoteforskrif­ten.
• Virksomheten skal årlig innen 18. mai oversende verifisert utslippsrapport med kvittering fra klimakvotemyndigheten for innsendt rapport, til skattekontoret. Redusert sats gis med forbehold om at klimakvotemyndigheten ikke fatter vedtak om endringer i utslippstallet.
• Dersom virksomheten som er kvotepliktig etter klimakvoteloven ikke selv eier levert naturgass eller LPG, kan eieren søke om refusjon.  Vilkårene i andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.  Virksomheten som fikk refundert avgift er ansvar­lig for tilbakebetaling av avgift dersom klimakvotemyndigheten fatter vedtak om endringer i utslippstallet.  Skattekontoret kan sette ytterligere vilkår for refusjon dersom eier av produktet og den kvotepliktige er to ulike virksomheter.
• Søknad om refusjon sendes månedlig til skattekontoret.

• Det gis refusjon for CO2-avgift på naturgass og LPG som leveres til bruk i kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske eller mineralogiske prosesser. Det gis refusjon for differansen mellom innbetalt CO2-avgift på naturgass og LPG og den satsen som skal betales etter Stortingets avgiftsvedtak § 1 første ledd bokstav c andre strekpunkt og bokstav d andre strekpunkt.
• Søknad om refusjon vedlagt erklæring om hva gassen benyttes til og meng­de, sendes månedlig til skattekontoret.

• Ved levering av naturgass og LPG til bruk i veksthusnæringen skal det betales CO2-avgift med redusert sats.
• Levering av gass med redusert avgiftssats kan skje mot erklæring fra bruker hvor det framgår hva gassen skal brukes til, samt mengde.  Erklæringen kan gjelde i ett år.  Den som avgir erklæringen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige.  Leverandøren skal oppbevare erklæringen i ti år.
• Ikke-registrert virksomhet som er fakturert med full avgift av sin leverandør kan månedlig kreve å få kreditert differansen mellom full og redusert avgiftssats etter reglene i § 3−6−12.

• Naturgass og LPG som er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, er fritatt for CO2-avgift på mineralske produkter.
• Registrert virksomhet kan levere gass uten avgift etter å ha mottatt en erklæ­ring fra bruker om at gassen er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.  Erklæringen må inneholde opplysninger om hvilket anlegg gassen er levert til, samt mengde. Erklæringen gjelder for ett år med mindre annet framgår.  Den som avgir erklæ­ringen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige.  Den regi­strerte virksomheten skal oppbevare erklæringen i ti år.
• For gass levert fra ikke-registrerte virksomheter gis det refusjon tilsvarende betalt avgift.  Refusjonssøknaden sendes skattekontoret.

• Ikke-registrert virksomhet som har levert gass med redusert avgiftssats etter § 3−6−9 kan kreve at leverandør krediterer differansen mellom full og redusert avgiftssats.  Den ikke-registrerte virksomheten må avgi erklæring om mengde gass som er levert med redusert avgiftssats.  Opplysninger om kundeforhold mv. skal ikke framkomme av erklæringen.  Leverandøren skal oppbevare erklærin­gen i ti år.
• Ikke-registrert virksomhet skal oppbevare erklæringen fra bruker i ti år etter at den er avgitt.  Dokumentasjonen må oppbevares på en slik måte at den kan kontrolleres.
• Registrert virksomhet som har kreditert ikke-registrert virksomhet for avgift kan føre denne til fradrag i skattemeldingen.  Det er et vilkår for fradrag at virk­somheten har mottatt erklæring om bruken.

• Det gis refusjon for innbetalt CO2-avgift på mineralolje, bensin, naturgass og LPG når utslippet av CO2 er fanget og lagret.
• Med fangst og lagring av CO2 menes CO2 som fanges og lagres permanent i en geologisk formasjon med nødvendige tillatelser gitt av kompetente myndighe­ter.
• Fritaket gjelder utslipp av CO2 fra mineralolje, bensin, naturgass og LPG.  Der­som CO2-utslippet også stammer fra andre kilder, må de ulike andelene doku­menteres.
• Virksomheten skal årlig innen 18. mai oversende verifisert utslippsrapport med kvittering fra klimakvotemyndigheten for innsendt rapport, til skattekontoret.  For kvotepliktige virksomheter gis fritaket med forbehold om at klimakvotemyndighe­ten ikke fatter vedtak om endringer i utslippstallet.
• Søknad om refusjon vedlagt dokumentasjon fra lageroperatør på mengde lag­ret CO2, samt dokumentasjon på andel som stammer fra mineralske produkter, sendes månedlig til skattekontoret.

Avgiftsplikten omfatter mineralolje.  Som mineralolje anses oljer med mineralsk opphav hvor mindre enn 90 volumprosent destillerer over ved minst 210°C (ASTM D 86-metoden).  Avgiftsplikten omfatter ikke oljer som det skal betales avgift av etter Stortingets vedtak om avgift på smøreolje mv.

• Avgiften beregnes pr. standardliter og produktkvalitet.
• For blandingstanker kan avgiften beregnes ut fra svovelinnholdet i hvert parti olje og for hver produktkvalitet som tilføres selskapets blandingstanker i kalen­dermåneden.  De tilgangsførte volum avskrives mot de volum som tas ut av blandingstankene i samme periode.  Hver produktkvalitet skal avskrives for seg.
• Ved uttak fra blandingstanker til bruksområder med ulike avgiftssatser, fore­tas det en fordeling på de ulike avgiftssatsene pr. produktkvalitet, ut fra den pro­sentvise fordeling som den enkelte produktkvalitet utgjør av tilgangsført volum.
• Med produktkvalitet menes mineralolje med svovelinnhold innenfor et enkelt svovelavgiftstrinn.
• Med blandingstank menes godkjente lokaler der selskapet tilfører produkter med forskjellig produktkvalitet.  Der selskapet behandler alle tilførsler til slike blandingstanker under ett pr. produktkvalitet, regnes samtlige av blandingstank­ene som tilføres mineralolje fra virksomheten som en blandingstank.
• Med tilgangsført volum menes summen av ikke avskrevne restvolum ved for­rige måneds avslutning tillagt tilført volum i løpet av inneværende måned.

Det gis fritak for avgift ved utførsel av mineralolje dersom det utføres over 4.000 liter.

• Svovelavgiften reduseres dersom utslippet av svovel til atmosfæren er min­dre enn svovelinnholdet i de benyttede avgiftsbelagte produkter skulle tilsi.
• Det gis refusjon etter følgende tabell:1

  Pst. svovel i oljen			Refusjon (øre per liter) ved forskjellige rensegrader (%)
  			Rensegrad
  			10– 24–	25– 34–	35– 44–	45– 54–	55– 64–	65– 74–	75– 84–	85– 94–	95– 100
  	–	0,05	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0	0,0
  0,06	–	0,10	0,0	0,0	0,0	15,2	15,2	15,2	15,2	15,2	15,2
  0,11	–	0,20	0,0	0,0	0,0	15,2	15,2	15,2	30,4	30,4	30,4
  0,21	–	0,30	0,0	15,2	15,2	15,2	15,2	30,4	45,6	45,6	45,6
  0,31	–	0,40	0,0	15,2	15,2	30,4	30,4	30,4	45,6	60,8	60,8
  0,41	–	0,50	15,2	15,2	30,4	30,4	45,6	45,6	60,8	76,0	76,0
  0,51	–	0,60	15,2	30,4	30,4	45,6	45,6	60,8	76,0	91,2	91,2
  0,61	–	0,70	15,2	30,4	45,6	45,6	60,8	76,0	76,0	106,4	106,4
  0,71	–	0,80	15,2	30,4	45,6	60,8	76,0	76,0	91,2	121,6	121,6
  0,81	–	0,90	30,4	45,6	45,6	60,8	76,0	91,2	106,4	121,6	136,8
  0,91	–	1,00	30,4	45,6	60,8	76,0	91,2	106,4	121,6	136,8	152,0

• Det er et vilkår for avgiftsreduksjonen at Miljødirektoratet eller et akkreditert laboratorium, jf. § 5−12, har gitt uttalelse om den produksjonsmåte eller rense­metode som reduserer SO2-utslippet.  Av uttalelsen skal det fremgå hvilken grad av redusert SO2-utslipp som forventes oppnådd ved produksjons- eller rense­metoden.
• Ved endring av produksjonsmåte eller rensemetode skal virksomheten straks gi melding om dette til skattekontoret.  Uttalelse fra Miljødirektoratet eller akkre­ditert laboratorium må da innhentes på nytt etter reglene i første ledd.
• Ved bruk av mineralolje skal virksomheten minst en gang i kvartalet foreta måling av det reduserte svovelutslippet.  Unntak fra kravet om kvartalsvise må­linger kan gjøres i tilfelle der det dokumenteres at en fast andel av de benyttede, avgiftsbelagte produkters svovelinnhold bindes i produksjonsprosessen.

• Registrerte virksomheter kan i skattemeldingen deklarere differansen mellom full avgiftssats og det refusjonsbeløp som refererer seg til redusert utslipp.  Før­ste gang avgiftsreduksjonen deklareres, skal uttalelse fra Miljødirektoratet eller et akkreditert laboratorium, jf. § 5−12, foreligge.  Registrerte virksomheter kan, ved endret produksjonsmåte eller rensemetode, jf. § 3−7−5 annet ledd, dekla­rere ny binde- eller rensegrad, før uttalelse fra Miljødirektoratet eller akkreditert laboratorium foreligger.  Dersom det frem til ny uttalelse foreligger, er stipulert for høyt eller lavt utslipp, skal dette avregnes på neste periodes skattemelding.
• Ikke-registrerte virksomheter kan søke om refusjon kvartalsvis.  Søknad om refusjon sendes skattekontoret.  Søknaden skal vedlegges prøvningsrapport fra akkreditert laboratorium, jf. § 5−12.

• Avgiftsplikten omfatter:
  • motor- og girsmøreolje (auto, marine og fly) og industrielle smøreoljer som hører under tolltariffens varenummer 27.10.1981, 27.10.1983, 27.10.1985, 27.10.1987, 27.10.1991, 27.10.1993, 27.10.1994, 27.10.1999, 27.10.9100, 27.10.9900, 34.03.1901, 34.03.1909, 34.03.9901 og 34.03.9909,
  • hydrauliske oljer som hører under tolltariffens varenummer 27.10.1999 og 38.19.0000.
• Avgiftsplikten gjelder mineraloljebaserte smøreoljer og tilsvarende produkter av annen opprinnelse.
• Avgiftsplikten omfatter ikke prosess-, transformator- og bryteroljer.  Disse oljene er avgiftsfrie selv om de hører under varenummer som er nevnt i første ledd.

• Avgiften beregnes pr. standardliter.
• Dersom varen omsettes i detaljpakninger, skal det gis opplysning om vare­enhetens størrelse.  Vare som er angitt i vekt, avgiftsbelegges pr. liter omregnet etter spesifikk vekt.

• Avgiftsplikten omfatter bensin og bioetanol.
• Som bensin anses oljer med mineralsk opphav hvor mindre enn 10 volumpro­sent destillerer over ved 20°C og hvor mer enn 90 volumprosent destillerer over ved mindre enn 210°C (ASTM D 86-metoden).  Som bensin anses også blandin­ger dersom bensin er hovedbestanddel og blandingen kan benyttes som motor­drivstoff.
• Som bioetanol anses flytende drivstoff fremstilt av biomasse og som egner seg for bruk i en bensinmotor til framdrift av motorvogn.  Som bioetanol anses også blandinger dersom bioetanol er hovedbestanddel og blandingen kan benyt­tes som motordrivstoff.
• Avgiftsplikten omfatter ikke white spirit, kristall (krystallolje) og dilutin.
• For bensin med mineralsk opphav beregnes avgiften i tillegg til CO2-avgift.

• Avgiften beregnes pr. standardliter.  For blandinger beregnes avgiften av meng­den av de enkelte avgiftspliktige oljetypene i blandingen.
• Med mindre avgiften beregnes etter tredje ledd skal importører kunne frem­legge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel bioetanol i blandingen.  Produsenter skal føre nøyaktig måling av mengde bioetanol i blandingen.
• Registrerte virksomheter som omfattes av rapporteringsplikten på bærekrafts­kriterier etter produktforskriften § 3−10, kan for bioetanol beregne avgiften etter massebalansesystemet slik det fremgår av nevnte bestemmelse.  Sertifikatene som fulgte drivstoffet legges da til grunn for avgiftsberegningen ved innførsel el­ler ved uttak fra godkjent lokale.  Dersom virksomheten velger å benytte denne måten å fastsette avgiften på, skal det gjøres på samme måte for alle innførsler og uttak fra godkjent lokale i skattleggingsperioden.  Virksomheten skal føre en nøyaktig liste over sertifikater som benyttes ved beregningen.

Det gis fritak for avgift ved utførsel av bensin og bioetanol dersom det utføres over 4 000 liter.

• Registrerte virksomheter kan føre bensin uten avgift i skattemeldingen der­som bensinen brukes til teknisk og medisinsk formål.
• Ikke-registrerte virksomheter kan søke skattekontoret om refusjon måned­lig.  Antall liter bensin brukt til teknisk og medisinsk formål skal framgå av søk­naden.

• Det gis tilskudd som kompensasjon for veibruksavgift på bensin til båt eller snøscooter i veiløse strøk.  Tilskudd gis til
  • fastboende som er uten helårs veiforbindelse og som er avhengige av å bruke mer enn 100 liter bensin pr. år til egen motorbåt eller snøscooter for å komme frem til bilvei eller kai som har regulært daglig ruteanløp,
  • eier av båt i Finnmark når båten hovedsakelig (minst 80 pst.) nyttes i nær­ing på elver eller vassdrag i Finnmark.  Det gis ikke tilskudd for fritids­bruk.
• Det gis bare tilskudd for motorbåt eller snøscooter som er registrert.
• Det gis ikke tilskudd til personer som får tilskudd gjennom tilskuddsordningen for fyrtjenestemenn eller reindriftsavtalen til drift av snøscootere i reindriften. Det gis heller ikke tilskudd til bruk av båt som er registrert i Registeret over mer­kepliktige norske fiskefarkoster når eieren er yrkesaktiv fisker eller fangstmann.
• Ordningen gjennomføres ved at søknad om tilskudd sendes gjennom lens­mann eller politi på bostedet til skattekontoret.  Søknad fremsettes en gang i året og skal sendes lensmann eller politi innen utgangen av januar det etterfølgende året.
• Søknaden skal inneholde opplysninger om
  • søkerens navn og postadresse,
  • registreringskjennetegnet for motorbåten eller snøscooteren,
  • søkerens bosted og den korteste avstanden fra bosted til bilvei eller til kai som angitt i første ledd,
  • hva slags bruk av egen motorbåt eller snøscooter søknaden gjelder,
  • forbruk av bensin i søknadsåret for å komme frem til vei eller kai,
  • søkeren får tilskudd gjennom ordninger nevnt i tredje ledd.
• Skattekontoret utbetaler tilskudd etter følgende grupper og satser:1

  Bensinforbruk				Tilskudd kr
  	–	99	liter	0
  100	–	299	liter	1 155
  300	–	599	liter	2 195
  600	–	899	liter	3 350
  900	–	1 199	liter	4 389
  1 200	–	1 499	liter	5 544
  1 500	–		liter	6 930

  Tilskudd gis årlig.  Utbetalingen skjer etterskuddsvis.

• Registrerte virksomheter kan føre bensin uten avgift i skattemeldingen der­som bensinen er gjenvunnet i VRU-anlegg.
• Ikke-registrerte virksomheter kan søke skattekontoret om refusjon måned­lig.  Antall liter gjenvunnet bensin skal framgå av søknaden.

• Registrert virksomhet kan levere bioetanol til annen bruk enn framdrift av motorvogn uten avgift.  Tilsvarende kan registrert virksomhet levere bioetanol uten avgift til bruk i traktorer og motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn og motorredskaper, samt motorsager og andre arbei­dsredskaper.
• Ved levering av bioetanol uten avgift skal det avgis en erklæring til den regi­strerte virksomheten om hva bioetanolen skal brukes til, samt mengde.  Bruken skal dokumenteres.  Erklæringen kan gjelde for ett år.  Den som avgir erklærin­gen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige.  Registrert virk­somhet skal oppbevare erklæringen i ti år.
• For avgiftsbelagt bioetanol gis det refusjon tilsvarende betalt avgift.  Søknad om refusjon sendes skattekontoret.  Søker må avgi en erklæring om hva bioeta­nolen er benyttet til, samt mengde.  Bruken skal dokumenteres.

• Avgiftsplikten omfatter mineralolje og biodiesel til framdrift av motorvogn (au­todiesel).
• Som avgiftspliktig mineralolje til framdrift av motorvogn anses oljer med mi­neralsk opphav hvor mindre enn 90 volumprosent destillerer ved minst 210°C og hvor minst 95 volumprosent destillerer over ved 380°C (ASTM D 86-metoden).
• Som avgiftspliktig biodiesel anses flytende drivstoff framstilt av biomasse og som egner seg brukt i en dieselmotor til framdrift av motorvogn.
• All mineralolje og biodiesel som ikke er merket på det tidspunkt avgiftsplikten oppstår, er omfattet av avgiftsplikten.  Avgift beregnes når den avgiftspliktige ikke på betryggende måte kan dokumentere at mineraloljen eller biodieselen er merket etter reglene i § 3−11−3 til § 3−11−6.
• På vilkår fastsatt av Skattedirektoratet omfattes følgende produkter og an­vendelsesområder ikke av avgiftsplikten og merkebestemmelsene:
  • tung fyringsolje (mineralolje som inneholder destillasjonsrest),
  • tungdestillat (gassolje med tåkepunkt over 5°C),
  • flyparafin levert til bruk for luftfartøy,
  • olje som nyttes som råstoff i industriell virksomhet, dersom den av hensyn til bruken ikke kan merkes,
  • olje som leveres i detaljpakning på maksimum fem liter, i den utstrekning det fremgår av pakningen at varen er til annen bruk enn framdrift av motor­vogn.
• For mineralolje beregnes avgiften i tillegg til CO2-avgift og svovelavgift.

• Avgiften beregnes pr. standardliter.  For blandinger beregnes avgiften av mengden av de enkelte avgiftspliktige oljetypene i blandingen.
• Med mindre avgiften beregnes etter tredje ledd skal importører kunne frem­legge prøve og analysesertifikat eller annen dokumentasjon fra produsent, som viser andel biodiesel i blandingen.  Produsenter skal føre nøyaktig måling av mengde biodiesel i blandingen.
• Registrerte virksomheter som omfattes av rapporteringsplikten på bærekrafts­kriterier etter produktforskriften § 3−10, kan for biodiesel beregne avgiften etter massebalansesystemet slik det fremgår av nevnte bestemmelse.  Sertifikatene som fulgte drivstoffet legges da til grunn for avgiftsberegningen ved innførsel el­ler ved uttak fra godkjent lokale.  Dersom virksomheten velger å benytte denne måten å fastsette avgiften på, skal det gjøres på samme måte for alle innførsler og uttak fra godkjent lokale i skattleggingsperioden.  Virksomheten skal føre en nøyaktig liste over sertifikater som benyttes ved beregningen.

• Merking av mineralolje og biodiesel må bare foretas ved anlegg som har til­latelse av skattekontoret.  Tillatelse gis kun for anlegg hvor en registrert avgifts­pliktig selv står for driften.  Skattekontoret kan av hensyn til en betryggende kontroll sette vilkår for tillatelsen.
• Tillatelsen kan trekkes tilbake med en måneds varsel dersom forholdene ikke er betryggende.  Dersom det avdekkes overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter, kan tillatelsen trekkes tilbake med øyeblikkelig virkning.

• Merking skal senest skje på det tidspunkt avgiftsplikten oppstår.  Mineraloljen og biodieselen skal være merket før den lastes om bord i transportmiddel.
• Dersom merking skjer etter at oljen har forlatt lagertanken, skal det for hver leveranse registreres og dokumenteres mengde mineralolje eller biodiesel, og mengde tilsatt merkestoff.  Tanker, fyllingsanlegg, styringsenheter mv. skal være betryggende sikret mot manipulering og mot at uvedkommende kan skaffe seg adgang til slike steder.

Skattekontoret kan gi tillatelse til at merking skjer på et senere tidspunkt enn an­gitt i § 3−11−4 første ledd dersom

• det foreligger spesielle forhold (force majeure mv.).  Det er et vilkår at merking kan skje på betryggende måte.  Skattekontoret kan sette vilkår for tillatelsen, herunder at merking skal skje under skattekontorets kontroll.  Kostnadene kan kreves dekket av rekvirenten,
• en registrert virksomhet leverer mineralolje eller biodiesel fra tankbåt, eller
• særlige hensyn gjør det hensiktsmessig å foreta merking av mineralolje eller biodiesel ved anlegg som drives av frittstående virksomheter.  Anlegget må være underlagt en registrert virksomhets kontrollverk.  Den registrerte virk­somheten må ha full adgang til å kontrollere driften, og må ha instruksjons­myndighet med hensyn til anleggets drift.

Merking av mineralolje og biodiesel kan skje med følgende stoffer og i følgende mengder pr. liter levert olje:

• mellom 0,0125 gram og 0,01875 gram ACCUTRACE™ PLUS, og
• 0,005 gram av følgende derivater av 1,4-diaminoantrakinon, enkeltvis eller i blanding:

  • 1,4-bis-N-

    -2-etylhexyl- og/eller -3-(2-etylhexyloxi)propyl- og/eller -3-metoxypropyl

    Aminoantra- kinon

    (Solvent Blue 79)

  eller

  • 1,4-bis-N-

    -etyl- og/eller -amyl- og/eller -2-etylhexyl

    Aminoantra- kinon

    (Solvent Blue 98)

  eller

  • andre tilsvarende antrakinonderivater i en slik mengde at de enkeltvis eller i blanding vil gi like sterk blå farge ved en spektrofotometrisk be­stemmelse.

Frem til og med 31. desember 2025 kan merking etter første ledd bokstav a skje med 0,005 gram 4-,N-etyl,N-[2-[1-(2-metylpropoxy)etoxyl]etyl] aminoazobenzen (Sol­vent Yellow 124) i stedet for ACCUTRACE™ PLUS.

• Merket mineralolje og biodiesel kan benyttes til de anvendelsesområder som er angitt i Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff § 3.  Annen bruk av merket mineralolje eller biodiesel anses som urettmessig.
• Mineralolje og biodiesel anses som merket når den er merket etter reglene i § 3−11−3 til § 3−11−6 og andelen merket olje overstiger 3 pst.  Mineralolje og biodiesel anses også som merket når den inneholder andre lands merkestoffer, med mindre oljen er merket som høyavgiftsbelagt.
• Dersom det urettmessig er benyttet merket mineralolje eller biodiesel, kan skattemyndighetene ilegge registrert eier av kjøretøyet en avgift.  Avgift bereg­nes etter følgende tabell:

  Motorvognens tillatte totalvekt i kg				Avgift kr
  	–	3 499	kg	20 000,–
  3 500	–	7 499	kg	40 000,–
  7 500	–	14 499	kg	60 000,–
  15 000	–	19 999	kg	80 000,–
  20 000	–		kg	100 000,–

• Avgiften nedsettes forholdsmessig dersom det dokumenteres at det på kjøre­tøyet ikke kan ha vært benyttet merket mineralolje eller biodiesel urettmessig i en toårsperiode fra oppdagelsestidspunktet.  Beløpet beregnes pr. påbegynt måned, likevel for minst to måneder.  Beløpet avrundes oppad til nærmeste hele 100 kroner.

Det gis fritak for avgift ved utførsel av mineralolje og biodiesel dersom det utføres over 4 000 liter.

• Avgiftsplikten omfatter forbruk av elektrisk kraft.
• Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også elektrisk kraft som leveres uten vederlag eller uttas til eget avgiftspliktig forbruk hos nettselskap, transportør eller produsent.
• Forbruk som har direkte sammenheng med kraftproduksjon og fordeling om­fattes ikke av avgiftsplikten.

• Avgiftsplikten oppstår ved levering av elektrisk kraft til forbruker og ved uttak til eget bruk hos nettselskap, transportør eller produsent.
• Elektrisk kraft fra gjenvinningsanlegg anses levert når kraft mottas som opp­fyllelse av avtale om levering av gjenvinningskraft etter § 3−12−12.  Dersom mengden levert kraft i løpet av et kalenderår overstiger mengden faktisk produ­sert kraft i energigjenvinningsanlegget, skal det overskytende føres opp med av­gift i skattemeldingen for siste kvartal det aktuelle kalenderåret.  Det er avgifts­satsen per 31. desember som skal legges til grunn ved fastsetting av avgift på den overskytende kraften.

• Avgiften beregnes pr. kWh.
• Avgiften beregnes for hvert kvartal.  Ved utskriving av forskuddsfaktura for del av avlesningsperiode (a konto utskrivinger), skal det foretas skjønnsmessige avgiftsberegninger.
• Dersom avgiftssatsen endres i en avlesningsperiode, beregnes avgiften for perioden ut fra en forholdsmessig fordeling av det avgiftspliktige kvantum etter tidligere og ny sats.

• Ved levering av elektrisk kraft til industri, bergverk og arbeidsmarkedsbedrif­ter som utøver industriproduksjon, skal det betales redusert sats.  Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produk­sjonsprosessen.
• Den reduserte satsen gjelder elektrisk kraft som benyttes av virksomheten selv, når virksomheten er registrert i følgende næringsundergrupper (nærings­koder) etter Standard for næringsgruppering SN2007:
  • næringsundergruppe innenfor næringshovedområde B Bergverksdrift og utvinning (næringene 05 til og med 09),
  • næringsundergruppe innenfor næringshovedområde C Industri (næringene 10 til og med 33),
  • næringsundergruppe 38.320 Sortering og bearbeiding av avfall for materi­algjenvinning,
  • næringsundergruppe 88.993 Arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked og næringsundergruppe 88.994 Varig tilrettelagt arbeid, forutsatt at bedriften utøver aktivitet som etter sin art faller inn under næringshovedområdene B eller C.
• En endring av registreringsforholdene gis virkning fra det tidspunkt endringen skjer.

Fjernvarmeprodusenter registrert i næringsundergruppe (næringskode) 35 300 og fjernvarmeprodusenter som har konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat skal betale redusert sats dersom bedriften, med unntak av en oppbyggingsperiode på inntil tre år, bruker minst 50 pst. avfall, bioenergi, spillvarme og/eller varmepumper som energikilde og bedriften leverer fjernvarme til forbrukere utenfor egen nærings­virksomhet.

Ved levering av elektrisk kraft til bruk om bord i skip i næring, skal det betales redusert sats.  Som skip i næring anses ikke skip i opplag, skip som er varig er tatt ut av fart, skip brukt til bosted, hotell, kontor, verksted, lager, eller som er under repara­sjon, ombygging eller er satt i dokk eller lignende.

• Ved levering av elektrisk kraft til produksjon eller omforming av energipro­dukt, skal det betales redusert sats.  Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.
• Med energiprodukt menes vare som hører under følgende posisjoner i tollta­riffen:
  • 15.07–15.18, når disse er beregnet til bruk som oppvarmingsbrensel eller motorbrensel,
  • 27.01–27.15,
  • 29.01 og 29.02,
  • 29.05. 11 00, som ikke er av syntetisk opprinnelse, når disse er beregnet til bruk som oppvarmingsbrensel eller motorbrensel,
  • 34.03,
  • 38.11,
  • 38.17,
  • 38.26.0000 når disse er beregnet til bruk som oppvarmingsbrensel eller motorbrensel.

• Adgangen til å motta elektrisk kraft med redusert avgiftssats eller fritak fra avgift omfatter ikke leveranser til administrasjonsbygg.  Som administrasjons­bygg anses bygg hvor arealet knyttet til administrasjon utgjør 80 pst. eller mer av byggets totale areal.  Det skal betales full avgift av all kraft levert til slike bygg.
• For foretak som har montert egne målere for kraft levert til administrasjons­bygg, skal faktisk forbruk legges til grunn ved fastsettelse av avgiftsgrunnlaget. Foretak uten slike målere skal opplyse nettselskapet om hvor stor andel av den leverte kraften som er avgiftspliktig.

• Leveranser av kraft levert til foretak som nevnt i § 3−12−4, § 3−12−5, § 3−12−7 og § 3−12−8 gjennomføres ved at nettselskapet etter mottatt doku­mentasjon leverer kraft med fakturering av redusert avgiftssats.  For statskraft­kontrakter hvor kraftprisen er avtalt inkludert avgift («1976-kontrakter» og «2 TWh-kontrakter») leveres kraft uten fakturering av avgift.  Prisen reduseres med det beløp som tilsvarer el-avgiftssatsen for 1992 (4,15 øre pr. kWh) prisjus­tert for senere år.
• Dersom det for ett abonnement leveres kraft til formål som dels faller innen­for og dels utenfor avgiftssatsen, skal det foretas en fordeling av kraftforbruket.

• Foretak med rett til å få kraft levert med redusert avgiftssats må legge frem følgende dokumentasjon for nettselskapet:
  • bekreftelse på næringsundergruppe (næringskode) fra Enhetsregisteret, med mindre Skattedirektoratet bestemmer noe annet.  Fjernvarmeprodu­senter kan i stedet legge frem konsesjon gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat.
  • fjernvarmeprodusenter må også legge frem dokumentasjon på bruk av energikilde ved kopi av innvilget støtte til fjernvarmeanlegg eller annen lignende dokumentasjon.  Fjernvarmeprodusenter under oppbygging må dokumentere dette ved for eksempel uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat eller Enova SF.
  • egenerklæring som viser fordelingen mellom kraft som benyttes til indu­stri, bergverk, fjernvarme og til skip i næring med krav på redusert sats og kraft som benyttes til andre formål.  Fordelingen skal kunne sannsyn­liggjøres.
  • egenerklæring som viser mengde kraft som er levert med redusert sats til skip i næring.  Opplysninger om kundeforhold mv. skal ikke framkomme av erklæringen.  Leveringen skal kunne dokumenteres med erklæring fra bruker av kraften med opplysninger om skipets navn og kjennemerke. Generelle erklæringer kan gis av rederiet.
  • egenerklæring som viser mengde kraft som er levert med redusert sats til produksjon eller omforming av energiprodukt.
• Dokumentasjonen etter første ledd skal ikke være eldre enn ett år.  Den som avgir dokumentasjonen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstend­ige.  Nettselskapet skal oppbevare dokumentasjonen i ti år.

Elektrisk kraft som leveres direkte til sluttbruker og er produsert ved energigjen­vinningsanlegg eller er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse min­dre enn 100 kVA (mikrokraftverk) er fritatt for avgift.

Elektrisk kraft som leveres til bruk ved kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, me­tallurgiske og mineralogiske prosesser er fritatt for avgift.

Elektrisk kraft som leveres til bruk i foretak som har veksthus med elektrisk var­meanlegg er fritatt for avgift.  Fritaket omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbin­delse med selve produksjonsprosessen, jf. § 3−12−9.

• Elektrisk kraft som leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinne­gående transportmiddel er fritatt for avgift.  Fritaket omfatter også trolleybusser.
• Elektrisk kraft som leveres til oppvarming av og belysning i transportmidler som omfattes av første ledd, er også fritatt for avgift.

Elektrisk kraft som produseres i solceller og som brukes direkte av produsenten selv er fritatt avgift.  Det er et vilkår for fritak at kraften er produsert ved egne anlegg og at kraften som forbrukes går direkte via internt ledningsnett fra anlegget til forbru­kerens bygning.

Elektrisk kraft produsert av fornybare energikilder og som leveres til abonnenter innenfor samme eiendom, er fritatt for avgift.  Med samme eiendom menes samme kommune-, gårds-, bruksnummer og eventuelt festenummer som produksjons­an­legget befinner seg på.  Fritaket gjelder kraft fra ett eller flere produksjonsanlegg som alene eller til sammen ikke er større enn 1 MW (AC) per eiendom.

• Fritakene for leveranser av kraft levert til foretak gjennomføres ved at nett­selskapet etter mottatt dokumentasjon leverer kraft uten fakturering av avgift.
• Dersom det for ett abonnement leveres kraft til formål som dels faller innen­for og dels utenfor avgiftsfritaket, skal det foretas en fordeling av kraftforbruket.

• Fritaksberettigede foretak må fremlegge følgende dokumentasjon for nettsel­skapet:
  • foretak som bruker elektrisk kraft til kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser må legge frem egenerklæring knyttet til faktisk bruk,
  • foretak som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram må fremlegge bekreftelse på deltakelse fra NVE,
  • produsent av kraft fra fornybare energikilder som leveres til abonnenter innenfor samme eiendom må legge frem erklæring om samlet installert effekt for produksjonsanlegg på eiendommen samt hvordan kraften skal fordeles mellom abonnentene (målepunkt-ID).
  • foretak i veksthusnæringen må legge fram egenerklæring om at de har veksthus med elektrisk varmeanlegg,
  • foretak som bruker elektrisk kraft til framdrift, oppvarming og belysning i et skinnegående transportmiddel eller trolleybuss må legge fram egener­klæring knyttet til faktisk bruk.
  • egenerklæring som viser fordelingen mellom kraft som er fritatt fra avgift og kraft som benyttes til andre formål.  Fordelingen skal kunne sannsyn­liggjøres.
• Dokumentasjonen etter første ledd skal ikke være eldre enn ett år.  Den som avgir dokumentasjonen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstend­ige.  Nettselskapet skal oppbevare dokumentasjonen i ti år.

• Avgiftsplikten omfatter utslipp til luft av fossil CO2 (karbondioksid) ved for­brenning av avfall.
• Avgiftsplikten omfatter ikke utslipp ved forbrenning av avfall som ikke inne­holder fossilt materiale.  Avfallsfraksjonene til forbrenning må være positivt ut­sortert, og det må dokumenteres at avfallet ikke inneholder fossilt materiale.

Avgiftsplikten oppstår ved innlevering av avfall til forbrenning i forbrenningsanlegg.

I dette kapittel menes med:

• avfall:  avfall som nevnt i forurensningsloven § 27,
• forbrenningsanlegg:  anlegg som nevnt i avfallsforskriften § 10−3 bokstav g,
• farlig avfall:  avfall som nevnt i avfallsforskriften § 11−2,
• fangst og lagring av CO2:  fangst av CO2 fra forbrenningsanlegg og som lag­res permanent i en geologisk formasjon med nødvendige tillatelser gitt av kom­petente myndigheter.

• Avgiften beregnes per tonn fossilt CO2.
• Avgiften beregnes ved å multiplisere mengde innlevert avfall til forbrennings­anlegget målt i tonn med en faktor på 0,5498 tonn fossilt CO2 per tonn avfall.
• Miljødirektoratet kan etter søknad fastsette en anleggsspesifikk faktor som kan benyttes ved beregning av avgiften i stedet for den faktor som er nevnt i andre ledd.

• Det gis fritak for avgift på utslipp av CO2 ved forbrenning av farlig avfall.
• Farlig avfall regnes ikke med i den totale mengden forbrent avfall.

• Det gis refusjon for innbetalt avgift på utslipp av CO2 som fanges og lagres ved forbrenning av avfall.
• Det gis ikke fritak for fanget og lagret CO2 som stammer fra avfall som ikke inneholder fossilt materiale, eller farlig avfall.  Hvilke kilder den fangede CO2-en stammer fra må dokumenteres.
• Virksomheter som omfattes av klimakvoteloven skal årlig innen 18. mai over­sende verifisert utslippsrapport med kvittering fra klimakvotemyndigheten for innsendt rapport, til skattekontoret.  Fritaket gis med forbehold om at klimakvote­myndigheten ikke fatter vedtak om endringer i utslippstallet.
• Søknad om refusjon vedlagt dokumentasjon fra lageroperatør på mengde lag­ret CO2, samt dokumentasjon på hvilke kilder CO2-en stammer fra, sendes må­nedlig til skattekontoret.

Avgiftsplikten omfatter:

• sukker (roe-/bete- og rørsukker),
• sirup og sukkeroppløsning av varer som nevnt i bokstav a.  Dette gjelder like­vel ikke melkesukker, kunsthonning, karamell, sukkerkulør og honning.

Avgiften beregnes av varens nettovekt.  For den enkelte forbruksenhet og fakture­ringsenhet brukes tre desimaler.

• Varer som omfattes av § 3−16−1 som benyttes i ervervsmessig produksjon av andre varer, er fritatt for avgift når:
  • varer i flytende form leveres i enheter på minst 12,5 kg og andre varer leveres i inneremballasje på minst 25 kg, og
  • varene innføres eller kjøpes hos registrert virksomhet mot erklæring om at varene skal benyttes i ervervsmessig produksjon av andre varer.
• Fritaket omfatter ikke varer til følgende virksomheter:
  • institusjoner av alle slag,
  • hoteller, restauranter, kafeer, kantiner, serverings- og cateringvirksomhe­ter o.l.,
  • kjøtt-, fiske-, delikatesseforretninger o.l.
• Fritaket gjennomføres etter bestemmelsene i § 2−3.

• Det gis tilskudd som kompensasjon for avgift på sukker som brukes til birøkt, jf. Stortingets vedtak om avgift på sukker mv. § 2 første ledd bokstav f.  Tilskudd gis til birøktere med mer enn fem innvintrede bifolk.  Tilskudd gis bare for de kvanta sukker som faktisk er brukt.  For bikuber som finnes i Agder, Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Nordland og Troms og Finnmark gis det tilskudd for maksimalt 25 kg pr. kube pr. år.  For bikuber i landets øvrige fylker gis det til­skudd for maksimalt 20 kg pr. kube pr. år.
• Søknad om tilskudd må sendes til Norges Birøkterlag innen 15. oktober, som sender en samlet søknad til skattekontoret innen 15. desember.
• Tilskudd gis på grunnlag av avgiftssatsen pr. 1. september.
• Norges Birøkterlag kan beholde 100 kroner pr. innvilget søknad til dekning av administrasjonskostnader.

• Avgiftsplikten omfatter:

  Produkttyper	Kjemisk formel	Global warming potential (GWP)1
  HFK
  HFK–23	CHF3	12 400
  HFK–32	CH2F2	677
  HFK–41	CH3F	116
  HFK–43–10mee	CF3CF2CHFCHFCF3	1 650
  HFK–125	CF3CHF2	3 170
  HFK–134	CHF2CHF2	1 120
  HFK–134a	CF3CH2F	1 300
  HFK–152a	CHF2CH3	138
  HFK–143	CHF2CH2F	328
  HFK–143a	CF3CH3	4 800
  HFK–152	CH2FCH2F	16
  HFK–161	CH3CH2F	4
  HFK–227ea	CF3CHFCF3	3 350
  HFK–236cb	CF3CF2CH2F	1 210
  HFK–236ea	CF3CHFCHF2	1 330
  HFK–236fa	CF3H2CF3	8 060
  HFK–245ca	CHF2CF2CH2F	716
  HFK–245fa	CF3CH2CHF2	858
  HFK–365mfc	CF3CH2CF2CH3	804
  PFK
  PFK–14	CF4	6 630
  PFK–116	CF3CF3	11 100
  PFK–218	CF3CF2CF3	8 900
  PFK–3–1–10	CF3CF2CF2CF3	9 200
  PFK–c318	c–C4F8	9 540
  PFK–4–1–12	CF3CF2CF2CF2CF3	8 550
  PFK–5–1–14	CF3CF2CF2CF2CF2CF3	7 910

  1	GWP-verdier gjeldende fra 1. januar 2023.

• Avgiftsplikten omfatter alle blandinger av HFK og PFK, både innbyrdes blan­dinger og blandinger med andre stoffer.
• Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som be­standdel i andre varer.
• Avgiftsplikten omfatter ikke gjenvinning av HFK og PFK.

• Avgiften beregnes på grunnlag av varens nettovekt multiplisert med den GWP-verdi (global warming potential) som fremkommer av § 3−18−1 første ledd. For blandinger beregnes avgiften av nettovekten av de enkelte avgiftspliktige typene i blandingen.
• For HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, betales avgift av andelen HFK og PFK.
• Dersom type HFK eller PFK ikke kan dokumenteres, benyttes den høyeste GWP-verdien av de produkttyper HFK/PFK det ikke kan utelukkes å være.
• Dersom blandingsforholdet i en blanding hvor HFK og/eller PFK inngår ikke kan dokumenteres, benyttes GWP-verdien for produkttypen i blandingen med høyeste sats for hele blandingen.  Det tas hensyn til dokumentasjon som even­tuelt utelukker enkelte blandingsforhold.
• Dersom mengde HFK og PFK som bestanddel i andre varer ikke kan doku­menteres, betales avgift etter følgende grunnlag for følgende varer:
  • husholdningskjøleskap og -frysere:  250 gram pr. kjøleenhet.
  • kompakte væskekjølere (til luftkondisjoneringsanlegg til bygninger):  0,25 kg pr. kW kjøleytelse.
  • luftkjølere (til luftkondisjoneringsanlegg til bygninger), varmepumper og avfuktere:  0,5 kg pr. kW kjøleytelse.
  • melkeanlegg, indirekte:  1 kg pr. kW kjøleytelse.
  • melkeanlegg, direkte:  2 kg pr. kW kjøleytelse.
  • industrielle kjøle- og fryserom:  1,5 kg pr. kW kjøleytelse.
  • kommersielle kjøle- og fryseanlegg, herunder kjølerom uten offentlig ad­gang:  2,5 kg pr. kW kjøleytelse.
  • spraybokser:  0,5 kg pr. enhet, unntatt astmaspraybokser hvor det benyt­tes 10 gram pr. enhet.
  • klimaanlegg (airconditioner) til motorkjøretøyer som person-, vare-, kom­binerte- og campingbiler, traktorer, trucker:  1 kg pr. enhet.
  • klimaanlegg (airconditioner) til lastebiler, anleggsmaskiner, skurtreskere, spesialbiler:  2,5 kg pr. enhet.
  • klimaanlegg (airconditioner) i busser:  5 kg pr. enhet.
  • fugeskum:  0,5 kg pr. kg.
  • isolerte dører og porter:  0,25 kg pr. m².
  • ekstrudert polystyren til isolering:  2,5 kg pr. m³.
  • paneler til kjøle- og fryserom:  6 kg pr. m³.
• Dersom avgiftsgrunnlaget ikke kan fastsettes etter første eller femte ledd, benyttes det grunnlaget som skattemyndighetene finner mest sannsynlig.

• Avgiftsplikten omfatter utslipp av nitrogenoksider (NOx) ved energiproduksjon fra følgende kilder:
  • framdriftsmaskineri med samlet installert effekt på mer enn 750 kW,
  • motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW,
  • fakler på innretninger på norsk kontinentalsokkel og anlegg på land.
• Ved beregningen av effekt etter bokstav a og b, skal effekten av elektromoto­rer og elektrokjeler ikke tas med.

• For fartøy gjelder avgiftsplikten følgende utslipp:
  • utslipp fra fart innenfor norsk territorialfarvann,
  • utslipp fra innenriks fart selv om deler av farten skjer utenfor norsk terri­torialfarvann,
  • for norskregistrerte fartøy gjelder avgiftsplikten i tillegg utslipp i nære far­vann.
• For luftfartøy gjelder avgiftsplikten utslipp mellom norske landingsplasser og mellom norsk landingsplass og innretning på norsk kontinentalsokkel.  For fly gjelder avgiftsplikten i disse tilfellene kun utslipp fra avgang og landing.  For luft­fartøy gjelder avgiftsplikten videre utslipp mellom norsk landingsplass og lan­dingsplass på Svalbard, Jan Mayen og bilandene.  For fly gjelder avgiftsplikten i disse tilfellene kun utslipp fra avgang og landing ved norsk landingsplass.
• For kjøretøy, herunder jernbanekjøretøy, gjelder avgiftsplikten utslipp i Norge.
• For andre utslippsenheter, herunder faste og flyttbare innretninger som driver petroleumsvirksomhet, gjelder avgiftsplikten i Norge og på norsk kontinentalsok­kel.

I dette kapittel forstås med:

• «fremdriftsmaskineri» – maskineri som benyttes eller er konstruert til frem­drift av fartøy, luftfartøy eller kjøretøy,
• «norsk territorialfarvann» – havområder rundt norsk fastland omfattet av lov 27. juni 2003 nr. 57 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone,
• «innenriks fart» – fart mellom to norske havner og mellom norsk havn og Svalbard, Jan Mayen, bilandene og innretninger på norsk kontinentalsokkel,
• «innretninger på norsk kontinentalsokkel» – anlegg eller installasjon, her­under flytende, som har tilknytning til utnyttelsen av naturforekomster i havom­rådene utenfor norsk territorialfarvann,
• «nære farvann» – havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er mindre enn 250 nautiske mil,
• «fjerne farvann» – havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlin­jen) er 250 nautiske mil eller mer,
• «direkte fart» – fart mellom norsk og utenlandsk havn uten at det under far­ten drives fiske eller fangst eller annen virksomhet,
• «havn» – ethvert sted der et fartøy kan legge til kai, verksted eller sokkelinn­retning og ethvert sted innenfor territorialgrensen der et fartøy laster eller los­ser gods eller setter av eller tar om bord personer,
• «landingsplass» – landingsplass som nevnt i luftfartsloven § 7−5 første ledd,
• «luftfartøy» – fly og helikopter,
• «turtall» – motorens maksimale turtall i henhold til sertifikat eller lignende.

Avgiftsplikten oppstår ved utslipp av NO.

Avgiften beregnes pr. kilogram NOx.

• Avgiften beregnes på grunnlag av faktisk utslipp av NOx, regnet etter NO2- ekvivalenter.  Dersom faktisk utslipp fastsettes ved måling, fastsettes konsentra­sjonen av NOx med en døgnmiddelverdi for hvert av døgnene i avgiftsperioden. For å oppnå gyldig døgnmiddelverdi kan ikke mer enn to times-, fem halvtimes- eller femten timinuttersmiddelverdier per døgn forkastes på grunn av svikt ved eller vedlikehold av det kontinuerlige måleutstyret.  Kan det for ett eller flere døgn ikke fastsettes en gyldig døgnmiddelverdi, erstattes hver av disse med gjennomsnittet av de gyldige døgnmiddelverdiene i perioden.  Kan det ikke fast­settes gyldig døgnmiddelverdi for minst 14 døgn i avgiftsperioden, benyttes gjen­nomsnittsverdien fra forrige avgiftsperiode.  Målingene skal foretas under ordi­nære og representative driftsforhold.  Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS).  Det samme gjelder for kalibrering av måleutstyr.  Dersom NS ikke finnes, kan annen internasjonal standard benyttes.
• Dersom faktisk utslipp etter første ledd ikke er kjent, beregnes avgiften på grunnlag av kildespesifikk utslippsfaktor og mengde forbrukt energivare.  For fly beregnes avgiften etter formelen i § 3−19−8.
• Dersom faktisk utslipp etter første ledd ikke er kjent, eller kildespesifikk utslippsfaktor etter annet ledd ikke er fastsatt, beregnes utslippet etter tabellen i § 3−19−9.

Kompetent myndighet kan fastsette kildespesifikk utslippsfaktor etter søknad fra den avgiftspliktige.  Kompetent myndighet er for denne avgiften Miljødirektoratet for landbasert virksomhet, Sjøfartsdirektoratet for fartøy, Luftfartstilsynet for luftfartøy og Sokkeldirektoratet for innretninger på norsk kontinentalsokkel.  Kompetent myndighet kan gi retningslinjer om fastsettelse av kildespesifikk utslippsfaktor.

• For fly beregnes avgiften etter følgende formel:
• Ved manglende utslipps- eller motordata legges motorer med høyeste HC- verdi og NOx-indeks til grunn for avgiftsberegningen.

• Motorer

  • Turtall lavere enn 200 rpm:

    100 kg NOx pr. tonn energivare

  • Turtall f.o.m. 200 til 1000 rpm:

    53 kg NOx pr. tonn energivare (54 kg for motorer bygget før år 2000)

  • Turtall f.o.m. 1000 til 1500 rpm:

    50 kg NOx pr. tonn energivare

  • Turtall f.o.m. 1500 rpm:

    44 kg NOx pr. tonn energivare (45 kg for motorer bygget før år 2000)

• Kjeler
  • 9,6 kg NOx pr. tonn tungolje.
  • 4,5 kg NOx pr. tonn steinkull.
  • 3,6 kg NOx pr. tonn lettolje.
  • 3,6 kg NOx pr. tonn marineolje/diesel.
  • 3,6 kg NOx pr. tonn tungdestillat.
  • 1,8 kg NOx pr. tonn biobrensel, jomfruelig brensel (tørrstoff).
  • 2,4 kg NOx pr. tonn biobrensel, returtrevirke (tørrstoff).
  • 1,7 g NOx pr. Sm³ naturgass, gasskjeler.
  • 2,8 g NOx pr. Sm³ naturgass, konverterte kjeler.
  • 2,0 g NOx pr. Sm³ LPG, gasskjeler.
  • 3,4 g NOx pr. Sm³ LPG, konverterte kjeler.
• Turbiner

  • Turbiner:

    16 g NOx pr. Sm³ gass 25 kg NOx pr. tonn flytende energivare

  • Lav-NOx-turbiner:

    1,8 g NOx pr. Sm³ gass

• Fakler
  • 4 g NOx pr. Sm³ gass, fakler i raffineri.
  • 2 g NOx pr. Sm³ gass, fakling av deponigass.
  • 12 g NOx pr. Sm³ gass, øvrig fakling.
• Helikoptre

  For helikoptre beregnes avgiften på grunnlag av en faktor på 6,67 kg NOx pr. tonn forbrukt energivare.

• Jernbanekjøretøy

  For jernbanekjøretøy beregnes avgiften på grunnlag av en faktor på 47 kg NOx pr. tonn forbrukt energivare.

• Beregnes avgiften på grunnlag av faktisk utslipp, skal beregningen dokumen­teres.
• Beregnes avgiften etter en kildespesifikk utslippsfaktor, skal det dokumente­res at denne er fastsatt etter Norsk Standard (NS) eller tilsvarende internasjonal standard.  I de tilfeller kildespesifikk utslippsfaktor ikke er fastsatt i samsvar med dette, skal det foreligge dokumentasjon fra kompetent myndighet som verifiserer benyttet faktor.
• For motorer hvor turtallet legges til grunn, skal dette dokumenteres med ser­tifikat e.l.
• Virksomheten skal dokumentere bruk av type og mengde energivare til av­giftspliktige utslipp.
• For beregning av avgift ved utslipp fra lav-NOx-turbiner, skal virksomheten fremlegge sertifikat fra produsent eller annen dokumentasjon verifisert av kom­petent myndighet som viser at turbinen er en lav-NOx-turbin.

• Utslipp fra fartøy i direkte fart mellom norsk og utenlandsk havn, og fra luft­fartøy i direkte luftfart mellom norsk og utenlandsk landingsplass, er fritatt for avgift for hele farten.
• Utslipp fra fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann er fritatt for avgift for den delen av farten som skjer i fjerne farvann.
• Grunnlaget for fritak etter denne bestemmelsen skal dokumenteres ved frem­leggelse av kopi av loggbok e.l. som viser fartøyets navn, nasjonalitet, bestem­melsessted og mengde forbrukt energivare til henholdsvis avgiftspliktig og av­giftsfritt utslipp.
• Utslipp som omfattes av denne bestemmelsen føres uten avgift i skattemel­dingen.

• Utslipp fra enheter som er omfattet av «Miljøavtale om reduksjon av NOx-ut­slipp for perioden 2018–2025» er fritatt for avgift.
• Avgiftsfritaket gjelder fra og med tidspunktet for tilslutning til avtalen.  Tilslut­ningstidspunktet er den datoen tilslutningsbevis er utstedt fra Næringslivets NOx-fond.  For avgiftspliktige virksomheter som ble tilsluttet innen 1. juli 2018, gjelder fritaket fra 1. januar 2018.  Skattekontoret refunderer etter søknad fri­taksberettiget avgift som er innbetalt for perioden 1. januar til og med 30. juni 2018.
• Fritaket gis på vilkår av at Miljødirektoratet godkjenner gjennomføringen av miljøforpliktelsene for den enkelte periode.  Dersom Miljødirektoratet ikke god­kjenner gjennomføring av miljøforpliktelsene for en periode, skal avgift som det er gitt fritak for innrapporteres og betales innen 18. juli påfølgende år etter den aktuelle perioden.  Av avgift som ikke blir betalt innen betalingsfristen, skal det svares renter etter skattebetalingsloven § 11−1.
• Satsen for avgift som skal betales etter tredje ledd, beregnes etter følgende formel:

  Sats = 15 × X × Y

  der X er den prosentvise overskridelsen av miljøforpliktelsen for en periode, og Y er avgiftssatsen i Stortingets vedtak om avgift på utslipp av NOx.  Skatte­direktoratet kan fastsette forskrift om satsen.

• Grunnlaget for fritak etter denne bestemmelsen skal dokumenteres ved til­slutningsbevis fra Næringslivets NOx-fond.  NOx-fondet skal oversende kopi av tilslutningsbeviset til skattekontoret.
• Ved tilbakekall av tilslutningsbevis skal NOx-fondet umiddelbart gi skattekon­toret melding om dette.

• Utenlandsk eier som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge, skal be­tale avgift ved representant registrert etter § 5−2 bokstav c for avgiftspliktig fart.
• Fører av fartøyet eller luftfartøyet skal ved ankomst til Norge gjøre skattekon­toret oppmerksom på hvilken representant som skal betale avgiften.
• Eier av fartøyet eller luftfartøyet og representanten er solidarisk ansvarlige for avgiften.

• Avgiftsplikten omfatter naturgass og LPG som leveres autogassanlegg og an­dre fyllestasjoner, og som skal benyttes til framdrift av motorvogn.
• Som naturgass anses også blandinger dersom naturgass er hovedbestanddel. Blandinger hvor andelen naturgass er mindre enn 50 volumprosent omfattes ikke av avgiftsplikten.
• Som LPG anses også blandinger dersom LPG er hovedbestanddel.  Blandinger hvor andelen LPG er mindre enn 50 volumprosent omfattes ikke av avgiftsplikten.
• Avgiften beregnes i tillegg til CO2-avgift.

Avgiftsplikten oppstår ved levering av naturgass og LPG til autogassanlegg eller andre fyllestasjoner.

• Avgiften på naturgass beregnes per standardkubikkmeter (Sm³).
• Avgiften på LPG beregnes per kg.
• Andelen innblandet biogass i naturgass og LPG inngår ikke i beregningsgrunn­laget.  Andelen biogass må dokumenteres.  Dette gjelder tilsvarende for andel hydrogen i naturgass (hytan/naturalhy).

• Det gis fritak for avgift ved utførsel dersom det utføres over 300 Sm³ natur­gass eller over 150 kg LPG.
• Ikke-registrert virksomhet som er fakturert med avgift av sin leverandør (re­gistrert virksomhet) kan kreve å få avgiften kreditert etter reglene i § 3−21−7.

• Naturgass og LPG som leveres fra autogassanlegg og andre fyllestasjoner, og brukes til annet enn framdrift av motorvogn er ikke omfattet av avgiftsplikten.
• Levering av gass uten avgift kan skje mot erklæring fra bruker hvor det frem­går hva gassen skal brukes til, samt mengde.  Bruken skal dokumenteres. Erklæringen kan gjelde for ett år.  Den som avgir erklæringen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige.  Leverandøren (autogassanlegget/fylle­stasjonen) skal oppbevare erklæringen i ti år.
• Krav om erklæring fra bruker etter annet ledd omfatter ikke LPG som leveres på flasker.
• For gass levert til sluttbruker med avgift til bruk som nevnt i denne bestem­melsen, gis det refusjon tilsvarende betalt avgift.
• Søknad om refusjon rettes til leverandøren (autogassanlegget/fyllestasjo­nen).  Søker må gi en erklæring om hva gassen er benyttet til, samt mengde. Leverandøren skal oppbevare erklæringen i ti år.
• Ikke-registrert virksomhet som er fakturert med avgift av sin leverandør (registrert virksomhet) kan månedlig kreve å få avgiften kreditert etter reglene i § 3−21−7.

• Det gis fritak for gass levert fra autogassanlegg og andre fyllestasjoner til bruk i traktorer, samt motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn.
• Det gis fritak for gass levert fra autogassanlegg og andre fyllestasjoner til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper.
• Levering av gass uten avgift kan skje mot erklæring fra bruker hvor det frem­går hva gassen skal brukes til, samt mengde.  Bruken skal kunne sannsynlig­gjøres.  Erklæringen kan gjelde for ett år.  Den som avgir erklæring er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige.  Leverandøren (autogassanlegget/­fyllestasjonen) skal oppbevare erklæringen i ti år.
• For gass levert til sluttbruker med avgift til bruk som nevnt i denne bestem­melsen, gis det refusjon tilsvarende betalt avgift.
• Søknad om refusjon rettes til leverandøren (autogassanlegget/fyllestasjo­nen).  Søker må gi en erklæring om hva gassen er benyttet til, samt mengde. Leverandøren skal oppbevare erklæringen i ti år.
• Ikke-registrert virksomhet som er fakturert med avgift av sin leverandør (registrert virksomhet) kan månedlig kreve å få avgiften kreditert etter reglene i § 3−21−7.

• Ikke-registrert virksomhet som har utført eller levert gass uten avgift etter § 3−21−4, § 3−21−5 og § 3−21−6 kan kreve at leverandør (registrert virksom­het) krediterer avgiften.  Den ikke-registrerte virksomheten må avgi erklæring om mengde gass som er utført eller levert uten avgift.  Opplysninger om kunde­forhold mv. skal ikke framkomme av erklæringen.  Leverandøren (registrert virk­somhet) skal oppbevare erklæringen i ti år.
• Ikke-registrert virksomhet skal oppbevare erklæringen fra bruker i ti år etter at den er avgitt.
• Registrert virksomhet som har kreditert ikke-registrert virksomhet for avgift kan føre denne til fradrag i skattemeldingen.  Det er et vilkår for fradrag at virk­somheten har mottatt erklæring om bruken.

• Avgiftsplikten omfatter ervervsmessig flyging av passasjerer fra norsk luft­havn, unntatt flyginger fra kontinentalsokkelen og lufthavn på Svalbard, Jan May­en og bilandene.
• Avgiften betales per passasjer med de satser som framgår av Stortingets ved­tak § 1, avhengig av sluttdestinasjon.  Flyginger med sluttdestinasjon i land og områder som framgår av listen under ilegges lav sats.  Flyginger med sluttdestin­asjon i andre land og områder ilegges høy sats.
  • Albania
  • Andorra
  • Belgia
  • Bosnia-Hercegovina
  • Bulgaria
  • Danmark, med unntak av Grønland
  • Estland
  • Finland
  • Frankrike, med unntak av oversjøiske departementer, territorier og sam­funn
  • Hellas
  • Hviterussland
  • Irland
  • Island
  • Italia
  • Kosovo
  • Kroatia
  • Kypros
  • Latvia
  • Liechtenstein
  • Litauen
  • Luxemburg
  • Malta
  • Moldova
  • Monaco
  • Montenegro
  • Nederland
  • Nord-Makedonia
  • Norge
  • Polen
  • Portugal
  • Romania
  • Russland vest for Uralfjellene
  • San Marino
  • Serbia
  • Slovakia
  • Slovenia
  • Spania
  • Storbritannia
  • Sveits
  • Sverige
  • Tsjekkia
  • Tyskland
  • Ukraina
  • Ungarn
  • Vatikanstaten
  • Østerrike
• Med ervervsmessig flyging menes all flyging unntatt militærflyging og flyging i rednings-, nødhjelps- eller ambulansetjeneste.
• Med militærflyging menes flyging av militært personell i tjeneste utført på spe­sielt oppdrag fra militær myndighet eller annen kompetent myndighet når flygin­gen omfattes av luftfartsloven kapittel XVII.
• Med sluttdestinasjon menes den destinasjonen der reisen er planlagt å ende. Sluttdestinasjonen må framgå av reisedokumentene.

Avgiften beregnes per passasjer som påbegynner avgiftspliktig flyging.

Avgiftsplikten oppstår når flygingen påbegynnes.

Flyging av barn som er under to år på avreisetidspunktet, er fritatt for avgift.

• Med transitt- og transferflyging menes påfølgende flyging med samme fly (transitt) eller med annet fly (transfer).
• Den første flygingen i en transitt- eller transferreise er avgiftspliktig når av­gangslufthavnen er norsk, mens alle påfølgende flyginger er fritatt for avgift. Hvilken sats som ilegges den første flygingen er avhengig av reisens sluttdestina­sjon.
• Den påfølgende flygingen må påbegynnes innen 24 timer etter den foregå­ende og må stå i direkte forbindelse med denne.  Reisedokumentene bør vise avgang- og ankomstlufthavn, dato og klokkeslett for avgang og ankomst i hen­hold til rutetabell for alle flygingene, flygingenes sammenheng og et reisesam­mendrag.
• Avgiftsfritaket gjelder reise med både rute- og charterfly og selv om den på­følgende reisen innebærer skifte av luftbefordrer eller lufthavn.

• Flyging av NATOs styrker eller personell er fritatt for avgift i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.  Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra land som deltar i Partnerskap for fred.
• Registrerte virksomheter kan føre flyginger som nevnt i første ledd uten avgift i skattemeldingen.

• Avgiftsplikten omfatter forsikringsavtaler om obligatoriske ansvarsforsikringer (trafikkforsikringer), samt gebyr etter bilansvarslova § 17a.
• Avgiftsplikten omfatter ikke forsikringer for motorvogner
  • som er registrert etter bestemmelsene i forskrift 28. mars 1967 nr. 9350 om bruk av utenlandsk motorvogn i riket og om særskilt registrering av motorvogn for midlertidig bruk,
  • med utenlandske kjennemerker.

• Med trafikkforsikring menes avtale inngått i samsvar med bilansvarslova § 15 og forsikringsavtaleloven del A.
• Ved vurdering av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, leg­ges definisjonene av motorvogngruppene og de øvrige tekniske krav som følger av vegmyndighetenes regelverk til grunn.
• Med forsikringsdøgn menes døgn som den avgiftspliktige er ansvarlig for etter forsikringsavtaleloven § 3−1.  Et døgn starter kl. 00.00.  Et påbegynt døgn regnes som ett forsikringsdøgn.

• For trafikkforsikringer oppstår avgiftsplikten når forsikringsselskapets ansvar etter forsikringsavtaleloven § 3−1 begynner å løpe.
• For gebyr for uforsikrede motorvogner og motorvogner der ny eier ikke har tegnet egen forsikring, oppstår avgiftsplikten når Trafikkforsikringsforeningen har mottatt gebyret.

• For trafikkforsikringer beregnes avgiften per forsikringsdøgn etter de satser og regler som gjelder på det tidspunkt den avgiftspliktige blir ansvarlig for motor­vognen etter forsikringsavtaleloven § 3−1.  Ved fornyelse av en forsikringsavtale beregnes avgiften etter regler og satser som gjelder på tidspunktet for fornyel­sen, jf. forsikringsavtaleloven § 3−2.  Det skal ikke beregnes avgift for ansvar etter forsikringsavtaleloven § 7−2 første ledd tredje punktum.
• For gebyr for uforsikrede motorvogner og motorvogner der ny eier ikke har tegnet egen forsikring, beregnes avgiften per forsikringsdøgn etter de satser og regler som gjelder på det tidspunkt gebyrkravet ble sendt.

• Motorvogn regnes som 30 år fra 1. januar det året motorvognen når 30 års registreringstid.  Avgift skal beregnes med redusert sats fra og med 1. januar dette året.
• Registreringstid regnes fra produksjonstidspunktet dersom det er dokumen­tert ovenfor veimyndighetene at dette ligger forut for registreringsåret, og vei­myndigheten har lagt dette inn i det sentrale motorvognregisteret.

• For motorvogn som er levert til anlegg med tillatelse til behandling av kas­serte kjøretøy og er avregistrert, kan beregnet avgift føres til fradrag i skatte­meldingen når det kan dokumenteres at motorvognen var avregistrert i den aktu­elle perioden.
• Ved tyveri kan beregnet avgift føres til fradrag i skattemeldingen fra det tids­punkt motorvognen er registrert stjålet i politiets etterlysningsregister.

Beregnet avgift kan føres til fradrag i skattemeldingen dersom motorvognen er dekket av trafikkforsikring i et annet forsikringsselskap for samme periode, og sist­nevnte trafikkforsikringsavtale ikke er trukket tilbake eller på annen måte opphørt.

• Dersom et utestående premiekrav som det er beregnet avgift for, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne kan konstateres endelig tapt, kan avgiften føres til fradrag i skattemeldingen for den skattleggingsperiode tapet konstateres.
• Et utstående premiekrav anses endelig tapt dersom
  • foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves,
  • fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier,
  • offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordrin­gen dekning, eller
  • fordringen ellers ut fra en samlet vurdering må anses klart uerholdelig.
• En fordring anses likevel ikke tapt i den utstrekning den er tilstrekkelig sikret ved pant, kausjon e.l.

• Utenlandske virksomheter som etter forskrift 1. april 1974 nr. 3 om trafikk­trygd m.v. § 1a nr. 3 plikter å være medlem av Trafikkforsikringsforeningen, jf. bilansvarslova § 17 første ledd bokstav c, men som ikke har forretningssted eller hjemsted i Norge, skal betale avgift ved representant registrert etter § 5−1 bok­stav j.
• Den utenlandske virksomheten og representanten er solidarisk ansvarlige for avgiften.

Avgiftsplikten omfatter laks, ørret og regnbueørret produsert av virksomhet som skal være registrert etter § 5−1 bokstav n.

Avgiften beregnes per kilogram sløyd fisk, eventuelt ved omregning etter følgende faktorer:

Avgiftsplikten oppstår når fisken er slaktet på godkjent slakteri eller tilvirkingsan­legg for akvakulturdyr.

• Avgiftsplikten omfatter viltlevende marine ressurser som er høstet av norsk­registrerte fartøy og som førstehåndsomsettes i samsvar med fiskesalslagslova. Avgiftsplikten omfatter også viltlevende marine ressurser som leveres i utlandet, og ressurser som overtas av fiskeren selv.
• Avgiftsplikten omfatter ikke viltlevende marine ressurser som er inndratt etter forskrift 12. mars 2010 nr. 390 om inndraging av fangst og bruk av inndregne midlar.

• Avgiften beregnes av brutto salgsbeløp minus den avgift som skal betales til fiskesalgslaget etter fiskesalslagslova.  Med brutto salgsbeløp menes summen av mengde viltlevende marine ressurser (kvantum i kg) multiplisert med pris (pr. kg), eksklusiv merverdiavgift.
• Ved fastsetting av avgift skal satsen som gjaldt på omsetningsdato legges til grunn.

Avgiftsplikten oppstår ved førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser i samsvar med fiskesalslagslova.

• Avgiftsplikten omfatter kraft som er produsert i landbaserte vindkraftverk, og som er konsesjonspliktige etter energiloven § 3−1.  Avgiftsplikten omfatter også kraft produsert utenfor kraftverkets ordinære drift, for eksempel ved prøvedrift, testkjøring og liknende.
• Med vindkraftverk menes kraftverk med én eller flere vindturbiner.

Avgiftsplikten oppstår når kraft produseres i landbaserte vindkraftverk.

• Grunnlaget for avgiften er kraft som er produsert i vindkraftverket, unntatt kraft som er forbrukt i eventuelt hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi, kraft tapt i hovedtransformatoren ved produksjon i kraftverket og energi fra eventuell hjelpegenerator.
• Avgiften beregnes per kWh.

• Avgiftsplikten omfatter ren SF6 og SF6 som inngår i produkter.
• Med ren SF6 menes produkter omfattet av tolltariffens posisjon 28.12.9001 (svo­velheksafluorid).
• Med SF6 som inngår i produkter menes produkter omfattet av følgende posi­sjoner i tolltariffen:
  • 85.35.3000 (skillebrytere og effektbrytere),
  • 85.43.1000 (partikkelakseleratorer),
  • 90.12.1000 (mikroskoper, unntatt optiske mikroskoper; diffraksjonsappa­rater).
• Avgiftsplikten omfatter ikke SF6 som:
  • er lagret på tidspunktet avgiften trer i kraft,
  • er installert i SF6-isolerte anlegg på tidspunktet avgiften trer i kraft,
  • gjenbrukes etter tapping fra SF6-isolerte anlegg som tas ut av drift.

• For ren SF6 beregnes avgiften av varens nettovekt multiplisert med den avgifts­satsen som fremgår av Stortingets vedtak § 1.
• For SF6 som inngår i produkter beregnes avgiften av andelen SF6 i produktet.

• Det gis refusjon tilsvarende betalt avgift for SF6-gass som brukes til første­gangs fylling av nye høyspentanlegg opp til anleggets nominelle trykk.  Med høy­spentanlegg menes elektriske anlegg og komponenter for nominell spenning høy­ere enn 1000 V, og som skal fylles eller etterfylles med SF6 etter installasjon.
• Refusjon gis for SF6-gass som fylles på anlegget ved konstruksjon, og SF6- gass som fylles på anlegget etter installasjon.
• Søknad om refusjon sendes skattekontoret.  Søker må legge ved dokumenta­sjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som viser at gassen er brukt til førstegangs påfylling på nye høyspentanlegg.

• Ikke-registrerte virksomheter som bruker SF6 i produksjon av SF6-holdige produkter kan søke om refusjon av avgift tilsvarende differansen mellom full sats og redusert sats for den mengden gass som inngår i produktet.
• Søknad om refusjon sendes skattekontoret.  Søknaden må inneholde doku­mentasjon på mengden SF6 som inngår i de produktene som er produsert.

• Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagte produkter uten CO2-avgift på mineralolje, naturgass og LPG, svovelavgift på mineralolje og avgift på smøre­olje mv. til skip i utenriks fart.
• For avgiftsbelagte produkter levert fra ikke-registrerte virksomheter gis det refusjon for tilsvarende innbetalte avgifter.
• Med skip i utenriks fart menes:
  • skip som skal direkte til utenlandsk havn, Svalbard, Jan Mayen eller andre faste anlegg til havs utenfor Norges økonomiske sone, og hvor det er gitt melding om dette til tollmyndighetene,
  • skip som skal til utenlandsk havn, Svalbard, Jan Mayen eller andre faste anlegg til havs utenfor Norges økonomiske sone via annen norsk havn, og hvor det er gitt melding om dette til tollmyndighetene.  Det er et vilkår for fritak at fartøyet bare medbringer last eller passasjerer som kommer fra eller er bestemt til utenlandsk havn,
  • værskip som skal ligge stasjonært i havområdene utenfor Norge.

• Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagte produkter uten CO2-avgift på mineralolje, naturgass og LPG, svovelavgift på mineralolje og avgift på smøre­olje mv. til fartøy som driver fiske og fangst i fjerne farvann.
• For avgiftsbelagte produkter levert fra ikke-registrerte virksomheter gis det refusjon for tilsvarende innbetalte avgifter.
• Med fjerne farvann menes havområder hvor avstanden til norskekysten (grunnlinjen) er 250 nautiske mil eller mer.

• Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagte produkter til innretninger på kontinentalsokkelen og spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen uten avgift på smøreolje.
• For avgiftsbelagte produkter levert fra ikke-registrerte virksomheter gis det refusjon for tilsvarende innbetalte avgifter.
• Med innretning på kontinentalsokkelen menes anlegg eller innretninger, herun­der flytende, som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense.
• Med spesialskip til oppdrag på kontinentalsokkelen menes skip som utfører spesielle tjenester i forhold til innretninger på kontinentalsokkelen, herunder for­syningsskip, standbyfartøyer, dykkerfartøyer, brønnstimuleringsfartøyer og bore­fartøyer.  Som oppdrag anses også transport mellom norsk fastland og innretnin­ger som nevnt i tredje ledd.

• Ved levering skal det avgis erklæring til den registrerte virksomheten om at produktene er til bruk som nevnt i § 4−4−1, § 4−4−2 og § 4−4−3.  Slik erklæ­ring skal avgis av den som om bord er ansvarlig for bunkringen eller av rederiet.
• Erklæringen skal inneholde opplysninger om fartøyets navn, nasjonalitet, be­stemmelsessted, mengde og bunkringsdato.  For skip som nevnt i § 4−4−1 tredje ledd bokstav a og b skal første utenlandske havn angis.  For fartøyer som driver fiske og fangst må det, dersom bestemmelsesstedet ligger dels innenfor og dels utenfor 250 mils grensen, presiseres at bestemmelsesstedet ligger utenfor gren­sen.
• Generelle erklæringer om at fartøyet utelukkende benyttes i utenriks fart, fiske og fangst i fjerne farvann eller innretning på kontinentalsokkelen mv. kan gis av rederiet.  Erklæringen er gyldig for inntil ett år.
• Den som avgir erklæring etter denne bestemmelse, er ansvarlig for at opplys­ningene er riktige og fullstendige.
• Den registrerte virksomheten skal oppbevare erklæringen i ti år.
• Skattekontoret kan kreve fremleggelse av kopi av dekksdagbok mv. som dokumentasjon for at vilkårene for fritak eller redusert sats er oppfylt.

Søknad om refusjon sendes til skattekontoret.

• Mineralolje, bensin, naturgass, LPG og smøreolje til utenriks luftfart er fritatt fra CO2-avgift på mineralske produkter, svovelavgift, veibruksavgift på bensin og avgift på smøreolje mv., dersom levering av avgiftsbelagte produkter skjer direkte på luftfartøyets tank. Med utenriks luftfart menes flyvning fra innenlands lufthavn til utenlandsk lufthavn, Svalbard eller Jan Mayen.
• Luftfartøy som har innenlands lufthavn som første destinasjon er fritatt for veibruksavgift på bensin og avgift på smøreolje mv. dersom levering av avgifts­belagte produkter skjer direkte på luftfartøyets tank.
• Produkter som ikke kan leveres direkte fra oljeselskapet til luftfartøyet kan kjøpes avgiftsfritt direkte fra avgiftspliktig oljeselskap dersom kjøper er registrert for dette hos skattekontoret.
• Det gis refusjon for innbetalt avgift som er beregnet ved innførselen.

Søknad om refusjon sendes skattekontoret.

Enhver som leverer mineralske produkter uten avgift eller med redusert sats, må føre liste over mottakerens navn, kvantum, tidspunktene, leveransene og luftfartøye­nes kjennetegn, registreringsnummer og flightnummer.  Ved leveranse uten CO2-av­gift og svovelavgift skal også luftfartøyets første destinasjon oppgis.

Bensin med særlig helse- og miljømessige egenskaper til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor er fritatt for veibruksavgift på bensin og CO2-avgift ved salg i merkede forbrukerpakninger.  Det skal fremgå av merkingen at bensinen er ment for slik bruk.

Bensinen må oppfylle følgende vilkår for å anses for å ha særlige helse- og miljø­messige egenskaper:

• det kvantum av bensinen som destillerer over til og med 70°C skal være mel­lom 15 og 42 pst.  (metode ASTM D 86),
• benzeninnholdet må være under 0,1 pst. og
• svovelinnholdet må være under 10 ppm.

• Varer til bruk for diplomater m.m. kan innføres uten avgift.  Fritak gis i de til­feller og på de vilkår som nevnt i merverdiavgiftsforskriften § 7−5−5.
• Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagte varer uten avgift til bruk som nevnt i første ledd.
• Det gis refusjon for betalt veibruksavgift på drivstoff og CO2-avgift på mine­ralske produkter levert til motorvogner tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt.  Det samme gjelder for drivstoff som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrek­ning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende frem­mede land.
• Skattedirektoratet kan etter søknad godkjenne andre ordninger for gjennom­føring av fritaket enn nevnt i tredje ledd.

Søknad om refusjon vedlagt dokumentasjon for mengde sendes via Utenriksdepar­tementet til skattekontoret.

• Varer til bruk for utenlandske NATO-styrker og styrker som er med i Partner­skap for fred, NATOs hovedkvarter i Norge og personer tilknyttet NATO, kan inn­føres uten avgift.  Fritak gis i de tilfeller og på de vilkår som fastsatt i merverdi­avgiftsforskriften § 7−5−7.
• Registrerte virksomheter kan levere avgiftsbelagte varer uten avgift til bruk som nevnt i første ledd.
• For avgiftsbelagte varer levert fra ikke-registrerte virksomheter til bruk som nevnt i første ledd, gir skattekontoret refusjon tilsvarende innbetalte avgifter. Dette gjelder likevel ikke for avgifter på tobakk, vin og brennevin.

• Varer til bruk for internasjonale organisasjoner kan innføres uten avgift.  Fri­tak gis i de tilfeller og på de vilkår som fastsatt i merverdiavgiftsforskriften § 7−5−9 fjerde ledd.
• Registrerte virksomheter kan levere varer til bruk som nevnt i første ledd uten avgift.

• Drikkevareemballasje, alkohol, tobakks- og nikotinvarer og sukker mv. kan innføres uten avgift dersom de leveres til salg eller bruk om bord i fartøy eller luftfartøy som skal forlate merverdiavgiftsområdet.  Det gis fritak for de varer og den mengde som tillates utført etter vareførselsforskriften § 5−9−7 til § 5−9−14.
• Registrerte virksomheter kan levere varer til bruk som nevnt i første ledd uten avgift.
• Importører kan søke skattekontoret om refusjon av betalt avgift dersom varen leveres til salg eller bruk om bord i fartøy eller luftfartøy som skal forlate merverdiavgiftsområdet.

• Drikkevareemballasje, alkohol, tobakks- og nikotinvarer og sukker mv. kan innføres uten avgift dersom varene leveres til toll- og avgiftsfritt utsalg på luft­havn (tax free) for salg til passasjerer som reiser til utlandet eller som ankom­mer Norge med luftfartøy.  Det gis fritak for de varer og den mengde som tillates innført etter vareførselsforskriften § 4−4−11.
• Registrerte virksomheter kan levere varer til bruk som nevnt i første ledd uten avgift.

• Drikkevareemballasje, sukker, viltlevende marine ressurser og produsert laks, ørret og regnbueørret som leveres vederlagsfritt fra registrert virksomhet til mot­taker for utdeling på veldedig grunnlag, er fritatt for avgift.
• Leveringen er vederlagsfri dersom det ikke foreligger noen motytelse i form av betalingsmidler, varer eller tjenester.
• Mottaker må være registrert i Enhetsregisteret.
• Ved levering må legitimert representant for mottaker avgi erklæring om at varen er mottatt for utdeling på veldedig grunnlag.

• Varer som innføres som reisegods er fritatt for avgiftene på alkohol, tobakks­varer mv., drivstoff, smøreolje, CO2, svovel, HFK, PFK, SF6, TRI, PER, sukker mv. og drikkevareemballasje.
• Fritak gis i de tilfeller og på de vilkår som fastsatt i vareførselsforskriften § 4−1−10 til § 4−1−16.
• Bestemmelser om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote er fastsatt i vareførselsforskriften § 4−1−7.

• Varer som innføres i transportmidler i ervervsmessig virksomhet er fritatt for avgiftene på alkohol, tobakksvarer mv., drivstoff, smøreolje, CO2, svovel, HFK, PFK, SF6, TRI, PER, sukker mv. og drikkevareemballasje.
• Fritak gis i de tilfeller og på de vilkår som fastsatt i vareførselsforskriften § 4−1−17 til § 4−1−21.

Følgende skal registreres for den enkelte avgift:

• produsenter av avgiftspliktige varer, med unntak av mikrokraftverk, energi­gjenvinningsanlegg som leverer elektrisk kraft direkte til sluttbruker, produk­sjons­anlegg for fornybar energi med installert effekt ikke større enn 1 MW (AC) per eiendom, produsenter av elektrisk kraft som ikke har avgiftspliktig uttak og produsenter av kraft fra solceller som bruker all solkraften direkte selv,
• virksomheter som produserer eller innfører teknisk etanol med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent,
• – – –  (opphevet 1. januar 2024 ved forskrift 20. desember 2023 nr. 2206)
• virksomheter som transporterer elektrisk kraft til forbruker,
• importører av alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent, når det ikke foreligger særskilt tillatelse eller bevilling,
• virksomheter som eier NOx-avgiftspliktige anlegg, fartøy, luftfartøy eller kjøre­tøy, med unntak av virksomheter som kun har avgiftsfrie utslipp eller utenland­ske virksomheter som benytter representant registrert etter § 5−2 bokstav c,
• operatører for NOx-avgiftspliktige innretninger på norsk kontinentalsokkel, her­under flyttbare innretninger som driver petroleumsvirksomhet,
• norske virksomheter som utfører flyginger fra norsk lufthavn,
• representanter for utenlandske virksomheter som utfører flyginger fra norsk lufthavn,
• virksomheter og representanter for utenlandske virksomheter som etter for­skrift 1. april 1974 nr. 3 om trafikktrygd m.v. § 1a nr. 3 plikter å være medlem av Trafikkforsikringsforeningen, jf. bilansvarslova § 17 første ledd bokstav c,
• Trafikkforsikringsforeningen, jf. bilansvarslova § 17 annet ledd og forskrift 1. april 1974 nr. 3 om trafikktrygd m.v.,
• virksomheter som leverer naturgass eller LPG til autogassanlegg eller andre fyl­lestasjoner,
• virksomhet som innfører bensin, mineralolje til fremdrift av motorvogn (auto­diesel), bioetanol og biodiesel,
• virksomhet som har eller plikter å ha tillatelse til akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret i territorialfarvannet, også når tillatelsen er gitt til særlige formål, unntatt tillatelser til slaktemerd og fiskeparktillatelser,
• salgsorganisasjoner som er godkjent etter fiskesalslagslova,
• forbrenningsanlegg som har avgiftspliktig CO2-utslipp,
• konsesjonspliktig for landbasert vindkraftverk.

Følgende virksomheter kan etter søknad til skattekontoret registreres:

• importører av avgiftspliktige varer som er registreringspliktige etter merverdi­avgiftsloven § 2−1,
• importører av avgiftspliktige varer når varene skal brukes som råvarer eller de er til avgiftsfri bruk etter bestemmelsene i Stortingets avgiftsvedtak,
• representant for utenlandsk virksomhet som eier NOx-avgiftspliktige fartøy el­ler luftfartøy.

• Virksomheter som produserer alkoholholdig drikk, må forevise bevilling gitt av Helsedirektoratet før virksomheten kan registreres.
• Skattekontoret kan gi tillatelse til registrering dersom søknad om bevilling er til behandling i Helsedirektoratet.  Registreringen gjelder fra det tidspunkt bevil­ling gis.
• Person som eier en vesentlig del av virksomhet eller selskap som driver virk­somhet som produserer eller importerer alkoholholdig drikk eller teknisk etanol, eller oppebærer en vesentlig del av dens inntekter, eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til lovgivning av betydning for hvordan virksomheten skal utøves, herunder alkohol­lovgivningen, vareførsels- og tollavgiftslovgivningen, skatte- og avgiftslovgivnin­gen, regnskaps- og selskapslovgivningen og næringsmiddellovgivningen.

Registrering skal skje ved skattekontoret.

• Skattekontoret kan nekte eller tilbakekalle registreringen dersom
  • virksomheten, styret eller ledelsen ikke anses kredittverdig,
  • virksomheten har uoppgjorte restanser med hensyn til skatter eller avgif­ter eller har overtrådt regelverket om særavgifter, tollavgift eller merver­diavgift eller
  • virksomhetens karakter endres.
• Skattekontoret skal tilbakekalle registreringen om vilkårene i § 5−3 ikke len­ger er oppfylt, eller den registrerte ikke lenger oppfyller sine forpliktelser etter denne forskrift, skatteforvaltningsloven og skatteforvaltningsforskriften eller skat­tebetalingsforskriften.
• Ved tilbakekalling av registrering for håndtering av teknisk etanol, eller der­som innehaveren dør, skal eieren eller boet sørge for at lageret med slike varer selges eller overlates til virksomhet som er registrert.  Ellers skal varene inndras eller destrueres.

• Når avgiftsplikten ikke har oppstått, skal produksjon og lagring av avgiftsplikt­ige varer bare foregå i lokaler som er godkjent av skattekontoret.  Lokalene skal være forsvarlig låst og sikret, og innrettet slik at de sikrer en forsvarlig kontroll av avgiftsberegning og -betaling mv.
• Skattekontoret kan godkjenne flere lokaler for den enkelte virksomhet.  For­andringer av et godkjent lokale skal meldes til skattekontoret uten ugrunnet opp­hold.
• Skattekontoret kan fastsette nærmere vilkår for godkjenning av lokalet, her­under ved forandringer av lokalet.
• Et lokale kan nektes godkjent dersom kontrollmessige hensyn tilsier det.

• For registrerte virksomheter som etter lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) skal føre regnskap, skal regnskapet vise bruk av råstoff og produksjonens omfang.  Regnskapet skal videre innrettes slik at omfanget av de avgiftspliktige varene lett kan kontrolleres og påvises.  For registrerte virk­somheter som deklarerer terminvise særavgifter, skal det føres lagerregnskap over særavgiftspliktige varer som lagres.  Lagerregnskapet skal inneholde be­holdning, tilgang og levering av særavgiftsbelagte varer, herunder eventuelle avgiftsfrie overføringer til andre registrerte virksomheter eller til eget godkjent lokale, samt uttak til eget utsalg eller eget bruk.  Regnskapet skal vise eventuell differanse mellom oppmålt eller opptalt beholdning og beholdning i følge lager­regnskapet.
• Før utløpet av skattemeldingsfristen for vedkommende avgiftstermin skal re­gistrerte virksomheter som skal føre lagerregnskap etter første ledd avstemme de tall som fremgår av skattemeldingen mot lagerregnskapet.  Denne avstem­mingen inngår sammen med lagerregnskapet som en del av det oppbevarings­pliktige regnskapsmaterialet.
• Registrerte virksomheter som ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven, kan av skattekontoret pålegges å oppbevare dokumenter av betydning for av­giftspliktens omfang, for eksempel innkjøps- og salgsfakturaer, kontrakter og be­talingsbilag.  Virksomheten kan videre pålegges å føre lagerregnskap og å foreta avstemminger som nevnt over.  Oppbevaringsplikten for dokumenter, eventuelt lagerregnskap og avstemminger gjelder i ti år.

Virksomhet som krever redusert avgift etter § 3−7−4 til § 3−7−6 kan av skatte­kontoret pålegges å la Miljødirektoratet eller akkreditert institusjon foreta kontrollmå­linger.  Kostnadene ved slike målinger skal dekkes av søkeren.

• Utstedelse av sertifikat for svovelinnhold i mineralske produkter, samt kon­trollmålinger av massebalanser m.m. skal utføres av organisasjon som er akkre­ditert etter EN 5001 eller ISO/IEC Guide 25 av Justervesenet ved avdeling Norsk akkreditering eller en utenlandsk akkrediteringsorganisasjon som gir akkredite­ring etter disse standardene og som selv tilfredsstiller EN 45003 eller ISO/IEC Guide 58.
• Skattedirektoratet kan bestemme at tidligere autoriserte institusjoner kan ut­føre oppgaver som nevnt i første ledd, samt attestere søknader om godkjenning, til tross for at kravene i første ledd ikke er oppfylt.

Dersom det er mistanke om at merket mineralolje eller merket biodiesel er benyt­tet urettmessig, skal en prøve av drivstoffet sendes et laboratorium som er akkreditert for den aktuelle analysen.  Laboratorium gir en skriftlig uttalelse om prøven.  Uttalel­sen skal legges til grunn ved en eventuell beregning av avgift etter § 3−11−7.  Prøven anses å inneholde merket mineralolje eller merket biodiesel når andelen merket mineralolje eller merket biodiesel overstiger tre prosent.