I forskriften menes med

• grense:  Norges territorialgrense over land, i vassdrag og i sjøen
• riksgrense:  Norges fastlandsgrense mot Sverige, Finland og Russland, slik den er definert i folkerettslige forpliktelser
• indre Schengen-grenser:  medlemsstatenes felles grenser på land, herunder langs elver og innsjøer, lufthavner for interne flygninger i medlemsstatene og havner som brukes til regelmessige interne fergeforbindelser i sjøen, elver og innsjøer
• ytre Schengen-grenser:  medlemsstatenes landegrenser, herunder grenser i sjøen, elver og innsjøer, og lufthavner og havner i sjøen, elver og innsjøer, såfremt de ikke er indre grenser
• grenseovergangssted:  fastsatte passeringsteder på ytre Schengen-grense og på indre Schengen-grense ved midlertidig gjeninnført grensekontroll
• grensetilsyn:  vedlikehold av grensemerking og grensegate
• grensekontroll:  inn- og utreisekontroll og grenseovervåking
• inn- og utreisekontroll:  kontroll med at personer har lov til å reise inn eller ut av Schengen-medlemsstatenes territorium
• grensepassering:  fysisk forflytning over grenser av personer og transport­midler
• transportør:  fysisk eller juridisk person som driver yrkesmessig transport av personer, og eiere og førere av private luftfartøy
• landlov:  sjøfolks rett til å gå i land og oppholde seg i havnen og i tilgrensende kommuner mens sjøfartøyet ligger i havn.

Grenseloven og forskriften her gjelder for Jan Mayen.

Bestemmelsene om inn- og utreise i grenseloven kapittel 3 og forskriften kapittel 3 og 4 gjelder for reisende fra eller til Svalbard.  For norske borgere er pass og nasjo­nalt ID-kort godkjente reisedokumenter.

For nyfødte barn av foreldre bosatt på Svalbard kan gyldig reisedokument erstattes av dokumentasjon for fødsel ved retur til Svalbard etter fødselen på fastlandet.  Må barnet til fastlandet for å få utstedt førstegangs pass eller ID-kort, kan gyldig reise­dokument erstattes av passérbrev utstedt av Sysselmesteren på Svalbard eller av politiet.

Reisende i transitt på fastlandet som ankommer fra et land som ikke er tilsluttet Schengen-konvensjonen, kan kontrolleres før avreise til Svalbard.

Politiet som grensekontrollmyndighet har ansvar for utøvelsen av grenseovervåkin­gen og inn- og utreisekontrollen av personer.  I tillegg kan kontrollen utføres av annen myndighet på vegne av eller som bistand til politiet, jf. grenseloven § 4.

For oppgaver ved den norsk-russiske grensen som nevnt i § 2−1, oppnevnes det en grensekommissær på åremål, jf. grenseloven § 5.  Åremålsperioden er 3 år med mulighet for forlengelse én gang.  Utenriksdepartementet kan utpeke en myndighet til å ivareta de løpende grensetilsynsfunksjonene på de øvrige delene av landegrensen, jf. grenseloven § 5.

Når Tolletaten utfører tollkontroll på ytre Schengen-grense, kan etaten bistå i sam­svar med grenseloven § 7.  Det samme gjelder på indre Schengen-grense når grense­kontroll er midlertidig gjeninnført etter grenseloven § 14.

Grensekommissæren skal føre tilsyn med at overenskomster, avtaler og protokoller som regulerer grenseforholdene mellom Norge og Russland, blir overholdt av begge parter, og skal utføre de oppgavene som er tillagt grensekommissæren i overens­komstene, avtalene og protokollene.

Grensekommissæren skal føre tilsyn og vedlikehold med grensegaten og grense­merkene etter gjeldende avtaler mellom Norge og Russland.  Grensemerket Treriks­røysa skal føres tilsyn med og vedlikeholdes i samarbeid med grensekommissærene fra Finland og Russland.

Ved konflikter og hendelser skal grensekommissæren i samsvar med gjeldende avtaler undersøke og så langt mulig oppklare saken på stedet.

Det er forbudt å passere riksgrensen mellom Norge og Russland til lands, til vanns eller i luften utenfor fastsatt grenseovergangssted.  Grensekommisæren kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i samsvar med overenskomsten mellom Norge og Sovjetunionen om forskjellige forhold ved den norsk-sovjetiske grense og om frem­gangsmåten ved ordning av konflikter og hendinger på grensen, med protokoller og vedlegg (Grenseregimeavtalen) artikkel 33.

Det er forbudt å fotografere russisk forsvarsmateriell og militære personer på rus­sisk territorium.  Grensekommissæren kan dispensere fra forbudet.

Det er forbudt å føre samtaler eller ha annet samkvem med personer som befinner seg på den andre side av grensen uten særskilt tillatelse fra grensekommissæren.

Fartøyer i grenseelvene og i trange deler av grensesjøene har rett til uhindret å nytte hovedløpet, selv om grenselinjen ikke følger det.  Hva som er hovedløpene fast­settes av grensekommissærene i fellesskap og protokolleres.

Fartøyene kan bare ferdes i de lyse tidene av døgnet.  I mørke skal de være for­tøyd til den norske bredden eller ligge for anker på den norske siden av grenselinjen. De kan likevel ferdes i mørke hvis de holder en avstand til grenselinjen på minst 200 meter og har lys som i siktbart vær er synlig på minst 500 meters avstand.  Fartøyene skal ikke ankre midt i hovedløpene.

Fartøy har alltid rett til å legge til på det andre landets bredde i grenseelver og -sjøer når de befinner seg i nød, herunder i storm og ved havari.

Alle norske fartøy som benyttes i grenseelvene og -sjøene skal være registrert og merket med registreringsnummeret og det norske flaggs farger.  Politidirektoratet gir nærmere regler om registreringen, merkingen og kontroll av fartøyene.

I grensevassdragene har norske innbyggere rett til å fiske inntil grenselinjen.

I Grense Jakobselv er all fløting forbudt.  I Pasvikelva og de sjøer den danner, regu­leres fløting av grenseregimeavtalen.

Jord- og skogbruk skal drives slik at næringsaktiviteten ikke fører til skader for jord- og skogbruk på den andre siden av grensen.

Arbeid med leting etter og utnytting av mineralforekomster i nærheten av grensen skal foregå på en slik måte at det ikke voldes skade på den andre siden av grensen. Gruvedrift og leting etter mineralforekomster er forbudt nærmere enn 20 meter fra grenselinjen.  Justis- og beredskapsdepartementet kan etter søknad og innstilling fra grensekommisæren dispensere fra forbudet.

Virksomheten til kraftstasjonene i Pasvikelva er regulert gjennom særskilte avtaler mellom Norge og Russland.

Russlands grensekommissærer for den norsk-russiske grense, deres stedfortre­dere, assistenter, sekretærer, tolker og eksperter, som med visert fullmakt eller legi­timasjon passerer grensen i tjenesteøyemed i samsvar med bestemmelser fastsatt i overenskomst mellom Norge og Russland, har personlig ukrenkelighet og ukrenkelig­het for de tjenstlige papirer de har med seg.  De har da rett til å bære uniform og personlige våpen og kan tollfritt og avgiftsfritt ta med seg nødvendig arbeidsmateriell, varer og transportmidler som skal tas med tilbake.

Justis- og beredskapsdepartementet eller den departementet gir fullmakt fastsetter grenseovergangssteder for passering av ytre Schengen-grense, jf. grenseloven § 13.

Justis- og beredskapsdepartementet eller den departementet gir fullmakt fastsetter grenseovergangssteder for passering av indre Schengen-grense når grensekontroll er midlertidig gjeninnført, jf. grenseloven § 14.

Grensekontrollmyndigheten i politidistriktene kan samtykke i inn- eller utreise over annet sted enn fastsatt grenseovergangssted og utenfor fastsatte åpningstider i tilfeller som angitt i Europaparlaments- og Rådsforordning (EU) 2016/399 om innføring av fellesskapsregler som regulerer bevegelsen av personer over grensen (grenseforord­ningen) artikkel 5 nr. 2.  Gis det slikt samtykke til luftfartøy, skal det i tillegg innhentes tillatelse fra Luftfartstilsynet før avgangen.

Det skal normalt gis samtykke etter første ledd for besetning som kommer til eller reiser fra Norge på fartøy som har rett til å drive ervervsmessig fiske og fangst etter lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 4, med mindre det strider mot hensynet til offentlig orden og indre sikkerhet, jf. grenseforordningen artik­kel 5 nr. 2 bokstav a.

Reglene om grensepassering i grenseloven § 13 første og annet ledd gjelder ikke for personer som er omfattet av utlendingsforskriften § 1−7 annet og tredje ledd, og som kommer til eller reiser fra Norge over norsk militær flyplass eller havn med mili­tært luftfartøy eller skip tilhørende medlemsstat i NATO.  Flygningen eller anløpet skal være klarert i samsvar med forskrift 2. mai 1997 nr. 396 om adgang til og opphold på norsk territorium under fredsforhold for fremmede militære og sivile statsfartøyer.

Det skal foretas inn- og utreisekontroll av alle personer som passerer ytre Schen­gen-grense.

Inn- og utreisekontrollen på ytre Schengen-grense gjennomføres på fastsatt gren­seovergangssted innenfor fastsatt åpningstid.

I enkelttilfeller eller for et bestemt tidsrom kan det foretas inn- og utreisekontroll andre steder, jf. grenseloven § 15 første ledd.

Grensekontrollmyndigheten i politidistriktet fastsetter åpningstider etter første ledd og treffer beslutning om kontroll etter annet ledd i eget politidistrikt og i tilstøtende sone.

Norske statsborgere og utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-kon­vensjonen, skal ved inn- og utreise på ytre Schengen-grense kontrolleres i samsvar med grenseforordningen artikkel 8 nr. 2, med de unntak som følger av artikkel 20. Andre utlendinger skal kontrolleres i samsvar med grenseforordningen artikkel 8 nr. 3, med de unntak som følger av artikkel 20.

Gjennomføringen av inn- og utreisekontrollen ved sjø-, luft- og landegrensene og for ulike typer transportmidler foretas i samsvar med grenseforordningen artikkel 19.

Ved inn- og utreisekontrollen kan det tas kopi av reisedokumentene.

Det gjennomføres bare grensekontroll etter grenseloven § 15 første ledd nr. 5 der­som arbeidsgiver dekker utgifter til transport og opphold i forbindelse med kontrollen og gir grensekontrollmyndigheten adgang til kontrollstedet på det tidspunkt som er bestemt av grensekontrollmyndigheten.

Midlertidig gjeninnføring av grensekontroll på indre Schengen-grense etter grense­loven § 14 besluttes etter reglene i grenseforordningen artikkel 25 til 35.

Politiet skal imøtekomme anmodning fra fører av luftfartøy om landsetting eller over­takelse av personer i samsvar med konvensjon 14. september 1963 om forbrytelser og visse andre handlinger begått om bord i luftfartøyer artikkel 8 nr. 1 og artikkel 9 nr. 1, jf. artikkel 12 og 13 nr. 1.

For å forhindre at pass eller annet reisedokument går tapt, kan grensekontroll­myndigheten i politidistriktet beslutte å foreta identitetskontroll og innkreve pass eller annet reisedokument fra en utlending før innreisen og beholde det frem til innreise­kontrollen er gjennomført.  Det kan tas kopi av dokumentene.

Justis- og beredskapsdepartementet kan beslutte at identitetskontrollen, innkrevin­gen og kopieringen etter første ledd kan gjennomføres på en fremmed stats territor­ium når denne staten samtykker.

Transportør av sjø- eller luftfartøy eller transportør som utfører yrkesmessig land­transport av personer, skal før ytre Schengen-grense passeres kontrollere at de reis­ende har gyldig reisedokument til Norge og at visumpliktige utlendinger har gyldig visum.

Er det gjeninnført midlertidig indre grensekontroll etter grenseloven § 14, skal tran­sportøren kontrollere de reisende i samsvar med første ledd før indre Schengen-grense passeres.

Forhåndsmelding som nevnt i grenseloven § 16 første ledd skal, i samsvar med grensekontrollmyndighetens pålegg, gis av transportør av luftfartøy som kommer fra eller flyr til land som ikke er tilsluttet Schengen-konvensjonen, etter at innsjekking er avsluttet.  Det samme gjelder for flygninger fra Svalbard til fastlandet og fra land som er tilsluttet Schengen-konvensjonen ved gjeninnført midlertidig indre grensekontroll, jf. grenseloven § 14 annet ledd.  Slik melding kan også kreves av Politiets sikkerhets­tjeneste.  Meldingen skal inneholde følgende opplysninger

• de reisendes og mannskapets reisedokumenttype og -nummer, statsborgerskap, navn og fødselsdato
• grenseovergangssted
• transportkoden
• transportens avgangs- og ankomsttid
• det totale antall personer som transporteres med transporten
• første ombordsstigningssted.

Ved behov kan grensekontrollmyndigheten også pålegge en transportør å opplyse om visumnummer og endedestinasjon.

Politiet kan pålegge transportøren som nevnt i første ledd å gi opplysninger om pas­sasjerer og mannskap på luftfartøy som kommer fra land som er tilsluttet Schengen-konvensjonen når det gjennomføres kontroll som nevnt i grenseforordningen artik­kel 23.

Private flygninger reguleres av grenseforordningen vedlegg VI punkt 2.3.

Føreren av et sjøfartøy som skal passere grensen på vei til eller fra indre farvann eller norsk havn, skal gi forhåndsmelding som angitt i grenseforordningen vedlegg VI punkt 3 til grensekontrollmyndigheten gjennom nasjonal meldingsportal for sjøfartøy, jf. grenseloven § 16.

Gjeninnføres det midlertidig grensekontroll på Norges indre Schengen-grense, kan føreren av et sjøfartøy bli pålagt å gi en slik forhåndsmelding.

Politidirektoratet gir nærmere retningslinjer for gjennomføring av plikten til å gi for­håndsmelding for ulike typer fartøy, herunder hvilke opplysninger som skal gis, når og hvordan opplysningene skal oversendes.

Grensekontrollmyndigheten i det enkelte politidistrikt kan etter avtale med andre offentlige myndigheter bestemme at føreren av luftfartøy eller sjøfartøy skal levere forhåndsmeldingen til disse myndighetene, som gir den videre til grensekontrollmyn­digheten.

Fører av luftfartøy plikter å rette seg etter politiets anvisning om ankomst- eller av­reisested for gjennomføring av inn- og utreisekontrollen.  Det samme gjelder for fører av sjøfartøy ved anvisning om anløps- eller avreisested.

Dersom en utlending fratrer sin stilling om bord på sjøfartøy mens dette ligger i norsk havn, skal føreren gi melding til grensekontrollmyndigheten, som skal gjennom­føre innreisekontroll.  Utlendingen skal ikke gå i land før grensekontrollmyndigheten i det enkelte politidistrikt har bestemt hvor og når kontrollen skal finne sted og infor­mert føreren av sjøfartøyet om dette.

Politidirektoratet gir retningslinjer for hvordan meldingen skal sendes og hvilke opplysninger den skal inneholde.

Fører av luft- og sjøfartøy skal straks varsle grensekontrollmyndigheten om blind­passasjerer om bord.  § 4−12 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende for blind­passasjerer på sjøfartøy.

Utenlandsk sjømann med rett til landlov etter utlendingsforskriften § 4−19 skal ikke inn- eller utreisekontrolleres etter grenseloven § 15, og fremstillingsplikten etter gren­seloven § 13 annet ledd gjelder ikke.  Heller ikke utlending som er oppført på en liste over besetningsmedlemmer som føreren av sjøfartøyet etter grenseforskriften § 4−12 skal gi melding om, skal kontrolleres når listen er kontrollert.

Inn- og utreisekontroll skal likevel foretas etter grenseloven § 15 på vanlig måte når

• en utlending vil reise til et annet sted i Norge eller til et annet land i Schengen-territoriet under skipets opphold her
• utenlandsk sjømann har opphold på Schengen-territoriet utover tre måneder, jf. utlendingsforskriften § 4−19 annet ledd
• en utlending skal fratre sin stilling, jf. grenseforskriften § 4−12
• hensynet til indre sikkerhet eller risiko for ulovlig innvandring tilsier det, jf. grenseforordningen vedlegg VII punkt 3.

Unntak fra inn- og utreisekontroll etter denne bestemmelsen gjelder når føreren av sjøfartøyet plikter å gi melding etter grenseforskriften § 4−10 og utlendingen er opp­ført på listen over besetningsmedlemmer og listen er kontrollert.

Grensekontrollmyndigheten i det enkelte politidistrikt kan i enkelttilfeller beslutte å foreta innreisekontroll av utenlandske besetningsmedlemmer også i andre tilfeller enn de som er nevnt i annet ledd.

Formålet med grense- og territorialkontrollregisteret er å

• bidra til at grensekontroll og alminnelig utlendingskontroll utøves i samsvar med nasjonale behov og internasjonale forpliktelser, herunder bidra til å opprettholde ro og orden, forebygge og bekjempe grensekryssende kriminalitet og ulovlig innvandring, forhindre overtredelse av bestemmelsene om utlendingers opphold i riket og bekjempe trusler mot folkehelsen
• bidra til effektiv oppgaveløsning ved grensekontroll og alminnelig utlendingskon­troll
• sikre notoritet om vesentlige forhold ved grensekontroll.

For behandling av personopplysninger gjelder reglene i personopplysningsloven, med mindre noe annet følger av rettsaktene gjennomført i grenseloven § 8.

Politidirektoratet er behandlingsansvarlig for grense- og territorialkontrollregisteret.

I grense- og territorialkontrollregisteret kan det registreres opplysninger som er nødvendige til formål som nevnt i § 5−1, herunder

• navn, fødselsdato, fødested, personnummer, D-nummer, kjønn, statsborgerskap, adresse, aliasnavn, kontaktinformasjon
• optiske og elektroniske kopier av opplysninger fra reise- og ID-dokumenter, med unntak av fingeravtrykk
• visumopplysninger, herunder visumnummer og tillatelser
• oppholdsstatus, herunder type tillatelse og gyldighetstid, kortnummer, DUF-num­mer
• inn- og utreiseinformasjon, herunder reiserute, delegasjonsnummer, oppholds­sted i Schengen, politidistrikt ved oppholdssted, reisens formål og planlagt hjem­reisedato
• transportmiddel, kjøretøygruppe, registreringsnummer, merke, type og farge
• transportselskap
• navn, firma, adresse og telefonnummer for garantist eller referanse
• opplysninger om registreringen, herunder hvem som har registrert opplysning­ene og i hvilket politidistrikt, grensepasseringstidspunkt
• opplysninger om kontrollen, kontrolltype, kontrolltidspunkt og kontrollsted
• opplysninger som antas relevante for gjennomføring av inn- og utreisekontroll, herunder om godtgjøring av midler til oppholdet, gjenstander, pengesedler, yrke, arbeidsgiver
• opplysninger som antas å være relevante for gjennomføring av alminnelig utlen­dingskontroll
• tiltaksbeskrivelse.

Det kan registreres biometriske opplysninger fra det sentrale inn- og utreisesys­temet (EES) til de formål som nevnt i EES-forordningen artikkel 26 og 27 på vilkår som nevnt i artikkel 28.

Tilgang (adgang til direkte søk) til grense- og territorialkontrollregisteret skal kun gis til ansatte med tjenestemessig behov, og i tråd med formål som nevnt i § 5−1.

Tilgang kan på vilkår som nevnt i første ledd også gis til personer som bistår poli­tiet i grensekontroll, jf. grenseloven § 6, § 7 og § 8 annet ledd.

Tilgang kan også gis til ansatte med ansvar for drift, utvikling og administrasjon av informasjonssystemet og for å sikre at behandlingen skjer i samsvar med personopp­lysningsloven.

Opplysninger fra registeret kan utleveres dersom det er adgang til det etter reg­lene om taushetsplikt i politiloven § 24, jf. forvaltningsloven § 13 til § 13g.  Utlevering etter politiloven § 24 fjerde ledd kan, etter beslutning fra behandlingsansvarlig, skje i form av adgang til direkte søk.

Begjæring om innsyn, retting, begrensning av behandling eller sletting av opplys­ninger etter personvernforordningen artikkel 15 til 18 fremmes for den behandlings­ansvarlige.

Avgjørelse om innsyn, retting, begrensning av behandling og sletting av opplysnin­ger treffes av den behandlingsansvarlige.  Avgjørelsen kan ikke påklages til overord­net organ.

Den behandlingsansvarlige skal ved avgjørelser etter annet ledd informere den regi­strerte om rettighetene etter personvernforordningen artikkel 77 og 79.

Med bot eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler straffes den som forsett­lig eller uaktsomt overtrer

• forbud etter § 2−2
• krav etter § 2−3 annet og fjerde ledd
• forbud eller krav etter § 2−4 første til tredje ledd
• krav eller påbud etter § 4−9, § 4−10 eller § 4−11.

Forskriften trer i kraft 1. mai 2022.