Formålet med denne lov er:

• å tilpasse fiskeflåtens fangstkapasitet til ressursgrunnlaget for å sikre en rasjo­nell og bærekraftig utnyttelse av de marine ressurser,
• å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene, og
• å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode.

Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter.

Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst og annen høst­ing av viltlevende marine ressurser med fartøy som er norsk etter reglene i sjøloven §§ 1 til 4 og fartøy som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter.  Fartøy som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, er likevel ikke omfattet av loven her, med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og far­tøyets største lengde er mindre enn 15 meter.  Som norsk fartøy regnes i loven her fartøy som er omfattet av første og annet punktum.

Loven gjelder likevel ikke høsting av anadrome laksefisker slik det er definert i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. § 5 bokstav a.  Departementet kan i forskrift bestemme at hele eller deler av loven her ikke skal gjelde for høsting av én eller flere arter som ikke er fisk, krepsdyr, bløtdyr eller sjøpattedyr.

Med ervervsmessig fiske og fangst menes i denne lov all høsting av viltlevende marine ressurser når vedkommende yrkesutøver har dette til levevei alene eller sam­men med annen næring og hvor fartøy nyttes.

Vitenskapelige undersøkelser eller praktiske fiskeforsøk som gjennomføres etter tillatelse av Fiskeridirektoratet, jf. lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 66, er ikke å anse som ervervsmessig fiske og fangst etter loven her.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om når fiske og fangst skal anses for å være ervervsmessig, herunder regler om krav til inntekt opptjent ved fiske og fangst.

Et fartøy kan ikke nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst uten at det er gitt ervervstillatelse av departementet.  Det kan fastsettes vilkår for slik tillatelse.

Ervervstillatelse gis til fartøyets eier for ett bestemt fartøy.  Tillatelsen gir ikke rett til å benytte annet fartøy.  Andre enn den fysiske eller juridiske person som innehar tillatelsen, kan ikke uten egen tillatelse drive fiske eller fangst med fartøyet.

En ervervstillatelse gir bare rett til å utøve fiske eller fangst i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar eller loven her.

Ervervstillatelse kan bare gis til den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger.  Som likestilt med norsk statsborger regnes utlending bosatt i Nor­ge.  Utlending bosatt i Norge kan bare bli tildelt ervervstillatelse når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter.

Følgende selskaper og sammenslutninger anses som likestilt med norsk statsbor­ger:

• aksjeselskap, allmennaksjeselskap og annet selskap med begrenset ansvar når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, når styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her i de to siste år, og når norske statsborgere eier aksjer eller andeler svar­ende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene.
• partrederi eller annet norsk selskap når medlemmene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, og når norske statsborgere er medeiere for minst 6/10.
• kommandittselskap når norske statsborgere eier minst 6/10 av den ansvarlige kapital, og når norske statsborgere eier minst 6/10 av kommandittkapitalen.

Ved anvendelsen av denne paragraf skal likt med det som eies av norske stats­borgere, regnes det som eies av den norske stat, institusjon eller fond som styres av den norske stat og norske kommuner.

Det er forbudt å nytte fartøy til ervervsmessig fiske eller fangst dersom ikke minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne samt fartøyføreren er bosatt i en kystkom­mune eller i en nabokommune til en kystkommune.  Kravet til fartøyførers bosted gjelder ikke hvis fartøyfører også er fartøyeier.  Det kan etter søknad gis dispensasjon fra bostedskravet for fartøyfører med bosted annet sted i Norge, eller i Norden eller EØS-området for øvrig.

Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra forbudet i første ledd for fartøy som nyt­tes til ervervsmessig fiske eller fangst i farvann som er utenfor norsk eller annen stats nasjonale jurisdiksjon, og som er regulert av internasjonale organisasjoner eller avta­ler som Norge er part i og som gir Norge adgang til fiske og fangst.

Kravet i første ledd gjelder ikke i den utstrekning det er gitt tillatelse som unntar fra første ledd i medhold av havressurslova § 23 b fjerde ledd.

Ervervstillatelse kan bare gis til den som har drevet ervervsmessig fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene og fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket.

For selskap eller sammenslutning kan ervervstillatelse bare gis dersom personer som oppfyller kravet i første ledd innehar mer enn 50 pst. av eierinteressene og fakt­isk har tilsvarende kontroll over virksomheten.

Departementet kan i særlig tilfelle, når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det, ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet i første og annet ledd om tidligere akti­vitet i fiske eller fangst.  Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om tidligere aktivitet, herunder for fartøy under en viss størrelse.

Når det er nødvendig til gjennomføring av overenskomst med fremmed stat, kan Kongen ved forskrift fastsette ytterligere regler, herunder andre regler enn de som er fastsatt i første ledd, for tillatelse etter § 4.

Søknad om ervervstillatelse kan avslås dersom:

• innvilgelse ikke er ønskelig ut fra hensynet til fiskeflåtens distriktsmessige for­deling, hensynet til ressursgrunnlaget eller lovens formål for øvrig.  Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om når søknad om ervervstillatelse kan avslås.
• fartøyet tidligere er tatt ut av fisket i medhold av en kondemnerings- eller strukturkvoteordning eller liknende ordning.
• fartøyeieren eller andre som har drevet et fartøy på fartøyeierens vegne, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller annen fiskerilovgivning.

Når et fartøy skal overtas ved arv etter reglene i arveloven kapittel 2, 3 eller 4, skal den nye eieren gis tidsbegrenset ervervstillatelse i inntil fem år inntil aktivitets­kravet i § 6 første ledd er oppfylt.  Slik tidsbegrenset ervervstillatelse kan også gis ved overføring av fartøyet som ledd i generasjonsskifte til fordel for personer som kan få arverett etter arveloven kapittel 2.  Gjenlevende ektefelle eller samboer i uskiftet bo, jf. arveloven kapittel 5 og 6, kan gis en tidsubegrenset ervervstillatelse så lenge uskifteboet består dersom fartøyet inngår i formuen som overtas uskiftet.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om tildeling av ervervstilla­telse ved erverv av fartøy i tilfeller som nevnt i annet ledd, ved tvangssalg og kon­kurs, og om fremgangsmåten ved tvangssalg av fiskefartøy der det er en ervervstil­latelse knyttet til fartøy.  Selskaper og sammenslutninger som er omfattet av finans­foretaksloven § 1−3, og som har rett til å drive finansieringsvirksomhet i Norge, kan i medhold av slike forskrifter bli tildelt midlertidig ervervstillatelse ved tvangssalg og konkurs uten hensyn til § 5.

Ervervstillatelse skal ikke gis dersom fartøyet ikke er utrustet for eller egnet til å drive fiske eller fangst.  Kongen kan ved forskrift gi regler om krav til fartøyet, herun­der regler om at fartøyet ikke kan føres inn i registeret over norske fiskefartøy der­som det ikke oppfyller de krav som stilles av sjøfartsmyndighetene eller andre myn­digheter.

Aksje eller part i selskap eller sammenslutning som direkte eller indirekte eier merkeregistrert fartøy, må ikke overdras til annen eier uten at departementet på for­hånd har gitt tillatelse til endring i eiersammensetningen.

Kongen kan ved forskrift gi regler om meldeplikt ved eierendringer.  Når det er innført slik meldeplikt, gjelder ikke forbudet mot overdragelse før det er gitt tillatelse. Reglene om meldeplikt kan likevel inneholde forbud mot overdragelse før en viss frist etter at meldingen er sendt.

En ervervstillatelse faller bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet, herun­der ved tvangssalg, kondemnering og forlis.

En ervervstillatelse skal tilbakekalles når fartøyeieren:

• ikke lenger oppfyller kravene i § 5,
• ikke har drevet ervervsmessig fiske eller fangst i minst tre av de siste fem år på eller med norsk fartøy og heller ikke er knyttet til fiske- og fangstyrket.

En ervervstillatelse kan tilbakekalles når:

• fartøyet ikke har vært benyttet i ervervsmessig fiske eller fangst en nærmere bestemt tid fastsatt av departementet i forskrift eller i ervervstillatelsen,
• fartøyet eller fartøyeieren ikke lenger fyller vilkår som er fastsatt i eller i med­hold av loven her,
• forutsetningene som tillatelsen bygger på er vesentlig endret,
• fartøyeieren mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket om å gi slik tillatelse,
• fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller annen fis­kerilovgivning, eller
• adgang til tilbakekall følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler.

I mindre alvorlige tilfeller kan departementet bestemme at en ervervstillatelse skal tilbakekalles for et bestemt tidsrom.

Kongen kan gi utfyllende regler for tilbakekall av tillatelser.

Ingen må uten spesiell tillatelse nytte havfiskefartøy til ervervsmessig fiske og fangst.  Det kan fastsettes vilkår for en slik tillatelse.  Bestemmelsene i §§ 7 og 8 gjel­der tilsvarende for tildeling av spesiell tillatelse.

Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om hva som er å regne som havfiske­fartøy og fastsette krav om spesiell tillatelse for å nytte andre fartøy enn havfiskefar­tøy til ervervsmessig fiske og fangst.

Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler for tildeling av spesielle tillatel­ser.

Ervervstillatelse må foreligge for at spesiell tillatelse kan gis.

Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om spesiell tillatelse for fartøy under en viss størrelse, og for fiske og fangst etter bestemte arter, med bestemte redskaper eller i bestemte områder.

En spesiell tillatelse i medhold av § 12 gis til fartøyets eier for ett bestemt fartøy. Tillatelsen gir ikke rett til å benytte annet fartøy.  Andre enn den fysiske eller juridiske person som innehar tillatelsen, kan ikke uten egen tillatelse drive fiske eller fangst med fartøyet.

§ 4 tredje ledd og § 7 tredje ledd gjelder tilsvarende for spesielle tillatelser.

Når departementet ved en vurdering ut fra lovens formål finner at det totale antal­let spesielle tillatelser til en form for fiske eller fangst skal økes, og at departementet derfor skal foreta tildeling av nye tillatelser, skal departementet fatte særskilt beslut­ning om at slik tildeling skal skje.  Nye tillatelser skal lyses ut offentlig.

Når særlige grunner tilsier det, kan tildeling av ny tillatelse skje uten offentlig utlys­ning.

Tildeling etter første ledd skal foretas etter en samlet vurdering av søkerne ut fra lovens formål, herunder regler gitt i medhold av § 12 tredje ledd.

Departementet kan i følgende tilfeller tildele spesiell tillatelse til fartøyeier for et bestemt fartøy til erstatning for tilsvarende spesiell tillatelse som oppgis:

• Fartøyeier skifter ut sitt gamle fartøy med et brukt fartøy eller nybygg.
• Fartøyeier kjøper eller overtar på annen måte fartøyet for fortsatt drift.
• Fartøyeier eller eier av et annet fartøy oppgir tilsvarende spesiell tillatelse.

Departementet kan gi tilsagn til fartøyeier om tildeling av ny spesiell tillatelse etter første ledd bokstav a for et ubestemt erstatningsfartøy dersom fartøyet er forlist i løpet av de siste seks månedene, eller fartøyet planlegges solgt uten at eieren har anskaffet nytt fartøy.

Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tildeling av spesiell tillatelse etter første ledd og tilsagn etter annet ledd, herunder om begrensninger i adgangen til å tildele tillatelse etter første ledd og gi tilsagn etter annet ledd, og om varighet av tilsagn etter annet ledd.  Kongen kan i enkeltfiskerier åpne for tildeling av spesiell til­latelse i flere tilfeller enn det som følger av første ledd.

En spesiell tillatelse faller bort dersom ervervstillatelsen for fartøyet bortfaller eller tilbakekalles.

Bestemmelsene i § 10 om bortfall av ervervstillatelse og § 11 om tilbakekall av ervervstillatelse gjelder tilsvarende for spesiell tillatelse.

Kongen kan tilbakekalle alle spesielle tillatelser som er gitt for en bestemt type fiske eller fangst.  Kongen kan også avgrense alle spesielle tillatelser for en bestemt type fiske eller fangst til et snevrere geografisk område eller til et mindre omfang av typer fiske eller fangst enn tillatelsene omfatter.

Departementet kan fastsette begrensninger i deltakelsen eller andre reguleringstil­tak for norske fartøyer som driver fiske i farvann under andre staters fiskerijurisdik­sjon eller i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon.

Når hensynet til ressursforvaltningen, avviklingen av fisket eller lønnsomheten i fis­ket gjør det nødvendig, kan Kongen ved forskrift med virkning for inntil ett år av gan­gen, fastsette bestemmelser om vilkår for adgangen til å delta i et bestemt fiske.  Det kan herunder stilles krav om at fartøyeieren, fartøyets fører eller høvedsmannen er registrert i fiskermanntallet eller krav om tidligere deltakelse i det aktuelle fisket. Videre kan det stilles krav til faglige og tekniske forutsetninger, herunder fartøy og ut­styr, og til eiers og mannskaps behov for å kunne drive fiske.  Det kan også fastsettes et største antall fartøy som skal gis adgang til fisket.

Bestemmelser fastsatt etter første ledd kan begrenses til bestemte fartøystørrelser, bestemte fiskemetoder, bestemte geografiske områder eller i bestemte tidsrom.  For fangst av kongekrabbe kan det også skilles etter hvor fartøyet er registrert.

I forskrift etter første ledd som stiller krav om tidligere deltakelse i det aktuelle fis­ket, kan det gis tilsvarende bestemmelser som i § 17 første og annet ledd.

Uten hinder av bestemmelser fastsatt i medhold av første ledd har personer som er bosatt i Finnmark, kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord og de områder med sjøsamisk innslag i resten av Troms og Nord­land som Kongen fastsetter, rett til å fiske torsk, hyse og sei med konvensjonelle redskaper.  Retten etter første punktum gjelder bare for den som står i fiskermanntal­let og eier et merkeregistrert fartøy under 11 meter.  Kongen kan ved forskrift fast­sette at bestemmelsen i første punktum også gjelder andre fiskerier.

Fartøy som det er gitt ervervstillatelse for etter § 4, skal føres inn i et register over norske fiskefartøy.  Registrering kan ikke foretas før det foreligger ervervstillatelse.

Departementet kan gi bestemmelser om hvilke register som skal føres over norske fiskefartøy, hvilke opplysninger som skal registreres om det enkelte fartøyet samt bestemmelser om hvilke opplysninger som skal gis i forbindelse med søknad om ervervstillatelse og spesiell tillatelse.  Departementet kan også fastsette bestemmelser om administrasjonen av registrene.

Fartøy som skal nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst, kan ikke registreres i skipsregisteret, jf. lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten §§ 11 flg., før det foreligger ervervstillatelse etter loven her.

Fartøy som skal nyttes til ervervsmessig fiske eller fangst, skal merkes slik depar­tementet bestemmer.

Departementet kan bestemme at det skal betales et gebyr ved innføring i merke­registeret og en årlig avgift så lenge fartøyet står i merkeregisteret.  Gebyret og avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg.

Fartøy skal slettes i merkeregisteret ved permanent eller midlertidig tilbakekall eller bortfall av ervervstillatelsen.

Dersom et fartøy overskrider den fangstmengde pr. tur som er fastsatt i den en­kelte tillatelse, tilfaller merfangsten eller dens verdi den salgsorganisasjon som første­håndsomsetningen er lagt til.  Dette gjelder uten hensyn til om forholdet medfører straffansvar.

Departementet kan ved særskilt forskrift tillate at det ilandføres større fangstmeng­der pr. tur enn det tillatelsen gir adgang til.

Salgsorganisasjonen skal inngi oppgaver over levert merfangst til Fiskeridirektora­tet.  Inndragning etter første ledd besluttes av Fiskeridirektoratet som foretar bereg­ning av merfangsten og dens verdi.

Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan det ilegges overtredelsesgebyr.  Ved overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av denne loven, kan det bare ilegges overtredelsesgebyr når dette går fram av forskriften.

Hvis noen som handler på vegne av et foretak har overtrådt en bestemmelse gitt i eller i medhold av denne loven, kan foretaket ilegges et overtredelsesgebyr.  Det gjel­der selv om ingen enkeltperson kan ilegges overtredelsesgebyr.

Overtredelsesgebyret kan ilegges etter faste satser eller utmåles i hvert enkelt til­felle.  Ved fastsettelsen av gebyret kan det blant annet tas hensyn til fortjenesten eller den potensielle fortjenesten som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen, hvor al­vorlig overtredelsen er og ekstra kostnader som kontrolltiltak og behandling av saken har medført.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse av overtredelsesgebyr og bestemmelser om renter og tilleggsgebyr dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall.

Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.  Overtredel­sesgebyr kan også kreves inn gjennom salgslaget ved motregning i fangstoppgjør. Domstolene kan prøve størrelsen på gebyret.

For å sikre at reglene gitt i eller i medhold av denne loven, eller plikt fastsatt i medhold av denne loven, blir oppfylt, kan det ilegges tvangsmulkt.

Tvangsmulkten er en løpende mulkt som går fra en særskilt fastsatt frist for oppfyl­lelse av et pålegg, dersom denne fristen er utløpt uten at pålegget er oppfylt.  Depar­tementet kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle påløpt mulkt.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse, gjennomføring og tidsrom tvangsmulkten skal gjelde for, og bestemmelser om rente og tilleggsgebyr dersom tvangsmulkten ikke blir betalt ved forfall.

Tvangsmulkt kan kreves inn gjennom salgslaget ved motregning i fangstoppgjør.

Kongen kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring av denne lov.

Fiskeridirektoratet skal, uten hinder av taushetsplikt, ha tilgang til opplysninger i Folkeregisteret som er nødvendige for utførelsen av oppgaver etter denne loven.  Direk­toratet skal også ha tilgang til opplysninger i Folkeregisteret til utredning og produk­sjon av statistikk.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 4, 5 a, 7 tredje ledd, 9, 12, 15, 20, 21 og 24 straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.

Grov overtredelse av bestemmelsene nevnt i første ledd, som er gjort med grov uaktsomhet eller med forsett, kan straffes med fengsel i inntil seks år.  Ved vurderin­gen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den økonomiske eller potensielle økonomiske verdien av overtredelsen er stor, om overtredelsen har skjedd systematisk og over tid, om overtredelsen er av grenseoverskridende art, og om overtredelsen har skjedd som ledd i organisert virksomhet.

Når straffansvar etter første ledd kan gjøres gjeldende mot fartøyføreren for en handling noen av mannskapet på et fartøy står for, kan den underordnede bare straf­fes dersom han har overtrådt bestemmelsen med forsett.  Ved avgjørelsen av om en underordnet skal straffes, skal det særlig tas hensyn til den preventive virkningen av straffen, hvor grov overtredelsen er, og om vedkommende har hatt eller kunne ha oppnådd fordel ved overtredelsen.

Fartøyføreren kan vedta forelegg på vegne av oppdragsgiveren.  Oppdragsgiveren kan også straffes i sak som reises mot fartøyføreren.

Ved overtredelse av bestemmelser nevnt i § 31 første ledd, kan fangst inndras. Det samme gjelder redskap, gjenstander eller fartøy som er benyttet ved lovovertre­delsen.  Dette gjelder uten hensyn til hvem som er eier.  I stedet for tingen kan ver­dien helt eller delvis inndras hos den skyldige eller den det er handlet på vegne av, eller hos eieren.

Det kan fastsettes at panterett og andre rettigheter i ting som blir inndratt, helt eller delvis faller bort.  Bestemmelsene i straffeloven § 74 gjelder tilsvarende.

Når lovlig og ulovlig fangst er blandet sammen, kan hele fangsten inndras.

• Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1
• Fra samme tid oppheves følgende lover:

  Lov av 16. juni 1939 nr. 7 om fangst av hval.

  Lov av 20. april 1951 om fiske med trål.

  Lov av 14. desember 1951 nr. 1 om fangst av sel.

  Lov av 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelsen i fisket.

• Forskrifter og vedtak fastsatt i medhold av lover nevnt i nr. 2, gjelder inntil noe annet blir bestemt i medhold av loven her.
• Bestemmelser gitt i medhold av mellombels lov av 29. juni 1956 nr. 8 om eige­domsretten til fiske- og fangstfarkoster, skal fortsatt gjelde inntil de oppheves eller avløses av bestemmelser gitt i medhold av denne lov.
• Lov av 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og merking av fiskefartøyer §§ 1 og 2 oppheves.  Lovens §§ 3 flg. gjelder inntil de oppheves av Kongen.2
• Fra den tid loven her trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:
  1. — — —