Formålet med forskriften er å sikre at taubaner blir anlagt, bygget, vedlikeholdt, drevet og fjernet slik at anlegget ikke fører til skade på person, eiendom eller miljø.

Forskriften gjelder for bygging og drift av taubaner, og for konstruksjon, produk­sjon, montering, omsetting og ibruktaking av sikkerhetskomponenter og delsystemer til bruk i taubaner slik de er definert i taubaneloven § 3 bokstav a.

Forskriften gjelder ikke for den delen av taubaneanlegg som faller inn under plan- og bygningslovgivningen.

Forskriften gjelder ikke for:

• taubaner omfattet av artikkel 2 nr. 2 i forordning (EU) 2016/424 gjennomført i kapittel 4 i denne forskriften
• godstaubaner som er to kilometer eller kortere, eller som går over egen grunn
• kabelkraner for godstransport som er to kilometer eller kortere, eller som går over egen grunn.

I denne forskriften menes med:

• Taubane:  anlegg konstruert, produsert, montert og tatt i bruk for det formål å transportere personer eller gods i vogner eller med trekkinnretninger som bæ­res av og/eller beveges med tau plassert i eller langs en trasé
• Godstaubane:  taubane beregnet for transport av gods
• Taubanevirksomhet:  foretak, enkeltpersonforetak eller forvaltningsorgan som har driftstillatelse for en eller flere taubaner
• Driftspersonell:  personer med operative oppgaver av betydning for sikker­heten
• Taubaneulykke:  en uønsket eller plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som har skadelige følger som fører til død eller alvorlig person­skade, betydelige materielle skader på eiendom eller på miljø, og alle andre lig­nende ulykker
• Alvorlig taubanehendelse:  en uønsket hendelse som under litt andre om­stendigheter kunne ha ført til en taubaneulykke
• Taubanehendelse:  enhver annen hendelse enn en ulykke, som har sammen­heng med driften og som innvirker på driftssikkerheten.

Statens jernbanetilsyn kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften her når det ikke er i strid med internasjonale avtaler som Norge har inngått.

Statens jernbanetilsyn utpeker teknisk kontrollorgan etter kapittel 4 i forskriften.

Statens jernbanetilsyn kan pålegge at den som bringer i omsetning et delsystem eller en sikkerhetskomponent, skal begrense bruksområdet, forby bruk eller tilbake­kalle delsystemet eller sikkerhetskomponenten fra markedet dersom det er risiko for at delsystemet eller sikkerhetskomponenten ikke oppfyller de grunnleggende kravene i taubaneforordningen som er gjennomført i forskriften kapittel 4.  Det samme gjelder dersom et delsystem eller en sikkerhetskomponent ikke har nødvendig merking.

Den som kan få pålegg etter første ledd, kan kreve at kostnadene ved tilsyn etter denne bestemmelsen blir dekket.

Taubanevirksomheten har ansvaret for sikker drift og vedlikehold og for å ha kon­troll på risikoer i forbindelse med driften av taubanen.

Taubanen anses å ha akseptabelt sikkerhetsnivå når

• den er konstruert etter den harmoniserte europeiske standarden eller det kan dokumenteres tilsvarende sikkerhetsnivå, eller når den har driftstillatelse fra før 3. mai 2004 uten at det er gjort vesentlige endringer på taubanen.
• den drives i henhold til en anerkjent standard eller det kan dokumenteres et til­svarende sikkerhetsnivå.

Statens jernbanetilsyn kan kreve at taubanevirksomheten bruker en uavhengig tredjepart eller produsenten av taubanen til å dokumentere at taubanen tilfredsstiller kravet om akseptabelt sikkerhetsnivå, og kan kreve at taubanevirksomheten betaler for dette.

Det skal sendes en melding om bygging av ny taubane til Statens jernbanetilsyn.

Hvis en taubane skal endres, skal det meldes skriftlig til Statens jernbanetilsyn, som skal vurdere om endringen er av en slik art at det er nødvendig å søke om ny driftstil­latelse.  Hvis en taubane skal flyttes, kreves det alltid en ny driftstillatelse.

Drift av taubane krever driftstillatelse.  Før taubaner tas i bruk, skal Statens jern­banetilsyn gi driftstillatelse etter at søkeren har dokumentert at taubanen har et aksep­tabelt sikkerhetsnivå.

Delsystemer og sikkerhetskomponenter for taubaner for persontransport skal til­fredsstille de grunnleggende kravene i forskriften kapittel 4 for å kunne gjøres tilgjen­gelige på markedet.

Dersom det foretas vesentlige endringer på eller utskifting av deler av taubaner for persontransport, skal endringene og konsekvensene av dem som helhet tilfredsstille de grunnleggende kravene i kapittel 4.

Ved vurderingen av om endringene på taubaner for persontransport er vesentlige, skal det legges vekt på om endringen fører til forandringer av egenskapene eller kom­ponentene beskrevet i dokumentasjonen som lå til grunn for den opprinnelige drifts­tillatelsen.

Godstaubaner må tilfredsstille kravene i kapittel 5, og kabelkraner må tilfredsstille kravene i kapittel 6.

Søknad om driftstillatelse sendes til Statens jernbanetilsyn på et fastsatt skjema. Søknaden skal blant annet inneholde en teknisk beskrivelse av taubanen med tegnin­ger, en angivelse av hvilke standarder som er brukt, og en beskrivelse av driftsfor­men.  I tillegg skal dokumentasjon av relevante deler av sikkerhetsstyringssystemet legges ved.

Søknader om driftstillatelse avgjøres snarest mulig og senest fire uker etter datoen da all nødvendig dokumentasjon var oversendt Statens jernbanetilsyn.

Taubaner som ikke lenger har driftstillatelse, skal fjernes innen ett år etter at drifts­tillatelsen har opphørt.  Statens jernbanetilsyn kan gjøre unntak fra fristen dersom det sannsynliggjøres videre drift.

Taubanevirksomheten skal være forsikret og ha sikkerhetsstillelse for erstatnings­ansvar som kan oppstå på grunn av taubanen.  Ved manglende sikkerhetsstillelse skal Statens jernbanetilsyn tilbakekalle driftstillatelsen.

Minstekrav til forsikringsdekning for enkelte typer taubaner:

• Virksomheter som har driftstillatelse for et eller flere skitau, skal være forsikret med en dekning på minst 200 G.
• Virksomheter som har driftstillatelse for et eller flere skitrekk, skal være forsik­ret med en dekning på minst 400 G.
• Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere godstaubaner, skal være forsikret med en dekning på minst 200 G.

Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere kabelbaner, stolheiser eller totausbaner, skal ha en forsikringsdekning og sikkerhetsstillelse som beregnes ut fra det skadepotensialet taubanen representerer.

Virksomheter som har flere taubanetyper, skal ha en forsikring som er beregnet ut fra den taubanen som har størst skadepotensial.

Forsikringsselskapet der taubanen er forsikret, skal varsle Statens jernbanetilsyn hvis sikkerhetsstillelsen faller bort.

Når det skjer en taubaneulykke med ikke ubetydelig personskade, skal taubane­virksomheten straks varsle politiet.

Når det skjer en taubaneulykke eller alvorlig taubanehendelse, skal taubanevirk­somheten straks varsle Statens havarikommisjon.

Varsling skal skje muntlig.

Taubanevirksomheten skal sende en felles rapport til Statens jernbanetilsyn og Stat­ens havarikommisjon ved taubaneulykker og alvorlige taubanehendelser, så snart som mulig og senest innen 72 timer.

Taubanevirksomheten skal sende en rapport til Statens jernbanetilsyn ved taubane­hendelser.  Rapporten skal sendes innen 8 dager.

Rapportene sendes inn via skjemaet «Rapportere taubaneulykke, alvorlig tau­banehendelse og taubanehendelse» på www.sjt.no1.

Statens jernbanetilsyn kan kreve at taubanevirksomheter sender inn en årlig rap­port om forhold som har betydning for sikkerheten.  Statens jernbanetilsyn fastsetter krav til innholdet i rapporten og setter fristen for å sende den inn.

Driftstillatelse kan ikke overdras, inkludert å leies, leases, lånes eller på andre måter overlates til andre.

Taubanevirksomheten skal ha et sikkerhetsstyringssystem.  Formålet med sikker­hetsstyringssystemet skal være å styre virksomheten for å kunne drive sikkert.

Sikkerhetsstyringssystemet skal være dokumentert og kjent av alt driftspersonell.  Dokumentasjonen skal være på norsk.

Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av den aktuelle virksomheten og skal inneholde bestemmelsene som er nødvendige for å ha kontroll på risikoen forbundet med virksomheten.

I sikkerhetsstyringssystemet skal taubanevirksomheten minst beskrive

• hvem som har myndighet til å fatte beslutninger av betydning for sikkerheten
• systemet for avvikshåndtering
• hvordan jevnlige risikovurderinger og de tilhørende handlingsplanene skal gjen­nomføres
• instrukser for
  • sikker drift
  • kontroll
  • vedlikehold
• kompetanse- og opplæringskrav for driftspersonellet, inkludert krav til første­hjelps- og redningskompetanse
• beredskapsplaner for nødsituasjoner og andre situasjoner som kan true sikker­heten
• dokumentasjon som inneholder oversikt over tekniske data og driftsdata, jour­naler over reparasjoner, ombygginger, undersøkelser, prøvinger og kontroller, og rapporter fra disse.

Risikovurderingen skal gjennomføres i tråd med anerkjente metoder.  Avvik skal være en del av grunnlaget for risikovurderingene.

Instrukser for sikker drift, kontroll og vedlikehold skal utarbeides på grunnlag av anvisning fra leverandøren der dette finnes.  Instruksene skal beskrive hvem som er ansvarlig for gjennomføringen.

Beredskapsplanen skal minst inneholde:

• intern og ekstern varslingsliste
• oversikt over førstehjelps- og redningsutstyr og hvor det er plassert.

Beredskapsplaner for svevebaner og kabelbaner skal i tillegg inneholde:

• en detaljert redningsplan
• rutiner for å planlegge og gjennomføre regelmessige redningsøvelser
• rutiner for å evaluere og følge opp redningsøvelsene
• oversikt over kommunikasjonsutstyr, utstyr for evakuering eller nedfiring for per­soner og hvor utstyret er plassert.

Rom eller områder for personell som har oppsyn med taubanen under drift, skal være innrettet slik at personellet kan ha god oversikt over påstigningsområdet og videre oppover heistraseen.  Det samme gjelder der det er behov for oppsyn med avstig­ningsområdet.  Personellet skal kunne kommunisere med hverandre og skal ha en stoppanordning lett tilgjengelig.

Taubaner skal være innrettet slik at brukerne kan ferdes og stige av og på uten fare.

Traseen skal være ryddet, tilstrekkelig bred og tilgjengelig.

Driv- og vendestasjoner skal i nødvendig utstrekning gjerdes inn, slik at personer ikke utsettes for fare, for eksempel ved å skades av bevegelige deler.

Ved på- og avstigningsplasser skal det være et tilstrekkelig antall stoppinnretninger til bruk for publikum.  For skitau og skitrekk skal det være en innretning mellom avstig­ningsplasser og vendeskiver som automatisk fører til stopp før brukerne kommer i kontakt med endestasjonens mekaniske konstruksjon.  For skitau med ståltau og faste medbringere skal det også være en tilsvarende innretning mellom påstigningsplassene og den nedre endestasjonen.

Driftspersonellet skal ha nødvendige kunnskaper, ferdigheter, erfaring og person­lige egenskaper for de oppgaver som skal utføres.  Personell som utfører arbeid som innebærer kommunikasjon med brukere, eller som må sette seg inn i virksomhetens sikkerhetsstyringssystem, skal ha tilstrekkelige språkkunnskaper.

Driftspersonellet skal gripe inn for å hindre taubaneulykker, alvorlige taubanehen­delser og taubanehendelser.

Driftspersonellet skal være minst 18 år.

Taubanevirksomheten skal ha en driftsleder.  At taubanevirksomheten har en drifts­leder, er en forutsetning for å få driftstillatelse.  Statens jernbanetilsyn skal trekke til­bake driftstillatelsen dersom taubanevirksomheten ikke har noen driftsleder.

Ved skifte av driftsleder plikter taubanevirksomheten å sende skriftlig melding til Statens jernbanetilsyn med navnet på den nye driftslederen og tidspunktet for skiftet. Dokumentasjon på driftslederens kompetanse og praksis etter § 3−3 skal legges ved meldingen om ny driftsleder.

Kravet om at taubanevirksomheten skal ha en driftsleder, gjelder ikke for godstau­baner.

Svevebaner skal i tillegg ha en stedfortreder for driftslederen.

Driftslederen skal ha myndighet til å treffe tiltak som er nødvendige for å gjennom­føre forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget.  Driftslederen plikter å stanse driften av taubanen dersom sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.

Driftslederen for taubanevirksomheten skal ha den nødvendige erfaringen og de nødvendige kunnskapene, ferdighetene og personlige egenskapene for oppgavene som skal utføres.  Driftslederen må være minst 20 år.

Kompetansekravet som virksomheten vurderer som dekkende, skal gå fram av virk­somhetens sikkerhetsstyringssystem.  Som et minimum skal følgende kompetanseom­råder være dekket:

• taubaneloven og taubaneforskriften
• styrings- og ledelseskompetanse
• sikkerhetsstyringssystemets hensikt og innhold
• beredskap
• teknisk kompetanse, inkludert taubanens oppbygging og virkemåte, risikomo­menter forbundet med drift og taubanens sikkerhetsfunksjoner
• kompetanse knyttet til drift og driftskontroll, inkludert vurdering av tilstrekkelig bemanning, krav til kontroller av taubanen før og under drift og hvilke forhold som krever stans av driften
• kompetanse knyttet til vedlikehold, inkludert planlegging, gjennomføring og opp­følging av forebyggende vedlikehold og periodiske kontroller
• for svevende transport: kompetanse om redningsøvelser og -beredskap, inklu­dert planlegging, gjennomføring og evaluering av redningsøvelser og beman­ning, gjennomføring og ledelse av redningsaksjoner.

I tillegg skal driftslederen ha en obligatorisk praksisperiode som driftspersonell for en relevant taubane under veiledning av driftslederen med god erfaring fra tilsvarende taubane.  Praksisperioden skal spesielt dekke bokstav c) til f).  Varigheten på prak­sisperioden skal minst være

• skitau:  1 uke
• skitrekk:  1 måned
• andre taubaner:  4 måneder.

Taubaner skal bemannes med tilstrekkelig driftspersonell for å ivareta brukernes sikkerhet og unngå taubaneulykker, alvorlige taubanehendelser og taubanehendelser.

Bemanningskrav fra leverandøren av den enkelte taubane skal legges til grunn som et utgangspunkt for taubanevirksomhetens krav til nødvendig bemanning.

Taubanevirksomheten skal i sin vurdering av nødvendig bemanning ta hensyn til spesielle forhold ved påstigningsplasser, avstigningsplasser og eventuelle særlige for­hold ved den enkelte taubane.

For svevebaner i drift skal driftslederen eller den stedfortredende driftslederen all­tid være til stede eller i umiddelbar nærhet.  Svevebaner skal ha tilgjengelig nødven­dige mannskaper i tilfelle det oppstår behov for evakuering.

Driftspersonellet skal på en enkel måte kunne kommunisere med hverandre og kunne tilkalle nødvendig assistanse ved taubaneulykker eller alvorlige taubanehendel­ser.

For svevebaner for persontransport skal det være mulig å gi samtidig informasjon til alle passasjerene i alle situasjoner.

Dersom det på svevebaner eller kabelbaner inntreffer driftsstans av slik type at anlegget ikke kan kjøres, skal brukerne kunne holdes underrettet og om nødvendig kunne evakueres på en trygg måte.  Evakuering skal kunne skje uten aktiv medvirk­ning av brukerne.

Redningsutstyr skal være tilgjengelig til enhver tid.  En organisert redningstjeneste skal etableres slik at brukernes liv og helse ikke utsettes for uakseptabel fare.  Selv om brukernes liv og helse ikke utsettes for uakseptabel fare, skal svevebaner evaku­eres så fort som mulig og innen maksimalt to timer for baner med stoler og maksimalt tre timer for baner med lukkede kabiner.  Tiden regnes fra det tidspunkt taubanen stopper, og til samtlige brukere er brakt i trygghet.

For svevebaner og kabelbaner skal det gjennomføres jevnlige redningsøvelser.

Som et minimum skal det gjennomføres en større redningsøvelse med anleggets eget personell ved begynnelsen av hver sesong.  Ved denne øvelsen skal alle parter som inngår i redningsplanen, delta og det skal blant annet øves på å evakuere passa­sjerer.

I etterkant av redningsøvelsene skal øvelsen evalueres, og behovet for å iverk­sette tiltak skal vurderes.  Evalueringen med tiltaksvurdering skal dokumenteres.

Det skal finnes nødvendig brannslukningsutstyr tilgjengelig der det er behov for slikt utstyr.  Typen, antallet og størrelsen på brannslukningsutstyret skal fastsettes på bakgrunn av en vurdering av behovet.

Ved taubanen skal det finnes nødvendig førstehjelpsutstyr.

Før taubanen åpnes, skal det føres nødvendig kontroll med at den er i driftssikker stand, og at alle sentrale sikkerhetsfunksjoner virker som de skal.  Driftslederen plik­ter samtidig å påse at tilstrekkelig redningspersonell er tilgjengelig.

Ved taubaneulykker, alvorlige taubanehendelser eller annen uforutsett driftsstans skal taubanen gjennomgås for å klarlegge at den er sikker i drift, før den tas i bruk på nytt.

Det skal føres løpende kontroll av taubanen under drift.

Før kjøringen avsluttes, skal driftspersonellet forsikre seg om at taubanen er tom for personer.

Taubanen skal være låst når den ikke er i drift.

Kontroll skal utføres av kvalifisert personell.  Gjennomført kontroll skal dokumente­res.

Ståltau skal periodisk prøves magnetinduktivt eller med en annen anerkjent metode.

Den som skal gjennomføre den magnetinduktive prøvingen av ståltauet, må enten ha akkreditering som omfatter magnetinduktiv prøving i henhold til en anerkjent euro­peisk standard, eller godkjenning fra en nasjonal europeisk taubanemyndighet til å ut­føre magnetinduktiv prøving av ståltau gitt på bakgrunn av en nasjonal godkjennings­prosess.

Som dokumentasjon på akkreditering aksepteres akkrediteringsbevis fra Norsk akkreditering eller et annet akkrediteringsorgan som er signatar til den multilaterale avtalen til samarbeidsorganet for alle akkrediteringsorganer i Europa (EAs MLA).

Som dokumentasjon på godkjenning fra en europeisk nasjonal taubanemyndighet aksepteres godkjenningsdokumenter utstedt av den nasjonale myndigheten sammen med et akseptdokument fra Statens jernbanetilsyn.

En kopi av dokumentasjonen i tredje og fjerde ledd skal legges ved rapporten for den magnetinduktive prøvingen.

Taubanevirksomheten skal uten opphold sende en kopi av rapporten fra den mag­netinduktive prøvingen av ståltauet til Statens jernbanetilsyn.  På bakgrunn av rappor­ten skal det utarbeides en tiltaksplan.  Denne skal sendes til Statens jernbanetilsyn sammen med rapporten.

For prøving av ståltau som benyttes til godstaubaner, vises det til kapittel 5 i denne forskriften.

Taubanevirksomheten skal ha rutiner for kontroll og vedlikehold av taubanen.  Ar­beidet skal utføres av kvalifisert personell.

Kontroll og vedlikehold av anlegget skal være lagt opp slik at det forebygger ulyk­ker og alvorlige hendelser.  Ved kjøring av taubanen i forbindelse med normal funk­sjonsprøving, prøvekjøring eller andre typer kontroll hvor sikkerheten ved taubanen kan være redusert, skal det ikke transporteres passasjerer eller gods.

Rutinene skal beskrive forsvarlig periodisk kontroll, inkludert kontroll av tau.  Hvis det finnes beskrivelser av kontroll og vedlikehold fra leverandøren av taubanen, skal leverandørens beskrivelse følges.

I tillegg skal taubanevirksomheten vurdere behovet for ytterligere kontroll og ved­likehold eller kortere intervaller enn leverandøren har anbefalt.

Utført kontroll og vedlikehold skal være dokumentert.

Når det gjelder stolheiser, totausbaner og kabelbaner, kan Statens jernbanetilsyn kreve at spesielle inspeksjoner som utføres etter denne bestemmelsen, skal gjennom­føres av et uavhengig inspeksjonsorgan.

For taubaner for persontransport godkjent etter reglene som gjaldt før 3. mai 2004, skal relevante komponenter og konstruksjonsdeler som utsettes for utmattingsbelast­ning eller utmattingsspenninger, prøves gjennom ikke-destruktive prøvinger i henhold til anerkjente standarder.  Utvelgelsen av hvilke komponenter og konstruksjonsdeler som skal prøves, skal skje på bakgrunn av virksomhetens vurdering av hvilke av disse som er mest utsatt for utmatting.  Følgende intervaller gjelder (med unntak av for klem­mer):

• Første spesielle inspeksjon.  Senest innen 22 500 driftstimer eller 15 år etter første idriftsettelse
• Andre spesielle inspeksjon.  Senest innen 15 000 driftstimer eller 10 år etter første spesielle inspeksjon
• Tredje og etterfølgende spesielle inspeksjoner:  Senest innen 7500 driftstimer eller fem år etter forrige spesielle inspeksjon
• For bærende konstruksjoner skal spesielle inspeksjoner utføres hvert 15. år eller senest innen 22 500 driftstimer.

Kontroll og prøving av klemmer skal skje etter en plan utarbeidet av leverandøren.

Ved på- og avstigningsplasser og langs traseer skal det være tydelige skilt med kortfattede instruksjoner eller illustrasjoner om hvordan passasjerene skal forholde seg.

Nødstoppbrytere skal være tydelig skiltet.

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXIV: Maskiner (Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) 2016/424 om taubaneanlegg og om opphevelse av direktiv 2000/9/EF) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II: Tekniske forskrif­,ter, standarder, prøving og sertifisering.

Statens jernbanetilsyn utøver myndighet etter denne forskriften.

Hvor forskriften her ikke gir detaljerte krav med tanke på dimensjonering, mate­rialer, arbeidsutførelse o.l., skal anerkjente normer og god praksis følges.

Godstaubaner skal være konstruert og dimensjonert til å tåle belastning fra den til­tenkte lastekapasiteten og den maksimale belastningen fra vind, snø og is som må ventes for den aktuelle plasseringen av godstaubanen.

Drivverket skal ha driftsbrems og sikkerhetsbrems som virker uavhengig av hver­andre, med mindre taubanen er godkjent med én brems.

Stans av drivverket skal utløses automatisk når spenningen forsvinner eller synker under den fastsatte grensen for banen eller ved overstrøm eller termisk overbelast­ning.

Når sikkerhetsbremsen betjenes eller nødstoppet aktiveres, skal det utløse stans av drivverket.

Ved søknad om driftstillatelse for godstaubaner skal følgende dokumenteres:

• oversiktstegning som viser anleggets vertikaltrasé (profil) med tauføring, sta­sjoner og master:  Målestokken skal være minst 1:1000.  På tegningen skal det angis:
  • høyde- og lengdekoordinater for topp av mastefundamenter, driv- og vendeskiver og opplagringspunkter for bære-, trekk- og balansetau
  • nyttelast
• beregning av bære-, trekk- og balansetau, helnings- og brytningsvinkler, oppla­gertrykk i master, pilhøyder og motvektbevegelse.  Spesifikasjon av bæretau, trekk- og balansetau med angivelse av: taufabrikat, taudiameter, taukonstruk­sjon, nominell strekkfasthet av tråder, minimum effektiv bruddlast og masse pr. lengdeenhet.  For bæretau som ikke er strammet med motvekt, skal E-modul angis.
• beregning av sikkerhet mot glidning av trekktauet på drivskiven
• stasjoner, med nærmere informasjon:
  • sammenstillingstegninger
  • detaljtegninger av
    • kraftoverførende deler mellom drivmaskineri og drivskive
    • driv-, vende- og ledeskiver
    • bremser
    • bærende stålkonstruksjoner
    • fundamentering
    • forankring av bæretau
  • styrkeberegning av delene angitt i punkt 2.  For roterende aksler skal det foreligge utmattingsberegninger.
• strammeanordning
  • sammenstillingstegning(er) med spesifikasjon av strammetau og tyngde av motvekt for bæretau og trekktau.  Hvis det benyttes andre stramme­anordninger enn motvekt (for eksempel hydraulisk stramming), skal det følge med systembeskrivelse og konstruksjonstegninger med spesifika­sjoner.  Spesifikasjonen av strammetau skal omfatte
    • taufabrikant
    • taudiameter
    • taukonstruksjon
    • nominell strekkfasthet i trådene
    • spesifisert minste effektive bruddlast
  • konstruksjonstegninger av opphengingsanordninger, bærende stålkon­struksjoner og tauskiver
  • styrkeberegninger
• master
  • konstruksjonstegninger med detaljer av skivebatterier og bæretausko
  • fundamenttegninger
  • styrkeberegninger
• løpeverk, hengestell, vogn
  • sammenstillingstegninger av løpeverk, hengestell og vogn med angivelse av hoveddimensjoner og vekter
  • konstruksjonstegninger av løpeverk, hengestell og vogn og forbindelse mellom trekktau og hengestell
  • styrkeberegning av delene angitt i punkt 2
  • beregning av hvilken vindhastighet som gir en ubelastet vogn et utsving på 12 grader på tvers av banen
• elektrisk utstyr spesifisert med prinsipp- og koblingsskjema
• hydraulisk utstyr med systemtegninger og styrkeberegninger
• sikkerhetsstyringssystem der det angis materialkvaliteter og eventuell ikke-des­truktiv prøving av materialet.  For sveiste forbindelser skal angis sveisemetode og tilsettingsmaterialer, eventuell varmebehandling etter sveising og omfanget av eventuell ikke-destruktiv prøving.

Taubanevirksomheten skal ha rutiner for vedlikehold, kontroll og utskifting av bære­tau, trekktau, balansetau og strammetau.

Ståltau skal repareres eller skiftes når tverrsnittsreduksjonen på et hvilket som helst sted på tauet overstiger verdiene i tabellen nedenfor.

Driftstillatelser for kabelkraner forutsetter dokumentasjon av vedlikehold og risiko­analyse for montering, drift og demontering.  Risikoanalysen skal utarbeides etter en anerkjent metode og av kvalifisert personell.  Det må videre finnes bestemmelser som sikrer personell og tredjeparter under montering, drift og demontering.

En eventuell godkjenning fra et annet land kan legges til grunn for driftstillatelsen.

Statens jernbanetilsyn skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften og enkeltvedtak gitt i samsvar med den blir overholdt.

Klage over enkeltvedtak truffet av Statens jernbanetilsyn etter forskriften her av­gjøres av Samferdselsdepartementet.

Statens jernbanetilsyn skal publisere referanser til nasjonale standarder som gjen­nomfører harmoniserte europeiske standarder som er offentliggjort i Den europeiske unions tidende.

Dersom det slås fast at en sikkerhetskomponent eller et delsystem ikke oppfyller kravene som i § 4−1 i forskriften her, skal Statens jernbanetilsyn umiddelbart under­rette EFTAs overvåkingsorgan om de tiltakene som er truffet, og grunngi sin avgjør­else.

Dersom det viser seg at en sikkerhetskomponent som er forsynt med CE-sam­svarsmerking, ikke er i overensstemmelse med de gjeldende bestemmelsene, skal Statens jernbanetilsyn treffe de nødvendige tiltakene overfor den som har påført sik­kerhetskomponenten eller delsystemet CE-samsvarsmerkingen, og den som har ut­stedt EF-samsvarserklæringen, jf. § 1−5 i forskriften her, og underrette EFTAs over­våkingsorgan og EØS-statene om dette.

Dersom et delsystem som det foreligger en EF-samsvarserklæring for, ikke er i samsvar med § 1−5 i forskriften her, skal Statens jernbanetilsyn treffe de nødvendige tiltakene overfor den som har utstedt erklæringen, jf. § 1−5, og underrette EFTAs overvåkingsorgan og EØS-statene om dette.

Dersom Statens jernbanetilsyn mener at en sikkerhetskomponent eller et delsys­tem etter § 4−1 i forskriften her er utformet eller konstruert med bruk av en nyskap­ende metode, skal tilsynet treffe nødvendige tiltak for byggingen og/eller ibruktak­ingen av et anlegg der slike nyskapende komponenter eller delsystemer vil bli brukt. Statens jernbanetilsyn skal umiddelbart underrette EFTAs overvåkingsorgan om dette og oppgi sin begrunnelse.

Samferdselsdepartementet skal underrette EFTAs overvåkingsorgan om hvem som blir utpekt til teknisk kontrollorgan.  Samferdselsdepartementet skal underrette EFTAs overvåkingsorgan og andre EØS-land om det viser seg at det utpekte tekniske kon­trollorganet ikke lenger oppfyller kravene i § 4−1.

Dersom ikke annet er særskilt bestemt i forskriften her, gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler.

Forskriften trer i kraft 1. juli 2023.  Fra samme dato oppheves forskrift 21. juni 2017 nr. 906 om taubaner.