Formålet med forskriften er å sikre at taubaner blir anlagt, bygget, vedlikeholdt, drevet og fjernet slik at anlegget ikke fører til skade på person, eiendom eller miljø.

Forskriften gjelder for bygging og drift av taubaner, jf. taubaneloven § 2, samt kon­struksjon, produksjon, montering, omsetting og ibruktaking av sikkerhetskomponenter og delsystemer til bruk i taubaner.

Forskriften gjelder ikke for den delen av taubaneanlegg som faller inn under plan- og bygningslovgivningen.

Forskriften gjelder ikke for:

• taubaner omfattet av artikkel 2 nr. 2 i vedlegget til del III i denne forskriften,
• godstaubaner som er to kilometer eller kortere eller som går over egen grunn, eller
• kabelkraner for godstransport som er to kilometer eller kortere eller går over egen grunn.

I denne forskriften menes med:

• Taubane:  anlegg konstruert, produsert, montert og tatt i bruk for det formål å transportere personer eller gods i vogner eller med trekkinnretninger som bæ­res av og/eller beveges med tau plassert i eller langs en trasé.
• Godstaubane:  taubane beregnet for transport av gods.
• Taubanevirksomhet:  foretak, enkeltpersonforetak eller forvaltningsorgan som har driftstillatelse for en eller flere taubaner.
• Driftstillatelse:  tillatelse til å drive taubane, jf. taubaneloven § 6.
• Driftsleder:  leder for driften av taubane.
• Taubaneulykke:  en uønsket eller plutselig hendelse eller en bestemt rekke slike hendelser som har skadelige følger som fører til død eller alvorlig person­skade, betydelige materielle skader på eiendom eller på miljø, og alle andre lig­nende ulykker.
• Alvorlig taubanehendelse:  en uønsket hendelse som under litt andre om­stendigheter kunne ha ført til en taubaneulykke.
• Taubanehendelse:  enhver annen hendelse enn en ulykke, som har sammen­heng med driften og som innvirker på driftssikkerheten.

Statens jernbanetilsyn er tilsynsmyndighet i henhold til taubaneloven § 12.

Statens jernbanetilsyn utsteder driftstillatelse for taubaner.  Slik tillatelse erstatter ikke plikten til å innhente tillatelse fra andre myndigheter.

Statens jernbanetilsyn kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften her når dette ikke er i strid med internasjonale avtaler som Norge har inngått.

Statens jernbanetilsyn utpeker teknisk kontrollorgan etter del III i forskriften.

Statens jernbanetilsyn kan pålegge den som bringer i omsetning et delsystem eller en sikkerhetskomponent, å begrense anvendelsesområdet, forby bruk eller tilbake­kalle delsystemet eller sikkerhetskomponenten fra markedet, dersom det foreligger risiko for at delsystemet eller sikkerhetskomponenten ikke oppfyller de grunnleggende kravene i kapittel V i vedlegget til del III i denne forskriften.  Det samme gjelder der­som et delsystem eller en sikkerhetskomponent ikke har nødvendig merking.

Kostnadene ved tilsyn i medhold av denne bestemmelsen kan kreves dekket av den som kan få pålegg etter første ledd.

Taubanevirksomheten har ansvaret for sikker drift, vedlikehold og kontroll på risi­koer i forbindelse med drift av taubane.

Drift av taubane krever driftstillatelse.  Før taubaner tas i bruk skal Statens jern­banetilsyn gi driftstillatelse etter at søker har godtgjort at anlegget tilfredsstiller tek­niske og driftsmessige krav.

Virksomheten skal sende melding om bygging av ny taubane til Statens jernbane­tilsyn før virksomheten sender søknad til plan- og bygningsmyndighetene slik at Stat­ens jernbanetilsyn kan veilede om kravene i denne forskriften.

For taubane for persontransport som har driftstillatelse etter reglene som gjaldt fra 3. mai 2004 gjelder kravene i forskriften del I, II, III og VII.

For taubane som har driftstillatelse etter reglene som gjaldt før 3. mai 2004 kan driftstillatelse gis dersom taubanen tilfredsstiller kravene i del I, II, IV og V.  Ved flyt­ting av skitau og skitrekk gjelder i tillegg kravene i NS-EN 12929-1:2015, punkt 5.5. Kabelkraner må tilfredsstille kravene i del VI.

Ved flytting av taubane kreves ny driftstillatelse.  Ved andre endringer av taubane skal dette meldes skriftlig til Statens jernbanetilsyn som skal vurdere om endringen er av en slik art at det er nødvendig å søke om ny driftstillatelse.

Dersom det foretas vesentlige endringer på eller utskifting av deler av taubane for persontransport skal endringene og deres konsekvenser som helhet tilfredsstille de grunnleggende kravene i del III.

Ved vurderingen av om det foreligger vesentlige endringer på taubane som har driftstillatelse etter reglene som gjaldt fra 3. mai 2004 skal det legges vekt på om end­ringen medfører forandringer av egenskaper eller komponenter beskrevet i dokumen­tasjonen som lå til grunn for opprinnelig driftstillatelse.

Ved vurderingen av om det foreligger vesentlige endringer på taubane som har driftstillatelse etter reglene som gjaldt før 3. mai 2004 skal det legges vekt på om end­ringen medfører forandringer av egenskaper eller komponenter.

Søknad om driftstillatelse sendes Statens jernbanetilsyn på fastsatt skjema.  Søk­nad skal blant annet inneholde teknisk beskrivelse av taubanen med tegninger og angivelse av hvilke standarder som er benyttet, samt beskrivelse av driftsform og sikkerhetsstyringssystem.

Søknad om driftstillatelse avgjøres snarest mulig og senest fire uker etter den dato da all nødvendig dokumentasjon er fremlagt for Statens jernbanetilsyn.

Taubane som ikke lenger har driftstillatelse skal fjernes innen ett år fra opphør av driftstillatelsen.  Statens jernbanetilsyn kan gjøre unntak fra fristen dersom det sann­synliggjøres videre drift.

Taubanevirksomheten skal være forsikret og ha sikkerhetsstillelse for erstatnings­ansvar som kan oppstå på grunn av taubanen.  Ved manglende forsikringsdekning eller sikkerhetsstillelse skal Statens jernbanetilsyn tilbakekalle driftstillatelsen.

Forsikringsavtale kan inngås for hver taubane, eller samlet for virksomhetens tau­baner.

Kravet til forsikringens størrelse skal beregnes slik:

• Virksomheter som har driftstillatelse for ett eller flere skitau skal minst være forsikret med en dekning på 200 G.
• Virksomheter som har driftstillatelse for ett eller flere skitrekk skal minst være forsikret med en dekning på 400 G.
• Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere godstaubaner skal minst være forsikret med en dekning på 200 G.

Virksomheter som har driftstillatelse for en eller flere kabelbaner, stolheiser eller totausbaner skal ha en forsikringsdekning og sikkerhetsstillelse som beregnes ut fra det skadepotensialet taubanen representerer.

Virksomheter som har flere taubanetyper skal ha en forsikring som er beregnet ut fra den taubanen som har størst skadepotensiale.

Forsikringsselskapet hvor taubanen er forsikret skal varsle Statens jernbanetilsyn om bortfall av sikkerhetsstillelse.

Ved taubaneulykke med ikke ubetydelig personskade skal taubanevirksomheten straks varsle politiet.  Varsling til politiet skal skje muntlig.

Ved taubaneulykke og alvorlig taubanehendelse skal taubanevirksomheten varsle Statens jernbanetilsyn, og ved behov andre relevante myndigheter.

Taubanevirksomheten skal rapportere skriftlig til Statens jernbanetilsyn om tauba­neulykke og alvorlig taubanehendelse.  Rapporten skal sendes Statens jernbanetilsyn så snart som mulig og senest innen 72 timer.  Taubanehendelse skal rapporteres til Statens jernbanetilsyn innen 8 dager.  Rapportering kan skje elektronisk.

Rapportering skal skje på skjema fastsatt av Statens jernbanetilsyn.

Statens jernbanetilsyn kan kreve at taubanevirksomheter sender inn en årlig rap­port om forhold som har betydning for sikkerheten.  Statens jernbanetilsyn fastsetter krav til innhold i rapporten og setter frister for innsending.

Driftstillatelse kan ikke overdras, herunder leies, leases, lånes eller på andre måter overlates til andre.

Taubanevirksomheten skal ha et sikkerhetsstyringssystem.  Formålet med sikker­hetsstyringssystemet skal være å styre virksomheten for å kunne drive sikkert.

Sikkerhetsstyringssystemet skal være dokumentert, og kjent av alle som har opp­gaver som kan påvirke sikkerheten i virksomheten.  Dokumentasjonen skal være på norsk.

Sikkerhetsstyringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av den aktuelle virksomheten og skal inneholde de bestemmelser som er nødvendige for å ha kontroll med risikoer forbundet med virksomheten.

Sikkerhetsstyringssystemet skal minst omfatte:

• Bestemmelser om hvordan sikkerhetsmessig risiko forbundet med driften av virksomheten skal identifiseres og følges opp.
• Bestemmelser om kontroll, drift og vedlikehold som sikrer tilfredsstillende sik­kerhet.
• Krav til kompetanse for personell som har oppgaver som kan påvirke sikker­heten, herunder krav til kompetanse om førstehjelp og redning.  Statens jern­banetilsyn kan fastsette minstekrav til kompetanse hos redningspersonell.
• Beskrivelse av hvordan ansvar og myndighet er fordelt i virksomhetens orga­nisasjon, herunder instrukser for driftsleder og annet operativt personell.
• Beredskapsplan for nødsituasjoner og andre situasjonen som kan true sikker­heten.  Planen skal minst inneholde:
  • Varslingsliste (intern og ekstern).
  • Oversikt over utstyr for førstehjelp og redning og plassering av dette.
  • Detaljert redningsplan og rutiner for planlegging og gjennomføring av regelmessige redningsøvelser fra svevebaner og kabelbaner med etter­følgende evaluering og oppfølging.
  • For svevebaner og kabelbaner skal det foreligge oversikt over kommuni­kasjonsutstyr, utstyr for evakuering eller nedfiring av passasjerer samt plassering av utstyret.
• Rutiner for registrering og oppfølging av taubaneulykke, alvorlig taubanehend­else og taubanehendelse.  Rutinene skal omfatte umiddelbare tiltak for å redu­sere virkningene av ulykken eller hendelsen, samt undersøke årsak og fast­sette tiltak for å hindre gjentagelse.

Kjørerom, vaktrom eller område for vakt ved påstigningsområde skal være innret­tet slik at vakten kan ha god oversikt over påstigningsområde med kø, eventuelle åpningsporter, påstigningspunkt, område der sikkerhetsbøyle skal lukkes og videre oppover heistraseen.  Vaktrom eller område for vakt ved avstigningsområde skal være innrettet slik at vakten kan ha god oversikt over avstigningsområdet.  Vakten skal enkelt kunne kommunisere med kjører, og skal ha stoppanordning lett tilgjengelig.

Driftspersonellet skal ha nødvendige kunnskaper, ferdigheter, erfaring og person­lige egenskaper for de oppgaver som skal utføres.  Personell som utfører arbeid som medfører kommunikasjon med brukere eller som må sette seg inn i virksomhetens sikkerhetsstyringssystem, skal ha tilstrekkelige språkkunnskaper.

Dersom ikke annet er uttrykkelig bestemt i denne forskriften må driftspersonell være minst 18 år.

Taubanevirksomheten skal ha sertifisert driftsleder.  Driftsleder må være minst 20 år.  Statens jernbanetilsyn skal trekke tilbake driftstillatelsen dersom taubanevirksom­heten ikke lenger har driftsleder.

Statens jernbanetilsyn fastsetter krav til opplæring, eksamen, erfaring og person­lige egenskaper for å oppnå sertifisering.  Tilsynet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravet om sertifisert driftsleder.

Ved skifte av driftsleder plikter taubanevirksomheten å sende skriftlig melding til Statens jernbanetilsyn om skiftet, navn på ny driftsleder og tidspunkt for iverksettelse av skiftet.

Kravet om at taubanevirksomheten skal ha sertifisert driftsleder gjelder ikke for godstaubaner.

Svevebaner skal ha sertifisert stedfortreder for driftsleder.  Statens jernbanetilsyn kan beslutte at driftsleder ved andre taubaner skal ha sertifisert stedfortreder.

Driftsleder skal gis myndighet til å treffe tiltak som er nødvendig for å gjennomføre forsvarlig drift og vedlikehold av anlegget.  Driftsleder plikter å stanse drift av taubane dersom sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.

Statens jernbanetilsyn kan trekke tilbake sertifiseringen av driftsleder som ikke lengre oppfyller kravene.

Alle taubaner skal ha kjører.  Kabelbaner skal ha vognfører.  I tillegg gjelder føl­gende:

• Skitau og skitrekk skal ha en kjører ved påstigningsplass, eller på avstignings­plass dersom dette er sikkerhetsmessig akseptabelt.
• Stolheiser og småkabinbaner skal ha vakt ved påstigningsplasser og avstig­ningsplasser.  En av vaktene kan være kjører.
• Totausbaner skal ha kjører i en kabin og en vakt i den andre kabinen dersom den har passasjerer, med mindre banen er bygget med et annet bemannings­krav.
• Driftsleder eller stedfortredende driftsleder skal under drift være til stede ved svevebanen eller i umiddelbar nærhet av denne, for blant annet å kunne iverk­sette redningsaksjoner.
• Kabelbaner for offentlig persontransport skal ha vognfører i hvert togsett.

Kjører skal sørge for at taubanen kjøres på en sikker måte.  Dersom farlige situa­sjoner oppstår skal kjører stanse taubanen eller på annen måte gripe inn for å hindre uhell.

For taubaner som har kjører ved påstigningsplass, skal kjører oppholde seg på el­ler ved påstigningsplassen og overvåke driften.

For taubaner som har kjører ved avstigningsplass, skal kjører oppholde seg på el­ler ved avstigningsplassen og overvåke driften.

Vakten ved påstigningsplasser og avstigningsplasser skal ha konstant oppsyn med at på- og avstigning foregår sikkert og riktig.  Vakten skal påse at eventuelle sikker­hetsbøyler lukkes og åpnes i rett tid, ved behov yte hjelp til passasjerene, og om nød­vendig stanse taubanen.

Vakten skal påse at barn under 140 cm ikke kjører stolheis uten å være i følge med voksne i samme stol, med mindre det er gjort spesielle tiltak for å hindre at barna kan falle ut av stolen.

Driftspersonellet skal på en enkel måte kunne kommunisere med hverandre, og tilkalle nødvendig assistanse ved uhell eller ulykker.

For svevebaner for persontransport skal det være mulig å gi samtidig informasjon til alle passasjerene i alle situasjoner.

Dersom det på svevebaner eller kabelbaner inntreffer driftsstans av slik type at anlegget ikke kan kjøres, skal passasjerene kunne holdes underrettet og om nødven­dig kunne evakueres på betryggende måte.  Evakuering fra baner for offentlig person­befordring skal kunne skje uten aktiv medvirkning av passasjerene.

Redningsutstyr skal være tilgjengelig til enhver tid.  Organisert redningstjeneste skal etableres slik at passasjerenes liv og helse ikke utsettes for uakseptabel fare. Selv om passasjerenes liv og helse ikke utsettes for uakseptabel fare, skal sveve­baner evakueres innen maksimalt to timer for baner med stoler og maksimalt tre timer for baner med lukkede kabiner.  Tiden regnes fra det tidspunkt taubanen stopper og til samtlige passasjerer er bragt i trygghet.

For svevebaner og kabelbaner skal det gjennomføres jevnlige redningsøvelser.

Som et minimum skal det gjennomføres en større redningsøvelse med anleggets eget personell ved begynnelsen av hver sesong.  Ved denne øvelsen skal alle parter som inngår i redningsplanen delta, og det skal blant annet øves på å evakuere passa­sjerer.

I etterkant av redningsøvelsene skal øvelsen evalueres, og behovet for å iverk­sette tiltak skal vurderes.  Evalueringen med tiltaksvurdering skal dokumenteres.

Det skal finnes nødvendig brannslukningsutstyr tilgjengelig der det er behov for slikt utstyr, for eksempel i kjørerom, vaktrom, maskinrom og stasjoner.  Type, antall og størrelsen av brannslukningsutstyret skal fastsettes på bakgrunn av en vurdering av behovet.

Ved taubaneanlegget skal det finnes nødvendig førstehjelpsutstyr.

Før taubanen åpnes, skal det føres nødvendig kontroll med at anlegget er i drifts­sikker stand og at alle sentrale sikkerhetsfunksjoner virker som de skal.  Driftsleder plikter samtidig å påse at tilstrekkelig redningspersonell er tilgjengelig.

Ved taubaneulykker, alvorlige taubanehendelser eller annen uforutsett driftsstans, skal innretningen gjennomgås for å klarlegge at den er sikker i drift, før den tas i bruk på nytt.

Det skal føres løpende kontroll av taubanen under drift.

Før kjøringen avsluttes skal kjøreren forvisse seg om at taubanen er tom for per­soner.

Anlegget skal være avlåst når det ikke er i drift.

Kontroll skal utføres av kvalifisert personell.  Gjennomført kontroll skal dokumente­res.

Ståltau skal periodisk prøves magnetinduktivt eller med annen anerkjent metode.

Den som skal gjennomføre magnetinduktiv prøving av ståltau må enten ha akkre­ditering som omfatter magnetinduktiv prøving i henhold til anerkjent europeisk stan­dard, eller godkjenning fra en nasjonal europeisk taubanemyndighet til å utføre mag­netinduktiv prøving av ståltau gitt på bakgrunn av en nasjonal godkjenningsprosess.

Som dokumentasjon på akkreditering aksepteres akkrediteringsbevis fra Norsk akkreditering eller annet akkrediteringsorgan som er signatar til den multilaterale avtalen til samarbeidsorganet for alle akkrediteringsorgan i Europa (EAs MLA).

Som dokumentasjon på godkjenning fra en europeisk nasjonal taubanemyndighet aksepteres godkjenningsdokument utstedt av den nasjonale myndigheten sammen med et akseptdokument fra Statens jernbanetilsyn.

Kopi av dokumentasjonen i tredje og fjerde ledd skal vedlegges rapporten for den magnetinduktive prøvingen.

Taubanevirksomheten skal uten opphold sende kopi av rapport etter gjennomført magnetinduktiv prøving av ståltauet til Statens jernbanetilsyn.  På bakgrunn av rap­porten skal det utarbeides en tiltaksplan.  Denne skal sendes Statens jernbanetilsyn sammen med rapporten.

For prøving av ståltau som benyttes til godstaubaner vises til kapittel 17 i denne forskriften.

Taubanevirksomheten skal ha rutiner for vedlikehold av taubanen.  Vedlikeholdsar­beidet skal utføres av kvalifisert personell.

Vedlikeholdet av anlegget skal være lagt opp slik at det forebygger uhell og unor­mal slitasje.  Ved kjøring av taubanen i forbindelse med normal funksjonsprøving, prø­vekjøring eller andre typer kontroll hvor sikkerheten ved taubanen kan være redusert, skal det ikke transporteres passasjerer eller gods.

Rutinene skal beskrive forsvarlig periodisk kontroll, herunder kontroll av tau.  Der det foreligger beskrivelse av vedlikehold og intervaller for vedlikeholdet fra leveran­døren av anlegget, skal leverandørens beskrivelse følges.

I tillegg skal taubanevirksomheten vurdere behov for ytterligere vedlikehold eller kortere intervaller enn leverandøren har anbefalt.

Det skal fortløpende dokumenteres hvilket vedlikehold som utføres.

Statens jernbanetilsyn kan kreve at spesielle inspeksjoner som utføres etter denne forskriften skal, når det gjelder stolheiser, totausbaner og kabelbaner, gjennomføres av et uavhengig inspeksjonsorgan.

Ved på- og avstigningsplasser samt langs traseer skal det være tydelige skilt med kortfattede instruksjoner og/eller illustrasjoner om hvordan passasjerene skal forholde seg.

Nødstoppbrytere skal være tydelig skiltet.

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXIV. Maskiner (Europaparlamentets og Rådets forordning (EU) 2016/424 om taubaneanlegg og om opphevelse av direktiv 2000/9/EF) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II. Tekniske forskrif­ter, standarder, prøving og sertifisering.

Statens jernbanetilsyn utøver myndighet etter denne forskriften.

Taubanevirksomheten plikter å opprettholde og, om nødvendig, forbedre anleggets tekniske stand slik at anlegget er sikkert i bruk.

Taubaner skal til enhver tid være innrettet slik at de kjørende kan ferdes og stige på og av uten fare.

Traseen skal være ryddet, tilstrekkelig bred og tilgjengelig.

Driv- og vendestasjoner skal i nødvendig utstrekning inngjerdes, slik at personer ikke utsettes for fare, f.eks. ved å skades av bevegelige deler.

For stolheiser gjelder i tillegg følgende:

• Høyden fra belastet eller ubelastet stolsete til bakken eller snøoverflaten skal med god margin være tilstrekkelig til at stolens laveste del, som regel fotbøy­len, ikke kan berøre bakken eller snødekket.
• Adkomster til og fra selve stolområdet, skal være atskilt fra hverandre, og de må ikke krysse gjennomfartsområdet for stolene.  Det skal være tydelig merk­ing.

For alle svevebaner gjelder i tillegg følgende:

• Der enden av stasjonsgulvet er mer enn 1,5 meter over bakkenivå skal det sik­res slik at ingen skades ved fall.

Taubanevirksomheten plikter å oppbevare de tegninger og den dokumentasjon som taubaneanlegget er godkjent på bakgrunn av.  Ved endringer skal tegninger og dokumentasjon oppdateres, og det skal fremgå hvilke endringer som er foretatt.

Taubanen med dertil hørende maskineri skal med hensyn til materialer, konstruk­sjon og utrustning være av en slik utførelse at den under alle forhold har betryggende sikkerhet.

Sporvidden skal være så stor at kjøretøy og medbringere har tilfredsstillende pendlingsfrihet i forhold til hverandre eller faste hindringer som master, ved største pendling av kjøretøyene og utsving av tau under drift.  For åpne kjøretøy kan det i til­legg kreves en sikkerhetsavstand.

For svevebaner skal minste avstand til bakken, snødekket, trær, kabel eller annen hindring under ugunstigste forhold fra det laveste punkt på kjøretøy, last eller tau være slik at man oppnår tilstrekkelig sikkerhet mot kollisjon.

Største tillatte avstand til bakken skal bestemmes ut fra type av kjøretøy, red­ningsutstyr og om taubaneanlegget er for offentlig eller begrenset personbefordring.

Bæretau for totausbaner og godstaubaner skal alltid være i kontakt med bæretau­skoene.  Dette gjelder også for de ugunstigste forhold for taubane ute av drift.

Bæretrekktau for stolheiser og småkabinbaner, samt trekktau for skitrekk skal ha tilstrekkelig opplagertrykk på tauruller, tauskiver og rullebatterier for å forhindre av­sporing.  Rullebatterier og tauskiver skal være forsynt med innretninger som fanger opp tauet i tilfelle avsporing.

For trekktau på totausbaner skal det være føringer i mastene som sikrer at tauet legger seg ned på taurullene/tauskivene.

Stasjoner skal være slik arrangert at trafikken kan avvikles på en betryggende måte.  Hverken maskinanlegg, elektriske anlegg eller kjøretøy/medbringere skal ut­sette personale eller passasjerer for unødig fare eller ulempe.

Alle rom som ikke er beregnet for offentlig adgang skal sperres for uvedkom­mende.

Svevebaner skal foruten hoveddrivverk ha en uavhengig nøddriftsmotor.

For svevebaner og kabelbaner skal hoveddrivverket normalt være utstyrt med to bremser som er uavhengige av hverandre.  Den ene av bremsene skal virke direkte på drivskiven.  Hver av bremsene skal kunne stoppe taubaneanlegget med en sikker­hetsmessig forsvarlig retardasjon.

Maskinkomponenter skal ha tilstrekkelig sikkerhet mot havari som følge av brudd, knekking, utmatting eller overdreven slitasje.  Materialer, dimensjonering og arbeidsut­førelse skal være i henhold til anerkjente normer og god praksis med hensyn til den risiko som er forbundet med den aktuelle komponent.

Alt nødvendig utstyr for overvåking av taubaneanleggets drift skal være samlet på kjøreplassen.

Sikkerheten mot brudd i alle mekaniske innretninger i mastene skal være som an­gitt i relevante norske standarder.

Tauruller og rullebatterier skal være konstruert slik at tauene føres på en sikker måte i mastene.

Kjørehastigheten skal velges slik at en får en rolig og sikker framføring av kjøre­tøy, spesielt over master, uten for store akselerasjoner.  (Retardasjoner under opp­bremsing skal ikke sette driften i fare.)

For omløpsbaner hvor på- og avstigning skjer mens banen er i bevegelse, skal kjø­rehastigheten være slik at på- og avstigning kan skje på fullt forsvarlig måte.

For omløpsbaner skal videre avstanden mellom kjøretøy/medbringere være slik at på- og avstigning kan skje uten fare.

Klemmer skal være slik konstruert at de ikke skader tauet og at de ved største stigning, ved smurt tau og redusert taudiameter har tilstrekkelig sikkerhet mot glidning på tauet.  Faste klemmer skal flyttes med regelmessig tidsintervall.

Bærende konstruksjoner skal være beregnet for den ugunstigste kombinasjon av de laster som kan forekomme når taubaneanlegget er i drift og ute av drift.

Sveising av viktige konstruksjonsdeler skal utføres av sertifiserte sveisere.

Alle taubaneanlegg skal ut fra deres konstruksjon, driftsbetingelser og lokale for­hold være utstyrt med elektrotekniske innretninger og sikkerhetsinnretninger som er nødvendige for å avvikle driften med akseptabel sikkerhet.

Elektrotekniske innretninger og sikkerhetsinnretninger skal være av en slik utførel­se at de under alle forhold har akseptabel sikkerhet mot funksjonsfeil og skal være utformet slik at nødvendig kontroll og vedlikehold, samt utskifting av deler, kan utføres på en sikker måte.

Alle innretninger som automatisk skal stanse taubaneanlegget, skal kobles inn i en kontinuerlig overvåket sikkerhetsstrømkrets etter hvilestrømprinsippet.  Startanordnin­gen skal være låsbar.

Relevante komponenter og konstruksjonsdeler som utsettes for utmattingsbelast­ning eller utmattingsspenninger skal undergis ikke-destruktive prøvinger.  Utvelgelsen av hvilke komponenter og konstruksjonsdeler som skal prøves skal skje på bakgrunn av virksomhetens vurdering av hvilke av disse som er mest utsatt for utmatting.  Føl­gende intervaller gjelder (med unntak av klemmer):

• Første spesielle inspeksjon:  Senest innen 22 500 driftstimer eller 15 år etter første idriftssettelse.
• Andre spesielle inspeksjon:  Senest innen 15 000 driftstimer eller ti år etter første spesielle inspeksjon.
• Tredje og etterfølgende spesielle inspeksjoner:  Senest innen 7500 driftstimer eller fem år etter forrige spesielle inspeksjon.
• For bærende konstruksjoner skal spesielle inspeksjoner utføres hvert 15. år eller senest innen 22 500 driftstimer.

For klemmer gjelder at kontroll og prøving skal skje etter en plan utarbeidet av leverandøren.

Kravene gjelder for ståltau som benyttes til bæretau, trekktau, balansetau, bære­trekktau og strammetau til taubaner.

For kabelkraner tillates tauskjøter på områdene utenfor kjørebanen.

Til bæretau for godstaubaner kan benyttes lukkete tau eller rundtrådete spiral- el­ler partspiraltau.  Ved rundtrådete konstruksjoner skal tauene være forsinket.

Strammetau skal være spesielt bøyelig og i krysslått, forsinket utførelse med bare ett partlag.

For skitau kan det benyttes en mer tynntrådet konstruksjon.  For skitau skal det benyttes krysslåtte tau.

Til bæretrekktau skal det brukes parallellslåtte parttau, vanligst sekspartig i lang­slått utførelse.

Tauene skal strammes slik at en får den nødvendige friksjon på drivskiven, tilstrek­kelig opplagertrykk i master og tilfredsstillende lav bøyepåkjenning i tauet fra egen tyngde, vekt av kjøretøy, nyttelast samt miljølaster.  Den nødvendige strammekraft skal være sikret innenfor fastlagt maksimal- og minimalverdi under alle driftsforhold og i hele tauenes levetid.

Ved totausbaner skal bæretau og trekktau strammes slik at de ikke berører hver­andre under normal drift og ved oppbremsing.

Ved utskifting av tau, skal nye tau framstilles, testes, leveres og kasseres i henhold til NS-EN 12927-1 til 6 og NS-EN 12385.

Øvrige ståltau skal repareres eller skiftes når tverrsnittsreduksjonen over en be­stemt lengde på et hvilket som helst sted på tauet overstiger de verdier som er angitt i tabellen nedenfor.

Ved taudeformasjoner i form av kjenger, kroker, flatklemming og korketrekker­dannelse skal utskifting av tauet vurderes.

Strammetau for trekktau og bæretrekktau skal skiftes etter 12 år.

Strammetau for bæretau skal skiftes når bæretauet forhales.

Ved bestemmelse av tverrsnittsreduksjonen innenfor referanselengden skal det tas hensyn til:

• Antall trådbrudd.  Flere brudd på en og samme tråd skal bare regnes med en gang.  Som brukket tråd regnes også med tråd som er løs, har synlig sprekk eller er revet ut av sin plass i tautverrsnittet, og
• Tverrsnittsreduksjon på grunn av slitasje og korrosjon.  For hver tråd skal det regnes med den største reduksjon over referanselengden.

Bæretau skal forhales med 6 års intervall.  Forhalingens lengde skal minst tilsvare lengden på lengste bæretausko pluss 5 meter.

Spleising og reparasjon av tau skal utføres av person med sertifikat fra anerkjent europeisk ståltauprodusent.

Ved montering av nytt tau i lukket sløyfe, for eksempel bæretrekktau for stolheiser og trekktau for skitrekk, tillates maksimalt to spleiser.  Etter senere reparasjoner og i enkelte tilfeller også etter innkorting, godtas maksimalt fem spleiser totalt.

Ved montering av nytt tau i åpen sløyfe, for eksempel trekk- og balansetau for to­tausbaner, tillates unntaksvis en spleis.  I forbindelse med utbedring av tauskader, kan antallet økes til to.

For trekktau til kabelbaner tillates spleising bare som midlertidig reparasjon.  Unn­tatt er anlegg som opererer med lukket tausløyfe.

Spleising av ståltau skal utføres som angitt i NS-EN 12927.

Ved tauskade som er begrenset til en eller to parter kan reparasjon utføres ved innspleising av parter som angitt i NS-EN 12927.  Dette gjelder ikke for kabelbaner med trommeldrift.

• Støpehoder og klemhodeendefester skal utføres av person som er kvalifisert i henhold til NS-EN 12927.  Ved støpekoblinger og klemhoder skal det utarbeides rapport som oppfyller kravene gitt i NS-EN 12927.  Støpekoblinger og klemhoder mellom kjøretøy og trekk- og balansetau skal fornyes med mellomrom som ikke overstiger tre år.  Støpekoblingens hylse skal være av en slik type som etter mon­tering kan slås tilbake slik at støpekonens tilstand kan inspiseres.
• Dersom andre endefester enn støpekoblinger og klemhoder skal benyttes skal dette skje slik:  Kilelås skal monteres etter leverandørens anvisning.  For kilelås skal festepunktet på tauet forskyves med mellomrom som ikke overstiger 3 år for installasjoner på totausbaner, og 12 år for strammetau på skitrekk og stolheiser. Ståltauklemmer som festeelement kan benyttes på barduner og strammetau og for låsing av tauenden ved bruk av kileklemmer.  Bruk av U-boltklemmer er ikke tillatt.  Presshylser kan benyttes på barduner og strammetau.  Dersom endefestet skal utføres som trommelfeste skal bæretauet ligge på trommelen med minst tre omdreininger, og den frie enden skal sikres med en endeklemme og en sikker­hetsklemme.  Sikkerhetsklemmen skal monteres i en avstand på 10 mm fra ende­klemmen.

Stoler, kabiner eller andre kjøretøy skal være utformet på en slik måte at passa­sjerene kan transporteres sikkert, at de ved normal oppførsel ikke kan falle ut og slik at på- og avstigning kan foregå sikkert.  Stoler og kabiner skal ha en utforming som legger til rette for redning av passasjerer.

Rullebatteri skal ha avsporingsvern som vender innover mot sentrumslinjen av tau­banen for å hindre avsporing.  Ved eventuell avsporing utover skal taufanger fange opp tauet.

Ved nedholdsbatteri skal tauet forhindres i å forlate masten ved en eventuell av­sporing utenfor den ordinære taufangeren.

Rullebatteri skal ha utstyr som automatisk stopper stolheisen ved tauavsporing.

Ved på- og av stigningsplassen skal det være hjelpepersonell nok til å overvåke driften, samt instruere og hjelpe passasjerene, slik at på og avstigningen foregår på betryggende måte.  Det skal være enkel tilgang til stoppbryter for publikum og kom­munikasjonsmulighet med kjører/vakt.

Skitau skal til enhver tid være innrettet slik at de kjørende kan ferdes og stige på og av uten fare.  Skitauets endefester skal forankres på forsvarlig måte.

Slepetraseen skal være tilstrekkelig bred, og til enhver tid ryddet og tilgjengelig.

Driv- og vendestasjoner og andre bevegelige deler skal i nødvendig utstrekning inngjerdes, slik at personer ikke utsettes for fare.

Skitau med faste medbringere skal ha tau av stål eller natur-/kunstfiber med mini­mum diameter 8 millimeter.  Tau til skitau uten medbringere eller med løsbare med­bringere skal være av natur-/kunstfiber og ha en diameter på minimum 16 millimeter og være av rotasjonsfri konstruksjon.

Ved på- og avstigningsplasser skal det være et nødvendig antall stoppinnretninger til bruk for publikum.  I tillegg skal det være en innretning plassert slik at skitauet stoppes minimum 1 m før kjørende kommer i kontakt med endestasjonenes meka­niske konstruksjon.  For skitau med fibertau uten faste medbringere kreves det kun slik innretning ved øvre stasjon.

Medbringere skal ikke ha deler som kan hekte seg fast i klær, ryggsekker o.l., og skal for øvrig være av en slik utførelse at de kjørende lett kan frigjøre seg fra dem. Dersom det benyttes tallerkenmedbringere skal det ikke være hull eller utsparinger i disse.

Videre skal medbringerne være slik utformet at det ved vekslende oppstramming i trekktauet ikke foreligger fare for fastklemming av fingre e.l. mellom tau og fremkant av medbringer.

Løsbare medbringere skal utformes slik at de kan løses fra tauet uten vanskelighe­ter og uten bruk av større kraft.  Dersom en kjørende frigjør seg fra en løsbar med­bringer, skal også medbringeren umiddelbart løse seg fra tauet.

Skitau skal være utstyrt med tilbakeløpssperre eller brems som effektivt hindrer at skitauet endrer dreieretning ved enhver stopp, herunder stopp ved strømbrudd.

For skitau med ståltau skal det ikke være rotasjon i tauet under drift.

For skitau med fibertau skal det ikke være mer enn 1 rotasjon pr. 60 m, dog maks 4 rotasjoner ved skitau lenger enn 240 m.

Medbringere skal ikke ha deler som kan hekte seg fast i klær, ryggsekker o.l., og skal forøvrig være av en slik utførelse at kjørende lett kan frigjøre seg fra dem. Dersom det benyttes tallerkenmedbringere skal det ikke være hull eller utsparinger i disse.

Medbringere skal være slik konstruert at man unngår at medbringerne slår over trekktauet eller kolliderer med rullebatteriene ved ugunstige forhold grunnet vind, svingninger eller rotasjonskrefter i trekktauet.  Klemmene skal være konstruert slik at de kan gli dersom medbringer kiler seg fast i en mastekonstruksjon.

For medbringere med snorbokser eller teleskopmedbringere, skal inntrekking fore­gå hurtig og sikkert.  Inntrekkingen skal foregå med tilstrekkelig demping slik at med­bringeren ikke slår over trekktauet.

Bærende deler av medbringerne skal ha tilstrekkelig sikkerhet mot brudd.  De skal også kontrolleres for utmatting.

Startdemping skal gi en rykkfri start for passasjerene.

Skitrekk skal være utstyrt med en driftsbrems eller tilbakeløpssperre for å hindre at skitrekket går bakover.  Dersom stopplengden er større enn 8 m skal skitrekket være utstyrt med brems.

Rullebatteri/tauskive skal ha avsporingsvern.  Ved eventuell avsporing skal taufan­ger fange opp tauet.  Rullebatteri/tauskive skal ha innretninger som fanger opp tauet i tilfelle avsporing.

Ved nedholdsbatteri/nedholdsskive skal tauet forhindres i å forlate masten ved en eventuell avsporing utenfor den ordinære taufangeren.

Rullebatteri/masteutsyr med tauskive skal ha utstyr som automatisk stopper ski­trekket ved tauavsporing.

Ved på- og avstigningsplasser skal det være et tilstrekkelig antall stoppinnretninger til bruk for publikum.  I tillegg skal det være en innretning mellom avstigningsplass og vendeskive som automatisk stopper skitrekket før kjørende har kommet i kontakt med endestasjonens mekaniske konstruksjon.

Mellom avstigningsplassen og vendeskiven skal det være en innretning som auto­matisk stopper skitrekket dersom en medbringer som ikke er helt inndradd går inn på vendeskiven (opptrekkskontroll).  Dette kravet gjelder ikke for korte tallerkenmed­bringere eller teleskopmedbringere.

For skitrekk med påstigning rett bakfra gjennom stasjonen skal det i tillegg være en opptrekkskontroll på første mast på returside.

Kjøretøy skal være slik konstruert at passasjerene ved normal oppførsel ikke kan falle ut.  Dørene skal være utstyrt med sikkerhetsanordning slik at uforvarende åpning ikke er mulig.  Vinduene skal bare kunne åpnes slik at det ikke er fare for passa­sjerene ved passering av master og stasjoner.

Åpne kjøretøy skal minst være kledd til 1,2 m over gulvet ved stående befordring og til 0,35 m over setet ved sittende befordring.

Ved baner for persontransport skal ubetjente kjøretøy ha dører som ikke kan åp­nes uforvarende innenfra.  I stasjonene skal dørene enten åpnes og lukkes automatisk eller åpnes og lukkes manuelt utenfra.

Dører skal kunne åpnes både innenfra og utenfra ved evakuering.  Anlegget skal ikke kunne kjøres før dørene er lukket.  Om dørene åpnes under kjøring i innkjørings­sonene, skal direktestopp utløses.

Bærende deler av kjøretøy, hengestell og løpeverk skal ha tilstrekkelig sikkerhet med hensyn til de statiske og dynamiske belastninger de blir utsatt for.

Dersom passasjerer befordres stående skal det være installert håndlister eller hengestropper.  Det skal være tilstrekkelig plass for passasjerene.

Tillatt antall passasjerer, nyttelast og andre opplysninger skal bekjentgjøres ved oppslag.  For kjøretøy uten fører skal det være oppslag om hvordan passasjerene skal forholde seg ved driftsstans og andre uregelmessigheter.

Alle hjul i løpeverket skal være likt belastet ved jevn bevegelse.

De maksimale svingninger og hastighetsendringer i lengde- og tverretning som kan oppstå under drift og kjøring over master skal ikke kunne forårsake løfting og avspor­ing av løpeverket.

Totausbaner skal være utstyrt med to bremsesystem, slik at det finnes både drifts­brems og sikkerhetsbrems.  Bremsesystemene skal være elektrisk og mekanisk uav­hengige.  Bremsene skal gi tilfredsstillende bremsevirkning ved kjøring i begge retnin­ger.

Bremsene skal konstrueres slik at en oppbremsing av banen ikke medfører fare for personer eller materiell.

Taubaner med kjøretøy for mer enn seks passasjerer skal ha fangbrems som vir­ker direkte på bæretau eller eget bremsetau.  Utløsing av fangbrems skal utløse nød­stopp.

Banen skal ha minst ett kjørerom eller kunne kjøres fra ett av kjøretøyene.  Fra kjørerens normale posisjon i kjørerommet, skal det være fri utsikt til innkjørings­sonen.  For baner for offentlig persontransport uten fører skal kjører og stasjonsvakt ha fri utsikt til baneplattformene.

Automatisk styrte baner skal også ha mulighet for manuell styring.

Ved manuell styring skal banen ha lydsignal som varsler kjøreren når kjøretøyet nærmer seg stasjonene.  Videre skal anlegget ha en dødmannsknapp som må aktive­res innen et visst tidsrom etter at lydsignalet er gitt.  Dersom denne ikke aktiveres, skal anlegget stoppe ved nødstopp.  Posisjonen for aktivering skal velges slik at anleg­get stanser i god tid før kjøretøyet har kommet fram til stasjonene.

Ved kjøring fra kjøretøy skal kjørerom være avlåst.

Taubanevirksomheten skal fastsette høyeste tillatte kjørehastighet, og overvåke at hastighetsreglene overholdes.  Nødstopp skal utløses ved maksimalt 15% overskri­delse av fastsatt hastighet.

Virksomheten skal identifisere områder med behov for redusert hastighet.

Kjører skal ha oppmerksomheten rettet mot påstigningsplassen og mest mulig av traseen for øvrig.

Kjører skal ha stoppknapp og mulighet for enkel og tydelig kommunikasjon med de øvrige stasjoner, kjøretøy og driftsleder.

Kjører skal videre ha mulighet for kontinuerlig kommunikasjon med passasjerene. Dersom farlige situasjoner oppstår, skal kjører stoppe anlegget eller på annen måte gripe inn for å hindre uhell.

Dersom driftsleder ikke er til stede under drift av banen skal driftsleder kunne møte opp ved banen i løpet av 30 minutter.

Taubanevirksomheten skal sørge for at det ved drift av banen er til stede nødven­dig personell for å ivareta sikkerheten, blant annet med hensyn til kjørehastighet, passasjerantall, etterlevelse av sikkerhetsregler, redningsberedskap mv.

I kjøretøy uten fører skal det være oppslag om hvordan passasjerene skal forholde seg ved driftsstans.

Ved baner hvor redningsberedskapen medfører at passasjerene må berge seg selv, skal dette bekjentgjøres med skilt på kjøretøy eller stasjoner.

Ved på- og avstigningsplassen skal det være tilstrekkelig hjelpepersonell til å over­våke driften og til å instruere og hjelpe passasjerene, slik at på- og avstigning kan foregå på betryggende måte.  Det skal være enkel tilgang til stoppbrytere for publi­kum og kommunikasjonsmulighet med kjører/vakt.

Kabelbaner skal til enhver tid være innrettet slik at de kjørende kan ferdes og stige på og av uten fare.

Kabelbanens trasé skal være ryddet og tilgjengelig i tilfelle av behov for redning fra banen.

Baner med større kjørehastighet enn 5,0 m/s skal avgrenses med gjerde som er tilstrekkelig høyt for å gjøre traseen utilgjengelig for personer og dyr.

Hindringer i traseen skal utløse nødstopp.

På- og avstigningsplasser med veier til og fra skal være sikret slik at på- og avstig­ning kan foregå sikkert og lettvint.  Det skal være tydelig merking.

Ved på- og avstigningsplasser skal det utendørs finnes et nødvendig antall stopp­innretninger.

Kjøretøy skal være slik konstruert at passasjerene ved normal oppførsel ikke kan falle ut.

Anlegg med lukkede kjøretøy skal ikke kunne kjøres før dørene er lukket.  Om dørene åpnes under kjøring skal nødstopp eller direktestopp utløses.

Vinduene skal bare kunne åpnes slik at det ikke er fare for passasjerene ved pas­sering av faste gjenstander og stasjoner.  Vindu skal være laget av splintsikkert mate­riale.  Vindu nær førerplassen skal kunne åpnes.

Dørene skal være utstyrt med en lukkemekanisme slik at uforvarende åpning ikke er mulig.

Åpne kjøretøy skal minst kles til 1,2 m over gulvet ved stående befordring og til 0,35 m over setet ved sittende befordring.

Ubetjente kjøretøy skal ha dører som ikke kan åpnes uforvarende innenfra.  I sta­sjonene skal dørene enten åpnes og lukkes automatisk eller de skal åpnes og lukkes manuelt utenfra.

Kabelbaner skal normalt være utstyrt med to bremsesystem, slik at det finnes både driftsbrems og sikkerhetsbrems.  Bremsesystemene skal være elektrisk og me­kanisk uavhengige.  I tillegg skal det være mulig å bremse anlegget ved hjelp av hoveddrivverket.  Bremsene må gi tilfredsstillende bremsevirkning ved kjøring i begge retninger.

Ved kabelbaner med pendeldrift skal kjøretøy utstyres med skinnebrems som vir­ker direkte på banens skinnegang eller på egen bremseskinne.

Skinnebremsen skal kunne utløses manuelt i anlegg med vognfører.

Utløsningsorganet skal være sikret mot utilsiktet aktivering.

Skinnebremsen skal utløses automatisk ved følgende tilfeller:

• ved brudd i trekktau,
• ved svikt i bremsens utløsersystem,
• ved 25% hastighet over høyeste tillatte på kjøretøy.

Utløsning av skinnebremsen skal automatisk utløse nødstopp.

En utløst skinnebrems skal ikke kunne resultere i avsporing.

Banen skal ha minst ett kjørerom.  Fra kjøreplassen i dette kjørerommet, dvs. fra kjørerens normale sittestilling, skal det være fri utsikt til innkjøringssonen.  For baner for offentlig persontransport uten fører skal kjører og stasjonsvakt ha fri utsikt til baneplattformene.

Automatisk styrte baner skal også ha mulighet for manuell styring.

Ved manuell styring skal banen ha lydsignal som varsler kjøreren når kjøretøyet nærmer seg stasjonene.  Videre skal anlegget ha en dødmannsknapp som må aktive­res innen et vist tidsrom etter at lydsignalet er gitt.  Dersom denne ikke aktiveres, skal anlegget stoppe ved nødstopp.

Posisjonen for aktivering skal velges slik at anlegget stanser i god tid før kjøretøyet har kommet fram til stasjonene.

I kjøretøy uten fører, skal det være oppslag om hvordan passasjerene skal for­holde seg ved driftsstans.

Hvor forskriften her ikke gir detaljerte krav med hensyn til dimensjonering, materi­aler, arbeidsutførelse o.l., skal anerkjente normer og god praksis følges.

Godstaubaner skal være konstruert og dimensjonert til å tåle belastning fra tiltenkt lastekapasitet og den maksimale belastning fra vind, snø og is som må påregnes for den aktuelle plassering av godstaubanen.

Drivverket skal ha driftsbrems og sikkerhetsbrems som virker uavhengig av hver­andre, med mindre taubanen er godkjent med en brems.

Stans av drivverket skal utløses automatisk når spenningen synker under den fast­satte grensen for banen eller forsvinner, eller ved overstrøm eller termisk overbelast­ning.

Ved betjening av sikkerhetsbremsen eller ved aktivering av nødstopp skal stans av drivverket utløses.

Ved søknad om driftstillatelse for godstaubaner skal følgende dokumentasjon følge med:

• Oversiktstegning som viser anleggets vertikaltrasé (profil) med tauføring, sta­sjoner og master.  Det skal benyttes en målestokk ikke mindre enn 1:1000.  På tegningen skal angis:
  • Høyde- og lengdekoordinater for topp av mastefundamenter, driv- og vendeskiver og opplagringspunkter for bære-, trekk- og balansetau,
  • Nyttelast.
• Beregning av bære-, trekk- og balansetau, hellnings- og brytningsvinkler, oppla­gertrykk i master, pilhøyder og motvektbevegelse.  Spesifikasjon av bæretau, trekk- og balansetau med angivelse av: taufabrikat, taudiameter, taukonstruk­sjon, nominell strekkfasthet av tråder, minimum effektiv bruddlast og masse pr. lengdeenhet.  For bæretau som ikke er strammet med motvekt skal E-modul angis.
• Beregning av sikkerhet mot glidning av trekktauet på drivskiven.
• Stasjoner
  • Sammenstillingstegninger
  • Detaljtegninger av:
    • Kraftoverførende deler mellom drivmaskineri og drivskive
    • Driv-, vende- og ledeskiver
    • Bremser
    • Bærende stålkonstruksjoner
    • Fundamentering
    • Forankring av bæretau.
  • Styrkeberegning av de i punkt 2. angitte deler.  For roterende aksler skal det foreligge utmattingsberegninger.
• Strammeanordning
  • Sammenstillingstegning(er) med spesifikasjon av strammetau og tyngde av motvekt for bæretau og trekktau.  Hvis det benyttes andre stramme­anordninger enn motvekt (f.eks. hydraulisk stramming):
    • Systembeskrivelse og konstruksjonstegninger med spesifikasjo­ner.

    Spesifikasjon av strammetau skal omfatte:

    • Taufabrikant, taudiameter, taukonstruksjon, nominell strekkfast­het i tråder og spesifisert minste effektive bruddlast.
  • Konstruksjonstegninger av opphengingsanordninger, bærende stålkon­struksjoner og tauskiver.
  • Styrkeberegninger.
• Master
  • Konstruksjonstegninger med detaljer av skivebatterier og bæretausko.
  • Fundamenttegninger.
  • Styrkeberegninger.
• Løpeverk, hengestell, vogn
  • Sammenstillingstegninger av løpeverk, hengestell og vogn med angivel­se av hoveddimensjoner og vekter.
  • Konstruksjonstegninger av løpeverk, hengestell og vogn og forbindelse mellom trekktau og hengestell.
  • Styrkeberegning av de i punkt 2. angitte deler.
  • Beregning av vindhastighet som gir ubelastet vogn et utsving på 12° på tvers av banen.
• Elektrisk utstyr

  Prinsipp- og koblingsskjema med spesifikasjoner for det elektriske utstyret.

• Hydraulisk utstyr

  Systemtegninger og spesifikasjoner av hydraulisk utstyr med styrkebereg­ning.

• Sikkerhetsstyringssystem

  På tegningene skal det angis materialkvaliteter og eventuell ikke-destruktiv prøving av materialet.  For sveiste forbindelser skal angis sveisemetode og til­settingsmaterialer, eventuell varmebehandling etter sveising og omfang av eventuell ikke-destruktiv prøving.

Taubanevirksomheten skal ha rutiner for vedlikehold, kontroll og utskifting av bæ­retau, trekktau, balansetau og strammetau.

Ståltau skal repareres eller skiftes når tverrsnittsreduksjonen på et hvilket som helst sted på tauet overstiger verdiene i tabellen nedenfor.

Driftstillatelse for kabelkran forutsetter dokumentasjon av vedlikehold og risiko­analyse for montering, drift og demontering.  Risikoanalysen skal utarbeides etter anerkjent metode og av kvalifisert personell.  Det må videre foreligge bestemmelser som sikrer personell og tredjemann under montering, drift og demontering.

En eventuell godkjenning av kabelkranen fra et annet land kan legges til grunn for driftstillatelsen.

Statens jernbanetilsyn skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift og enkeltvedtak gitt i medhold av denne, blir overholdt.

Klage over enkeltvedtak truffet av Statens jernbanetilsyn etter forskriften her, av­gjøres av Samferdselsdepartementet.

Statens jernbanetilsyn skal publisere referanser til nasjonale standarder som gjen­nomfører harmoniserte europeiske standarder som er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Dersom det fastslås at en sikkerhetskomponent eller et delsystem ikke oppfyller kravene i § 4−1 i forskriften her, skal Statens jernbanetilsyn umiddelbart underrette EFTAs overvåkingsorgan om de tiltak som er truffet, og grunngi sin avgjørelse.

Dersom det viser seg at en sikkerhetskomponent som er forsynt med CE-sam­svarsmerking ikke er i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser, skal Statens jernbanetilsyn treffe de nødvendige tiltak overfor den som har påført sikkerhetskom­ponenten CE-samsvarsmerkingen og den som har utstedt EF-samsvarserklæringen, jf. § 5−3 i forskriften her, og underrette EFTAs overvåkingsorgan og EØS-statene om dette.

Dersom et delsystem som det foreligger en EF-samsvarserklæring for, ikke er i samsvar med § 6−2 i forskriften her, skal Statens jernbanetilsyn treffe de nødvendige tiltak overfor den som har utstedt erklæringen, jf. § 6−3, og underrette EFTAs over­våkingsorgan og EØS-statene om dette.

Dersom Statens jernbanetilsyn mener at en sikkerhetskomponent, eller et delsys­tem nevnt i vedlegg I til forordning (EU) 2016/424, er utformet eller konstruert med bruk av en nyskapende metode, skal tilsynet treffe nødvendige tiltak for byggingen og/eller ibruktakingen av et anlegg der slike nyskapende komponenter eller delsyste­mer vil bli brukt.  Statens jernbanetilsyn skal umiddelbart underrette EFTAs over­våkingsorgan om dette og oppgi sin begrunnelse.

Samferdselsdepartementet skal underrette EFTAs overvåkingsorgan om hvem som blir utpekt til teknisk kontrollorgan.  Samferdselsdepartementet skal underrette EFTAs overvåkingsorgan og øvrige EØS-land om det viser seg at det utpekte tekniske kon­trollorgan ikke lenger oppfyller kravene i artikkel 26 i forordning (EU) 2016/424.

Dersom ikke annet er særskilt bestemt i forskriften her, gjelder forvaltningslovens saksbehandlingsregler.

Baner som ved ikrafttredelse av denne forskrift hadde konsesjon og driftstillatelse beholder driftstillatelselsen så lenge vilkårene for driftstillatelsen er oppfylt og virk­somheten er forsikret og har sikkerhetsstillelse etter denne forskrift § 2−5.  Tilsva­rende gjelder for kabelbaner med tillatelse til drift gitt av Samferdselsdepartementet.

Spesielle inspeksjoner etter de intervall som gjelder i denne forskriften § 10−13 må være utført senest innen to år fra forskriftens ikrafttredelse.

Kravet til sikkerhetsstyringssystem i § 2−10 og 2−11 må være oppfylt innen ett år fra forskriftens ikrafttredelse.

Forskriften trer i kraft 1. juli 2017.  Fra samme tid oppheves: